Internasjonalisering. ved. Fakultet for samfunnsfag

Transkript

1 Internasjonalisering ved Fakultet for samfunnsfag Rapport januar

2 Innhold 1 Bakgrunn, mandat og sammensetning Internasjonal aktivitet ved SAM oversikt og vurderinger Undervisning... 6 Studentmobilitet... 6 Programplanenes betydning for internasjonalisering i undervisningen... 9 Lærermobilitet Ansattmobilitet Interkult ved tidligere HiO FoU Samarbeid og nettverk synergi mellom utdanning og FoU Oppfølging av fakultetets strategi Organisering Premisser for organiseringen Stillingsressurser til internasjonalisering Internasjonalt forum Vedlegg 1: Internasjonaliseringsstrategi avdeling SAM (HiO) Vedlegg 2: Studentmobilitet ved Avdeling JBI og Avdeling SAM Vedlegg 3: Lærermobilitet og ansattmobilitet Vedlegg 4: Instituttenes internasjonale forskernettverk

3 1 Bakgrunn, mandat og sammensetning Ved tidligere Avdeling SAM (HiO) ble det i 2009 utarbeidet en internasjonaliseringsstrategi for avdelingen. Arbeidsgruppen som hadde ansvaret for dette bestod av: Trine Ellekjær (leder), Ellen Hirsch, Elisabeth Grønning, Ivar Lødemel, Inger-Lise Stjernholm Fehn og Eva Ingri Groth. Strategiplanen ble delt inn i fire hovedområder: Internasjonal utveksling, Internasjonalisering hjemme, internasjonalt forskningssamarbeid og organisering av det internasjonale arbeidet ved avdelingen (se vedlegg 1). Under punktet om organisering foreslo arbeidsgruppen: Det bør nedsettes et uavhengig utvalg som gjennomfører en evaluering av gjeldende prioriteringer og ressursbruk ved avdelingens internasjonaliseringsarbeid. Evalueringen skal legge grunnlaget for å vurdere eventuelle endringer for å oppnå de strategiske målene. Dette skulle også omfatte organiseringen av den internasjonale aktiviteten. Etter sammenslåingen av de tidligere HiO-avdelingene SAM og JBI til Fakultet for samfunnsfag på HiOA er den totale internasjonaliseringsaktiviteten omfattende og mangfoldig. De tidligere enhetene har utviklet og organisert aktiviteten på litt forskjellige måter. Samtidig er det internasjonale samarbeidet i betydelig grad preget av initiativ og innsats nedenfra og er i mindre grad resultat av en overordnet plan. Oversikten over internasjonal virksomhet ved fakultetet som helhet er dermed begrenset. I denne situasjonen er det tre hovedutfordringer: 1. Det har vært vanskelig å ha en plan eller strategi for hvordan vi skal utvikle det internasjonale arbeidet videre. 2. Det blir vanskelig for ansatte å dra nytte av kollegers tidligere arbeid og allerede etablerte kontakter når dette ikke er delt kunnskap i fakultetet. 3. Det har vært lite internasjonal kontakt på tvers mellom utdanning og FoU, og vi har dermed problemer med å vise til en klar sammenheng mellom undervisning og forskning når det gjelder fakultetets internasjonale aktivitet, slik det er klare politiske føringer på at det skal være. I St. meld. nr. 14 ( ) «Internasjonalisering av utdanning» er det lagt vekt på å se internasjonalisering som et kvalitetsverktøy for fagmiljøer og institusjoner og i mindre grad som et spørsmål om mobilitet for den enkelte. Internasjonalisering ses som et ledd i satsingen på kvalitet, relevans og attraktivitet i utdanningssystemet. En slik betraktning vil også gjelde for HiOA og for internasjonalisering ved fakultet SAM. I april 2012 ble det etablert et utredningsutvalg om internasjonalisering ved fakultet SAM med følgende mandat: 3

4 Kartlegge det internasjonale arbeidet og evaluere/analysere prioriteringer og ressursbruk ved fakultetet Gi innspill til fakultetets internasjonale strategi Foreslå en organisering av det internasjonale arbeidet ved fakultetet Noen sentrale momenter: Internasjonal utveksling (kvalitetssikring) Internasjonalisering hjemme (programplaner, studiemiljø mm) Internasjonalt forskningssamarbeid Sammenhengen mellom utdanning og FoU i internasjonalt arbeid (synergier) Interkulturelle perspektiver Utvalgets fikk følgende sammensetning: Per Arne Olsen (leder) Jan Storø SF Ivar Lødemel SF Kristel Mari Skorge OAV Roy Krøvel JM Liv Gjestrum ABI Ivar Bredesen ØA Bjørg Halvorsen ADM Referansegruppe: Eva Groth Elisabeth Grønning Ellen Hirsch Sekretær: Sten-Erik Hammarqvist Kristin Prøitz Narum og Hege Nedberg har bidratt når det gjelder internasjonalisering av FoU. Det har vist seg vanskelig å finne møtetidspunkter for hele utvalget. Det har ført til at det har vært få møter og møter med noen få deltakere. Selv om aktiviteten er intensivert i sluttfasen, har framdriften har derfor ikke blitt som opprinnelig forutsatt. Rapporten er for en stor del basert på innspill fra enkeltpersoner knyttet til utvalget. En samlet versjon er til slutt behandlet i møte. 4

5 Mandatets punkt om å gi innspill til fakultetets internasjonale strategi ble delvis ivaretatt selv om utvalget ikke har behandlet og gitt et samlet innspill til strategiutformingen på fakultetet. Forslag til oppfølging framkommer i flere deler av rapporten. Det er forutsatt at det skal legges fram en sak til fakultetsstyrets møte i april, og at en mer samlet framstilling av forslag til tiltak vil framgå av denne saken etter at rapporten er diskutert i enhetene på fakultetet. I kapittel 2 i rapporten og i vedlegg 2 og 3 er det oversikter som synliggjør store deler av aktiviteten i internasjonaliseringsarbeidet ved fakultetet. Rapporten gir likevel ikke en uttømmende beskrivelse av alle de tiltakene som internasjonaliseringen omfatter. Utredningsutvalget har knyttet an til LAU-rapporten om internasjonalisering (Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning, januar 2012) og gir sin tilslutning til mange av rapportens forslag til kvalitetssikring av student- og ansattmobilitet, internasjonalisering av læringsmiljøet, synergien mellom studier og FoU, strategisk partnersamarbeid og internasjonal profilering. Utvalget har valgt å se på internasjonalisering ved fakultetet i vid forstand, og det vil framgå av rapporten hva utvalget ser som viktige områder. Videre avklaring og presisering blir en diskusjon i fagmiljøene, på instituttene og overordnet på fakultetet i det videre arbeidet. 5

6 2 Internasjonal aktivitet ved SAM oversikt og vurderinger 2.1 Undervisning Internasjonalisering av undervisning er knyttet både til mobilitet av studenter og lærere og til innholdet i undervisningen. Begrunnelsen for å satse på dette ligger i UH-lovens 1.1. der vi som høyere utdanningsinstitusjon i Norge forventes å tilby studier på høyt internasjonalt nivå. St. meld. nr. 14 ( ) framhevet betydningen av økt kvalitet og relevans på tre områder: mobilitet ut, mobilitet inn og internasjonalisering hjemme. Studentmobilitet Utviklingen i samlet studentmobilitet i perioden 2008 til 2011 for de to tidligere avdelingene ved HiO som nå er Fakultet for samfunnsfag, framgår av tabellen nedenfor. Utvekslingsstudenter Resultatmål (ut/innreisende) 2011 Tidligere JBI Tidligere SAM Tallene er hentet fra DBH 7.3 I vedlegg 2 er det gitt mer utfyllende oversikter over utviklingen i studentmobilitet på de ulike enhetene. Det er vanlig å skille mellom mobilitet knyttet til innpassing av emner fra en partnerinstitusjon i egen grad og mobilitet knyttet til praksis og prosjektarbeid i utlandet. Studentmobiliteten blir regulert av avtaler: Erasmusavtaler er bilaterale avtaler som er EU-finansiert der minst en av partene kommer fra et EU-land. Nordplusavtaler er gjensidig forpliktelse i nordiske fagnettverk til å ta imot hverandres studenter på utvekslingsopphold. Stipendprogrammet finansieres av Nordisk ministerråd. HiOA-avtaler er bilaterale avtaler med utenomeuropeiske utdanningsinstitusjoner. Disse forvaltes av internasjonalt kontor i motsetning til Erasmus- og Nordplusavtaler som forvaltes på fakultetsnivå. Praksis- og prosjektavtaler 6

7 På Institutt for sosialfag (SF) er det betydelig mobilitet ut i bachelorutdanningene. Mange gjennomfører prosjektarbeid i land i Sør, men det er også noen som gjennomfører prosjektarbeid i USA og i Europa. Studenter som er i prosjekt skal delta i minimum 8 uker ved institusjonen som mottar studentene. Alle som skal til prosjektarbeid i Sør gjennomgår et feltforberende kurs i HiOA-regi. Det er mulighet for praksis i utlandet. Studenter i praksis eller som deltar på semestre ved utdanninger i utlandet må være tilknyttet og delta i tre måneder. De resterende ukene kan settes av til skriveperiode og eventuell reisevirksomhet (tas inn i fagplanen for bachelorstudiene fra 2013). Selv om Instituttets «Master in International Social Welfare and Health Policy» ikke defineres som studentmobilitet, er den et svært viktig internasjonaliseringstiltak med ca 30 studenter per kull hvorav mange fra Afrika og Asia og bare noen få fra Norden. Ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) har antall utreisende studenter økt betydelig de siste par årene til tross for at det er lite tilrettelagt i programplanen. Studentene innpasser emner i graden sin fra partnerinstitusjoner i Europa, USA, Australia og Sør-Afrika. OAV har til nå bare hatt tilbud om 10 sp på engelsk. Det har begrenset den inngående mobiliteten. Tilbudet utvides til 15 sp høsten 2013 og vil bli ytterligere utvidet med ny studieordning for Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse. På Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) reiser studenter på utveksling hvert år i hovedsak til utenomeuropeiske land. Det tilsvarer mer enn 10% av kullet. De fleste reiser ut i høstsemesteret i tredje studieår, men noen er ute hele studieåret. De innpasser emner i bachelorgraden sin. En forholdsvis stor andel har opphold i USA. ØA tilbyr kurs på engelsk både i høst- og vårsemesteret og tar hvert semester imot internasjonale utvekslingsstudenter. Studietilbudet på engelsk omfatter i alt 67,5 studiepoeng. De fleste studentene kommer fra vesteuropeiske land, men det er også noen fra land utenfor Europa. Noen er ved ØA et helt studieår. På det nye masterstudiet i økonomi og administrasjon tilrettelegges det nå for studentutveksling. Det arbeides med å få på plass utvekslingsavtaler med sikte på at de første reiser ut høsten På Institutt for journalistikk og mediefag (JM) reiser mellom en tredjedel og halvparten av kullene på utveksling, de fleste utenom Europa. Det kommer færre inn og da primært fra Europa + noen få fra Sør-Amerika og Kina. Alle innpasser emner i graden med unntak av fotojournalistikk som har en praksisavtale med Politiken i København. I sjette semester reiser 90% av studentene på et lengre feltarbeid i Sør. Det er organisert på en måte som kan forberede studentene til selvstendig arbeid i land og områder som vanligvis ikke er så mye i mediebildet her hjemme. Dette regnes ikke som utveksling i og med at det ikke innbefatter en utenlandsk partnerinstitusjon. Det er imidlertid i høyeste grad internasjonalisering av studieprogrammet. 7

8 Ved JM finnes tre forskjellige felles studieprogramsamarbeid. Det betyr at partnerne bidrar med kurs, eller deler av kurs, på et program akkreditert ved den ene av samarbeidsinstitusjonene. To av disse felles studieprogrammene er NOMA-mastere, dvs. at de er finansiert via Norad og foregår i land i Sør. Ved International Master in Global Journalism ved Örebro Universitet, bidrar vi med deler av et kurs og har masterstudenter som tar et tilsvarende kurs her. En tur til Örebro for våre studenter, og til Oslo for studentene i Örebro, er inkludert. Det eksisterer et langvarig forskningssamarbeid mellom de ansvarlige professorer i Örebro og Oslo. Registrering av undervisningssamarbeid over kortere tid, som f.eks. de gjensidige turene mellom Oslo og Örebro av våre masterstudenter i journalistikk og studenter på International Master in Global Journalism i Örebro, ville bidra til å gjøre bildet av internasjonal aktiviteten ved instituttet mye bredere. På Institutt for arkiv- bibliotek - og informasjonsfag (ABI) er mye av utvekslingen knyttet til obligatorisk mobilitet på International Master in Digital Library Learning (DILL) som er en fellesgrad med tre samarbeidspartnere. Her starter studentene med første semester i Oslo, andre semester i Tallinn, tredje semester i Parma og fjerde semester på et av de tre stedene. Første semester av DILL er også det de fleste studentene som kommer inn tar. Utenom dette er det svært få som drar på utveksling. De som reiser ut, drar primært til Danmark eller tar engelskspråklige emner i Amsterdam og i Hamburg. Det er nå to Erasmus intensivprogram ved fakultetet. Dette er treårige prosjekt støttet med EUmidler. Prosjektene innebærer felles intensivkurs på minimum 10 dager med studenter og undervisere fra minimum tre forskjellige institusjoner og fra minimum tre forskjellige land. ABI administrerer et intensivkurs i digitale arkiv som skal arrangere sitt tredje kurs i De har 12 partnere. JM starter nå et samarbeid om mediekonvergens og produksjon av et online magasin. Samarbeidet har 4 partnere og blir administrert fra Hogeschool van Amsterdam. For at institusjonen skal få økonomisk uttelling for studentutveksling over statsbudsjettet må studentene ha vært ved en partnerinstitusjon (evt. en praksisplass med avtale) i minst tre måneder. Noe av studentmobiliteten ved fakultetet faller utenom dette. For eksempel varer ikke journaliststudentenes reportasjereise (som oftest til land i sør) på to måneder lenge nok, og det er heller ikke knyttet til en avtale med en institusjon i utlandet. Studentprosjektene ved Institutt for sosialfag er knyttet til en avtale, men de går over to måneder, som er for kort tid. Nå har det de siste årene blitt lagt opp til telling i rapport og planer av opphold også under tre måneder, men bare opphold over tre måneder gir uttelling over statsbudsjettet. En annen problemstilling dreier seg om det bør tas sikte på bedre balanse mellom studenter ut og inn. Flere studenter inn vil for det første bidra til et mer internasjonalt studiemiljø. For det andre vil det bidra til at studiepoengproduksjon og inntekter opprettholdes selv om mange studenter reiser ut. Det kan også reises spørsmål om mobilitet ut og inn i større grad bør skje i samme semester. Det vil gi en jevnere utnyttelse av rom og lærerressurser og gi studentene hjemme et mer internasjonalt miljø. På den ene siden vil tidlig utveksling inn kunne motivere studentene for mobilitet ut på et senere tidspunkt. 8

9 En tredje problemstilling dreier seg om utvekslingen bør være mest mulig gjensidig mellom institusjoner eller om det er greit med den spredningen som følger av større valgfrihet. En siste problemstilling dreier seg om faglig kvalitetssikring. Det er viktig for faglig kvalitet og relevans at mobilitetstiltak er forankret i fagmiljøet. Det dreier seg om oppgaver som ikke kan ivaretas en administrativ koordinator alene. Kvalitetssikring av avtaler er et strategisk mål, og hensynet til faglig kvalitetssikring må få konsekvenser for den praktiske organiseringen av arbeidet med studentmobilitet. Programplanenes betydning for internasjonalisering i undervisningen Programplanene er et grunnleggende redskap for tilrettelegging av internasjonalisering i undervisningen. I programplanene defineres hva studentene skal lære, deres muligheter til utvekslingsopphold og om emner undervises på engelsk og er åpne for utvekslingsstudenter. Dermed er de viktige både for muligheten til mobilitet ut og inn og for internasjonalisering av undervisningen hjemme. Internasjonalisering hjemme har vært et begrep, og en bevegelse, i Europa, siden Fokus er her på å gi studentene relevant kompetanse for dagens globale arbeidsmarked, noe som er viktig også for de som ikke kommer til å arbeide i utlandet. Fokus er altså ikke på den minoriteten som drar på utveksling, men på grunnleggende internasjonal kompetanse som alle studentene ved utdanningen trenger. Flere engelskspråklige tilbud i studieprogrammene vil føre til flere internasjonale student samtidig som det blir et internasjonalt tilbud til egne studenter som ikke kan reise til utlandet i løpet av sin utdanning. Man oppnår et interkulturelt klasserom og kompetanseheving i engelsk som fagspråk. For alle studier bør det være mulig å relatere seg til et internasjonalt fagteoretisk felt slik at studentene får en forståelse av fagdiskusjoner som foregår på en internasjonal arena. For de fleste av våre studier er det rimelig at studentene vil ha behov for interkulturell kompetanse i sitt arbeidsliv. Slik kunnskap og kompetanse er det mulig å formulere som læringsmål etter dagens kvalifikasjonsrammeverk i programplanene. Når det gjelder studentmobilitet er det i nesten alle programplanene lagt til rette for utveksling ut, enten ved å ta emner ved en partnerinstitusjon eller ved å gjennomføre prosjektarbeid eller praksis i utlandet. I enkelte tilfelle er det lite tilrettelagt i planene, men det vises stor fleksibilitet for å finne løsninger for de som vil reise ut (OAV). Det kan også være utfordringer der det tilsynelatende er lagt til rette for utveksling. For eksempel må utdanningsplanen for Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap nå tilpasses i høstsemesteret for dem som vil på utveksling i vårsemesteret. Det vil si at studentene må bestemme seg lang tid i forveien og at de mister et fordypningsemne i høstsemesteret. På Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er det nå vanskelig å dra på utvekslingssemester fordi det er lagt inn et obligatorisk metodekurs i utvekslingssemesteret. 9

10 Når det gjelder kurs på engelsk i programplanene, varierer dette fra utdanning til utdanning. I det internasjonale masterstudiet ved Institutt for sosialfag er naturlig nok programplanen i sin helhet på engelsk. «Master in International Social Welfare and Health Policy» tar opp ca 30 studenter per kull og bare noen få av studentene er nordiske. Andre gradsstudier kan ha to semestre med undervisning på engelsk, mens det ved enkelte studier ikke inngår emner på engelsk. Hvis en utdanning ikke har (tilgang til) minst ett semesters undervisning på engelsk er det i praksis svært vanskelig å få til utveksling med partnerinstitusjoner. Vanskelighetene oppstår både i forhold til faglige krav, som forkunnskapskrav og krav hjemmeuniversitetet setter for å godkjenne studiene som del av graden, og i forhold til praktiske ting som samordning av timeplanen. Undervisning på engelsk kan være krevende og virke unaturlig når studentene i utgangspunktet er norske. På den annen side tilegner studentene seg kompetanse i fagets begrepsapparat på engelsk, som er det akademiske lingua franca. Undervisning på engelsk gjør det også mulig for utvekslingsstudenter å bli bedre integrert i miljøet blant de norske studentene. Det muliggjør erfaringsutveksling som også er nyttig for norske studenter. Emner med internasjonalt innhold undervist på engelsk med internasjonale deltakere vil forsterke internasjonalisering hjemme. Dette er tilfellet i kurs på engelsk både på ØA og på JM. Utgangspunktet for internasjonalisering hjemme må være at våre studenter ved et bestemt program trenger internasjonal og/eller flerkulturell kompetanse på relevante områder for programmet. De som må definere hvilke konkrete kompetanser dette er, er fagpersonalet som er ansvarlig for det gitte programmet i samspill med profesjonsfelt og forskning. Her er det mulig å følge opp flere av de relevante interkultprosjektene fra forrige periode (se 2.2). Tilrettelegging av studiene for å ta i mot internasjonale studenter er en annen side av internasjonalisering hjemme. Studenter på internasjonale studieprogrammer og utvekslingsstudenter kommer hit med et annet språk og en annen læringskultur. Avstanden til norsk språk og læringskultur kan være stor eller liten, men den kan ikke ignoreres om undervisningskvalitet og et godt læringsutbytte skal sikres. Det akademiske personalet må ha eierskapet til en prosess med å internasjonalisere studieprogrammene. Det er de som er med på å utforme programmene, og det er de som vil bidra til å realisere læringsutbyttet gjennom undervisningen. Da er det viktig å ha en pedagogikk som er velegnet for å undervise i en flerspråklig og flerkulturell setting. Det finnes et kurs ved HiOA allerede som er kalt «teaching in the international classroom». Men her har høgskolen et utviklingspotensiale (jf beskrivelsen av IntlUni i 2.2) På denne måten handler internasjonalisering i undervisningen både om studentenes kompetansebehov og om faglig tilsattes kompetanseutvikling på det internasjonale og interkulturelle feltet. På stadig flere fagområder er det nødvendig for begge grupper å tilegne seg et godt grunnlag for yrkesutøvelse i en internasjonal sammenheng. 10

11 I alle programmer kan det tydeliggjøres hvordan de er plassert internasjonalt og hvilken internasjonal kompetanse studentene vil ha behov for i sin yrkesutøvelse. Undervisning på engelsk i noen emner vil åpne for internasjonale studenter, og det vil samtidig gi hjemmestudentene et mer internasjonalt orientert studiemiljø og trening i å bruke engelsk i faglig kommunikasjon. I lys av programplanenes betydning bør: programplanene beskrive hvordan det er lagt til rette for utveksling både ut og inn i tillegg til at det skal angis tidspunkt for utveksling ut og inn programplanene redegjøre for fagteoretiske tilnærminger i et internasjonalt perspektiv fakultetet ha egne stimuleringsmidler for å fremme studieprogramsamarbeid med internasjonale partnere Lærermobilitet Vedlegg 3 gir en oversikt over internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/"gjesteforskere" ved JBI og SAM 2008 til 2011 slik det framkommer i databasen for høyere utdanning (DBH). Vedlegget har også en oversikt over bruk av mobiltetsstipend i 2009, 2010 og Aktiviteten et betydelig omfang, men antallet som benytter seg av moblitetsstipend er likevel begrenset. Lærermobilitet finansiert delvis via Erasmus-stipend har blitt brukt aktivt flere steder ved undervisningssamarbeid. Det samme har lærerstipend finansiert av Nordplusnettverk. I NOMA-masterne på JM inngår lærermobilitet ved at undervisere fra HiOA reiser ned til samarbeidspartnerne i Sør og underviser. Lærermobilitet er ikke alltid del av et fast undervisningssamarbeid. Med jevne mellomrom kommer forespørsler fra lærere ved institusjoner som vi har en Erasmusavtale med om det passer at de kan få undervise i sitt emne ved en av utdanningene. Ofte kommer slike forespørsler til de administrative internasjonale koordinatorene som så sender forespørselen videre. Kommer forespørselen tidlig nok, og emnene er relevante nok for det som undervises av en faglærer her, kan en slik ad hoc forespørsel noen ganger integreres i et undervisningsopplegg og i beste fall føre til produktiv kontakt mellom faglærere med samme interessefelt. Ikke sjelden faller imidlertid henvendelsen på «stengrunn», kanskje fordi administrativ koordinator ikke vet nok om faglærernes undervisning, kanskje fordi faglærere er nølende til å åpne undervisningen for ukjente undervisere. Noen ganger har man derfor tatt imot lærere som kommer på denne måten ved å annonsere en åpen forelesning, med det resultat at det kun er hastig sammenkalt personale som er til stede. 11

12 Det er viktig å knytte lærermobilitet til reelt eksisterende samarbeid der det på forhånd er klargjort hvordan samarbeidet kan styrke undervisning eller FoU. Mobilitet er ikke nødvendigvis bra i seg selv. Det er kvalitet som er avgjørende. På denne bakgrunn er det behov for å avklare om det skal satses mer på fast undervisningssamarbeid framfor ad hoc forespørsler om undervisning der innpassing i ordinære undervisningsopplegg kan være vanskelig og ansvarsforhold ofte kan bli uklare. Flere engelskspråklige emner /semester vil være med på å styrke lærerutveksling og gjøre det mer fagrettet og meningsfylt. Det styrker også kollegiale samarbeidsmuligheter, og vil derved sette i gang nye prosjekter som vil øke bredden i det internasjonale samarbeidet om forskning og fagutvikling. Lærerutveksling bør innpasses i arbeidsplaner slik at det kan planlegges ut fra egne ønsker eller samarbeidspartneres behov for undervisning. Den økonomiske støtten bør være tilstrekkelig til at den enkelte ikke må dekke deler av utgiftene selv. Ansattmobilitet Ansattmobilitet finansiert av Erasmus-stipend har som det framgår av vedlegget vært mindre brukt ved tidligere JBI enn ved SAM. Midlene har vært brukt til språkkurs og i forbindelse med seminarer/workshops og praksis. Ansattmobilitet krever minimum 5 arbeidsdager. Stipendet dekker i praksis en mindre del av reise og opphold enn stipend for lærermobilitet. Ansatte har i varierende grad fått dekket mellomlegget i reiseregningen, avhengig av mobilitetens relevans for arbeidet. Ansattmobilitet fra partnerinstitusjoner til HiOA består stort sett av deltakere i Erasmus Partner week som får møte representanter for utdanningene og noen ganger personer som vil se hvordan utdanningene er eller hvordan vi arbeider i administrasjonen. Ansattmobilitet benyttes både av UF-tilsatte og administrativt tilsatte. Det kan reises spørsmål om administrativt personale i større grad bør stimuleres til å benytte seg av ansattmoblitet Interkult ved tidligere HiO I perioden ble det satt av betydelige strategiske midler til å utfordre og utvikle de interkulturelle perspektivene i utdanning og forskning ved HiO. Mange av delprosjektene i Interkult hadde som siktemål å gi økt kunnskap om flerkulturelle spørsmål, som videre kunne gi oppdaterte og kvalitativt bedre utdanninger. Dette har blant annet blitt oppsummert i et av de mange delprosjektene fra prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU) (HiOA 2012). Det aktuelle LAU-delprosjektet om «Flerkulturell profil» anbefalte bl.a. at: 12

13 - Utdanningene skaffer seg oppdaterte kunnskaper om de utfordringer deres nyutdannende studenter vil møte som yrkesutøvere i et flerkulturelt samfunn. Grunnlaget for denne oppdaterte kunnskapen kan ligge i en oppfølging av en rekke av de interkultprosjektene som ble igangsatt i forrige periode. Flere prosjekter hadde sitt utspring i avdelingene som i dag utgjør Fakultet for samfunnsfag og er direkte relevante for våre utdanninger: Dialog med innvandrerorganisasjoner Kartlegging av utfordringene i et flerkulturelt praksisfelt Mangfold gjennom inkluderende læreplaner Samarbeidsprosjekt med Argentina for å utvikle nye metoder i barnevernsarbeidet Samarbeid mellom master i familiebehandling /HiO og Institute of Family Therapy i London Mangfold som ressurs: Le train du Handicap : Kvalitetssikring av kurs før studenters praksis i andre verdensdeler Global campus Språk tandem Tro- og livssynsmangfoldet blant studentene Fysisk trening for jenter Multikulturell studentforening Interkulturell læring ved HiO og i Osloskoler For øvrig ble det igangsatt flere mentorprosjekter som: mentorer for minioritetsstudenter, study buddy, studieforberedende kurs og studieverksted. Det ble utviklet et permanent studieforberedende språk- og kommunikasjonskurs for minoritetsspråklige studenter og introduksjonskurs/uker for nye studenter. Det ble også utviklet kurs på engelsk og gitt støtte til studieturer og konferansearbeid. LAU-prosjektet tematiserte også hva som kan gjøres for å heve den flerkulturelle kompetansen blant lærere og studenter, og følgende forslag til tiltak ble fremmet: Engelsk-kurs for ansatte Internasjonal uke (etter modell fra lærerutdanningen) En inkluderende lærerplan Lærerseminar for å forstå gradssystemet i ulike land 13

14 Det er også oppsummert en rekke tiltak som omhandler internasjonal rekruttering og som belyser frafall av studenter med flerkulturell og/eller internasjonal bakgrunn. En rekke av temaene i de nevnte interkultprosjektene er direkte relevante for det internasjonale arbeidet ved fakultetet og bør følges opp. HiOA deltar som en av 38 høyere utdanningsinstitusjoner fra 28 land i et EU-prosjekt kalt IntlUni Fokus i prosjektet er på hvordan man skal opprettholde en stabil undervisningskvalitet og læringsutbyttekvalitet ved internasjonale universitet. Utfordringene er først og fremst knyttet til at læringsmiljøet er flerspråklig og flerkulturelt, men at dette ikke nødvendigvis gir seg utslag i pedagogikken. Prosjektet kartlegger situasjonen i dag for å identifisere «best practices» for tilrettelegging av akademisk læringsmiljø og har som mål komme med anbefalinger ved prosjektslutt i Fakultetet bør sørge for aktivt å benytte seg av det som allerede finnes av tilbud ved HiOA, arbeide for at tilbudet blir utviklet videre i forhold til det man identifiserer av relevante behov, og ellers holde seg oppdatert på hva som skjer i nettverksprosjektet IntlUni. 2.3 FoU Innen FoU vektlegges den internasjonale dimensjon i stigende grad. Norges forskningsråd har i en nylig fremlagt strategiplan erklært at internasjonalisering skal gjennomsyre all deres virksomhet. På søknader til forskningsrådet stilles det store krav til dyptgående og forpliktende integrasjon av internasjonale forskere og institusjoner i prosjektene. Ser en på fakultetets ulike fagfelt er det klart at en styrket internasjonalisering også vil ruste oss bedre til å forske på viktige samfunnstendenser knyttet til globalisering, migrasjon, overnasjonalt samarbeid osv. som har stigende betydning for de profesjoner vi utdanner mot og deres virkefelt. FoU-utvalget og FoU-administrasjonen vektlegger internasjonalisering i alle aktiviteter og initiativer og de fleste FoU-workshops som planlegges i 2013 har et blikk for internasjonalisering. Det gjøres en særlig innsats å styrke internasjonal publisering. I løpet av 2012 kartla FoU administrasjonen ved fakultetet både pågående internasjonale prosjekter og forskernettverk som fakultetet inngår i. Det er et stort antall forskningsprosjekter ved SAM som enten er ledet fra utlandet eller har internasjonale partnere. Oversikten (vedlegg 4) viser status og gir et grunnlag for å vurdere hvordan nettverkene kan benyttes videre. Grenseoppgangen mellom undervisningsnettverk, forskernettverk og prosjektnettverk er ikke klar. Internasjonale, komparative forskningsprosjekter er nødvendigvis også nettverk. Den ene formen for nettverk glir over i den andre. Et internasjonalt nettverk som er primært undervisningsorientert kan ha potensial også for fremtidig FoU-samarbeid og omvendt. Det som er 14

15 viktig er å holde løpende oversikt over hvilke typer av nettverk de faglig tilsatte tar del i, og hva innholdet i disse er og å få denne informasjonen ut i fakultetet. Nettverk er ofte er individbaserte. Det er derfor viktig å overføre kjennskap til og kunnskap om eksisterende nettverk ved endringer i personalet, for eksempel som ved avgang med pensjon. Neste skritt i kartleggingen av nettverk er å se på nettverk som FoU-miljøene per i dag ikke er representert i, men der det kan være viktig å jobbe for å delta. De ulike nettverkene og internasjonale avtaler som fakultetet har, bør i større grad bli sett i sammenheng. Ikke minst bør det lages koblinger mellom disse på nettet slik at det blir lettere å kartlegge mulig samarbeid med en konkret aktør i utlandet. Dette er bl.a. aktuelt ved søknadsskriving hvor det er aktuelt å søke partnere ved utenlandske institusjoner. HiOA har, sammen med handelshøyskolen BI, Universitetet i Nordland og åtte andre høgskoler gått sammen i et felles EU nettverk. HiOA har den koordinerende rollen. Nettverket er finansiert fra Norges Forskningsråd. FoU administrasjonen ved SAM er representert i nettverket og deltar på aktiviteter nettverket arrangerer. Flere av de avholdte arrangementene har også vært åpne for forskere, men med varierende deltakelse. Formålet med nettverket er å styrke kompetansen om prosessene en EU - søknad fører med seg, og deltakerinstitusjonene har ambisjoner om å øke deltakelsen i forskningsprosjekter finansiert av EUs rammeprogram og å bedre rekrutteringen av utenlandske forskere. Dette arbeidet bør styrkes og intensiveres ved fakultetet. Veien til EU-forskning er krevende og bør tydeliggjøres med både faglige og administrative ressurser. Den sentrale FoUadministrasjonen har kommet et godt stykke på vei. Det dreier seg bl.a. om å forstå systemene, deretter komme med i nettverk som partner eller bidragsyter for eventuelt videre å søke om å være koordinator. HiOA har også sluttet seg til Charter and Code erklæring.(european Charter for Researchers og European Code of Conduct for the Recruitment of Researchers). EUs - Charter and Code, er et virkemiddel for å gjøre det lettere og mer attraktivt for forskere å flytte på seg i Europa. EU kommisjonen har pekt ut forskerrekruttering og mobilitet som et satsningsområde og et virkemiddel for å styrke forskningen i Europa. Målet er å etablere et felles, åpent, europeisk arbeidsmarked for forskere. For å nå målene med Charter and Code, må fakultetet bl.a. intensivere arbeidet med å utarbeide informasjon knyttet til ansettelse, rekruttering og diverse praktiske forhold til de tilsatte på engelsk. Etter sammenslåingen høsten 2012 mistet noen forskergrupper ved SAM omfattende hjemmesider som delvis var på engelsk. En rekke tilsatte mistet også egne hjemmesider om deres forskningsprofil på engelsk. Når vi operer på et internasjonalt forskningsmarked, er det viktig å være godt synlig for potensielle internasjonale partnere. Tilsattsider som skal kombinere praktisk informasjon om stilling, kontor, telefon osv. med forskningsprofilen fra Cristin-databasen både på engelsk og norsk har vært kraftig forsinket. Forsinkelsen 15

16 innebærer en betydelig ulempe for forskermiljøene. Det mangler fortsatt engelske sider om forskningen ved HiOA generelt og om de ulike fakultetene. FoU-utvalget ved fakultetet har igangsatt månedlige workshop hvor aktuelle FoU - temaer med relevans på tvers av instituttene tas opp. Følgende workshop har vært avholdt i 2012: Utlysningen for området Socioeconomic Sciences and Humanities i EUs 7. rammeprogram, med Vibeke H. Moe, FoU-seksjonen Article Writing Skills, Jaber Gubrium, HOV/SAM I løpet av høstsemesteret holdes det en workshop om mobilitet for stipendiater og forskere (ved Anne Mangen og Kjetil van der Wel) og professor Jaber Gubrium skal lede en workshop med temaet Guidance of PhD students. Deltakelsen på workshops har vært forholdsvis beskjeden, men deltakerne har vært fornøyde og har satt pris på tilbudet. I en stor organisasjon som HiOA er det naturlig at det tar noe tid å få etablert nye tiltak som FoU workshopene. Det er grunn til å tro at interessen for ordningen vil ta seg opp over tid. FoU - utvalget ved fakultetet etablerte i 2012 en ordning for interne søknader om midler til engelsk språkvask og oversetting til vitenskapelige artikler. Vitenskapelige publikasjoner som gir uttelling i finansieringssystemet blir prioritert. Denne lavterskelordningen bidrar til at det er lettere for våre tilsatte å publisere internasjonalt. Det er 14 personer som har mottatt støtte i Et viktig bidrag til å internasjonalisere fakultetets FoU-virksomhet, er å ruste opp de faglig tilsattes kompetanse i forskningsmetode som egner seg for komparative eller transnasjonale studier. Det vil styrke de faglig tilsattes muligheter for å delta i internasjonale prosjekter og det er også en erfaring at forskning som har et internasjonalt perspektiv, særlig komparativ forskning, er enklere å publisere internasjonalt. 2.4 Samarbeid og nettverk synergi mellom utdanning og FoU Det er en stadig mer uttalt forventning fra politisk hold om at høyere utdanningsinstitusjoner skal tydeliggjøre sammenhengen mellom utdanning og forskning i internasjonaliseringsarbeidet. Et naturlig sted å lete etter en slik sammenheng er i de faglige nettverkene. For den enkelte faglige medarbeider er det klare koplinger mellom undervisning og forskning. Når det gjelder internasjonale nettverk er de imidlertid som oftest knyttet enten til forskningsprosjekter eller til undervisning. Selv om institusjonen og utdanningen er representert i begge typer nettverk, er det oftest forskjellige personer som representerer institusjonen i henholdsvis forskningsnettverk og undervisningsnettverk. Typisk er det 16

17 instituttledere og internasjonale koordinatorer som representerer utdanningen i undervisningsnettverk som f.eks. forskjellige Nordplusnettverk eller Network of International Business Schools, mens faglig tilsatte deltar i egenskap av forskere i forskningsnettverk. I for stor grad ser det også ut til at kunnskapen om disse nettverkene ikke er delt på fakultetet. Denne situasjonen er i betydelig grad en gjenspeiling av at finansiering og administrasjon av undervisning og forskning er adskilt også i sammenheng med internasjonalisering. Vi har likevel noen eksempler på gode koplinger mellom undervisning og forskning i internasjonalisering. Ved Master in International Social Welfare and International Health Policy rekrutteres det studenter fra Sør (Uganda, India, Kina) som får kvotestipend, og som kommer fra prosjeketpartnerinstitutter og skriver oppgaver innen prosjektet Poverty and Shame. Samarbeidet ved JM med Universitetet i Ørebro omfatter både undervisning og forskning og er eksempel på bruk av mer persontilknyttet nettverk i koplingen av de to typene internasjonaliseringsaktivitet. Dersom større internasjonale forskningsprosjekter- eller nettverk skal utvikle seg til undervisningsnettverk med lærerutveksling, forutsetter det aktiv tilrettelegging og økonomiske insentiver. Behovet for koplinger mellom internasjonalisering i undervisning og internasjonalisering i forskning reiser spørsmål om organisatoriske løsninger som fremmer kontakt, informasjonsflyt og stimuleringsmidler som kan virke på tvers av etablerte skiller. Det holdes nå faste møter mellom FoU- administrasjonen, prodekan for forskning og en representant for internasjonalisering ved fakultetet. Bedre informasjonsflyt mellom de som jobber med internasjonalisering av studier på den ene siden og de som er engasjert i internasjonalt samarbeid i FoU på den andre siden er viktig. Men det er av like stor betydning med god informasjonsflyt og muligheter diskusjon på tvers når det gjelder mer overordnede spørsmål. Et forum på fakultetsnivå som diskuterer internasjonalisering av undervisning og internasjonalisering av forskning i sammenheng kan bidra til økt synergi. Et mer konkret tiltak som omfatter både utdanning og forskning kan være at fakultetet eller institutter arrangerer en internasjonal uke hvor det inviteres studenter, tilsatte og aktuelle samarbeidspartnere. Programmet kan omfatte undervisning, prosjektpresentasjoner og workshops, og det kan også inkludere sosiale tiltak som bidrar til et internasjonalt miljø. 17

18 3 Oppfølging av fakultetets strategi Internasjonaliseringsarbeidet ved fakultet SAM kan bygge videre på aktiviteter, tiltak, erfaringer og vurderinger som er presentert foran. Videre gir HiOAs Strategi 2020 «Ny viten, ny praksis» viktige føringer som følges opp i fakultetets utfyllende strategier. I tillegg er internasjonalisering tema for en av rapportene fra Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU). Med en systematisk gjennomgang av utfordringer og med anbefalinger for videre arbeid er LAU-rapporten et nyttig grunnlagsdokument som bør ses i nær sammenheng med strategien og oppfølgingen av denne på fakultetet og i enhetene. To av målområdene i HiOAs strategi, «Utdanning» og «FoU», har eksplisitte formuleringer om internasjonalisering. Det overordnede målet for utdanningsområdet er formulert slik: «HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger». En av strategiene på utdanningsområdet er direkte knyttet til internasjonalisering gjennom en formulering om at «HiOA skal samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer». På FoU-området er økt ekstern finansiering fra EU nevnt i en av strategiformuleringene, mens en annen dreier seg om å «prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning». I fakultetets strategi er internasjonalisering viet betydelig oppmerksomhet. På utdanningsområdet vises det til at internasjonaliseringen har økt, men at tilretteleggingen kan bli bedre på noen av studiene. Utdanningene skal i følge fakultetsstrategien styrke sin internasjonale profil ved: tilrettelegging for minst tre måneders utenlandsopphold ved alle bachelor- og masterstudier ph.d.-studenter skal motiveres til å ta et utenlandsopphold at HiOA framstår enhetlig utad mot internasjonale samarbeidspartnere engelskspråklige tilbud som gir mulighet for minst ett semesters studier ved alle institutter bred student- og lærerutveksling relevante studieplaner/emneplaner og pensumlister skal ha en internasjonal orientering og ses i en internasjonal sammenheng undervisningssamarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere kvalitetssikrede avtaler med internasjonale samarbeidspartnere Fakultetsstrategien har ikke i like stor grad fokus på internasjonalisering av FoU. Om FoUområdet sies det at FoU-arbeidet skal være godt forankret i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fagmiljøene skal delta i internasjonale samarbeidsprosjekter og forskningsnettverk basert på langsiktighet og kvalitet. 18

19 I det videre arbeidet med utforming og oppfølging av fakultets strategier er det mye å hente i rapporten om internasjonalisering fra prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU). LAUprosjektet dreide seg først og fremst om læring og utdanning, men delprosjektet om internasjonalisering har også fokus på synergi mellom studier og forskning (kap. 7). Arbeidet munnet ut i en rekke anbefalinger som kan følges opp av fakulteter, institutter og utdanninger. LAU-rapporten drøfter forankring og organisering av det internasjonale arbeidet på institusjons- og fakultetsnivå. Den løfter i denne sammenhengen fram betydelige utfordringer knyttet til koordinering særlig på fakultetene og peker på mulighetene for synergier mellom studier og forskning i internasjonaliseringsarbeidet. Rapportens anbefalinger om organisering er aktuelle for SAM og presenteres nærmere i kapittel 4. Videre vier rapporten stor oppmerksomhet til kvalitetssikring av student- og ansattmobilitet og kommer med en rekke anbefalinger. Flere av anbefalingene inngår i fakultetets strategi (se ovenfor). Andre anbefalinger til fakultetene er: Forberedelse av studenter før utreise styrkes: kultur og samfunnskunnskap, arbeid med tolk, språkferdigheter Utvalgskriterier samt retningslinjer for oppfølging under uteopphold utarbeides Obligatoriske refleksjonsfora/-seminarer for studentene etter uteoppholdet etableres Strategier for tilsattmobilitet utarbeides og forankres i ledelsen på alle nivå og inngår i HiOAs langsiktige strategi for kompetanseutvikling og kvalitetssikring Tilsattmobilitet tas i bruk av ledelsen på alle nivåer som et strategisk verktøy for å fremme internasjonalisering som sentralt for faglig kvalitet og relevans Møtesteder etableres hvor internasjonale erfaringer deles, debatteres og utvikles slik at erfaring og kunnskap tilflyter institusjonen Støtte til deltakelse på tellende forskningskonferanser og til publisering internasjonalt innføres I følge LAU-rapporten er det igangsatt positive tiltak med sikte på internasjonalisering av læringsmiljøet (internasjonalisering hjemme), men rapporten etterlyser klare mål og strategiske grep for å nå målene. Anbefalingene retter seg på dette punktet mest mot institusjonsnivået og bare indirekte mot fakultetene. Som nevnt under omtalen av programplanene i kap. 2.1, er internasjonalisering hjemme i stor grad en oppgave for fakultetet og utdanningene. Som det framgår på side 9, er det aktuelt med tilrettelegging for utveksling i programplanene, redegjørelse for fagteoretiske tilnærminger i internasjonalt perspektiv og med stimuleringsmidler for å fremme studieprogramsamarbeid med internasjonale partnere 19

20 Sammenheng og synergi mellom internasjonalisering av studier og forskning er tematisert i rapporten på bakgrunn av at det er et mål både i nasjonal og internasjonal kunnskapspolitikk (jf. bl. a. St. meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning). Master- og ph.d. programmer vurderes som særlig aktuelle for å knytte sammen utdanning og forskning. Anbefalingene dreier seg dels om økonomisk stimulering og dels om organisering: Såkornmidler for å søke om støtte til prosjekter innen nasjonale og internasjonale programmer som omfatter både forskning og utdanning utlyses Strategimidler øremerkes for å utvikle internasjonalt samarbeid som omfatter utdanning og forskning Administrative støttefunksjoner til internasjonalisering av studier og forskning samordnes både på fakultetsnivå og på institusjonsnivå Dette er tiltak som utvalget støtter. Strategisk partnersamarbeid kan være et middel til å gjøre HiOA internasjonalt anerkjent. Det er således hensiktsmessig med noen institusjonsbaserte avtaler og nettverk som må være tilpasset HiOAs utdanninger og fagmiljøer. LAU-rapporten legger opp til at både fakultetene og HiOA som institusjon skal drøfte aktuelle strategiske partnerskap og de profileringsvalgene som er forbundet med det. Det anbefales at fakultetene selv vurderer bredde og/eller konsentrasjon i sin avtaleportefølje. For fakultetet vil det være særlig aktuelt å se strategisk partnersamarbeid i sammenheng med bestrebelsene på skape synergi mellom forsking og utdanning. Internasjonal profilering dreier seg om hvordan HiOA skal framstå overfor eksisterende og potensielle partnere og overfor søkere til studier og stillinger. Profileringen skal synliggjøre kjennetegn ved studietilbud, forskningsområder og akademisk kvalitet. På denne bakgrunn anbefales det i rapporten at det settes i gang arbeid for å utvikle HiOAs internasjonale profil som inkluderer utdanning og forskning og retter seg mot partnere, studenter, nettverk og fagpersoner. Ressursbruken til internasjonalisering er mye knyttet til utdanning og mobilitet, mens strategiske føringer og bredden i internasjonaliseringsarbeidet tilsier en vridning av ressurser og stimuleringsmidler for å dekke et bredere spekter av tiltak. 20

21 4. Organisering 4.1 Premisser for organiseringen I denne rapporten er det påpekt en rekke utfordringer og problemstillinger i det internasjonale arbeidet ved fakultetet. En hensiktsmessig organisering er viktig som bidrag til gode løsninger på en rekke av de problemstillingene som er reist. Organiseringen må gi mulighet for å skape gode diskusjoner, utarbeide handlingsplaner, vurdere ressursbruk og foreta prioriteringer basert på fakultetets internasjonale strategi. Det gjelder både for utdanning og for FoU, og det er en særlig utfordring å legge til rette for synergi i forholdet mellom utdanning og FoU. Fakultetsnivået og institusjonsnivået er styringsnivåer med lederposisjoner og administrativt tilsatte. Den faglige aktiviteten foregår på instituttnivå, og det meste av ressurser til, og ansvar for, internasjonalt arbeid må knyttes til instituttene. Institusjonsnivået og fakultetene skal på sin side sørge for at ressurser kan samles og utnyttes til felles beste og til å oppnå felles mål. Særlig på fakultetsnivå kan det legges til rette for informasjonsdeling og erfaringsutveksling på tvers i egnede fora. LAU-rapporten om internasjonalisering, som er omtalt i kapittel 3, tar for seg spørsmålet om organisering av det internasjonale arbeidet i institusjonen og har følgende oppsummering i rapportens første del (Sammendrag og anbefalinger): Det faktum at internasjonalisering er en dimensjon som går på tvers gjennom HiOAs mange arbeidsområder stiller store krav til organisering. HiOA har i dag en stor aktivitet både når det gjelder internasjonalt samarbeid og internasjonalisering hjemme. En sentral utfordring når aktiviteten blir stor er oversikt, koordinering, forankring og ledelse. Gode prioriteringer krever forankring og tydelig ledelse på alle nivå. Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus vedtok i møte 29. september 2011 delegasjon av myndighet til, og sammensetning av, et internasjonalt utvalg på institusjonsnivå(s-sak 116/2011). Følgende vedtak ble fattet: Internasjonalt utvalg skal ha ni medlemmer med følgende sammensetning: i) Prorektor for FoU og internasjonalisering er leder for utvalget (1) ii) Representanter fra fakultetene: Prodekaner som har internasjonalisering som del av sitt ansvarsområde (4) iii) UF-tilsatt med bred erfaring fra internasjonaliseringsarbeid (2) iv) Student (2) v) Ekstern representant (1) Etter noe tid har utvalgets mandat fått følgende utforming: 21

22 Utvalget skal ha en rådgivende rolle overfor institusjonens ledelse i strategiske spørsmål om internasjonaliseringsarbeidet som omfatter utdannings- og FoUvirksomhet ved å: a. Foreslå institusjonelle tiltak i plan- og budsjettprosessen b. Foreslå indikatorer som skal støtte opp om strategiene c. Evaluere internasjonaliseringsarbeidet faglig og organisatorisk opp mot indikatorene og andre aktuelle parametere, identifisere eventuelle avvik og foreslå tiltak til forbedringer d. Delta i høringer og evalueringer internt og eksternt e. Gi innspill i arbeidet med utvikling av kvalitetssikringssystem f. Være en pådriver for internasjonalisering LAU-delprosjektet ga følgende anbefalinger om organisering på fakultetsnivå: Strategi og handlingsplan for internasjonalisering av forskning og studier samordnes Fakultetsledelsen tydeliggjør oppgavefordelingen i arbeidet med internasjonalisering, og ansvars- og myndighetsområde til de som får delegert oppgaver Fakultetet oppretter et internasjonalt utvalg/ forum ledet av dekan/prodekan som koordinerer og synliggjør den internasjonale aktiviteten i fakultetet Støttefunksjoner til internasjonalisering av forskning og utdanning sees i sammenheng på institusjons- og fakultetsnivå Foreløpig er det noe ulik organisering av det internasjonale arbeidet på de ulike fakultetene ved HiOA. På Fakultet for helsefag har man foreløpig valgt å legge det overordnede internasjonale arbeidet til henholdsvis studieutvalget og FoU-utvalget ved fakultetet. På Fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier har man intensjoner om å etablere et internasjonalt utvalg. Foreløpig har de her et utvalg som består av de internasjonale koordinatorene. På Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)har de etablert et eget internasjonalt utvalg sammensatt av representanter for hvert institutt. Det vil si at utvalget består av 8 UF-tilsatte. Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering har sekretariatsfunksjonen. Mandatet er i stor grad utdanningsorientert. 4.2 Stillingsressurser til internasjonalisering Organiseringen av det internasjonale arbeidet ved fakultetet dreier seg også om stillingsressurser og arbeidsfordeling mellom UF-tilsatte og administrativt tilsatte for å ivareta de løpende oppgavene som er knyttet til det internasjonale arbeidet. De andre fakultetene ved HiOA har i varierende grad satt av egne stillingsressurser til arbeidet med internasjonalisering. HF og LUI har satt av henholdsvis 4 og 3,5 stillinger i 22