Møteinnkalling. Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: KLOKKESLETT) Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold RS 3/10 Referat til formannskapsmøte PS 33/10 Årsberetning 2009 PS 34/10 Årsregnskap 2009 PS 35/10 Regnskapsrapport 1. tertial 2010 PS 36/10 Intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om mulig Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) for utvikling av klima- og miljøsmarte boliger PS 37/10 Kompetansebygging i Namdal - Partnerskapsavtale mellom kommunene i Region Namdal og Høgskolen i Nord-Trøndelag PS 38/10 IKT-plan for grunnskolene i Overhalla PS 39/10 Utvidelse av barnehagekapasitet i Overhalla PS 40/10 Utviklingsmål skoler PS 41/10 Delegasjon av fastsetting av lønn for ledere (3.4.1) PS 42/10 Utbygging - Stedsutvikling Ranemsletta PS 43/10 Søknad om bygging av Skrovelfossen vannkraftverk - Rammetillatelse PS 44/10 Vann og avløp til bebyggelsen i Solemsgrenda PS 45/10 Endring av vedtatt gebyrregulativ for 2010 for byggesaksdelen i ny Plan- og bygningslov som trår i kraft

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Referat til formannskapsmøte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 3/ Rådmannens innstilling Referatet vedlegges møteboka.

4 Vedlegg 1 Saksprotokoll Saksopplysninger a. Saksprotokoller fra KomSek Trøndelag IKS Kontrollutvalgets møte 2. juni-10.

5

6

7

8

9

10 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 33/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Årsberetning 2009 for Overhalla kommune vedtas.

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsberetning 2009 Saksopplysninger Årsberetningen fremlegges uten særskilte kommentarer. Årsberetningen er forelagt kontrollutvalget. Vurdering Det vises til vurderingene i vedlagte årsberetning.

12 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/106-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 34/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Årsregnskapet for Overhalla kommune 2009 med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ,95 kr godkjennes. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk på ,95 kr avsettes til disposisjonsfond i 2010 og følgende budsjettjustering foretas. Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , ,95

13 Vedlegg 1 Revisjonsberetning for 2009 for Overhalla kommune 2 Kontrollutvalgets uttalelse til Overhallakommunes årsregnskap for 2009 Saksopplysninger/ vurdering Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og note opplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1A): Overhalla kommunes årsregnskap for 2009 viser ,- kr i regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Rådmannen ønsker å påpeke at det er flere forhold som påvirker resultatet og som bør hensyntas for å komme frem til et reelt regnskapsresultat som underskudd på selvkostområdene, manglende innfrielse av lån og bruk av disposisjonsfond. Reelt regnskapsmessig mindreforbruk er ,- kr etter korrigeringene. Før interne finanstransaksjoner viser årsregnskapet et netto driftsresultat (overskudd) på ,- kr, hvorav ,- kr er momskompensasjon av investeringer ,- kr av momskompensasjonen er låne finansiert, og vil komme som en utgift i kommende år som renter og avdrag. For å få et resultatbegrep som vil være sammenlignbart mellom årene og med andre kommuner, bør en korrigerer netto driftsresultat for selvkostregnskapene og momskompensasjon av investeringsprosjekter. Det vises til note 18 i som er vedlagt årsregnskapet 2009 del 1. En får da et korrigert netto driftsresultat som for Overhallas viser et reelt overskudd på ,- kr som utgjør 0,7% av driftsinntektene. I hht anbefalinger burde overskuddet ha vært mellom 2 3 % av driftsinntektene for å møte utfordringer i fremtiden. Overskuddet skyldes flere forhold. En ønsker spesielt å trekke fram merinntekt i rammetilskudd og skatteinntekter på ,- kr, i hovedsak som følge av styrkingstiltak fra Staten for å motvirke finanskrisen. Reduserte lønns- og sosiale kostnader med ,- kr.. Finanskostnader ble ,- kr høyere enn budsjettert. I tillegg er det totalt besparelser og merinntekter på en del av enhetene. Rådmannen er fornøyd med at flere av fagområdene har holdt seg innenfor sine tildelte budsjettrammer, og ønsker spesielt å nevne oppvekst og helse. Helse har fått en bra effekt av omorganiseringen som ble satt i verk i Når det gjelder fagområdet teknisk viser det totalt sett et overforbruk, hvorav det vesentligste overforbruket er knyttet til avløps- og slambehandlingsområdet.

14 Netto ble disposisjonsfondet styrket med ,- kr, hvorav ,- kr er en endring i regnskapsprinsipper. I tillegg er ,- kr av avsetningen lånefinansiert momskompensasjon av investeringer. Det er slik sett derfor ikke tilført fondet friske penger. Styrkingen vil dermed i realiteten påføre kommunen kostnader via renter og avdrag i kommende år. Rådmannen vil presisere at selv om en har et overskudd i regnskapet for 2009, er det vesentligste av overskuddet langsiktig lån. Det vil fortsatt være nødvendig med nøkternhet i den kommunale driften i de kommende år. Nøkkeltall fra Kostra viser at Overhalla er en kommune med lave inntekter pr innbygger og tilsvarende lave driftsutgifter pr innbygger, og tjenesteproduksjonen generelt sett anses som relativt kostnadseffektivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunens langsiktige gjeld vil øke betydelig i kommende år i takt med de investeringer som er foretatt i 2009 og som fortsetter i Anslagsvis vil dette øke driftskostnadene med 2,5 3 millioner kr pr år. Dette før en eventuell videre utbygging av OBUS. Kommunens reelle fondsbeholdning har i løpet av siste årene blitt vesentlig redusert, og bør styrkes for å kunne møte utfordringer i fremtiden. I tillegg bør kommunen på sikt innarbeide post for tilleggsbevilgninger for å takle kostnadsøkninger gjennom året, slik en hadde tidligere. Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A) Investeringsregnskapet er avlagt med et underskudd på ,- kr. Dette viser at en har prosjekter som ikke er finansiert i sin helhet i løpet av regnskapsåret. Årsaken til manglende finansiering er at lån opptak ikke er gjennomført, prosjekter er overskredet i forhold til kostnadsrammen og at en ikke har fått utbetalt tilskudd. I hht 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal underskudd i investeringsregnskapet dekkes i det året regnskapet legges fram. Detaljert oversikt over underskuddet er vist i note 14 i Årsregnskapet 2009 Del 1. Praksisen i Overhalla kommune er at det blir lagt frem sluttrapport på alle investeringsprosjekter og kommunestyret behandler i den forbindelse tileggsbevilging eller reduksjon av bevilgningene. Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir bruk i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla er den forbedret seg med ca 5 millioner fra Arbeidskapital er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. I begrepene ligger premieavvik og ubrukte lånemidler. Korrigerer en for disse er kommunens arbeidskapital 5 millioner kr, noe som er en forbedring i forhold til Mye av styrkingen er lånefinansiert via momskompensasjon av investeringer og avsatt til disposisjonsfond. Fondsbeholdningen er i løpet av siste årene blitt redusert men fikk en økning i løpet av En vil også i de kommende år måtte ha fokus på styrking av fondsbeholdningen for å møte svingninger i økonomien. Totalt har en i underkant av 15 millioner kr i fondsbeholdning, men ved en ekstraordinær innfrielse av ekstraordinære avdrag som er avsatt som fond vil en sitte igjen med 9 millioner kr i total fondsbeholdning, men burde vært 16 millioner kr. Kommunens langsiktig gjeld har økt betydelig de siste årene. Samlet gjeld er på 179 millioner kr, hvorav 26 millioner kr er knyttet til Startlån. Gjelden antas å øke i de kommende år. Note 11 i årsregnskapet del 1 viser fordelingen av langsiktig gjeld.

15

16

17 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Regnskapsrapport 1. tertial 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 35/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar regnskapsrapporten for 1. tertial til orientering.

18 Vedlegg 1 Vedlegg regnskapsrapporten Saksopplysninger I hht delegasjonsreglementet for Overhalla kommune skal rådmannen rapportere kommunens økonomiske situasjon tertialvis. En plikter i tillegg hht til lover og forskrifter å sette i verk tiltak som sikrer balanse i regnskap og budsjett. Kommunelovens 46, nr. 3 sier: Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. Forskrift om årsbudsjett, 10 Budsjettstyring sier: Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Forskrift om årsbudsjett, 11 Endringer i årsbudsjettet, sier: Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. En har tatt utgangspunkt i regnskapet pr april 2010, og ut fra det har enhetene beskrevet prognose pr 31/ Vedlagt rapport pr enhet viser at samlet prognosen innebærer et mulig underskudd på ca ,-. Vurdering Det knytter seg betydelig usikkerhet til prognosene så tidlig i året. En har en del faktorer som ved utgangen av april ikke er kjent men som kan påvirke regnskapet en god del. Lønnsoppgjøret er pr d.d ikke kjent. Overhalla kommune har satt av ,- kr til dekning av oppgjøret. Dette utgjør en lønnsøkning på ca 2,5% av budsjettert lønnsmasse i Pensjon er også en vesentlig post som er vanskelig å kunne forutse omfanget av. En har budsjettert med ca 15,5 millioner kr i Dette er gjort med utgangspunkt i anbefalinger fra pensjonskassene. For KLP blir det avsatt 15 % av lønna og 13 % for ansatte med pensjons i Statens pensjonskasse. Her vil blant annet pensjonskassenes avkastning påvirke størrelsen på premien. Det knytter også seg stor usikkerhet til kommunens skatteinntekter. Her er det ofte at situasjonen endrer seg en god del i løpet av høsten. Vi har benyttet oss av KS s prognose modell som totalt viser at en vil få en samlet inntektsvikt på skatt og rammetilskudd på ca ,- kr. Dette kan

19 bli endret ved økte/ mindre skatteinntekter og endrede rammeoverføringer ved revidert statsbudsjett. Når det gjelder leie av vikarer og ekstra kostnader knyttet til ferie er det vanskelig å kunne forutsi eksakte kostnader for dette. Omsorgssektoren har gått over til årsturnus. Dette innebærer at en god del av ferien skal kunne dekkes med den faste bemanningen. En har ikke noe erfaringstall på dette enda. Ekstrabehovet har derfor vært vanskelig å beregne. I tillegg er det noe økt behov for avlastning i løpet av sommeren som er vanskelig å få noe eksakte tall på. Ved den gjennomgangen som er foretatt er det ikke avklart en eksakt prognose, men en kan kunne se hvordan tendensen er for den enkelte enhet. Dette er et godt utgangspunkt for å kunne jobbe internt for å kunne iverksette tiltak på riktige plasser for å forsøke å redusere eventuelle overforbruk. Der det er mulig vil administrasjonen kunne omfordele budsjettert midler innenfor fagområdene. Administrasjonen fokuserer på å avklare avvik og iverksette tiltak så langt det lar seg gjøre for å unngå negative avvik. Ved neste tertialrapport vil utviklingen gi et tydeligere bilde av kommunens økonomiske status.

20 OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETTKONTROLL PR APRIL 2010

21 Enhet Kommentar Avviks prognose 31/12-10 POLITISK VIRKSOMHET Styrings-/ kontrollorganer Prognosene viser at en vil kunne holde seg innenfor gitt budsjettrammer. Det er tidlig i året og det er vanskelig å kunne lage noen prognose for pensjonskostnaden og premieavviket. Det knytter seg derfor en betydelig usikkerhet til prognosen. STABS- OG STØTTEFUNKSJONER Rådmannen Prognosen for lønn og sosiale kostnader viser at en har budsjettert med for lite i fast lønn for rådmannens stab. Det ble gjennomført lønnsforhandlinger for lederne etter at budsjettet ble utarbeidet. Ved utarbeidelse av budsjettet ble det forutsatt en lønnsøkning på ,- kr. Total viser prognosen for lønn og sosiale kostnader et overforbruk på ,- kr før et eventuelt nytt lønnsoppgjør for ,- IKT ansvarlig Servicesenteret Den vesentligste besparelsen vil en kunne på pensjonsforsikring etter at det er forhandlet frem ny avtale med KLP. I tillegg kan de pr d.d se ut som en vil kunne oppnå noen mindre besparelser på enkelt poster. Totalt gir dette en total besparelse på ca ,- kr, Men det knytter seg fortsatt noe usikkerhet til en del av postene. De øvrige tjenester på ansvaret vil bli gjennomført uten noen vesentlige avvik. Kostnadene er forholdsvis forutsigbare. Prognosen viser at en vil kunne holde seg innenfor gitte rammer med forbehold om at det ikke oppstår uforutsette forhold som øker kostnaden. Prognosen viser et overforbruk på ca ,- i hovedsak gjelder lønn og sosiale kostnader. Det er vanskelig å kunne se for seg tiltak som skal kunne redusere underskuddet pr d.d, da en har en god del utforutsatte poster. Dette vil kunne komme bedre frem ved 2. Tertial. Overforbruket dekkes ved at det overføres midler fra ansvar Rådmannen FAGOMRÅDE OPPVEKST OBUS Prognosen viser at en trolig vil få et overforbruk pga tiltak som en har måtte sette i verk. Dette knytter seg til eksatrordinære tiltak opp mot 3 enkeltelever. Hjemmeundervisning for 2 elever, og ekstra norskopplæring/spes.undervisning av ny minoritetsspråklig elev. Noe dekkes via kommunale midler til minoritesspråklige elever. Ekstraordinære tiltak avsluttes ved skoleårets slutt, slik at det fra ikke vil være noe ekstra lønnsutgifter opp mot disse behovene. Hunn skole Øysletta skole/ Moamarka bhg Et eventuelt behov for ekstrabevilgning må en komme tilbake med ved 2. Tertial rapport. Omfanget av behovet vil da være mer oversiktlig. I løpet av de 4 første månedene har vi hatt et høyere kortids sykefravær sammenlignet med tidligere. Det bekymrer. Noe dekkes inn gjennom refusjoner på sykelønn. I tillegg dekkes noe av de økte kostnadene av barnevern. Lønnsutgiftene følges opp, spesielt sykelønn. Det treffes tiltak over sommeren når man ser konturene av hele året. Målet er balanse i regnskapet ved årets slutt. Har et overforbruk på lønn og sosiale kostnader for barnehage og skole. En god del av dette vil bli dekket av refusjon av sykepenger. Prognosen viser at det ikke ligger an til noen vesentlig overforbruk og at en antar at en vil kunne holde seg innenfor rammene.

22 Ranemsletta barnehage Skage barnehage Har lavere lønnsutgifter våren 2010 enn vi vil ha høsten 2010 på grunn av utvidelse av tilbudet. Det vil derfor se ut som vi har et overskudd på lønnsutgiftene nå på våren. Har store vikarutgifter, men får utgiftene dekket ved refusjon sykepenger. Prognosen vil pr. d.d være vanskelig å beregne da det muligens må opprettes ekstra avdeling. Dette vil øke både inntekter og utgifter. En vil ha et klarere bilde av dette ved neste tertial. Har hatt store vikarutgifter, hvor noe dekkes ved sykepengerefusjon. Total viser foreløpige prognoser at en trolig vil kunne holde seg innenfor rammen til tros for økte lønnsutgifter i forbindelse med unger med spesielle behov fra nytt barnehageår. FAGOMRÅDE HELSE OG SOSIAL, Nav Prognosen viser at det vil bli noe vakanse på avdelingen, noe som vil føre til at en får redusert noen lønnskostnader. I tillegg er det mindre vedtak for gitt støttekontakt en hva det er budsjettert med, derfor en antatt besparelse. Overhalla Total prognose for tjenester viser et overforbruk på ,-. Overforbruket er i sykeheim hovedsak knyttet til lønn og sosiale kostnader med ,- når en tar hensyn til refusjon. I tillegg har en fått økte kostnader på medisin i forhold til budsjettet med ,-. Det er budsjettert med ,- kr til medisiner, noe som er en reduksjon på ,- i forhold reelt forbruk i , ,- Omleggingen innenfor omsorgstjenestene har ført til at det er mer ledig kapasitet ved sykeheimen. Dette fører til at en vil få noe mindre i vederlagsinntekter. Prognosen viser at en vil få en inntektsvikt på ca ,- kr. Hjemmetjenesten Helse og familie Fagsjef helse Tiltak som kan settes i verk er å redusere innleie ved sykdomsfravær/permisjoner/avspasering. Det vil øke belastningen på de fast ansatte som har en travel hverdag fra før. Det forsøkes å motivere pleierne til å jobbe mer på tvers av gruppene for å benytte personalet bedre, da kan vi kanskje hindre innleie. Prognosen viser at ansvarsområdet vil kunne gå i balanse. En har en besparelse på omsorgslønn pga mindre vedtatt omsorgstiltak enn antatt. Hjemmesykepleie har hatt noe vakanse som vil føre til noe besparelse som vider vil kunne dekke overforbruk på hjemmetjenesten som skyldes økte lønnsutgifter, kjøregodtgjørelse og nedgang i egenbetaling. Prognose totalt ut fra dagens drift et negativt avvik ved årsskiftet på rundt ,- kr. Ansvarsområdet består av mange tjenester, og prognosen viser et totalt overforbruk på ca ,-. De vesentligste avvikene er innfor lønn på tjenesten for funksjonshemmede og skyldes stort fravær og økte behov for leie av vikar. Inntekten for kjøkkenet ser ut til å svikte noe, men dette vil også føre til at en får redusert kjøp av matvarer. I tillegg er det en god del besparelser innenfor enkelte tjenester , Prognosene vier at en vil kunne holde seg innenfor vedtatte rammer. FAGOMRÅDETS SAMLEDE ANTATTE OVERFORBRUK ,- FAGOMRÅDET KULTUR Kultursjefen Forventer å gå i balanse. FAGOMRÅDET TEKNISK Teknisksjef Prognosen er at en skal kunne holde seg innenfor vedtatt totalramme. Kommunal Avvik på vedlikehold, spesielt Skage barnehage, Hunn skole, Øysletta skole og byggningsmasse eldreboliger generelt. Stort overforbruk på oppvarming på alle enheter, opp til 130 % overforbruk. Husleie: Avvik på kr på kommunale boliger og kr på eldreboliger.

23 Samferdselsfor mål Næringssjefen Det tas sikte på å dekke inn det meste av overforbruket innenfor gitte rammer og søknad om eventuell tileggsbevilgning legges fram ved 2. Tertial. Foreløpig ser det ut til at en skal kunne holde seg innenfor gitt rammer. Men det knytter seg mye usikkerhet til prognosen da en stor del av kostnaden kommer opp i mot årets slutt via brøyting/ strøing. Foreløpige prognoser viser at en vil kunne holde seg innenfor de vedtatte budsjettposter. Det ble i 09 budsjett med innfrielse av lån fra Overhalla næringsbygg. Transaksjonen ble ikke gjennomført i 09, men kommer som en inntekt i Dette vil gi en ekstra inntekt på ,- kr. SKATTER, RAMMETILSKUDD, RENTER OG AVDRAG Skatter, ramme Ansvarsområdet viser at en har mottatt ca ,- i momskompensasjon av tilskudd investeringer som det ikke er budsjettert med. 20% av momskompensasjonen skal fra 2010 overføres investeringsregnskapet, en får sådan ikke full effekt av merinntekten , , ,- Renter, avdrag m.v Ved budsjettering av skatt og rammetilskudd benytter kommunen seg av KS prognose modell for beregning. Beregningen viser at en vil få en merinntekt på skatteinntekten med ,- kr og en inntektssvikt på rammetilskuddet på ,- kr. Dette gir en reduksjon i inntektene med ,- kr. Prognosen for integreringstilskuddet viser at en vil få en inntektsvik på ca ,- i forhold til den gamle flyktningen ordningen som en har forutsatt avsatt til disposisjonsfond. Dette vil ikke påvirke resultatet hvis en foretar en reduksjon av fondsavsetningen i hht inntektssvikten. Prognosen for finanskostnadene viser at en vil kunne få en besparelse på renteutgiften med ca ,-. I tillegg viser en beregning av minste tillatte avdragsbelastning at den må økes med ca , ,-

24 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om mulig Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) for utvikling av klima- og miljøsmarte boliger Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 36/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommune inngår i tråd med vedlagte forslag en intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om å utrede en mulig OFU-kontrakt for utvikling og bygging av klima- og miljøsmarte kommunale utleieboliger. Dokumenter i saken (vedlagt) Type Dato Tittel Adressat S Intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om mulig Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) for utvikling av klima- og miljøsmarte boliger I Intensjonsavtale mellom Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark scan@overhalla.kommune.no

25 Vedlegg 1 Intensjonsavtale mellom Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Indstripark Saksopplysninger I forbindelse med utarbeidelse og oppfølging av Overhalla kommunes klima- og energiplan, har det over tid vært et samarbeid på flere områder mellom kommunen og industrimiljøet i Skogmo Industripark (SI). Det pågår blant annet et arbeid for å miljøsertifisere flere bedrifter i SI etter ISO standarden, som kommunen har forsøkt å bidra til oppstart av. I fellesskap har en også gjennomført kompetansehevende tiltak på innkjøpsområdet. Høsten 2009 deltok representanter fra kommunen og SI på et klima- og energiseminar på Steinkjer om energibruk i bygg og muligheter for bruk av Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter i utviklingssammenheng. Overhalla kommune ønsker gjennom klima- og energiplanen å blant annet sette fokus på energieffektive bygg. Det har ført til at vi nå er i ferd med å bygge en barnehage med passivhusstandard. I tillegg har kommunen etablert en støtteordning på kr for boligbyggere som bygger i tråd med passivhus-standarden. Over tid har en sett et økende behov for utleieboliger, spesielt i området rundt Ranemsletta. Dette har sammenheng med at kommunen de siste årene har solgt 9 enheter, mens en nå ser en økende etterspørsel og behov for slike boliger. At kommunen nå igjen er i en fase med bosetting av flyktninger er en del av dette, samtidig som også andre grupper har behov for kommunal bistand til å skaffe seg bolig. De siste års positive befolkningsutvikling i Overhalla bidrar til økt behov. Kommunen har med denne bakgrunnen hatt drøftinger med industrimiljøet på Skogmo om mulig utvikling og bygging av klima- og miljøsmarte utleieboliger, med blant annet vekt på energieffektivitet (passivhus-standard) og miljøriktige materialvalg. En er nå kommet fram til at det kan være hensiktsmessig å inngå en intensjonsavtale for å utrede mulighetene for en OFUkontrakt med sikte på bygging av slike utleieboliger. Det legges med dette fram forslag til slik intensjonsavtale. Formannskapet er tidligere orientert om drøftingene mellom kommunen og SI om mulig samarbeid om utleieboliger. Innovasjon Norge forvalter ordningen med Offentlige Forsknings- og utviklingskontrakter, hvor de gir støtte til utviklingsarbeidet der en offentlig og privat part inngår kontrakt om utvikling av nyskapende løsninger. Vurdering Statlige myndigheter skjerper stadig kravene til energibruk i bygninger, og vil trolig om ikke lenge kreve tilnærmet passivhus-standard (energimerke A) for bygging av boliger. Byggebransjen må derfor framover omstille seg og sine produkter slik at de møter de kommende kravene. I Overhalla er det et sterkt industrimiljø i Skogmo Industripark, med flere betydelige og utviklingsorienterte bedrifter innen blant annet byggfag. For Overhalla kommune vurderer rådmannen det som spennende om kommunen som bestiller av løsninger kan bidra til en videre

26 utvikling i bedriftene slik at de kan stå godt rustet til å møte kommende myndighetskrav til energibruk og miljømessige boliger. Når dette sammenfaller med kommunens behov for utleieboliger, synes det riktig å nå gå et skritt videre gjennom en intensjonsavtale som er vedlagt. I neste fase må de ulike elementene i en eventuell OFU-kontrakt avklares. For kommunen vil det også være sentralt om en kan oppnå et kostnadsnivå (etter mulig støtte fra Innovasjon Norge, Husbanken og Enova) for utleieboliger som kan forsvares i forhold til leiepriser på boligene. Det må også avklares type og antall boliger som skal bygges og lokalisering av disse. Det tas i intensjonsavtalen sikte på at et forslag til OFU-kontrakt kan foreligge ved utgangen av året, og at kommunestyret da må ta endelig stilling til om kontrakt kan inngås med en avtalepart i Skogmo Industripark. Miljømessig vurdering Energibruk i boliger er et sentralt nasjonalt fokusområde framover for å redusere våre klimagassutslipp. En utvikling av nyskapende energieffektive og miljømessige boliger i Overhalla vil være et positivt bidrag i denne sammenhengen.

27

28

29

30 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Kompetansebygging i Namdal - Partnerskapsavtale mellom kommunene i Region Namdal og Høgskolen i Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 37/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar å slutte seg til partnerskapsavtale mellom Region Namdal og Høgskolen i Nord-Trøndelag slik den foreligger datert Ved revisjon av avtalen høsten 2010 vil Overhalla kommune komme tilbake med forslag til prioritering av aktuelle arbeidsområder. 3. Overhalla kommune vedtar å gi arbeidsutvalget i Region Namdal fullmakt til å underskrive avtalen på vegne av kommunen. 4. Avtalen inngås med forbehold om avklaring i hht. økonomiske konsekvenser, kommunens utgifter i forbindelse med partnerskapsavtalen skal innarbeides i årsbudsjettene f.o.m

31 Vedlegg 1 Kompetansebygging i Namdal. Partnerskapsavtale mellom kommunene i Namdal - Region Namdal og høgskolen i Nord-trøndelag 2 Notat 3 Partnerskapsavtale Saksopplysninger Formålet med saken er tilslutning til partnerskapsavtale mellom Region Namdal, som Overhalla er en del av, og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) om kompetansebygging i Namdal. Godkjenning av utkast til avtale og fullmakt til signering av avtale. Det vises til vedlagte brev fra HINT v/prosjektleder Snorre Ness av og til vedlagt utkast til partnerskapsavtale av Etter en uttalelse fra ordførerne i Namdal i møte i Region Namdal i Lierne den , har arbeidsutvalget i Region Namdal og HINT utarbeidet et utkast til partnerskapsavtale. Utkastet ble lagt frem i møte i Region Namdal Utkastet fikk i hovedsak gitt tilslutning til både intensjoner, innhold og gjennomføring, men det ble bedt om behandling i alle 14 deltakerkommunene før signering. Det er en intensjon at avtalen skal fokusere på noen satsingsområder og skal være grunnlaget for arbeidet/oppgavene som skal gjennomføres. Det samme er å avdekke og etterspørre kompetansebaserte arbeidsoppgaver som skal søkes løst med utgangspunkt i utfordringene i Namdal. Mer konkret om oppgavene i partnerskapet fremgår av forslaget til partnerskapsavtale. HINT vil bidra med en person som skal stå for de daglige oppgavene i partnerskapet og HINT vil også bidra med ressurser til arbeidet. Det er i kontakt med prosjektleder Snorre Ness antydet et arbeidsomfang på 25 % stilling. Det forutsettes at kommunene skal bidra økonomisk inn i partnerskapet. For 2010 (første år) vil Namsos kommune bidra med sitt bidrag til det lokale samarbeidsprosjektet; Kunnskapsbasert Verdiskaping. Denne bevilgningen er for 2010 på kroner. Når avtalen er på plass vil det bli utarbeidet budsjettforslag for det kommende arbeidet slik at oversikt over ressursene blir tilgjengelig. Avtalen skal gjennomgås årlig. Rammen for avtalen gjelder frem til Vurdering Prosjektet er i stor grad initiert av ordførerne i Region Namdal. Formålet er å skape et tettere samarbeid og samhandling i Namdalen mellom høgskolen, det offentlige og næringslivet, samt å bidra til realisering av kompetanseintensiv nyskaping i Namdalen. Det økonomiske omfanget, finansiering og kostnader for perioden er enda uavklart. Rådmannen forutsetter at Overhalla kommunes andel av kostnader innarbeides i økonomiplan og på samme måte innarbeides i budsjett fra 2011.

32

33

34

35

36

37

38

39 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg IKT-plan for grunnskolene i Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 38/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommunestyre vedtar IKT-planen for grunnskolene. 2. Det lages en egen oversikt over hva pedagogene skal beherske innen aktuell programvare. 3. IKT-Planen skal rulleres årlig.

40 Vedlegg 1 IKT-plan for grunnskolene i Overhalla Saksopplysninger I forbindelse med behandlingen av statusrapport for grunnskolene, bestilte kommunestyret i april 2010 en ny IKT-plan for grunnskolene i Overhalla. Fagsjef oppvekst og rektorene har i fellesskap satt ned en arbeidsgruppe bestående av Ove Lidbom og én pedagog fra hver skole til å lage et forslag. Det endelige forslaget er gjennomgått av fagsjef oppvekst og rektorene Planen er bygd opp rundt årstrinn og konkretiserer hva elevene på hvert enkelt trinn skal beherske. Det forutsettes at pedagogene har et IKT-nivå som ligger over dette. Det er utarbeidet egne oversikter over hva som forventes at alle lærere skal kunne innen basis programvare og It s learning. Vurdering Selv om planen ikke er knyttet til det enkelte fag, presiseres det at det er alle pedagogers ansvar å legge til rette for at elevene arbeider med IKT i deres fag, og at de når målene i planen. Planen erstatter ikke den generelle ferdigheten Å kunne bruke digitale verktøy som er knyttet til alle læreplaner i Kunnskapsløftet. For å følge opp dette, innføres det rutiner der rektor rapporterer kvartalsvis i hvor stor grad det enkelte trinn har jobbet med og nådd målene.

41 IKT-PLAN FOR SKOLENE I OVERHALLA Hunn skole Øysletta skole Overhalla barne- og ungdomsskole

42 INNHOLD 1. INNLEDNING 1.1. MÅL 1.2. FORUTSETNINGER 1.3. UTSTYR 1.4 INVESTERINGSBEHOV 2. NØDVENDIG KOMPETANSE TIL LÆREREN 2.1 KOMPETANSEKRAV 3. DETALJPLAN FOR HVERT TRINN 3.1. BARNESKOLEN 3.2. UNGDOMSSKOLEN 4. NETTVETTREGLER 5. PEDAGOGISKE RESSURSER 6. IKT-KONTRAKT (Vedlegg)

43 1. Innledning Bruk av digitale verktøy en basisferdighet på linje med skriving, regning, lesing og muntlig fremstillingsevne. (Kunnskapsløftet) 1.1 Mål Alle elever i grunnskolen i Overhalla skal kunne utnytte IKT slik at de utvikler kunnskaper de behøver for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet IKT skal brukes i på alle trinn i fag der det er relevant. IKT skal tas i bruk som verktøy for kontakt elev/ lærer og heim/ skole. 1.2 Forutsetninger for at planen skal kunne gjennomføres Skolene har nødvendig utstyr og programvare Lærerne har nødvendig kompetanse 1.3 Utstyr Pc-tettheten på barnetrinnet er på 4 elever pr. pc. For ungdomsskolen er pc-tettheten 1,5 elever pr. pc. Overhalla kommune har de siste årene kjøpt en del brukte maskiner, samt at vi også har fått noen maskiner fra videregående skole. Kommunen har bevilget penger slik at alle lærerne har hver sin pc. I skoleåret 2009/2010 ble det bevilget penger til prosjektorer og smartboard på skolene. Det er montert prosjektorer i flere klasserom på de ulike skolene. En smartboard er montert og tatt i bruk på ungdomsskolen. På denne måten har vi fått en økt tetthet av datautstyr. Det er ønskelig med smartboard og prosjektorer m/lyd i alle klasserom. Overhalla kommune har mye gammelt og dårlig datautstyr. Utfordringen i tiden som kommer vil derfor være å få byttet ut utrangert datautstyr med nyere og/eller nytt utstyr.

44 1.4 Investeringsbehov Med en maskinpark på ca 280 maskiner for elever og lærere er det behov for å bytte ut 20 % av maskinene pr. år. En går ut i fra at datamaskinene har en levetid på 5 år. Det vil si at det er behov for å bytte ut omtrent 56 maskiner pr. år, noe som utgjør ca kr. Fornying av pc-utstyr bør inngå som en del av IKT-budsjettet til hver enkelt skole. 2. Nødvendig digital kompetanse til lærere For å gjennomføre en slik plan er man avhengig av at lærerne har nok kompetanse. Punktene nedenfor er nødvendig å kunne for alle lærerne. 2.1 Kompetansekrav Opprette mapper og lagre dokumenter på harddisk og minnepenn, og brenne til CD/DVD Gjøre tilkobling til printer, samt til digitalkamera videokamera Importere bilder fra digitalkamera, og hente det frem og regulere størrelsen på bildet (komprimere bildefiler) Spille av lydfiler og stille volumet fra datamaskinen Bruke pedagogisk programvare Beherske det grunnleggende i Word, Excel og PowerPoint Finne frem i skolebibliotekets database

45 Kommunisere digitalt via mailprogrammet Outlook og læringsplattformen It s Learning Oppdatere skolens hjemmeside Gjøre informasjonssøk på Internett ved hjelp av portaler som minskole.no, søkemotorer og oppslagstjenester, vurdere dette, samt ha nettvett, vite om opphavsrettigheter, virusproblematikk og personvern Koble projektor til PC, DVD og video, vise film/presentasjoner på lerret

46 2.2 Hvordan nå den digitale kompetansen? For at lærerne skal ha den nødvendige kompetansen foreslår vi: * Ressurspersoner i fag * Kursaktivitet * Tid * Nødvendig utstyr 3. Mål for klassetrinn 3.1 Barneskolen 1. Trinn Tekstbehandling Tastaturtrening Lagre et dokument og finne det igjen Finne igjen innlærte bokstaver og tall på tastaturet Skrive navn, ord og tall. Skrive ut dokumenter Microsoft Office Word Digitalt bilde Åpne Paint Frihåndstegning Fylle med farger Bruke viskelær Paint Pedagogisk programvare. Ressurssider på nett. - Gjøre seg kjent med sider på nett tilknyttet læreverk.

47 2. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Lære bruk av tastatur og mus ved tekstbehandling, tegning og spill Kjenne/Finne igjen kjente ikon/snarveier på skrivebordet Kunne bruke startknappen og programmenyen Opprette og finne si mappe, lagre og åpne et dokument Kunne bruke Enter/Return-tasten Enkel bruksetikk: Respekt for andre sitt arbeid (mapper) Tekstbehandling Skrive små tekster Skrive overskrift med WordArt Verktøylinja: kjenne igjen symbolene for skriv ut, angre, fet skrift, bokstav- størrelse, ulik skrifttype og farge Kunne skrive av en tekst som allerede er skrevet. Digitalt bilde Kunne bruke fargeblyant og kost i paint. Kunne bruke, geometriske former, linjer og tekst i paint. Pedagogisk programvare. Ressurssider på nett. - Gjøre seg kjent med sider på nett tilknyttet læreverk.

48 3. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon åpne nettleser skrive URL (internettadresse) i adressefeltet. finne/følge lenker øve touch Forstå forskjell på filer og mapper. Lære å bygge fornuftige mappestrukturer. Touch: Ti finge, Skoleavtale Wintouch Tekstbehandling Kunne kjenne til fordeler og begrensninger av stavekontrollen Kunne bruke forhåndsvisning, kunne lukke forhåndsviseren. Kunne kopiere/ klippe ut og lime inn bilder og tekst. Tallbehandling Starte Excel. Bli kjent med skjermbildet Skrive inn tekst og tall i celler Lage diagram Bruke kalkulator. Digitalt bilde Kunne sette inn bilder i tekstbehandler fra utklipp. Kunne sette inn tekstboks i tegneprogrammet. Enkel redigering av bilder.' Pedagogisk programvare. Ressurssider på nett. - Gjøre seg kjent med sider på nett tilknyttet læreverk.

49 4. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Mestre merking av tekst med musen. Endre størrelsen på et vindu, maksimere og minimere samt flytte et vindu Opparbeide ferdigheter i bruk av tastaturet ved Touch-metoden Enkle informasjonssøk på Internett innhente informasjon fra Internett til bruk i eget arbeid lime inn bilder og tekst fra Internett. Bearbeide informasjon funnet på Internett Enkle regler for personvern Bli kjent med nettvettregler. Kunne benytte seg av digitale kart. Wintouch Ti finger (Skoleavtalen) Tekstbehandling Kunne ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. Kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Lage enkle tabeller og bruke disse fornuftig. Kunne sette inn bilde fra fil og utklipp. Videreutvikle bruk av formatering av tekster (skrifttyper, justering) og mestre redigering ved å klippe og lime. Kunne sette inn bilder eller utklipp i tekstbehandleren, endre størrelse på disse og endre plassering vha. tekstbrytning Kunne lage liste med punktmerking. Tallbehandling Grunnleggende innføring i Word. Interaktiv tjeneste. Finnes for excel også. Kunne skrive inn tekst/tall i regneark. Kunne enkel formatering av celler Kunne lagre og åpne fil. Kunne bruke summer- funksjonen Grunnleggende innføring i excel. Interaktiv tjeneste. Finnes for Word også. Digitalt bilde Digitalt bilde kunne lagre behandlede bilder og bruke disse i en tekstbehandler lage enkle animasjoner i tegneprogram eller i et billedbehandlingsprogram Kunne ta bilder med digitale kamera og overføre disse på PC. Et grunnleggende program for 3D illustr. Kan lastes ned gratis. Tegneserien (Skoleavtale) Kunne bruke mikrofon til digitalt lydopptak. Pedagogisk programvare. Ressurssider på nett. Gjøre seg kjent med sider på nett tilknyttet læreverk.

50 5. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon kjenne til bruk av høyreklikkmenyene i Windowsprogrammer kjenne til filbehandling (slette og lage mapper, endre filnavn og mappenavn, kopiere og flytte filer og mapper) Bli sikrere på touchmetoden. videreutvikle søkemetoder på Internett, lære å tolke resultatlisten ved søk på Internett videreutvikle ferdigheter i å kopiere tekst og bilder fra Internett til tekstbehandleren. rette oppmerksomheten mot kildekritikk, blant annet ved å studere nettadresser. (hvem som har lagt ut informasjonen). gjennomgå nettvettregler, hva en ikke skal gjøre i chatteprogram / på Internett Kunne opprette og bruke favoritter/bokmerker. Kunne merke tekst og ta utskrift fra Internett. Tankekart: Tekstbehandling Kunne justere tekst: Venstre høyre og midtstilt Redigere tabell, legge til kolonner og rader og slette overflødige, foreta enkel formattering av tabell. Endre språk for stavekontroll. Bli sikker i bruk av stavekontroll. Tastatursnarveier i word: Tallbehandling kjenne til hvordan en lager enkle diagrammer (f.eks. stolpediagram) og få forståelse av sammenhengen mellom tallverdier i en tabell og tilhørende diagram. Digitalt bilde Kjenne til ulike filformater for bilde, video og animasjoner. Kunne fotografere og manipulere bilder digitalt, og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Photo Story er et gratisprogram fra Microsoft. Det lar deg lage bildeframvisninger av digitale bilder. Med et enkelt klikk kan du rette på bilder, beskjære og rotere. Legg til spesialeffekter, bevegelser, musikk eller dine egne kommentarer: Photostory Digital lyd Kunne komponere lyd ved hjelp av digitale verktøy Legge til lyd på presentasjoner og tekstfiler. lydredigerer. Les her for mer utfyllende informasjon.

51 Læringsplattform Logge seg på med brukernavn og passord. Orientere seg på It s Learning Finne ukeplan Ta enkle tester Kunne bruke Lenke verktøyet. Laste opp dokument som svar på oppgave. Presentasjon Lage en enkel lysbildepresentasjon Powerpoint Nasjonale prøver for 5. klasse Nasjonale prøver for femte klasse avholdes elektronisk i fagene engelsk og matematikk. Disse prøvene avholdes på høsten i 5. klasse (september/oktober). Dette forutsetter en del digital kompetanse. Det er viktig at elevene har god trening i å lese skjermtekster på engelsk, samt å løse matematikkoppgaver via nett.

52 6. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Ha god kunnskap om filbehandling (slette og lage mapper, endre filnavn og mappenavn, kopiere og flytte filer og mapper) Elevene skal bli sikre i bruk av søkemotor som for eksempel Google. Kunne avgrense søk ved bruk av anførselstegn( ), pluss(+) og minus(-) Repetere nettvettregler og sette fokus på chatting og chatteregler Kunne forstå og kjenne til begrensninger på nettet mht. kildekritikk og opphavsrett. Beherske og bearbeide informasjon fra nettet (bilder og tekst) og bruke dette i eget arbeid. Tekstbehandling Kunne bruke tabulator og marger og kunne endre marger og papiroppsett via Fil- utskriftsformat kjenne til bruk av punktmerking og nummerering være fortrolig med bruk og formatering av tabell forbedre språket (stavekontroll, synonymordbok, autokorrektur) og kjenne til begrensninger i bruk av stavekontroll beherske redigering og formatering av tekst samt flytte, kopiere, klippe og slette beherske bruk av bilder i tekstbehandler, endre størrelse, lys og plassering videreutvikle ferdigheter i bruk av touch Kunne sette inn topptekst og bunntekst. Sidetall og forfatter. Kunne bruke autotekst. Tallbehandling Kunne beherske bruk av formelinnskriving i de fire regningsartene. Kunne endre kolonnebredden. Kunne endre antall desimaler i tallmateriale. Kunne formatere tekst og tall (f.eks. valuta og klokkeslett) Kunne foreta enkle undersøkelser og bruke regneark til framstille stolpediagram og sektordiagram Kunne sette inn nye regneark, sette inn rader og kolonner, slå sammen rader og kolonner. Kunne endre navn på faner. Regneark

53 Digitalt bilde Kunne kjenne til enkel bearbeiding av bilder i et billedbehandlingsprogram (beskjære, endre lys og kontrast, oppfriske farger, oppskarping og legge til tekst) Photofiltre Gratis program. Engelsk menyer, men norske menyer kan lastes ned her. Digital lyd Kjenne til forskjellen på ukomprimerte og komprimerte lydfiler. Mp3 og Wav filer. Enkel lydredigerer. Les her for mer utfyllende informasjon. Læringsplattform Kunne benytte seg av digital portefølje til å lagre eget arbeid. It s learning Presentasjon Kjenne til hva Powerpoint er, bruksområder og begrensninger Kunne sette inn bilder i Powerpoint Kunne lage en enkel lysbildepresentasjon i Powerpoint og vise lysbildeserien

54 7. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon kjenne til og kunne forklare opphavsrettslige regler for bruk av bilder og tekster hentet fra internett samt fortsatt fokus på kildekritikk og nettvettregler Tekstbehandling beherske bruk av tekstboks lage overskrifter ved å bruke stil-formatering kunne endre språk på stavekontroll bruke Touch effektivt Kunne bruke hypertekster i tekstbehandler til å linke i dokumentet og til nettsider. Kunne bruke ordbøker på internett til synonymer og oversettelser. Tallbehandling Kunne beherske formelinnskriving i et regneark og kunne kopiere formler i kolonner og rader Lære seg å alltid bruke forhåndsvisning før utskrift. Kjenne til bruk av prosent i regneark. Kjenne til de vanligste feilmeldingene i celler som #####, #VERDI! og # DIV/0! Kunne formatere diagrammene med farger og egen tekst. Kunne beherske endring av kolonnebredde, formatering av celler og bruk av tekstboks. Kjenne til autofyll i regneark. Kunne sette inn valutaberegninger i regneark. Kunne benyttes seg av valutakalkulatorer på internett. Regneark Nasjonale prøver for 8. klasse Nasjonale prøver for åttende klasse avholdes på høsten (september/oktober). Dette forutsetter en god del digital kompetanse.

55 3.2 Ungdomsskolen 8. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Opprette fagmapper i eget område på skoleserveren. Systematisere og arkivere eget arbeid. Kunne lage en ryddig filstruktur på eget område. Fokus på kildekritikk, nettvettregler og opphavsrett. Tekstbehandling Bruk av topp- og bunntekst og automatisk sidenummerering. Kjenne til formateringsfunksjoner som linjeavstand, kantlinjer og skyggelegging. Kunne bruke heving og senking av skrift, som i for eksempel H 2 O. Kunne bruke spalter. Grunnleggende om rapportskriving. Tallbehandling Regneark: Formatere celler Justere antall desimaler Sortere data i stigende og synkende rekkefølge Kopiere formler Summere flere celler etter hverandre Lage frekvenstabell og fremstille data grafisk i ulike diagram Finne gjennomsnitt, median og typetall Gjennomføre statisktiske undersøkelser Bruke det til praktisk regning Økonomi: Prosent, budsjett, handling, valuta, lønn, skatt, Areal og volum Excel

56 Læringsplattform Bruke It s Learning aktivt til å finne oppslag, levere oppgaver og som informasjonskanal lærer / elev / foreldre. Lagre eget materiale i E-Portfolio. Kjenne til prosjektfunksjonen i It s Learning. Presentasjon Lage mer avanserte PowerPoint-presentasjoner, med innsetting av bilder, diagrammer, lyd og / eller video. Lyd og bilde Beherske enkel bearbeiding av bilder i et billedbehandlingsprogram (beskjære, endre lys og kontrast, oppfriske farger, oppskarping og legge til tekst). Kunne bruke og kjenne til funksjonene på et digitalt fotoapparat / videokamera. Kunne overføre bilder og video fra kamera til PC. Redigere bilder: PhotoFiltre (gratis programvare)

57 9. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Innføring i hvordan man skiver kildehenvisning og referanser. Kunne benytte verktøy for samskriving og samarbeid. Kunne vurdere nettsider ut i fra sjanger og etiske kriterier. Fokus på kildekritikk, nettvettregler og opphavsrett. Kunne bruke Internett til å søke etter og velge gode kilder til informasjon. Tekstbehandling It s Learning Kunne legge til litteraturliste. Kjenne til og benytte seg av stiler til bruk av automatisk innholdsfortegnelse. Tallbehandling Bruke pc som hjelpemiddel under gjennomføring av prosjekt. Excel, word, internett Regneark: Bruke det til praktisk regning Grundigere innføring i diagramveiviseren Pythagoras` Tegne geometriske figurer Fremstille funksjoner grafisk Løse enkle ligninger grafisk Læringsplattform Excel Aktiv bruk av It s Learning Presentasjon Videreutvikle ferdigheter i å lage PowerPoint-presentasjoner. Kunne presentere rapporter ved hjelp av digitale hjelpemidler. Lyd og bilde Kunne lage en animasjonsfilm av egne bilder og / eller video ved bruk av digitale hjelpemidler. Kjenne til enkel manipulasjon av digitale bilder Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Kunne lese og bruke digitale kart. Filmredigering: Windows Movie Maker Digitalt kart: Google Earth (

58 10. trinn Ferdighetsmål Forslag til program eller nettsted Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon Kunne skrive kildehenvisning og referanser i egenprodusert arbeide. Fortsatt fokus på kildekritikk, opphavsregler og nettvettregler. Tekstbehandling Beherske stilformatering. Beherske innsetting av automatisk innholdsfortegnelse.. Tallbehandling Regneark: Grafisk løsning av flerledda ligninger også med brøk Problemløsning Bruke det til praktisk regning Økonomi: sammenligninger, avbetaling, lån Grafisk framstilling av andregradsfunksjoner Grafisk løsning av ligninger med to ukjente Læringsplattform Sikker beherskelse av alle egnede funksjoner i læringsplattformen. Presentasjon Sikker beherskelse av presentasjonsprogram og bruke ferdighetene i forbindelse med fremføring av et elevarbeid.

59 4. NETTVETTREGLER 1. Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing. 2. Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder. 3. Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat. 4. Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver. 5. Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted. 6. Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet. 7. Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. 8. Meld til politiet på om alvorlige saker. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett. 5. PEDAGOGISKE RESSURSER Pedagogiske ressurser på nettet: (Redd barna) Skolenettet Digitale pedagoger UNINETT ABC IKT i skolen IKT-ABC Skolenettet.no er Utdanningsdirektoratets nettsider på internett som retter seg mot elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring. Microsofts program for Digitale pedagoger skal stimulere lærere til å utveksle ideer, entusiasme og interesse for bruk av IKT i læringssituasjoner. Veileder norsk utdanningssektor om IKT og teknologivalg på vegne av Kunnskapsdepartementet. Hvordan kan DU bruke data i klasserommet ditt? Det finnes mange steder med lenker, men hva kan du gjøre med dem? Gir en praktisk-pedagogisk veiledning i strategisk skoleledelse og omfatter fire områder. 6. IKT-KONTRAKT Se vedlegg. Kilder: IKT plan Grong kommune Kunnskapsløftet Lindebøskauen skole IT plan