Rapport for perioden fra årsmøtet til årsmøtet

Transkript

1 Rapport for perioden fra årsmøtet til årsmøtet Naturvernforbundet i Vestfold (NiV) har siden juli 2007 hatt sekretær i 20 % stilling. I tillegg har NiV i årsmøteperioden hatt aktive styremedlemmer som har bidratt til aktiviteten. Her følger en tematisk oversikt over saker NiV har arbeidet med i siste årsmøteperiode. Samferdsel: Samferdselspolitiske valg har stor betydning for om utslippet av klimagasser fra Vestfold skal fortsette å stige eller om det skal reduseres. Veitrafikken er den desidert største kilden til utslipp av klimagasser i Vestfold. Samferdselsanlegg legger også store matjordarealer og arealer som er viktige for det biologiske mangfoldet under asfalt. I tillegg ser vi at store samferdselsanlegg har en lei tendens til å ødelegge flotte landskap. Naturvernforbundet i Vestfold (NiV) har derfor stort fokus på samferdselspolitikken. I siste årsmøteperiode har vi spesielt satt fokus på følgende: Jernbane i tillegg til mer biltrafikk eller til erstatning for biltrafikk? Skal jernbanen bli et tillegg til stadig større bilveier, eller skal en ny Vestfoldbane komme til erstatning for en del av biltrafikken? NiV har bidratt til å sette spørsmålet på dagsorden gjennom kronikker og et debattmøte i november Trasévalg gjennom Horten: I mars 2012 publiserte NiV et standpunkt om at det mest miljøvennlige trasévalget gjennom Horten kommune er vest for Skoppum. Dette på grunn av at en trasé her vil medføre langt mindre tap av matjord og være mer skånsomt for landskapet enn en trasé via Bakkenteigen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy: Ordførerne i Tønsbergregionen presser på for å få bygd en ny vei fra Nøtterøy til fastlandet, og de vil at den skal gå utenom Tønsberg sentrum. Statens vegvesen leder en planprosess

2 (konseptvalgutredning) hvor det skal velges ny samferdselsløsning. Naturvernforbundet i Vestfold har deltatt med en representant i ei samarbeidsgruppe hvor ordførerne fra kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg og Stokke samt representanter fra næringslivet deltar. Naturvernforbundet har stort sett vært den eneste stemmen som har løftet fram miljøets sak i dette forumet. Vi mener at en løsning som sikrer hyppig og punktlig kollektivtrafikk samt raske og sikre løsninger for sykkel og gange må prioriteres framfor bilens tilgjengelighet. Slike løsninger vil gi bedre plass på veiene til de som trenger bil, og samtidig gjøre det lettere å ferdes miljøvennlig til sentrum. I november 2012 inviterte NiV til et debattmøte om temaet, og over 60 personer møtte opp. Forsker Aud Tennøy fra Transportøkonomisk institutt og prosjektleder for KVU-arbeidet, Morten Ask fra Statens vegvesen, holdt innledende innlegg. Begge konkluderte med at det ikke går an å bygge seg ut av trafikkaoset. Økt satsing på kollektivtrafikk, gange og sykkel, redusert tilgjengelighet for bil kombinert med bevisst arealplanlegging gir redusert bilbruk, bedre miljø og lavere klimagassutslipp. Tennøy var svært tydelig på dette budskapet, og innlegget hennes provoserte enkelte. Ordføreren på Nøtterøy tok kraftig til motmæle mot budskapet hennes. Bru over Oslofjorden mellom Horten og Moss? Mange politikere ivrer for bru eller tunell, og de løfter miljøargumentet høyt. Leder i NiV, Øyvind Johnsen, har deltatt i en konseptvalgutredning hvor målet er å vurdere ulike alternativer, både ulike traseer for ny bru eller tunell eller å fortsette med ferjedrift. I desember fikk NiV inn en kommentar i Tønsbergs blad om denne problematikken. Vi pekte på at ei bru eller en tunell vil føre til kraftig trafikkøkning og dermed økte utslipp av klimagasser fra veitrafikken. Denne økningen vil trolig være større enn utslippskuttet som følger av å legge ned ferja. En analyse av kryssing av Boknafjorden i Rogaland viser at nedlegging av fergetrafikken vil gi en reduksjon på tonn, mens utslipp fra biltrafikken vil øke med tonn CO 2 årlig. Nettoeffekten er en dramatisk økning i utslippene. Bygging av bru eller tunell utgjør dessuten i seg selv et stort klimagassutslipp. For øvrig har batteriteknologien nå kommet så langt at det er mulig å kjøre bilferjer på elektrisk kraft. I 2015 settes Norges første batteridrevne bilferje i drift på E 39 mellom Lavik og Oppedal i Sogn og Fjordane. NiV tok i artikkelen til orde for at det må stilles tilsvarende miljøkrav når ferjesambandet Horten - Moss legges ut på anbud i Arealplanlegging: IKEA ved E 18: Etter flere års beslutningsvegring, vedtok Miljøverndepartementet i 2012 at IKEA skal få etablere seg ved E 18 på grensen mellom Larvik og Sandefjord. Dette til tross for en helt ny fylkesdelplan for handel og sentrumsutvikling som slår fast at etablering av handel utenfor byer og tettsteder bør unngås av hensyn til miljøet og

