ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)"

Transkript

1 03/2012 ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) Sykefravær og psykisk helse er felles utfordring for de nordiske landene Høstens største møteplass for fagfolk innen arbeidsretta rehabilitering ble gjennomført i Grenå, Danmark i september. Temaet var psykisk helse. Arrangørene la stor vekt på sammenligning av de forskjellige systemene rundt sykefravær og rehabilitering i de nordiske landene. Les mer på side 3-5 Besøk på en ARRinstitusjon: Reykjalundur Brukerintervjuet Side 8 Side 10 Helse og utvikling på arbeidsplassen Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering får ny leder Chris Jensen tiltrådte 1. oktober som ny leder for Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Den nye lederen har bakgrunn som forsker og vil jobbe for et mer internasjonalt miljø. Side 5 Les mer på side 6 Nytt frå AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) Side 14

2 Leder Kvalitetsmål skal gi bedre behandling Helseministeren har gått i bresjen for å bedre kvaliteten i norsk helsetjeneste. I NOUen «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering » var det klare strategier for å utarbeide kvalitetsindikatorer innen rehabiliteringsfeltet. NOU-en ble vedtatt i Stortinget i Fagfeltet tok dette initiativet på alvor, og Fagrådet for arbeidsretta rehabilitering startet en prosess med beskrivelse av hva fagrådet mener er god kvalitet innen arbeidsrettet rehabilitering. Resultatet var dokumentet «Kvalitetsmål for arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» (www. arbeidoghelse.no/fagraadet-arr/kvalitetsmal-arr). Det er uttrykt behov for et relevant og bærekraftig nasjonalt kvalitetsindikatorsystem med klart definerte mål og stor grad av åpenhet når det gjelder helsepolitiske og faglige vurderinger. Men hva har skjedd siden 2007? Fagrådet har vært i jevnlig dialog med Helsedirektoratet omkring dette temaet, og tilbakemeldingene fra Helsedirektoratet og andre myndigheter når det gjelder fagrådets kvalitetsdokument er gode. Fagrådets inntrykk er også at dokumentet blir brukt blant fagutøverne. Fagfeltet erkjenner at betydelige samfunnsressurser blir brukt innen sykefraværsoppfølging, arbeidsmarkedstiltak og trygdeytelser, men gjør vi de rette tingene? Hvilken effekt har denne store samfunnssatsingen? Hvordan kan vi øke kvaliteten på våre tjenester? Vi savner gode registre på nasjonalt nivå som kan gi styringsdata og bidra til bedre kvalitet. Presset fra Stortinget og helseministeren har økt og det er klare styringssignal på at det skal utarbeides kvalitetsindikatorer innen rehabilitering. Hvor stopper dette arbeidet opp? Tiden er overmoden til å ta dette arbeidet videre og det skorter ikke på innsatsviljen til fagfeltet. Liv Haugli Fagsjef og leder for Fagrådet Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering 2 ARR - NYTT 03/2012

3 ARR-nettverket samlet seg på Nordisk konferanse i Danmark Høstens største møteplass for fagfolk innen arbeidsretta rehabilitering ble gjennomført i Grenå, Danmark i september. Temaet var psykisk helse. ANNIKA LISA BELISLE Den 2. Nordiske konferanse om arbeidsretta rehabilitering samlet deltagere fra hele Norden med mål om å bli oppdatert på ny forskning om arbeidsretta rehabilitering, dele erfaringer og diskutere implementering av ny forskning i praksis. Det er andre gang konferansen arrangeres. Første gang var i Rauland i 2010, og neste konferanse arrangeres etter planen om Konferansen fant sted i idylliske omgivelser i Grenå, Danmark. to år i Linköping i Sverige. Psykisk helse og nordiske systemer Nordisk konferanse gikk over tre dager. Den første dagen ble innledet med en innføring i systemene rundt sykefravær og rehabilitering i Sverige, Norge, Danmark og Island. De fire landene har også ulike metoder for å vurdere arbeidsevne, og en oversikt over likheter og forskjeller ble presentert. Dag to var innrettet mest mot psykisk helse med konkrete spørsmål på programmet som: «Oppdager vi psykiske lidelser hos sykemeldte?» og «Kan saksbehandler screene sykepengemottagere for psykiske symptomer?» Senere på dagen ble det lagt opp til deltagelse i fem forskjellige work shops med temaer som kretset rundt psykisk helse, og situasjonene rundt å vende tilbake til arbeid. Programmet inneholdt også en serie korte presentasjoner fra ulike ARR-prosjekter i Norden. Den tredje dagen inneholdt et mer fremtidsrettet program, og tok opp spørsmål rundt hva som kan gjøres fremover for å få til et bedre system for arbeidsretta rehabilitering. Powerpointer fra innleggene kan leses på nettsidene til Rehabiliteringsforum Danmark: rehabiliteringsforum.dk/ index.php?id=154 Populært arrangement 180 personer deltok på Nordisk konferanse i år. Arrangementet var så populært at kapasiteten måtte utvides til flere nærliggende hoteller hvor deltagerne ble innlosjert. Det stod også 100 personer på venteliste da konferansen startet onsdag 12. september. Disse vil få muligheten til å delta når den tredje Nordiske konferansen arrangeres om to år i Sverige. Paradigmeskifte i Norden Hvordan møter de nordiske landene nye utfordringer på ARRfeltet? ANNIKA LISA BELISLE De nordiske landene har en del strukturelle forskjeller når det gjelder modeller for arbeidsretta rehabilitering. Arrangørene av Nordisk konferanse så store muligheter i sammenligning av systemene rundt sykefravær og rehabilitering for å lære av hverandres feil og suksesser. Innleggene fremlagt på konferansen viste mange like utfordringer for Norge, Sverige, Danmark og Island. Arbeidsgivers ansvar En grunnleggende forskjell i rammene rundt sykefravær i de nordiske landene, er arbeidsgivers ansvar overfor den sykemeldte. Danmark skiller seg ut i så måte ved å gi arbeidsgiver liten del i ansvaret for den sykemeldte. Arbeidsgivers ansvar begrenser seg til fire ukers sykepenger som blir refundert i sin helhet fra staten, samt frivillig deltagelse i eventuelle dialogmøter. Det er relativt lett for en arbeidsgiver å sparke en sykemeldt i Danmark. Motsatsen til Danmark kan ses på Island, der hele 80 % av utbetalingene til personer med nedsatt arbeidsevne kommer fra arbeidsgiver og fagforeninger de første fem årene, mens Teksten fortsetter på side 5 ARR - NYTT 03/2012 3

