Innhold Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert."

Transkript

1 1

2 Innhold Forord.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forkortelser og forklaringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sammendrag.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1. Innledning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn og hensikt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger... Feil! Bokmerke er ikke definert EU-mål og nasjonale mål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Kommunale planer og forskrifter.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Evaluering av dagens ordninger Kildesortering og innsamling... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Returpunkt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.3 Gjenbrukstorg... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Utfordringer og muligheter Avfallsreduksjon bransjens ansvar?... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2 Ombruk og materialgjenvinning... Feil! Bokmerke er ikke definert Sortering og nedstrømsløsninger.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.4 Gebyrutvikling... Feil! Bokmerke er ikke definert Samarbeid... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Måloppnåelse for planperiode Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.5 Hovedmål.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.6 Delmål.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Mål for planperioden Kommunespesifikke betraktninger Steinkjer kommune Villfyllinger og avfallsbål Næringsavfall og deponi Holdningsskapende arbeid

3 Forord. Hovedmålet med en felles avfallsplan for Steinkjer, Verran og Snåsa er å definere rammer og retningslinjer for perioden fram mot Fokus er rettet mot miljøaspekt, brukervennlighet og driftssikkerhet. Hver kommune har sin utgave med mindre tilpasninger, samt eget avsnitt med kommunespesifike betraktninger. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 3. Evaluering av dagens ordninger 4. Utfordringer og muligheter 5. Måloppnåelse for planperiode (kun Steinkjer) 6. Mål for ny planperiode. 7. Kommunespesifike betraktninger. Avsnitt 1, 2,3 og 4 er tilnærmet lik for alle 3 kommuner og driftsrettet, avsnitt 5 gjelder kun Steinkjer, avsnitt 6 omhandler mål for planperioden og er helt likt i alle utgavene, og avsnitt 7 er spesifikt for hver enkelt kommune. Avsnitt 7 ser på hvilken tjeneste kommunen ønsker å tilby, og hvilke områder det skal satses særlig på innenfor avfallshåndtering sett i et miljø- og klimaperspektiv. Planen er laget av enhet Renovasjon, med Kontaktutvalget for de tre kommunene som premissleverandør. Det er ansatte som i all hovedsak har bidratt med faglig innhold. Videre har det vært en arbeidsgruppe som har laget rammer for planen, mens ledergruppen i avdeling for Samfunnsutvikling har gitt tilbakemeldinger og innspill underveis. 3

4 Forkortelser og forklaringer REKOM megler for nedstrømsløsninger, Steinkjer kommune er medeier KLIF Klima- og forurensningsdepartement AN Avfall Norge bransjens sentrale fag- og interesseorganisasjon der Steinkjer kommune er medeier IR Innherred Renovasjon, kommunalt IKS som dekker 9 kommuner sør for Steinkjer MNA Midtre Namdal Avfallsselskap, kommunalt IKS som dekker 13 kommuner nord for Steinkjer RETURA NT datterselskap heleid av MNA. Steinkjer har samarbeidsavtale om innsamling og behandling av næringsavfall de har avtale på i Steinkjer, Verran og Snåsa. FRETEX bedrift eid av Frelsesarmeen, enhet Renovasjon har egen avtale om tekstilhåndtering. GPN Grønt punkt Norge - er et selskap med ansvar for returordninger, og håndterer kartongretur og plastemballasjeretur. Enhet Renovasjon er tilknyttet gjennom sentral avtale i AN. SYKLUS - er et selskap med ansvar for returordninger, og håndterer glass- og metallemballasje. Enhet Renovasjon er tilknyttet gjennom sentral avtale i AN. ECOPRO er et selskap som håndterer matavfall i regionen. Steinkjer kommune er medeier og har inngår leveringsavtale som får fram til TVE Trondheim varme- og energiverk oppkjøpt av Statkraft, slik at varmegjenvinningsanlegget i Trondheim nå driftes av Statkraft Varme. Jekta AS arbeidsmarkedsbedrift i Verran som etter avtale drifter gjenbrukstorg, samler inn plast i deler av kommunen og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon Snåsaprodukter arbeidsmarkedsbedrift i Snåsa som samler inn plast i deler av kommunen, utfører en del mindre transportoppdrag og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon Arbeidssentralen enhet i Steinkjer kommune som rydder returpunkt, tømmer Fretexcontainere og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon 4

5 Sammendrag. Kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa inngikk i 2010 en avtale om kommunalt samarbeid hvor Steinkjer kommune driver renovasjon for husholdningene i de 3 kommunene. Formålet med en felles avfallsplan er å definere rammer og retningslinjer for perioden fram mot Hovedfokus er driftsrettet i forhold til miljøaspekt, brukervennlighet og økonomi. Følgende lov- og regelverk samt lokale vedtak har vært styrende for arbeidet med planen: EU-direktiv om avfall 2008: Direktivet fastsetter generelle nasjonale gjenvinningsmål innen 2020: * Mål om 50 % materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall * Mål om 70 % materialgjenvinning av BA-avfall (bygg og anlegg). Norsk avfallspolitikk er lovfestet i Forurensningsloven av 13. mars 1981 med tilhørende avfallsforskrift (2004). Stortingsmelding nr 44 ( ), nr 26 ( ) samt EUdirektiv av 2008 gir de nasjonale rammene. Nasjonale mål Avfallsveksten skal vera lågare enn den økonomiske veksten. Om lag 75 % av avfallet skal gå til gjenvinning i 2010, med ei videre opptrapping til 80 % (medrekna energigjenvinning): Mengden avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. Farleg avfall skal handterast forsvarleg, og anten gå til gjenvinning eller sikrast nasjonal behandlingskapasitet. Kommuneplan for Steinkjer " I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere." Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ): Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: "Steinkjer kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå." 5

6 Dagens renovasjonstjeneste i Steinkjer, Verran og Snåsa har i all hovedsak 3 nivåer på avfallslevering: 1. Kildesortering - bruk av egne beholdere / sekk der husstanden sorterer mat, papp/papir, plast og restavfall. 2. Returpunkt geografisk fordelt i hele området, totalt 33 punkt. Her bringes glass/metall, større mengder papp og tekstiler. I tillegg står container for hytter og fritidsboliger på returpunktene. Klær til Fretex kan også leveres ved de fleste returpunktene. 3. Det er et gjenbrukstorg i hver kommune. Hovedanlegget ligger på Tranamarka i Steinkjer, i Snåsa og Verran er Semsøra henholdsvis Bratreitøra åpen for husholdningskunder. Renovasjonsbransjen er i rask endring, og det kommer stadig nye løsninger og sorteringsmuligheter. Derfor er det viktig at en langsiktig plan har fokus på mål, mens løsninger for å nå disse målene må kunne justeres og tilpasses i takt med endringer i bransjen. Avfallspyramiden er den prioriteringsstige for avfallshåndtering som gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Den graderer håndtering av avfall fra dårligste sluttbehandling og opp til ønsket sitasjon. Rekkefølger er da fra beste til dårligste løsning: Avfallspyramiden setter klart avfallsforebygging øverst. Her vil alltid økonomiske forhold og den enkeltes holdning være avgjørende. Det er vanskelig å se at dette er noe bransjen kan styre i særlig grad. Holdningsskapende arbeid drives kontinuerlig, særlig mot barn og unge. I forhold til ombruk er det gjort mye i form av god tilgang til Fretex-beholdere, etablering av gjenbruksutslaget Raubua i Steinkjer, og samarbeid med gjenbruksutsalget Brukt'n som drives av Jekta AS i Verran. Det diskuteres også muligheter for slikt utsalg i Snåsa. Materialgjenvinning ivaretas gjennom kildesortering av matavfall, papp/papir, glass/metall 6

7 og plastemballasje. Videre går elektrisk og elektronisk avfall samt metallavfall til materialgjenvinning. Det er i all hovedsak trevirke og restavfall som går til energigjenvinning. Også noe av deponigassen fra Tranamarka har gått til energigjenvinning. På deponi legges i dag kun ikke brennbart avfall, og forurensede masser. For husholdningsavfall utgjør dette ca 2 % av total avfallsmengde. I Avfallsplan for Steinkjer for perioden var det satt totalt 14 mål. Av disse ble mål 1 om 75 % gjenvinning nådd med god margin. Mål 10 om gjenvinning på minst 60 % i 2005 på innsamlet husholdningsavfall og på minimum 65 % i 2006 ble ikke nådd. Mål 11 sier at den som driver avfallsvirksomhet for Steinkjer kommune skal være sertifisert i henhold til ISO Renovasjonstjenesten drives av enhet Renovasjon i Steinkjer kommune, og er ISO-sertifisert både etter standard 9001 og For de andre målsettingene er det gjort store forbedringer innenfor målområdene, uten at det er mulig å konkretisere utviklingen. Det er ikke gitt inngangsverdier eller kriterier som dette kan måles i forhold til. Driftsmål for enhet Renovasjon for planperiode : 1. Kundetilfredshetet målt i 2012 er på 71 %. Den skal i løpet av planperioden bedres til 75 %. 2. Tjenestestandard målt i 2012 er på 88 %. Den skal i løpet av planperioden bedres til 90 %. 3. Miljøstandard målt i 2012 er på 94 %. Den skal i planperioden ikke lavere enn 90 % Andelen materialgjenvinning målt i 2013 er 41,7 %. Den skal økes til 55 % i løpet av planperioden. 5. Enhet renovasjon skal være ISO-sertifisert etter 9001 og Både Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner har gode erfaringer med den samarbeidsløsningen som gjelder for planperioden der Steinkjer kommune drifter i egenregi, og Verran og Snåsa driftes etter samarbeidsavtale. Det at utestyrke og arbeidsmarkedsbedrifter i de enkelte kommunene utfører ulike arbeidsoppgaver for enhet Renovasjon er med på å sikrer god lokalkunnskap og tett tilknytning. Videre er det etablert et tett samarbeid med både Innherred renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Dette går både på innkjøp og enkelte driftsløsninger. Pr i dag er det lite som tilsier at dagens ordning med drift av renovasjon i egenregi bør endres i planperioden. 7

8 Næringsdelen drives med et overskudd som bidrar positivt i kommunens regnskap. Drift av gjenbrukstorg og gjenbruksutsalg gir mulighet for å tilby inntil 4 arbeidstreningsplasser. Det har tradisjonelt vært mye bruk av villfyllinger i distriktene. Likedan er det fortsatt vanlig å brenne avfall. Det arbeides kontinuerlig for å redusere dette, og enhet renovasjon har bl. a et nært samarbeid med brannvesen og fylkesmann. Avtalen med Retura NT om innsamling og mottak av næringsavfall har gitt kommunen inntekter de senere årene. Denne avtalen går ut i mai 2016, og det vil være av stor betydning for kommunen å få denne fornyet. Samarbeidet gir et godt tilbud til små bedrifter i kommunens utkanter, og er dermed et bidrag i næringsetableringen i hele kommunen. Deponiet på Tranamarka er en stor ressurs for kommunen. Det vil også framover bli etterspørsel etter deponi godkjent for å legge lettere forurensede masser. Det bør tas høyde for at det etter oppfylling av dagens deponi etableres et nytt innenfor regulert område. I forhold til barn og ungdom er det viktig å fortsette samarbeid med både LOOP og Grønt flagg for å etablere gode holdninger i ung alder. Kildesortering ved skoler og barnehager er også viktig i denne sammenhengen. Renovasjon er en bransje i rask utvikling, og det er vanskelig å gi klare føringer om videre driftsmetoder. Enhet Renovasjon skal sørge for å være oppdatert, og ta i bruk de muligheter som til enhver tid synes mest formålstjenlig for å nå de fastsatte målene. Det er viktig å få etablert oppfatning av at avfall er en ressurs som skal brukes om igjen. Ombruk av ressurser. 8

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt kommunal tjeneste, og Steinkjer, Verran og Snåsa har etablert kommunale samarbeid hvor Steinkjer kommune driver en felles renovasjonsordning for husholdningene i de tre kommunene. Formålet med å utarbeide en avfallsplan er å definere rammer og retningslinjer for kommunal renovasjon i kommunene basert på mål og visjoner i kommunenes klima- og energiplaner. Renovasjonsvirksomheten retter hovedfokus mot miljøaspektet, brukervennlighet og innbyggertilfredshet på en mest mulig økonomisk måte. Rammebetingelsene for avfallshåndtering er fastsatt i nasjonalt lovverk, der også EU's regelverk er ivaretatt. Kommunenes kommuneplan og klimaplaner fastsetter mål som avfallsvirksomheten kan bidra til å nå. Videre er målsettinger på avdelingsnivå hensyntatt i planen. Geografi og innbyggertall har stor betydning, samt lokale bestemmelser fastsatt i felles renovasjonsforskrift. Planen er bygd opp slik at de første avsnitt 1, 2, 3, 4 og 6 er felles for alle tre kommunene, avsnitt 5 gjelder kun Steinkjer, mens avsnitt 7 er spesifikt for hver enkelt kommune og ivaretar de kommunespesifikke utfordringene både innenfor renovasjon og kommunens klima- og miljøpolitikk. Det er en utgave for hver kommune. Forurensningsloven krever konsesjon for å samle inn og behandle avfall. Steinkjer kommune driver mottak/anlegg iht. konsesjoner fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Konsesjonen omfatter både returpunkter, gjenvinningsstasjoner, deponi og omlastingsstasjon på Tranamarka i Steinkjer kommune. Siste avfallsplan var Kommunedelplan for avfall , godkjent av kommunestyret i Steinkjer Målsettingene i denne er evaluert i ny avfallsplan. 9

10 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 2.1. EU-mål og nasjonale mål EU-direktiv om avfall 2008 fastsetter generelle nasjonale gjenvinningsmål innen 2020: Mål om 50 % materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall. Mål om 70 % materialgjenvinning av BA-avfall (bygg og anlegg). EU's rammedirektivet av 2008 nyttes begrepet "produkt" om ulike avfallsfraksjoner, dette for å bedre mulighet for import og eksport av gjenvinnbart avfall over landegrensene. Norsk avfallspolitikk er lovfestet i Forurensningsloven av 13. mars 1981 med tilhørende avfallsforskrift (2004). Stortingsmelding nr 44 ( ), nr 26 ( ) samt EUdirektiv av 2008 gir de nasjonale rammene. I tillegg gir geografi, innbyggertall og demografi ulike utfordringer, samt at lokale bestemmelser som er gitt i renovasjonsforskriften. Nasjonalt foreligger det følgende resultatmål innenfor avfallspolitikk: Avfallsveksten skal vera lågare enn den økonomiske veksten. Om lag 75 % av avfallet skal gå til gjenvinning 2010, med ei videre opptrapping til 80 % (medrekna energigjenvinning): Mengden avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. Farleg avfall skal handterast forsvarleg, og anten gå til gjenvinning eller sikrast nasjonal behandingskapasitet. Hensynet til både lokalt, nasjonalt og globalt klima og miljø bør være styrende for de valg som foretas innenfor avfallssektoren. Dette bør også gjenspeile seg i den lokale avfallsplanen. Avfallspyramiden nyttes som overordnet prinsipp, der fokus på avfallsreduksjon kommer først, så ombruk. Forbud om deponering av nedbrytbart avfall kom , og det er krav til uttak av metangass fra alle deponi. Deponiet på Tranamarka har konsesjon i deponiklasse to, med en tillatt mengde på 2000 tonn pr år. 10

11 2.2 Kommunale planer og forskrifter. Lokale rammebetingelser Det er ulike utfordringer knyttet til renovasjonsløsninger for sentrumsområder, sentrumsnære områder type byggefelt, og spredt bebyggelse på landsbygda. Antall boliger i tettstedene øker, mens det synker noe utenfor. Behovet for å kunne gi tilpassede hentetilbud er økende. Antall fritidsboliger øker betydelig i kommunene, og mange hytteeiere bor utenfor regionen. Det er økt tilflytting av utenlandske borgere. Her ligger utfordringer både i forhold til informasjon og kulturelle forskjeller. Lange avstander og kildesortering av flere fraksjoner gir utfordringer i forhold til økonomisk og miljømessig gevinst. Avveining mellom hva som skal kildesorteres, hva som skal bringes til returpunkt og hva som kan sentralsorteres er under stadig utvikling og vurdering. Renovasjonsforskrifter og instrukser. Plikter og rettigheter til avfallsløsning og fastsettelse av gebyr må være hjemlet i lov eller forskrift. Hver av de tre kommunene vedtar egen renovasjonsforskrift, der hovedinnholdet er likt men hver kommune kan spesifisere enkeltpunkter som gjelder bare for den enkelte kommune. Det er etablert kontaktforum som består av rådmenn i de tre kommunene, dette forumet tar opp behov for endringer og utvikling, og samordning av disse. Saker av politisk betydning fremmes av administrasjonen i hver kommune for eget hovedutvalg / formannskap og/eller kommunestyre. Hvert år fastsetter kommunestyrene gebyr for renovasjonstjenestene i den enkelte kommune i et gebyrvedtak. Kommuneplan for Steinkjer Som overordnet mål for kommunens virksomhet er følgende vedtatt. Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapningen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. 11

12 I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Planen har ikke noe punkt som går direkte på den tjenesten som omtales i avfallsplanen ut over det generelle kravet om effektivitet og kvalitet i tjenesteyting. Dette generelle kravet er søkt ivaretatt i det videre arbeid med avfallsplan. Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ) Visjon: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: "Steinkjer kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25% i forhold til dagens nivå." Planen drøfter i liten grad klimaeffekten av avfallshåndtering ut over utslipp knyttet til energi og transport. Virksomhetsplan for avdeling Samfunnsutvikling gir følgende målsettinger: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere. Steinkjer kommune skal ha en effektiv og kvalitetsmessig god forvaltning og tjenesteyting. 12

13 3. Evaluering av dagens ordninger 3.1 Kildesortering og innsamling Kommunene har pr. i dag henteordning for matavfall, restavfall, papir/papp/kartong og plastemballasje. Hver husstand har enten egne beholdere for hver avfallstype, eller det er samarbeid om felles beholdere. Det er i stor grad kunden selv som bestemmer om de vil ha egne beholdere eller delta i samarbeid. I de tilfeller kommunen har pålagt samarbeid hentes beholdere i avfallsbuer. Der samarbeidet er etter eget ønske må beholdere trilles fram på tømmedag. Det er også tilfeller der kommunen løser opp eksisterende samarbeid, dette som oftest på grunn av overfylte beholdere og forsøpling. Oppløsning initiert av kommunen skjer først etter at deltakere i det aktuelle fellespunktet har fått flere henvendelser og muligheter til å forbedre forholdet. Det har blitt etablert en del nedgravde fellesløsninger i Steinkjer sentrum i 2013, og dette vil videreføres i planperioden. Innsamling av plast. 13

14 Matavfall hentes hver 2. uke. En del kunder har avtale om å enten drive hjemmekompostering av matavfall, eller bruke gjødselkjeller. Andelen slike avtaler reduseres årlig. Det foretas tilsyn på hjemmekompostering ca hvert 3 4 år. Avtaler om bruk av gjødselkjeller sjekkes opp mot enhet Landbruk for å sikre at gjødselkjelleren er i aktiv bruk. Det er et absolutt krav at gården har egne husdyr i fjøset, ellers vil kasting av matavfall i gjødselkjeller medføre økt fare for utøy (rotter etc). Fra 2012 ble det mulig å levere matavfall i plastposer. Det har derfor i perioden fra våren 2012 fram til høsten 2013 vært gjort forsøk der kundene ble oppfordret til å benytte emballasje som allerede finnes i husholdningen til innpakking av matavfall. Dette viste seg å medføre uakseptabel stor grad av feilkasting dvs posene var sortert i kjøkkenbenk, men ble kastet i feil beholder. Det er derfor tatt i bruk egne plastposer til matavfall. Det nyttes resirkulert plast i produksjonen. Det foregår i dag en utredning i EU om totalforbud mot bruk av plastposer. Et slikt forbud vil trolig også medføre endring i Norge. Praktiske løsninger for husholdningene vurderes fortløpende. Det er ikke anledning til å nytte avfallskvern i noen av de tre kommunene. Årsaken til dette er at verken anlegg eller ledningsnett er beregnet på dette. Med de utfordringer avløpsnettet allerede har vil en tilførsel av kvernet matavfall medføre både økte driftsproblemer og kostnadsøkning. Eksempel på feilsortering i matavfall. 14

15 Papp / papir hentes hver 4. uke. Det nyttes både beholdere på 140L og på 240L for husstander. Dette velger den enkelte selv, ut fra eget behov. I og med at papir er en plussverdi påvirker ikke beholderstørrelse gebyret for den enkelte. Det er enkelte kunder som har valgt ikke å ha egen beholder for papir, de ønsker å benytte container på nærmeste returpunkt. Det blir stadig færre av disse. For større mengder papp og papir forutsettes det for alle at slikt bringes til nærmeste returpunkt. Plastemballasje samles inn hver 6. uke. Da kan kundene legge fram så mange sekker de har behov for. Det skal brukes gjennomsiktige, perforerte sekker. Dette for både å sikre at det ikke legges ut sekker med restavfall, og for å kunne komprimere sekkene uten at de sprekker. Følgende avfallstyper innsamles pr i dag hos husholdningene: Matavfall Papp/papir Plastemballasje Restavfall I gjennomsnitt tømmes /hentes 61 avfallsenhet pr husholdning pr år, enten en beholder pr uke pluss 9 hentinger av plastsekk, eller to beholdere annenhver uke pluss 9 hentinger av plastsekk. Det er krav til abonnenten at beholdere / sekker settes fram til offentlig veg på tømmedag. 15

16 Tilleggstjenester. Det er mulig å søke om at renovatør henter beholdere ved husvegg der gangavstand ikke overstiger 20 meter. Dette benyttes i noen grad, både av abonnenter som har fysisk problem med å bringe beholdere til vegkant, og av abonnenter som normalt er borte på tømmedag. Likedan kan det søkes om henting ved kjøring på privat veg, det er her en del forutsetninger som må være på plass. Det må inngås skriftlig avtale med alle husstander som ligger langs den private vegen, og alle disse må omfattes av henteordningen. Krav til vegstandard for slik henting er fastsatt i kommunenes forskrift, og det er renovatøren som etter befaring avgjør om slik kjøring er forsvarlig. Det er i tråd med "lov om gebyrfinansierte tjenester" beregnet en pris på slike ekstratjenester. Prissetting er i tråd med lignende tilbud i andre renovasjonsordninger. Dette er et tilbud som dekker behov for enkelte grupperinger, og bør også være det videre framover. Dersom det blir stor etterspørsel vil det kunne medføre økt investeringsbehov. Derfor bør slike tjenester fortsatt være unntak og ikke regel. Slik renovasjonsordningen er dimensjonert i dag kan det teoretisk være inntil 5 % av husstandene pr rute som har slik tilleggstjeneste uten at dette medfører behov for ruteendring. Hytte- og fritidsrenovasjon Ordningen for hytter og fritidsboliger ble etablert i Steinkjer og Snåsa i Det er etablert mottak for slikt avfall på returpunkt i kommunene, der det sorteres i papp/papir og glass/metall. Resten kastes i container merket "Restavfall hytter og fritidsboliger". Denne er låst og kundene har egen nøkkel. Fylkesmennene i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har høsten 2013 sendt ut en orientering til alle kommuner i sine fylker der Klif besvarer en hel rekke spørsmål om mulighet for ikke å innføre hytterenovasjon. Konklusjonen er at det ikke er lov til å unnlate og innføre slik ordning, og de fleste av kommunene som hittil har stått utenfor denne ordningen arbeider nå med å etablere hytterenovasjon. Verran kommune har pr 2014 ikke innført slik ordning. 16

17 Innsamling. Innsamling i distriktet foregår med biler som har to kammer, det vil si at det hentes to avfallstyper samtidig. Dette er miljømessig bra, men gir utfordringer i forhold til at mange tror det ikke er vits i å sortere "for det går i samme haugen uansett". Det er behov for kontinuerlig informasjon. I Steinkjer sentrum samles avfallet inn med bil med et kammer. Dette på grunn av at det er behov for å komme fram i trange gater, noe som begrenser størrelse på bilen. Bilparken har i tillegg til biler med et eller to kammer også to ulike tømmeløsninger. Det er biler med "arm" på høyre side (sidelaster) der renovatøren styrer tømming av beholder fra sjåførplass. Bruk av sidelaster forutsetter at beholder står på vegkant med lukeåpning mot vegen. Dette er en effektiv måte å renovere på, og en slik bil med to kammer kan tømme opp til beholdere på en dag. Det er også sidelaster med et kammer. Biler med tømming i bakkant (baklaster) nyttes der det er mange store beholdere, store fellespunkt, borettslag osv. Disse må betjenes av to mann, og er slik sett mer ressurskrevende. Sidelaster vil nyttes så langt som mulig, da dette er en god løsning både miljømessig og sett fra et HMS-synspunkt i forhold til belastning på de ansatte. Det vil likevel være behov for baklastere, da disse nyttes til tømming av containere. Alle renovasjonsbilene er dekorert av barnehagebarn. Det utlyses konkurranse når ny bil kjøpes inn. Prinsessebilen, den første som ble dekorert av barnehagebarn. 17

18 Andre innsamlingsordninger Farlig avfall I samarbeid med Veglo Miljøservise AS arrangerer enhet Renovasjon årlig aksjonsdager med innsamling av farlig avfall. Det etableres mottak i lokale grendesentra der folk kan komme og levere alle typer farlig avfall fra husholdningene. Det er noe som har vært praktisert i flere år, og er godt kjent. Alle husstander får flygeblad i posten før aksjonen. Her kommer det inn store mengder årlig. Det kan være aktuelt å utvide dette til fr eks to ganger pr år, her vil tilbakemeldinger fra samarbeidspartner og innbyggere styre utviklingen. Farlig avfall er et hovedfokusområde i bransjen, og begrepet miljøfarlig avfall etableres. Det er denne typen avfall det er aller viktigst å holde kontroll på, da dette vil ødelegge miljøet dersom det kommer på avveie. Det blir i stadig større grad kjørt kontroller på dette fra Fylkesmannen, og det gis pålegg om god og entydig dokumentasjon. Det er svært strenge krav til håndtering av miljøfarlig avfall, og kostnadene øker raskt. Dette har bl a med identifisering å gjøre, det må i stadig større grad utføres prøvetaking av avfall for å kunne fastslå om det er miljøfarlig, og hvilken gruppe det tilhører. Dette for å sikre riktig videre håndtering av de ulike typene. Det må forventes at kravene her vil fortsette å øke, etter som det nyttes store mengder farlige stoffer i produksjon av ordinære varer. Vårpussaksjon Aksjonen er et tilbud til alle Vel-foreninger i kommunene. Det sendes ut brev til alle i vårt register med tilbud om gratis container. Denne settes ut på avtalt dato og står et døgn. Velforeningene arrangerer da dugnad for å rydde i fellesområder, og langs veger og stier. Her er det enkelte ganger større mengder annet avfall, det er tydelig at ledig plass er nyttet til fr eks kjeller- eller garasjerydding. Dette tas opp med den vel-foreningen det gjelder i hvert enkelt tilfelle. Det foreligger forslag om lovendring som gir mulighet til å innføre et eget gebyr for rydding i fellesområder, det foreslås at dette IKKE skal legges sammen med renovasjonsgebyret. Alle ryddeaksjoner på offentlige steder vil da finansieres over dette gebyret. Slikt gebyr må vedtas i hver enkelt kommune. 18

19 3.2 Returpunkt Det er i Steinkjer 27 returpunkt, i Verran 3 og i Snåsa 3. De fleste har containere for både papp/papir, glass/metall, tekstiler og hytteavfall. Returpunkt på Mære. På alle returpunkt er det gjort avtale om rydding, fjerning av plastposer og gjensatte avfallssekker. Hvor ofte det skal ryddes varierer med erfaringer på behov, og med årstiden. I Steinkjer utføres dette av Arbeidssentralen, i Verran av Jekta og i Snåsa av utestyrken i kommunen. På de største returpunktene ryddes det 3 ganger pr uke i sommerhalvåret. Dette kommer i tillegg til den rydding som foretas når containere tømmes. For å holde returpunktene ryddige er det dessverre nødvendig med slik ordning. Det er blitt en del bedre etter at returpunktene ble mer synlige, men ulovlig gjensetting av avfall er fortsatt et problem. Det er hjemmel i Forurensningsloven til å søke og identifisere den som har hensatt avfall ulovlig, for så å fakturere reelle kostnader til denne. Dette gjøres i en del tilfeller. Effekt av dette nås i størst grad når media informeres om slike tiltak. Alle returpunkt brøytes og strøs på linje med tilstøtende veg. Dette utføres dels av den enkelte kommunes utestyrke, eller av privat entreprenør gjennom enhet Vei Trafikk og Park sitt anbud, som også ivaretar returpunktene i Steinkjer. Tømming av containere på returpunkt foretas av ulike aktører. Alt av glass- og metallcontainere tømmes etter fellesanbud i region Midt-Norge av Veglo, mens Arbeidssentralen tømmer Fretex i Steinkjer kommune, i Snåsa tømmer utestyrken Fretex 19

20 mens i Verran utfører Jekta denne jobben. Alle papp/papir- og restcontainere tømmes av enhet renovasjon. Tømmetidspunkt er søkt planlagt slik at containere ikke skal overfylles. Dette kan likevel skje, spesielt er dette en utfordring på glass/metall-containere. Det er delvis løst ved å enten endre tømmefrekvens, eller ved å sette ut en ekstra container. Slike ting følges med og justeres kontinuerlig for å få til best mulig tilbud til innbyggerne. Flere selskaper ser i dag på muligheten for å sette opp trådløs kameraovervåkning på returpunkt, da ulovlig gjensetting er en problematikk over hele landet. Det er ofte større ting som plasseres, som hvitevarer, sekker eller møbler. Utfordringen med kameraovervåkning vil være å få tillatelse fra Datatilsynet, og det at slikt billedmaterialet ikke er godkjent som bevis i en eventuell sak. Det vil også generere store kostnader, både på investeringer og drift. Erfaring fra de få som hittil har prøvd dette er også at kameraer stjeles eller ødelegges. Ulike tiltak må vurderes fortløpende, slik at returpunktene kan driftes på en best mulig måte innenfor fornuftige økonomiske rammer. Returpunktene har vært og er under oppgradering. Dette er et prosjekt som går over noe tid, da asfaltering koordineres med annet anleggsarbeid i nærheten. Det foregår jevnlig oppussing og utskifting av containere, og det er satt ut nye containere for Fretex på de aller fleste returpunktene. Arbeidet vil foregå kontinuerlig i planperioden. Inngjerding av returpunkt er ikke aktuelt, da dette genererer skjulested for forsøpling. Det kan være aktuelt på en del returpunkt å enten plante mindre busker, eller sette ut blomsterkasser. Returpunkt på Lø. 20

21 3.3 Gjenbrukstorg Det er et bemannet gjenbrukstorg i hver kommune med mottak for farlig avfall, plast, restavfall, papir/papp/kartong, glass og metallemballasje, skrapjern, trevirke, hageavfall, EE - avfall m.v. Her er det fri levering av ordinære mengder ordinært avfall fra husholdningene. Mot nedre del av Tranamarka. Hver av de 3 samarbeidende kommunene har eget gjenbrukstorg. På torgene i Snåsa Semsøra og i Verran Bratreitøra, er det mottak kun for husholdninger. Mottak for næringsavfall er for alle 3 kommuner Tranamarka i Steinkjer. Standard på torgene er at de skal være asfaltert, det skal være inngjerdet og avstengt utenom åpningstidene, og det skal være rundkjøring for sortering. De skal også være bemannet i åpningstiden. Det skal være godt skiltet slik at det er lett å finne riktig container. Kundene skal få informasjon om sortering og videre behandling. Det skal også være mulighet for å få levert ting til gjenbruksutsalg. All betjening skal ha god opplæring i sortering og kunne informere om hvordan avfallet håndteres videre. De skal være spesielt godt opplært i mottak, identifisering og håndtering av farlig avfall. 21

22 Gjenbrukstorg på Semsøra på Snåsa. Semsøra på Snåsa var ferdig oppgradert 25. juni Åpningstider er onsdager 15 17, og torsdager Torget ligger inne på kommunens område som disponeres av Teknisk drift. Det bemannes med ansatte derfra i åpningstiden. Torget har mottak for alle ordinære avfallstyper fra husholdninger, og det holdes rent og ryddig til enhver tid. Det kan være en utfordring at dersom porten på Semsøra står åpen kommer det innbyggere som tar i bruk torget uten at det er betjening til stede. Dette medfører både at det sorteres feil, og at det ikke er full kontroll på fr eks mengde farlig avfall som til enhver tid befinner seg på området. De som betjener torget har deltatt i særskilt opplæring i forhold til farlig avfall, og ivaretar også denne oppgaven på en god måte. Samarbeidet med utestyrken i Snåsa kommune fungerer svært godt. Det er også et lite mellomlager av avfallsbeholdere på Semsøra, som kjøres ut etter bestilling fra Steinkjer. I tillegg deles det ut innsamlingsmateriell som plastsekker og annet forbruksmateriell. Torget på Semsøra. 22

23 Gjenbrukstorg på Bratreitøra i Verran. Bratreitøra i Malm var ferdig oppgradert Åpningstider er onsdager 14 18, torsdager 9 12 og annenhver lørdag Dette driftes av Jekta AS, og ligger i tilknytning til området som disponeres av Teknisk drift. Ansatte på Jekta har deltatt i spesiell opplæring for å kunne håndtere farlig avfall på riktig måte, og de yter god servise til innbyggerne i Verran. Samarbeidet mellom enhet Renovasjon og Jekta er svært godt. Gjenbrukstorget tar i mot alle typer ordinært husholdningsavfall. Her er gjenbrukstorget inngjerdet med egen port, og dermed oppstår ikke de samme utfordringene som på Snåsa med at publikum bruker torget når det er ubetjent. Med hensyn både til sikkerhet og god sortering er dette bra. Det er også mottak for kvist på Bratreitøra. Jekta har kjøpt inn egen kvern til å ivareta dette. Kvernet kvist nyttes av Verran kommune som dekkmasse og fyllmasse. Hele området er asfaltert, bortsett fra mindre grøntarealer. Ansatte på utestyrken i Verran har ansvar for å "pakke etter" i containere, og for brøyting og strøing på gjenbrukstorget. Torget på Bratreitøra. 23

24 Felles utfordringer for Semsøra og Bratreitøra. For gjenbrukstorgene både i Snåsa og Verran er det en utfordring av mindre bedrifter ønsker å levere avfall der. Etter som investering i vekt vil medføre store kostnader som enten må dekkes av den enkelte kommune, eller gjennom betydelig økte priser for levering er det pr i dag lite aktuelt med slike investeringer. Grunnlaget for så store investeringer vurderes til å ikke være til stede, så bedrifter må fortsatt henvises enten til å bestille container fra private aktører, eller levere på Tranamarka. Problematikken med at mindre bedrifter påberoper seg å levere husholdningsavfall er tydelig, og det jobbes med løsninger for å bedre kontroll med dette. Dette er problematikk som også oppleves på Tranamarka. Det prøves ut ulike metoder flere steder i landet, og det er sannsynlig at dette vil finne sin løsning i nær framtid. Ingen av torgene har mulighet til å ta i mot spesialavfall som asbest o.l. Dette henvises til Tranamarka. Gjenbrukstorg og gjenvinningsstasjon på Tranamarka i Steinkjer. Gjenbrukstorg på Tranamarka sto ferdig i 1. oktober Dette er åpent hver dag fra kl Onsdager er det åpent til kl Mandager i perioden uke 18 uke 36 har også åpningstid til kl Torget på Tranamarka. 24

25 Torget er avstengt utenom åpningstid, dette betyr at det er god kontroll på bruken av dette. Det er i all hovedsak tilsyn, informasjon og rydding som er arbeidsoppgavene for betjeningen. I praksis ytes også bistand til å tømme bilhengere og organisere trafikken på travle dager. Det er lagt opp til at husholdninger skal kunne sortere alt avfall på gjenbrukstorget, resten av området er ikke publikumsområdet. Dette er det en del utfordringer med å håndheve, da mange finner det spennende å lete i haller og containere som er ferdig lastet eller under omlasting. Risikoen ved dette gjør at det stadig søkes løsninger for å begrense slik trafikk i størst mulig grad. Tranamarka har god kapasitet, men i perioder med stor trafikk blir det problematisk ved innog utveiing. Dette søkes løst gjennom å etablere ny innkjøring med vekt på begge sider av mottaksbu i løpet av planperioden. Alt innsamlet avfall fra alle 3 kommunene veies inn og mellomlagres på Tranamarka. Opplasting og utkjøring til sluttbehandlingssted organiseres også derfra, samt at all dokumentasjon loggføres her. Åpningstiden er noe ulik i de 3 kommunene, dette er tilpasset innbyggerantallet i hver kommune. Med dette som grunnlag for tilgangsberegning viser tall fra benchmarking at alle innbyggerne har et godt tilbud. Behandlingskostnader er tatt inn i renovasjonsgebyret. Dette forutsatt at det sorteres ved levering. Det er en del utfordringer ved slik løsning, det er ikke alltid godt sortert i svartsekker som leveres inn. Det er under overveielse å legge ut gjennomsiktige sekker på de stedene som i dag leverer ut sekker for plastemballasje, og kreve at disse skal nyttes ved levering av restavfall på gjenbrukstorg. Det vil da være godt synlig dersom noe legger elektrisk avfall i slik sekk, noe som avdekkes jevnlig gjennom plukkanalyser. Det er vanskelig å få forståelse for at fri levering gjelder ordinære mengder ordinært husholdningsavfall. Enkelte oppfatter at privatpersoner kan levere hva som helst fritt, og klager fr eks på at det må betales for å levere store mengder bygge- og rivningsavfall. Det er også trolig en del mindre bedrifter som leverer under henvisning til at det er fra husholdning. Her har enhet renovasjon en utfordring på informasjonssiden. Det bør være mulig å kommunisere på en god måte at avfallsmengder med behandlingskostnader på flere tusen kroner ikke kan forventes å være dekket av avfallsgebyret når det i tillegg skal dekke all henting hos husholdningene samt behandling av alt innsamlet avfall. 25

26 Det oppfordres til at brukbare ting leveres på gjenbruksutsalget. Det arbeides for å få etablert tett samarbeid mellom gjenbruksbutikken Raubua på Tranamarka, Jekta sin gjenbruksbutikk Brukt'n i Malm, og et tilsvarende utsalg som er under planlegging i Snåsa sentrum. Dette er en god måte å få økt ombruksprosenten på, det nyttes beregningstall på 10 kg ombruksvarer for hver 100 kroner det selges for. Ingen har tall på veiing av dette, men det er vekt som bransjen som helhet har anslått gjennom erfaring. Tranamarka i Steinkjer er i tillegg til å være gjenbrukstorg for kommunens innbyggere også mottak for alt næringsavfall som leveres fra de 3 kommunene. Dette fordi det ikke er installert vekt verken på Bratreitøra eller på Semsøra, og det kan da ikke gis rett pris og dokumentasjon på leveranser. Det er også gjenbruksstasjon, der sortering og omlasting foregår, og deponiet ligger her. (se pkt 4.3 Deponering) Alle oppgaver på Tranamarka utføres av egne ansatte. Med mange ulike oppgaver som skal utføres, og et solid arbeidsmiljø etablert med inkluderende arbeidsliv som fundament, har enhet renovasjon i flere år hatt tilbud til Steinkjer kommune om inntil 4 arbeidstreningsplasser. Disse har vært flittig nyttet, og det kommer positive tilbakemeldinger fra de som har vært inne i kortere eller lengre perioder. Det kan være personer som har vært midlertidig ute av arbeidslivet som har behov for en "myk" start, språktreningsplass, tilrettelagt arbeidsplass eller andre ting som gjør at et slikt tilbud kan være nyttig. Krav til sortering vil til enhver tid være avhengig av hvilke nedstrømsløsninger som er tilgjengelige. Dette betyr at kravet til informasjon er stort, og vil trolig bare være økende framover. Bransjen påvirkes av utviklingen innenfor klima- og miljøforskning, og det stilles skiftende krav og forventninger til alle aktører. Det betyr videre at ting endres raskt, og dette gir store utfordringer i forhold til langsiktig planlegging. Deltakelse i benchmarking sammen med 22 andre renovasjonsselskap i 2012 viser at av de tjenester enhet renovasjon tilbyr er våre innbyggere mest fornøyd med gjenbrukstorgene. 26

27 4. Utfordringer og muligheter Renovasjonsbransjen er i rask endring, og det kommer stadig nye løsninger og sorteringsmuligheter. Derfor er det viktig at en langsiktig plan har fokus på mål, mens løsninger for å nå disse målene må kunne justeres og tilpasses i takt med endringer i bransjen Avfallsreduksjon bransjens ansvar? Avfallspyramiden setter klart avfallsforebygging øverst. Her vil alltid økonomiske forhold og den enkeltes holdning være avgjørende. Det er vanskelig å se at dette er noe bransjen kan styre i særlig grad. Holdningsskapende arbeid drives kontinuerlig, særlig mot barn og unge. Avfallspyramiden. Avfallspyramiden illustrerer avfallsbransjens prioriterte satsningsområder i det viktige arbeidet med å ta hånd om den den store mengden avfall vi produserer. Det legges til rette for å få samlet inn mest mulig slik at det kan tas hånd om på en miljømessig optimal måte, og slik at minst mulig avfall kommer på avveie. 27

28 Avfallsreduksjon. I vårt velferdssamfunn med stadig økende forbruk er dette en formidabel utfordring. Mindre forbruk, større fokus på kvalitet på det vi kjøper, mindre emballering og mer ombruk ville kunne gi de beste bidragene. Vi er opptatt av å øke bevisstheten om dette blant kommunenes innbyggere. Bransjen som helhet gir innspill både til produsenter og til politiske myndigheter. Dette ivaretas gjennom Avfall Norge, hvor de aller fleste aktørene i markedet er medlemmer. Endringer i produksjonsprosesser, transportmønster og emballasjebruk vil gi en mer effektiv bruk av råvarer og energi, og er tema som bransjen gir innspill på. Når et produkt er laget av en bedrift og anskaffet av en sluttbruker, vil det før eller senere bli avfall. I enhver fase av livsløpet til et produkt kan det gjennomføres tiltak for avfallsforebygging eller gjenvinning. Dette kan gjennomføres ved å: 1. endre atferd og preferanser på etterspørselssiden (redusere innkjøp) 2. endre produksjons- og produktutforming av varer og tjenester (bruk av gjenvunnet materiale, økt produktlevetid, design for gjenvinning) 3. tilfredsstille ulike funksjoner med mindre materialbruk (dematerialisering, økt bruksintensitet) 4. utvikle et kretsløpsamfunn gjennom å videreutvikle og etablere effektive innsamlings- og gjenvinningssystemer (avfall som råvare) 5. redusere produkters innhold av farlige stoffer (for eksempel helsefarlige eller økotoksiske stoffer) Det diskuteres mye i bransjen i hvor stor grad dette er renovasjonsbransjens ansvar, og om det kan pekes på en enkelt hovedansvarlig på dette området. Uansett ligger det som hovedutfordring i avfallspyramiden, og dermed har bransjen en plikt til å bidra så langt som mulig. Det er naturlig at dette da i stor grad blir på informasjonssiden. Videre har bransjen et særskilt ansvar i forhold til punkt 4, med å fremskaffe rene fraksjoner avfall som kan nyttes som råvare. En utfordring her er å kunne identifisere bruk av miljøfarlige stoffer i produktene. Det at materialer som inneholder PCB, eftalater osv går inn i gjenvinningsløpet er et økende problem, det blir fort umulig å spore og kommer dermed ut av kontroll. Dette er det erfaringer på i plastgjenvinning, og det stiller store krav til innsamler for å sikre at produkter som inneholder miljøgifter håndteres som farlig avfall. 28

29 Avfallsmengde Tabellen under viser total mengde avfall fra husholdninger i perioden Her kommer resultat av finanskrisen i 2009 godt fram, med en betydelig avfallsreduksjon. Dette er i tråd med bransjens erfaringer bedret økonomi i den enkelte husstand påvirker forbruket og derigjennom også avfallsmengde Samlet avfallsmengde pr år Tonn år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 år 2012 år 2013 Samlet mengde for alle tre kommuner. Det er i 2012 en liten nedgang i total mengde avfall. Dette er i tråd med tendensen i resten av landet. Tabell s 21 viser at det var en liten økning i mengde til materialgjenvinning, mens mengde til energigjenvinning gikk litt ned. En av årsakene kan være etablering av gjenbruksutslaget Raubua i mai Mengder som går gjennom dette er det ingen mulighet til å veie slik at det med sikkerhet kan sies å være del av forklaringen. Økningen i 2013 er i all hovedsak treverk, fra 1588 tonn i 2012 til 2988 tonn i Det er ingen logisk forklaring på denne økningen. Holdninger. Å hindre at avfall oppstår er vanligvis det beste miljøtiltaket. Avfall Norge organiserer nasjonale kampanjer for å bevisstgjøre den enkelte. Enhet Renovasjon deltar i disse kampanjene. Også lokalt gjøres tiltak for at den enkelte skal være bevist på sitt bidrag i miljø-og klimautfordringene, både lokalt, nasjonalt og globalt. Makten ligger hos den enkelte forbruker. Skal målet om avfallsreduksjon nås bør de gode miljøvalgene være like attraktive 29

30 som de mindre gode. Det er i dag mye fokus på ombruk, og det har fått en positiv klang også i media. Dette er med og gjør holdningsskapende arbeid enklere, særlig blant ungdom. Informasjon Enhet Renovasjon retter i stor grad holdningsskapende arbeid mot barn og unge. Ren informasjon rettes mot husholdningen som helhet. Det nyttes mange kanaler, både nett, aviser og postkasser. I forhold til barn er det spesielt besøk i barnehager og tegnekonkurranser i forbindelse med til bildekorasjoner som genererer kontakt. Det å få besøk av en renovasjonsbil i en barnehage er svært populært, og alle nye biler døpes med stor festivitas og ordføreren i spissen. Slike hendinger dekkes av lokalavisene og gir positiv medieomtale. Dåp av Bamsebilen. Videre har enhet Renovasjon tilbud om informasjonsopplegg for 4.klassene, der det først er en teoretisk gjennomgang på skolen. Så dekkes buss til Tranamarka der sortering av alle avfallstyper kan besiktiges. Barna får et godt innblikk i hva som skjer med det avfallet som kastes i beholderne hjemme og på skolen, og tilbakemelding fra foreldre forteller om økt bevissthet hos barna. Også for 8. klassetrinn er det lignende tilbud, og det benyttes av flere skoler. Videregående skoler er en større utfordring å få innpass i, mens det er årlig opplegg på HINT for klasse med natur og miljø på timeplanen. Disse oppleggene har bevissthet om forbruk som hovedtema, med "Noen skal arve jorden" som overskrift. Det sendes ut noe informasjon i postkasser, men dette skjer stadig sjeldnere. Postens 30

31 distribusjonsruter stemmer ikke med kommunegrenser, og dette gir utfordringer for uadressert informasjon. Det er derfor kun unntaksvis at slik utsending organiseres. Det nyttes i stadig større grad informasjon på internett. Enhet Renovasjon har egen side på hjemmesiden til Steinkjer kommune. Både Snåsa og Verran kommune har link til denne på sine hjemmesider. Også Steinkjer kommunes Facebook-side nyttes til info. Samarbeidet med lokalavisene er godt. Disse nyttes til standard annonsering, og i 2013/14 også til et målrettet informasjonsopplegg. Det kan være aktuelt å videreføre et tilsvarende opplegg i noe mindre skala framover. Bruktutsalget Raubua har egen Facebook-side. Besøk på Tranamarka. 31

32 4.2 Ombruk og materialgjenvinning Begrepene ombruk og gjenbruk nyttes delvis om hverandre. Med materialgjenvinning menes at en avfallsfraksjon brukes til produksjon av en ny vare. Begge disse omfattes av statistikkbegreper "materialgjenvinning". Ombruk. I forhold til andre trinn i avfallspyramiden ombruk er det gjort mye i form av god tilgang til Fretex-beholdere, etablering av gjenbruksutslaget "Raubua" og samarbeid med gjenbruksutsalget " Brukt`n" i Verran. Det er arbeid i gang for å få til et gjenbruksutsalg også i Snåsa. Steinkjer kommune renovasjon har et omfattende og godt samarbeid med Fretex på innsamling av klær for ombruk. Folk er flinke til å levere og vi ser at mengden klær øker fra år til år. tonn År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Leveringer til Fretex. Fra mai 2010 ble det satt ut nye containere for innsamling til Fretex. De containerne som sto ute tidligere var i stor grad hentet inn, da de jevnlig var utsatt for innbrudd og hærverk. 32

33 Ordningen ble da at tekstiler kunne leveres på STAS, på Bygdesentralene i Beistad og Stod, samt på alle gjenbrukstorg. Dette var lite tilfredsstillende, og det kom store mengder tekstiler inn sammen med restavfallet. Med tilbud om nye containere plassert på de aller fleste returpunktene i kommunene ble det en betydelig økning i innsamlet mengde. Det er nå satt ut container bl a ved brannstasjon på Nordsia. Det er likevel fortsatt mottak ved STAS like ved. Resultatet var noe overraskende, det kommer inn omtrent like mye på STAS som tidligere, mens det kommer leveranser i containeren på returpunktet i tillegg. Dette viser at et høyt antall leveringspunkter trolig medfører at en økende andel tekstiler havner hos Fretex. Behovet for flere returpunkt vurderes fortløpende. Bruktutsalget "Raubua" på Tranamarka er godt besøkt og stadig flere leverer godt brukbare gjenstander her i stedet for å kaste dem, og bidrar til økt ombruk. Butikken tilbyr møbler, utstyr og pyntegjenstander samt klær fra Fretex. Fra oppstart mai 2012 har dette blitt et mye brukt tilbud både for de som ønsker å levere og for de som ønsker å kjøpe. Allerede andre sommer ble utsalget utvidet med ca 60 kvm for å kunne ha et bredere utvalg. Materialgjenvinning. Nye varer blir produsert av materialer fra gjenvunnet avfall. I dag gjelder dette i første rekke metaller, glass, papp/papir samt forskjellige typer plast. Sorteringen av avfallet rundt omkring i hjemmene er bestemmende for hvor mye vi klarer å gjenvinne. Det meste av papir og papp forhandles gjennom REKOM. Her varierer prisene på verdensmarkedet fra måned til måned. Det har i lengre tid vært jobbet med å få til et sorteringsanlegg i tilknytning til Norske Skog på Skogn. Slik markedet er i dag har denne prosessen blitt lagt på is, og det er usikkert hvordan dette håndteres videre. Det er i stor grad Trondheim Renholdsverk (TRV) sitt sorteringsanlegg som nyttes i region Midt som også omfatter store deler av Nordland. Det lages nytt papir og ny papp av gjenvunnet papp/papir. 33

Forord. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger

Forord. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 1 Innhold Forord.... 3 Forkortelser og forklaringer... 4 Sammendrag.... 5 1. Innledning... 9 1.1 Bakgrunn og hensikt... 9 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger... 10 2.1. EU-mål og nasjonale

Detaljer

Underlagsdokument for. Avfallsplan 2013 2019 Steinkjer, Verran og Snåsa

Underlagsdokument for. Avfallsplan 2013 2019 Steinkjer, Verran og Snåsa Underlagsdokument for Avfallsplan 2013 2019 Steinkjer, Verran og Snåsa 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt tjeneste, og kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa har

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune Gjeldende fra 1.1.2016 Disse retningslinjene er utarbeidet med hjemmel i Forskrift om avfall 2 vedtatt i Snåsa kommune.,

Detaljer

Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra

Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra 01.01.17. Forurensingslovens 27 slår fast at avfall fra hytte- og fritidseiendommer regnes

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune Gjeldende fra 1.1.2016 Disse retningslinjene er utarbeidet med hjemmel i Forskrift om avfall 2 vedtatt i Snåsa kommune.,

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN SPESIFIKASJON AV TJENESTEN Innhold 1 AVFALLSMENGDER OG AVFALLETS SAMMENSETNING... 2 1.1 Innsamlingsområde... 2 1.2 Innsamlingsrutiner og kildesorteringssystem... 2 1.3 Avfallets sammensetning... 3 1.4

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 9180/16 Arkivsaksnr.: 16/1726-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 9180/16 Arkivsaksnr.: 16/1726-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 9180/16 Arkivsaksnr.: 16/1726-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2017 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2017 Andre saksdokumenter

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Styretur til Drammen og Oslo

Styretur til Drammen og Oslo Styretur til Drammen og Oslo 16.-17.08 Styrene i selskapene HAMOS, Innherred Renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) deltok sammen med selskapenes daglige ledere på en ekskursjon og styreseminar

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss?

Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss? Gjenglemt tøy - et problem for Mal for Fretex-presentasjoner dere, en ressurs for oss? Formål Attføring Bidra aktivt til at mennesker får arbeid gjennom ressurskartlegging, arbeidsrettet rehabilitering,

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5,2.etg Møtedato: 09.12.2016 Klokkeslett: 09:00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA..

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskrift om avfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskriften er vedtatt i Snåsa kommunestyre Verran kommuneastyre.. Steinkjer kommunestyre.. Forskriften er fastsatt i medhold av lov

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen 2 1 19.06.13 Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Dette dokumentet er bygget på forurensningsloven og renovasjonsforskriften (medlemskommunene IR) og

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON

RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR KORTVERSJON RESSURSER I OMLØP KONSERNSTRATEGI FOR AVFALL SØR 2016-2025 KORTVERSJON Om Avfall Sør Avfall Sør er et aksjeselskap eid av kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla for å drive renovasjonsvirksomhet

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg.

Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg. Innledning Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg. I den hensikt å oppnå en best mulig bruk og forståelse av torgene velger vi å sende ut dette

Detaljer

Nå er det tid for å rydde

Nå er det tid for å rydde INFORMASJON TIL VÅRE ABONNENTER Nr. 1/2012 Årgang 16 Nå er det tid for å rydde Midtre Namdal Avfallsselskap og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag klar til innsats Våraksjonen like om hjørnet Også i år vil MNA

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo

Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %

Detaljer

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Besøk fra Hamos, Midtre Namdal og Innherred renovasjon August 2016

Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Besøk fra Hamos, Midtre Namdal og Innherred renovasjon August 2016 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Besøk fra Hamos, Midtre Namdal og Innherred renovasjon August 2016 RfD i korte trekk Innsamling og behandling av husholdningsavfall i 9 kommuner Noen næringskunder,

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015 Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015 Utarbeidet og behandlet av styret i RfD 7.3.2016 Fremlagt på møte i representantskapet 18.4.2016 Bakgrunn for eiermeldingen Eiermeldingen er utarbeidet

Detaljer

Retningslinjer for avfallsgebyr

Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr bygger på renovasjonsforskriften 11: 11 Avfallsgebyr 1. Avfallsgebyrets størrelse og eventuelle differensierte gebyrsatser fastsettes hvert

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

- Nye henteordninger - Hytteprosjektet. Prosjektpresentasjon

- Nye henteordninger - Hytteprosjektet. Prosjektpresentasjon - Nye henteordninger - Hytteprosjektet Prosjektpresentasjon Starten på det hele.. Vedtak i rep. skapet 4.12.2012 Innføre henteordning for glass- og metallemballasje. Valgfrihet mellom beholder ute eller

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT For kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer. Forskriften gjelder fra 1. juli 2017 og avløser forskrift datert 1. juli 2014.

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Overgang til avfallsbeholdere enklere avfallshverdag

Overgang til avfallsbeholdere enklere avfallshverdag FULLDISTRIBUSJON LØSNING I MNA-KOMMUNENE FRA 1.OKTOBER 2016 Overgang til avfallsbeholdere enklere avfallshverdag 2 www.mna.no Avfallsbeholderne Alle husholdningene har fått erstattet de gamle sekkestativene

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Torsdag 18. februar 2016 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomi og nøkkeltall 3) Aktiviteter og tiltak 4)

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 21.03.2017 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/17 17/159 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE

Detaljer

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall Arendal, Froland og Grimstad kommuner Vedtatt i Arendal bystyre den 24.11.16 Froland kommunestyre den 4.12.16 Grimstad kommunestyre

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området

Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Konkurransegrunnlag del II - Oppdragsbeskrivelse Konsulenttjenester - Plukkanalyser avfall i SESAM-området Bakgrunn 7 avfallselskap og et kommunalt samarbeid i Trøndelagsfylkene samarbeider om planlegging

Detaljer

Eiermelding fra styret i RfD

Eiermelding fra styret i RfD fra styret i RfD for driftsåret 2016 Utarbeidet og behandlet av styret i RfD 7.3.2017 Årsrapport RfD 2016 side 37 for 2016 BAKGRUNN FOR EIERMELDINGEN en er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 10.02.16 Agenda Om Innherred Renovasjon Hytterenovasjon i Levanger Tjenestebeskrivelsen Irs ansvar Abonnentens ansvar Plassering av returpunkter Hvem er Innherred

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/615-7 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 03. september kl i Rissa.

INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 03. september kl i Rissa. INNKALLING TIL STYREMØTE Det innkalles herved til styremøte i Fosen Renovasjon IKS: Fredag den 03. september kl. 11.00 i Rissa. Saker til behandling: SAK 23 GODKJENNELSE MØTEPROTOKOLLER SAK 24 REFERAT-

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) På vegne av kommunene i Salten legger Iris Salten IKS forslag til ny renovasjonsforskrift ut på høring. Høringsfristen er satt til 21. september 2017. I forskriften foreslås det egen tvungen kildesortering

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim Avfall er Kundeblad Nr. 3 2013 Julefri flytter tømmetid Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker Informasjon til husstandene i Trondheim Glade jul, hellige jul I år faller romjulens helligdager

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Fastsatt av kommunestyret i

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER KOMMUNAL RENOVASJON SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER KOMMUNAL RENOVASJON SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER Dato:..204 FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER FOR KOMMUNAL RENOVASJON I SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER GJELDENDE FRA 0.0.204 Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer: dato: 8.2.203 Vedtatt av kommunestyret i Verran:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Rundtom Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 17/331 FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING I KRØDSHERAD KOMMUNE Vedlegg: FORSLAG TIL REVIDERT FORSKRIFT FOR AVFALLSBEHANDLING Saksopplysninger:

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren Saksframlegg Arkivsak: 201600567 Arkivkode: 571 Saksbeh: Eva Kristin Krogh Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 31.05.2016 Byutvikling, miljø og samferdsel 07.06.2016

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellene nedenfor. Ettersom den nye forskriften erstatter

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Forskrift for kommunal renovasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kontrollrapport. Kontrollrapport nummer: 2005/22 Saksnummer: 05/3987 Dato for kontroll:

Fylkesmannen i Telemark. Kontrollrapport. Kontrollrapport nummer: 2005/22 Saksnummer: 05/3987 Dato for kontroll: Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: IATA, Indre Agder

Detaljer