3 sentrumshandelen. Naturvernforbundet i Vestfold skrev brev til Miljøverndepartementet om vårt syn og sørget for oppslag i Sandefjords blad og Østlandsposten, men Miljøverndepartementet valgte å legge mer vekt IKEAs interesser enn å forsvare miljøet. NiV frykter at beslutningen vil uthule fylkesdelplanens generelle forbud mot å legge handelsbedrifter nær E 18. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) var ute til høring to ganger i løpet i 2012, og Naturvernforbundet i Vestfold ga konkrete innspill til å gjøre planen mer forpliktende. Planforslaget var fullt av runde formuleringer som i svært liten grad forplikter til en mer bærekraftig arealpolitikk. Samtidig ga NiV fylkeskommunen ros for å sette temaet på dagsorden og for å jobbe for fortetting framfor byspredning. Oslofjord Convention Center, beliggende ved Melsomvik, vil bygge kvadratmeter mer og bli Norges største konferansesenter. Er det bærekraftig arealpolitikk å lokalisere dette langt ute på landet, langt unna by og kollektivtrafikk? Når kommer 4-feltsveiene, spurte Naturvernforbundet i Vestfold i en høringsuttalelse i februar Arealstrategi for Nøtterøy: I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, lag Nøtterøy kommune sommeren og høsten 2012 ut et forslag til arealstrategi. NiV kommenterte arealstrategien. Vi etterlyste grundigere og breiere analyser. Arealstrategien bygger stort sett på en diskusjon om hvor mange som skal bo i øykommunen og mangler drøftinger av hvordan folk skal bo, hvordan matproduksjonen skal ivaretas, hvordan transporten skal organiseres og hvordan både det biologiske mangfoldet og friluftslivet skal tas vare på og stimuleres. Solumåsen pukkverk i Holmestrand ønsker å utvide og sprenge vekk mesteparten av den nordre toppen på Solumåsen. NiV ga innspill til reguleringsforslaget og pekte på en tendensiøs konsekvensutredning som la langt større vekt på næringslivets interesser enn befolkningens behov for et vakkert landskap med utfordrende turmål som kan bidra til å ivareta folkehelsa. Høringsuttalelsen ble referert i Jarlsbergs blad. Klima: Oljefri: I siste del av årsmøteperioden, har NiV tatt initiativ til å starte opp prosjektet Oljefri, et prosjekt som tidligere er startet opp i Hordaland, Oslo og Akershus og Sør-Trøndelag. Foreløpig søker NiV penger til et forprosjekt. Oljefri ( er et prosjekt som hjelper privatfolk, kommuner og næringsliv til å erstatte oljefyren med mindre miljøskadelige energikilder. Prosjektet har hatt stor suksess i de fylkene det allerede er etablert. Oljefri.no gir oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon om alternativer til oljefyr og om leverandører av miljøvennlig teknologi i det distriktet du bor i. Slik informasjon har ikke statlige aktører som Enova klart å tilby. Vardebrenning mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen: Natur & Ungdom

4 arrangerte vardebrenning mot oljeboring den 23. februar. NiV bidro med å spre informasjon om arrangementet, og en stor del av de frammøtte var medlemmer i Naturvernforbundet. I alt 55 mennesker møtte opp i kald nordavind for å brenne varde på Slottsfjellet i Tønsberg. Samtidig brant det varder på over 80 andre steder i landet. Økologisk andelslandbruk: I siste del av årsmøteperioden har NiV tatt initiativ til å starte et prosjekt for å etablere økologisk andelslandbruk i Vestfold. Andelslandbruk er en ordning som knytter forbrukere og bønder sammen i et tett samarbeid. Forbrukerne tegner andeler i en andelsgård og deler både risiko og utbytte med bonden. Utbyttet får forbrukerne i form av grønnsaker, korn, egg, kjøtt, melk med mer. Utbyttet vil variere med vær og forhold i vekstsesongen. Dersom det blir en dårlig sommer blir utbyttet dårlig, og er forholdene gode en annen sommer, blir utbyttet større. Andelshaverne bestemmer sammen med bonden hva som skal dyrkes på gården. Andelshaverne kan også få anledning til å delta i gårdsarbeidet etter avtale. NiV er pådriver og organisator av prosjektet, men samarbeider formelt med Norsk bonde- og småbrukarlag, Vestfold og OIKOS Vestfold, Telemark og Buskerud. Vi har søkt penger til å drive prosjektet, men har i skrivende stund ikke fått svar på søknadene. NiV mener at en tettere kobling mellom forbrukerne og bøndene har mange positive miljøgevinster. Forbrukerne blir mer klar over hvordan været, dyrkingsmetodene og andre forhold spiller inn på avlingene og dyrehelsa og får også anledning til å kjenne på gleden av å delta i gårdsarbeidet, se at maten vokser opp og kjenne kontakten med dyra. Større bevissthet i samfunnet om grunnlaget for miljøvennlig matproduksjon gir større aksept for å prioritere matjord framfor større bilveier og varemagasiner. Dessuten kan kontakt med veldrevne økologiske gårder gi inngang til enkel rekreasjon og meningsfylt som kan erstatte lange og klimafiendtlige flyturer i jakt på kortvarig lykke. Prosjektet kan også bidra til å bedre folkehelsa. NiV ønsker å nytte økologisk andelslandbruk i forbindelse med medlemsverving. Etter tre måneders arbeid er 60 andeler i ferd med å bli tegnet med den første andelsgården i prosjektet, Holt gård i Undrumsdal i Re kommune. Det foreløpige målet for prosjektet er å bidra til at det etableres 5 andelsgårder i løpet av de tre kommende åra. Fra før finnes det en andelsgård i Vestfold, Virgenes gård i Larvik. Biologisk mangfold Strandsonen: I 2011 ba NiV om informasjon fra Nøtterøy kommune om arealforvaltning i strandsonen i Ekenessundet på Nøtterøy. Det er etablert private hager gjennom områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-,

5 natur- og friluftsområder helt ned til sjøen i strid med kommuneplanens regler om forvaltning i strandsonen. For NiV syntes det som om kommunen hadde fattet ulovlige beslutninger. Svarene vi fikk bekreftet denne oppfatningen. I 2012 fulgte vi derfor opp dette med et nytt brev til kommunen der vi ba om svar på hvordan og når kommunen hadde tenkt å rydde opp i ulovlighetene. Fylkesmannen fikk kopi av brevet. Svar har uteblitt, verken kommunen eller fylkesmannen har foretatt seg noe. Saken må følges opp med hardere lut i Festival for slåtteenga: Slåtteballfestivalen ble arrangert for første gang. Det skjedde første helga i juli på øya Steinkloss i Nøtterøy kommune. 26 voksne og 12 barn var i sving med mange forskjellige aktiviteter i løpet av festivalen. Det ble slått med ljå, rakt, båret høy, danset til musikk fra Sandar Spellemannslag, sovet i telt, spilt trombone, laget mat på bål, fortalt historier, badet, og livet i fjæra ble undersøkt. Framfor alt ble det spist mye god mat. Arrangementet er en del av NiVs prosjekt for å restaurere og holde i hevd ei gammel slåtteeng, en av de få gjenværende i Vestfold. Prosjektet startet i På grunn av restaureringsarbeidet har enga blitt viktig for planter, sopp og antakelig også insekter, og stiftelsen Biofokus har kartlagt enga og gitt den nasjonal verdi. Organisasjonsutvikling Informasjonsarbeid På nettsida til Naturvernforbundet i Vestfold publiseres det meste av arbeidet vi gjør. Facebook ble også tatt i bruk i starten av 2012, og i løpet av årsmøteperioden har siden fått 55 tilhengere. Lokalavisene i fylket brukes også, men vi opplever at det er vanskelig å få avisene til å ta inn stoff om klima dersom det ikke er knyttet til en lokal sak. Aktivitet i lokallag og støtte til lokallag NiV har i perioden planlagt arrangementer for å skape interesse for Naturvernforbundet i Sandefjord. Lokallaget er i perioden lagt ned, men vil bli startet opp igjen i vår. Arrangementene som planlegges skal spesielt skape nysgjerrighet og glede over naturmangfold. Målgruppa vil først og fremst være barnefamilier. Tilsvarende aktiviteter planlegges i samarbeid med lokallaget i Larvik som sliter med å skaffe seg aktive medlemmer. Lokallaget i Larvik har et styre, men holdt ikke årsmøte siste periode. Styret består av få aktive personer, og et tilskudd av flere aktive er ønsket. I perioden har lokallaget likevel levert flere gode høringsuttalelser.

6 I årsmøteperioden er det bare lokallagene i Horten og Tønsbergdistriktet som har avholdt årsmøte. Begge lagene har et godt aktivitetsnivå. Lokallaget i Tønsbergdistriktet jobber både utadrettet med positive, utadrettede aktiviteter utendørs samt med å gi høringsuttalelser til arealplaner. Lokallaget i Horten har prioritert diskusjonen om jernbanetrasé gjennom kommunen. Laget har prioritert jordvern og hensynet til landskapet i denne diskusjonen. Kompetansebygging og erfaringsutveksling NiV har deltatt på to interne seminar i regi av Naturvernforbundet sentralt (totalt 3 dager) i løpet av perioden: Naturvernskolen ( og fylkes- og lokallagssamling. Utveksling av erfaringer mellom lag i ulike deler av landet er svært matnyttig. Det har også vært nyttig å få økt innsikt i hva sekretariatet tilbyr av bistand til lokal- og fylkeslagene.