4 Helse og utvikling på arbeidsplassen Et perspektiv som ikke har fått så stor plass i forskningen rundt sykefravær, er hvordan en arbeidsplass mottar en sykemeldt som kommer tilbake, eller forsøker å komme tilbake, etter et fravær. I løpet av Nordisk konferanse kom det frem nyttige perspektiver i tenkningen rundt arbeidsplassens innvirkning på sykemeldtes situasjon. ANNIKA LISA BELISLE Kollegaene betyr mye Medarbeidernes situasjon når de tar imot en sykemeldt kollega etter et fravær var tema da antropolog og forsker Eva Ladekjær Larsen og antropolog Sofie Munkholm (begge fra CFK Folkesundhed & Kvalitetsudvikling, Region Midtjylland, Danmark) holdt workshop på Nordisk konferanse. Workshopen tok utgangspunkt i en kvalitativ studie Larsen og Munkholm har gjort av situasjonen for sykemeldte som kom tilbake på jobb på to sykehjem i Danmark. Hensikten med studien var å finne svar på hvordan disse arbeidsplassene mottok kollegaer etter lang tids sykefravær. Ifølge Larsen og Munkholm vet man mye om hva som sies i slike situasjoner, men ikke like mye om hva som gjøres. Studien viste at det ble satt i gang et komplekst spill om forhandling av arbeidsoppgaver, organisering av samarbeid og lignende når noen kommer tilbake etter et sykefravær. Dette spillet avhenger like mye av kollegaers innstilling til den sykemeldte som arbeidsgivers holdninger. Nyttige perspektiver på arbeidsplassen kom frem under Nordisk konferanse. Foto: WOVOX På et sykehjem vil det i praksis være veldig vanskelig for den sykemeldte å si ifra om arbeidet blir for tungt på grunn av lojalitet til kollegaer og beboere, samt ønsket om å utfylle den samme rollen som før sykemeldingen. Dette kan være med på å gjøre tilbakevendingen til arbeid vanskeligere for den sykemeldte og kan skape et «sykenærvær» der den sykemeldte vil være tilstede på jobb til tross for egen sykdom og behov for sykemelding. Viktig arbeidsmiljø Miljøet på arbeidsplassen spiller også en betydelig rolle når en sykemeldt skal tilbake til jobb. Med bred støtte i internasjonal forskning viste Kerstin Ekberg (Professor, National Center for Work and Rehabilitation, Linköpings Universitet, SE) i sitt innlegg på Nordisk konferanse hvor mange faktorer som kan bidra til at en sykemeldt kommer, eller ikke klarer å komme, tilbake til arbeid, og hvilke myter som eksisterer rundt tilpasninger på arbeidsplassen gjort for å bedre situasjonen til den sykemeldte. Ifølge Ekberg kan forandringer i arbeidsoppgaver, som egentlig blir gjort for å hjelpe den sykemeldte, ofte være dårlig tilpassede til personens behov. Ofte vil slike tilpasninger også opphøre for tidlig, slik at effekten forsvinner. I tillegg opplever mange at de mister respekten fra kollegaene når de fortsatt har et helseproblem, hvis det forventes at de er friske når de kommer tilbake på jobb. Et lærende perspektiv Ekberg skisserte en mulig løsning på utfordringene på arbeidsplassen i ideen om det lærende perspektivet. Sykemeldte som har deltatt i forskjellige former for rehabilitering kan ha endret livsmønster og lært nye måter å forholde seg til arbeidet på, men kan møte en arbeidsplass som ikke fremmer det samme perspektivet. Hvis miljøet på arbeidsplassen betegnes av lærevillighet kan det være mulig å øke arbeidstakerens tro på egen 4 ARR - NYTT 03/2012

5 Fortsettelse fra forrige side mestringsevne, og dermed innlemme læreprosessen også her. Ekberg konkluderte med at rehabiliteringsprosesser noen ganger kan ha mer fokus på individuelle symptomer og evner, heller enn på faktorer som fremmer læring, utvikling og helse i et helhetlig perspektiv. Arbeidsretta rehabilitering er komplekst og krever samhandling mellom ulike profesjoner og virksomheter, og Ekberg avsluttet med å spørre hvor det kan finnes støtte for utviklingen av individenes og arbeidsplassens læreprosesser. Kilder Eva Ladekjær Larsen og Sofie Munkholm. Arbejdspladsens perspektiver på sygemeldt kollega og tilbage til arbejde processen. Kerstin Ekberg. Arbetslivsinriktad rehabilitering försjukskrivna med psykiska besvär. Vad främjar återgång i arbete? rehabiliteringsforum. dk/fileadmin/filer/nordisk_konf_ sept_12/kerstin_ekberg.pdf Fortsettelse fra forrige side 3 bare 20 % kommer fra det offentlige. Dette kan muligens forklare den store viljen på Island til å finne nye løsninger i rehabilitering og på arbeidsmarkedet. I 2008 ble organisasjonen VIRK etablert av arbeidsgivere og fagforeninger med mål om å redusere sannsynligheten for at arbeidstakere forlater arbeidsmarkedet og øke aktivering og rehabilitering. Felles utfordring i psykisk helse En felles utfordringen i de nordiske landene er at sykefravær og uføretrygding på grunn av psykisk helsetilstand øker. Danmark har for eksempel sett en stor økning i andelen som blir tilkjent uføretrygd på grunn av psykiske lidelser: i 1999 var andelen på 27 %, mens den hadde økt til 52 % i Lignende tendenser ses på Island der 37 % av de uføretrygdede hadde psykiske helseplager, mot 29 % som hadde diagnoser innen muskel- og skjellett. Innenfor de nordiske landene ses altså endringer når det gjelder diagnoser blant sykemeldte. Disse endringene skaper nye utfordringer som må møtes innenfor de gitte landenes forutsetninger. Utfordringene løses imidlertid på forskjellige måter i de fire nordiske landene. Arbeidsevne blir viktigere I likhet med Island gjorde Sverige store endringer i systemet i Da ble det innført tidsbegrensning på hvor lenge man kan motta sykepenger, og tidsbegrensning på ulike vurderinger av arbeidsevnen. I Sverige deles det første året av en sykefraværsperiode nå opp i to 180-dagersperioder. Den første skal vies til et forsøk på tilbakevenning til arbeidet. Hvis dette ikke lykkes blir imidlertid den andre 180-dagersperioden brukt til en eventuell omstilling til nytt arbeid. Ett av målene er å utnytte restarbeidsevnen til den sykemeldte. Til tross for gode hensikter kan det finnes mange begrensninger ved dette systemet. For eksempel stiller bare 7 % av arbeidsgivere seg positivt til å ansette personer som er sykemeldt fra annen jobb. Dette lar seg vanskelig forene med målet om omstilling som skal gjennomføres i andre 180-dagersperiode. Arbeidsgivers ansvar overfor den sykemeldte er heller ikke helt avklart. I tillegg kan det spørres om et så stort fokus på omstilling er heldig i den nåværende økonomiske situasjonen der arbeidsledigheten er høy og det ikke er behov for arbeidskraft. Nye verdier Alt i alt kom det frem i løpet av Nordisk konferanse at det er skjedd et paradigmeskifte i de nordiske landene de senere årene. Tross ulikheter i systemene skjer det et skifte fra fokus på begrensninger, som sykdom, til fokus på menneskers ressurser og muligheter. En beskrivelse av problemer og begrensende handlemuligheter må vike for et fokus på hva den sykemeldte kan bidra med når samlede ressurser og utviklingsmuligheter tas i betraktning. Kilder Christian Ståhl. Sjukskrivning och rehabilitering i Sverige. rehabiliteringsforum.dk/fileadmin/filer/ Nordisk_konf_sept_12/Christian_ St%C3%A5hl_-_Sverige.pdf Irene Øyeflaten. Mental helse, sykepenger og tiltak for tilbakeføring til arbeid. Hvordan fungerer systemet i Norge? rehabiliteringsforum.dk/fileadmin/filer/nordisk_konf_sept_12/ Irene_%C3%98yeflaten_-_Norge.pdf Merete Labriola. Psykisk helbred, sygedagpenge og indsatser for tilbagevenden til arbejde. rehabiliteringsforum.dk/fileadmin/filer/ Nordisk_konf_sept_12/Merete_Labriola_-_Danmark.pdf Vigdís Jónsdóttir. Psykisk helbred, sygedagpenge og indsatser for tilbagevenden til arbejde. Hvordan fungerer systemet i Island? rehabiliteringsforum.dk/fileadmin/filer/ Nordisk_konf_sept_12/Vigdis_Jonsdottir_-_Island.pdf ARR - NYTT 03/2012 5

