Samleside, jordskifte Fiskåhaugen, sak , WEB 32.

Transkript

1 1 Samleside, jordskifte Fiskåhaugen, sak , WEB 32. Endre Østby, Apartado 336, PT Lagos, Høylandet Kommune, 7977 Høylandet. Ref brev fra fiskeforvalter Anton Rikstad. Fredag 1. august 2003 ble brev mottatt fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med ref 2003/4136, arkiv nr 443.1, dato Brevet har tydeligvis vært i posten ca 2 måneder. Konvolutten mangler datostempel. Brevet bes returnert til Fylkesmann Gjørv, og kopien bes fjernet fra arkivet ved Høylandet Kommune, ut fra den påstanden at vedlegget er en forfalskning. Det er viktig at hun får se dette brevet selv, etter som hun organiserte møtet den 26/5-2003, og at Rikstad ble stilt til min disposisjon hele besøksdagen, helt fra morgenen av. Anton Rikstad fikk ikke tillatelse til å delta på dagens planlagte møte. Han fikk i løpet av dagen en time til privat telefonering og besøk rundt på bygget. Innholdet i nevnte brev fra Anton Rikstad stemmer ikke ut fra min egen historikk. Undertegnede besøkte fylkesmann Gjørv mandag 26/5-2003, kl 0800 i forbindelse med påkomne og ukjente dokumenter etter ett skjønn, utført av Lensmannen i Overhalla, utenfor Fiskåhaugen, 80/4,15 og Fiskå, datert i dokumentene til 20/7-95. Ett annet og modifisert dokument med referanse til samme skjønn, ble oppdaget av Namdal Politikammer allerede i Denne versjonen ble øyeblikkelig tilbakevist til adresselisten, og vi har siden ikke hørt noe om dokumentet før det ble innlevert som bevis i jordskiftesak 3/99 Side 1 av 47

2 2 ved Namdal jordskifterett, og brukt av advokatene på begge sider som det offisielle skjønnsdokument. Den originale versjonen var ikke vedlagt. Jordskifteretten var informert om forholdet. Man var den 26/ forberedt på divergerende opplysninger, og jeg hadde i den forbindelse pr telefon sikret meg offisielle kopier av de eksisterende arkiverte dokumenter ved arkivet Statens Hus, Steinkjer. Kopiene var tidligere sendt til meg pr post og stemplet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Rett kopi, Steinkjer 15/5-03. Samtlige eksisterende fem kopier er stemplet med samme dato og underskrevet av Tove Buøy. Det ble bekreftet at det ikke fantes andre dokumenter i arkivet vedrørende sak, ref 95/ og 3, Arkiv nr: datert og , side nr 4146 og 4369 med vedlegg. Dette brevet med bevitnede kopier fra Fylkesmannen av 15/ bekreftet altså at den omtalte falske kopien av 10/8-95 ikke var eller har vært i arkivet siden Det er viktig å merke seg dette. Møtedagen 26/5-95 lot det seg ikke gjøre å finne arkivmappen, ut fra flere forklaringer. Det er ikke lenger så viktig, og det tar for mye plass å kommentere dette nå. Man bestrider i stedet Rikstads brev til Høylandet kommune. Hovedsaken er at man nå også merker seg at den falske kopien er kommet inn som ett tilleggsdokument på nytt arkivnummer, noen uker senere, og at det nå arkiveres to forskjellige dokumenter om samme sak. Som svar til vedlegget fra Anton Rikstad, så er Tove Buøy heller ikke min svigerinne og hennes signerte kopiering av de sentralarkivets dokumenter, lovlig utført. Likedan er det verdt å merke seg at Anton Rikstad inntil videre er å betrakte som fiskeforvalter, og ikke jordskiftedommer. Det vil ta noe tid å finne ut av korrespondansen til Rikstad. Det refererte brev eller fra meg av 26/ var også merket Unntatt Offentlighet. Rikstad burde respektere dette og ikke tåkelegge saken til andre parter nå i år 2003 med kopi til Høylandet kommune. Han skriver også om sin ikke ønskede deltagelse i grensebetegnelser, men i dette brevet med kopi til Høylandet kommune har han i prinsippet forsøkt på nytt å radere bort den tidligere fiskeplassen som tilhører Fiskåhaugen 80/4,15 i følge skylddeling og Statkart sin beskrivelse av midtstrømslinjen eller djupåen i Fiskåa. Side 2 av 47

3 3 Dokument 95/ AR, Arkiv , Steinkjer (4146) bekrefter at vi har krevd skjønn etter - midtstrømslinjen i elva. - grense mellom elv og innsjø. - fredningssone, og ikke noe annet. Dette med grensebeskrivelse er noe han har funnet på etter ett besøk til Terje Fjerdingen, samme dag som skjønnet ble foretatt. Den gangen var grensen i følge ønske til Fjerdingen, men senere har han skiftet mening med fordel for Hognesgårdene, noe som Rikstad innrømmet allerede i 1997, og saken skulle derfor ha vært ute av verden. Offisielle dokumenter må heller ikke skifte dato og innehold uten den nødvendige godkjennelse fra partene (ref forvaltningsloven) eller ved ett nytt skjønn etter en lovlig tidsintervall. Skjønn utført av lensmannen er å betrakte som ett offisielt dokument. For å tåkelegge saken enda mer for fremtiden, har Anton Rikstad plassert de siste dokumenter fra sitt brev av på ett nytt arkiv nr På dette arkiv nr forefinnes nå det originale skjønnsdokument pluss det som er forfalsket, og på nytt har vært i omløp siden år 2000, og med dok nr 57, vedlegg nr 1, sak 3/99, underskrevet Terje Fjerdingen med tekst Kart Over Felles Fiskeplass, ved Nord-Trøndelag Jordskifterett. Foreløpig kan man dra den konklusjonen at arkivet ved Statens Hus, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, nå er befengt med gyrodactulus anomalie. Saken har ligget ved Namdal Politikammer i noen år. Eier av Fiskåhaugen 80/4,15, Jan Gartland, har ikke økonomi til å foreta noe jordskifte, og han har vært og er fornøyd med djupåens retning ut i Øyvatnet i følge Statkart sin opptegnelse, og den er evigvarende. Med hilsen Endre Østby Side 3 av 47

4 4 Endre Østby, Apartado 336, PT LAGOS, Portugal. Registrert postforsendelse til Nord-Trøndelag Jordskifterett, Statens Hus, N-7734 STEINKJER. Ref fiskerettighetene for Fiskåhaugen 80/4,15 Gartland i Høylandet, tidligere diskutert med referanse til sak 3/1999 Bjørlia. Ref siste brev av og med tilleggsinformasjoner i brev referert til sak 3/99 og diverse rettigheter med svarfrister. Side 4 av 47

5 5 Jeg har ikke mottatt noen kommentarer på nevnte korrespondanse. Hva er egentlig det offisielle saksnummeret? Jeg vil gjerne få bekreftet om det forefinnes annen korrespondanse i saken etter 1. juli Denne bes videresent til undertegnede snarest. Jan Gartland mottar eller videresender for øyeblikket ikke sådan post, og det er tidligere understreket at posten skal sendes til meg for videre forsendelse og behandling. Med hilsen Etter fullmakt. Side 5 av 47

6 6 Endre Østby, Apartado 336, PT Lagos, Portugal Tel Nord Trøndelag Jordskifterett, Statens Hus, N-7734 STEINKJER. Sak Fiskåhaugen. Innkalling til rettsmøte i følge Deres ref 312/2003, , bekreftes mottatt. Oppsummering før møtet: 1. Den bestilte dokumentlisten er mottatt med siste dok nr 10. Det mangler identifikasjon av tidligere korrespondanse i saken. I pkt 7 vedlegges brev fra fylkesmannen. 1.1 Det anmodes om at jordskiftelovens paragraf 5 blir fulgt. 1.2 Med det understrekes at de som ikke har dokumentert sin eiendomsrett, eller lang tids rettighet, ikke deltar på møtet. Jordskifteretten bes forklare grunnen til at utenforstående er invitert til rettsmøtet. Side 6 av 47

7 7 2. Den felles fiskerett mellom eiendommene 80/4,15 Fiskåhaugen og 80/1 Bjørlien er derfor til 50 prosent fordeling som matfiske for de to husstander. 80/2,7,16 kan ikke bekrefte eiendom- og bruksrettighet utenfor Fiskåhaugen 80/4, Industrifiske eller utleie til andre, følger loven om sameie og fremleie av fiskerettigheter. Jordskifteretten bes spesifisere de aktuelle paragrafer og ta med betydningen i klartekst. 4. Den avtalte grense i følge skjønn av lensmannen i Overhalla og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, ref 95/1327-2, , og ref 95/1327-3, med kart A3-format med djupåen mellom Hognesgårdene og Fiskåhaugen 80/4,15 og fredningssonen er inntegnet, bes vedlagt kjennelsen. Den mottatte forfalskning med dok nr 57, vedl nr 1, sak 3/1999, datert 10/8/95, hvor eiendomsgrensen Hognes og Fiskåhaugen er lagt mellom Granholmen og Bjørkholmen, bes offisielt kansellert av jordskifteretten. Politiet er kjent med saken. 5. Den nødvendige administrasjon/regnskap i forbindelse med en eventuell utleie av fiskevallet, foreslås delt på åremål mellom Fiskåhaugen 80/4,15 og Bjørlien 80/1, til eksempel 80/4,15 Fiskåhaugen i år 2003, 80/1 Bjørlien i år 2004, osv. Regnskapet vedlegges næringsoppgavene, og rapport sendes til fiskenemnden osv., ifølge de gjeldende regler. 6. Fiskåhaugen 80/4 tildeles det beløp som tilsvarer 40 år tilsidesettelse fra industrifisket, og utgifter i forbindelse med saken. 7. Viktige vedlegg som brukes i forbindelse med pkt 4: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ref 95/1327-2, Arkiv: sider, inkl kart og adresseliste Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ref 95/1327-3, Arkiv: sider inkl kart i A3-format og adresseliste. Med hilsen Side 7 av 47

8 8 Endre Østby, Appartado 336, PT Lagos, Portugal Tel Brevet sendes rekommandert og som e-post. Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, N-7734 STEINKJER. Sak nr 10/2002 Fiskåhaugen. Deres ref 223/2003, Vi har som jordskifteretten, stor forståelse for ett forlik, og at det ikke må brukes resurser på saken. I og med at så mange mener å ha rettigheter, drar man paralleller til den tidligere nevnte Karsk-loven, der det er mitt alt du ser. Men før vi vurderer ett forlik, må vi ha bekreftet om Jan Elden 80/7 er med i denne saken. Jan Elden, med sin eiendom 80/2,7, er ikke nevnt i forbindelse med felles fiskerett. Det er derfor uklart hvorfor jordskiftedommeren tror og mener at Elden har rettigheter. Sedvaneretten kommer ikke til anvendelse. Elden og Fjerdingen 80/1,2,7,16 har ikke eiendom i det omdiskuterte fiskeområdet. Her er det ingen tvil om, og det skal jordskiftedommeren bekrefte før vi går videre i saken. Jan Gartland 80/4 har i følge skylddelingen underskrevet på felles fiskerett med hovedbølet 80/1. Side 8 av 47

9 9 Jan Gartland 80/15 har allerede eksklusiv fiskerett i sitt område mot elven, se skylddelingen. Det må legges frem bevis fra Elden, om at det foreligger andre dokumenter etter skylddelingen av 80/15, som tilsier skriftlig at Elden har fiskerettigheter. Tidligere, gamle husmannskontrakter, overruler ikke de eksisterende rettskraftige skylddelinger og jordskiftedommer. Ordbruken mener å tro hører ikke hjemme i denne sammenhengen. Det er en juridisk betegnelse, om man vil unngå straffeskyld, ved å kalle en annen person ett eller annet upassende. Jordskiftedommeren må ha oversett viktige detaljer, som kan tilby Elden/Fjerdingen 80/1,7 prosentvise rettigheter i ett område ( 80/15) hvor Gartland har en ren eksklusiv fiskerett, se tidligere brev av og tilleggsinformasjon til jordskifteretten. Jan Elden med sitt 80/7 ble fradelt hovedbølet 80/1 i 1949, en halv mannsalder etter skylddelingen av 80/4 Gartland, og 80/7 ble ikke tildelt fiskerett utenfor Gartland 80/4. Jan Elden 80/7 må fremlegge bevis for sitt krav og betale saksomkostninger om han vil fortsette med å føre sak mot gyldigheten av tidligere skylddelinger og grenser. Jan Gartland har, som anbefalt av jordskifteretten ingen grunn til å bruke resurser på saken, han har allerede sin avtale om felles fiskerett med 80/1 Fjerdingen skriftlig i skylddelingen 80/4, og sin tinglyste og rettskraftige eksklusive fiskerett mot elven fra parsellen 80/15 Gartland. Fisket i , foregikk ved at to kårkaller stengte elven, ovenfor det området som nå ligger utenfor 80/15 Gartland, med netting, og tok den fisken de hadde bruk for. De fisket derfor som en følge derav, også på vallet til Hognesgårdene, som nødvendigvis strekker seg ut til djupåen av Fiskåa. Garnfisket den gang var minimalt, kun til matfisk, og gytefisk var lite ettertraktet. Det er Elden, som de siste 40 år har laget til problemet ved å sette i gang ett industrifiske med salg til svensker, uten å ha de nødvendige kontrakter med Gartland 80/4, 15. Side 9 av 47

10 10 Det forefinnes så absolutt ingen avtale mellom Elden og Gartland, og Gartland har derfor også krav på erstatning. Om så Elden skulle fiske på Fjerdingen sine rettigheter, måtte det i alle tilfelle foreligge en skriftlig avtale med Gartland, og den skal kontinuerlig fornyes og godkjennes av kommunale og statlige organer. Ref loven om innlandsfiske og sameie. At ikke de andre parter vil rette seg etter en felles rettighet mellom to bruk, og at det tredje bruk tar seg til rette, er ikke Gartland sitt egentlige problem. Det er politimyndigheten som skal se til at avtaler holdes når det blir gitt beskjed, men de har blitt lurt til å tro at Elden har fiskerettighet på 80/4,15, uten at dette er skrevet. Derfor har politiet skriftlig gitt beskjed om at de ikke bryr seg om eiendomsgrenser, noe de selvsagt ikke har hjemmel for. Om politiets oppførsel skulle vise seg å være riktig, har vi heller ikke bruk for sak 10/2002. Det er også spesielle regler og lover som skal følges når en felles rettighet leies ut til andre. Se lovdata om innlandsfiske og sameie. Jordskiftedommeren bør forklare sine disposisjoner noe nærmere, og forklare hvilke dokumenter som ikke er rettskraftige, og hvorfor det foreslås tildeling av rettigheter til de personer som tidligere har tatt seg til rette, uten å ha eiendomsrettigheter i det omdiskuterte området. Da er definisjonen tyveri av andres midler, og det er Tingretten som dømmer i slike saker. Jordskifteretten skal administrere å dømme i de forhold som går inn under jordskiftelovens paragraf 5, der hvor partene allerede har skriftlige rettigheter. Det er tidligere overfor jordskifteretten blitt forklart hva som skjedde da Østby skulle leie vallet av Gartland. En dom i følge servituttloven for å få Elden fjernet fra fiskevallet den gangen, utenfor 80/4,15, ble ikke anbefalt av lensmannskontoret i følge av de trusler som var mottatt fra Elden. Sedvaneretten kommer derfor heller ikke på tale. Side 10 av 47

11 11 Terje Fjerdingen 80/1 har altså felles fiskerett med 80/4, (ikke 80/15 hvor Gartland har eksklusiv fiskerett), og det foreligger ingen tvist med Terje Fjerdingen om at denne klausulen ikke skal følges. Problemet er hvorfor Elden har overtatt hele fisket, og stenger de andre ute. Gartland aksepterer at Fjerdingen har felles fiskerett, og Fjerdingen har akseptert at Gartland har felles fiskerett. Det er Elden som har laget til problemet og tatt seg til rette uten å respektere rettighetene til Gartland og de byråkratiske regler som skal oppfylles for at andre utenom den felles fiskeretten, kan benytte denne retten uten en skriftlig godkjennelse fra Gartland. Det er noe helt oppsiktsvekkende når jordskiftedommeren tilbyr ett forlik til Elden 80/7 som ulovlig har tatt seg til rette etter å ha blitt anmodet om å fjerne seg fra området. To eiere med en felles rett blir gjerne fornøyd med en halvpart på hver til sitt matfiske, om ikke noe annet er skrevet i de rettskraftige dokumenter. Ett industrifiske fra den ene av partene, må godkjennes skriftlig av den andre part. Dette er nøye beskrevet i lovdata. Som ett eksempel, om man har felleseie i en lastebil, så er det ikke riktig at den ene parten leier den ut til vegvesenet uten at den andre parten har godkjent dette, og heller blir ikke dette felles sameie gradert etter brukets størrelse skyldmark etc. Matfiske mellom to bruk må i ytterste fall graderes etter familiens størrelse, men man må tenke fornuftig med hensyn til oppfølging av avtalen, det blir aldri slik at noen veier opp antall kilogram matfisk. Loven om sameie, er heller ikke noe jordskifteretten kan forandre på, den står der og kan følges. Politiet har gitt beskjed om sitt fravær, og derfor kommer man fornuftig frem til en halvpart hver i matfiske. Derfor bifalles ett forlik. De sist daterte skylddelinger overruler tidligere avtaler, om ikke noe annet er skrevet. Det samme bør for fremtiden respekteres i sak 10/2002, den er også gjeldende når kjennelsen foreligger. Side 11 av 47

12 12 Hvis ikke dette prinsippet respekteres, er det ingen grunn til å bry seg med kjennelser fra jordskifteretten, ej heller i fremtiden. Jordskifteretten bør ta en prat med Nord-Trøndelag politidisktrikt, Steinkjer, og forhøre seg om de er innstilt på følge opp lovverket. Jordskifteretten kan ikke settes med nåværende jordskiftedommer. Vi har ikke tiltro til dommeren, ut fra vår tidligere historikk, og forlanger derfor at en annen person overtar denne rollen. Det virker så lite fornuft i det som har kommet fra denne dommeren, at vi har ikke tiltro til hans dømmekraft, og det er grunn til å tro, også fra tidligere sak, at han er underlagt kameraderi innen det juridiske miljøet. Jordskiftedommeren har tidligere overrulet paragraf 5 i jordskifteloven, uten å gi noen forklaring på dette. Jordskiftedommere skal ikke bryte loven, de skal se til at den blir fulgt. Jordskifteretten og landbruksdepartementet har på tidligere henvendelser nektet å utlevere CV - en til dommeren. Vi har derfor ikke noe annet å forholde oss til enn en uforståelig historikk. Jordskifteretten bes innen 22. april 2003 oversende dokumentfortegnelsen, og spesielt merke de dokumenter som skal være bevis i saken. Språkbruken mener å ha oppfattes som provokasjoner og neglisjering/tilsidesettelse av tidligere jordskiftedommer og skylddelinger, når advokater og jordskifteretten ikke klarer å forklare hvorfor de mener å ha. En rekvirent som forlanger opphevelse av en tidligere skylddeling eller jordskiftedom, bør være presis i sine krav og oppfylle kravene til jordskifterettens paragraf 5.. Advokater og jordskifteretten bør kunne forholde seg til eksisterende rettskraftige dokumenter. Dette bes bekreftet fra jordskifteretten innen 22. april Side 12 av 47

13 13 Hvis ikke, må saken inn for en annen rettsinstans. Kan ikke jordskifteretten administrere saken i følge de rettskraftige dokumenter og jordskifterettens lover, samtidig som politiet respekterer individets rettigheter i følge lovdata, har vi altså heller ikke bruk for noen nye kjennelser og tildeling av advokathonorarer. Med hilsen, etter fullmakt Side 13 av 47

14 14 Endre Østby, Apartado 336, PT Lagos, Portugal Tel Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens hus, 7734 STEINKJER. Saksomkostningsoppgave. Sak 10/2003, Fiskåhaugen. Ref mottatte kopi av saksomkostningsoppgave fra advokat Lindsetmo, datert Jordskifteretten har gitt tillatelse til å innlevere saksomkostningsoppgave etter møte og befaring den Det gir grunnlag for at den andre parten kan inngi sine kommentarer og bekrefte egne omkostninger. Saksomkostningene fra advokater er essensielle i jordskiftesaker, da de høyner kostnadene. Det foreligger ikke muligheter for å forsvare omkostninger i denne prisklassen med å referere til jordskifteloven 88a, jfr 81. Beløpet, kr ,60,- inkl mva, er ikke relevant. Advokaten indikerer med sin påstand at han ikke har lest dokumentene. Timeregnskapet er for høyt, også i den forstand at advokaten har nedprioritert betydningen av den sist rettskraftige jordskiftedom, som spesifiserer bruksrettighetene i området. Det refereres til tidligere mistillit mot advokaten, innlevert på møte i sak 10/2002 på Høylandet, Det er ulovlig å bruke falske dokumenter i en jordskiftesak. Advokat Lindsetmo har med fullt overlegg latt dokument nr 57, vedlegg nr 1, 3/99, forbli i saksdokumentene, også til bruk for Gartland s advokat. Man understreker betydningen med fullt overlegg i og med at originaldokumentet fra skjønnet i 1995 var innlevert til jordskifteretten og tilgjengelig, merket med dok nr 12 vedlegg nr 2. Side 14 av 47

15 15 Denne skissen er blitt datert 10/8-95 Anton Rikstad. Man stiller seg spørsmålet, hvorfor kunne ikke den riktige originalen datert 20/7-95 Anton Rikstad, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, brukes. Det refereres til Rett kopi 15/5-03 Tove Buøy ved arkivet, Statens Hus, Steinkjer. Man viser til forvaltningsloven og forfalskning av dokumenter. På møte Høylandet, innleverte advokat Lindsetmo ett register med punktene 1 til og med pkt 6. Jordskiftedommen av 1981, sak 16/1981 Bjørlien på Høylandet, Utdrag av Rettsbok for Namdal Jordskifterett, År 1983, den 2. juni, er vedlagt i nevnte register. Dette er den sist rettskraftige jordskiftedom med oppløsningen av tidligere fellesskap mellom Bjørlien 80/1,2 og Moan 80/2,7, som beskriver i detaljer grensegang og de spesifiserte rettigheter mellom 80/1,2,3,4,7,11,16 i Bjørlia. Rettsboken beskriver grensene med tekst og i følge oppmålinger fra jordskifteretten. Sitat: Saka gjelder: jordskifte av felles utmark for gnr 80, bnr 1 og 7 Det fellesskap som ønskes oppløst, er utskildt fra bnr 1,..osv. Ovennevnte grenser, også mot naboeiendommene, er merket av jordskifteretten, kommunen og Statkart. Jan Gartland ble ikke innkalt som part i sak 16/1981, og han kan derfor ikke belastes med eventuelle saksomkostninger nå i den nye diskusjonen. Bjørlien 80/1,16 har mistet sine bruksrettigheter på 80/4 Fiskåhaugen i følge mislighold, 80/4,15 var ikke invitert med som part som følge av nabogrenser og bruksrettigheter, ved jordskiftedom 16/1981. Moan 80/2,7 har ikke fremlagt noen skriftlige dokumenter som beviser deres krav, og de har derfor ikke bruksrettigheter på Fiskåhaugen 80/4,15, unntatt skogsveien over området. Grunnen til at grensemerket, nord på skogsveien 80/15, også retningsgivende mot Fiskåa, er blitt fjernet, er utelatt i kommentarene fra adv Lindsetmo. Den samme rettsbok, 16/1981, bekrefter felles fiskerett kun i mellom 80/2 og 80/16. Det er ikke skrevet noe om at 80/7 har noen felles fiskerett med 80/1 og 80/4,15. Det bekreftes der i mot at 80/4,15 har bruksrettigheter i området 80/1,2,7. Det er heller ikke skrevet om fiskeretten i skylddelingen av 1949, som kun beskriver beiteretten og skogsdrift som felles mellom Bjørlien 80/1,2 og Moan 80/2,7. Detaljer slik som veier til drift og feriebruk, hytte i området med vedrett og felles eiendomsrett til Granholmen er spesifisert, samt rettighetene til 80/3 og 80/11. Jordskifteloven 88a kan kun fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar. 80/2,7 Moan har ikke felles fiskerett med Fiskåhaugen 80/4,15. Man antar at advokaten med forsett har nedprioritert dette viktige dokument i sin sakførsel. Side 15 av 47

16 16 Det er ulovlig å benytte falsk dokument, samt utelate den sist rettskraftige jordskiftedom, vedrørende oppløsning av felleseie i en prosedyre vedrørende eiendommenes rettigheter og grenser. Advokat Lindsetmo, med sine klienter, har derfor ikke krav på saksomkostninger. Advokaten vet også at saken ikke er fremmet i følge jordskiftelovens 5, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 17b. Bruksrettigheter kan ikke utgreies i denne sak når nye uskrevne eiendomsrettigheter er krevd, ref jordskifteloven 75 og 76, krav og opplysningar som er fremsette for seint. Det er ikke lovlig å utrede bruksrettigheter til eiendommer som ikke kan forelegge skriftlige bruksrettigheter i området. Tvistemålsloven 177, rettsstridig adferd, gir grunnlag for at Jan Gartland mottar betaling for alle sine utgifter i saken. Jordskifteretten kan heller ikke overse tidligere rettskraftig dom i en jordskiftesak. Det bekreftes derfor at Fiskåhaugen 80/4,15, ved Jan Gartland, krever sine omkostninger betalt av motparten med kroner ,-, som innbefatter kr. 5000,- + kr 5.200,- + kr 5.200,- i advokathonorarer. Reiser, overnatting, juridisk assistanse, kontorhjelp og telefoner kr ,-, kontorrekvisita kr. 2000,- Det tas forbehold om at advokathonorarene stemmer. Vi sender på nytt krav om å få bekreftet regningene, også med hensynet til mva. Med hilsen Side 16 av 47

17 17 Endre Østby, Apartado 336, PT LAGOS, Portugal. Nord Trøndelag Jordskifterett, Statens hus, 7734 Steinkjer. Ref. Fiskerettighetene for Fiskåhaugen, 80/4,15, Jan Gartland, 7977 Høylandet, sak nr 3/99. Jan Gartland har vært innlagt ved Namdal Sykehus, 7800 Namsos i juni/juli måned 2002, og er blitt langtidsykemeldt. Det kan derfor være mulig at møtevirksomhet i saken har foregått uten hans medvirkning. Man ser ikke bort i fra at denne langtidssykemeldingen er ett resultat av stress over ett lengre tidsrom, også i forbindelse med den arrogansen som er vist av motparten i denne saken. En påstand som senere blir vurdert av behandlende lege. Det har nødvendigvis vært noe problematisk å være eier av 80/4,15. Jeg er skriftlig blitt anmodet om å representere og fremme hans interesser i nevnte område og sak. I følge en kort gjennomlesing av saksmappen, er det Advokatfirmaet Robertsen, Røros som har saken for Jan Gartland (JG) og advokatfirmaet Kveli og advokat Lindsetmo som har representert eller representerer Fjerdingen/Elden (TF, JOE). Side 17 av 47

18 18 Jan Gartland innrømmer ikke fiskerett til Otto Jostein Elden, tidligere eier av 80/2,7 eller Jan Ove Elden, nåværende eier av 80/2,7. En løsning med at Terje Fjerdingen (TF) kan få fiske på vilkår, om man etter lovens paragrafer kommer til en privat avtale, person til person, hvor resultatet hvert år rapporteres til myndighetene, synes i dagens situasjon noe imaginær. De siste års arroganse og utelatelse av fellesrettens vedlikehold, legger en bremse på en sådan anbefaling. Det mest logiske og administrativt løselig, er nok å stoppe det hittil utførte fisket av TF og hans tilhengere, for evig og alltid. Jan Gartland forlanger en betydelig økonomisk kompensasjon for det ulovlige fisket, som har foregått i 40 år. Tidligere eier av 80/2,7 Moan, Otto Jostein Elden (OJE) har muligens fått med en klausul i salgskontrakten til Jan Ove Elden om at han kan fortsette å føre tvister overfor andre bruksnummer. Dette i følge en muntlig overlevering fra advokat. Salgskontrakten er altså ikke offentlig tilgjengelig eller tinglyst. Derfor er det mulig også å saksøke OJE vedr økonomisk kompensasjon på dette bruksnummeret Det forefinnes ingen dokumenter som spesifiserer fiskeretten i Øyvatnet for bruksnummerene 80/1 TF og 80/7 JOE. En eventuell fiskerett må derfor eventuelt følge eiendomsretten til parsellen på land. De samme nevnte bruksnummer har ingen eiendomsrett ut i Øyvatnet, og aldri har noen sådan eiendomsrett ut i Øyvatnet vært spesifisert. I følge de tinglyste skyldelingene er eiendomsgrensene referert til strandkanten av Øyvatnet. Statkart og Høylandet kommune har heller ingen opplysninger som kan bekrefte eiendomsrett ut i Øyvatnet. Vennligst se nærmere forklaring på side 4 og 5. Det har vært en befaring i Fiskåa og Øyvatnet på slutten av nittitallet med lensmann og fiskeforvalter representert sammen med TF, JG, EØ og alle eierne fra Hognesgårdene var representert. Man synes å huske at ingen representant fra 80/2,7 var tilstede, eller om han hadde stedfortreder i TF? Resultatet eller avtalen etter den første befaringen ble forandret av motparten, Terje Fjerdingen og Audun Hognes, umiddelbart etter befaringen, om man skal tro på den kopierte datering, og etter at underskrevne dokumenter hadde vært distribuert til deltakerne ved befaringen. Terje Fjerdingen har ikke eiendom i området og burde derfor heller ikke ha blandet seg bort i denne saken. Dette ble først oppdaget to og ett halvt år i ettertid via politiførstebetjent Duna Side 18 av 47

19 19 ved Namdal Politikammer, og vi fikk anledning til å rette dette opp og komme tilbake til den gyldige og underskrevne versjonen før 3 år var omme. Anton Rikstad, som er fiskeforvalter i N-Trøndelag, og derfor ikke har noen fullmakt til å drive jordskifte og grensegang, har nok bare forlenget djupåens retning ut i Øyvatnet. Originalene av de to omdiskuterte dokumenter bes innlevert til jordskifteretten innen 10. august d.å. for videre distribusjon til Namdal politikammer. I flg en kort gjennomlesing, observerer man at advokatfirmaet Robertsen har gått til jordskifte vedr grensen mot Hognes og 80/3 Flaat. Det er ikke nødvendig, det forefinnes ingen tvister der vedr JG. Det er vedlagt ett kart, som antagelig er tegnet på PC ved advokatkontoret, der nye grenser mot øst og vest er konstruert på nytt. Advokatfirmaet Kveli, eventuelt advokat Lindsetmo, har vedlagt kart med nye inntegnede eiendomsgrenser. Det ene er en forfalskning av den opprinnelige skissen etter den siste offisielle befaring på nittitallet. Politiførstebetjent Duna ved Namdal politikammer kjenner til saken. Begge advokatfirmaene har innlevert nye karter med inntegnede grenser som igjen er stemplet av jordskifteretten med dokumentnummer, og derfor er blitt grunnlag for diskusjon. Det er jordskifterettens oppgave å tegne inn nye fiskegrenser om det skulle vise seg å bli nødvendig. Advokatenes oppgave er å prosedere sine eventuelle lovparagrafer som tilsier slike forandringer som at djupåen eventuelt ikke skal benyttes som eiendoms eller fiskegrense i fremtiden. Det vil i så tilfelle gi en total forandring av rettspraksis i det ganske land. Man trenger ingen nye kart, eksisterende offisielle kart bruker djupåen som retningsbestemmende utover elveosen, også opp i gjennom elven, helt opp til Fiskåvatnet. Grensen passerer derfor ca 100 meter øst for Svortodden. Dette er godtatt av tidligere generasjoner og stemmer med lovverket vedr innlandsfiske. Side 19 av 47

20 20 Eventuelle nye forslag må skisseres på offisielle kart fra Statkart, og det er jordskifterettens oppgave å se til at dette blir gjordt. Man stempler ikke piratkopier for utsendelse i offisielle saker, det bør en jordskiftedommer vite. Det foreligger en mengde uoffisielle piratkart fra slutten av nittiårene. Statkart har den offisielle versjonen, og man stiller spørsmålet hvorfor benyttes ikke dette og hvorfor tillater jordskifteretten at slike piratkart blir stemplet med dokument nummer og satt i sirkulasjon som bevis? Her må noen ta til fornuften! Jordskiftedommer H. Grut har ikke vår tillit til å dømme i denne sak, hans historikk viser at han ikke klarer å administrere bevismateriellet. Det ligner noe på falskmynteri og som eksempel kan det sammenlignes med en bankadministrator som sender i fra seg falske dokumenter og sedler, og derfor ikke kan behandles som kompetent. Kartet etter befaringen viser også at elven er stengt og fredet for garnfiske etter røye. Anadrome fiskearter så som laks og sjøaure er totalfredet vedrørende garnfiske i Øyvatnet. Jan Gartland eier eiendommen Fiskåhaugen 80/4 som grenser ned mot Øyvatnet og representerer det området som har tillatelse til å foreta garnfiske i følge en tinglyst felles fiskerett med hovedbølet 80/1. Otto Jostein Elden 80/2,7 Moan, er ikke nevnt i denne sammenhengen. 80/2 ble fradelt 80/1 i 1906 i ett forsøk på å få 80/2 verdsatt til en noe mindre skyldmark. 80/4 Fiskåhaugen har sin skylddeling fra 1917 og den er fradelt 80/1, det området som den gangen var eier av det fradelte 80/4. 80/7 Moan ble først skylddelt fra 80/1 i /2 ble den gangen beholdt som felles eie mellom 80/1 og 80/7. I avtalen om felleseie står det ingen ting om fiske, kun felles bruk av beite, hamning i utmarka. 80/2 grenser heller ikke ned mot 80/4,15, derfor at 80/7 ligger i mellom. I 1984 foretar jordskifteretten deling av felleseiet mellom Fjerdingen og Elden, 80/2. De nye bruksnummer blir 80/2 Elden og 80/16 Fjerdingen. Bruksnummerene 80/1 og 80/7 beholdes for sine eksisterende parseller. Side 20 av 47

21 21 På side 10 i rettsboken er det skrevet at jakt og fiske skal være felles for bnr 2 og 16. Det vil igjen si at bnr 2 og 16 ligger geografisk langt borte fra 80/4,15 og ikke har noen innflytelse på fiskeretten til Gartland 80/4,15. I de tinglyste dokumenter står det ingen ting om felles fiskerett mellom 80/1, TF og 80/7, OJE, JOE, så må man kan forundre seg noe over de oppbevarte dokumenter hvor herrene TF og OJE med frue og samboer sender ut høyst offisielle dokumenter med alle sine underskrifter, og påberoper seg fiskerett over flere tidligere generasjoner og at de akter å fortsette med det. Kopier av denne korrespondansen foreligger også ved advokatkontorer og ved sorenskriverkontoret i Namsos. De ble også brukt som bevis i en straffesak hvor OJE, som ett resultat av denne påstanden, ble tildelt økonomisk kompensasjon for tapt fiske utenfor JG sin eiendom 80/4 Fiskåhaugen. Det er derfor meget gledelig at advokat Kveli antagelig har provosert JG til å bevise at TF har gitt OJE tillatelse til å fiske utenfor 80/4 Fiskåhaugen! Jordskifteretten bes sjekke om ikke dette stemmer med saksmappen. Man kan ut fra dokumentene og deres historikk bekrefte at 80/2,7 ikke har noen som helst tidligere klausuler om fiskerettigheter utenfor 80/4,15, Fiskåhaugen, JG. Her kan man selvsagt fortsatt diskutere den tidligere felles fiskeretten med hovedbølet 80/1, som solgte grunn til 80/4 Fiskåhaugen i Men så lenge 80/1 TF ikke har vedlikeholdt den felles fiskeretten, slik loven tilsier, ser man ikke hensikten med å diskutere dette lenger. Terje Fjerdingen og de han representerer, må fjernes fra området, betale erstatning for den tiden de har tatt seg til rette, og offisielt be Jan Gartland om unnskyldning for sin arrogante opptreden. Det finnes korrespondanse hvor OJE inviterer til møter, men den gangen var det ikke for å gi, men for å presiserer rettigheter. I denne epoken nektet han andre å ferdes, eller å fiske på isen, m. m. Korrespondansen ligger sikkert fortsatt på Høylandet kommune, i tillegg til at undertegnede har de arkivert i bankboks. Derfor må man ikke blande 80/7 Moan, Elden sammen med skylddelingen av 80/4 Fiskåhaugen, Gartland. Det er derfor man stiller spørsmål ved advokatens edruelighet. Side 21 av 47

22 22 Når motpartens advokat plutselig forlanger eksklusiv fiskerett ut fra 80/15 inne i Fiskåa, er det i den hensikt å starte ett tjuvfiske og har fiskeforvalter Anton Rikstad gitt tillatelse til dette i den senere tid? 80/2 Vestre Fiskådal, ligger nord for Urdbekken, og vest for Fiskåa, med østgrensen mot Hognes og i nord mot Statsalmenningen, og har derfor ikke noe med det omdiskuterte område å gjøre, som ligger langt sør for 80/2.. Eiendommen 80/15 tilhører JG, og har eksklusiv fiskerett mot Fiskåa og det området som er fredet. 80/15 Gartland er skylddelt fra 80/7 Moan i 1973 som erstatning for veigrunn over 80/4 Fiskåhaugen. Eksklusiv fiskerett følger med i følge de norske lover. Målebrevene for brukene i Bjørlia beskriver alle grensene ned mot Øyvatnet, for så å følge vannkanten eller tilbake til utgangspunktet. Det eksisterer ikke ett eneste målebrev som drar eiendomsgrensene utover i Øyvatnet. Om DEK følger dette slavisk, så vil ingen bruk i Bjørlia ha eiendomsrett i Øyvatnet. Bruksnummerene 80/1, Bjørli, TF og 80/7, Moan, JOE, har i sine tinglyste skylddelinger eiendomsgrensene referert til strandkanten av Øyvatnet. Man kjenner ikke innholdet av skylddelingen til parsellen 80/7/1, en ny fradeling til TE. En eventuell fiskerett i Øyvatnet må derfor følge med eiendomsretten av parsellen på land. Men nå prosederer advokaten til Fjerdingen/Elden med at fiskeretten til bruksnummer 80/15 Fiskåhaugen, JG, ikke skal medfølge parsellen. Derfor kan man enkelt konkludere med at Fjerdingen/Elden med sine bruksnummer 80/1 og 80/7, plutselig har blitt kvitt fiskeretten de har brukt til sin fordel i Øyvatnet. Rettspraksis skal være det samme for Gartland, som for Fjerdingen/Elden, og ellers rundt Øyvatnet! Det vil si at til høsten blir det godt om plass for de seriøse garnfiskere i Øyvatnet!!! Side 22 av 47

23 23 De andre brukene som er registrerte i følge de tinglyste skylddelinger, har alle kommentarer om fiskeretter utenfor sine strender, unntatt Heimen 80/6 Sagvik, som har fått tildelt fiskerett i Øyvatnet i følge brukets størrelse. En sådan tildeling må ha kommet fra Vår Herre. Der er jo flere grender som fisker i Øyvatnet, og det virker noe merkelig at 80/1 kan ha tildelt rettigheter på bekostning av andre. Derfor må motpartens advokat som prosederer på at Gartland, Fiskåhaugen 80/4,15 kun har grenser, som går langs vannkanten, være observant på at det samme gjelder for Fjerdingen 80/1,16 og Elden 80/2,7. Man må også observere prinsippene for grensedragning i Fiskå vedrørende 80/18 og 80/16, 80/7 og 80/2. Det samme gjelder for Kverntjørnene, men de har en nyere oppmåling som også gir eiendomsgrenser i vannet. Så resultatet av denne påstanden fra advokaten, ender opp med at Fjerdingen/Elden ikke har eiendomsrett i Øyvatnet!!! Om Jan Gartland (JG) aksepterer unntak fra loven om at fiskeretten følger eiendommen på land, så må Fjerdingen (TF)/Elden(JOE) erkjenne skriftlig at de ikke har noen fiskerett i Øyvatnet, da de ikke har noe skrevet eller spesifisert om dette. Ellers så tror jeg dette er en rettspraksis som er noe imaginær, men den er verdt å minnes, når de 10 bud legges på hylla. Eiendomsrett og fiskerett er ikke det samme. Men i følge loven kan fiskeretten følge eiendomsretten, når ikke annet er skrevet. Man kan kverulere med at har man heller ingen eiendomsrett ut i Øyvatnet, har man heller ingen fiskerett i Øyvatnet, om intet annet er skrevet!! Advokaten må også huske at den i tillegg tidligere spesifiserte fiskerett for garnsetting, som var matfisket denne gang, ikke kan foregå på land, sunn fornuft bør tilsi at den forrige generasjonen satte fiskegarna ute i Øyvatnet og utenfor marbakken. Man lot ikke fiskegarna bli ødelagt i siv, løv og kvist som kom med elvens flomvatn. Som en viktig repetisjon, bør man igjen presisere, at skal man slavisk følge DEK sine regler i dag med de eksisterende skylddelinger og målebrev, kan det bety at ingen av brukene i Bjørlia har eiendomsrett og eiendomsgrenser ut i Øyvatnet. Slike kart har aldri eksistert og det vil bli mange diskusjoner før de er på plass. Det er kun snakk om fiskerettigheter eller rettigheter/eie av fiskevall, og det er ikke det samme som full eiendomsrett. Side 23 av 47

24 24 Fiskeretten gjelder også bare i sesongen for garnfiske. Alle og en hver kan sitte i båten utenfor en hver strandkant i Øyvatnet og fiske, eller også vinterstid med sin sparkstøtting på isen. Han kan også om forholdene og myndighetene tillater det, kjøre snøscooter utenfor alle strender og på Øyvatnet i sin helhet, uten å søke om nærmere tillatelse fra eierne av parsellene på land. Otto Jostein Elden hadde en annen tolkning, og han disponerte det meste. Til og med i år, 2002, hadde Bjørlia besøk av svenske turister som bodde på Flaat camping, og som fortalte at de ikke torde, eller fikk lov til å fiske utenfor Bjørlia, med vanlig sportsfiskeutstyr. Beskjeden hadde nå kommet fra Flaat Camping som fremdeles levde etter Eldens tidligere direktiver. Så de tidligere herskere har fremdeles makt og innflytelse. Derfor bør advokatene gå noe varsomt frem i sin behandling av skylddelingene, dere ender kanskje opp med ingen eiendomsrett i Øyvatnet i det hele og store. Otto Jostein Elden (OJE) har i alle sine år oppført seg som han eier mesteparten av Øyvatnet, og har befalt, og tatt seg betalt, som en følge derav. Noe å tenke over! Neste spørsmål er hvordan man tolker loven om at fiskeretten følger eiendommen! Greit nok, fiskeretten følger med, men man eier ikke deler av Øyvatnet. Kanskje en tankevekker for Fjerdingen, Elden, Østby, Flaat og Sagvik. Dere bruker alle innflytelse, advokater og jordskifterett på ønskedrømmen om å eie noe av Øyvatnet. Kanskje Gjensidige forsikring betaler for noe som er uoppnåelig. Nei, jeg foreslår at man konsentrerer seg om utgangspunktet, f i s k e r e t t e n!! Retten til å sette garn, få noe matfisk og eventuelt utleie til seriøse fiskere. Fiskåa har i en tidligere tidsepoke vært fredet under garnfisket helt ut til marbakken, men det ble ikke respektert av OJE. OJE har fisket på rettighetene til JG 80/4 siden 1962 og har ikke villet fjerne seg, tross flere anmodninger. OJE hadde en stund ca 30 tvister reist overfor andre eiendommer og eiere, og undertegnede fikk leie fiskeretten fra JG under forutsetning av å reise spørsmålet om hvem som hadde fiskerett. Flere advokater forsøkte, men ut i fra trusler og andre aktiviteter, ble det ikke Side 24 av 47

25 25 kommet frem til noe resultat. Mange snedige påfunn gjorde at man måtte holde seg borte fra fiskeplassen. OJE mottok bl a kompensasjon i en straffesak for tapt fiske på fiskeretten til JG. Det forefinnes derfor en rettsavgjørelse som må tas opp på nytt, da den kan ha betydning for den videre saksgang. Det foreligger flere filmsekvenser med datoer over flere dager som viser dette fisket. Der er også opptegnelser fra fiskeoppsynet som beviser påstandene. OJE og TF har tidligere innlevert protestskriv vedr mitt tidligere engasjement i saken, og dokumentet bekrefter at de har fisket i flere generasjoner og skriver at de vil fortsette med det samme. Det vil si at begge eiendommer påberoper seg fiskerett utenfor eiendommen til JG 80/4. I den senere tid påberoper de seg også eksklusiv rett utenfor 80/15. I ett brev fra adv Kveli provoseres JG til å bevise at TF har overlatt fiskeretten til OJE. Dette har de bekreftet i tidligere korrespondanse og beviser fra historikken Vanviddet i Bjørlia. Begge kravene er eksklusive, ettersom JG blir utestengt fra området der det reelle garnfisket foregår i gyteperioden, 10. september og til 30. juni. JG er derfor ikke interessert i noen nye grenser. Den siste bekreftelsen er rettskraftig siden 5 år, hvor djupåens retning ut i Øyvatnet blir brukt som eiendomsgrense mot Hognes ved den siste offisielle befaringen med lensmann og fiskeforvalter. Det må gå minst 10 år for noe jordskifte kan forlanges, og det av de andre partene, dvs Hognesgårdene. Det er kun Hognesgårdene som har eiendomsrett på vestsiden og sør for fredningssonen. Det normale hadde vært en årlig diskusjon vedrørende den felles fiskeretten mellom JG og TF, slik loven tilsier. Der har heller ikke vært den nødvendig innrapportering om de årlige avtaler til myndighetene. Så hva er egentlig problemet? 1. OJE har fisket utenfor Fiskåhaugen 80/4, og senere utenfor 80/15, fra 1962 til sin overlevering av gården til JOE. Side 25 av 47

26 26 2. TF, 80/1,2 Bjørli, har ikke avtalt noen fremleie med JG og han har heller ikke vedlikeholdt avtalen årlig eller hvert 10de år, slik innlandsfiskeloven forlanger. 3. JG godtar ikke dette grunnet ordlyden i kjøpekontraktene, og tidligere rettspraksis. 4. Politiet har skriftlig fraskrevet seg ansvar for eiendomsgrensen mellom 80/4 JG og Hognes. De har gitt beskjed om at de kun hefter seg ved fredningssonen og regelverket vedr merking av garn og andre regler vedr garnfisket. Derfor klarer ikke JG å hevde sin eiendomsrett i området. Hognesgårdene leier ut sin fiskerett til TF, OJE og andre turister. 5. Man behøver egentlig heller ikke noen nye regler og avtaler, så lenge man ikke har politiets håndhevelse av de eksisterende avtaler. Det vil antagelig bli slik at den sterkeste tar seg til rette under den påstanden at det alltid foreligger en tvist. Hva kan man egentlig gjøre? 1. Man må bruke det eksisterende kart med djupåen som referanse i fremtidige diskusjoner. Det er strengt forbudt og ulovlig å lage nye kart og få disse offisielle via jordskifteretten. Dette ligner noe på falskmynteri. Kun offisielle kart, godkjent av Statkart og de offisielle myndigheter, må legges frem som grunnlag for de diskuterte referanser. Herfra kommenterer man så sine ønsker. Samtidig må man holde seg til loven og eksisterende rettspraksis. Det har liten hensikt å forsøke seg men en ny rettspraksis i små saker, det er helst høyesterett som kan forandre på det. Advokat- og rettspraksis må altså praktiseres. 2. Det man forsøker å si, er at ut fra prosederingen fra det ene advokatfirmaet, så ser det ut til at tidligere skylddelinger er null verdt og tidligere kart med djupåen som retningsgivende grense, ikke blir respektert. En kan derfor tro at det ikke finnes rettskraftige skylddelinger fra 1900-tallet. Side 26 av 47

27 27 3. Grensegang mellom Hognesgårdene og 80/4 Fiskåhaugen, JG, ute i Øyvatnet, kan kun foretas med at alle bruksnummerene på vestsiden (Hognes) involveres i en eventuell ny jordskifterett. Dette anses som unødvendig, så lenge de tidligere og eksisterende offisielle kart har djupåas retning ut i Øyvatnet allerede inntegnet. 4. Grensen mot 80/3 Vestre Bjørli, Flaat må involvere Karl Flaat. Der har aldri tidligere vært tegnet noen kartgrense. Så noen må ha følt seg kompetent til å foreta en grensegang etter eget skjønn! 5. I de to nevnte grensegangene, er det bare JG, 80/4,15 som har eiendom mot Hognes og Vestre Bjørli, 80/3, Flaat. Derfor skal ikke TF og JOE være med på dette. 6. Det er kun eiere av parseller som kan foreta jordskifte. TF har ikke vedlikeholdt sin felles fiskerett med JG, og han har derfor ikke noe langtidsleie som gir anledning til å gå til noe jordskifte. Avtalen var skrevet og det har vært opp til partene å vedlikeholde denne. Når den ene part ikke vil respektere en tinglyst avtale, er man automatisk ute av avtalen. Den andre part må derfor betale erstatning for det fisket som er gjordt, og samtidig be om unnskyldning for den arroganse som har vært vist. 7. TF må for ettertiden derfor holde seg borte fra området mellom Vestre Bjørli 80/3 og Hognes. Det repeteres at han ikke har vedlikeholdt den felles fiskerett ut i fra flere forhold. Den forrige generasjonen, var representert ved at to brødre fisket sammen inne i elven med nettinggjerder, for å samle opp gytefisken. OJE fortsatte med fisket inne i elven, til tross for fredningsbestemmelsene. JG hadde ikke fiskerett inne i Fiskåa, ikke før han kjøpte 80/15 med den eksklusive fiskeretten som følger eiendommen, i følge loven. 8. Advokatfirmaet Kveli og adv Lindsetmo har dratt med seg den tidligere husmannskontrakten for Fiskåhaugen 80/4 inn i diskusjonen. En sådan advokat- og rettspraksis vil også være angivende for andre husmannskontrakter i området. 9. Det normale garnfisket foregår ca meter ut i fra land. Det er meget grunt og marbakken ligger langt ut i vannet. Side 27 av 47

28 For ordens skyld nevnes overfor advokatfirmaene at loven spesifiserer nøye at øyer og holmer utenfor elveoser ikke skal være rettningsangivende vedrørende eiendomsgrenser utenfor elveoser. Derfor er djupåens retning og opprinnelige plassering også retningsgivende i dag. Loven forklarer dette om noen kan lete den frem. Noen foreløpige tiltak: 1. Advokatfirmaet Robertsen og har kommet noe ut av kurs ved sitt forsøk på å stedfeste grenser mot andre eiere, Hognesgårdene og Vestre Bjørli, 80/3, Flaat. TF, 80/1,16, og JOE 80/2,7 har ingen eiendomsgrenser mot det omtvistede område, Fiskåa og Øyvatnet, sør for fredningssonen. Inne i Fiskåen elv representerer djupåen grensen mellom alle eiendommer, helt frem til Fiskåvatnet i nord på Statsalmenningen. JOE, 80/7 Moan, grenser i sør mot JG, Fiskåhaugen 80/15, men det er ikke ett område som omfatter denne omdiskuterte fiskerett på tillatt område i Øyvatnet. Kun eksisterende kart med djupåen skal benyttes som referanse. Noen andre offisielle grenser finnes ikke for øyeblikket. Man får anta at Statkart med DEK ikke finner på noe annet. Det er mulig de skiller mellom areal- og grensekart. 80/1,16 Bjørli og 80/2,7 Moan har ingen eierinteresse i det omdiskuterte området som gir de tillatelse til å gå til jordskifteretten vedrørende grensetvist mot Hognesgårdene og Vestre Bjørli 80/3. Da må de i så tilfelle kreve rettigheter i følge hevd. Men i følge brevet til adv Kveli, så provoserer de Jan Gartland (JG) til å bevise at de har fisket i området, og at TF har gitt OJE tillatelse til dette. Jeg tror at i samme brevet innrømmet de at Jan Ove Elden i dag selger fiskekort på Jan Gartlands eiendom. Vennligst kontroller dette mot tidligere korrespondanse. En noe merkelig foreteelse som jeg ikke forstår, men en eventuell hevd er derfor kansellert. Problemet løses antagelig via servituttloven, straffeloven og de 10 bud, du skal ikke stjele. JG har altså ikke fått den advokatbistanden han har betalt for. Jeg går ut i fra at Gjensidige forsikring betaler for det samme i god tro. Advokatfirmaet bør holde stø kurs og ikke la seg provosere til å prosedere i tvister som ikke eksisterer! Tvisten går på hvem som har tillatelse til å fiske på Jan Gartlands rettigheter 80/4,15! Grensene blir som før. Side 28 av 47

29 29 Terje Fjerdingen skal straffes og bøtelegges for å ha forsøkt seg på å fremme falske bevis. I denne konstruksjonen kan han ikke påberope seg uvitenhet. 2. JG trenger ingen grensegang mot Hognesgårdene og 80/3 Vestre Bjørli ved Karl Flaat. Det har aldri vært noe problem og noen opptegnet kartreferanse har aldri eksistert. Det foreligger heller ingen heftelser vedrørende rettigheten nedtegnet ved Statkart heller Høylandet Kommune. Angivelsene fra advokat Lindsetmo viser seg å være fiktive. Adv Lindsetmo skriver også at han representerer Fjerdingen og Elden. Ingen av de siste nevnte har eierinteresser mot Hognesgårdene og 80/3 Vestre Bjørli ved Flaat i det diskuterte område, sør for fredningssonen. En advokat bør vise en noe mere saklig og edruelig fremferd. Hva fanken er vitsen med å reise jordskiftesak for representanter som ikke har noe i området å gjøre, om man skal forholde seg til jordskifterettens regler. Advokat Lindsetmo har vedlagt en falsk grensebeskrivelse med dok nr 57, vedl nr 1, sak nr 3/1999. Dette vedlegget gir oss muligheten til å be Namdal politikammer redegjøre for hvordan dette vedlegget og kartet har kommet i system med underskriften til Anton Rikstad. Politibetjent Duna kjenner til saken. Jeg har de nødvendig beviser og kopier lagret i to bankbokser og har derfor ikke anledning til å vedlegge dette nå. Denne jordskiftesaken får enn noe annen vending når man tar motparten på fersken med vedlegge falske kartbevis. TF vet meget godt at dette er en privat forandring av kartet som ble tegnet av Anton Rikstad ved befaringen da alle parter var med. Dvs Lensmann Flågan, Anton Rikstad, JG, TF, EØ, Audun Hognes og de andre eierne av brukene på Hognes. Å foreta en dokumentforandring noen få måneder i etterkant og sende det ut til en adresseliste hvor vi er oppført, men ikke fikk posten. Det er lite sannsynlig at to hustander skulle miste posten. Forandringen ble oppdaget av 1. betjent Duna ved Namdal Politikammer to og ett halvt år i ettertid i forbindelse med ett oppdrag for fiskeoppsynet. Jeg ble anmodet av ham om å ta kontakt med Anton Rikstad, og AR bekreftet at han hadde blitt anmodet av TF og Audun Hognes om å legge eiendomsgrensen mellom de to holmene utenfor elva, Granholmen og Bjørkholmen, dette for at det var umulig å håndheve grensen med kart og merke i marbakk-kanten. Brevet hadde også blitt sent til Overhalla Lensmannskontor, uten at noen bemerkninger hadde kommet der i fra. Vi sendte øyeblikkelig brev til de impliserte om at vi ikke aksepterte dette, og holdt oss til befaringens bekreftelse av djupåas retning som grenseangivende ut elvemunningen. Dette ble altså gjordt før 3 års perioden var passert. Det var sikkert derfor at denne forandringen ble Side 29 av 47