Underlagsdokument for. Avfallsplan Steinkjer, Verran og Snåsa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Underlagsdokument for. Avfallsplan 2013 2019 Steinkjer, Verran og Snåsa"

Transkript

1 Underlagsdokument for Avfallsplan Steinkjer, Verran og Snåsa 1

2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt tjeneste, og kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa har etablert kommunale samarbeid hvor Steinkjer kommune driver en felles renovasjonsordning for husholdningene i de tre kommunene. Formålet med å utarbeide en avfallsplan er å definere rammer og retningslinjer for kommunal renovasjon i kommunene basert på mål og visjoner i kommunenes klima- og energiplaner. Renovasjonsvirksomheten retter hovedfokus mot miljøaspektet, brukervennlighet/ innbyggertilfredshet og økonomi. Rammebetingelsene for avfallshåndtering er fastsatt i nasjonalt lovverk, der også EUs regelverk er ivaretatt. Kommunenes kommuneplan og klimaplaner fastsetter mål som avfallsvirksomheten kan bidra til å nå. Videre er målsettinger på avdelingsnivå hensyntatt i planen. Geografi og innbyggertall har stor betydning, samt lokale bestemmelser fastsatt i felles renovasjonsforskrift. Planen er bygd opp slik at de første 6 avsnittene er felles for alle tre, mens avsnitt 7 er spesifikt for hver enkelt kommune og ivaretar de kommunespesifikke utfordringene innenfor renovasjon. Forurensningsloven krever konsesjon for å samle inn og behandle avfall. Steinkjer kommune driver mottak/anlegg iht. konsesjoner fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Konsesjonen omfatter både returpunkter, gjenvinningsstasjoner, deponi og omlastingsstasjon på Tranamarka i Steinkjer kommune. Siste avfallsplan var Kommunedelplan for avfall , godkjent av kommunestyret Målsettingene er evaluert i ny avfallsplan. 2

3 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 2.1. EU-mål og nasjonale mål EU-direktiv om avfall 2008 fastsetter generelle nasjonale gjenvinningsmål innen 2020: Mål om 50% materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall. Mål om 70% materialgjenvinning av BA-avfall (bygg og anlegg). EU's mål om 50% gjenvinning innen 2020 spesifiserer ikke om dette gjelder material- eller energigjenvinning. I rammedirektivet av 2008 nyttes begrepet "produkt" om ulike avfallsfraksjoner, dette for å bedre mulighet for import og eksport av gjenvinnbart avfall over landegrensene. Norsk avfallspolitikk er lovfestet i Forurensningsloven av 13. mars 1981 med tilhørende avfallsforskrift (2004). Stortingsmelding nr 44 ( ), nr 26 ( ) samt EUdirektiv av 2008 gir de nasjonale rammene. I tillegg gir geografi, innbyggertall og demografi ulike utfordringer, samt at lokale bestemmelser som er gitt i renovasjonsforskriften. Nasjonalt foreligger det følgende resultatmål innenfor avfallspolitikk: 1. Avfallsveksten skal vera lågare enn den økonomiske veksten. 2. Om lag 75% av avfallet skal gå til gjenvinning 2010, med ei videre opptrapping til 80% (medrekna energigjenvinning): Mengden avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. 3. Farleg avfall skal handterast forsvarleg, og anten gå til gjenvinning eller sikrast nasjonal behandingskapasitet. Hensynet til både lokalt, nasjonalt og globalt klima og miljø bør være styrende for de valg som foretas innenfor avfallssektoren. Dette bør også gjenspeile seg i den lokale avfallsplanen. Avfallspyramiden nyttes som overordnet prinsipp, der fokus på avfallsreduksjon kommer først, så gjenbruk. Forbud om deponering av nedbrytbart avfall kom , og det er krav til uttak av metangass fra alle deponi. Deponiet på Tranamarka har konsesjon i deponiklasse to, med en mengde på 2000 tonn pr år. 3

4 2.2 Kommunale planer og forskrifter. Lokale rammebetingelser Det er ulike utfordringer knyttet til renovasjonsløsninger for sentrumsområder, sentrumsnære områder type byggefelt, og spredt bebyggelse på landsbygda. Antall boliger i tettstedene øker, mens det synker noe utenfor. Behovet for å kunne gi tilpassede hentetilbud er økende. Antall fritidsboliger øker betydelig i kommunene, og de fleste hytteeiere bor utenfor regionen. Det er økt tilflytting av utenlandske borgere. Her ligger utfordringer både i forhold til informasjon og kulturelle forskjeller. Lange avstander og kildesortering av flere fraksjoner gir utfordringer i forhold til økonomisk og miljømessig gevinst. Avveining mellom hva som skal kildesorteres, hva som skal bringes til returpunkt og hva som kan sentralsorteres er under stadig utvikling og vurdering. Renovasjonsforskrifter og instrukser. Plikter og rettigheter til avfallsløsning og pålegg av gebyr må være hjemlet i lov eller forskrift. Hver av de tre kommunene vedtar egen renovasjonsforskrift, der hovedinnholdet er likt men hver kommune kan spesifisere enkeltpunkter som gjelder bare for den enkelte kommune. Det er etablert kontaktforum som består av rådmenn i de tre kommunene, dette forumet tar opp behov for endringer og utvikling, og samordning av disse. Saker av politisk betydning fremmes av administrasjonen i hver kommune for eget hovedutvalg / formannskap og/eller kommunestyre. Hvert år fastsetter kommunestyrene gebyr for renovasjonstjenestene i den enkelte kommune i et gebyrvedtak. Kommuneplan for Steinkjer Som overordnet mål for kommunens virksomhet er følgende vedtatt. Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapningen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. 4

5 Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Planen har ikke noe punkt som går direkte på den tjenesten som omtales i avfallsplanen ut over det generelle kravet om effektivitet og kvalitet i tjenesteyting. Dette ser søkt ivaretatt i det videre arbeid med avfallsplan. Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ) Visjon: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: "Steinkjer kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25% i forhold til dagens nivå." Planen drøfter i liten grad klimaeffekten av avfallshåndtering ut over utslipp knyttet til energi og transport. Mariusbilen. 5

6 3. Evaluering av dagens ordninger 3.1 Kildesortering og innsamling Kommunene har pr. i dag henteordning for matavfall, restavfall, papir/papp/kartong og plastemballasje. Hver husstand har enten egne beholdere for hver avfallstype, eller det er samarbeid om felles beholdere. Det er i stor grad kunden selv som bestemmer om de vil ha egne beholdere eller delta i samarbeid. I de tilfeller kommunen har pålagt samarbeid hentes beholdere i avfallsbuer. Der samarbeidet er etter eget ønske må beholdere trilles fram på tømmedag. Det er også tilfeller der kommunen løser opp eksisterende samarbeid, dette som oftest på grunn av overfylte beholdere og forsøpling. Oppløsning initiert av kommunen skjer først etter at deltakere i det aktuelle fellespunktet har fått flere henvendelser og muligheter til å forbedre forholdet. Liten fellesbu som fungerer godt. Matavfall hentes hver 2. uke. En del kunder har avtale om å enten drive hjemmekompostering av matavfall, eller bruke gjødselkjeller. Andelen slike avtaler reduseres årlig. Det foretas tilsyn på hjemmekompostering ca hvert 3 4 år. Avtaler om bruk av gjødselkjeller sjekkes opp mot enhet Landbruk for å sikre at gjødselkjelleren er i aktiv bruk. Det er et absolutt krav at gården har egne husdyr i fjøset, ellers vil kasting av matavfall i gjødselkjeller medføre økt fare for utøy (rotter etc). Fra 2012 ble det mulig å levere matavfall i plastposer. Det har derfor i perioden fra våren 2012 fram til høsten 2013 vært gjort forsøk 6

7 der kundene ble oppfordret til å benytte emballasje som allerede finnes i husholdningen til innpakking av matavfall. Dette viste seg å medføre uakseptabel stor grad av feilkasting dvs posene var sortert i kjøkkenbenk, men ble kastet i feil beholder. Det innføres derfor egne plastposer til matavfall. Eksempel på hva som leveres i matavfall. Papir hentes hver 4. uke. Det er enkelte kunder som har valgt å ikke ha egen beholder for papir, de ønsker å benytte container på nærmeste returpunkt. Det blir stadig færre av disse. Plastemballasje samles inn hver 6. uke. Da kan kundene legge fram så mange sekker de har behov for. Det skal brukes gjennomsiktige, perforerte sekker. Dette for både å sikre at det ikke legges ut sekker med restavfall, og for å kunne komprimere sekkene uten at de sprekker. Kildesortering består i dag av følgende avfallstyper: Matavfall Restavfall Papp/papir Plastemballasje I gjennomsnitt har hver husstand tømming av beholdere/henting av sekk 61 ganger pr år. Det er krav til abonnenten at beholdere settes fram til offentlig veg på tømmedag. 7

8 Tilleggstjenester. Det er mulig å søke om henting ved husvegg der gangavstand ikke overstiger 20 meter. Dette benyttes i noen grad, både av abonnenter som har fysisk problem med å bringe beholdere til vegkant, og av abonnenter som normalt er borte på tømmedag. Likedan kan det søkes om henting ved kjøring på privat veg, det er her en del forutsetninger som må være på plass. Det må inngås skriftlig avtale med alle husstander som ligger langs den private vegen, og alle disse må omfattes av henteordningen. Krav til vegstandard for slik henting er fastsatt i kommunenes forskrift. Det er i tråd med "lov om gebyrfinansierte tjenester" beregnet en pris på slike ekstratjenester. Prissetting er i tråd med lignende tilbud i andre renovasjonsordninger. Dette er et tilbud som dekker behov for enkelte grupperinger, og bør også være det videre framover. Dersom det blir stor etterspørsel vil det kunne medføre økt investeringsbehov. Derfor bør slike tjenester fortsatt være unntak og ikke regel. Slik renovasjonsordningen er dimensjonert i dag kan det teoretisk være inntil 5 % av husstandene pr rute som har slik tilleggstjeneste uten at dette medfører behov for ruteendring. Hytte- og fritidsrenovasjon Ordningen for hytter og fritidsboliger ble etablert i Steinkjer og Snåsa i Det er etablert mottak for slikt avfall på returpunkt i kommunene, der det sorteres i papp/papir og glass/metall. Resten kastes i låst container merket "Restavfall hytter og fritidsboliger". Denne er låst og kundene har egen nøkkel. Container for hytterenovasjon. Verran har ikke vedtak på slik renovasjon. 8

9 Innsamling. Innsamling i distriktet foregår med biler som har to kammer, det vil si at det hentes to avfallstyper samtidig. Dette er miljømessig bra, men gir utfordringer i forhold til at mange tror det ikke er vits i å sortere "for det går i samme haugen uansett". Det er behov for kontinuerlig informasjon. I Steinkjer sentrum samles avfallet inn med bil med et kammer. Dette på grunn av at det er behov for å komme fram i trange gater, noe som begrenser størrelse på bilen. Bilparken har i tillegg til biler med et eller to kammer også to ulike tømmeløsninger. Det er biler med "arm" på høyre side (sidelaster) der renovatøren styrer tømming av beholder fra sjåførplass. Bruk av sidelaster forutsetter at beholder står på vegkant med lukeåpning mot vegen. Dette er en effektiv måte å renovere på, og en slik bil med to kammer kan tømme opp til beholdere på en dag. Det er også sidelaster med et kammer. Biler med tømming i bakkant (baklaster) nyttes der det er mange store beholdere, store fellespunkt, borettslag osv. Disse må betjenes av to mann, og er slik sett mer ressurskrevende. Sidelaster vil nyttes så langt som mulig, da dette er en god løsning både miljømessig og sett fra et HMS-synspunkt i forhold til belastning på de ansatte. Det vil likevel være behov for baklastere, da disse nyttes til tømming av containere. Alle renovasjonsbilene er dekorert av barnehagebarn. Det utlyses konkurranse når ny bil kjøpes inn. Prinsessebilen, den første som ble dekorert på denne måten. 9

10 Andre innsamlingsordninger Farlig avfall I samarbeid med Veglo Miljøservise AS arrangerer enhet Renovasjon årlig aksjonsdager med innsamling av farlig avfall. Det etableres mottak i lokale grendesentra der folk kan komme og levere alle typer farlig avfall fra husholdningene. Det er noe som har vært praktisert i flere år, og er godt kjent. Alle husstander får flygeblad i posten før aksjonen. Her kommer det inn store mengder årlig. Det kan være aktuelt å utvide dette til fr eks to ganger pr år, her vil tilbakemeldinger fra samarbeidspartner og innbyggere styre utviklingen. Vårpussaksjon Aksjonen er et tilbud til alle Vel-foreninger i kommunene. Det sendes ut brev til alle i vårt register med tilbud om gratis container. Denne settes ut på avtalt dato og står et døgn. Velforeningene arrangerer da dugnad for å rydde i fellesområdene og langs veger og stier. Her er det enkelte ganger større mengder annet avfall, det er tydelig at ledig plass er nyttet til fr eks kjeller- eller garasjerydding. Dette tas opp med den vel-foreningen det gjelder i hvert enkelt tilfelle. En utfordring er også at mange borettslag tar kontakt for å få gratis container. Det er ingen planer om å innfri dette, da borettslag kun rydder eget område, slik alle andre huseiere gjør. Samarbeidet med velforeningene er et stort positivt bidrag til felles beste. 3.2 Returpunkt Det er i Steinkjer 27 returpunkt, i Verran 3 og i Snåsa 3. De fleste har containere for både papp/papir, glass/metall og tekstiler. I Snåsa har alle returpunkt container for hytterenovasjon, mens 16 av punktene i Steinkjer har dette. Det er punkter i Steinkjer sentrum som ikke har slik container. Returpunkt på Mære. 10

11 På alle returpunkt er det gjort avtale om rydding, frekvens varierer med erfaringer på behov, og med årstiden. I Steinkjer utføres dette av Arbeidssentralen, i Verran av Jekta og i Snåsa av utestyrken i kommunen. På de største returpunktene ryddes det 3 ganger pr uke i sommerhalvåret. Dette kommer i tillegg til den rydding som foretas når containere tømmes. For å holde et akseptabelt nivå på returpunktene er det dessverre nødvendig med slik ordning. Det er blitt en del bedre etter at returpunktene ble mer synlige, men ulovlig gjensetting av avfall er fortsatt et problem. Flere selskaper ser i dag på muligheten for å sette opp trådløs kameraovervåkning på returpunkt, da dette er en problematikk over hele landet. Utfordringen med slik løsning vil være å få tillatelse fra Datatilsynet, og det at slikt billedmaterialet ikke er godkjent som bevis i en eventuell sak. Det vil også generere store kostnader, både på investeringer og drift. Tiltak må vurderes fortløpende. Returpunktene har vært og er under oppgradering. Dette er et prosjekt som går over noe tid, da asfaltering koordineres med annet anleggsarbeid i nærheten. Det foregår jevnlig oppussing og utskifting av containere, og det er satt ut nye containere for Fretex på de aller fleste returpunktene. Arbeidet vil foregå kontinuerlig i planperioden. Inngjerding av returpunkt er ikke aktuelt, da dette genererer skjulested for forsøpling. Det kan være aktuelt på en del returpunkt å enten plante mindre busker, eller sette ut blomsterkasser. 3.3 Gjenbrukstorg Det er et bemannet gjenbrukstorg i hver kommune med mottak for farlig avfall, plast, restavfall, papir/papp/kartong, glass og metallemballasje, skrapjern, trevirke, hageavfall, EE - avfall m.v. Her er det fri levering av ordinære mengder ordinært avfall fra husholdningene. Hver av de 3 samarbeidende kommunene har eget gjenbrukstorg. På torgene i Snåsa Semsøra og i Verran Bratreitøra, er det mottak kun for husholdninger. Mottak for næringsavfall er for alle tre kommuner Tranamarka i Steinkjer. Standard på torgene er at de skal være asfaltert, det skal være avstengt utenom åpningstidene og det skal være rundkjøring. De skal også være bemannet i åpningstiden. Det skal være godt skiltet slik at det er lett å finne riktig container. Kundene skal få informasjon om sortering og videre behandling. Det skal også være mulighet for å få levert ting til gjenbruksutsalg. 11

12 Semsøra på Snåsa var ferdig oppgradert 25. juni Åpningstider er onsdager 15 17, og torsdager Torget ligger inne på kommunens område som disponeres av Teknisk drift. Det bemannes med ansatte derfra i åpningstiden. Torget har mottak for alle ordinære fraksjoner fra husholdninger, og det holdes rent og ryddig til enhver tid. Torget på Semsøra. Bratreitøra i Verran var ferdig oppgradert Åpningstider er onsdager 14 18, torsdager 9 12 og annenhver lørdag Dette driftes av Jekta AS, og ligger i tilknytning til området som disponeres av Teknisk drift. Ansatte på utestyrken i Verran har ansvar for å "pakke etter" i containere, og for brøyting og strøing på gjenbrukstorget. Torget på Bratreitøra. 12

13 Gjenbrukstorg på Tranamarka sto ferdig i 1. oktober Dette er åpent hver dag fra kl Onsdager er det åpent til kl Mandager i perioden uke 18 uke 36 (mai september) har også åpningstid til kl Torget på Tranamarka. Torgene er avstengt utenom åpningstid, dette betyr at vi har god kontroll på bruken av disse. Det er i all hovedsak tilsyn, informasjon og rydding som er arbeidsoppgavene for betjeningen. Åpningstiden er noe ulik, dette er tilpasset innbyggerantallet i hver kommune. Behandlingskostnader er tatt inn i renovasjonsgebyret. Dette forutsatt at det sorteres ved levering. Det er en del utfordringer ved slik løsning, det er ikke alltid godt sortert i svartsekker som leveres inn. Det er under overveielse å legge ut gjennomsiktige sekker på de stedene som i dag leverer ut sekker for plastemballasje, og kreve at disse skal nyttes ved levering av restavfall på gjenbrukstorg. Det vil da være godt synlig dersom noe legger elektrisk avfall i slik sekk, noe som avdekkes jevnlig gjennom plukkanalyser. Det er vanskelig å få forståelse for at fri levering gjelder ordinære mengder ordinært husholdningsavfall. Enkelte oppfatter at privatpersoner kan levere hva som helst fritt, og klager fr eks på at det må betales for å levere store mengder bygge- og rivningsavfall. Det er også trolig en del mindre bedrifter som leverer under henvisning til at det er fra husholdning. Det oppfordres til at brukbare ting leveres på gjenbruksutsalget. Det arbeides for å få etablert tett samarbeid mellom gjenbruksbutikken Raubua på Tranamarka, Jekta sin gjenbruksbutikk i Malm, og et tilsvarende utsalg som er under planlegging i Snåsa sentrum. 13

14 Tranamarka i Steinkjer er i tillegg til å være gjenbrukstorg for kommunens innbyggere også mottak for alt næringsavfall som leveres fra de tre kommunene. Dette fordi det ikke er installert vekt verken på Bratreitøra eller på Semsøra, og det kan da ikke gis rett pris og dokumentasjon på leveranser. Det er også gjenbruksstasjon, der sortering og omlasting foregår, og deponiet ligger her. (se pkt 4.3 Deponering) Alle oppgaver på Tranamarka utføres av egne ansatte. Besøk på Tranamarka. Krav til sortering vil til enhver tid være avhengig av hvilke nedstrømsløsninger som er tilgjengelige. Dette betyr at kravet til informasjon er stort, og vil trolig bra være økende framover. Bransjen påvirkes av utviklingen innenfor klima- og miljøforskning, og det stilles skiftende krav og forventninger til alle aktører. Det betyr videre at ting endres raskt, og dette gir store utfordringer i forhold til langsiktig planlegging. 14

15 4. Utfordringer og muligheter Renovasjonsbransjen er i rask endring, og det kommer stadig nye løsninger og sorteringsmuligheter. Derfor er det viktig at en langsiktig plan har fokus på mål, mens løsninger for å nå disse målene må kunne justeres og tilpasses i takt med endringer i bransjen Avfallsreduksjon bransjens ansvar? Avfallspyramiden setter klart avfallsforebygging øverst. Her vil alltid økonomiske forhold og den enkeltes holdning være avgjørende. Det er vanskelig å se at dette er noe bransjen kan styre i særlig grad. Holdningsskapende arbeid drives kontinuerlig, særlig mot barn og unge. Avfallspyramiden Avfallspyramiden illustrerer avfallsbransjens prioriterte satsningsområder i det viktige arbeidet med å ta hånd om den den store mengden avfall vi produserer. Det legges til rette for å få samlet inn mest mulig slik at det kan tas hånd om på en miljømessig optimal måte, og slik at minst mulig avfall kommer på avveie. Avfallsreduksjon. I vårt velferdssamfunn med stadig økende forbruk er dette en formidabel utfordring. Mindre forbruk, større fokus på kvalitet på det vi kjøper, mindre emballering og mere ombruk ville kunne gi de beste bidragene. Vi er opptatt av å øke bevisstheten om dette blant kommunenes innbyggere. Bransjen som helhet gir innspill både til produsenter og til politiske myndigheter. Dette ivaretas gjennom Avfall Norge, hvor de aller fleste aktørene i markedet er medlemmer. Endringer i produksjonsprosesser, transportmønster og emballasjebruk vil gi en mer effektiv bruk av råvarer og energi, og er tema som bransjen gir innspill på. 15

16 Økonomi Tabellen under viser total mengde avfall fra husholdninger i perioden Her kommer resultat av finanskrisen i 2009 godt fram, med en betydelig avfallsreduksjon. Dette er i tråd med bransjens erfaringer bedret økonomi i den enkelte husstand påvirker forbruket og derigjennom også avfallsmengde. Økt kjøpekraft gir økt avfallsmengde. Avfallsveksten har gjennom flere år vært større enn både folkevekst og økonomisk vekst (målt som Brutto Nasjonalprodukt). Tonn år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 år 2012 Samlet mengde for alle tre kommuner. Det er i 2012 en liten nedgang i total mengde avfall. Dette er i tråd med tendensen i resten av landet. Tabell s 22 viser at det var en liten økning i mengde til materialgjenvinning, mens mengde til energigjenvinning gikk litt ned. En av årsakene kan være etablering av gjenbruksutslaget Raubua i mai Mengder som går gjennom dette er det ingen mulighet til å veie slik at det med sikkerhet kan sies å være del av forklaringen. Holdninger. Å hindre at avfall oppstår er vanligvis det beste miljøtiltaket. Avfall Norge organiserer også nasjonale kampanjer for å bevisstgjøre den enkelte. Enhet Renovasjon deltar i disse kampanjene. Også lokalt gjøres tiltak for at den enkelte skal være seg bevist på sitt bidrag i miljø-og klimautfordringene, både lokalt, nasjonalt og globalt. Makten ligger hos den enkelte forbruker. Skal målet om avfallsreduksjon nås bør de gode miljøvalgene være like attraktive 16

17 som de mindre gode. Det er i dag mye fokus på gjenbruk / ombruk, og det har fått en positiv klang også i media. Dette er med å gjør holdningsskapende arbeid enklere, særlig blant ungdom. Informasjon Enhet Renovasjon retter i stor grad holdningsskapende arbeid mot barn og unge. Ren informasjon rettes mot husholdningen som helhet. Det nyttes mange kanaler, både nett, aviser og postkasser. I forhold til barn er det spesielt besøk i barnehager og tegnekonkurranser i forhold til bildekorasjoner som genererer kontakt. Det å få besøk av en renovasjonsbil i en barnehage er svært populært, og alle nye biler navnsettes med stor festivitas og ordføreren i spissen. Slike hendinger dekkes av lokalavisene og gir positiv medieomtale. Navnsetting av Bamsebilen. Videre har enhet Renovasjon tilbud om informasjonsopplegg for 4.klassene, der det først er en teoretisk gjennomgang på skolen. Så dekkes buss til Tranamarka der sortering av alle avfallstyper kan besiktiges. Barna får et godt innblikk i hva som skjer med det avfallet som kastes i beholderne hjemme og på skolen, og tilbakemelding fra foreldre forteller om økt bevissthet hos barna. Også for 8. klassetrinn er det lignende tilbud. Videregående skoler er en større utfordring å få innpass i, mens det er årlig opplegg på HINT for klasse med natur og miljø på timeplanen. Disse oppleggene har bevissthet om forbruk som hovedtema, med "Noen skal arve jorden" som overskrift. 17

18 Det sendes ut noe informasjon i postkasser, men dette skjer stadig sjeldnere. Postens distribusjonsruter stemmer ikke med kommunegrenser, og dette gir utfordringer for uadressert informasjon. Det er derfor kun unntaksvis at slik utsending organiseres. Det nyttes i stadig større grad informasjon på internett. Enhet Renovasjon har egen side på hjemmesiden til Steinkjer kommune. Både til Snåsa og Verran kommune har link til denne på sine hjemmesider. Også Steinkjer kommunes Facebook-side nyttes til info. Samarbeid med lokalavisene er godt. Disse nyttes til standard annonsering, og i 2013 også til et målrettet informasjonsopplegg. Det kan være aktuelt å videreføre et tilsvarende opplegg i noe mindre skala framover. Bruktutsalget Raubua har egen Facebook-side. 4.2 Ombruk og materialgjenvinning Begrepene ombruk og gjenbruk nyttes delvis om hverandre. Med materialgjenvinning menes at en avfallsfraksjon brukes til produksjon av en ny vare. Begge disse omfattes av statistikkbegreper "materialgjenvinning". I forhold til andre trinn i avfallspyramiden ombruk er det gjort mye i form av god tilgang til Fretex-beholdere, etablering av gjenbruksutslaget "Raubua" og samarbeid med gjenbruksutsalg både i Verran og etter hvert i Snåsa. Fretex. Steinkjer kommune renovasjon har et omfattende og godt samarbeid med Fretex på innsamling av klær for ombruk. Folk er flinke til å levere og vi ser at mengden klær øker fra år til år. Prognosen for 2013 er framskrevet på bakgrunn av tall pr 1. halvår 18

19 tonn År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 Leveringer til Fretex. Fra mai 2010 ble det satt ut nye containere for innsamling til Fretex. De containerne som sto ute tidligere var i stor grad hentet inn, da de jevnlig var utsatt for innbrudd og hærverk. Ordningen ble da at tekstiler kunne leveres på STAS, på Bygdesentralene i Beistad og Stod, samt på alle gjenbrukstorg. Dette var lite tilfredsstillende, og med tilbud om nye containere ble det en betydelig økning i innsamlet mengde. Det er nå satt ut container bl a ved brannstasjon på Nordsia. Det er likevel fortsatt mottak ved STAS like ved. Resultatet var noe overraskende, det kommer inn like mye på STAS som tidligere, mens det kommer leveranser i containeren på returpunktet i tillegg. Dette viser at det fortsatt er et behov for flere slike leveringspunkter rundt om kring. I første omgang vil alle returpunkt få Fretexcontainer, så vil generelt behovet for flere returpunkt vurderes fortløpende. Raubua Bruktutsalget "Raubua" på Tranamarka er godt besøkt og stadig flere leverer godt brukbare gjenstander her i stedet for å kaste dem, og bidrar til økt ombruk. Butikken tilbyr møbler, utstyr og pyntegjenstander samt klær fra Fretex. Fra oppstart mai 2012 har dette blitt et mye brukt tilbud både for de som ønsker å levere og for de som ønsker å kjøpe. Allerede andre sommer er utsalget utvidet med telt på ca 40 kvm for å kunne ha et bredere utvalg. 19

20 Materialgjenvinning. Nye varer blir produsert av materialer fra gjenvunnet avfall. I dag gjelder dette i første rekke metaller, glass, papp / papir samt forskjellige typer plast. Sorteringen av avfallet rundt omkring i hjemmene er bestemmende for hvor mye vi klarer å gjenvinne. Det meste av papir og papp forhandles gjennom REKOM (megler der Steinkjer kommune er medeier). Her varierer prisene på verdensmarkedet fra måned til måned. Det har i lengre tid vært jobbet med å få til et sorteringsanlegg i tilknytning til Norske Skog på Skogn. Slik markedet er i dag har denne prosessen blitt lagt på is, og det er usikkert hvordan dette håndteres videre. Det er i stor grad Trondheim Renholdsverk (TRV) sitt sorteringsanlegg som nyttes i region Midt som også omfatter store deler av Nordland. Det lages nytt papir og ny papp av gjenvunnet papir / papp. Metaller kommer inn via to hovedkanaler. Det ene er levering til containere for glass- og metallemballasje. Her kommer store deler av ordinær småmetall fra husholdninger. Større metallgjenstander leveres på gjenbrukstorgene. For metallemballasje er videre håndtering organisert gjennom Grønt Punkt Norge (GNP) og deres avtaler med produsenter. De store metallgjenstandene selges på kortsiktige avtaler i markedet, da det her er viktig å følge med hvem som til hver tid kan gi best pris. Av gjenvunnet metall lages fr eks armeringsjern, mens glass blir til nye glassprodukter eller til isolasjonsmatter. Plastemballasje samles inn i gjennomsiktige, perforerte sekker. Her er mengden økende, men det er enda en del å gå på her før innsamlet mengde er på landsgjennomsnitt. Det forutsettes at plasten er "slikkepottren", altså ikke inneholder store mengder matrester. Her må det til mer informasjon. En del husstander har for høy terskel for å legge lett forurenset plastemballasje i sekken, det legges i restavfall isteden. Det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast, og med tanke på at ca 6 % av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Man bør tenke globalt og handle lokalt. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes spares ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Kommunene Snåsa, Verran og Steinkjer leverte i ,6 % av husholdningsavfallet til materialgjenvinning. Det er fortsatt et potensiale til å øke dette gjennom enda bedre sortering av glass/metall, papp /papir og ikke minst plast. 20

21 tonn Plast Mat papp/papir farlig avfall tekstiler Utsortert til materialgjeninning i perioden Sortering og nedstrømsløsninger. Deponering. Avfallsdeponier kan påvirke grunnvann, elver, bekker og vegetasjon i nærområdet, og på den måten spre uheldige og farlige stoffer i naturen. Steinkjer kommunes deponi på Tranamarka har godkjent bunntetting og oppsamling av sigevann. Det tas jevnlig prøver for å kontrollere deponiets eventuelle påvirkning i nærområdet. Tidlig på 2000-tallet ble det deponert flere tusen tonn husholdningsavfall årlig på Tranamarka. Nå deponeres kun avfall som det ikke på noen måte er mulig å gjenvinne, i all hovedsak ikke brennbart avfall. For husholdningsavfall utgjør dette ca 2% av total avfallsmengde, tonn. Deponiet har en beregnet levetid på ca 25 år som forkortes når større mengder legges dit. Metangass tas ut av deponiet gjennom et brønnsystem. Avsetning til etterbruksfond er for husholdningene justert tilsvarende mengde som legges på deponi. 21

Forord. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger

Forord. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 1 Innhold Forord.... 3 Forkortelser og forklaringer... 4 Sammendrag.... 5 1. Innledning... 9 1.1 Bakgrunn og hensikt... 9 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger... 10 2.1. EU-mål og nasjonale

Detaljer

Innhold Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert.

Innhold Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Innhold Forord.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forkortelser og forklaringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sammendrag.... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1. Innledning... Feil! Bokmerke er

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune

Informasjon om innsamling av avfall 2012/2013. Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune 1 Innhold Tømmekalender høst 2012 og vår 2013 Aure kommune... 1 Hentedager for rest- og papiravfall og plastemballasje... 3 Avfallsmottak på Tustna (Bjørndalen)

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Materialgjenvinning tid for nytenkning? Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA..

Forskrift om avfall. Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskrift om avfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune GJELDENDE FRA.. Forskriften er vedtatt i Snåsa kommunestyre Verran kommuneastyre.. Steinkjer kommunestyre.. Forskriften er fastsatt i medhold av lov

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen 2 1 19.06.13 Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Dette dokumentet er bygget på forurensningsloven og renovasjonsforskriften (medlemskommunene IR) og

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007

Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 RÅDMENN I MEDLEMSKOMMUNENE NY DIFFERENSIERINGSORDNING Vår ref.: PJE/bhl Deres ref.: Dato: 06.11.2007 Med bakgrunn i en målsetting om å nå 80% gjenvinning av avfallet har Innherred Renovasjon IKS utarbeidet

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Nå er det tid for å rydde

Nå er det tid for å rydde INFORMASJON TIL VÅRE ABONNENTER Nr. 1/2012 Årgang 16 Nå er det tid for å rydde Midtre Namdal Avfallsselskap og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag klar til innsats Våraksjonen like om hjørnet Også i år vil MNA

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018

Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Representantskapet Vedlegg 1 Sak 5-2015 Forslag til selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Sak 5-2015 Forslag til Selskapsstrategi for Follo Ren IKS 2015-2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Informasjon

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Gjenvinningsstasjoner

Gjenvinningsstasjoner Gjenvinningsstasjoner En vurdering av brukere, tilgjengelighet, finansiering og sikkerhet Olav Rønningen Norsas - Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS Rica Hell Hotel - 3. november 2004

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo

Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo Sak 4/13 Vedlegg 2. Notat over alternativer til Kretsløp Follo 1 Innledning Styret i Follo Ren vedtok 24. april 2013 å be representantskapet om å øke selskapets låneramme med 140 mill NOK, og at selskapsavtalens

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose

ROAF- posten. Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose ROAF- posten Viktig informasjon fra Romerike Avfallsforedling IKS Nr. 2 2014 Det nytter! Det nye sorteringsanlegget er i full gang! TAKK for at du kildesorterer matavfall i grønn pose Åpningstider på gjenvinnings

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1 1 av 6 Deres referanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vidar Sundseth 72401645 Søknad om endret utslippstillatelse

Detaljer

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning Dag Aursland, Avfallsforum Møre og Romsdal, Ålesund 28.10.04 1 Sagt om kildesortering av plastemballasje Altfor dyrt,

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Hva er optisk sortering?

Hva er optisk sortering? Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no Optisk sortering - 140607 1 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 03.02.2010 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 10.02.16 Agenda Om Innherred Renovasjon Hytterenovasjon i Levanger Tjenestebeskrivelsen Irs ansvar Abonnentens ansvar Plassering av returpunkter Hvem er Innherred

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Kommunedelplan for Avfall og miljø

Kommunedelplan for Avfall og miljø Kommunedelplan for Avfall og miljø 2014-2017 for Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommune 8.mai 2013 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning...

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019

AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 AVFALLSSTRATEGI 2016-2019 27. november 2015 Innhold Innledning...1 Demokrati og kommunereform...1 Kvalitet...2 Økonomi og eierskap...2 Ansvarsfordeling...3 Miljø...3 Informasjon...3 Innsamling (henteordningen)...3

Detaljer

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport Utgave: Høringsutkast Dato: 2012-05-07 Kommunedelplan Renovasjon 2012-2023 Sammendragsrapport 1 SAMMENDRAG Forrige avfallsplanen for Odda er fra 2003

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER KOMMUNAL RENOVASJON SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER

FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER KOMMUNAL RENOVASJON SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER Dato:..204 FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIVER FOR KOMMUNAL RENOVASJON I SNÅSA, VERRAN OG STEINKJER GJELDENDE FRA 0.0.204 Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer: dato: 8.2.203 Vedtatt av kommunestyret i Verran:

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

STRATEGI 2010-2016. for klima, kretsløp og miljø

STRATEGI 2010-2016. for klima, kretsløp og miljø STRATEGI 2010-2016 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø INNHOLD ROAFS VISJON... 2 FORMÅL MED STRATEGIEN... 3 RAMMEBETINGELSER... 5 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER... 8 1. Organisasjonsutvikling...

Detaljer

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013

Vekk med «bossspannene» innen 2020. Avfalls konferanse 2013 Vekk med «bossspannene» innen 2020 Avfalls konferanse 2013 1 BIR AS - historie Det må bli slutt på den meget brukte praksis at nattpotten tømmes i kjøkkenvasken Stadsfysikus Joakim Lindholm i Bergen, 1892?

Detaljer