Pesticider ved skadedyrbekjempelse hvordan påvirker det vår helse?

Transkript

1 Pesticider ved skadedyrbekjempelse hvordan påvirker det vår helse? Tilsynskurs Bjørn Arne Rukke Forsker, Avd. for skadedyrkontroll

2 Disposisjon Sentralt regelverk Biocidforordningen (og skadedyrforskriften) Fakta rundt pesticidbruk Generelt Innendørs Hvem er mest utsatt? Helseeffekter Akutt eksponering Kronisk eksponering Konklusjon

3 Regelverk - biocidforordningen Et biocid er et aktivt stoff som benyttes til å bekjempe uønskede organismer Omfatter desinfeksjons-, konserverings- og skadedyrbekjempningsmidler Både mot mikrobielle og flercellede organismer (pesticider) Biocidforordningen(direktivet) skal harmonisere godkjenningen av biocider i EU/EØS Grundig vurdering skal bidra til bedre beskyttelse av både helse og ytre miljø Biocidforskrift vedtatt i 2003, endret i 2013, Miljødir. (KLIF) ansvarlig myndighet i Norge Omfatter ikke plantevernmidler, legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i næringsmidler Biocider, dvs. aktive stoffer godkjennes på EU-nivå (23 produkttyper) Biocidprodukter med aktive stoffer godkjennes på nasjonalt nivå Miljødirektoratet ansvarlig i Norge, samarbeid med andre som f.eks. arbeidstilsynet Eksisterende regelverk gjelder for produkter inntil ev. godkjenning iht. biocidforskriften Relativt få regler i Norge: Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler i helse- og sykepleie, drikkevann og akvakultur, mathygieneregler, regler for merking av kjemikalier (R- og S- setninger) Alle biocidprodukter på markedet i Norge skal registreres i Produktregisteret For stoffer/produkter som ikke godkjennes gis klare frister for når disse skal ut fra markedet Eksempler på stoffer (og tilhørende produkter) som skal tas ut av markedet: Insektmidler: klorpyrifos (aug 08), bormidler (aug 09). Rottemidler: sinkfosfid (sep 06) Restriksjoner på alle antikoagulanter: kun i åte, få i kontaktpulver, pakningsstr. mm

4 Fakta om pesticidbruk Pesticid: stoff benyttet til å drepe/kontrollere uønskede organismer Viktig rolle ved skadedyrkontroll i landbruk, industri, hage og hjem Men, stadig mer bekymring rundt bruk økende info om negative helseeffekter Hovedgrupper: klorerte hydrokarboner, organofosfater, karbamater, pyretroider Litt statistikk fra USA Ca 2 milliarder tonn brukes årlig i USA 97% av familier bruker pesticider årlig, 75% bruker det innendørs Giftsentraler: barn ble eksponert for pesticider innendørs viste tegn på pesticidforgiftning Litt statistikk fra Norge 467 produkter og 80 aktive stoffer registrert for bruk mot skadedyr i hus, matvarer o.l. Rundspørring hos skadedyrfirmaer: pyretroider/pyretriner mest brukt, noe organofosfater Giftinformasjonen: ca 100 akutte forgiftningstilfeller årlig pga insektmidler 70% var barn, fleste er lette forgiftninger

5 Hovedgrupper av pesticider (insekticider) Pyretriner/pyretroider Organofosfater Karbamater Organokloriner = klorerte hydrokarboner Bormidler Organofosfater/karbamater Larvemidler Fipronil Andre* Overgangen mellom to nerveceller

6 Pesticider innendørs Kilder til pesticider innendørs Bekjempning Impregnering Inventar Mat Tracking-in Eksponering - nøkkelfaktor for effekten på mottaker Må ta med både nåværende og tidligere eksponering Avhenger også av eksponeringsvei, mengde, varighet og hyppighet for eksponering Eksponeringsveier med ulikt inntak Inhalering Spising Hud Høyere konsentrasjon gir større påvirkning Lengde av eksponeringen Enkelt-tilfelle - akutt eksponering Til stadighet - kronisk eksponering

7 Pesticider innendørs Innendørs pesticideksponering er klassifisert som en høy helserisiko Mer eksponering innendørs enn utendørs Oppfattes som et miljø fritt for forurensning 80-90% av tida innendørs i stadig mer tette hus Svakere lovverk mot innendørs eksponering Pesticidmengde i luft er høyest innendørs Støv viktig kilde til eksponering Sakte pestcidnedbrytning Meget vanlig å finne pesticidrester i støv, variasjon mellom land Kan overstige akseptabel konsentrasjon (klorpyrifos, DDT, diazinon)

8 Pesticider innendørs Grunner til høye konsentrasjon innendørs Seinere nedbrytning: mindre UV, hydrolyse og mikroorganismer Mer lufttett miljø: mindre spredning og fortynning Konsentrasjonen reduseres over tid - varierer Klorpyrifos: 8,5 til 0,7 µg/m 3 luft (8 år) Cypermetrin: fra 18 til 0,3 µg/m 3 luft (84 dager) Alletrin: halveringstid på kun 2 døgn Pesticider kan oppkonsentreres en god stund etter påføring Klorpyrifos: Etter 14 dager, fortsatt økning i mengde på leker/harde flater Mindre kunnskap om helseeffekter av innendørs eksponering enn utendørs eksponering

9 Hvem er mest utsatt? Alder: barn (inkludert fostre) mest utsatt pga fysiologi og adferd Spiser, drikker og puster mer relativt til kroppsvekt Høyere aktivitetsnivå: krabber rundt og putter ting i munnen Stor utvikling fysiologiske endringer Dårligere til å bryte ned og skille ut giftstoffer Helsestatus Alzheimer, Downs syndrom, Parkinsons, astma, tørr hud mm. Endret følsomhet pga tidligere eller samtidig eksponering Økt følsomhet etter 1. gangs eksponering for et stoff Kombinasjon med andre stoffer gir økt effekt (eks permetrin og white-spirit) + Arvelig toleranse (genetisk disposisjon) Forskjeller i toleranse for miljøforhold (genetisk polymorfisme) F.eks. nedbrytning av pesticider, nevrologiske skader og kreft

10 Helseeffekter - akutt eksponering Vanlig å skille mellom helseeffekter av akutt og kronisk eksponering Effekter av akutt eksponering for pesticider er relativ godt kjent Mer uklart om effekter av gjentatt (kronisk) eksponering for lavere konsentrasjoner Effekter av akutt eksponering Fleste pesticider er nevrotoksiske ved akutt eksponering for høyere doser Helseeffekt avhenger av type stoff, mengde og hvordan eksponeringen skjer Effekter ved lav konsentrasjon Prikking i hud, spyttsekresjon, kvalme, skjelvinger, kramper mm. Effekter ved høy konsentrasjon, på kort og lang sikt Innen minutter: som for lav, opptil hjerterytmeforstyrrelse, koma og død 1-4 dager: muskelsvekkelse, kan være fatal ved lamming av pustemuskler 2-5 uker: redusert nervefunksjon sanseforstyrrelse, nummenhet o.a. Lenge etter eksponering: svekket hukommelse og motorisk funksjon

11 Helseeffekter - kronisk eksponering Effekter av kronisk eksponering for lavere konsentrasjoner er vanskeligere å påvise Epidemiologiske studier mye brukt Ofte sprikende resultater i studiene Kan skyldes praktiske vansker, ofte vanskelig å måle effektene i slike studier Lav forekomst av skader/sykdom Lang tid fra eksponering til effekt Uklar eksponeringshistorikk (hvilke stoffer, hvor mye/lenge og kombinasjoner?) Antall studier som viser negative effekter øker imidlertid Effektene kan deles inn i følgende hovedkategorier Nevrologiske effekter, kreft og forplantningseffekter (reproduktive)

12 Nevrologiske effekter Nevrologiske symptomer ved kronisk eksponering: Symptom prevalens Fleste studier viser symptomer på dette: hodepine, svimmelhet, pusteproblemer og motoriske, emosjonelle og sansemessige problemer Redusert kognitiv og psykomotorisk funksjon Vurdering av hukommelse, oppmerksomhet, romlig forståelse, reaksjonstid o.a. Fleste studier viser symptomer på dette Nevrodegenerative sykdommer Parkinsons: Økt risiko ved eksponering ALS (amyotrofisk lateralsklerose): Noen studier viser effekt, andre ikke Demens: Noen studier viser effekt, andre ikke Mest utsatt grupper Jordbruksarbeidere, arbeidere i kjemisk industri og sprøytepersonell

13 Kreft Pesticideksponering er anerkjent risikofaktor for kreft 25% av alle pesticider er potensielt kreftfremkallende 3000 tilfeller av kreft årlig i USA pga innendørs eksponering Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos voksne Lymfekreft (NHL), prostatakreft, bukspyttkjertelkreft Utsatt grupper: arbeidere i jordbruk, kjemisk industri og sprøytepersonell Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos barn Leukemi Hjernekreft Lymfekreft (NHL) Ewings sarcoma (kreft i bein- eller bløtvev) Nevroblastom (kreft i sympatisk nervesystem hos barn) Utsatte perioder: eksponering under graviditet, men også før befruktning og i barndommen. Eksponering i hjemmet nevnes også spesielt som risikofylt.

14 Andre effekter Sammenheng mellom kronisk eksponering og reproduksjonseffekter Spontantabort Tidlig fødsel Lav fødselsvekt Redusert spermiekvalitet Kritiske faser: kort tid før befruktning og under graviditet Gjelder også eksponering av far Andre mulige effekter av eksponering Svekkelse av immunforsvar? Endring av hormonelle (endokrine) funksjoner? Hudreaksjoner? Respirasjonsproblemer?

15 Konklusjon Eksponering for pesticider innendørs kan være et helseproblem Ulike deler av befolkningen har ulik risiko Effekter av stoffer kan komme lang tid etter bruk Effekter av akutt eksponering for høye konsentrasjoner er godt kjent Mer usikkerhet rundt effekter av lavere eksponering over lengre tid Men, dokumentasjon på skadelige effekter synes øke Derfor: grunn til å være føre-var og etterleve substitusjonsprinsippet: plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat (Skadedyrforskriften 3-2) Integrert skadedyrkontroll (IPM) minimer bruk av pesticider