På lag med arbeidstakerne

Transkript

1 Arbeiderpartiets medlemsavis På lag med arbeidstakerne På LO-kongressen la statsminister Jens Stoltenberg fram Regjeringens imponerende fagligpolitiske regnskap. Få dager tidligere vedtok Høyre-landsmøtet det Roar Flåthen omtalte som en «krigserklæring». For norske arbeidstakere står mye på spill ved høstens valg. Side 4-9 NR 4 mai 2009

2 Jens' hjørne Nr. 4 - mai 2009 Hele folket i arbeid For tre uker siden møttes vi over hele landet, på torg og i samfunnshus, for å feire 1. mai. Budskapet for dagen var «arbeid til alle». Det har vært en av våre aller viktigste saker gjennom mer enn 100 år. Finanskrisen truer arbeidsplassene. Ukentlig får vi meldinger om permitteringer og konkurser. Arbeidsledigheten øker. Det gjør det ekstra viktig å markere at slagordet fra 1933 om «hele folket i arbeid» fortsatt er vårt ledende budskap. Noen vil hevde at det er et uoppnåelig mål at det alltid vil være noen som er ufrivillig utenfor arbeidslivet. Einar Gerhardsens svarte på kritikken slik: «Regjeringen kan ikke gå til valg på et slagord om 98 prosent av folket i arbeid.» Det er ved å sette store mål at vi får kraft til å nå dem. Vi må ha ambisjoner å strekke oss mot, ikke slå oss til tåls med det som er lett å få til og så gi opp resten. Denne regjeringen har markert seg med vår evne til å gjennomføre det vi sier vi skal gjøre. Det gjelder også innsatsen for arbeid. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å holde hjulene i gang i eksportindustrien, fiskeindustrien og andre utsatte næringer. Økte budsjetter hos Innovasjon Norge øker handlingsrommet for nysatsinger som kan gi nye arbeidsplasser. I tillegg har vi styrket NAV, for å sikre etatens evne til å hjelpe folk tilbake i jobb. Norge rammes hardt av finanskrisen, men mildere enn mange av landene rundt oss. En viktig årsak til det, er en ansvarlig fagbevegelse. I hele denne prosessen har vi jobbet tett med LO for å finne gode tiltak og løsninger. Regjeringen og fagbevegelsen står sammen om forståelsen av at ikke alle arbeidsplasser kan reddes, men at vi må sørge for nye jobber der gamle forsvinner og bygge broer mellom det gamle og det nye, slik at folk settes i stand til å gjøre nye ting. Vi står også samlet om målet: Arbeid til alle er jobb nummer 1. Finanskrisen må ikke stoppe innsatsen mot sosial dumping. I en presset tid blir det ekstra viktig at fellesskapet setter opp spilleregler for å hindre at mennesker utnyttes. Vi har laget handlingsplaner mot sosial dumping som følges opp punkt for punkt. Nå innfører vi også solidaransvar for bedriftene. Dette er et kraftfullt tiltak for å sikre at lønn blir utbetalt som forutsatt. Sosial dumping er krenkelse av enkeltmennesker og av de rettighetene vi har kjempet fram. Det er helt uakseptabelt. Innhold 3 Kjernevelgerne 4 Krig vs. lagspill 10 «Mitt Arbeiderparti» er lansert 15 Det nye industrikraftregimet 16 Alle elskar Raymond 20 Kandidaten Sammen - Valg '09 utgis av: Arbeiderpartiet Adresse: Youngstorget 2 A, 5.etg. Oslo Post: Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Telefax: E-post: dna@dna.no E-post til redaksjonen: jo.heinum@dna.no Internett: Ansvarlig redaktør: Sindre Fossum Beyer Redaktør: Jo Heinum Redaksjon: Monica Volden Sivertsen, Snorre Wickstrøm, Hilde Fahret Born, Kristine Nordenson Kallset Produksjon og administrasjon: LO Media Kontaktpersoner, LO Media: Administrasjonssjef Liv Lysaker, Tlf: , e-post: liv.lysaker@lomedia.no Daglig leder Tore Ryssdalsnes Tlf , e-post: tore.ryssdalsnes@lomedia.no Forsiden: Illustrasjon Ole Palmstrøm, FOTO: INGAR STORFJELL / Scanpix Layout: Thomas Løland, LO Media Trykk: A/S Dagblad Trykk Opplag: MILJØMERKET Trykkeri 683 LO-kongressen sist uke slo fast at LOs mål blir best ivaretatt med en fortsatt rødgrønn regjering. Det kan jeg bekrefte overfor alle LOs medlemmer. Fire nye år med vår regjering betyr at vi fortsatt vil ha en regjering som er på arbeidstakernes side. En regjering som jobber med og ikke mot fagbevegelsen! Foto: Guri Dahl/SMK «Til norske arbeidstakere som vurderer å stemme på høyrepartiene, har jeg bare en oppfordring: Look to Sweden!» Mona Sahlin 2 mai 2009

3 analysen Snorre Wikstrøm leder partikontorets p olitiske avdeling. Han har arbeidet med meningsmålinger for Arbeiderpartiet siden I denne spalten vil han i månedene fram mot valget ta for seg ulike funn fra slike målinger. Du kan diskutere denne artikkelen på Kjernevelgerne Det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet har en lang historie. Fagforeninger sto bak stiftelsen av Arbeiderpartiet, og partiet hadde også rollen som faglig landsorganisasjon fram til LO ble stiftet. Vi tilhører samme bevegelse, deler samfunnssyn og felles politiske mål. LOs medlemmer har helt siden starten utgjort kjernen av Arbeiderpartiets velgere. Også i moderne tid har Ap hatt stor oppslutning i LO. Ved siste stortingsvalg hentet Ap 4 av 10 velgere blant LO-medlemmene. Og ved alle valg de siste 45 år har Arbeiderpartiet fått stemmer fra over halvparten av LO-medlemmene som har brukt stemmeretten. Unntaket er i 2001 da bare 32,8 prosent av disse valgte vår stemmeseddel. Det er den viktigste enkeltforklaringen på at valgresultatet for vår del ble katastrofalt det året. Da Ap økte med nesten ni prosentpoeng fra 2001 til 2005, kan over halvparten av denne framgangen forklares med endring blant LOs medlemmer alene. Vi hører stadig fra borgerlig side angrep på det fagligpolitiske samarbeidet. Det vises til at en betydelig del av LO-medlemmene også stemmer borgerlig. Særlig Fremskrittspartiet har vært opptatt av dette. Men i 2005 stemte 66 prosent av LO-medlemmene på de rødgrønne partiene. Bare 18 prosent stemte på FrP, og 6 prosent på Høyre. Det er altså ingen tvil om hvor tyngden av LOs medlemmer ligger. mai 2009 Partiutvikling aug '08 mai ' Aug 08 Sep 08 Okt 08 Nov 08 Des 08 Jan 09 Feb 09 Mars 09 April 09 Mai 09 FIGUR 1: Små endringer i partienes oppslutning fra mars til midten av mai, men alle de rødgrønne partiene får en liten framgang. Kilde: Gjennomsnitt av alle meningsmålinger. / Grafikk: Ole palmstrøm Oppslutning i fagbevegelsen Figur 2: De siste målingene viser liten forskjell på stemmegivningen til LO-medlemmene i dag sammenliknet med i prosent vil stemme Ap. Grafikk: Ole palmstrøm Godt over halvparten av LOmedlemmene står i Fellesforbundet eller Fagforbundet. Begge disse har nylig offentliggjort medlemsundersøkelser, og vi ser at oppslutningen om både Ap og de rødgrønne partiene er svært sterk i begge for- bund. 53 prosent av Fagforbundets medlemmer og 58 prosent av Fellesforbundets medlemmer stemmer Arbeiderpartiet. Det mest interessante er den store andelen av disse forbundenes medlemmer som er enige med LO og Arbeiderpartiet i sentrale arbeidslivsspørsmål. Mens Fremskrittspartiet har programfestet at «Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift», foretrekker 85 prosent av Fagforbundets medlemmer og 87 prosent av Fellesforbundets medlemmer sentrale tariffavtaler. Både Jan Davidsen og Arve Bakke har med andre ord solid støtte fra sine egne medlemmer når de støtter en rødgrønn politikk framfor FrPs på dette feltet. Undertegnede var så heldig å få være til stede under markeringen av Haakon Lies 100-årsdag høsten I sin takketale gratulerte jubilanten Jens med valgseieren, men slo samtidig fast at «du hadde ikke greid det uten fagbevegelsen». Det hadde han helt rett i. Det samme vil være tilfelle ved valget denne høsten. Vårt landsmøte har vært tydelig på at kampen mot ledighet, privatisering og sosial dumping, og for arbeidstakernes rettigheter vil være sentrale for oss i valgkampen. Det er et godt grunnlag for å nå fagorganiserte velgere. Vår valgkamp skal handle om å mobilisere dem som er enige med oss i samfunnssyn til å bruke stemmeretten. Her er store deler av LOs medlemmer vår viktigste målgruppe. Det må vi ta på alvor når valgkampen planlegges både sentralt og lokalt. 3

4 Skattepakke til de rike Sin vane tro gikk Høyre-landsmøtet inn for en rekke skattekutt som vil redusere inntektene til fellesskapet. Innslagspunktet for toppskatten skal heves, formuesskatten og arveavgiften fjernes. Skatter som betales av de som har mest fra før. Som eksempel betales halvparten av formuesskatten av dem som har bruttoinntekt over 1 mill. kroner. Notiser Atomkraft Klima og miljødebatten fikk mye fokus fra media også på Høyres landsmøte. Blant Høyres svar på framtidens energiutfordringer, er å forske på og utvikle atomkraft i Norge. Høyre vil også redusere Statkrafts dominerende posisjon i kraftmarkedet. Eliteskolens tilbakekomst Høyre-landsmøtet avviste med knapt flertall et forslag fra mektige Oslo Høyre om å fjerne retten til videregående opplæring. Unge Høyre gikk så langt som å foreslå å «Innføre minstekrav i grunnleggende fag for opptak til ungdomsskolen».oslo Høyre ønsket også å «Åpne for gruppeinndeling basert på kunnskapsnivå» fra første skoledag. Krig vs. lagspill «En krigserklæring mot fagbevegelsen.» Slik kommenterte LO-leder Roar Flåthen Høyre- landsmøtets vedtak om å fremme midlertidige ansettelser i arbeidslivet. I skarp kontrast kunne statsminister Jens Stoltenberg legge fram et fagligpolitisk regnskap for LO-kongressen som viser at Regjeringen spiller på lag med norske arbeidstakere. TEKST: Jo Heinum/Regjeringens fagligpolitiske regnskap. Høyres vedtak om midlertidige ansettelser var bare ett av flere signaler om at partiet satser på samarbeid med FrP. I 2005 var Høyre og FrP de eneste som lot være å svare på LOs 58 konkrete spørsmål til partiene. Spørsmålene kom som resultat av innspill fra medlemmer en av de mest omfattende og demokratiske medlemsdebatter i noen norsk organisasjon gjennom tidene. Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene svarte. Og under LO-kongressen kunne statsminister Jens Stoltenberg presentere et regnskap for hvordan Regjeringen har fulgt opp. Budskapet var klart: Denne regjeringen har innfridd løftene, og er alternativet for de som ønsker en regjering som spiller på lag med norske arbeidstakere. Her er de 58 spørsmålene, og Regjeringens regnskap: Trygg pensjonen Vil Regjeringen at den offentlige folketrygden fortsatt skal være bærebjelken i vårt pensjonssystem, og gi minst samme dekningsgrad som i dag? Pensjonsforlikene i Stortinget 2005 og 2007 og Regjeringens oppfølging med forslag til nytt lovverk i 2009 viser at folketrygden fortsatt vil være bærebjelken i pensjonssystemet, med om lag samme dekningsgrad som i dag. Vil Regjeringen innføre lov festet tjenestepensjon for alle? Obligatorisk tjenestepensjon ble innført fra 2006 som del av pensjonsreformen. Vil Regjeringen sikre en videreføring av dagens AFP-ordning? AFP-ordningen ble sikret for framtiden gjennom pensjons forliket i Stortinget i 2005 og lønnsoppgjøret i Organisering, finansiering og administrasjon av AFP i offentlig sektor utredes og avklares under lønnsoppgjøret i Vil Regjeringen sikre at tjenestepensjonsordningene i stat og kommune fortsatt skal gi de ansatte en pensjon som tilsvarer 66 prosent av sluttlønna? Pensjonsforliket i Stortinget i 2005 sikrer at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. De offentlige tjenestepensjons-ordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Framtidens offentlige tjenestepensjon skal avklares nærmere i lønnsoppgjøret Vil Regjeringen sikre alle en samlet pensjonsdekning på mellom 60 og 70 prosent? Gjennom det pågående arbeidet med pensjonsreformen legges det et grunnlag for at alle grupper også i privat sektor etter hvert kan få en samlet pensjonsdekning på mellom 60 og 70 prosent. Etableringen av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon i 2006 gir alle et tillegg 4 mai 2009

5 Storsalg av statlig virksomhet Høyre vil redusere det statlige eierskapet, og mener det beste er et sterkt og spredt privat eierskap. Fra Stortingets behandling av eierskapsmeldinga vet vi at dette blant annet betyr utsalg av Baneservice AS, Cermaq ASA, Bane- Tele AS og Flytoget AS, og salg av store deler av Telenor, Mesta, Yara Interntational og Kongsberg Gruppen ASA. Privatisering av velferd Høyre-landsmøtet slo fast at man vil «skille tydelig mellom det offentliges rolle som forvaltningsorgan, tjenesteleverandør og kontrollør». De vil ha større innslag av private aktører i helse og omsorg, og de ønsker Kristin Clemets «friskolelov» med frislipp av privatskoler tilbake. Fra Bondevik II-regjeringen vet vi at det vil bety en stor og varig endring av skolesektoren i Norge. Ekstramilliard til kommunene Kommuneøkonomien styrkes med en milliard kroner i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i form av økte rammeoverføringer til kommunene. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til 9,5 milliarder kroner eller 3,3 prosent. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent Notiser til folketrygden. Framtidens AFP, som ble avklart i lønnsoppgjøret 2008,vil være et tillegg til folketrygden for alle som omfattes av ordningen. Regjeringen har også satt ned et utvalg for å vurdere bredere tjenestepensjonsordninger som kan forvaltes i samarbeid med arbeidslivets parter. Forsvar sykelønnsordningen Vil Regjeringen garantere at dagens sykelønnsordning med lønn fra første dag opp til 6 G beholdes, uavhengig av utviklingen i sykefraværet? Regjeringen har sikret arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Vil Regjeringen videreføre og styrke arbeidet med Inkluderende arbeidsliv? Avtalen ble reforhandlet for perioden I tillegg til opprinnelig avtale er det inngått fire detaljerte tilleggsavtaler og iverksatt mange nye fellestiltak. Det er avsatt vel 1 mrd. kroner som gjennom IA-arbeidet i dag fordeles på ulike tiltak for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid, samt andre tiltak som det er bred enighet om å støtte. En styrket arbeidsmiljølov Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir adgang til å øke arbeidstiden til 13 timer per dag? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som vil øke adgangen til bruk av overtid? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir svekkelse av stillingsvern gjennom endringene i retten til å stå i stilling? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen reversere endringene i arbeidsmiljøloven som gir økt adgang til midlertidige ansettelser? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen reversere endring ene i arbeidsmiljøloven som vil føre til svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen reversere endringene i tjenestemannsloven, for eksempel når det gjelder stillingsvernet og ventelønnsordningen? Endringen FrP og Bondevik-regjeringen vedtok er omgjort. Vil Regjeringen sikre homofile arbeidstakere lovbeskyttelse mot usaklig utestenging fra stillinger de er kvalifisert til, også innenfor kirke og trossamfunn? Regjeringen har fjernet den særskilte unntaksbestem melsen som i dag åpner for å diskriminere homofile ved ansettelse i tros - og livssynsorganisasjoner. Kamp mot privatisering Vil Regjeringen satse på velferd framfor skattelettelser til dem som har mest fra før? Skattenivået ble økt med 11 mrd. kroner i 2006-budsjettet i forhold til Bondevik-regjeringens budsjettforslag. Skattene er økt ytterligere 2 mrd. i 2007, slik at Regjeringen i 2007 hadde 13 mrd. kroner mer til rådighet enn vi ville hatt med fortsatt borgerlig regjering. Samme skattenivå er opprettholdt i de etterfølgende statsbudsjetter, når en ser bort fra ekstraordinære tiltak i forbindelse med tiltakspakken som ble lagt fram i januar i år. Det har bl.a. gjort det mulig å styrke skoletilbudet og eldretjenesten i kommunene, øke barnehageutbyggingen og øke bevilgningene til sykehus. Vil Regjeringen si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester? Regjeringen har klare betenkeligheter med å konkurranseutsette helseog omsorgs oppgaver og annen kjernevirksomhet i kommunal sektor. Det er gitt beskjed om at omfanget av avtaler mellom de regionale helseforetakene og private kommersielle sykehus skal begrenses. I skolepolitikken har Regjeringen stanset privatiseringen av fellesskolen og fått gjennomslag for store økninger i overføringene til kommunesektoren. Skattedirektoratet valgte f.eks. å ikke gjennomføre planlagt konkurranseutsetting av støttetjenester ved hovedkontoret på Helsfyr etter regjeringsskiftet. Regjeringen har stanset den forrige regjeringens opplegg for videre konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jern baneverket. Vil Regjeringen si nei til at kollektiv persontransport settes ut på anbud? Regjeringen har sagt nei til ytterligere konkurranseutsetting av persontransport på jernbanen. Et forslag til lovendring som sikrer arbeidstakere samme rettigheter ved bruk av anbud som ved virksom hets overdragelse har vært på høring og proposisjonen er lagt fram for Stortinget. Vil Regjeringen si nei til en omfattende privatisering av Forsvarets støttefunksjoner? I den pågående moderniseringen av Forsvaret har Regjeringen lagt opp til å prioritere effektivisering internt i Forsvarets militære organisasjon, der det er mulig og hensiktsmessig, framfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. I vurderingen av hva som er formålstjenlige moderniseringstiltak, skal totaløkonomiske forhold legges til grunn, ikke bare bedriftsøkonomiske innsparinger. Regjeringen avsluttet i 2005 arbeidet med å omdanne FLO/TV til AS. Bortsetting av basedriften på Haakonsvern, mellomvedlikehold F-16, og vedlikeholdet av hjulgående materiell, ble også stoppet. Vil Regjeringen endre friskoleloven slik at frislippet av privatskoler stoppes? Bondevik-regjeringens frislipp ble stanset gjennom en midlertidig friskolelov. Det er vedtatt en ny privatskolelov som gir skoler som allerede har startet opp mulighet til fortsatt drift, og som begrenser godkjenningen av nye privatskoler til de som drives på følgende grunnlag: religiøst anerkjent pedagogisk retning og internasjonalt. Vil Regjeringen at universiteter og høgskoler fortsatt skal være forvaltningsorganer i offentlig eie? Regjeringen vil beholde universiteter og høgskoler som forvaltningsorganer som eies av det offentlige. Private institusjoner skal fortsatt supplere offentlige tilbud. Vil Regjeringen gjenopprette politisk styring av sykehusene? mai

6 6,5 milliarder mer i 2010 Kommuneproposisjonen for 2010 ble lagt fram samtidig med RNB. Den ekstra milliarden i RNB videreføres. I tillegg økes de frie inntektene med 4 mrd. kroner. Kommunene får også et økt skatteanslag på 0,3 mrd. I 2010 vil de disponere ca. 6,5 mrd. mer i frie inntekter enn det opprinnelige 2009-budsjettet, opplyser kommunalpolitisk talsmann Tore Hagebakken. Notiser Milliard til fylkesveier I RNB ble det klart at fylkene får 1 mrd. kroner mer til fylkesveier enn det staten bruker på samme veinett i I tillegg kommer en låneordning med rentekompensasjon. - Dette viser at fylkesveiene får et løft på samme nivå som riksveiene får gjennom Nasjonal transportplan , sier Ap s samferdselspolitiske talsmann Torstein Rudihagen. Flere studieplasser I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen 3000 nye plasser i høyere utdanning, 800 desentraliserte studieplasser og 400 nye plasser i fagskolene. - Dette er den største økningen i studieplasser noen sinne. Med søkertallene vi opplever nå i finanskrisen, er dette et helt riktig grep, sier Ap s utdanningspolitiske talskvinne Gerd Janne Kristoffersen. Regjeringen styrer sykehusene gjennom foretaksmøter og oppdragsdokument, der det er gitt viktige politiske føringer. Det er også gjort endringer i sammensetningen av helseforetakenes styrer for å få en sterkere regional forankring. Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene utnevnes nå blant folkevalgte som er foreslått av fylkeskommuner/kommuner og Sametinget. Vil Regjeringen avvikle dagens skatte - fradrag for private helseforsikringer? Skattefritaket for arbeids givers dekning av helseforsikringer og sykdomsutgifter ble avviklet i 2006-budsjettet. Vil Regjeringen utarbeide forpliktende opptrappingsplaner for en styrket kommuneøkonomi og sykehusøkonomi? Styrkingen av kommuneøkonomien viser at denne regjeringen prioriterer kommunesektoren meget høyt, slik at tjenestetilbudet til innbyggerne kan forbedres. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter har vært om lag 20 mrd. kroner de tre første årene i denne stortingsperioden ( ). Regjeringen har økt kommunesektorens inntekter ytterligere i 2009, slik at den samlede realveksten i denne stortingsperioden kan anslås til nær 30 mrd. kroner. I tillegg kommer vedlikeholdstilskudd og momskompensasjon på til sammen 4,75 mrd. gjennom den tiltakspakken som ble lagt fram i januar. Dette er engangsinntekter i Det har blitt vel flere årsverk i kommunesektoren de siste tre årene. Regjeringen har også styrket sykehusøkonomien betydelig. Siden 2005 vil vi med budsjettet for 2009 anslå realveksten til pasientbehandling, inkludert opptrappingsplanen for rus og opptrappingsplan for psykisk helse, til 8,3 mrd. kroner inkl. 1 mrd. kroner til vedlikehold i 2009 gjennom den tiltakspakken som ble lagt fram i januar i år. I tillegg er bevilgninger til pensjoner økt med 4,9 mrd. Vil Regjeringen sikre et aktivt norsk offentlig eierskap i strategisk viktige bedrifter, i energisektoren og i samfunnets infrastruktur? I eierskapsmeldingen «Et aktivt og langsiktig eierskap» fra 2006 framgår det at staten skal være en aktiv, langsiktig eier i viktige norske selskap. I meldingen klargjøres Regjeringens mål med eierskapet generelt og i det enkelte selskap. Det framlegges et eget årlig dokument, Regjeringens eierpolitikk, hvor målene gjengis. Her klargjøres mål og forventninger staten har som eier, noe som har betydning for det strategiske arbeid i selskapene. Gjennom endring i konsesjonslovgivningen i 2008 har Regjeringen sikret offentlig kontroll over vannkraftressursene. Regjeringen tar sikte på at statens eierskap i norsk næringsliv skal ligge på om lag samme nivå som i dag. I tråd med dette foreslo Regjeringen i St.prp nr. 1 for at Stortinget trakk tilbake alle tidligere gitte fullmakter til å redusere statens eierandeler gjennom salg av aksjer. Stortinget sluttet seg til dette. Regjeringen vil videreføre det statlige eierskapet i Avinor AS, bl.a. for å sikre kontrollen med strategisk viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial på en effektiv og robust måte. Regjeringen har børsnotert Cermaq (2005), men sikret en fortsatt statlig kontroll gjennom å beholde 43 prosent av aksjene. Regjeringen har styrket eierskapet i Nammo fra 45 til 50 prosent ved å kjøpe nye aksjer. Regjeringen har deltatt med sin eierandel i å styrke egenkapitalen i Eksportfinans og gi en porteføljegaranti. Regjeringen har solgt statens aksjer i BaneTele for å sikre en god industriell utvikling i selskapet, men selskapet er fortsatt i offentlig eie (blir overtatt av Bredbåndsalliansen som er eid av regionale kraftselskap). Regjeringen har foreslått for Stortinget at staten deltar med sin eierandel i å øke egenkapitalen i SAS. Regjeringen har på visse vilkår støttet en eventuell økning av egen kapitalen i Telenor knyttet til industriell satsing i India. Vil Regjeringen gå imot statlig nedsalg i Statoil, Telenor, Statnett, Statkraft, NSB, Posten og Statsbygg? I Eierskapsmeldingen slås det fast at Regjeringen vil opprettholde statens eierandeler i DnB NOR, Telenor, NSB, FOTO: Posten, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Statoil og Yara. Det heter videre at Regjeringen vil opprettholde Statkraft, Statnett og Statsskog som heleide selskaper. Ved sammenslåingen av petroleumsvirksomheten i Norsk Hydro med Statoil ble det besluttet å øke eier andelen i det samlede StatoilHydro til 67 prosent. Sosial dumping Vil Regjeringen at norske lønns- og arbeidsvilkår skal ligge til grunn for alt arbeid som skjer i Norge og i norsk territorialfarvann? Gjennomføringen av handlingsplanen mot sosial dumping lansert av statsministeren 1. mai 2006 og Handlingsplan 2 lagt fram i statsbudsjettet for 2009, styrker både regelverket og kontrollen gjennom en lang rekke tiltak. Forskrift om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip er på fornyet høring med frist 24. april. Aktørene i næringen bør påregne at sokkelen vil bli omfattet av forskriften. Regjeringen vil fastsette forskrift om arbeidstillatelse snarest mulig etter at høringen er avsluttet. Vil Regjeringen at hovedentreprenør/oppdragsgiver gjøres ansvarlig for at underentreprenører følger arbeidslivets spilleregler og lov- og avtaleverk? «Påse» ansvar for oppdragsgiver i forhold til sosial dumping er gjennomført. I tillegg vil Regjeringen innføre solidaransvar for oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven. Vil Regjeringen at det innføres autorisasjon for privat arbeidsformidling, vikarbyråer og utleiebyråer? 6 mai 2009

7 Fleire tiltaksplassar Regjeringa aukar nivået på arbeidsmarknadstiltaka med nye 1000 plassar i gjennomsnitt for 2009, til plassar. Ut frå eit berekna nivå på tiltaka no, gir dette grunnlag for ein auke på om lag 5000 plassar fram til utgangen av året. - Arbeidsløysa vil vekse. Derfor er det nødvendig å styrkje tiltaka, seier Ap sin finanspolitiske talsmann Reidar Sandal. Meir til innovasjon Regjeringa styrkar Innovasjon Noreg med 219 millionar kroner. Regjeringa vil auke ramma for lågrisikolån med 1 mrd. og for innovasjonslån med 500 mill. - Dei ekstra løyvingane er eit målretta grep for å motverke at fleire bedrifter får problem. Spesielt er det viktig innanfor industrien, der arbeidsplassar no går tapt, seier finanspolitisk talsmann Reidar Sandal. Skattelette uten effekt Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at direkte ansettelser i staten og kommunene har desidert størst effekt når det gjelder å få arbeidsledigheten raskt ned, mens momskutt og skattelette til personer har minimal eller ingen effekt. Hovedforklaringen er at skattelette til personer i all hovedsak går til økt import og sparing, skriver Aftenposten. Notiser Godkjenningsordning for vikarbyråer er gjennomført 1. januar Vil Regjeringen at de tillitsvalgte får lovfestet innsynsrett i lønnsforhold og arbeidsavtaler i bedriften? Innsynsrett for tillitsvalgte i forhold til sosial dumping er innført. Vil Regjeringen at ILO-konvensjonen nr. 94 blir gjort gjeldende i Norge, slik at arbeid som er satt bort på entreprise av staten, statlige foretak, fylkeskommuner og kommuner skal baseres på lønns- og arbeidsforhold som er vanlig for sammenlignbart arbeid i Norge? Etter mai 2008 gjelder ILO 94 også i kommunesektoren. Vil Regjeringen at det nedlegges veto mot EUbestemmelser som svekker faglige rettigheter og medfører sosial dumping? Det er ikke gitt tilslutning til bestemmelser som svekker faglige rettigheter eller medfører sosial dumping. Vil Regjeringen at reglene for inn- og utleie av arbeidskraft strammes inn, og at innleie skal avtales med tillitsvalgt? Godkjenningsordning for vikarbyråer og innstramming i regelverket for leie av arbeidskraft mellom bedrifter er gjennomført. Arbeid til alle Vil Regjeringen gjeninnføre ungdomsgarantien som sikrer all ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen seks måneder? I 2007 ble ungdommer under 25 år gitt en oppfølgingsgaranti, som sikrer dem særskilt oppfølging etter tre måneders arbeidsledighet. Fra 2009 innføres en garanti som sikrer arbeidsmarkedstiltak innen seks måneders ledighet. Vil Regjeringen lovfeste retten til lærlingplasser og opplæringsplasser? Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet arbeidet for å øke antallet læreplasser. Det har gitt resultater. Samtidig viser nedgangen i antall nye lærekontrakter for 2008 at det er viktig å fortsette arbeidet. Utviklingen må ses i lys av at det var flere som søkte om læreplass i 2008 enn tidligere, og at inntaket varierer med konjunkturene. Tilskuddet per læreplass ble midlertidig økt i tiltakspakken for arbeid som ble lagt fram i januar Vi fortsetter innsatsen, og vi ser også på muligheten for å øke inntaket av lærlinger i offentlig sektor. Noen lovfesting er foreløpig ikke aktuelt. Regjeringen videreførte kravet til to opplæringsstillinger for skip i nettolønnsordningen. Maritim kompetanse er praksisbasert og krever opplærings tid på skip. Skip i nettolønnsordningen må betale en månedlig sum til stiftelsen Norsk Maritim kompetanse. I 2007 finansierte stiftelsen om lag 2000 opplæringsstillinger, mot om lag 1200 ved utgangen av (1500 ved utgangen av 2005.) Vil Regjeringen at studielån og stipend minst reguleres i takt med prisstigningen? Regjeringen har foreslått at satsene i Lånekassen justeres i takt med prisstigningen i budsjettene for Vil Regjeringen øke antall tiltaksplasser betydelig for å sikre at de arbeidsledige kommer inn på arbeids markedet igjen? Arbeidsmarkedstiltakene har vært holdt på et høyt nivå selv om ledigheten har vært lav, og økes nå etter Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen med 6000 plasser. Vil Regjeringen rette opp kuttene og endringene fra 2002 i dagpengene for de arbeidsledige, herunder fjerning av ferietillegget, økning av ventetiden for å få dagpenger fra 3 til 5 dager? Ferietillegget er gjeninnført. Ventetiden for å få dagpenger er redusert fra 5 til 3 dager. Vil Regjeringen innføre garantier for arbeid eller utdanningstiltak ved utløp av dagpengeperioden? En oppfølgingsgaranti for ungdom i alderen år ble iverksatt 2007, og en tiltaksgaranti for samme gruppe er innført fra Vil Regjeringen at ordningen med utdanningsvikariater videreføres og utbygges? Fra høsten 2007 ble det iverksatt en ny ordning med utdanningspermisjoner. Det er satt av 20 mill. kroner årlig til ordningen under den fornyede avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). En aktiv industriog næringspolitikk Vil Regjeringen utarbeide en forpliktende offentlig sysselsettingsstrategi og næringspolitisk handlingsplan for å bekjempe arbeidsledigheten og skape nye arbeidsplasser? Regjeringen la i januar 2009 fram stortingsproposisjonen «Tiltak for arbeid» for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Tiltakene var blant annet rettet mot økt sysselsetting innenfor kommunesektoren, bygg, energi og samferdsel. Regjeringen har lagt fram Stortingsmelding om innovasjon. Den beskriver vårt langsiktige arbeid for å legge til rette for et nyskapende og bærekraftig Norge. I meldingen vektlegger vi å fremme skapende mennesker, stimulere til entreprenørskap, innovative medarbeidere og et godt klima for innovasjon. Som et konkret punkt til oppfølging av innovasjonsmeldingen vil Regjeringen utarbeide en overordnet næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) ivaretar bruk av norske sjøfolk om bord på norske skip. Ordningen bidrar til at norske rederier får konkurranse-dyktige vilkår i forhold til andre europeiske land. Vil Regjeringen ta naturgassen i bruk for å skape arbeidsplasser i Norge? FOTO: mai

8 30 millioner til ILO Regjeringen foreslår nye 30 mill. til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for å styrke arbeidet med arbeidsstandarder, sosiale rettigheter, arbeidstilsyn og samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. - Vi frykter at finanskrisen vil føre til dårligere arbeidsvilkår og svekkede rettigheter, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Notiser 1,2 milliarder til jordbruket Den nye jordbruksavtalen får en ramme på 1,2 milliarder kroner, hvorav 200 millioner kroner er en ekstraordinær investeringspakke i Avtalen gir muligheter for god inntektsvekst, og betyr økt satsing på distriktslandbruket, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Styrker vergeordningen Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til et eget kommunalt tilskudd for avlønning og oppnevning av verger for enslige mindreårige asylsøkere. Vi vil styrke vergeordningen og rette opp skjevheter i det kommunale inntektssystemet. Samsvaret mellom oppgaver og inntekter skal forbedres, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen. FOTO: Regjeringen vil bidra til at gassressursene i langt større grad bidrar til innenlands næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser. Gjennom Gassmaks bidrar vi til at det utvikles ny kunnskap som kan muliggjøre økt verdiskaping ved industriell bruk av naturgass. Gjennom Enova er det etablert flere LNG-mottak langs kysten, slik at naturgass over tid kan gjøres mer tilgjengelig i flere områder. Vil Regjeringen gi nye konsesjoner for gasskraftverk i Norge, med bruk av best tilgjengelige kommersielle teknologi? Skogn er forlenget og det er gitt konsesjon og utslippstillatelse til Mongstad kraft-/varmeverk. Vil Regjeringen åpne for igangsetting av økt olje- og gassproduksjon i Nordområdene? Gjennom den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten Barentshavet er det sikret forutsigbare rammebetingelser for olje- og gass aktivitet. Forvaltningen skal revideres i Siden 2005 er det tildelt totalt 19 nye utvinningstillatelser i Barents havet gjennom TFO 2006,TFO 2007, TFO 2008 og 19. konsesjonsrunde. I 20. konsesjonsrunde er det utlyst 28 blokker i de umodne områdene i Barentshavet. Tildelinger planlegges våren Vil Regjeringen at norsk leverandørindustri skal sikres oppdrag og rammebetingelser på samme vilkår som konkurrentene? Regjeringen har sørget for gode og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv ved at rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) i 2008 ble utvidet fra 50 til 110 mrd. kr. Rammen for GIEKs byggelånsgarantiordning for skip ble i 2008 utvidet fra 5 mrd. til 8 mrd. kr. Rammen for GIEKs U-landsordning er utvidet fra 2,1 mrd. til 3,15 mrd. kr. Gjennom statlige lån til Eksportfinans har Regjeringen sørget for at norske eksportbedrifter får finansiering. Vil Regjeringen gjeninnføre en ny og forsterket ervervslov? Fra 1. juli 2008 har Regjeringen innført en ny lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsvirksomhet (omstillingsloven). Gjennom omstillingsloven har vi etablert en ny arena for samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Loven sikrer at alle alternativer til nedlegging kommer på bordet og blir vurdert. Den gamle ervervsloven regulerte eierskifter i norske bedrifter, mens omstillingsloven er rettet direkte mot nedlegging. Dette gir en bedre og langt mer treffsikker ordning enn med den gamle ervervsloven. Formålet er å ivareta hensynet til lokalsamfunnet og den enkelte ansatte, samtidig som bedriftenes mulighet for omstilling opprettholdes Likestilling Vil Regjeringen lovfeste at heltid må være en rettighet og deltid en mulighet? Den nye arbeidsmiljøloven fra 2006 innebærer lovfestet fortrinnsrett for deltidsansatte når dette ikke er til vesentlig ulempe for bedriften. Et offentlig utvalg ledet av professor Steinar Holden ble bedt om å vurdere fortrinnsretten, og mente i sin utredning i oktober 2008 at denne har virket positivt. Utvalget foreslo ikke ytterligere styrking av fortrinnsretten. Vil Regjeringen innføre lik arbeidstid for skift- og turnusarbeid der summen av vakter kveld/natt og søndag utgjør minst 1/3 av antallet vakter? Regjeringen har lagt fram lovforslag der det foreslås at arbeidsmiljøloven 10-4 endres slik at Holden-utvalgets prinsipp om alminnelig arbeidstid innføres for tredelt skift- og turnusarbeid, hvor den enkelte arbeidstaker også arbeider om søndagene. Vil Regjeringen at yrkesskadeforsikringsloven skal gjøres kjønnsnøytral slik at belastningslidelser og andre typiske «kvinnesykdommer» omfattes av dekningsområdet? Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å legge fram ny lov om yrkesskade før valget. Det legges opp til å slå sammen dagens to ordninger for yrkesskadeforsikring til én, og samtidig gi bedre mulighet for å få dekning for yrkessykdommer. Vil Regjeringen sikre retten til rimelig barnehageplass for alle barn? Regjeringen har satt ned prisen for barnehageplasser til en makspris på 2330 kroner, og vil videreføre denne til prisen er redusert til 1750 kroner (2005-kroner). Det er gjennomført en storstilt økning i antallet barnehageplasser, og ved utgangen av 2008 var målet om full dekning i all hovedsak nådd. Retten til barnehageplass lovfestes og trer i kraft i Vil Regjeringen utvide foreldre permisjonen og øke den delen av permisjonen som er forbeholdt far? Regjeringen utvidet den delen av permisjonen som er forbeholdt far (fedrekvoten) med én uke til 6 uker fra Regjeringen har med virkning fra forlenget foreldrepermisjonen med 2 uker til 46 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent. Fedrekvoten utvides fra samme tidspunkt med 4 uker til 10 uker. I St.meld. nr. 8 ( ) «Om menn, mannsroller og likestilling», varslet Regjeringen at den tar sikte på ytterligere utvidelse av fedrekvoten til 14 uker. Vil Regjeringen sikre ammefri med lønn? Barne- og likestillingsdepartementet utreder i samarbeid med AID og HOD hvordan alle yrkesaktive mødre med små barn kan sikres rett til lønn under ammefri. Vil Regjeringen at fedre fullt ut skal sikres selvstendige rettigheter til opptjening og uttak av fødselspenger? 8 mai 2009

9 Mer midlertidig Bondevik II ønsket å utvide adgangen til midlertidige ansettelser, og Høyre har igjen programfestet dette. Roar Flåthen og LO mener at midlertidige ansettelser betyr større forskjeller og at veldig mange ikke får være med på pensjonssystemer eller lønnsutvikling. Forslaget rammer stort sett store kvinnedominerte yrker i privat og offentlig sektor. Høyre om i helse «Etter Høyres landsmøte må velgerne nå forholde seg til at en regjering fra Høyre og FrP vil privatisere helsetilbudet. Begge partier hevder det er hensynet til befolkningen som betinger denne politikken, men all kunnskap og erfaring fra inn- og utland forteller oss at private helsetjenester både er kostbare og usosiale.» Overlege Jon Henrik Laake, Dagbladet 14. mai. Oslo-eldre på anbud Høyre/FrP-byrådet i Oslo skrur opp tempoet i privatiseringen av kommunale sykehjem. Antallet konkurranseutsatte sykehjem skal dobles fra 8 til 16. Dette bekrefter eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP). Vi håper å være i mål før kommunevalget, sier hun til VG. Notiser St.meld. nr. 8 ( ) «Om menn, mannsroller og likestilling» varsler at Regjeringen vil arbeide for å gi alle fedre selvstendig rett til fedrekvote. Gjennomføringstidspunktet må vurderes i sammenheng med budsjettprosessen. Vil Regjeringen støtte forsøk med 6-timers arbeidsdag? Forsøket med redusert arbeidstid for seniorer er fulgt opp. Forsøket løper til Videre har Regjeringen fått utarbeidet ni utredninger som gjelder temaer knyttet til redusert arbeidstid, f.eks. turnus, sykefravær, småbarnsforeldre mm. Vil Regjeringen at lov om likestilling skal gjøres gjeldende i Den norske kirke og andre trossamfunn? Regjeringen har foreslått lovendringer som skal fjerne de generelle unntakene for forskjells behandling ved ansettelser i tros- og livssynssamfunn. Vil Regjeringen forandre lov om likestilling slik at 21 (representasjon av begge kjønn i offentlige råd, styrer og utvalg) gjøres gjeldende for private virksomheter og frivillige organisasjoner? Fra trådte endringen i allmennaksjeselskapsloven, som sier at det skal være et visst antall av hvert kjønn representert i allmennaksjeselskapenes styrer, i kraft. Per juli 2008 var 40,5 prosent av styremedlemmene kvinner. Regjeringen har gjort endringer i samvirkeloven som innebærer krav om representasjon av begge kjønn på lik linje med reglene i allmennaksjeselskapsloven. Regjeringen har foreslått for Stortinget å sette tilsvarende krav til de kommunale aksjeselskapene. Et organisert arbeidsliv Vil Regjeringen akseptere det kollektive avtalesystemet og den lovfestede retten til arbeidskamp? Ja! Vil Regjeringen gå imot begrensninger i streikeretten? Ja! Vil Regjeringen doble skattefradraget for fagforeningskontingenten fra kr 1800 til kr 3600? Skattefradraget for fagforeningskontingent er økt med 450 kroner hvert år siden regjerings skiftet, og fradraget er derfor nå doblet til 3600 kroner. - Look to Til norske arbeidstakere som vurderer å stemme på høyrepartiene, har jeg bare én oppfordring: Look to Sweden! sier Mona Sahlin. TEKST: Jo Heinum Lederen i det svenske sosialdemokratiske partiet vet hvor viktig det er å ha de fagorganiserte med på laget når valg skal vinnes. Hun håper de siste års erfaring med Mona Sahlin. mai 2009 Foto: Jan Erik Østlie svensk høyrestyre kan mobilisere fagorganiserte velgere ikke bare i Sverige, men også i Norge. - Det finnes knapt noe nærere politisk samarbeid over landegrenser enn det som har vært og er mellom norsk og svensk arbeiderbevegelse. Vi har gjennom historien lært og latt oss inspirere av hverandres politikkutvikling og styringserfaringer. Den viktigste lærdommen våre norske venner nå bør hente fra Sverige er hva som skjer når vi ikke styrer når høyresiden får fritt spillerom, sier Sahlin. Hun peker på de ulike veiene den svenske og norske regjeringen har valgt de siste årene: - Mens den norske regjeringen har satset på styrket velferd og en aktiv kamp mot arbeidsløshet, prioriterer den borgerlige regjeringen i Sverige store skattelettelser til de rikeste, svekkede rettigheter Svensk høyrestyre Etter to år med Reinfeldt-regjering var arbeidsløshetstrygden gjort dramatisk dyrere og dårligere. Som resultat hadde en halv million svenske arbeidstakere forlatt den såkalte A-kassan og står uten noen form for arbeidsløshetstrygd. Tallet på arbeidsmarkedstiltak var redusert fra til historisk lave Skattene var redusert med 65 milliarder svenske kroner. 70 prosent av dette hadde gått til de 30 prosent rikeste. Statlige eierandeler i svenske bedrifter for over 100 milliarder svenske kroner var solgt ut. Statsminister Fredrik Reinfeldt, leder for Høyres søsterparti Moderaterna, hadde ikke hatt ett møte med den svenske LO-lederen. Kilde: Halvtid/Rapport-Halvtid-med-regeringen-Reinfeldt pdf for arbeidstakerne, storstilt privatisering og en passiv holdning til finanskrisen og den stigende arbeidsløsheten. Sahlin uttrykker et sterkt håp om rødgrønn valgseier i stortingsvalget. Dere må vinne i Norge og inspirere oss til en seier også i Sverige. Slik kan vi sammen videreutvikle den nordiske, sosialdemokratiske modellen, der det er menneskeverdet og ikke pengene som styrer. 9

10 «Mitt Arbe er lan Aldri før har det vært lettere for Arbeiderpartiet å møte medlemmer og sympatisører. Vi har nå lansert den først Tekst: Sindre - På «Mitt Arbeiderparti» skal vi koble sammen tradisjonell partiaktivitet med ny teknologi. Vi skal bli bedre organisert og involvere flere, sier partisekretær Raymond Johansen. «Mitt Arbeiderparti» er ikke ferdig, men blir til gjennom medlemmenes og tillitsvalgtes bidrag. USAs president Barack Obama førte en av tidenes beste valgkampanjer. Kampanjen blir særlig husket for sin kombinasjon av tradisjonelle metoder som husbesøk og folkemøter og aktiv bruk av Internett. Arbeiderpartiet er også i gang med en stor nettsatsing med nye nettsider og stadig større deltakelse i såkalte «sosiale medier» eller «nettsamfunn» det vil si internettsteder der brukerne kan kommunisere med hverandre landsmøtevisninger. - Vi ser at Internett som kanal blir stadig sterkere. Et godt eksempel på dette er at nettbrukere var inne og fulgte direkteoverføringen av landsmøtet hele ganger til sammen, sier partisekretær Raymond Johansen. - Vår viktigste satsing starter imidlertid nå gjennom oppbyggingen av «Mitt Arbeiderparti», som er Arbeiderpartiets eget nettsamfunn for diskusjon, demokrati og organisering. Nettsamfunnet er også koblet sammen med medlemsregisteret, slik at medlemmer enkelt kan oppdatere informasjon om seg selv, og tillitsvalgte effektivt kan kommunisere med medlemmene. 24-timersparti. Johansen har som ambisjon at Arbeiderpartiet skal bli et 24-timersparti. I dag går det for lang tid fra nye medlemmer melder seg inn til de får tilbud om å engasjere seg og delta i partiet. Samtidig har vi fått tilbakemelding fra mange tillitsvalgte om at de mangler gode og moderne verktøy for å kommunisere med medlemsmassen. Det gjør vi noe med nå gjennom «Mitt Arbeiderparti». Satsingen skal ikke erstatte tradisjonelle partiaktiviteter, men bidra til å forsterke dem. Det er ikke noen motsetning mellom satsing på nett og den vanlige partiaktiviteten, tvert imot skal de to forsterke hverandre. Internett og Ap 90 prosent av befolkningen har nå tilgang til Internett. Den daglige bruken av Internett har økt og kan vise til ny rekord. I første kvartal 2009 brukte 74 prosent av det norske folk, det vil si ca personer, Internett daglig. Under Arbeiderpartiets landsmøte hadde nettsendingene nærmere visninger og ca innlegg utenfor landsmøtesalen. Over to millioner enkeltpersoner og grupper har registrert en profil på nettsamfunnet Facebook. Statsminister Jens Stoltenberg har egen profil på Facebook. Snart har han støttespillere. Arbeiderpartiets egen kanal på Youtube har vist over videoklipp. Arbeiderpartiet har fått tre priser for sin nettsatsing, to Farmandpriser (åpen klasse, og beste partiweb) og Gulltaggen. Kilde: TNS Gallup, arbeiderpartiet.no, na24.no

11 eiderparti» nsert velgere, organisere valgkamp og komme i dialog med te prøveversjonen av nettsamfunnet «Mitt Arbeiderparti». indre F. Beyer På «Mitt Arbeiderparti» kan du gjøre følgende: Alle medlemmer kan opprette en egen konto og delta i «soner» basert på geografi eller interesser. Det finnes allerede soner for de fleste fylkeslagene, og en rekke kommunepartier og de fleste stortingskandidater har allerede registrert seg. Det finnes også en egen fakta- og argumentasjonssone hvor medlemmer kan finne oppdaterte fakta og argumenter til valgkampen. Lage interne samarbeidssoner for partistyret og en åpen sone hvor du kan involvere flere i samtaler og diskusjoner. Legge inn alle valgkampaktiviteter slik at alle får oversikt over valgkampen. Marker alle arrangementer med «frivillig», da vil nye medlemmer og frivillige enkelt kunne finne frem til arrangementer. «Mitt Arbeiderparti» er koblet opp mot medlemsregisteret, slik at du enkelt kan invitere andre inn og oppdatere informasjon om deg selv. Tillitsvalgte kan drive medlemsadministrasjon enklere og mer effektivt ved å sende e-post og sms direkte til medlemmene. «Mitt Arbeiderparti» er basert på nettsamfunnet Origo. Origo knytter sammen mer enn 50 aviser, medlemmer og lesere. Det betyr at dine meninger, dine valgkamparrangementer og dine diskusjoner kan bli fanget opp i mediene dersom du ønsker det.

12 Vi jubler ikke hemningsløst over at vi har et aksjefond i verdenstoppen Ida Espolin Johnson Konserndirektør Livsforsikring

13 KF62 DINAMO Foto: Øivind Haug men; Vi jubler litt. Inni oss. For det er jo en fantastisk bekreftelse på at vi vet hva vi driver med, når det anerkjente analyseselskapet Morningstar gir et av våre fond toppkarakter som det første norske fondet i historien. Når vi ikke tar helt av, er det fordi vi i KLP først og fremst er opptatt av helheten. Det er differansen mellom avkastning og kostnader som er avgjørende. KLP kommer ut med den største differansen, fordi vi har lavere kostnader enn konkurrentene våre. Til fordel for alle som har pensjonsordningen sin hos oss. Akkurat det er det verdt å juble over. Gå inn på klp.no, så får du vite mer.

14 Det beste kraftregimet i verda kan ikkje hindre at bedrifter får problem når den internasjonale marknaden kollapsar. Men det nye industrikraftregimet vi no har fått på plass, vil bidra til å sikre industrien langsiktig krafttilgang innanfor rammene EØS-avtalen set for oss, seier statsminister Jens Stoltenberg. TEKST: Jo Heinum Stoltenberg understrekar ofte det særskilte ansvaret Arbeidarpartiet har for dei einsidige industristadane, som ein vesentleg del av partiet si historie og sjel. Han har omtala det å kome til Årdal som ei kjensle av å kome heim. Få har besøkt fleire bedrifter og snakka med fleire tilsette og tillitsvalde i den kraftforedlande industrien. Og få har følt presset sterkare for å få på plass eit nytt industrikraftregime. Bakgrunnen var at vesentlege delar av det gamle systemet for å sikre rimeleg kraft til industrien, kom i strid med EØS-regelverket. - Det har vore ein krevjande prosess, og det har vore fleire syn. Men det er ingen tvil om at ordningane og verkemidla vi har fått på plass til saman utgjer eit godt nytt industrikraftregime, seier Stoltenberg. Seks punkt. Han peikar på at det gamle regimet ikkje var éi ordning, men eit sett av ordningar og verkemiddel. - Slik er det òg med det nye, og det kan oppsummerast i seks punkt: Langsiktige kraftavtalar, omgjeringshøve innanfor heimfallsordninga, utleigeordning, styrking av Enova, betra kraftbalanse og etablering av innkjøpskonsortium. Statsministeren utdjupar betydninga av dei ulike delane: - Langsiktige kraftavtalar var ein viktig del av det gamle regimet, og er ein viktig del av det nye. Her har vi klare forventningar til Statkraft. Innanfor EØS-regelverket har vi bedt selskapet arbeide for å møte industrien sitt behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Mange bedrifter, som Boliden i Odda og Eramet Fesil i Rana, har inngått avtalar med Statkraft, andre med Vattenfall. Vi er ikkje i mål, men ser at det er mogleg å få på plass nye kontraktar. Og vi ønskjer fleire, understrekar Stoltenberg. Heimfall. I august i 2007 kunne ein stolt statsminister møte pressa ved elva i Meråker for å fortelje at Noreg hadde vunne fram og Regjeringa fått på plass ei ny heimfallsordning. Det offentlege eigarskapet til vasskrafta var sikra. Som i det gamle regimet er ordningar innanfor heimfallsinstituttet også del av det nye. - I den nye heimfallsordninga har vi innført såkalla omgjeringshøve. Det inneber at krafta som eigentleg skulle tilfalle staten, framleis kan disponerast av industrien, seier Stoltenberg, som meiner dette har fått for lite fokus: - Omgjeringshøvet var eit sterkt krav frå industrien, og er minst like viktig som ordninga med føregripne heimfall som industrien hadde i det gamle systemet. Verdien for norsk industri er anslått til heile 15 milliardar kroner. Det var ikkje gitt at dette kom på plass, men vi sørgde for at det skjedde fordi vi meinte det var viktig å sikre industrien kraft. 15 eller 30 år. Det tredje elementet i kraftregimet er utleigeordninga. - Regjeringa har lagt fram et forslag som opnar for at vasskraftproduksjon kan leigast ut for periodar på inntil 15 år. Vi veit at LO og andre ønskte 30 år, og Ap-landsmøtet vedtok det same. No ligg saka i Stortinget, og vil i alle tilfelle bidra til å sikre industrien føreseieleg krafttilgang, seier Stoltenberg. Det fjerde elementet meiner han er den mest undervurderte delen av industrikraftregimet. 20 gonger Sauda. - Enova er undervurdert som industripolitisk verkemiddel. Sidan 2001 har Enova inngått kontraktar for over 10 TWh. Det er tilsvarer 20 gonger den siste Sauda-utbygginga. PARTIETS SJEL: Jens Stoltenberg ser den kraftforedlande industrien som ein del av partiet si sjel. Han er glad for at eit nytt industrikraftregime no har kome på plass. Ein tredjedel av krafta har kome gjennom Enova sine industriretta program, og industrien har i alt fått ei støtte på rundt 650 millionar kroner. Vår regjering har meir enn tredobla støtta til Enova, som derfor kan realisere fleire industriretta prosjekt, seier Stoltenberg, og nemner eksempel på slike: Finnfjord og Lista. - Nyleg fekk Finnfjord smelteverk 175 millionar kroner i støtte til energigjenvinning frå produksjonen av ferrosilisium. Elkem Aluminium på Lista fekk 35 millionar kroner for å lage pilotanlegg for ein banebrytande ny måte å lage aluminium på, med prosent mindre energi. Dette er både god klimapolitikk og god industripolitikk, understrekar han. Det femte punktet er auka kraftproduksjon. Vatn, vind og gass. - Det handlar om vasskraft, etter kvart vindkraft. Vi har gitt konsesjon til gasskraftverket på Mongstad som no er under bygging. Vi har dobla NVE sin kapasitet til å behandle prosjekt. Sjølv om ikkje alt er øyremerkt industrien, så styrkar det tilgangen og dempar prisane. Då blir det i sin tur lettare å få til store og små avtalar med industrien. Det siste punktet er etableringa av eit såkalla innkjøpskonsortium. Samvirkelag. - Litt enkelt sagt er dette eit slags samvirkelag for industrien der bedriftene går saman for å forhandle fram langsiktige kraftavtalar. Dette er noko både industrien og fagrørsla har vore opptekne av, og utgangspunktet har vore den franske modellen. Vi etablerer no ei støtteordning for bedrifter som deltar, tilsvarande skattefordelane som er gitt i Frankrike, opplyser regjeringssjefen. Fagrørsla og industrien har i tillegg føreslått at Innovasjon Noreg eller andre aktørar skal kunne gi lån eller garantiar for kraftkjøp til innkjøpskonsortium på marknadsvilkår med pant i krafta. Statsministeren er positiv til dette. - Ja, det ønskjer vi å få til. Regjeringa vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere moglege finansieringstiltak innanfor rammene som EØS-avtalen set.

15 aktuelt Alle elskar Raymond Det har nærast blitt ein klisjé å kople valet av ny partisekretær i Arbeidarpartiet med tittelen på tv-serien «Alle elsker Raymond». Men det er nesten slik Raymond Johansen har opplevd sine første veker med eitt av Noregs viktigaste tillitsverv. TEKST: Jo Heinum - Eg opplever å ha blitt svært godt motteken, i alle fall. Blant mine aller første oppgåver var å vere hovudtalar i Sarpsborg og Fredrikstad på 1. mai. Det var flotte arrangement med stort oppmøte, og eg møtte ein varme frå partimedlemmar, fagleg tillitsvalde og folk flest som gjorde inntrykk. Det er tydeleg at vervet som sekretær i Det norske Arbeidarparti blir sett på som svært viktig, seier Johansen. Det ønskjer han òg å gjere alt for at det skal halde fram med å vere. - Eg ser jo korleis dette gir meg mange nye talarstolar, mykje påverknadskraft og mykje ansvar. Det er naturleg, i og med at Arbeidarpartiet er Noregs viktigaste parti og har tradisjon for å leggje vekt på partiorganisasjonen si strategiske og politiske betydning. - Korleis ønskjer du å bli hugsa som partisekretær? - Som ein som styrka partiorganisasjonen og ga medlemmane fleire og betre kanalar for politisk påverknad. I tillegg håper eg å kunne bidra i samfunnsdebatten, ikkje minst i dei større spørsmåla om retninga for samfunnsutviklinga. Velferdsstat under press. - Kva ser du som dei viktigaste utfordringane for det norske samfunnet i åra framover? - Eg vil nemne forsvaret av velferdsstaten, miljøkrisa og Noregs plass i verda, seier Johansen, og utdjupar: - Velferdsstaten er under konstant press, og det frå to hald. Den mest openberre trusselen kjem frå høgresida sitt arbeid for svekkje velferdsstaten sitt inntektsgrunnlag gjennom skattelette. Kombinert med systematisk tilrettelegging for at den som har pengar, skal kunne betale meir frå eiga lomme for helse og skule til seg og sine, gir dette ei utvikling bort frå fellesskapstenkinga i retning av samfunnet der den enkelte er «sin egen lykkes smed». Samtidig er det eit konstant press i retning av stadig høgare offentlege utgifter. Der må vi evne å vere kritiske og framsynte. Det er VIKTIG POSISJON: Portrettet av Haakon Lie heng på veggen, og Raymond Johansen veit han har blitt valt inn i ein viktig posisjon. Eg håper å bli hugsa for å ha styrka partiorganisasjonen og ha vore med på å prege debatten om samfunnsretninga, seier han. FOTO: HILDE FAHRET BORN ei grense for fleirtalet sin vilje til å betale over skattesetelen for offentleg tenesteproduksjon og offentlege ytingar. Energikrise. På miljøområdet vedgår Johansen at det er utfordrande å få brei forståing for alvoret verda står overfor. - Her må vi vise politisk leiarskap. Ikkje minst må vi bli endå betre på fornybar energi. Klimatrusselen er svært alvorleg, men det er like klart at verda står overfor ei energikrise. Skal vi få bukt med fattigdom, og gjennom det få kontroll med befolkningsveksten i verda, kjem vi ikkje utanom behovet for energikrevjande økonomisk vekst. Sjølv her heime vil energibehovet auke. Då treng vi både fossil energi i form av olje og gass i mange år framover, og ei storstilt satsing på fornybar energi. Alt anna er naivt, seier Johansen. Tornerose. Den nye partisekretæren er uroleg for at vi i Noreg tek for lett på dei store internasjonale utfordringane fordi vi tilsynelatande er så heldig stilt. - Ja, eg meiner vi er i ein slags tornerosesøvn. Vi har store energiressursar, fiskeressursar og finansressursar. Det blir lett å tenkje at vi er ei øy i verda som ikkje blir ramma av det som skjer elles. Men slik er det ikkje. Global klimakrise, energikrise, matvarekrise, krigar og folkevandringar vil òg ramme oss. Vi må heller tenkje at vårt heldige utgangspunkt gir oss eit ekstra ansvar for å ta tak i desse utfordringane og bidra til at verda betre kan møte dei. Det handlar om klok ressursforvaltning, offensiv satsing på teknologiutvikling og ein aktiv innsats internasjonalt for fred og utvikling. - Du blir gjerne assosiert med di internasjonale erfaring og di tilknyting til Oslo, blant anna gjennom byrådserfaring og fotballengasjement i Vålerenga. Kva med landet utanfor Oslo? Ikkje så urban. - På ordførarkonferansen nyleg var det fleire som uttrykte overrasking over mi oppsummering. Der la eg sterk vekt på betydninga av å ta heile landet i bruk, og unngå ei avfolking av distrikta som vi blant anna har sett i Sverige. Eg understreka òg betydninga av landbruket. Dette er eit ektefølt engasjement. På same måte som mange innflyttarar til Oslo lever langt meir urbane liv enn meg, har eg truleg betre kjennskap til ulike delar av landet enn mange som bur utanfor Oslo. Eg driv mykje med jakt og fiske, har sett mykje av landet og er glad i landet mitt. Det gjeld ikkje berre naturen, men òg folk som bur og lever sine liv langt frå hovudstaden. Eg har for eksempel ingen problem med å forstå at debattar om fråflytting, eller rovdyr for den del, blir opplevd svært ulikt ut frå kor folk bur. Og kvardagsproblema folk opplever der dei bur, er det avgjerande at eg som partisekretær kan leve meg inn i. Den mest openberre trusselen kjem frå høgresida sitt arbeid for svekkje velferdsstaten sitt inntektsgrunnlag gjennom skattelette. mai

16 aktuelt Alle skal med! Landsmøtet i april slo fast at Arbeiderpartiet skal være den mest åpne, aktive, likestilte og inkluderende medlemsorganisasjonen i Norge mai møttes en rekke tillitsvalgte og folkevalgte med minoritetsbakgrunn til Rollemodellkonferansen i Oslo. TEKST: Monica Volden Sivertsen FOTO: Hilde Fahret Born Arbeiderpartiets landsmøte slo fast at slagordet «Alle skal med» også gjelder for hvordan man driver eget organisasjonsarbeid. Under overskriften «Politikk er lagarbeid» heter det blant annet at «større mangfold gir bedre politikk og en sterkere organisasjon. Partiet skal være representativt, ved at medlemmene speiler befolkningen. Likestilling og inkludering er et lederansvar på alle nivåer i organisasjonen. Personer med minoritetsbakgrunn skal kunne dele både makten og samfunnsansvaret. Rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn som medlemmer og til verv, er en sentral oppgave for hele partiet. Rollemodellprosjekt må fortsette for å vise vei for andre». Beskjeden fra deltakere og innledere på Rollemodellkonferansen var at partiets tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har to særlig viktige oppgaver i tillegg til å være «vanlige» deltakere i styring, samfunnsdebatt, politikkutvikling og organisasjonsarbeid: Bringe minoritetsmiljøenes særskilte erfaringer inn i partiet og bringe partiets budskap ut i miljøene. Og øverst på lista over gjøremål står valgkampen MANGFOLDSPARTIET: Rollemodellkonferansen viste at Arbeiderpartiet er et mangfoldig parti med ambisjoner om å bli det i enda større grad. Tre på Rollemodellkonferansen Hvordan kan vi få flere medlemmer blant folk med minoritetsbakgrunn? 2. Når du snakker med folk i minoritetsmiljøer, hva er ditt viktigste argument for at de bør stemme Ap? Abdullahi Mohamed Alason, leder i kulturstyret i Kristiansand 1. Det er viktig å huske at mange kommer fra steder i verden hvor politikken har et svært dårlig rykte. Det betyr at vi må skape tillit. Vi må være tydelige på at sosialdemokratisk politikk handler om nettopp menneskerettigheter, ytringsfrihet osv. Vi har mange dyktige personer med minoritetsbakgrunn i partiet, og jeg mener at de, inkludert meg, har et ansvar i denne prosessen. Videre må vi drive en offensiv valgkamp med blant annet husbesøk, og få fram at FrP ikke er et alternativ for mennesker som er opptatt av fellesskapsløsningene. 2. Jeg peker på at vi jo er i Norge fordi vi ønsker å bli respektert som mennesker, ha full ytringsfrihet og leve i et samfunn der ingen mennesker skal sees som mer verdt enn andre. Arbeiderpartiet er partiet som mer enn noen andre jobber for at samfunnet i praksis skal være slik. Magdalena Cierpisz-Hejbowicz, organisasjonsarbeider i Unionen fagforening, Bergen 1. Ap kan vinne mange tilhengere blant østeuropeere ved å ta tak i problemene disse møter i kontakt med offentlige kontor, og ikke minst når det gjelder rett til norskopplæring. Med finanskrisen har mange blitt permittert, men som arbeidsinnvandrere fra EØS må man betale for norskopplæring selv. Som ledig har man tid og motivasjon, men mange har ikke råd. NAV har flere kurstiltak for arbeidsledige innvandrere, men for å få nytte av disse må man beherske språket såpass godt at flere blir ekskludert. 2. Jeg vil at mine barn skal få leve i et trygt land med gode velferdsordninger og skoler. Dette snakker jeg med andre om. Ellers har vi polakker erfart at privatisering av det offentlige fører til stor arbeidsledighet, og vi vet at midlertidig ansettelse gir usikkerhet og få muligheter til å trygge egen framtid. Karima Abd-Daif, leder av Arbeiderpartiets helse- og sosialfraksjon i Oslo bystyre 1. Vi må være synlige i innvandrermiljøene, og ha en løpende dialog med dem også utenom valgår. Vi må være troverdige og formidle et budskap som er tydelig og treffende. Vi skal møte folk med minoritetsbakgrunn både på arbeidsplass, skole og der de ferdes. Da er det viktig å føre fram en konstruktiv dialog med innvandrernes grasrotorganisasjoner og nettverk. 2. Folk med minoritetsbakgrunn er opptatt av det som folk flest er opptatt av; helse, skole, bolig og trygge arbeidsplasser. Vi kan understreke overfor folk med minoritetsbakgrunn at Ap har fått gjennomslag for mye av vår integreringspolitikk, men at vi på noen områder ikke er helt i mål. På sentrale områder viser jo integreringen gode resultater, mens på andre områder er utfordringene store. 16 mai 2009

17 aktuelt [MØTE MED: XXX] TEKsT Og foto: sissel M. RAsMUssEN Optimisme foran sametingsvalget Optimismen foran høstens sametingsvalg var stor blant Arbeiderparti-kandidatene som var samlet til toppskolering i Oslo mai. TEKST OG FOTO: Hilde Fahret Born - I år er det veldig mange som stiller til valg for Arbeiderpartiet. Jeg tror vi får ytterligere framgang i år, og at vi vil fortsette å styre Sametinget etter høstens valg slik vi har gjort de to siste årene, sier Marianne Balto. Hun er visepresident og stiller som førstekandidat i østre valgkrets. Sametingspresident Egil Olli deler optimismen: - Folk ser at Arbeiderpartiet i Sametinget leverer det vi har lovet. Vi vil ha lokalsamfunn som tar vare på alle og hvor de som trenger hjelp, får det. Vi bør derfor ha gode muligheter til å gjøre et godt valg. Willy Ørnebakk er parlamentarisk leder for partiets sametingsgruppe og har en klar appell: - Jeg oppfordrer alle partimedlemmene til å bidra til at aktuelle sympatisører melder seg inn i Sametingets manntall. Arbeiderpartiet er nemlig en garantist for en helhetlig politikk. Vår deltakelse på alle folkevalgte nivåer gjør oss gode og bevisste på samhandling. Vi har hatt økning i antall representanter ved hvert eneste valg siden opprettelsen av Sametinget for 20 år siden, og nå har vi også fått vist i praksis at vi kan styre. Vi får gode tilbakemeldinger, og med en god valgkamp fra hele organisasjonen vil dette gi framgang også denne gangen. STYRINGSERFARNE: Arbeiderpartiets toppkandidater tror ansvaret for ledelsen av Sametinget de siste to årene har styrket tilliten til partiet. Einar Gerhardsens UTLYSNING Stipendiefond Inntektene fra Einar gehardsens erindringsbøker går til et stipendiefond. Av fondets årlige renteavkastning deles det hvert år ut stipendier på opp til kroner til nåværende eller tidligere tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen. stipendiet skal brukes til reise for å lære om arbeiderbevegelsen i andre land. Kunnskapen skal ha relevans for stipendiatens engasjement i LO, Arbeiderpartiet eller AOf. Det skal utarbeides rapport fra studieturen. Søknadsfrist er 1. juni 2009 søknad sendes til: LOs hovedkasserer Bente N. Halvorsen, Landsorganisasjonen i Norge, Youngsgt. 11, 0181 Oslo. mai LO-AKTUELT 8s

18 55 nye i Oppland Oppland Ap vervet 55 nye medlemmer på sin aksjonsdag nylig, og ti tidligere medlemmer meldte seg inn igjen. Stortingskandidatene, fylkestingsgruppa og fylkespartistyret bistod kommunepartiene, som hadde stand over hele fylket. Dette viser at apparatet fungerer, og at fokus på verving gir resultater, sier lederen i Oppland Ap, Solveig Rindhølen. Oppslagstavla Roseaksjon i Bodø Deltakerne på jubelkonferansen i Bodø delte ut 500 roser på torget og i Glasshuset i Bodø lørdag 9. mai. Det ble en vellykket aksjon, med god stemning blant folk og deltakerne. Det ble også vervet flere nye medlemmer. Mjøsund i Justis Lensmann Kjetil Mjøsund (41) fra Stjørdal er utnevnt som vikarierende politisk rådgiver for justisminister Knut Storberget. Ansettelsen gjelder for den tiden politisk rådgiver Eirik Øwre Thorshaug er departementskonstituert som statssekretær for justisministeren. Endringen skyldes at statssekretær Terje Moland Pedersen er sykmeldt. 10 ting DU kan gjøre for å vinne valget Du er en viktig del av folkebevegelsen som vil at folk i Norge gjenvelger den rødgrønne regjeringen og gir Arbeiderpartiet stor oppslutning mandag 14. september. Ditt bidrag for å få folk i ditt nærmiljø til å bruke stemmeretten, kan avgjøre. Din innsats i grasrotkampanjen hvert eneste hus du besøker, hver eneste velger du møter, hvert eneste nettinnlegg du skriver, hver eneste løpeseddel du gir fra deg og hver eneste rose du deler ut tar oss et steg nærmere valgseier. Takk skal du ha! Valg er valg. Små marginer kan avgjøre. En stemme teller ikke før den er lagt i forhåndsstemmingen eller i valgurna. Vi vet at det er mye arbeid fram til 14. september. Sammen med deg klarer vi det. Dette kan du gjøre for å være med på en historisk valgseier: 1. Bli grasrotaktivist: Vær med og besøk husstander før 14. september 2. Bli med i En digital møteplass hvor du kan diskutere, bli frivillig og delta i valgkamparrangementer i ditt nabolag 3. Bli nettavisdebattant, rødblogger eller nettaktivist på Facebook og Twitter 4. Bli hverdagsaktivist: Vi trenger frivillige til å besøke arbeidsplasser. Glem aldri løpesedler på din egen arbeidsplass. 5. Bli arrangør av et valgkamparrangement i nabolaget før sommeren 6. Bli motivator: Arranger valgkampskolering og husbesøkstrening før sommeren 7. Bli leserbrevfantast: Start allerede nå med leserbrev i din lokalavis 8. Bli t-skjorteaktivist på og vis ditt standpunkt 9. Bli mobilisator: Få hver eneste venn, nabo og familiemedlem til å bruke stemmeretten 14. september 10. Bli en verver: Send nymedlem ap til 1980 Monica Volden Sivertsen er valgkampsjef i Arbeiderpartiet. På oppslags tavla vil hun skrive om ting som skjer i organisasjonen og valgkampen. Send gjerne bidrag og tips til Monica på: eller på epost: monica.sivertsen@dna.no Verv en venn! Verv en venn i dag og få muligheten til å vinne en hotellweekend i Norge. Alle som verver en venn, deltar i trekningen av hotellweekender i Norge. For hver venn du verver, får du et ekstra lodd. Jo flere venner, jo flere sjanser har du i trekningen som foretas 31.desember Hvor mange sjanser vil du ha til å vinne? 18 mai 2009

19 Adresseliste fylkespartiene Østfold Ap St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: , fax: E-post: Akershus Ap Youngstorget 2 b PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: akershus@dna.no Oslo Ap Youngstorget 2b, 4. etg. PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: oslo@dna.no Hedmark Ap Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: , fax: E-post: hedmark@dna.no Oppland Ap Serviceboks 55 Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: , fax: E-post: oppland@dna.no Buskerud Ap Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: , fax: E-post: buskerud@dna.no Vestfold Arbeiderparti Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg Tlf: , fax e-post: vestfold@dna.no Telemark Arbeiderparti Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: , fax e-post: telemark@dna.no Aust-Agder Ap Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: , fax: E-post: aust-agder@dna.no Vest-Agder Ap Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: , fax: E-post: vest-agder@dna.no Rogaland Ap Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: E-post: rogaland@dna.no Hordaland Ap Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: , fax: E-post: hordaland@dna.no Sogn og Fjordane Ap Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: , fax: E-post: sogn-og-fjordane@dna.no Møre og Romsdal Ap Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: , fax: E-post: more-og-romsdal@dna.no Sør-Trøndelag Ap Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: , fax: E-post: sor-trondelag@dna.no Nord-Trøndelag Ap Samfunnshuset, Kongensgate 26, 7713 Steinkjer Tlf: , fax: E-post: nord-trondelag@dna.no Nordland Ap Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: , fax: E-post: nordland@dna.no Troms Ap Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: , fax: E-post: troms@dna.no Finnmark Ap Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: E-post: finnmark@dna.no Sudoku Løsning Vi trenger din innsats for å bli flere! Vi lever i en tid hvor enkeltmenneske står i fokus, men vi som er sosialdemokrater vet at fellesskapet er viktig for å sikre det enkelte menneskets frihet og muligheter. Derfor trenger vi flere nye medlemmer. Vi er glade for at du har valgt å melde deg inn. Kanskje kan du spørre om naboen og kollegaen din også vil bli med på laget. Mange som blir medlem-mer sier at de ikke har blitt Nytt medlem med tidligere fordi de ikke er blitt spurt. Når du verver får du fine vervepremier. For å følge med på hvilken vervekampanje og premier som gjelder; gå inn på eller ta kontakt med medlemsavdelingen Bruk vervekupongen under. Lykke til! Navn:... Adresse:... Postnr.:...Poststed:... Telefon:... e-post:... Underskrift (påkrevd v/opplysning om e-post):... Partilag:... Arbeiderpartiet Svarsending Oslo Fødselsdato:...Dato:... Vervet av:... Medlemsnr:... Kryss av for å motta flere vervekuponger Ap Fulltbetalende (kr 250,-) AUF (kr 50,-) Halvtbetalende ( kr 125,-) Halv kontingent gjelder for partimedlemmer (Ap) som er pensjonister, trygdede, hjemmeværende, arbeids-ledige, skoleelever/studenter eller vernepliktige. mai

20 Valg '09 Hjelpekorpseren Gårdbruker Arne L. Haugen var mangeårig aktiv og tillitsvalgt i Røde Kors hjelpekorps. Sterkest spor føler han likevel å ha satt gjennom sine 26 år som Meldal-ordfører, som del av «korpset» som hjalp den stolte arbeiderkommunen gjennom tøffe omstillinger etter at gruvedrifta tok slutt. Noe som også bidro til at han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Men oldefar Arne brenner fortsatt for folks arbeid og trygghet, og satser alt på at plassen som Trond Giskes varamann skal bli til et nyvunnet femtemandat fra Sør-Trøndelag. Hvorfor ble du politiker? - Samfunnsinteresse og engasjement, rett og slett. Hva er din viktigste kampsak? - Å sikre energisituasjonen i Midt-Norge, og ikke minst sikre at den kraftforedlende industrien som nå er rendyrkede miljøbedrifter langsiktige stabile energikontrakter til forsvarlig pris. Hva er din største politiske seier? - At vi i fellesskap klarte å avvikle gruvedriften på Løkken Verk slik at hjørnesteinsbedriften fant det interessant å samarbeide med kommunen og lokalbanken for å utvikle nye arbeidsplasser på stedet. Hva er den viktigste saken i valgkampen? Hovedsaken vil nok være knyttet til konsekvenser av finanskrisen, så vil integrering, helse og omsorg være viktige saker. Hvem blir Arbeiderpartiets hovedmotstander i valgkampen? Høyre og Fremskrittspartiet. Vi vil i en annen retning enn dem. Hva er det viktigste du tenker å gjøre for å bidra til et godt valgresultat? - Jeg vil ut, møte folk. Snakke med folk. Lytte til menneskenes meninger. Ut og stå på stand. Gå på husbesøk med en FOTO: arbeiderpartiet Kandidaten I hver utgave fram til valget vil vi på denne plassen la en av listekandidatene til Arbeiderpartiet få svare på de samme ti spørsmålene. Navn: Arne L. Haugen Alder: 69 Sivilstatus: Gift med Klara. To barn: Lars og Marit. To barnebarn: Ellen og Knut. Ett oldebarn: Halvt år gamle Oda. Bosted: Løkken Verk, Meldal kommune Yrke: Gårdbruker. Har siden 2005 vært fast møtende på Stortinget som vara for Trond Giske. Plass på lista: 5. plass for Ap i Sør-Trøndelag rose og et vennlig smil. Det må være litt hyggelig å møte oss. Vi må motivere til valgdeltagelse. Hva er din drømmeoverskrift i avisen? - «Fortsatt Ap-framgang. Fem mandater i Sør-Trøndelag er sikret.» Hva gjør du når du har fri fra politikken? - Er heime eller på hytta i lag med kona. Hva vil du vise fram fra ditt hjemfylke hvis du må velge én ting? - Jeg deltok i etableringen av det som i dag er stiftelsen Orkla Industrimuseum, og har fulgt utviklingen av dette fra dag én. Orkla Industrimuseum driver Gammelgruva, en fantastisk konsert- og festsal. I tillegg kommer landets første elektriske jernbane, Thamshavnbanen, en vernet jernbanestrekning som drives som turistbane. Samt et større informasjonssenter om gruve- og jernbanedrift og krigshistorie. Dette er blitt et regionalt fyrtårn i reiselivssammenheng som jeg gjerne vil vise fram. Hva blir resultatet for Arbeiderpartiet i valget til høsten? - Vi gjør et betydelig bedre valg enn sist! Vi vil vite hvordan vi kan nå deg og sikre at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Send sms med kodeord AP [ ditt medlemsnummer ] [ din e-post adresse ] til B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO