SVIKT! - en introduksjon til public choice. Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SVIKT! - en introduksjon til public choice. Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal"

Transkript

1 SVIKT! - en introduksjon til public choice Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal

2 SVIKT! - en introduksjon til public choice Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal 1

3 1. opplag, november 2009 Civita AS Printed in Norway ISBN Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen Foto: Therese Thomassen Produksjon: F. J. Stenersen, Oslo 2

4 FORORD Mange ser for seg en fremtid der vi igjen blir mer positivt innstilt til offentlige inngrep i økonomien. Finanskrisen har bidra til de e, men også før denne var det nok av problemer, som angivelig kunne løses forholdsvis enkelt, bare politikerne var villige til å handle og bruke penger på problemene. Med denne korte pamfle en ønsker vi å utfordre forestillingen om at politikerne eller det offentlige mer generelt kan løse problemer som markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser vi hvordan og hvorfor myndighetene o e ikke makter å hindre eller re e på markedssvikten og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større. Ikke dermed sagt at vi står maktesløse overfor verdens utfordringer. Markedet kan løse mange problemer. Det samme kan demokratiet, hvis det får virke innen gunstige institusjoner og rammebetingelser. Denne pamfle en viser hvordan vi kan bevege oss i retning av bedre politikk og derigjennom også bedre markeder. Vi har ha stort utby e av faglige råd og innspill fra flere hold. Rune Sørensen, Pål Foss og Jørn 3

5 Ra sø har vært behjelpelige før og e er skriveprosessen, og Gjermund Løyning og Jon Hassel Lien har gi verdifulle innspill. Det samme har samtlige Civita-kolleger. En spesiell takk til Therese Thomassen for alt det praktiske. Alle feil og mangler står selvsagt for forfa ernes regning. 4

6 INNHOLD Introduksjon 7 Markedssvikt 21 Styringssvikt 41 Velgere 43 Politikere 59 Særinteresser 83 Byråkrater 103 Kritikk av public choice 115 Løsninger 121 Videre lesning 130 Bibliografi 143 5

7 6

8 INTRODUKSJON Liberaleren tror ikke at et samfunns- og økonomisystem som forutsetter hellige mennesker eller helter er praktisk. Nei, bare det systemet er praktisk som regner med menneskene slik de i beste fall er gjennomsnittlig. Wilhelm Röpke 1 It is not from the benevolence of the politician, the bureaucrat, or the voter that we expect our publicly supplied goods but from their regard to their own interest. Mitchell og Simmons 2 Markedet er ikke perfekt. Det produseres for lite av noen varer, for mye av andre. Noen varer er for dyre, andre er for billige. Vi gjør dumme kjøp når vi går i butikken. Noen tjener langt mer enn de fortjener, andre tjener mindre enn de selv mener at arbeidet deres er verdt. Det er mange som mener at politikerne må gripe inn i markedet, slik at myndighetene kan rette på disse feilene. Denne boken presenterer noen teorier som viser at dette ofte er en altfor enkel løsning og hvorfor det er det. Den viktigste grunnen til at slike løsninger ikke alltid fungerer, er at også myndighetene 7

9 kan svikte. Politikerne, byråkratene og interessegruppene er mennesker, de også. De er ikke supermennesker som vet mer enn andre eller er flinkere til å få det som de vil. Antagelig er de akkurat like feilbarlige, egoistiske og selvsentrerte som alle andre. Disse tankene stammer fra et fagfelt som kalles public choice. Begrepet kan kanskje oversettes med offentlige valg eller politiske valg, uten at det blir stort klarere av den grunn. Public choice-faget står et sted mellom økonomi og statsvitenskap. Man kan si at man i public choice bruker økonomiske metoder til å besvare statsvitenskapelige spørsmål. Man ser ikke på stat og marked, politikk og økonomi, som vesensforskjellige institusjoner, men som parallelle organisasjoner med det samme målet: Å oppfylle menneskets ønsker og behov. Denne tankegangen innebærer at mennesket grunnleggende sett er det samme, uansett om det står i butikken og velger frokostblanding eller står i valglokalet og velger parti. Det samme gjelder politikere: Både i butikken og i politikken avveier politikerne ulemper og fordeler, og velger den løsningen som billigst mulig gir det ønskede resultat. Public choice-teoretikerne mener rett og slett at politikere er slik økonomene ser alle andre mennesker som rasjonelle og nyttemaksimerende. Det betyr at de, som oss andre, ønsker å unngå ting som smerter og 8

10 å oppnå ting som gir lykke. Samtidig ønsker de å oppnå det som gjør dem lykkelige til så liten kostnad eller ulempe som mulig. Sagt med andre ord: Hvis rikdom, makt eller prestisje motiverer folk på markedsplassen, er det sannsynlig at slikt også motiverer dem i parlamentet. Så, mens statsvitenskapen, markedskritikerne og mediekommentatorene, i hvert fall i en karikert versjon, ofte ser på politikerne som noen som er mer opptatt av andres velferd enn sin egen, ser public choice-teorien på politikerne som, i hvert fall delvis, opptatt av sin egen velferd. De er litt egoistiske, som oss vanlig dødelige. Noen tar det hele ett steg videre, og mener at politikerne slett ikke er som oss andre. 3 Politikerne er aktivister, mennesker som ønsker å forandre ting. Som brenner for noe. Det er av og til gode egenskaper, men like ofte kan det være egenskaper som går ut over andre. Mens vi andre ønsker å fortsette som før, vil politikerne få oss til å gjøre ting annerledes. Men fortsatt vet ikke politikerne mer eller bedre enn andre. De har bare større makt til å bestemme. Det kan i ytterste konsekvens føre til at alle lider for én manns ideer slik vi dessverre ofte har sett opp gjennom historien. I denne boken vil vi anta at velgere, politikere, medlemmer av interessegrupper og byråkrater er som folk flest og vi vil også anta at folk flest er rasjonelle og nyttemaksimerende. 9

11 La oss derfor forklare litt nærmere hva dette innebærer. Et rasjonelt menneske vil gjøre hva det kan for å nå sine mål, systematisk og målrettet. Vi forutsetter videre at målene er gode, slik at vi kan si at rasjonelle mennesker forsøker å oppnå mest mulig nytte. Dermed oppfører mennesker seg omtrent slik økonomer i deres modellbygging antar bedrifter opptrer, bare med den forskjell at bedrifter maksimerer profitt, mennesker sin egen nytte. Mange har større tro på mennesket, og mener at de aller fleste er både gode, altruistiske og til og med urasjonelle. Det er selvfølgelig riktig. Derfor vil vi også understreke at rasjonalitetsbegrepet er et rent teknisk og forenklende grep det gjør det helt enkelt lettere å forutse, analysere og tolke menneskelige handlinger. Rasjonalitet og nyttemaksimering gjør ikke at vi ikke kan si at mennesker aldri vil gjøre noe som koster mer enn det smaker men det innebærer kanskje at vi kan si at man vil gjøre mindre av det dersom kostnaden går opp og gevinsten holdes konstant. Man bør altså være forsiktige med å hevde at mennesker bare er rasjonelle, nyttemaksimerende og egeninteresserte. Det er vi heldigvis ikke. Men man kan hevde at det å være rasjonell er én av menneskets egenskaper. En viktig innsikt fra public choiceteoretikerne er at det uansett lønner seg å utforme spillereglene for politikken og demokratiet slik at man beskytter seg mot eventuelle 10

12 politikere med tvilsomme eller egennyttige hensikter. En korrupt politiker kan ødelegge for mange ærlige, derfor vil det lønne seg for alle å hindre at den korrupte politikeren får gjøre mye ugagn. Godhet er slett ikke fraværende, men man kan ikke bygge viktige sosiale institusjoner på antakelsen om at alle mennesker utelukkende er altruistiske. 4 Public choice-teoretikerne mener at politikk må analyseres ut fra en såkalt metodologisk individualisme, det vil si at individenes motiver og handlinger må være det helt grunnleggende. Individer vet best selv. Derfor er det avgjørende hvilke og hva slags omgivelser som styrer eller setter grenser for individenes handlinger. Public choice viser oss dermed at politiske resultater avhenger av de politiske institusjonene, det vil si de spilleregler og rammebetingelser politikerne, velgerne, byråkratene og interessegruppene virker under. Hvilke incentiver eller beveggrunner gir institusjonene? Vil en norm lede aktørene i én retning fremfor en annen? Påvirker organiseringen resultatet? Det er i dag to hovedretninger innen public choice: Institusjonell politisk økonomi, som ser på hvordan de politiske institusjonene er bygd opp og fungerer, og social choice, som heller ser på hvordan de politiske institusjonene påvirker politikken som føres. Agendaen er således todelt: Å vise hvordan gjeldende institusjoner og spilleregler påvirker politikken, samt å komme med forslag til hvordan 11

13 man kan skape bedre institusjoner, der man unngår potensielle skadelige konsekvenser. Her er vi også inne på essensen i public choice, nemlig at det er institusjonene som avgjør om politikken fungerer godt eller dårlig. Hvis institusjonene - det vil si konstitusjonen, spillereglene, prosedyrene og lignende - fungerer, kan vi også forvente at resultatene blir bedre uansett om politikerne og velgerne er dypt altruistiske eller strengt egoistiske. Dermed er altså det å finne frem til mer effektive institusjoner kanskje public choiceteoretikernes fremste mål. Som det meste av forskningen er også public choice først og fremst teori. Det betyr at virkelighetens verden bringer mange avvik fra modellene man presenterer. Mennesker er ikke bare rasjonelle, ikke bare egoistiske, og de har i hvert fall ikke full oversikt over alle fordeler og ulemper ved å gjøre eller ikke gjøre noe. Men noe av det denne boken søker å vise er at som all god teori, er også public choice-teorien i stand til å forklare viktige aspekter av det vi ser rundt oss, hører om, leser om i avisene eller ser på TV. Denne boken er ment som en enkel introduksjon til emnet public choice, beregnet på dem som aldri har vært borti disse ideene tidligere. Det betyr at vi ligger unna alle matematiske formler, grafer, tabeller og fagtermer. Dermed blir presisjonsnivået noe lavere. Derfor har vi lagt mye arbeid i referansene og litteraturlisten bakerst i boken, og i tillegg 12

14 gir vi noen tips om hva som kan være nyttig lesning i videre studier. Vi håper boken skal gi mersmak, at du får lyst til å sette deg dypere inn i public choice-teoriene. Et forsøk på å gjøre det enkelt innebærer også at vi tar med lite statistikk, og i stedet bruker anekdoter, for å forklare konseptene våre. Vi kan likevel si at de teoriene som presenteres, har blitt empirisk bekreftet av flere forskere (og modifisert av andre, slik det alltid er i forskningen). Historie og kontekst Helt siden 1600-tallet, da Spinoza og Hobbes skrev sine innflytelsesrike bidrag til statsvitenskapen, og sannsynligvis langt lenger tilbake, har man vært klar over at også politikerne er rasjonelle og egoistiske mennesker. Derfor kan man ikke gi all makt til dem, og derfor begrenser grunnloven hva politikerne kan gjøre og ikke gjøre. Et av de første og viktigste tiltakene for å begrense myndighetenes makt var maktfordelingsprinsippet, det vil si at regjeringens makt måtte begrenses både av domstolene og av parlamentet. Dette maktfordelingsprinsippet, som ble lagt frem av Montesquieu, var av avgjørende betydning både for den amerikanske grunnloven av 1787 og den norske av Disse legger særlig vekt på at maktbalansen skal ivaretas gjennom såkalte checks and balances makt og motmakt. 13

15 I The Federalist Papers, en samling artikler som diskuterte ratifiseringen av den amerikanske grunnloven, ble farene ved demokratiet gjort kjent. Mennesker ble blant annet forstått som fylt av fraksjonsånd, fordommer eller dunkle hensikter, og disse egenskapene ved mennesket kunne vanskelig fjernes. 5 På den annen side, mente forfatterne, kunne konsekvensene av menneskenes feilbarlighet kontrolleres ved å lage institusjoner med passende checks and balances slik presidenten kontrolleres av kongressen og domstolene. Vi er fortsatt over 150 år tidligere enn teoriene som i dag inndefineres i public choice -teoriene, hovedsakelig fordi disse tidlige tenkerne ikke baserte sine tanker på økonomi eller økonomiske resonnementer. Men public choice-tradisjonen bygget på disse idéene og anvendte dem på moderne politikk. Public choice er derfor ikke primært et resultat av nytenkning på og 1960-tallet, men snarere en gjenopptakelse av ideér som ble unnfanget i tiden før Lenge så man politikk og økonomi med de samme brillene. Frem til ca fant man både politisk og økonomisk tenkning innen faget politisk økonomi. Det var ikke separate grener for statsvitenskap og økonomi. Men da disse fagene utviklet seg, forsvant mye av sammenkoblingen av politiske og økonomiske teorier, og man gikk bort fra termen politisk økonomi. Men økonomi og 14

16 politikk kan vanskelig frakobles hverandre. Politiske systemer former, dirigerer og kontrollerer økonomien. Og politikken drives av økonomiske avveininger. På mange måter kan man se public choice-retningen som noe som gjenforente den økonomiske og den politiske tenkningen. Public choice skilte seg altså fra de tidligere bidragene til politisk filosofi ved at man tok i bruk matematikk og økonomi for å forklare og begrunne de samme prinsippene. Det tidfestes gjerne til de første årene etter andre verdenskrig. Derfor kan det være verdt å minne om hvilken tid dette var. Krigen hadde ført til sterkt statlig engasjement i økonomien. Sosialismen og kommunismen var på fremmarsj. De sterke økonomiske nedgangstidene etter børskrakket i 1929 hadde skapt tvil om hvor effektivt markedet egentlig var, og mange var klare for nye ideer. Sosialismen presenterte et alternativt system, et system der myndighetene kunne bestemme priser, mengder, og hvem som fikk varene alt på en bedre måte enn markedene klarte. Man kunne nærmest regne seg frem til hva alle mennesker skulle gjøre, slik at man fikk maksimal velferd for alle. Samtidig kom gjennombruddet for en ny gren innenfor økonomifaget, velferdsøkonomi, som fokuserte på at markeder ikke oppfyller økonomibøkenes krav til fullkommen konkurranse. Denne grenen ga et intellektuelt fundament til ønsket om å regulere seg frem 15

17 til mer perfekte markeder, og og 60- tallets økonomer og politikere så dermed myndighetene som en korrigerende kraft som var i stand til å rette opp markedets mangler. Public choice-teorien kom som en reaksjon på disse tendensene til økt statlig engasjement i økonomien. Mange så at det ikke var de samme myndighetene man lærte om i lærebøkene og leste om i avisene. Politikerne klarte ikke gjøre som økonomene sa de burde gjøre, og ofte førte politikernes inngripen heller til at resultatet ble dårligere enn det var i utgangspunktet. Ved å kombinere politiske og økonomiske innsikter oppsto dermed retningen som senere fikk betegnelsen public choice. De første ideene med klare innslag av public choice kom antagelig fra Duncan Black, som fant at antagelsen om at flertallsdemokrati kunne føre til gode avgjørelser, hadde alvorlige mangler. 7 Som nevnt over, var mange av public choice-teoriene en gjenopptagelse av gamle ideer. Allerede i 1785 hadde den franske revolusjonshelten Marquis de Condorcet vist at det er mulig for en gruppe å ha intransitive (ikke-overførbare) preferanser når gruppen blir presentert for tre eller flere alternativer, og stemmer over to av disse av gangen. Gruppen kan altså foretrekke A fremfor B, B fremfor C, og C fremfor A, og aldri komme til en beslutning. Dette er kjent som Condorcets paradoks: Roterende flertall. 16

18 Kenneth Arrow var en av de første til å ta opp igjen slike sosiale valg. Med sin bok Social Choice and Individual Values viste han at det er umulig å legge personlige ønsker sammen og si at de totale ønskene er samfunnets ønsker. 8 Man kan ikke få ett felles ønske ut av mange menneskers individuelle ønsker. Derfor er det heller ikke mulig å maksimere samfunnets velferd, slik sosialistene for eksempel den norske økonomen Ragnar Frisch - så for seg. Det er et interessant poeng at både Black og Arrow ønsket å finne de motsatte resultater de tilhørte begge det rådende paradigmet, som sa at myndighetene kunne komme opp med optimale avgjørelser. 9 Det neste store, klassiske verket var Anthony Downs An Economic Theory of Democracy. 10 Her trakk Downs på tidligere bidrag fra Harold Hotelling og Duncan Black, og argumenterte for at konkurranse mellom partiene om velgernes stemmer kunne gi de samme positive virkningene som konkurranse mellom bedrifter gir i markedet. 11 Med konkurranse kunne man få bedre beslutninger; beslutninger som lå nær det velgerne ønsket. Det store gjennombruddet for public choiceretningen, i hvert fall i Amerika, var nok James Buchanan og Gordon Tullocks The Calculus of Consent, fra Det var med denne boken public choice-retningen utkrystalliserte seg, da forfatterne her klart formulerte behovet for å se politikk og politiske prosesser som 17

19 utledninger av enkeltmenneskenes ønsker og handlinger. Spesielt påpekte Buchanan og Tullock problemstillinger rundt demokratiske avgjørelser og valg. Noen få år senere brakte Mancur Olson interessegrupper på banen, med boken The Logic of Collective Action. 13 Han påviste problemene ved å gi særinteresser for mye innflytelse på politikken, fordi mindre grupper har lettere for å organisere seg enn større grupper. Tenk for eksempel på hvordan bondeorganisasjonene har mye makt og sørger for importrestriksjoner på mat, mens alle forbrukerne, som ville tjent på mer import og lavere priser, har mindre makt. I følge Olsons logikk kommer det av at hver og en av oss, som forbrukere, kan tjene kanskje 1000 kroner i året på lavere priser, mens hver bonde kan tape i året. Det sier seg selv at bøndene vil kjempe hardere for å få det som de vil enn forbrukerne vil gjøre, selv om det totale tapet er større for forbrukerne enn for bøndene. Med William Niskanens verk fra 1971, Bureaucracy and Representative Government, 14 var de fire hovedingrediensene i public choiceverdenen på plass: Velgere, politikere, interessegrupper og byråkrater. Niskanens hovedtese var at byråkratene stadig ville tilkjempe seg større budsjetter, slik at offentlig sektor stadig ville vokse. Utviklingen av public choice som fagfelt var kanskje mest merkbar i USA. Det prestisjefylte 18

20 tidsskriftet Public Choice ble startet opp av Gordon Tullock i Men også europeiske tenkere har spilt viktige roller både som inspirasjon og som bidragsytere. Svenske Knut Wicksell var James Buchanans største inspirasjonskilde, og også italienske økonomer som de Viti de Marco, Puviani og Pantaleoni bidro til å etablere tanken om egeninteresse i politikken. 15 Public choice-teoriene har nå utviklet seg i mer enn 50 år, og flere økonomer som regnes til public choice-tradisjonen har endog vunnet Nobelprisen i økonomi. Den viktigste blant dem er kanskje James M. Buchanan, som i 1986 fikk prisen for sitt arbeid med å utvikle en basis for teorien om avgjørelser for både det økonomiske og politiske liv. På mange områder har man funnet tilbake til de norske og amerikanske grunnlovsfedrenes advarsler om at den demokratiske prosessen kan bli et middel til å gi noen fordeler andre ikke får. Man skal kanskje ikke tillegge public choiceretningen for mye av æren (eller skylden) for det, men de siste årene har troen på politikernes evner blitt redusert. Inntil nylig er det få som har trodd at myndighetene er i stand til å finstemme økonomien eller sette i verk tiltak som skal rette på ethvert problem. Det er i tråd med public choice-teoriene. 19

21 20

22 MARKEDSSVIKT Two neighbors may agree to drain a meadow, which they posess in common; because tis easy for them to know each others mind; and each must perceive, that the immediate consequence of his failing in his part, is the abandoning of the whole project. But tis difficult, and indeed, impossible, that a thousand persons shou d agree to any such action, it being difficult for them to concert so complicated a design, and still more difficult for them to execute it; while each seeks a pretext to free himself of the trouble and expense, and wou d lay the whole burden on others. Political society easily remedies both these inconveniences. David Hume 16 Økonomisk teori har, siden Adam Smith, antatt og forutsatt at mennesket er et egeninteressert vesen. Vi gjør det vi mener er best for oss selv. Det betyr ikke at vi ikke tenker på andre, men det betyr kanskje at vi tenker på andre fordi det er best for oss selv. Det betyr heller ikke at det vi gjør er til skade for andre. Tvert i mot var ett av Smiths hovedargumenter at mennesker som handler i sin egen interesse, innenfor gunstige institusjoner, ofte vil bidra til menneskehetens fremgang. 17 Dette er slett ikke den eneste antakelsen som brukes i økonomisk teori. Økonomer 21

23 analyserer ofte markeder der det er fullkommen konkurranse, for så å se på virkeligheten som om denne perfekte konkurransen faktisk eksisterer. Det gjør den aldri. For disse perfekte markedene bygger på antagelsene om at: - Det er nesten uendelig mange kjøpere - Alle kjøperne er like store, rike og mektige - Det er nesten uendelig mange selgere - Alle selgerne er like store, rike og mektige - Alle produktene i et marked er helt like - Det er fullkommen informasjon - Det koster ikke noe å gå inn i markedet - Det koster ikke noe å gå ut av markedet - Firmaene maksimerer profitt - Forbrukerne maksimerer egeninteresse - Det er ingen transaksjonskostnader (kostnader ved å handle) Det er nok ikke vanskelig å forstå at alle disse forutsetningene aldri er tilstede, samtidig, i virkeligheten. La oss se på markedet for bananer. Der har vi mange kjøpere, men noen av dem er større enn andre. Det er mange selgere, men også her er noen større og mektigere enn andre. Man kan kanskje tro at alle bananer er like, men noen bananer er bedre enn andre. Det bringer oss over på informasjonsproblemet: Du kan ikke vite om en banan er god før du har kjøpt og smakt på den. Du kan heller ikke vite hva alle andre 22

24 betaler for bananen de spiser, eller om bananen har blitt produsert ved hjelp av barnearbeid. Videre er det både inn- og utgangskostnader (kostnader ved å bygge plantasjer, etterlønn for ansatte og så videre). Kanskje bananimportøren er opptatt av arbeidernes velbefinnende og betaler mer enn en profittmaksimerende lønn. Og endelig er det en hel drøss med kostnader involvert i enhver handel med bananer tiden det tar å produsere, frakte og selge en banan, for eksempel. Altså: Selv et såpass enkelt marked som bananhandel er fullt av markedsimperfeksjoner. Tenk da hvordan det er for mer kompliserte markeder, med kjøp og salg av valuta, PC-er eller boliger. Man skulle derfor tro at markedene stort sett ikke fungerte. Men ofte gjør de likevel det, fordi man ikke er avhengig av at markedet er perfekt for at det skal fungere godt. Av og til blir imidlertid disse avvikene fra den perfekte modellen for store til at vi kan si at markedet fungerer godt nok. Da har vi det som kalles markedssvikt markedet er ikke effektivt. Dette er ikke stedet å gå inn på alle former og varianter av markedssvikt, men la oss gå gjennom noen som er ganske vanlige. Markedsmakt Hvis vi ikke har uendelig mange kjøpere og selgere, eller hvis noen selgere eller kjøpere er viktigere enn andre, finnes det markedsmakt. 23

25 Det betyr at noen kjøpere eller selgere kan påvirke prisen de selv, og resten av markedet, kan kreve. Dermed preges markeder med få produsenter oftere av høyere priser og lavere produksjon enn andre markeder. Et fravær av konkurranse hemmer også markedets evne til effektivisering, nyvinning og risikotaking. En monopolist har færre grunner til å utvikle seg enn en produsent som stadig blir presset av konkurrenter. Det mest ekstreme eksempelet på markedsmakt, som forøvrig ikke er uvanlig, er at det bare er én selger av varen. Sånn er det for eksempel hvis du skal ta tog mellom Oslo og Trondheim da må du velge NSB. Eller, hvis du ønsker å lese lokalnyheter fra Tønsberg, må du velge Tønsbergs Blad. Det betyr at Tønsbergs Blad og NSB står friere til å bestemme hvilken pris de skal ta. De er monopolister, og kan sette en høyere pris enn de ville gjort i et marked med konkurranse. Det finnes markedsmakt i de aller fleste markeder. Skal du kjøpe bensin, kan du kanskje velge mellom å kjøpe av Statoil, Shell, Esso og Jet. Da har hver av disse bensinstasjonene litt mindre markedsmakt. Hvis en av dem setter en veldig høy pris, handler du av en annen. Men det er langt unna uendelig mange selgere, og derfor langt unna et perfekt marked. Det finnes også mange markeder der det er noen få kjøpere som kan bestemme mye for eksempel er nok markedet for togskinner 24

26 dominert av Jernbaneverket. Hvis de ikke får den prisen de ønsker, kan de gå til en annen leverandør. Jernbaneverket har dermed stor kjøpermakt, og kan påvirke prisen på togskinner mye mer enn hva teoriene om perfekt konkurranse skulle tilsi. I de tilfellene der denne markedsmakten blir for dominerende, der man føler at én eller få aktører bestemmer for mye, er det mange som mener at myndighetene må gripe inn. Myndighetene må sørge for at selskapene produserer mer og tar lavere pris, og derigjennom hindre at selskapene utnytter kundene sine. Derfor er noen monopoler statlig eid (for at de likevel skal handle til alles beste), og de aller fleste markeder er regulert slik at ingen enkeltbedrifter får monopol. Dermed håper man at problemet med markedsmakt reduseres. At noen er eneste selger, trenger imidlertid ikke alltid bety at det ikke eksisterer konkurranse i markedet. Det kan, for eksempel, være konkurranse om å være denne monopolisten. I noen markeder er det til enhver tid bare én selger men denne selgeren vet at konkurrentene står i kø for å overta hvis han gjør det dårlig. Dermed vil monopolisten likevel opptre som om han var i et marked med mange selgere. De fleste produkter møter også konkurranse fra andre produkter, selv om disse ikke nødvendigvis er helt like. Eksempelet med tog over er for eksempel ikke noe fullgodt eksempel 25

27 på en monopolmakt som må møtes av statlig inngripen, siden toget møter konkurranse fra fly, bil og buss. Monopoler pleier å forsvinne, av seg selv, ganske raskt. Innen data og IT ble IBM tidligere sett på som et selskap med for stor markedsmakt. I dag har Microsoft overtatt uriasposten som den alle vil slå, og IBM har nesten forsvunnet fra markedet. Men kanskje er tiden allerede ute også for Microsoft: Mange mener at Google nå er i ferd med å monopolisere de innbringende tjenestene. Eksternaliteter De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til. Når jeg kjører bil, forurenser jeg for alle andre. Det er ikke sikkert jeg tar hensyn til denne forurensningen når jeg vurderer om jeg skal ta meg en kjøretur eller ikke. Hvis jeg tok slike hensyn, kjørte jeg kanskje litt mindre. Hvis eksosrøret gikk inn i bilen, slik at jeg fikk all forurensningen selv, ville jeg nok ikke kjørt i det hele tatt. Et annet eksempel som ofte brukes er en fabrikk øverst i elven som slipper ut gift som dreper all fisken nedover i elven men som selv ikke merker noen ting. Fabrikkeieren tar ikke hensyn til at hans handlinger går ut over andre. For fabrikkereieren, som oss andre, avveier sine personlige fordeler mot sine 26

28 personlige ulemper, kanskje han ikke en gang vet at fisken lenger ned i elven dør. Det at det finnes slike eksterne effekter gjør at vi kjører mer bil og forurenser mer enn vi burde. Og på samme måte som det finnes slike negative eksterne effekter finnes det også positive effekter. Dersom fabrikken lagde næringsdrikker og hadde lekkasjer ut i elven, kan det tenkes at fisken ville vokse fortere og bli større. Her vet ikke fabrikkeieren at det lekker næringsstoffer ut i elven, og at fiskerne nedover elven nyter godt av det. Dersom fabrikkeieren hadde visst om den positive eksternaliteten han påfører samfunnet, er det grunn til å tro at han ville stoppet lekkasjen eller sluppet ut mer og tatt seg betalt. Når en handling har positive eksternaliteter, vil ren egeninteresse føre til for få slike handlinger. Dermed åpner det seg muligheter for at myndighetene kan tre inn. Det finnes, grovt sett, tre måter det offentlige kan forhindre effektene av eksternalitetene på. Man kan for eksempel bruke overbevisning eller press, at myndighetene påvirker tenkningen og oppførselen til markedsaktørene ved å innprente dem de effekter deres oppførsel har på andre. Holdningskampanjer for å få folk til å kjøre miljøvennlig er et slikt tiltak, der man appellerer til aktørenes samvittighet, uten å bruke tvang eller endre hva som rent rasjonelt og egoistisk er det mest fornuftige å gjøre. Det største problemet er nettopp dette: Fordi det fortsatt lønner seg for hver enkelt å oppføre 27

29 seg som før, er overbevisningstaktikken som regel lite effektiv. Deretter har vi kontroll: Enten kan man gjøre hele virksomheten statlig (slik man har gjort med utdanning, for eksempel), eller man kan stille strenge krav til hva og hvordan ting skal gjøres, slik at de eksterne effektene unngås. Kravet om katalysatorer på biler er et slikt tiltak. Denne taktikken er mer effektiv, men har sine svakheter. Ved å låse fast aktørene til en bestemt måte å handle på, mister man den spontane orden og tilpasning som ellers ville oppstått. For eksempel kan man tenke seg, dersom katalysatoren ikke hadde vært påbudt, at et nytt og bedre produkt for å hindre giftige utslipp snart ville oppstått. Et annet problem er at denne taktikken krever at mye tid, arbeidskraft og penger avsettes til å følge med, kontrollere, justere og sette regler. Økonomer pleier i stedet å foretrekke det tredje alternativet: Endrede incentiver. Det betyr at man endrer hva det rent rasjonelt og egoistisk lønner seg å gjøre. Der man ser negative eksternaliteter kan man gjøre handlingen dyrere eller vanskeligere. Et eksempel er høye avgifter på bensin: Når bensinen blir dyrere, kjører du mindre, og dermed forurenser du mindre. Tilsvarende: Der det er positive eksterne effekter kan myndighetene gjøre det enklere eller billigere. Staten gir for eksempel skattefradrag for forskningsutgifter og gjør det enklere å ta utdannelse gjennom gunstige studielån. Dette har vist seg å være effektivt, 28

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Andre mikroøkonomiske modeller

Andre mikroøkonomiske modeller Andre mikroøkonomiske modeller Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 14. november, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Andre mikroøkonomiske modeller

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Eksterne virkninger Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene Definisjon Positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes.

Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Skjulte egenskaper Agenten har noe viktig informasjon på det tidspunktet handelen skal gjøres / kontrakten skal utformes. Nobel-prisen 2001: George Akerlof, Joseph Stiglitz, Michael Spence Noen eksempler

Detaljer

RETTIGHETER OG RESULTAT

RETTIGHETER OG RESULTAT CON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 16.10.07 Nils-Henrik von der Fehr RTTIGHTR OG RSULTAT Innledning Tidligere deler var viet til beskrivelse av den økonomiske tilpasning for den

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 4. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen Kontraktsteori Fullstendige kontrakter Alle mulige fremtidige situasjoner beskrevet i kontrakten

Detaljer

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag Yrkesforedrag Ole Lied Yrkesforedrag Ferdig utdannet Software ingeniør i 1973 Etter militæret, Startet i Aftenposten i 1974. Jobbet med IT og IT prosjekter i forskjellige Schibsted selskaper siden. Vært

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN] Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 3

Løsningsforslag kapittel 3 Løsningsforslag kapittel 3 Oppgave 1 Tilgangen på ressursene som brukes som innsatsfaktorer i produksjonen er viktig for å bestemme om tilbudet blir elastisk eller uelastisk. Dersom produksjonen krever

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Dulting. Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger. Bystrategikonferansen 2016

Dulting. Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger. Bystrategikonferansen 2016 Dulting Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Bystrategikonferansen 2016 Homo economicus Klassiske antakelser i økonomifaget Rasjonalitet Egeninteresse Nyttemaksimering Vi motiveres ikke bare av penger

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HEMMELIGHETEN BAK RIKDOM I ÉN SETNING http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Har du et sterkt ønske om å bli rik, men aner ikke hvordan du skal gå fram? Tror du at du må lese en haug med bøker og

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper med å besvare spørsmål som: - Hvem er kunden/brukeren?

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Welfare. Kritkk. social primary goods

Welfare. Kritkk. social primary goods 1. In egalitarian theories, various concepts of what would be equal are put forward: welfare, social primary goods, resources, capabilities. Please explain these concepts, and give a critical discussion

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Prof. emer. Erling Eide

Prof. emer. Erling Eide Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside

Detaljer

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:

Før vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok: ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet PREKEN Fjellhamar kirke 19. juni 2016 Matteus 18,12 18 BIBELTEKSTEN Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill,

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13

Innhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13 Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser

Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder. Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Knapphet Samfunnsøkonomi handler om avveining mellom knappe goder Produsere hver vare og tjeneste med minst mulig bruk av ressurser Produsere riktig kombinasjon av varer og tjenester: Hvilke varer og tjenester

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Produktsammenbinding

Produktsammenbinding Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer