Forord. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger

Transkript

1 1

2 Innhold Forord Forkortelser og forklaringer... 4 Sammendrag Innledning Bakgrunn og hensikt Rammebetingelser og overordnede målsettinger EU-mål og nasjonale mål Kommunale planer og forskrifter Evaluering av dagens ordninger Kildesortering og innsamling Returpunkt Gjenbrukstorg Utfordringer og muligheter Avfallsreduksjon bransjens ansvar? Ombruk og materialgjenvinning Sortering og nedstrømsløsninger Gebyrutvikling Samarbeid Måloppnåelse for planperiode Hovedmål A. Miljø og ressursutnyttelse (verdiskapning): B. Estetikk C. Overordnede / strategiske mål som påvirker avfallssektoren D. Brukerretta mål Delmål Mål for planperioden Kommunespesifikke betraktninger Verran kommune Villfyllinger og avfallsbål Næringsavfall Holdningsskapende arbeid

3 Forord. Hovedmålet med en felles avfallsplan for Steinkjer, Verran og Snåsa er å definere rammer og retningslinjer for perioden fram mot Fokus er rettet mot miljøaspekt, brukervennlighet og driftssikkerhet. Hver kommune har sin utgave med mindre tilpasninger, samt eget avsnitt med kommunespesifike betraktninger. Avfallsplanen er inndelt i 7 hovedavsnitt: 1. Innledning 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 3. Evaluering av dagens ordninger 4. Utfordringer og muligheter 5. Måloppnåelse for planperiode (kun Steinkjer) 6. Mål for ny planperiode. 7. Kommunespesifike betraktninger. Avsnitt 1, 2,3 og 4 er tilnærmet lik for alle 3 kommuner og driftsrettet, avsnitt 5 gjelder kun Steinkjer, avsnitt 6 omhandler mål for planperioden og er helt likt i alle utgavene, og avsnitt 7 er spesifikt for hver enkelt kommune. Avsnitt7 ser på hvilken tjeneste kommunen ønsker å tilby, og hvilke områder det skal satses særlig på innenfor avfallshåndtering sett i et miljø- og klimaperspektiv. Planen er laget av enhet Renovasjon, med Kontaktutvalget for de tre kommunene som premissleverandør. Det er ansatte som i all hovedsak har bidratt med faglig innhold. Videre har det vært en arbeidsgruppe som har laget rammer for planen, mens ledergruppen i avdeling for Samfunnsutvikling har gitt tilbakemeldinger og innspill underveis. 3

4 Forkortelser og forklaringer REKOM megler for nedstrømsløsninger, Steinkjer kommune er medeier KLIF Klima- og forurensningsdepartement AN Avfall Norge bransjens sentrale fag- og interesseorganisasjon der Steinkjer kommune er medeier IR Innherred Renovasjon, kommunalt IKS som dekker 9 kommuner sør for Steinkjer MNA Midtre Namdal Avfallsselskap, kommunalt IKS som dekker 13 kommuner nord for Steinkjer RETURA NT datterselskap heleid av MNA. Steinkjer har samarbeidsavtale om innsamling og behandling av næringsavfall de har avtale på i Steinkjer, Verran og Snåsa. FRETEX bedrift eid av Frelsesarmeen, enhet Renovasjon har egen avtale om tekstilhåndtering. GPN Grønt punkt Norge - er et selskap med ansvar for returordninger, og håndterer kartongretur og plastemballasjeretur. Enhet Renovasjon er tilknyttet gjennom sentral avtale i AN. SYKLUS - er et selskap med ansvar for returordninger, og håndterer glass- og metallemballasje. Enhet Renovasjon er tilknyttet gjennom sentral avtale i AN. ECOPRO er et selskap som håndterer matavfall i regionen. Steinkjer kommune er medeier og har inngår leveringsavtale som får fram til TVE Trondheim varme- og energiverk oppkjøpt av Statkraft, slik at varmegjenvinningsanlegget i Trondheim nå driftes av Statkraft Varme. Jekta AS arbeidsmarkedsbedrift i Verran som etter avtale drifter gjenbrukstorg, samler inn plast i deler av kommunen og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon Snåsaprodukter arbeidsmarkedsbedrift i Snåsa som samler inn plast i deler av kommunen, utfører en del mindre transportoppdrag og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon Arbeidssentralen enhet i Steinkjer kommune som rydder returpunkt, tømmer Fretexcontainere og utfører andre oppgaver for enhet Renovasjon 4

5 Sammendrag. Kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa inngikk i 2010 en avtale om kommunalt samarbeid hvor Steinkjer kommune driver renovasjon for husholdningene i de 3 kommunene. Formålet med en felles avfallsplan er å definere rammer og retningslinjer for perioden fram mot Hovedfokus er driftsrettet i forhold til miljøaspekt, brukervennlighet og økonomi. Følgende lov- og regelverk samt lokale vedtak har vært styrende for arbeidet med planen: EU-direktiv om avfall 2008: Direktivet fastsetter generelle nasjonale gjenvinningsmål innen 2020: * Mål om 50 % materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall * Mål om 70 % materialgjenvinning av BA-avfall (bygg og anlegg). Norsk avfallspolitikk er lovfestet i Forurensningsloven av 13. mars 1981 med tilhørende avfallsforskrift (2004). Stortingsmelding nr 44 ( ), nr 26 ( ) samt EUdirektiv av 2008 gir de nasjonale rammene. Nasjonale mål Avfallsveksten skal vera lågare enn den økonomiske veksten. Om lag 75 % av avfallet skal gå til gjenvinning i 2010, med ei videre opptrapping til 80 % (medrekna energigjenvinning): Mengden avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. Farleg avfall skal handterast forsvarleg, og anten gå til gjenvinning eller sikrast nasjonal behandlingskapasitet. Kommuneplan for Steinkjer " I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere." Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ): Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: "Steinkjer kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå." Dagens renovasjonstjeneste i Steinkjer, Verran og Snåsa har i all hovedsak 3 nivåer på avfallslevering: 5

6 1. Kildesortering - bruk av egne beholdere / sekk der husstanden sorterer mat, papp/papir, plast og restavfall. 2. Returpunkt geografisk fordelt i hele området, totalt 33 punkt. Her bringes glass/metall, større mengder papp og tekstiler. I tillegg står container for hytter og fritidsboliger på returpunktene. Klær til Fretex kan også leveres ved de fleste returpunktene. 3. Det er et gjenbrukstorg i hver kommune. Hovedanlegget ligger på Tranamarka i Steinkjer, i Snåsa og Verran er Semsøra henholdsvis Bratreitøra åpen for husholdningskunder. Renovasjonsbransjen er i rask endring, og det kommer stadig nye løsninger og sorteringsmuligheter. Derfor er det viktig at en langsiktig plan har fokus på mål, mens løsninger for å nå disse målene må kunne justeres og tilpasses i takt med endringer i bransjen. Avfallspyramiden er den prioriteringsstige for avfallshåndtering som gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Den graderer håndtering av avfall fra dårligste sluttbehandling og opp til ønsket sitasjon. Rekkefølger er da fra beste til dårligste løsning: Avfallspyramiden setter klart avfallsforebygging øverst. Her vil alltid økonomiske forhold og den enkeltes holdning være avgjørende. Det er vanskelig å se at dette er noe bransjen kan styre i særlig grad. Holdningsskapende arbeid drives kontinuerlig, særlig mot barn og unge. I forhold til ombruk er det gjort mye i form av god tilgang til Fretex-beholdere, etablering av gjenbruksutslaget Raubua i Steinkjer, og samarbeid med gjenbruksutsalget Brukt'n som drives av Jekta AS i Verran. Det diskuteres også muligheter for slikt utsalg i Snåsa. Materialgjenvinning ivaretas gjennom kildesortering av matavfall, papp/papir, glass/metall 6

7 og plastemballasje. Videre går elektrisk og elektronisk avfall samt metallavfall til materialgjenvinning. Det er i all hovedsak trevirke og restavfall som går til energigjenvinning. Også noe av deponigassen fra Tranamarka har gått til energigjenvinning. På deponi legges i dag kun ikke brennbart avfall, og forurensede masser. For husholdningsavfall utgjør dette ca 2 % av total avfallsmengde. I Avfallsplan for Steinkjer for perioden var det satt totalt 14 mål. Av disse ble mål 1 om 75 % gjenvinning nådd med god margin. Mål 10 om gjenvinning på minst 60 % i 2005 på innsamlet husholdningsavfall og på minimum 65 % i 2006 ble ikke nådd. Mål 11 sier at den som driver avfallsvirksomhet for Steinkjer kommune skal være sertifisert i henhold til ISO Renovasjonstjenesten drives av enhet Renovasjon i Steinkjer kommune, og er ISO-sertifisert både etter standard 9001 og For de andre målsettingene er det gjort store forbedringer innenfor målområdene, uten at det er mulig å konkretisere utviklingen. Det er ikke gitt inngangsverdier eller kriterier som dette kan måles i forhold til. Driftsmål for enhet Renovasjon for planperiode : 1. Kundetilfredshetet målt i 2012 er på 71 %. Den skal i løpet av planperioden bedres til 75 %. 2. Tjenestestandard målt i 2012 er på 88 %. Den skal i løpet av planperioden bedres til 90 %. 3. Miljøstandard målt i 2012 er på 94 %. Den skal i planperioden ikke lavere enn 90 % Andelen materialgjenvinning målt i 2013 er 41,7 %. Den skal økes til 60 % i løpet av planperioden. 5. Enhet renovasjon skal være ISO-sertifisert etter 9001 og Både Steinkjer, Verran og Snåsa kommuner har gode erfaringer med den samarbeidsløsningen som gjelder for planperioden der Steinkjer kommune drifter i egenregi, og Verran og Snåsa driftes etter samarbeidsavtale. Det at utestyrke og arbeidsmarkedsbedrifter i de enkelte kommunene utfører ulike arbeidsoppgaver for enhet Renovasjon er med på å sikrer god lokalkunnskap og tett tilknytning. Videre er det etablert et tett samarbeid med både Innherred renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Dette går både på innkjøp og enkelte driftsløsninger. Pr i dag er det lite som tilsier at dagens ordning med drift av renovasjon i egenregi bør endres i planperioden. 7

8 Det har tradisjonelt vært mye bruk av villfyllinger i distriktene. Likedan er det fortsatt ganske vanlig å brenne avfall. Det arbeides kontinuerlig for å redusere dette, og det brukes en del ressurser på informasjon om hvilke miljøskader som påføres ved slik avfallshåndtering. Avtalen med Retura NT om innsamling og mottak av næringsavfall gir et godt tilbud til små bedrifter i kommunens utkanter, og er dermed et bidrag i næringsetableringen i hele kommunen. Det vil ikke være økonomisk mulig å etablere vekt på Bratreitøra for mottak av avfall fra næringsvirksomheter i planperioden. Verran kommune må i løpet av planperioden ta stiling til hvordan ordning for hytter og fritidsboliger skal ivaretas. I forhold til barn og ungdom er det viktig å fortsette samarbeid med både LOOP og Grønt flagg for å etablere gode holdninger i ung alder. Kildesortering ved skoler og barnehager er også viktig i denne sammenhengen. Dette er også det som i størst grad kan påvirke måten avfall håndteres på. Det er viktig å få etablert oppfatning av at avfall er en ressurs som skal brukes om igjen. Renovasjon er en bransje i rask utvikling, og det er vanskelig å gi klare føringer om videre driftsmetoder. Enhet Renovasjon skal sørge for å være oppdatert, og ta i bruk de muligheter som til enhver tid synes mest formålstjenlig for å nå de fastsatte målene. Verran kommune må i løpet av planperioden ta stilling til hvordan kommunens renovasjonsordning skal være etter at samarbeidsavtalen med Steinkjer kommune går ut i Ombruk av ressurser, fra Brukt'n. 8

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt kommunal tjeneste, og Steinkjer, Verran og Snåsa har etablert kommunale samarbeid hvor Steinkjer kommune driver en felles renovasjonsordning for husholdningene i de tre kommunene. Formålet med å utarbeide en avfallsplan er å definere rammer og retningslinjer for kommunal renovasjon i kommunene basert på mål og visjoner i kommunenes klima- og energiplaner. Renovasjonsvirksomheten retter hovedfokus mot miljøaspektet, brukervennlighet og innbyggertilfredshet på en mest mulig økonomisk måte. Rammebetingelsene for avfallshåndtering er fastsatt i nasjonalt lovverk, der også EU's regelverk er ivaretatt. Kommunenes kommuneplan og klimaplaner fastsetter mål som avfallsvirksomheten kan bidra til å nå. Videre er målsettinger på avdelingsnivå hensyntatt i planen. Geografi og innbyggertall har stor betydning, samt lokale bestemmelser fastsatt i felles renovasjonsforskrift. Planen er bygd opp slik at de første avsnitt 1, 2, 3, 4 og 6 er felles for alle tre kommunene, avsnitt 5 gjelder kun Steinkjer, mens avsnitt 7 er spesifikt for hver enkelt kommune og ivaretar de kommunespesifikke utfordringene både innenfor renovasjon og kommunens klima- og miljøpolitikk. Det er en utgave for hver kommune. Forurensningsloven krever konsesjon for å samle inn og behandle avfall. Steinkjer kommune driver mottak/anlegg iht. konsesjoner fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Konsesjonen omfatter både returpunkter, gjenvinningsstasjoner, deponi og omlastingsstasjon på Tranamarka i Steinkjer kommune. Siste avfallsplan var Kommunedelplan for avfall , godkjent av kommunestyret i Steinkjer Målsettingene i denne er evaluert i ny avfallsplan. 9

10 2. Rammebetingelser og overordnede målsettinger 2.1. EU-mål og nasjonale mål EU-direktiv om avfall 2008 fastsetter generelle nasjonale gjenvinningsmål innen 2020: Mål om 50 % materialgjenvinning av glass, metall, papir og plastavfall. Mål om 70% materialgjenvinning av BA-avfall (bygg og anlegg). EU's rammedirektivet av 2008 nyttes begrepet "produkt" om ulike avfallsfraksjoner, dette for å bedre mulighet for import og eksport av gjenvinnbart avfall over landegrensene. Norsk avfallspolitikk er lovfestet i Forurensningsloven av 13. mars 1981 med tilhørende avfallsforskrift (2004). Stortingsmelding nr 44 ( ), nr 26 ( ) samt EUdirektiv av 2008 gir de nasjonale rammene. I tillegg gir geografi, innbyggertall og demografi ulike utfordringer, samt at lokale bestemmelser som er gitt i renovasjonsforskriften. Nasjonalt foreligger det følgende resultatmål innenfor avfallspolitikk: Avfallsveksten skal vera lågare enn den økonomiske veksten. Om lag 75 % av avfallet skal gå til gjenvinning 2010, med ei videre opptrapping til 80 % (medrekna energigjenvinning): Mengden avfall til gjenvinning skal aukast til eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. Farleg avfall skal handterast forsvarleg, og anten gå til gjenvinning eller sikrast nasjonal behandingskapasitet. Hensynet til både lokalt, nasjonalt og globalt klima og miljø bør være styrende for de valg som foretas innenfor avfallssektoren. Dette bør også gjenspeile seg i den lokale avfallsplanen. Avfallspyramiden nyttes som overordnet prinsipp, der fokus på avfallsreduksjon kommer først, så ombruk. Forbud om deponering av nedbrytbart avfall kom , og det er krav til uttak av metangass fra alle deponi. Deponiet på Tranamarka har konsesjon i deponiklasse to, med en tillatt mengde på 2000 tonn pr år. 10

11 2.2 Kommunale planer og forskrifter. Lokale rammebetingelser Det er ulike utfordringer knyttet til renovasjonsløsninger for sentrumsområder, sentrumsnære områder type byggefelt, og spredt bebyggelse på landsbygda. Antall boliger i tettstedene øker, mens det synker noe utenfor. Behovet for å kunne gi tilpassede hentetilbud er økende. Antall fritidsboliger øker betydelig i kommunene, og mange hytteeiere bor utenfor regionen. Det er økt tilflytting av utenlandske borgere. Her ligger utfordringer både i forhold til informasjon og kulturelle forskjeller. Lange avstander og kildesortering av flere fraksjoner gir utfordringer i forhold til økonomisk og miljømessig gevinst. Avveining mellom hva som skal kildesorteres, hva som skal bringes til returpunkt og hva som kan sentralsorteres er under stadig utvikling og vurdering. Renovasjonsforskrifter og instrukser. Plikter og rettigheter til avfallsløsning og fastsettelse av gebyr må være hjemlet i lov eller forskrift. Hver av de tre kommunene vedtar egen renovasjonsforskrift, der hovedinnholdet er likt men hver kommune kan spesifisere enkeltpunkter som gjelder bare for den enkelte kommune. Det er etablert kontaktforum som består av rådmenn i de tre kommunene, dette forumet tar opp behov for endringer og utvikling, og samordning av disse. Saker av politisk betydning fremmes av administrasjonen i hver kommune for eget hovedutvalg / formannskap og/eller kommunestyre. Hvert år fastsetter kommunestyrene gebyr for renovasjonstjenestene i den enkelte kommune i et gebyrvedtak. Kommuneplan for Steinkjer Som overordnet mål for kommunens virksomhet er følgende vedtatt. Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapningen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. 11

12 I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Planen har ikke noe punkt som går direkte på den tjenesten som omtales i avfallsplanen ut over det generelle kravet om effektivitet og kvalitet i tjenesteyting. Dette generelle kravet er søkt ivaretatt i det videre arbeid med avfallsplan. Kommunedelplan Klima- og energi Steinkjer kommune ( ) Visjon: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: "Steinkjer kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25% i forhold til dagens nivå." Planen drøfter i liten grad klimaeffekten av avfallshåndtering ut over utslipp knyttet til energi og transport. Virksomhetsplan for avdeling Samfunnsutvikling gir følgende målsettinger: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere. Steinkjer kommune skal ha en effektiv og kvalitetsmessig god forvaltning og tjenesteyting. 12

13 3. Evaluering av dagens ordninger 3.1 Kildesortering og innsamling Kommunene har pr. i dag henteordning for matavfall, restavfall, papir/papp/kartong og plastemballasje. Hver husstand har enten egne beholdere for hver avfallstype, eller det er samarbeid om felles beholdere. Det er i stor grad kunden selv som bestemmer om de vil ha egne beholdere eller delta i samarbeid. I de tilfeller kommunen har pålagt samarbeid hentes beholdere i avfallsbuer. Der samarbeidet er etter eget ønske må beholdere trilles fram på tømmedag. Det er også tilfeller der kommunen løser opp eksisterende samarbeid, dette som oftest på grunn av overfylte beholdere og forsøpling. Oppløsning initiert av kommunen skjer først etter at deltakere i det aktuelle fellespunktet har fått flere henvendelser og muligheter til å forbedre forholdet. Det har blitt etablert en del nedgravde fellesløsninger i Steinkjer sentrum i 2013, og dette vil videreføres i planperioden. Innsamling av plast. 13

14 Matavfall hentes hver 2. uke. En del kunder har avtale om å enten drive hjemmekompostering av matavfall, eller bruke gjødselkjeller. Andelen slike avtaler reduseres årlig. Det foretas tilsyn på hjemmekompostering ca hvert 3 4 år. Avtaler om bruk av gjødselkjeller sjekkes opp mot enhet Landbruk for å sikre at gjødselkjelleren er i aktiv bruk. Det er et absolutt krav at gården har egne husdyr i fjøset, ellers vil kasting av matavfall i gjødselkjeller medføre økt fare for utøy (rotter etc). Fra 2012 ble det mulig å levere matavfall i plastposer. Det har derfor i perioden fra våren 2012 fram til høsten 2013 vært gjort forsøk der kundene ble oppfordret til å benytte emballasje som allerede finnes i husholdningen til innpakking av matavfall. Dette viste seg å medføre uakseptabel stor grad av feilkasting dvs posene var sortert i kjøkkenbenk, men ble kastet i feil beholder. Det er derfor tatt i bruk egne plastposer til matavfall. Det nyttes resirkulert plast i produksjonen. Det foregår i dag en utredning i EU om totalforbud mot bruk av plastposer. Et slikt forbud vil trolig også medføre endring i Norge. Praktiske løsninger for husholdningene vurderes fortløpende. Det er ikke anledning til å nytte avfallskvern i noen av de tre kommunene. Årsaken til dette er at verken anlegg eller ledningsnett er beregnet på dette. Med de utfordringer avløpsnettet allerede har vil en tilførsel av kvernet matavfall medføre både økte driftsproblemer og kostnadsøkning. Eksempel på feilsortering i matavfall. 14

15 Papp / papir hentes hver 4. uke. Det nyttes både beholdere på 140L og på 240L for husstander. Dette velger den enkelte selv, ut fra eget behov. I og med at papir er en plussverdi påvirker ikke beholderstørrelse gebyret for den enkelte. Det er enkelte kunder som har valgt ikke å ha egen beholder for papir, de ønsker å benytte container på nærmeste returpunkt. Det blir stadig færre av disse. For større mengder papp og pair forutsettes det for alle at slikt bringes til nærmeste returpunkt. Plastemballasje samles inn hver 6. uke. Da kan kundene legge fram så mange sekker de har behov for. Det skal brukes gjennomsiktige, perforerte sekker. Dette for både å sikre at det ikke legges ut sekker med restavfall, og for å kunne komprimere sekkene uten at de sprekker. Følgende avfallstyper kildesorteres pr i dag i husholdningene: Matavfall Papp/papir Plastemballasje Restavfall I gjennomsnitt tømmes /hentes 61 avfallsenhet pr husholdning pr år, enten en beholder pr uke pluss 9 hentinger av plastsekk, eller to beholdere annenhver uke pluss 9 hentinger av plastsekk. Det er krav til abonnenten at beholdere / sekker settes fram til offentlig veg på tømmedag. 15

16 Tilleggstjenester. Det er mulig å søke om at renovatør henter beholdere ved husvegg der gangavstand ikke overstiger 20 meter. Dette benyttes i noen grad, både av abonnenter som har fysisk problem med å bringe beholdere til vegkant, og av abonnenter som normalt er borte på tømmedag. Likedan kan det søkes om henting ved kjøring på privat veg, det er her en del forutsetninger som må være på plass. Det må inngås skriftlig avtale med alle husstander som ligger langs den private vegen, og alle disse må omfattes av henteordningen. Krav til vegstandard for slik henting er fastsatt i kommunenes forskrift, og det er renovatøren som etter befaring avgjør om slik kjøring er forsvarlig. Det er i tråd med "lov om gebyrfinansierte tjenester" beregnet en pris på slike ekstratjenester. Prissetting er i tråd med lignende tilbud i andre renovasjonsordninger. Dette er et tilbud som dekker behov for enkelte grupperinger, og bør også være det videre framover. Dersom det blir stor etterspørsel vil det kunne medføre økt investeringsbehov. Derfor bør slike tjenester fortsatt være unntak og ikke regel. Slik renovasjonsordningen er dimensjonert i dag kan det teoretisk være inntil 5 % av husstandene pr rute som har slik tilleggstjeneste uten at dette medfører behov for ruteendring. Hytte- og fritidsrenovasjon Ordningen for hytter og fritidsboliger ble etablert i Steinkjer og Snåsa i Det er etablert mottak for slikt avfall på returpunkt i kommunene, der det sorteres i papp/papir og glass/metall. Resten kastes i container merket "Restavfall hytter og fritidsboliger". Denne er låst og kundene har egen nøkkel. Fylkesmennene i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har høsten 2013 sendt ut en orientering til alle kommuner i sine fylker der Klif besvarer en hel rekke spørsmål om mulighet for ikke å innføre hytterenovasjon. Konklusjonen er at det ikke er lov til å unnlate og innføre slik ordning, og de fleste av kommunene som hittil har stått utenfor denne ordningen arbeider nå med å etablere hytterenovasjon. Verran kommune har pr 2014 ikke innført slik ordning. 16

17 Innsamling. Innsamling i distriktet foregår med biler som har to kammer, det vil si at det hentes to avfallstyper samtidig. Dette er miljømessig bra, men gir utfordringer i forhold til at mange tror det ikke er vits i å sortere "for det går i samme haugen uansett". Det er behov for kontinuerlig informasjon. I Steinkjer sentrum samles avfallet inn med bil med et kammer. Dette på grunn av at det er behov for å komme fram i trange gater, noe som begrenser størrelse på bilen. Bilparken har i tillegg til biler med et eller to kammer også to ulike tømmeløsninger. Det er biler med "arm" på høyre side (sidelaster) der renovatøren styrer tømming av beholder fra sjåførplass. Bruk av sidelaster forutsetter at beholder står på vegkant med lukeåpning mot vegen. Dette er en effektiv måte å renovere på, og en slik bil med to kammer kan tømme opp til beholdere på en dag. Det er også sidelaster med et kammer. Biler med tømming i bakkant (baklaster) nyttes der det er mange store beholdere, store fellespunkt, borettslag osv. Disse må betjenes av to mann, og er slik sett mer ressurskrevende. Sidelaster vil nyttes så langt som mulig, da dette er en god løsning både miljømessig og sett fra et HMS-synspunkt i forhold til belastning på de ansatte. Det vil likevel være behov for baklastere, da disse nyttes til tømming av containere. Alle renovasjonsbilene er dekorert av barnehagebarn. Det utlyses konkurranse når ny bil kjøpes inn. Prinsessebilen, den første som ble dekorert av barnehagebarn. 17

18 Andre innsamlingsordninger Farlig avfall I samarbeid med Veglo Miljøservise AS arrangerer enhet Renovasjon årlig aksjonsdager med innsamling av farlig avfall. Det etableres mottak i lokale grendesentra der folk kan komme og levere alle typer farlig avfall fra husholdningene. Det er noe som har vært praktisert i flere år, og er godt kjent. Alle husstander får flygeblad i posten før aksjonen. Her kommer det inn store mengder årlig. Det kan være aktuelt å utvide dette til fr eks to ganger pr år, her vil tilbakemeldinger fra samarbeidspartner og innbyggere styre utviklingen. Farlig avfall er et hovedfokusområde i bransjen, og begrepet miljøfarlig avfall etableres. Det er denne typen avfall det er aller viktigst å holde kontroll på, da dette vil ødelegge miljøet dersom det kommer på avveie. Det blir i stadig større grad kjørt kontroller på dette fra Fylkesmannen, og det gis pålegg om god og entydig dokumentasjon. Det er svært strenge krav til håndtering av miljøfarlig avfall, og kostnadene øker raskt. Dette har bl a med identifisering å gjøre, det må i stadig større grad utføres prøvetaking av avfall for å kunne fastslå om det er miljøfarlig, og hvilken gruppe det tilhører. Dette for å sikre riktig videre håndtering av de ulike typene. Det må forventes at kravene her vil fortsette å øke, etter som det nyttes store mengder farlige stoffer i produksjon av ordinære varer. Vårpussaksjon Aksjonen er et tilbud til alle Vel-foreninger i kommunene. Det sendes ut brev til alle i vårt register med tilbud om gratis container. Denne settes ut på avtalt dato og står et døgn. Velforeningene arrangerer da dugnad for å rydde i fellesområder, og langs veger og stier. Her er det enkelte ganger større mengder annet avfall, det er tydelig at ledig plass er nyttet til fr eks kjeller- eller garasjerydding. Dette tas opp med den vel-foreningen det gjelder i hvert enkelt tilfelle. Det foreligger forslag om lovendring som gir mulighet til å innføre et eget gebyr for rydding i fellesområder, det foreslås at dette IKKE skal legges sammen med renovasjonsgebyret. Alle ryddeaksjoner på offentlige steder vil da finansieres over dette gebyret. Slikt gebyr må vedtas i hver enkelt kommune. 18

19 3.2 Returpunkt Det er i Steinkjer 27 returpunkt, i Verran 3 og i Snåsa 3. De fleste har containere for både papp/papir, glass/metall, tekstiler og hytteavfall. Returpunkt på Mære. På alle returpunkt er det gjort avtale om rydding, fjerning av plastposer og gjensatte avfallssekker. Hvor ofte det skal ryddes varierer med erfaringer på behov, og med årstiden. I Steinkjer utføres dette av Arbeidssentralen, i Verran av Jekta og i Snåsa av utestyrken i kommunen. På de største returpunktene ryddes det 3 ganger pr uke i sommerhalvåret. Dette kommer i tillegg til den rydding som foretas når containere tømmes. For å holde returpunktene ryddige er det dessverre nødvendig med slik ordning. Det er blitt en del bedre etter at returpunktene ble mer synlige, men ulovlig gjensetting av avfall er fortsatt et problem. Det er hjemmel i Forurensningsloven til å søke og identifisere den som har hensatt avfall ulovlig, for så å fakturere reelle kostnader til denne. Dette gjøres i en del tilfeller. Effekt av dette nås i størst grad når media informeres om slike tiltak. Alle returpunkt brøytes og strøs på linje med tilstøtende veg. Dette utføres dels av den enkelte kommunes utestyrke, eller av privat entreprenør gjennom enhet Vei Trafikk og Park sitt anbud, som også ivaretar returpunktene i Steinkjer. Tømming av containere på returpunkt foretas av ulike aktører. Alt av glass- og metallcontainere tømmes etter fellesanbud i region Midt-Norge av Veglo, mens Arbeidssentralen tømmer Fretex i Steinkjer kommune, i Snåsa tømmer utestyrken Fretex 19

20 mens i Verran utfører Jekta denne jobben. Alle papp/papir- og restcontainere tømmes av enhet renovasjon. Tømmetidspunkt er søkt planlagt slik at containere ikke skal overfylles. Dette kan likevel skje, spesielt er dette en utfordring på glass/metall-containere. Det er delvis løst ved å enten endre tømmefrekvens, eller ved å sette ut en ekstra container. Slike ting følges med og justeres kontinuerlig for å få til best mulig tilbud til innbyggerne. Flere selskaper ser i dag på muligheten for å sette opp trådløs kameraovervåkning på returpunkt, da ulovlig gjensetting er en problematikk over hele landet. Det er ofte større ting som plasseres, som hvitevarer, sekker eller møbler. Utfordringen med kameraovervåkning vil være å få tillatelse fra Datatilsynet, og det at slikt billedmaterialet ikke er godkjent som bevis i en eventuell sak. Det vil også generere store kostnader, både på investeringer og drift. Erfaring fra de få som hittil har prøvd dette er også at kameraer stjeles eller ødelegges. Ulike tiltak må vurderes fortløpende, slik at returpunktene kan driftes på en best mulig måte innenfor fornuftige økonomiske rammer. Returpunktene har vært og er under oppgradering. Dette er et prosjekt som går over noe tid, da asfaltering koordineres med annet anleggsarbeid i nærheten. Det foregår jevnlig oppussing og utskifting av containere, og det er satt ut nye containere for Fretex på de aller fleste returpunktene. Arbeidet vil foregå kontinuerlig i planperioden. Inngjerding av returpunkt er ikke aktuelt, da dette genererer skjulested for forsøpling. Det kan være aktuelt på en del returpunkt å enten plante mindre busker, eller sette ut blomsterkasser. Returpunkt på Lø. 20