6 Ny leder for NK ARR vil bidra til internasjonalt fokus 1. oktober tiltrådte Chris Jensen som ny leder for Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Den nye lederen forteller her om sine tanker om hvordan arbeidet innen feltet arbeidsretta rehabilitering kan utvikles videre. ANNIKA LISA BELISLE I mars i år fikk Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering status som nasjonal kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten. I kjølvannet fulgte en omstrukturering med mål om å styrke de tre områdene kompetansesenteret satser på: 1. forskning og utvikling, 2. formidling og utdanning, og 3. innovasjon og nettverk. Når Chris Jensen nå tar over som leder etter Toril Dale, som har vært leder siden 2005 og nå er fagsjef for innovasjon og nettverk, blir det disse områdene som danner grunnlaget for det videre arbeidet med å styrke fagfeltet. - Det er med forventning og stolthet vi ønsker Chris velkommen, sier Svein Kostveit, direktør ved Rehabiliteringssenteret AiR. - Med sitt solide faglige fundament og internasjonale nettverk er utgangspunktet det beste for at kompetansesenteret kan utvikle seg videre i en positiv retning som viktig samfunnsaktør. Mer samhandling Chris Jensen, hvordan oppfatter du tilstanden på fagfeltet arbeidsretta rehabilitering i dag? - Vi ser et større og større fokus på det vi kaller arbeidsretta rehabilitering. Rehabilitering handler ikke bare om å få kroppen til å fungere igjen etter sykdom, men også å få folk til å fungere og delta i sitt eget liv. Dette gjelder både sosiale relasjoner, familieliv og i høy grad også arbeidslivet. Det er veldig positivt at det nå er et økt fokus på disse relasjonene i ARR. Som begrep er arbeidsretta rehabilitering ganske nytt. For ganske få år siden var dette ikke noe man snakket om. Det er ikke fordi innholdet er noe nytt, man har alltid hatt det, men man har brukt andre ord for å beskrive det. Bruken av begrepet gir mulighet for økt fokus og forståelse for viktigheten av rehabilitering rettet mot arbeidslivet. Jensen mener likevel at ARR ikke fyller noen stor plass verken i helsevesenet eller arbeidslivet og at det er nødvendig med mer samhandling: - Bevegelsen som nå er i gang er meget positiv, men det er likevel viktig å skape større plass for samhandlingen mellom arbeidsplassen, NAV og helsesektoren. Tverrfaglig forskningsbakgrunn Jensen kommer fra stilling som seniorforsker ved MarselisborgCenteret i Danmark, en institusjon med formål om å skape en felles og unik grobunn for feltet rehabilitering. Utdannelsen sin har han imidlertid fra Trondheim og Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU) hvor han studerte biologi og tok PhD-graden innen arbeidsfysiologi i ARR - NYTT 03/2012

7 Fortsettelse fra forrige side Kompleksiteten i fagfeltet arbeidsretta rehabilitering har tiltrukket Jensen: - Da jeg begynte å forske på sykefravær likte jeg at sykefraværet ikke bare har med sykdom å gjøre, men er en adferd. Ellers er det ofte sånn at man beskjeftiger seg med diagnoser og sykdom, eller muskler og fysiologi. Det som var fint med sykefravær var at det er en menneskelig adferd, og dette krever en flerfaglig innsikt. Rehabilitering fra sykefravær krever ofte innsats fra forskjellige faggrupper. Adferden er bestemt av mange ting; det kan være sykdom og diagnose, familie, personlighet eller hvilken jobb man har. En hel masse forskjellige ting. Internasjonalt fokus Fokuset på det tverrfaglige blir viktig på kompetansesenteret fremover. Med sin bakgrunn fra forskningen har Jensen allerede gjort seg tanker om hvordan dette kan implementeres i senterets fokusområder: - Formidling, innovasjon og nettverk, og forskning og utvikling er grunnlaget vi skal bygge videre på. Det er viktig for fagfeltet at disse tre områdene spiller i hverandre og bygger på hverandre. Forskning betyr ikke noe uten formidling, og formidling kan bruke forskning som et grunnlag, forteller den nye lederen. Det blir også viktig med en forskningsbasert praksis: - Vi må se på hvordan rehabilitering fungerer på klinikker og på sykehus og lære av dette. Det handler om å skape modeller for hvordan man kan utvikle arbeidsretta rehabilitering så det fungerer i praksis. Hvordan vil du som danske bidra til ARR i Norge? - Det er et mål å bli mer internasjonale. Det er viktig å bygge opp nettverk og personlige relasjoner på dette feltet. Selv om det er mange ting ved arbeidsretta rehabilitering som bestemmes av strukturelle forutsetninger som er spesifikke for Norge, så kan vi likevel lære mye av å ha gode internasjonale nettverk. Dette kan gi seg utslag i ting som for eksempel Nordisk konferanse om arbeidsretta rehabilitering som ble arrangert forrige måned i Danmark, og hvor kompetansesenteret var sentrale. Det bygges opp kompetanse gjennom slike nettverk som vi kan ta med oss i inn i nettverksbyggingen i Norge. Dette tror jeg vil virke. ARBEID OG HELSE ÅPEN ARENA 2013 En innovasjonsarena der forskere, brukere, fagfolk og beslutningstakere jobber sammen Tema 2013 Nye utfordringer mellom arbeid og helse åpner for innovasjon Mer info og påmelding: ARR - NYTT 03/2012 7

8 - Kartlegging av individ og omgivelser med arbeid som mål I presentasjonsrunden av ARR-institusjoner har vi denne gangen tatt turen til Island og Reykjalundur endurhæfing (Reykjalundur rehabilitering) for å vise hva som skjer i våre naboland. Spørsmålene har blitt besvart av Gunnar Kr Guðmundsson, overlege for avdeling for arbeidsretta rehabilitering. ANNIKA LISA BELISLE rehabilite- Reykjalundur ring Reykjalundur rehabilitering er Islands største rehabiliteringsinstitusjon og har som mål å gi medisinsk, yrkesrettet og sosial rehabilitering. Institusjonen har ca 160 årsverk fordelt på personer. Hvorfor har Reykjalundur utviklet et tilbud innen arbeidsretta rehabilitering, og hvor lenge har dere hatt dette tilbudet? Reykjalundur startet som en rehabiliteringsinstitusjon for tuberkulosepasienter i Etter hvert som tuberkulose ble mindre og mindre utbredt har andre pasientgrupper kommet til. I løpet av og 70-tallet ble det mer til en allmenn rehabilitering for hjertepasienter, smertepasienter og nevrologi. Etter hvert har det blitt flere og flere tilbud. De fleste tilbudene har arbeid som mål, det er det man streber etter om mulig, men det er bare én avdeling for arbeidsretta rehabilitering. Seksjonen NESTE UTGAVE AV ARR-NYTT KOMMER MEDIO DESEMBER HAR DU INNSPILL ELLER FORSLAG TIL SAKER VI BØR TA OPP? KONTAKT REDAKTØR ANNIKA LISA BELISLE E-POST: for arbeidsretta rehabilitering ble opprettet i år Reykjalundur eies av tuberkuloseforeningen og tilbudet finansieres av staten. Hvem er tilbudet i arbeidsretta rehabilitering rettet mot? Tilbudet er ikke rettet mot spesifikke pasientgrupper. Vi har nesten alt: smerter, lunge og hjerte, depresjoner og andre psykiske lidelser. Men felles for alle er at de har kommet til det punktet hvor arbeid er i fokus. Noen ganger vet ikke brukerne hva de kan. Tilbudet vårt kan være et ledd i å lære seg å se sine styrker og svakheter, som er det første steget mot å sette arbeidet i fokus. Utgangspunktet er å utforske interesser, evner, utdanning og erfaring. Gjennom kartlegging av mentale, fysiske og sosiale ferdigheter får vi oversikt over muligheter og begrensninger. Da kan rehabiliteringen organiseres rundt behovene til den enkelte. Reykjalundur sin rolle er å: Levere omfattende rehabilitering for å forbedre ferdigheter, ytelse og brukernes engasjement i sitt daglige liv Være aktivt involvert i undervisning av fagfolk under kontrakt med Universitetet på Island og Universitetet i Akureyri Initiere og drive utdanning og forskning på rehabilitering Reykjalundur ble opprettet i 1945 og startet som en institusjon for tuberkuloserammede. Målet var å gi tuberkulosepasienter en vei tilbake til livet etter behandling. Etter hvert som tuberkulose ble mindre utbredt utover 1960-tallet har virksomheten dreiet mot rehabilitering av andre pasientgrupper. Virksomheten har vært mangefasettert. I starten fantes blant annet et verksted hvor leker og møbler ble produsert. Det ble også laget plastartikler, blant annet LEGO-klosser. Tidligere hadde institusjonen en teknisk fagskole hvor brukere kunne utdanne seg. I dag dekker Reykjalundur disse områdene: Hjerte, lunge, nevrologi, psykiatri, revmatologi, overvekt og ernæring, smerte, og arbeidsretta rehabilitering. Seksjonen for arbeidsretta rehabilitering kom til i år ARR - NYTT 03/2012

9 Hva inneholder ARR-tilbudet deres av behandling og aktiviteter? Tilbudet om arbeidsretta rehabilitering har arbeidet som mål og er basert på tverrfaglig samarbeid og helhetlig tilnærming. Brukerne får hjelp av fagfolk til å sette realistiske mål basert på ferdigheter og evner. Målet er alltid å jobbe med individet. Reykjalundur har en simulert arbeidsplass så brukerne kan observeres i ulike jobbsituasjoner, alt fra kontorarbeid til grovt snekkerarbeid. På den måten kan de testes på en praktisk måte i reelle omgivelser for å sjekke utholdenhet og lignende. Da ser man hva de er i stand til å gjennomføre på en spesifikk arbeidsplass. Arbeidet skjer både individuelt og i grupper. Det er også tilbud om fysioterapi, arbeidsterapi, turer i naturen, treningskurs, og en smerteskole som er et to ukers informasjonskurs der brukeren får innføring i hvordan å takle smerte. Dette innebærer ergonomi og praktiske øvinger for hvordan å forholde seg til smerten. Alle faggruppene er med og mestring for brukeren er viktig. Mange som kommer til Reykjalundur har ikke noen jobbtilknytning. Derfor blir også brukeren hjulpet i prosessen med å finne seg en jobb. Institusjonen bidrar med støtte til jobbsøk og jobbsøknader. Ved noen tilfeller opprettes også direkte kontakt med arbeidsgiver, men ikke så ofte. Hvor mange plasser har ARRtilbudet? Tilbudet om arbeidsretta rehabilitering har ni plasser, men tilbudet er ikke av en fast lengde. Lengden på oppholdet varierer fra bruker til bruker og kan vare fra to til flere måneder. Institus- jonen avgjør i samarbeid med pasienten hvor lenge han skal være her. Det kommer an på hvor i løpet brukeren er og hvor mye tid han trenger. Vi skal forsøke å hjelpe ham å finne arbeid. Brukeren må ha vilje og evne til å komme seg i en jobb, beholde en jobb eller gå på skole etter rehabilitering. Foto: gudmunda Dere har en tverrfaglig tilnærming til rehabilitering. Hvilke faggrupper samarbeider i det tverrfaglige teamet, og hva er bakgrunnen for denne sammensetningen? Fagteamene består av sosionom, psykolog, idrettspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, lege og sykepleier i forskjellige stillingsprosenter. Reykjalundur har fokus på arbeidet. Derfor er det viktig med en sosionom for å få inn et arbeidslivsperspektiv. Psykologer er her fordi brukere ofte kan ha behov som krever det, som angst, depresjoner og lignende, eller de trenger å jobbe med selvtilliten. Videre er legen viktig for å kunne stille diagnoser og gå dypere i spørsmålet om hvorfor brukeren er ufør. Legen er også viktig for å se brukerens forutsetninger for å kunne komme tilbake til jobb. Siden arbeidsdimensjonen og treningen er viktig for oss ligger hovedvekten hos ergoterapeuter, fysioterapeut, idrettspedagog og sosionomer. Hvordan vil dere definere kjernen i fagfeltet ARR? Målet med arbeidsretta rehabilitering er å gi et rehabiliteringstilbud for personer med helseproblemer. Målsetting nummer én er at vedkommende skal kunne jobbe. Vi må hjelpe individene til å se sine styrker og svakheter. I dette ligger mye kartlegging både av individet og omgivelsene. Vedkommende må hjelpes til å finne det som er igjen av arbeidsevne hos ham. Og det er forskjellige ting som behøves, noen ganger er det mer utdanning, noen ganger noe annet. Det overgripende er kartlegging av individ og omgivelser med arbeid som mål. Hvordan ser dere for dere utviklingen av fagfeltet ARR de neste fem årene? På Island er situasjonen innenfor arbeid og helse i forandring. I 2008 ble organisasjonen VIRK etablert for å ha ansvaret for planlegging og finansiering av arbeidsrettet rehabilitering. VIRK ble startet av arbeidsgivere og arbeiderbevegelsen med sikte på å hjelpe folk i jobb. Etter dette har det blitt mer fokus på helhetlig tenkning. Tidligere har det også vært en ulempe at rehabiliteringsfeltet politisk sett har ligget til helsedepartementet. Nå er derimot helsedepartementet slått sammen med sosial- og trygdedepartementet til et Velferdsdepartement. Dette gjør det mulig å se rehabilitering i et annet lys hele veien til arbeid. Tendensen er mot å se arbeidet i et mer helhetlig perspektiv. Dette er ideologien man anvender i arbeidsretta rehabilitering som helhet. Man har begynt å tenke mer på å gå hele veien, heller enn å se alle delene hver for seg. ARR - NYTT 03/2012 9

10 Brukerhistorie I denne spalten forteller tidligere brukere ved en ARR-institusjon om hvordan de opplevde oppholdet og målet om å komme tilbake i arbeid. Vi intervjuer brukere både av tverrfaglige dagtilbud i spesialisthelsetjenesten og private rehabiliteringsinstitusjoner med RHF-avtaler om døgntilbud. - Du treffer noen mennesker som løfter deg fram Mannen på 53 år jobbet som lagerarbeider i en matproduksjonsbedrift og var aktiv i fagforeningsarbeid. Utløsende årsaker for sykemeldingen var belastningsrelaterte smerter i skuldre og mentale utfordringer som følge av et langvarig arbeidsmiljøproblem. Etter et halvt års sykemelding ble det søkt om opphold på et arbeidsretta rehabiliteringsprogram. TORE NORENDAL BRAATHEN Kan du fortelle om prosessen rundt sykemeldingen din og tiden frem mot oppholdet? - Bedriften jeg jobbet i hadde store utfordringer med arbeidsmiljøet, spesielt med én person. Vi som var tillitsvalgte hadde det svært tøft. Det klarer du en stund, men så ble det alt for mye og jeg gikk egentlig på ræva så det suste etter. Til slutt var jeg bare ei klyse som datt, som det ikke var mer å hente noe fra. Da gikk jeg fra jobben. Tilbudet om arbeidsretta rehabilitering ble godt mottatt siden hverdagen etter sykemeldingen brakte med seg mye frustrasjon. Brukeren gikk lite ut og unngikk folk: - Jeg gikk ikke i butikken. Jeg dro ikke ut med båten. Jeg hadde ikke konsentrasjon så jeg kunne ikke kjøre bil. Jeg syklet noen turer, det var vel det jeg gjorde. Når jeg gikk ut gjorde jeg det gjerne fra åtte til ti, for da var det minst mulig folk ute. Jeg kunne ikke dra på jobben. Verken mentalt eller fysisk. Det var vondt. Jeg likte jo jobben min, og var glad i jobben og kollegene. - Så kom jeg til en lege i bedriftshelsetjenesten som foreslo arbeidsretta rehabilitering. Da jeg fikk telefon fra rehabiliteringsinstitusjonen ble det et vendepunkt. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor glad jeg ble for at jeg kom inn. Jeg hadde en dato da jeg skulle av gårde, og da fikk jeg et mål. Jeg leste det som kom av informasjon, og ble kanskje mer på hugget med tanke på å gå ut, sykle og foreberede meg på oppholdet. Hadde du forventninger til oppholdet? - Altså, jeg måtte komme opp og gå. Større var ikke målene egentlig. Og så hadde jeg kanskje forventninger til at når jeg hadde vært på opphold så ville jeg kanskje få litt hjelp når jeg kom hjem. - Det var en herlig opplevelse å få komme dit. Jeg følte meg inkludert. Å komme inn døra der det er lenge siden jeg har hatt en sånn opplevelse. Det var hele settingen der. Det å komme seg vekk og ikke ha noen andre forventninger rundt meg enn en fast oppsatt timeplan. Opplevde du at forventningene dine ble innfridd? - Da sier jeg både og. Forventningene jeg hadde til å rette ryggen og virkelig sette beina under meg, ja, det fikk jeg i fullt monn. Jeg fikk være med på ridning, gymtimer, bevegelsestrening, ut og gå i skogen, kosthold, og opplevde et samhold med noen av de andre brukerne. Det vil jeg rose opp i skyene, altså den greia med både kosthold og å finne trening som var bra for meg. Jeg bruker det enda. Så det er en varig endring. Videre hadde jeg en god opplevelse av individuelle veiledningssamtaler. Dette oppholdet er jo en nådegave for en 10 ARR - NYTT 03/2012

11 mann i femtiåra. Jeg hadde også en utrolig herlig mestringsopplevelse i et malerkurs. Det var en himmelåpner. Jeg sitter og maler ennå, og henter opp de opplevelsene som det klarte å skape inni meg. Det drar i noe inni meg, som jeg ikke klarer å forklare. Til tross for mange positive opplevelser erfarte han at behovet han hadde for å bytte arbeidsplass ikke ble hørt. Han fikk tilbakemelding om at han ikke hadde rettigheter til utdanningsstøtte fra NAV. - Det ble sagt til meg: «Du har så mye fagutdannelse at du bare kan glemme det. Du får ikke noe. Du må finne noe annet.» Men jeg hadde ikke noen vei å gå. Jeg opplever vel at jeg burde blitt tatt mer seriøst. Måtte selv finne veien videre Etter oppholdet startet han i 30 % friskmelding på arbeidsplassen. Etter en måneds tid i gradert arbeid var det stopp. Han maktet det ikke og mener at hvis han ikke hadde blitt oppfordret til å gå tilbake til arbeidsplassen, og heller startet i ekstern hospitering, så ville sykemeldingsperioden blitt kortere. Etter tilbakefallet til full sykemelding ble han innkalt til dialogmøte med bedriften, fastlegen, bedriftshelsetjenesten og NAV til stede. Han forteller at han hadde satt pris på om rehabiliteringsinstitusjonen også hadde vært representert der fordi det kunne gitt et helt annet faglig trykk. Utfallet av møtet var at han ikke skulle tilbake til arbeidsplassen, selv om det kostet ham både arbeidskolleger og AFP-rettigheter. Neste skritt ble en attføringsbedrift der han startet med arbeidstrening. Samtidig var han i dialog med NAV om søknad for støtte til skolegang. Etter arbeidstreningen fulgte hospitering i ekstern bedrift innen arbeid med rus og psykiatri. Avdelingslederen på hospiteringsplassen så virkelig muligheter. Hun kom med gode anbefalinger til NAV om hans egnethet innen slikt arbeid, noe som bidro til at han fikk innvilget støtte til utdanning. Det satte han stor pris på: - Jeg mener at du treffer noen mennesker som løfter deg fram. For meg ble det en katapultstart. Hvordan er situasjonen din i dag? - Nå tar jeg generell studiekompetanse på ett år. Målet er å komme inn på vernepleierhøgskolen. Så jeg har vært én av de heldige. Jeg har truffet de rette menneskene på veien min, og fått denne muligheten. Det tror jeg kanskje var den eneste muligheten jeg hadde. Den største utfordringen min er at det er tretti år siden jeg gikk på skolen. Så det blir omtrent som å lære å sykle på nytt. Men har jeg noe valg? Jeg står på kanten, altså det er to veier. Enten å gå tilbake til industrien. Det kan jeg ikke. Da må jeg jo klare disse utfordringene som dette byr meg. Det overordnede målet har hele tiden vært: Jeg skal tilbake til arbeidslivet. Kommentar til brukerhistorien TORE NORENDAL BRAATHEN Vår mann tar opp flere tema som kan ha betydning for jobben fagpersoner i ARR gjør. Under ARRoppholdet trekker brukeren fram viktigheten av å føle seg inkludert, deltakelse i forskjellige gruppeaktiviteter, mestringsopplevelser, samholdet i gruppa og individuell veiledning. Han forteller hvor viktig dette var for at han fikk «satt beina under seg». Når det gjelder hans prosess mot arbeidsdeltakelse, får jeg som forsker flere refleksjoner omkring hans erfaringer. Vurdering av arbeidsevne Hvilke vurderinger og perspektiver er det som ligger til grunn for vurdering av arbeidsevne? Hvordan vurderer vi en person sine unike egenskaper (både ressurser og begrensninger) opp mot hans eller hennes unike relasjon til sine omgivelser? Relasjonen til arbeidet og mulighetene på arbeidsmarkedet er helt sentral. Vi har alle også et liv utenfor jobben. I tillegg legger forvaltning og regelverk føringer for den enkelte. I denne historien var forholdet til arbeidet spesielt utfordrende, da faktorer i arbeidsmiljøet bidro til sykemeldingen. Arbeidsgiveren har både plikt til å sørge for at arbeidet organiseres og legges til rette slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige belastninger. Arbeidsgiverne har i tillegg en særskilt plikt til tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Hvor langt disse pliktene strekker seg utfordres i vurderingen av den enkeltes muligheter for arbeidsdeltakelse. Etter ARR-oppholdet gjorde vår mann et forsøk på å komme tilbake til sin arbeidsplass uten å lykkes. Arbeidsrettede tiltak skal vurderes i forhold til den enkeltes mål, og hvorvidt de er hensiktsmessige og nødvendige for å skaffe seg eller beholde arbeid. I denne historien ble utfallet en ekstern løsning der brukeren har startet et lengre utdanningsløp. Hans sterke motivasjon for å gjennomføre utdanningen og komme tilbake i arbeidslivet øker sjansene hans for å lykkes. ARR - NYTT 03/

12 Fortsettelse fra forrige side ARR-nytt tar opp tema og spørsmål innan fagfeltet arbeidsretta rehabilitering (ARR). Målsettinga med nyhetsbrevet er å utvikle og skape oppmerksomhet rundt fagfeltet, og bygge bruer mellom arbeid og helse innen arbeidsretta rehabilitering. Hvordan skape dialog? De ulike aktørene som er involvert i prosessen har ofte ulike forståelser av brukerens arbeidsevne, og gjør ulike vurderinger av den. I historien var mange aktører involvert i brukers prosess mot arbeid. Hver og en av dem har ulike roller og ansvar. Under ARR-oppholdet opplevde brukeren at hans ønske om å bytte arbeidsplass ikke ble hørt. Hva er viktig for en vellykket dialog om arbeidsmuligheter mellom bruker og involverte aktører under og etter et ARR-opphold? Et sentralt element i rehabiliteringen er at samarbeidet mellom brukeren og aktørene, og mellom aktørene, kan bidra til å fremme en hensiktsmessig tilbakevenning til arbeid. For å unngå kommunikasjonsproblemer i en sammensatt prosess kreves blant annet gode arenaer for samarbeid og bevissthet om hverandres roller og perspektiver. Brukeren etterlyser sannsynligvis med rette ARR-institusjonens deltakelse på dialogmøtet etter oppholdet. Prosessen som fulgte etter dialogmøtet kan tyde på at aktørene hadde en løpende dialog, at aktørene utfylte hverandres perspektiver, og at tiltakene bygde på hverandre. ISSN Utgiver: Rehabiliteringssenteret AiR as, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering Haddlandvegen Rauland Ansvarlig redaktør: Monica Eftedal Redaktør: Annika Lisa Belisle Redaksjonsmedlemmer: Toril Dale - fagsjef for nettverk og innovasjon NKARR, Liv Haugli - fagsjef for AiRskolen, NK ARR, Svein Kostveit - direktør Rehabiliteringssenteret AiR Hernes Institutt utvider Hernes Institutt startet i sommer en storstilt utbygging av sine fasiliteter. Dagens lokaler tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Dette er en av grunnene til at instituttet i Elverum nå er i gang med utbygging med en kostnadsramme på 122 millioner kroner. Det neste året bygges 5500 nye kvadratmeter på Hernes og alle pasienter skal få lokaler som er universelt utformet. Prosjektet består av tre bygninger med totalt 48 sengeplasser (mot tidligere 32), ny administrasjonsdel med kantine, et lagerbygg og et nærvarmeanlegg som skal forsyne instituttet med varme. Nye Hernes Institutt vil ha en bygningsmasse på 8300 kvm. Prosjektet er lånefinansiert og Elverum kommune har stilt som garantist for 50 millioner. Prosjektet er finansiert på eksisterende tilbud, så hvordan de nye sengeplassene skal brukes avgjøres frem mot ferdigstillelse av byggingen innen utgangen av CARF-akkreditering til Røros Rehabilitering Røros Rehabilitering har fått 3 års CARF-akkreditering fra juni 2012 til juni CARF (Comission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) er en amerikansk stiftelse som har utviklet et internasjonalt system for godkjenning og akkreditering av virksomheter innen rehabilitering. Akkreditering fra CARF medfører gjennomgang og kvalitetssikring av hele organisasjonen. I Norge er det per juli 2012 fem institusjoner som er sertifisert: Sunnaas, AiR Klinikk, Skogli, Valnesfjord og Nord Norges Kurbad. Les mer om CARF på 12 ARR - NYTT 03/2012

13 Kalender REGIONAL REHABILITERINGSKONFERANSE 2012 Dato: oktober, 2012 Sted: Hotell Arena, Lillestrøm Tema: Noen nøkler til god rehabilitering Arrangør: Sunnaas sykehus Målgruppe: Alle som jobber med rehabilitering og habilitering. Mer informasjon: Kontakt: Mona Selvén, ØKT BRUKERMEDVIRKNING, BEDRE FORSKNING! Dato: 21. november, 2012 Sted: Diakonhjemmet, Oslo Tema: Konferansen skal inspirere til bedre og mer nyttig forskning ved at brukere (pasienter/pårørende) bidrar i prioritering, planlegging og gjennomføring av forskning. Mer informasjon: onferanser/%c3%98kt+brukermedvirkning%2c+bedre+f orskning% cms FAGDAGER: KRENKELSESERFARING, HELSE OG ARBEID. HVA ER GOD PRAKSIS Dato: oktober, 2012 Sted: Quality Hotel 33, Oslo Tema: Krenkelseserfaringer og arbeiudsretta rehabilitering Målgruppe: Fagpersoner som arbeider innen arbeidsretta rehabilitering, fastleger, BHT-ansatte, fysioterapeuter, psykologer/andre innen psykisk helsevern og andre med interesse for tema. Mer informasjon: Kontakt: Arrangementskoordinator Synne Aasland, NASJONAL IA-KONFERANSE Dato: 13. november, 2012 Sted: Radisson Blu Hotel Plaza, Oslo Tema: Inkluderende arbeidsliv i Norden Mer informasjon: Kontakt: Anne-Ki Roy Kristoffersen, ARBEID OG HELSE - ÅPEN ARENA 2013 Dato: januar, 2013 Sted: Quality Hotel, Expo, Fornebu Tema: Nye utfordringer mellom arbeid og helse åpner for innovasjon Målgruppe: forskere, brukere, fagpersoner eller beslutningstagere innen helse og arbeid. Mer informasjon: Kontakt: Arrangementskoordinator Synne Aasland, PREKONFERANSE, ARBEID OG HELSE - ÅPEN ARENA 2013 Dato: 15. januar, 2013 Sted: Quality Hotel, Expo, Fornebu Tema: Hva betyr arbeid? Arbeidets relasjon til identitet og helse, og betydning for prognose ved sykdom Målgruppe: forsker, bruker, fagperson eller beslutningstager innen helse og arbeid Mer informasjon: Kontakt: Arrangementskoordinator Synne Aasland, ARR - NYTT 03/

14 Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering (NK ARR) FAGDAGER OM KRENKELSESERFARINGER ARRAN- GERES OKTOBER Fagdager med temaet «Krenkelseserfaring, helse og arbeid. Hva er god praksis?» arrangeres i regi av kompetansesenteret på Quality Hotel i Oslo den 25. og 26. oktober. Temaer som tas opp er kartlegging av krenkelser, kroppsliggjøring, skamfølelse, ressurser og samhandling mellom ulike aktører. Dagene ledes av Linn Saga Jørgenvik og Astrid Kvaal (NK ARR). I tillegg bidrar psykologspesialist Judith van der Weele, kunst- og uttrykksterapeut/ skuespiller Annika With, og psykomotorisk fysioterapeut og kroppspsykoterapeut Cathrine Ramm. ÅPEN ARENA 2013: NYE UTFORDRINGER MELLOM ARBEID OG HELSE ÅPNER FOR INNOVASJON Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering inviterer nå forskere, brukere, fagpersoner og beslutningstagere til årets største innovasjonsarena på ARR-feltet. Tema blir «Nye utfordringer mellom arbeid og helse åpner for innovasjon» og målet er å søke nye løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Mer informasjon om innhold og praktisk informasjon finnes på kompetansesenteret sine nettsider Det er mulig å melde seg på allerede nå. STUDIE PUBLISERT OM TILBAKEVENDING TIL AR- BEID ETTER REHABILITERINGSOPPHOLD Irene Øyeflaten, fagsjef for forskning og utvikling ved NK ARR, har publisert en artikkel i BMC Public Health. Artikkelens tittel er Multiple transitions in sick leave, disability benefits, and return to work. - A 4-year follow-up of patients participating in a work-related rehabilitation program. Studien er publisert i samarbeid med Stein Atle Lie, Camilla Ihlebæk og Hege Eriksen. Målet med studien var å analysere sannsynligheten for tilbakevending til arbeid og overgangen mellom ytelser i løpet av en fireårsperiode etter rehabiliteringsopphold. Studien viste økt sannsynlighet for å være i arbeid, minsket sannsynlighet for sykemelding og økt sjanse for uføretrygd i denne perioden. Sannsynligheten for tilbakevending til arbeid var ikke forbundet med hvilke ytelser brukeren mottok ved endt opphold. Artikkelen kan leses i sin helhet på KURS I PRAKTISK VEILEDNING ER IGANG I høst går kurset Praktisk veiledning basert på oppmerksomt nærvær (mindfulness) i oppfølging av sykemeldte for andre gang i regi av NK ARR. Kurset bruker oppmerksomt nærvær (mindfulness based cognitive therapy) som verktøy for å utvikle holdninger og ferdigheter som veileder i oppfølging av sykemeldte. Målet med kurset er å få en teoretisk forståelse for og trening i å bruke oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon i møter med personer med langvarige, sammensatte plager. Oppmerksomt nærvær innebærer blant annet trening i å legge merke til tanker, følelser og kroppsreaksjoner. På kurset legges det til rette for at deltakerne blir kjent med sine egne følelsesreaksjoner og tankemønstre innenfor en trygg ramme. Dette er grunnleggende for å skape gode møter i en veiledningssituasjon. Kurset består av tre todagerssamlinger hvorav én nå er gjennomført med tjueto deltagere fra attføringsbedrifter, rehabiliteringsinstitusjoner, NAV og andre. Det har vært stor pågang og kurset vil bli arrangert flere ganger. BIDRO PÅ NORDISK KONFERANSE Flere medarbeidere fra NK ARR bidro på Nordisk konferanse i september. Irene Øyeflaten og Liv Haugli fra NK ARR hadde hhv et innlegg og en workshop på konferansen. I tillegg bidro Monica Eftedal, Thomas Johansen, og Linn Saga Jørgenvik i form av postere som presenterte prosjekter fra NK ARR. Linker til innlegg og posterpresentasjoner finnes på følgende adresse: no/nytt/nordisk-konferanse-satte-fokus-papsykisk-helse 14 ARR - NYTT 03/2012

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Arbeid og psykisk helse

Arbeid og psykisk helse NAV Vestfold Arbeid og psykisk helse - hva kan NAV bidra med? Solgunn Måløy, fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse Elin Hem, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Dette skal vi snakke om: Bakgrunn for satsningen

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)

ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) 02/2012 ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) Selvstendig ICD-10-kode for arbeidsretta rehabilitering tas i bruk Arbeidsretta rehabilitering har fått en selvstendig kode i kodeverket ICD-10.

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Forskning ved NaKs Monica Eftedal Møteplassen 13.09.10 14.09.10 Systematisk litteraturstudie ARR Problemstilling: Bidrar aktive intervensjoner til at yrkesaktive personer med langvarige muskel-/skjelettplager

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene.

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Oppstart september 2012 Bemanning - tverrfaglig team Teamleder 60 % Arbeidskonsulent 2 x 50 % Lege

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN BESKRIVELSE AV YTELSEN Prosedyre for standard behandling av pasientgruppen er vedlagt. Nr. 15 (15.D) Arbeidsrettet rehabilitering i gruppe DAGTILBUD Tjenesten til pasientgruppen Pasientgruppe: Målgruppen

Detaljer

ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR)

ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) 01/2012 ARRNYTT Nyheter fra arbeidsretta rehabilitering (ARR) Nordisk konferanse om arbeidsretta rehabilitering arrangeres i Danmark Forskere fra Danmark, Sverige og Norge går sammen om å arrangere en

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Fokus på det som virker

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Fokus på det som virker Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Fokus på det som virker Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for bruker: NAV Sykehuset Kommunen Forankring

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE 18.03.11 ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE Hilde Nitteberg Teige overlege 17.03.10 Hernes Hernes Institutt Hilde Institutt Nitteberg Teige 1 SYMPTOMER I ARBEID NEDSATT FUNKSJON IKKE I ARBEID

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak 0 MED ARBEID SOM MÅL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 22 SEPT 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Os1o Vår ref 50/90-01/SvK Deres ref 200700670-/AAO 19.09.2008

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap

Detaljer

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær? Konferanse om oppmerksomt nærvær i arbeidsliv og ledelse 9 november 2013 Liv Haugli Ingunn Nafstad Innhold Om sykefravær

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring

Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Kognitiv terapi og arbeidsdeltakelse erfaringer fra praksis Senter for jobbmestring Ingeborg Grøholt Kiær, psykolog Hilde Schei, psykologspesialist og teamleder Senter for jobbmestring Akershus Teoretiske

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet AiR

Oppfølgingsprosjektet AiR Oppfølgingsprosjektet AiR Møteplassen 10-11 nov 2009 Øivind Andersen 10 november 2009 Hva skjer fremover tro Bakgrunn Videreføring av oppfølgingsprosjektet fra 2008/2009 Begrenset utprøving i Telemark

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte Innledning Mennesker med psykiske helseproblemer ønsker å jobbe. Forskning viser at 60 til 70 prosent av alle som lider av en alvorlig

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen ARBEIDS PLASS BESØK MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen 1. Hva arbeider man for som ET, og hva lærer man i grunnutdannelsen om arbeids helse. 2. Hva gjør vi på Hernes Institutt (HI) i forhold

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer