ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)

Transkript

1 01/2012 ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) Nordisk konferanse om arbeidsretta rehabilitering arrangeres i Danmark Forskere fra Danmark, Sverige og Norge går sammen om å arrangere en fellesnordisk konferanse om arbeidsretta rehabilitering. Arrangørene vil engasjere deltagerne og legge grunnlaget for sammenligning og samarbeid over landegrensene. Les mer på side 3 Arbeid og helse - Åpen arena Brukerintervjuet Side 4-6 Side 11 Nytt fagråd for ARR Side 12 Utvikler metoder for rehabilitering av overvektige NAV satser på utvikling av mer målrettede og effektfulle metoder innen arbeidsretta rehabilitering. Målet er å jobbe mer rettet mot enkeltbrukere. Muritunet - Senter meistring og rehabilitering på Sunnmøre utvikler metoder for rehabilitering av overvektige. Kristian Stornes, leder for prosjektet (ARRO), forteller om erfaringer gjort så langt. Les mer på side 8-10 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) Side 13

2 Leder Godkjenning av Nasjonalt kompetansesenter for ARR Rett før påske mottok vi med glede budskapet fra Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær Robin Martin Kåss om at AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering er godkjent som nasjonal kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten. Godkjenningen er en del av en større prosess, der departementet har ønsket å styrke den nasjonale styringen på nasjonale tjenester, høyne kvaliteten og å tilpasse tjenestene til behovet. Godkjenningen henger høyt. For fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering har man til nå ikke hatt en opplagt plass som høyspesialisert tjeneste i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor gledelig at kompetansesenteret har kommet gjennom nåløyet og kan fortsette det viktige arbeidet med å koble arbeid og helse i rehabilitering nærmere sammen. Parallelt har kompetansesenteret hatt en gjennomgang av struktur og organisering. En tydeliggjøring og styrket satsing på nettverk og innovasjonsarbeidet medfører at undertegnede blir Fagsjef nettverk og innovasjon og vil vie min tid på disse oppgavene. Ny leder for kompetansesenteret rekrutteres så snart som mulig, men Monica Eftedal vil være konstituert leder fram til da. Vi ser alle fram til spennende arbeidsoppgaver og at vi med styrket kraft kan jobbe videre med arbeidsretta rehabilitering både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Toril Dale AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Fagdager Krenkelseserfaringer Helse og arbeid - hva er god praksis? Med bakgrunn i prosjektet Brukere av arbeidsrettet rehabilitering (ARR) med krenkelseserfaringer: hva er god praksis? vil Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering invitere til fagdager høsten Innhold Øke innsikten i hvilken betydning opplevde krenkelser kan ha for funksjons- og arbeidsevne Gi praktiske verktøy i kommunikasjons- og relasjonsferdigheter Gjennom metoder som film, foredrag, øvelser og refleksjon vil kroppsliggjøring, skamfølelse, ressurser, mestring og dokumentasjon (journalføring) bli tematisert. Målgruppe Fagpersoner som arbeider med oppfølging av sykmeldte, for eksempel innen ARR, fastleger, BHT-ansatte, fysioterapeuter, psykologer og andre innen psykisk helsevern, NAV-ansatte og andre med interesse for tema. Fagdagene arrangeres høsten 2012 i Osloregionen. Tid og sted annonseres på 2 ARR - NYTT 01/2012

3 - Velferdsmodellene våre gir felles rammer for samarbeid Forskere fra Danmark, Sverige og Norge går sammen om å arrangere en felles konferanse om arbeidsrettet rehabilitering. Bakgrunnen er et ønske om å finne nye løsninger basert på sammenligning av systemene i de forskjellige landene. Den andre nordiske konferansen om arbeidsrettet rehabilitering arrangeres september i år. Arrangementet finner sted på Kystvejens Kursus og konferencecenter i Grenå, Danmark. Den første nordiske konferansen ble arrangert i 2010 i Rauland, og den neste planlegges i Linköping i Årets tema er Psykisk helbred eller psykisk helse, men fokus er satt like mye på samarbeid mellom de nordiske landene. Chris Jensen, medlem av programkomiteen og seniorforsker ved MarselisborgCenteret i Danmark, forteller om grunnlaget for konferansen: - Vi skal prøve å sammenligne hva som skjer i Norge, Sverige og Danmark. Vi vil se på modellene for arbeidsrettet rehabilitering, hvordan de er like og hvordan de skiller seg fra hverandre. Hva skiller lovgivningen i de tre landene? Og hvordan jobber vi praktisk på rehabiliteringssentrene i kommunene? Legger opp til aktive deltagere Formålet med konferansen er å bli oppdatert på ny forskning og forståelse av feltet arbeidsrettet rehabilitering, samtidig som man deler relevante erfaringer innenfor feltet og får mulighet til å diskutere implementering av ny viten i praksis. Programmet har psykisk helse som omdreiningspunkt, samtidig som arrangørene har lagt vekt på at dette skal være en nordisk konferanse: - Vi har 17 innleggsholdere. Det har vært viktig for oss å ha et variert program med flere innleggsholdere fra Sverige og Norge. Programmet legges Danske medlemmer av programkomiteen. Fra venstre: Merete Labriola (Arbeidsmedicinsk Klinik), Chris Jensen og Anne Mette Momsen (MarcelisborgCenteret). opp som en kombinasjon av innlegg og diskusjon i etterkant, samt work shops, postere og abstrakter. Det er lagt opp til diskusjon og erfaringsutveksling, vi vil gjerne at deltagerne skal være aktive. Dette stiller krav til innleggsholderne om at de engasjerer deltagerne i diskusjon, sier Jensen. Hvorfor er det viktig å arrangere en nordisk konferanse? - Det er viktig å se arbeidsrettet rehabilitering i et nordisk perspektiv. Kulturelt sett er de nordiske landene veldig like, vi har alle en velferdsstat. Vi skiller oss fra land som USA, Canada og resten av Europa, land som også driver med arbeidsrettet rehabilitering, fordi våre velferdsmodeller gir en felles ramme for denne type samarbeid. - Men vi forholder oss til forskjellige lovverk og vi har valgt forskjellige løsninger for rehabilitering. Disse er det interessant å sammenligne. Et eksempel: I Norge kan man ikke få sparken det første året av sykemeldingen, mens i Danmark er det rett mange som får sparken i løpet av de første 8 ukene. Dette gir forskjellige vilkår for hvordan vi jobber med arbeidsrettet rehabilitering i Danmark og Norge. Det kan være verdt å se på disse likhetene og forskjellene for å finne de beste løsningene. I første omgang ønsker vi å legge til rette for forskning og samarbeid over landegrensene, som så i andre omgang kan påvirke politiske beslutninger og føre til ny praksis, sier Jensen. Nordisk samarbeid Konferansen arrangeres av CFK Folkesundhed & Kvalitetsudvikling, MarselisborgCenteret, Region Midtjylland, og Arbejdsmedicinsk Klinik, Hospitalsenhed Vest, Region- Teksten fortsetter på side 7 ARR - NYTT 01/2012 3

4 Inkluderende arbeidsliv diskutert på Arbeid og helse - Åpen arena Arbeid og helse i et inkluderende arbeidsliv var temaet da 160 deltagere fra arbeidslivet og helsesektoren ble samlet i Drammen 11. og 12. januar Evalueringen av arrangementet i etterkant viser at det har positive ringvirkninger. Årets Arbeid og helse Åpen arena gikk av stabelen ved Union Scene i Drammen i januar. Programmet gikk over to dager med meningsutveksling, idémyldring og innovative forslag rundt temaet Arbeid og helse i et inkluderende arbeidsliv. Statssekretærenes visjoner - Vi skal behandle flere, men da må vi jobbe smartere, ressursene må brukes fornuftig. Dette sa statssekretær Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) i sitt innlegg under åpningen av arenaen. Kåss og Gina Lund (Arbeidsdepartementet) var invitert for å dele sine visjoner for et inkluderende arbeidsliv og samtidig gi et innblikk i politiske strømninger på feltet. - En av løsningene ligger i brobyggingen mellom arbeid og helse, mente Lund. - Hvis de som jobber med arbeid tenker mer på helse, og de som jobber med helse tenker mer på arbeid, så er mye gjort. Ønsket om å bygge broer mellom arbeid og helse viste seg i konferansens bytte av navn i år. Tidligere het konferansen ARR Åpen arena, mens den nå har fått navnet Arbeid og helse Åpen arena. I navnebyttet ligger et ønske om å inkludere så mange felt som mulig i skjæringspunktet mellom helse og arbeid. Muligheter for erfaringsutveksling på tvers av fag, yrke og sektor var noe av det som ble sett på som mest positivt i evalueringen av arrangementet i etterkant. Anledningen til å lære mer om de andre aktørene på feltet ble satt pris på. Muligheter i IA Statssekretærene deltok også i en rundebordssamtale på arenaen. Her var parter fra arbeidslivet samlet for å diskutere egne roller og utfordringer i et inkluderende arbeidsliv. Aktørene i samtalen kom fra LO, KS, Norsk Industri og helsetjenesten. Flere av aktørene poengterte nødvendigheten av å møte den enkelte ansatte der hun eller han er, og å fokusere på mulighetene i situasjonen heller enn problemene. I tillegg til samtaler fra podiet fikk deltagerne input gjennom inspirasjonsstasjoner, et idémarked og noen tradisjonelle innlegg. Idémarkedet var arrangert med forbilde i en markedsplass i Marrakech. Her fikk mange aktører i sektoren mulighet til å dele kunnskapen de selv har bygget opp rundt temaet. Noen deltagere i denne seansen var Idébanken og Helsedirektoratet, Frisk Bris fra Bamble, samt en rekke forskere fra flere land. Deltagerne skryter av arrangementet I likhet med tidligere år var mye av programmet lagt opp som åpne samtaler og diskusjonsgrupper. Ved hjelp av Open Space-metodikk var arenaens Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) og Gina Lund (Arbeidsdepartementet) forteller om politiske strømninger på feltet arbeidsretta rehabilitering. Teksten fortsetter på neste side 4 ARR - NYTT 01/2012

5 Innovasjon på flere plan Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering satser i 2012 på å legge til rette for utviklingen av kommunikasjon på nett. Målet er å skape en plattform for samhandling. Et fokus på Åpen arena 2012 var å gjøre det mulig for deltagerne å fortsette samtalene etter at konferansen var ferdig. Det er Olav Hahn ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering som har fått oppgaven med å følge opp diskusjonene i etterkant av arenaen. Hahn er prosjektleder for kompetansesenterets nye satsing på Nettbaserte utviklingsgrupper (NUG) og er en forkjemper for nye tekniske løsninger. Utgangspunktet for prosjektet er å skape en plattform for samhandling som legger til rette for tverrfaglig meningsutveksling, innovasjon og nettverksbygging innen fagfeltet ARR. - Innenfor arbeidsrettet rehabilitering har vi en stor møteplass i året: Åpen arena. På arenaen kommer det opp mange interessante ideer og temaer man gjerne kunne sett nærmere på og diskutert mer. NUG skal være en måte å ta disse ideene ett skritt videre på å konkretisere innovasjonen, om du vil, forteller Hahn. Virtuelt møterom Tanken er at metoder fra Åpen arena skal videreføres gjennom verktøyene som brukes. Frie samtaler og deltagerstyrte aktiviteter er stikkord: - Ett av punktene på programmet på Åpen arena var samtaler mellom deltagerne rundt runde bord med papirduker på. Alle deltagerne ble utstyrt med fargetusjer sånn at de kunne kladde ideene sine på dukene. Verktøyet vi bruker i NUG fungerer litt på samme måte. Alle sitter rundt et virtuelt bord på internett og kan samarbeide om en felles målsetting. Man er til stede i et møterom via webkamera og lyd. I prinsippet kan man dele alt man har på PC-en sin via dette programmet. Det var stor interesse for prosjektet på arenaen. Temaene folk vil diskutere på nett spenner vidt: alt fra konkrete metoder for brukeroppfølging til mer filosofiske temaer som den psykiske dimensjonen innen ARR vil bli diskutert. Internalisering av verktøyet En annen målsetting for Hahn er å øke kompetansen til deltagerne i prosjektet: - Målet er internalisering av verktøyet i en så stor grad at det er like lett å ta kontakt med en kollega 100 mil unna, som det er å stikke innom kollegaen på nabokontoret, sier Hahn. - Det har stor overføringsverdi å bli fortrolig med kommunikasjon på nett og å ta i bruk nye media. Kunnskapen kan implementeres i for eksempel brukeroppfølging, et område som krever stadig flere ressurser. Jeg ser på det som innovasjon på flere plan. NESTE UTGAVE AV ARR-NYTT KOMMER MEDIO JUNI HAR DU INNSPILL ELLER FORSLAG TIL SAKER VI BØR TA OPP? KONTAKT REDAKTØR ANNIKA LISA BELISE E-POST: ANNIKA.BELISLE@AIR.NO Fortsettelse fra side 4 andre dag satt av til fri diskusjon i større eller mindre grupper. Open Space baserer seg på tanken om at samtalene i kaffepausen er det mest interessante som skjer på konferanse. De mest interessante perspektivene og viktigste kontaktene knyttes i kaffepausen. Open Space er derfor et forsøk på å lage en eneste lang kaffepause. På Åpen arena foregikk denne kaffepausen ved at deltagerne selv valgte hva de ville diskutere og hvem de ville diskutere med. Evalueringen i etterkant viser at de fleste er godt fornøyd med arrangementet. Deltagerne stiller seg i stor grad positive til deltagerstyrte aktiviteter som Open Space. Mange har fått faglig utbytte og inspirasjon av å samtale med likesinnede om temaer de bryr seg om. Likevel ser arrangøren rom for forbedring. En type tilbakemelding var ønsket om en tydeligere tematisering og invitasjon. Åpen arena skiller seg på mange måter fra andre konferanser og noen av deltakerne ønsket derfor i større grad å kunne forberede tema i forkant av konferansen. Slik kunne utbyttet av de deltakerstyrte samtaletemaene blitt enda større. Det ble også gitt konkrete forslag til temaer som kan tas opp ved neste års konferanse. Mer informasjon om årets Arbeid og helse Åpen arena kan leses på kompetansesenteret sine nettsider ARR - NYTT 01/2012 5

6 Filosofisk vinkling på prekonferanse Det er tredje gang prekonferansen arrangeres i forbindelse med Arbeid og helse Åpen arena. Det satses på å presentere relevant forskning for feltet arbeidsretta rehabilitering utgaven av prekonferansen stilte spørsmål som plasserte ARR-feltet i en større sammenheng. Vitenskapsfilosof Roger Strand (UiB) holdt hovedinnlegget på prekonferansen. Hva er sykdom? var spørsmålet deltagerne på prekonferansen måtte ta stilling til på prekonferansen 10. januar i år. Gjennom foredrag, innlegg og plakatfremlegg ble deltagerne presentert for en rekke forskjellige innfallsvinkler til temaet. Totalt deltok ca 130 personer fra over 40 institusjoner på konferansen. Spørsmålet Hva er sykdom? var en oppfølging og videreutvikling av tidligere års temaer. På prekonfer- ansen i 2011 ble det ytret en påstand om at det ikke er noe skarpt skille mellom syk og frisk, og at syk ikke er det samme som å være sykemeldt. Det meldte seg derfor et behov for å se nærmere på hva som menes med begrepet sykdom. Filosofisk vinkling Årets hovedinnlegg ble holdt av filosof og vitenskapsteoretiker Roger Strand fra Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Strand utfordret deltagerne til å reflektere over hva sykdom er nå, men også hva sykdom kommer til å være om 20 år. Han la vekt på de store forandringene i det norske helsevesenet de siste årene, og ba deltagerne reflektere over hva de trodde kom til å skje de neste 20 årene. Et moment som gikk igjen var de politiske konsekvensene av at mange unge ikke kommer seg ut i arbeid. Diskusjonene i etterkant av innlegget viste stort engasjement blant deltagerne. Strand påpekte hvor viktig det er for behandlere innen arbeidsretta rehabilitering å delta i slike diskusjoner; de har tenkt mye på disse temaene og har kompetanse på hva det vil si å være menneske. Variert program Det øvrige programmet bestod av en rekke innlegg av relevant forskning på feltet, samt mindre presentasjoner av en rekke postere. Innleggsholderne hadde forskjellige innfallsvinkler til tematikken, og alle problematiserte sykdomsbegrepet på hver sin måte. Noen temaer som ble tatt opp var rehabilitering av kreftpasienter, oppfølging på arbeidsplassen i arbeidsretta rehabilitering, og muligheten for en universell rehabiliteringsmodell. ARR-nytt tar opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsettinga med nyhetsbrevet er å utvikle og skape oppmerksomhet rundt fagfeltet, og bygge bruer mellom arbeid og helse innen arbeidsretta rehabilitering. ISSN Utgiver: Rehabiliteringssenteret AiR as, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Haddlandvegen Rauland Ansvarlig redaktør: Toril Dale toril.dale@air.no Redaktør: Annika Lisa Belisle annika.belisle@air.no Redaksjonsmedlemmer: Liv Haugli, fagsjef for arbeidsretta rehabilitering, NK ARR, Svein Kostveit, direktør Rehabiliteringssenteret AiR 6 ARR - NYTT 01/2012

7 Ingen styrkning av rehabiliteringsfeltet, viser ny rapport fra Riksrevisjonen Til tross for Stortingets vedtak om styrkning av rehabiliteringsfeltet, har det ikke vært mulig å måle noen slik styrkning mellom 2005 og Det kommer frem i en rapport lagt frem av Riksrevisjonen 6. mars. Rapporten viser at det har skjedd vesentlige endringer i organiseringen av rehabiliteringstjenester de siste årene, men det mangler gode måleindikatorer for å slå fast hvilke resultater disse endringene har gitt. Det bør derfor etableres forbedrede rapporteringssystemer for å fange opp og synliggjøre kapasiteten for rehabilitering. Rapporten kan leses på Riksrevisjonen sine nettsider: Dokumentbase_3_11_2011_2012.pdf Fortsettelse fra side 3 shospitalet Herning i samarbeid med Rehabiliteringsforum Danmark. I programkomiteen sitter også forskere fra Sverige og Norge. Fra Sverige deltar Kerstin Ekberg, National Center for Work and Rehabilitation ved Linköpings Universitet. Og fra Norge deltar Liv Haugli og Irene Øyeflaten fra AiR Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Disse tre står også på programmet i september, i tillegg til en rekke andre forskere fra Norge, Sverige og Danmark. 2. nordiske konference om arbejdsrettet rehabilitering - i krydsfeltet mellem forskning og praksis Tema: Psykisk helbred den september 2012 Formål Formålet med denne konference er at blive opdateret på ny forskning om arbejdsrettet Baggrund rehabilitering, dele erfaringer og diskutere implementering af ny viden i praksis. Arbejdsrettet rehabilitering skal bidrage til at styrke den enkeltes arbejdsevne og mestring af helbredsrelaterede og sociale problemer som er til hindring for deltagelse i arbejdslivet. Processen tilbage Konferencested til arbejdet kan være omfattende og krævende både for den sygemeldte, pårørende og fagpersoner Konferencen involveret afholdes i dette på Kystvejens arbejde. De Kursus seneste og år konferencecenter har der været særlig i Grenå, fokus på Danmark. sygemeldte med psykiske symptomer og lidelser. Men hvad ved vi egentlig om forebyggelse af langtidsfravær og Tilmeldingsfrist fremme af tilbagevenden til arbejde for disse mennesker? Frist for tilmelding er mandag d. 13. august 12 via Tid og Sted Onsdag d. 12. september 12 kl til fredag d. 14. Formål september Arrangører: 12 kl Formålet med denne konference er at CFK- Folkesundhed & Kvalitetsudvikling, MarselisborgCentret, blive opdateret Region på Midtjylland, ny forskning og Arbejdsmedicinsk Klinik, Hospitalsenhed Vest, Regionshospitalet arbejdsrettet Herning rehabilitering, i samarbejde dele med om Pris Prisen for deltagelse i konferencen incl. overnatning og erfaringer og diskutere implementering af morgenmad, Rehabiliteringsforum frokost og middag Danmark er DKR ,- Der ny viden i praksis. reserveres værelse på Kystvejens Kursus og konferencecenter til alle tilmeldte deltagere. Tilmeldingsfrist Frist for tilmelding er mandag d. 13. august 12 via Konferencekomité: Chris Jensen, PhD, Seniorforsker og Eva Ladekjær Larsen, PhD, Forsker CFK- Folkesundhed & Kvalitetsudvikling, MarselisborgCentret, Region Midtjylland, Danmark Målgruppe Målgruppen for konferencen er forskere og fagpersoner indenfor arbejdsrettet rehabilitering (institutioner, klinikker, bedriftssundhedstjenester mv.), samt beslutningstagere og andre aktører. ARR - NYTT 01/ Abstracts/Poster Deltagerne opfordres til at bidrage med

8 Muritunet vil styrke individets ressurser ARR-nytt presenterer en rehabiliteringsinstitusjon med ARRprogram i hvert nummer. Denne gangen har vi kommet til Muritunet senter for mestring og rehabilitering. Spørsmålene har blitt besvart av Kristian Stornes, leder for ARRO, og Sissel Skudal, spesialfysioterapeut og prosjektleder for ARR FoU. Hvorfor har Muritunet utviklet et tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering, og hvor lenge har dere hatt dette tilbudet? Muritunet har levert tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering siden 2006 gjennom ulike avtaler med Helse Midt-Norge og NAV. I 2012 leverer vi 2 ulike tilbud. Det ene er et Raskere tilbake-tilbud organisert som et FoU-prosjekt. Det er en sammenligningsstudie der vi ønsker å se effekten av endret intervensjon under 4 ukers døgnrehabilitering i forhold til tidligere tilbud ved Muritunet. Vi har siden avtaleinngåelse i 2010 hatt ca 130 deltagere gjennom tilbudet. Det andre er et metodeutviklingsprosjekt i regi av NAV. Prosjektet hadde oppstart i Vi skal utvikle, prøve ut og evaluere ulike modeller og metoder innen arbeidsrettet rehabilitering for overvektige (ARRO). (Les mer om ARRO på side 10) Hvem er tilbudet i arbeidsrettet rehabilitering rettet mot? Muritunet gir i dag tilbud til disse målgruppene: Lunge- og luftveissykdommer/ KOLS Sykelig overvekt livsstilskurs til barn/unge 13-18år. Sykelig overvekt livsstilskurs voksne Gastrisk opererte livsstilskurs Reumatologi Arbeidsrettet rehabilitering for overvektige (ARRO) Arbeidsrettet rehabilitering sammensatte lidelser. FoUprosjekt. Ortopedi, herunder opererte (direkte fra sykehus), muskel og skjelettlidelser, fibromyalgi og bekkenleddsplager. Tilbudet er organisert under to tiltak: Tiltaket ARR-FoU retter seg mot personer med sammensatte lidelser, herunder psykosomatiske lidelser, muskel- og skjellettplager med lettere grad av angst eller depresjon, samt smertetilstander uten objektive funn. Tiltaket ARRO er rettet mot personer som på grunn av overvekt er sykmeldt og/eller har fått sin arbeidsevne nedsatt. Overvekt skal være direkte eller indirekte årsak til at personen har problem med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid. Hva inneholder deres ARR-tilbud av behandling og aktiviteter? Tiltaket ARR-FoU er organisert som et fire ukers døgnbasert opphold ved Muritunet. Tiltaket er bygget opp rundt en tredelt modell som fremmer bevisstgjøring av egne ressurser og muligheter. De tre delene er arbeid, kognitiv tilnærming og fysisk aktivitet. I starten av oppholdet er alle deltagerne gjennom en kartleggings- Muritunet - senter for mestring og rehabilitering Alle skal kjenne Muritunet som ei drivkraft til aktiv bedring av livskvalitet. Muritunet ble stiftet under konstituerende generalforsamling 4. juli 1991 av Nasjonalforeningen for folkehelsen ved Fylkesstyret og Norddal Kommune. Etter vedtektene er formålet å eie og drive Muritunet behandlings- og opptreningssenter i Norddal Kommune. Der gis medisinsk behandling, opptrening og opplysning som en del av det totale helsetilbudet i landsdelen. Muritunet skal samle, organisere og utvikle helsefaglig kompetanse med formål om å behandle, trene, rehabilitere og endre livsstil gjennom økt innsikt. De skal lære opp og gi informasjon, og skape mestring for å optimalisere livssituasjonen til den enkelte pasient. Januar 1992 ble Muritunet godkjent som opptreningsinstitusjon gruppe I i brev fra Sosialdepartementet. Den offisielle åpningen av senteret skjedde i 1994, samme år som de første pasientene ankom. I 2006 fikk Muritunet avtale om å levere arbeidsrettet rehabilitering til personer med muskel og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. I 2012 står Muritunet ovenfor en ny epoke. Sammen med Norddal kommune står de for utbyggingen av Storfjord Helsesenter. Helsesenteret vil samlokalisere kommunens helsetjenester med institusjonen. Det vil bli utvidede treningsfasiliteter både til kommunens innbyggere og Muritunets brukere. På sikt er det planer om eget helsehotell på grandane like ved. Storfjord Helsesenter tas i bruk i løpet av våren Muritunet ansetter pr i dag ca 90 personer fordelt på 57 årsverk. 8 ARR - NYTT 01/2012

9 samtale som tar utgangspunkt i ICF. Informasjon fra denne samtalen blir gjennomgått i teamet for på best mulig måte å kunne legge til rette for den enkelte deltager. Basispakken som alle deltagere får tilbud om inneholder individuelle og gruppebaserte aktiviteter og samtaler/ dialoggrupper med tema som arbeid, energiøkonomisering og kosthold. Alle deltagere får et dagskurs med arbeidspsykolog med tema endringspsykologi, med påfølgende individuell samtale. I tillegg kommer variert fysisk aktivitet basert på blant annet psykomotorisk fysioterapi, styrke og kondisjonstrening i basseng, gymsal, trimrom og friluftsturer. Målsettingsarbeid står sentralt i opplegget og følger deltagerne gjennom alle fire ukene. Her setter vi fokus på ressurser og muligheter den enkelte har, og målsettinger for tida etter oppholdet ved Muritunet. Muritunet tar også initiativ til samhandling med eksterne aktører som arbeidsgiver, NAV og fastlege der dette er formålstjenelig. Oppholdet skal resultere i en funksjonsvurdering og en konkret handlingsplan med sikte på deltagelse i arbeidslivet. Tiltaket ARRO er organisert i to faser med en varighet på ett år. Fase 1 er 4 uker døgnbasert rehabilitering ved Muritunet. Fase 2 består av oppfølging i ordinært arbeidsliv på hjemsted i 11 måneder. Hver deltager får en veileder fra en av våre underleverandører. Hvor mange plasser har ARRtilbudet? Tiltaket ARR-FoU har månedlig oppstart med grupper på ca 8-9 deltagere. Til ARRO stiller Muritunet minimum 15 plasser til rådighet 10 måneder i året. Det vil si at vi i ARRO kan ha inntil 150 deltagere i parallelle løp i fase 1 og i fase 2. Dere har en tverrfaglig tilnærming til rehabilitering. Hvilke faggrupper samarbeider i det tverrfaglige teamet, og hva er bakgrunnen for denne sammensetningen? Med deltager i fokus bygges teamet opp rundt en modell med medisinsk rehabiliteringskompetanse, kompetanse om arbeid og velferdssystemet, forståelse for kognitive prosesser (kognitiv tilnærming) og frisklivskompetanse. I begge de arbeidsrettede tilbudene består det tverrfaglige teamet vårt av attføringskonsulenter, sykepleiere, fysioterapeuter, idrettspedagoger, ernæringsfysiolog, arbeidspsykolog og lege. I tillegg har vi fagpersoner med spesialutdanning innen blant annet kognitiv terapi, psykisk helse, arbeidsrettet rehabilitering, psykomotorisk fysioterapi, lungelege og arbeidsmedisiner. På Muritunet har vi også mulighet til å henvise til ergoterapeut og logoped ved behov. I Fase 2 av ARRO har de tverrfaglige teamene også sykepleier, ergoterapeut, kostveileder og fysioterapeut. Med utgangspunkt i helhetlig tenking må hver deltager møtes som et individuelt individ med individuelle behov. Bred tverrfaglighet skal ivareta basisen og det grunnleggende behovet for bistand. Vi er tydelige ovenfor våre deltagere om at vi ikke sitter på fasiten. Det er deltager som sitter på kunnskapen om sitt eget liv, men vi skal gjennom tverrfaglig tilnærming med høyt kvalifiserte faggrupper bistå med fagkunnskap og veiledning som fremmer bevisstgjøring av egne ressurser og muligheter. Hvordan vil dere ved Muritunet definere kjernen i fagfeltet ARR? Gjennom å styrke individets ressurser (både fysisk og psykisk), bevisstgjøre og legge til rette for endringsprosesser vil vi finne en balansegang mellom arbeid og helse som gir en rask og varig tilbakeføring til arbeidslivet. Hvordan ser dere for dere utviklingen av fagfeltet ARR de neste 5 årene? I løpet av de fem neste årene er det etablert gode modeller og metoder for evaluering av effekt. Det er tettere og bedre samhandling med arbeidsmarkedet, NAV og fastleger. Det er gode metoder for lokal forankring og oppfølging. Gjennom offentlig debatt er fagfeltet godt synlig og det er samsvar mellom forventningene til bestiller, leverandør og deltager. ARR - NYTT 01/2012 9

10 Lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og arbeid Muritunet senter for mestring og rehabilitering på Sunnmøre har deltatt i Arbeidsdepartementets metodeutviklingsprosjekt rettet mot overvektige. Etter halvgått løp forteller de om erfaringer gjort på veien. I undertegnet NAV avtaler med fem rehabiliteringsinstitusjoner med mål om å utvikle og evaluere metoder innen arbeidsrettet rehabilitering. Gina Lund, statssekretær i AD, uttalte i den forbindelse at det var viktig å se på hvordan en kunne arbeide bedre mot enkeltbrukere og sikre at rehabiliteringen var effektfull. Fem institusjoner deltar i satsingen. Disse er Durapart (Øst-Agder), Brisk kompetansesenter (Møre og Romsdal), Grep (Telemark), Fønix (Vestfold) og Muritunet (Møre og Romsdal). Målet er å videreutvikle metoder og modeller både innenfor arbeidsrettet rehabilitering generelt og direkte rettet mot overvektige. Muritunets oppgave har vært arbeidsrettet rehabilitering spesielt rettet mot overvektige. Kompleks gruppe - Det finnes lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og arbeid. - Vi gjør oss erfaringer mens vi går og varierer metoden etter hvert, forteller prosjektleder Kristian Stornes til ARR-nytt. Prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) kom i gang på Muritunet i løpet av 2010 og ferdigstilles i Foreløpig har 240 pasienter fått tildelt plass. Av disse er det imidlertid ikke alle som har møtt eller som har gjennomført programmet. - Vi oppdaget tidlig at dette var en mer kompleks gruppe en vi trodde da vi fikk avtalen. Vi måtte gjøre justeringer i intervensjonen fordi vi var litt for ambisiøse. Avtalen fastsatte forholdsvis rigide BMI-mål for pasientene: med eller uten overvektsrelaterte tilleggsdiagnoser og uten overvektsrelaterte tilleggssykdommer. Med dette utgangspunktet fikk vi få deltagere. Vi begynte derfor å fokusere mer på pasientenes funksjon og muligheter for å komme i arbeid. «- Vi gjør oss erfaringer mens vi går og varierer metoden etter hvert.» Målgruppen er personer som direkte eller indirekte på grunn av sin overvekt ikke klarer å stå i eller skaffe seg ordinært arbeid. - I starten vurderte vi hvorvidt vi skulle sette et mål på hvor mange vi ville se i arbeid etter deltagelse i ARRO. Vi valgte ikke å gjøre det. Men vi måler vektreduksjon, i snitt går brukerne ned 8-9 % i vekt. Det er vi fornøyd med. Funksjonsnivået på brukerne var lavere enn antatt, og vi brukte lenger tid på å komme oss til kosthold og fysisk helse enn vi trodde. Vi har lært at det er sammensatte grunner som fører til overvekt, og at det ofte er traumer som ligger bak. Vi måtte trå varsomt for å løse disse problemene før vi fokuserte på det fysiske. Nyttig arbeidsperspektiv Innholdet i intervensjonen har mange likheter med andre ARR-opphold. Tilnærmingen er tverrfaglig med fokus på holdninger rettet mot arbeid, variert fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, samt motivasjon til livsstilsendring. På Muritunet organiserer de intervensjonen i to faser. Fase 1 er et månedslangt opphold ved institusjonen, mens Fase 2 er oppfølging i eget nærmiljø over en periode på 11 måneder etter oppholdet. - Vi har knyttet til oss tre tradisjonelle arbeidsmarkedsbedrifter i forbindelse med oppfølgingen: Trolltinn, Furene og Brisk. Relasjonen vi har bygget med dem har vært veldig fruktbar. De har en litt annen måte å jobbe på; mens vi er rettet mot helse så er de rettet mot arbeid. Å dra det beste ut av disse to perspektivene har vært nyttig. Vi har også knyttet til oss Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olav. De står for en del av grunnlaget vårt og har vært med på utviklingen av det faglige. Stornes ser gjerne at tiltaket videreføres etter endt prosjektperiode: - Vi synes vi har gode nok resultater til at det skal være mulig å videreføre metodeutviklingsprosjektet. Gjerne over hele landet! 10 ARR - NYTT 01/2012

11 Brukerhistorie I denne spalten forteller tidligere brukere ved en ARR-institusjon om hvordan de opplevde oppholdet og målet om å komme tilbake i arbeid. Vi intervjuer brukere både av tverrfaglige dagtilbud i spesialisthelsetjenesten og private rehabiliteringsinstitusjoner med RHF-avtaler om døgntilbud. - Jeg har fortsatt smerter, men nå er det jeg som bestemmer Kvinnen, 38 år, vi møter denne gangen er lærer i 1. og 2. klasse og liker jobben sin svært godt. Hun ble sykemeldt med smerter etter å ha presset seg selv for hardt. Hva var bakgrunnen for at du søkte om opphold på et arbeidsretta rehabiliteringsprogram? Jeg hadde vært sykemeldt i litt over et halvt år og klarte ikke å komme meg tilbake i jobb på grunn av smerter. Jeg hadde diagnosen fibromyalgi og var veldig fysisk svak. Jeg sov også dårlig. Før oppholdet på institusjon bestod dagen min av å få ungene opp om morgenen og sende dem på skolen og i barnehagen. Så dro jeg hjem for å ligge på sofaen. Og det var det. Hvilke forventninger hadde du til oppholdet? Jeg var veldig åpen. Tilbudet jeg deltok i var nytt så jeg fant ikke så mye informasjon. Jeg kjente heller ingen som hadde vært der før. Derfor hadde jeg ikke så store forventinger til selve oppholdet. Men jeg gledet meg veldig til å være borte en måned og få hjelp til å konsentrere meg om meg selv. Jeg hadde like store forventninger til meg selv som til oppholdet. Da jeg kom frem til institusjonen var jeg ganske spent. Jeg synes det virka veldig tøft med den timeplanen de hadde lagt opp til. Sammensetningen besto blant annet av hard fysisk trening, mindfulness og meditasjon, jobbforberedelse og gruppesamtaler med kognitiv tilnærming. Jeg fikk absolutt innfridd forventningene. Var det noe ved oppholdet som bidro til at du kom tilbake i arbeid? Egentlig alt. Jeg pleier å si at livet mitt er før og etter dette oppholdet. Da jeg kom hjem var jeg full av energi og livslyst. Jeg var veldig målrettet med tanke på hva jeg ville videre. Jeg hadde mye mindre smerter og hadde redusert hvor mye medisin jeg tok. Denne pakka var helt rett for meg. Jeg trente hardt og fikk hjelp med søvnen. Selv om det meste var fysisk hadde jeg også en del psykiske ting som falt på plass. Jeg fikk hjelp til å prioritere hva som var viktig i livet mitt og slutta å tenke på ting som jeg ikke kan gjøre noe med likevel. Etterpå var jeg klar til å komme meg tilbake i jobb. Før oppholdet trodde jeg at jeg aldri kom til å jobbe mer. Nå er jeg tilbake i 80 % stilling. Jeg håper at mange andre får hjelp på rehabiliteringsinstitusjonen. Jeg var heldig som fikk komme dit så tidlig i sykdomsfasen min og slapp å gå i mange år. Jeg har fortsatt smerter hver dag, men nå er det jeg som bestemmer over smertene og ikke smertene som bestemmer over meg. Hver dag tenker jeg at jeg skal gjøre det jeg har lyst til, jeg skal ikke la være å gjøre ting fordi jeg har vondt. Jeg har bare gode ting å si om oppholdet. Er det noe du tenker kunne vært annerledes ved oppholdet? Det eneste vi savna under oppholdet var at det kunne vært et lite foredrag eller noe sånt om kosthold. Annet enn det er jeg veldig fornøyd. Oppholdet forandra livet mitt og livet til de rundt meg. Jeg bruker fortsatt verktøy som jeg lærte meg der. Var det andre ting i livet ditt som bidro til at du kom tilbake i arbeid? Oppholdet var nok det som gjorde utslaget, men jeg har også en fantastisk lege. Da jeg kom hjem fra institusjonen følte jeg meg klar til å gå rett tilbake i 100 % stilling. Legen min begrenset meg og var med å disponere tiden min sånn at jeg fikk tid til å arbeide meg opp. Jeg startet i 50 % og nå er jeg i 80 %. Familien min var tålmodige med meg og viste forståelse. Jeg har også en fantastisk arbeidsplass som jeg ville tilbake til. Jeg er lærer og har stor glede av å møte ungene hver dag og å se at de også har glede av å møte meg. Jeg har også fantastiske kollegaer. Hvordan har forholdet til arbeidsplassen vært mens du har vært sykemeldt? Det har aldri vært noen problemer i forholdet mitt til arbeidsplassen. Grunnen til at jeg var syk var at jeg har pressa meg selv. Jeg har vært veldig aktiv, tatt utdannelse i voksen alder og jeg mista en unge. Det har vært mye som har skjedd i livet mitt, men jeg har alltid skullet være så flink og har presset meg og presset meg. Arbeidsplassen har alltid lagt til rette for meg, og mens jeg var sykemeldt har jeg kunnet dra dit og ta meg en kopp kaffe de dagene jeg har vært i form til det. Det var helt riktig å komme tilbake. ARR - NYTT 01/

12 Økt fokus på samarbeid i fagrådet for arbeidsretta rehabilitering Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering har fått to nye medlemmer. Bjørn Hval (Hysnes helsefort) og Bente Moe (Helsedirektoratet) tar plass i rådet de neste to årene. De nye medlemmene har forskjellige forventninger til å sitte i fagrådet, men trekker begge frem samhandling og samarbeid som stikkord innenfor arbeidsretta rehabilitering fremover. Bjørn Hval er sykepleier og fagkoordinator ved Hysnes helsefort og ser frem til å være med på å forme fagfeltet i fremtiden: - Jeg mener å kunne bidra med min kompetanse og lange erfaring fra klinisk arbeid med sammensatte lidelser. Med den brede representasjonen blir fagrådet også en slags samhandlingsarena der man ser både avstand og forbindelse mellom direktorat og departement og ned til institusjonene. Det gir gode muligheter for økt felles forståelse og utveksling av erfaringer fra mange virksomheter. Bente Moe er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og legger også vekt på samarbeid: - Jeg representerer primærhelsetjenesten i rådet og har spesielt fokus på at rehabiliteringsfeltet i kommunene må styrkes for at vi skal lykkes med samhandlingsreformen. Mine forventninger til å sitte i fagrådet er å bidra til at behovet for samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten blir tydeliggjort. De sittende medlemmene av rådet er: Liv Haugli dr. med., spesialist i arbeidsmedisin, fagsjef i ARR, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, og leder av fagrådet Eli Molde Hagen seksjonsoverlege, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, dr.med., Sykehuset Innlandet Gerd-Liv Valla brukerressurs Ole Jo Kristoffersen prosjektleder, Hernes Institutt Thorgeir Hernes avdelingsdirektør, Arbeidsog velferdsdirektoratet Stein Atle Lie professor, leder Forskingssenter for sykefravær og rehabilitering, Uni Helse At både Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet nå deltar i fagrådet signaliserer en konkretisering av tydelige politiske signaler om mer samarbeid og brobygging mellom arbeid og helse. Kalender SAMMEN FOR ET GODT ARBEIDSMILJØ Dato: 27. april, 2012 Sted: Oslo kongressenter, Folkets hus Arrangør: Statens arbeidsmiljøinstitutt Tema: Verdens arbeidsmiljødag markeres ved en konferanse om arbeidsmiljøtilstanden i Norge og utfordringene på feltet. Målgruppe: Alle med engasjement for arbeidsmiljø. Mer informasjon: RI NORGE SIN INTERNASJONALE 50-ÅRS JUBILE- UMSKONFERANSE Dato: 15. mai, 2012 Sted: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo Tema: Status - Hvor står rehabiliteringsfeltet i Norge? Målgruppe: Ledere, fagfolk, brukere og alle med interesse for rehabilitering i Norge. Mer informasjon: KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 2012 Dato: 31. mai, 2012 Sted: Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø Tema: Samhandling og brukerorientering. Målgruppe: Relevant for alle nivåer i helsetjenesten. Godkjent kurs for fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger, sykepleiere og psykologer. Mer informasjon: Kontakt: Mona Berg Hansen, mbh@kunnskapssenteret. no 2. NORDISKE KONFERANSE OM ARBEIDSRETTA REHABILITERING - I KRYSSNINGSFELTET MELLOM FORSKING OG PRAKSIS. Dato: september 2012 Stad: Kystvejens Kursus og konferencecenter, Grenå, Aarhus Danmark Tema: Mental helse Målgruppe: Forskere og fagpersoner innenfor arbeidsretta rehabilitering (institusjoner, klinikker, BHT med flere), beslutningstakere og andre aktører. Mer informasjon: Kontakt: Medlem av programkomiteen Irene Øyeflaten, NK ARR, irene.oyeflaten@air.no 12 ARR - NYTT 01/2012

13 Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) FORMELL GODKJENNING TIL NK ARR 23. mars informerte Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen at Nasjonalt kompetansesenter har fått formell godkjenning under forskrift om nasjonale kompetansetjenester. Senteret ble opprettet i 2005 etter vedtak fra Stortinget om at det skulle opprettes et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Blant annet grunnet Kompetansesenterets atypiske plassering utenfor de store byene har imidlertid godkjenning under forskriften latt vente på seg. - At den nå er på plass gir større handlingsrom og klarere rammer, sier leder for NK ARR, Toril Dale. NYTT FORSKNINGSPROSJEKT MED KOGNITIV VINKLING Forsker Thomas Johansen ved NK ARR skal i samarbeid med forskere fra Uni Helse i Bergen starte et nytt prosjekt med formål om å kartlegge kognitiv funksjon og emosjonell persepsjon hos brukere av arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Kartleggingen gjøres ved bruk av nevropsykologiske tester. Testingen gjennomføres ved oppstarten av et ARR-opphold for å undersøke om kognitiv funksjon har betydning for tilbakeføring til arbeid. Videre er det et mål å utforske i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv funksjon, om endringen vedvarer over tid og om endringen kan predikere arbeidsdeltakelse. Det forventes at prosjektet vil gi bedre kunnskap om målgruppene innen ARR og effekter av ARR, og indikere hvilke kognitive fokusområder som er viktige i en oppfølgingsprosess etter et ARRopphold. NY NETTSIDE NK ARR utvikler for tiden en ny nettside med tittelen Min arena. Siden skal bli en forumside hvor det skal være mulig å holde faglige diskusjoner rundt arbeidsrettet rehabilitering på nett. Siden testes først ut med en mindre gruppe brukere, og lanseres i større skala nærmere vinteren FAGDAGER ARRANGERES I HØST NK ARR arrangerer fagdager høsten Temaet er Krenkelseserfaringer. Innholdet i dagene vil ta utgangspunkt i prosjektet Brukere av arbeidsretta rehabilitering (ARR) med krenkelseserfaringer: hva er god praksis? Målet med dagene er å øke innsikten i hvilken betydning opplevde krenkelser kan ha for funksjons- og arbeidsevne, og å gi praktiske verktøy for kommunikasjon. Tid og sted legges ut på KOMPETANSESENTERET SØKER NY LEDER AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidstretta rehabilitering søker ny leder. I forbindelse med omorganisering av strukturen og økt satsing på nettverk og innovasjon på Kompetansesenteret, blir nåværende leder Toril Dale nå Fagsjef for nettverk og innovasjon. Monica Eftedal er konstituert leder inntil ny leder tiltrer. Frist for søknader til stillingen blir 21. mai, Stillingsutlysning kan leses på ARR - NYTT 01/