20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

Transkript

1 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig instans i securityspørsmål. Jeg er glad for å være her på den årlige Sikkerhetskonferansen NSRs hovedarrangement. Jeg er bedt om å kommentere KRISINO Det skal jeg gjøre, men vil samtidig si litt om hvordan NHO ser på de ulike problemstillingene som er tatt opp i undersøkelsen. Innledningsvis vil jeg påpeke at en spørreundersøkelse som KRISINO kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen - vil i seg selv være forebyggende. At 2500 næringslivsledere over flere år får spørsmål om kriminalitet rettet mot næringslivet, er bevisstgjørende for disse lederne og at vi har oppmerksomhet om rapporten bevisstgjør enda flere Og det er viktig å synliggjøre private- og offentlige virksomheters erfaringer og inntrykk over tid. Derfor støtter da NHO også dette årets rapport økonomisk. Kommentarer til funn i rapporten: Sosiale arrangement betalt av leverandør: NHO har gjennom flere år aktivt arbeidet for økt kompetanse mht hvor grensen går når det gjelder hva man kan motta av ytelser fra leverandører og andre samarbeidspartnere. Vi utarbeidet derfor for noen år siden veilederen Over streken, for å hjelpe bedriftene til å navigere i dette landskapet. Etter et par år med redusert deltakelse i slike betalte arrangement, er tallet nå er svakt stigende. Vi kommer derfor til å fortsette å sette søkelyset på dette temaet. 1

2 Smøring, korrupsjon, hvitvasking: Også dette handler om seriøsitet i næringslivet. Vi registrerer at funnene fra årets undersøkelse er som de foregående år; 2-3 % svarer at de kjenner til forsøk på å bestikke eller smøre noen i deres virksomhet for å få en kontrakt. Men kjennskapen til omfanget av slike forhold er større når det gjelder egen bransje (7 %). Størst synes omfanget å være i offentlig sektor (10 %) og i byggebransjen (14 %). De fleste av de sakene som er avdekket gjelder samhandling mellom offentlige virksomheter og private leverandører. Her kan det dreie seg om anskaffelser for betydelige summer. Innkjøpene kan skje i regi av kommunale foretak eller interkommunale samarbeider hvor internkontroll og eierfokus er lite til stede.. Dette er derfor et felt hvor både privat og offentlig sektor i fellesskap må opprettholde trykket på kompetanseheving og erkjennelse av behovet for gode internkontrollprosedyrer og gode rutiner både hos innkjøper og leverandør. NHO har også her utarbeidet retningslinjer i Over streken. Vi i NHO tror mange bedrifter finner at korrupsjon er en utfordrende del ved internasjonal virksomhet i deler av verden. Derfor mener vi norske myndigheter burde etablere et uavhengig kontaktpunkt som kan gi råd til bedrifter som er i vanskelige situasjoner, og at Næringslivets sikkerhetsråd vil være et godt vertskap for et slikt organ. Et slikt kontaktpunkt kan også gi råd og veiledning i forhold til hvordan bedriftene forholder seg til annen form for organisert økonomisk kriminalitet og et endret trusselbilde på dette området som følge av globaliseringen. Prissamarbeid. NHO har hatt og har stort fokus på konkurransereglene. Vi har siden 2008 hatt et eget prosjekt i samarbeid med Konkurransetilsynet hvor vi skal bidra til å hindre at NHOs bransjeorganisasjoner eller medlemsbedrifter bryter konkurranseloven. NHO har i samarbeid med Konkurransetilsynet hatt en rekke road shows sammen med Konkurransetilsynet. Det har den enkelte NHO-regionforrening som har stått for arrangementene i regionene, mens Konkurransetilsynet og NHO har hatt ansvaret for innholdet/foredragene. Vi har til eksempel vært i Bodø, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo. Konkurransevridende forhold som underbetaling av ansatte eller bruk av arbeidstagere uten arbeidstillatelse har tilsynelatende gått ned i forhold til forrige undersøkelse, noe som er bra. Særlig inne restaurant og bygg og anlegg 2

3 rapporterer bedrifter at dette forekommer. Ytterligere fokus på samordnet kontroll fra både politi, skatteetat og arbeidstilsyn i disse bransjene er viktig. I tillegg er det viktig å velge ut de riktige tilsynsobjektene! Her kan man med fordel lære av det samarbeidet man har hatt i Oslo mellom disse etatene i kontrollen med restaurantbransjen. Unnlatelse av å rapportere skatter og avgifter: Tallene for unnlatt rapportering av skatter og avgifter er relativt stabile fra 2007 til 2011, men hele 29 % tror at risikoen for å bli oppdaget av skattemyndighetene er liten eller svært liten. I bygg- og anleggsbransjen hele 41 %. I tillegg vet vi at det ofte er ulovligheter også innen andre felt når det foreligger systematiske skatte- og avgiftsunndragelser. Dette sier oss at det fortsatt er behov for flere og ikke minst mer samordnede og målrettede kontroller fra ulike kontroll- og tilsynsetater. Dette er nødvendig også for å sikre bedriftene like konkurransevilkår. Svart betaling: KRISINOs spørsmål om svart betalig er nye for Det er bra at bare 3 % oppgir å ha mottatt tilbud fra andre virksomheter om å holde deler av oppgjøret utenfor regnskapet. Men det er tankevekkende at 18 % sier de har informasjon om at det faktisk forekommer i deres bransje. NHO ga en betinget støtte til innføringen av det nye vilkåret om betaling via bank for å få fradrag mht skatt og moms. Vi ønsker at dette skal gjelde også for private. Det vil si at det innføres en mulighet for et fradrag for visse hjemmetjenester (rengjøring, hagearbeid, vedlikeholdsarbeid o l) forutsatt at betaling har skjedd via bank. NHO mener at dette vil redusere omfanget av svart arbeid, slik det har vist seg i for eksempel Sverige. I denne undersøkelsen svarer 11 % at de har mottatt ønske fra kunder om å holde deler av oppgjøret utenfor regnskapet. Vi mener private kunders adgang til fradrag for en dokumentert kostnad ville redusert dette tallet. Vi vet også at muligheten til å avdekke slikt kjøp av svart arbeid er tilnærmet umulig i dette markedet. Derfor er slike tiltak særlig viktige her. Svart arbeid kan ikke reduseres via holdningsskapende arbeid alene. Næringslivet må forberede seg på både sannsynlige- og mindre sannsynlige hendelser i sitt beredskapsarbeid. Det er nødvendig å ha robuste og ikkeavhengige systemer for eksempel for varsling. 3

4 Med ukjent trussel, tidspunkt og omfang, vil verdivurderingen og særlig sårbarhetsanalysene være en prosess som er viktig. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet bør tas på alvor. Man må foreta en grundig vurdering før dette arbeidet outsources til eksterne eksperter. Det er nyttig at virksomheten har egne ansatte som i det minste er delaktige i denne prosessen. Planleggingsprosessen gir oversikt over virksomhetens sårbarheter og ressurser som kan være svært nyttig i seg selv. Det kan bidra til mental beredskap, som er verdifull når det uventede og uforutsette skal håndteres. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette med kontrolltiltak ved ansettelser: menneskene i virksomheten er ofte det svakeste leddet i sikkerhetsarbeidet. Vi er derfor svært fornøyd med NSRs initiativ om et sentralt register for vitnemål. Dette vil lette og gjøre mer betryggende bakgrunnssjekken av mennesker som involveres i virksomhetene. NSRs initiativ har ført til at Kunnskapsdepartementet nå utreder hvordan dette kan gjøres. Når det gjelder trusler, aksjoner og svertekampanjer viser undersøkelsen at det er få som har opplevd dette. Det er gledelig. Likevel skal vi huske på at for de bedriftene som opplever slike problemer, vil dette være lammende og svært frustrerende for de ansatte og bedriften som sådan. Det er positivt å konstatere en nedgang i antallet som kjenner til misbruk av rusmidler. NHO er opptatt av problemstillingen, og det gjøres gjennom AKAN et viktig arbeid ute på bedriftene. Dette er blant de vanskeligste problemstillingene for leder å ta tak i. Derfor er det viktig at det er god bistand og veiledning å få. Det relativt lave prosenttall som gjennomfører ulike former for kontrolltiltak (overvåkning) på arbeidsplassen, gjenspeiler den oppfatning vi har på området. Det er strenge regler for innføring av kontrolltiltak både i arbeidsmiljøloven og i personvernregelverket. I vår kontakt medlemsbedriftene opplever vi i liten grad at kontroller er utstrakt brukt eller at de som gjennomføres gir opphav til store konflikter på arbeidsplassene. Dette viser på mange måter at den oppmerksomhet temaet til dels får i mediene kan synes noe overdimensjonert. De lave tall på området viser da også at det ikke kan være grunn til ytterligere 4

5 lovgivning på området. Et standpunkt som jeg i forrige uke hørte at Datatilsynets direktør delte. GPS-sporing er et nytt styringsverktøy som vi opplever mange bedrifter ser på som nyttig og til dels nødvendig, spesielt innen de bransjer som rapporten omtaler. GPS-sporing benyttes gjerne i forbindelse med lokalisering av kjøretøy, for eksempel for flåtekontroll eller til elektronisk kjørebok som dokumentasjon ovenfor skattemyndigheten. GPS-sporing kan være et nyttig effektiviseringsvektøy, typisk at man til enhver tid vet hvilken budbil som er nærmest kunden, men det kan også ha sikkerhetsmessige sider, for eksempel for langtransport ved ransfare etcetera. Man vil dessuten kunne føre kontroll med arbeidstiden, som ved vanlig timeregistrering. Det viktige er at man er åpen overfor de ansatte på hvorfor tiltaket tas i bruk. Når det gjelder anmeldelser har jeg følgende kommentarer: For bedriftene er det svært frustrerende at politianmeldelser fra næringslivet henlegges. 7 % angir at de siste 12 måneder har vært utsatt for lovbrudd, men har valgt å la være å anmelde dem. Hovedbegrunnelsen er klar: 80 % sier at lovbrudd ikke anmeldes fordi politiet som regel henlegger saken. Det eksisterer dermed en alvorlig tillitssvikt mellom bedriftene og politiet. 5