Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4"

Transkript

1 Innhold Forord Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4 Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse Biociddirektivet... 9 Merking av kjemikalier Farlig avfall; lagring og håndtering Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften 29 Lover og forskrifter om felling av pattedyr og fugl 41 Forskrifter om næringsmiddelhygiene 49 Tilsyn med skadedyrbekjempelse 53 Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr Ikke-kjemisk bekjempelse Hvordan utnytte skadedyrenes sanser ved bekjempelse Mekanisk bekjempelse 77 Biologisk kontroll 85 Kjemisk bekjempelse Insekticider. Toksikologi Insekticider. Typer og virkemåte. 99 Insekticider. Formuleringer. 107 Insekticider. Resistens Rodenticider 117 Spredeutstyr og metoder 127 Åtestasjoner. 135 Sikkerhet Verneutstyr Førstehjelp 145 Oppgaver og øvelser Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver fasit 193 Praktiske øvelser ikke-kjemisk bekjempelse 221 Praktiske øvelser kjemisk bekjempelse 227 1

2 Manuskriptet er levert av: Tone Birkemoe, Folkehelseinstituttet Christian Dons, Klima- og forurensningsdirektoratet Gry Koller, Arbeidstilsynet Heidi Lindstedt, Folkehelseinstituttet Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet Lise Ringstad, Giftinformasjonen Bjørn Arne Rukke, Folkehelseinstituttet Arnulf Soleng, Folkehelseinstituttet Anders Aak, Folkehelseinstituttet Foto: Babolna Bio Ltd. Hungary, Budapest: 117 Tone Birkemoe, s.: 143 Efco, s.: 131 Gloria, s.: 127, 129 Kilab: 97 Killgerm, s.: 118, 131 og 137 Heidi H. Lindstedt: 43, 59, 61, 62, 67, 69, 77, 79, 80, 81, 83, 103, 135, 139, 142, 147 Reidar Mehl: 86 Sorexa: 119 Sundstrøm: 140, 141 WanJet: 130 Wikipedia: 9, 25, 75, 97, 107, 113 Anders Aak: 127, 131 Illustrasjoner: Hallvard Elven, s.: 115 Trond Haugskott, s.: 44, 45, 122 Killgerm, s.: 68 Wikipedia, s.: 9, 146 Anders Aak, s.: 128, 130 Layout og design: Heidi H. Lindstedt Redaktør: Heidi H. Lindstedt 2

3 Forord Skadedyrbekjempere har en viktig oppgave i samfunnet. De hjelper til med å kontrollere skadedyr i og ved bygninger, i alt fra restauranter og næringsmiddelbedrifter til skoler, barnehager og private hjem. Skadedyr kan bekjempes ved mekaniske metoder og ved kjemisk bekjempelse. Ofte inngår kjemikalier i bekjempelsen, og god kunnskap for å unngå skadevirkninger på mennesker og miljø er derfor viktig. For å få godkjenning til å drive skadedyrbekjempelse, kreves det gjennomført og bestått eksamen på et to ukers kurs ved Folkehelseinstituttet samt praksis av minst to måneders varighet. Dette kravet trådte i kraft etter at Forskrift om skadedyrbekjempelse kom i De første kursene ved Folkehelseinstituttet ble holdt i Godkjenningen som skadedyrbekjemper er gyldig i 10 år. Etter dette må skadedyrbekjemperen gjennomføre et oppfriskningskurs. Denne boka er pensum til del 1 (første uke) av skadedyrkurset. Den er også pensum for de som tar fornyingskurs (fra 2012). For del 2 (andre uke) av kurset er det et eget pensum. Boka gir oppdatert basiskunnskap bl.a. i toksikologi, preparatkunnskap, biologi og bekjempelsesstrategi slik at man kan lese og forstå etiketter, sikkerhetsdatablad og faglitteratur når det skal velges bekjempelsesmetoder og midler. Det gis også informasjon om lover og forskrifter som regulerer skadedyrbekjempelsen i Norge. Helse og miljø blir vektlagt gjennom hele boka slik at skadedyrbekjemperen skal lære å kontrollere skadedyr på en effektiv måte med minst mulig risiko for helse og miljø. Vi håper boka vil være til nytte både for deltagere på Kurs for skadedyrbekjempere og andre som er interessert i kontroll av skadedyr. Folkehelseinstituttet, september

4 Innledning - Hva gjør en skadedyrbekjemper? Skadedyrbekjemper er et meget gammelt yrke. I middelalderen fikk mange byer spesialiserte rottefangere. Mange hadde problemer med lus, lopper og veggdyr. Etter siste verdenskrig kom DDT og mange andre kjemiske midler i bruk. Dette revolusjonerte bekjempelsen av skadedyr både i landbruket og innendørs miljøer. Skadedyrbransjen vokste seg stor og effektiv. Samtidig dukket stadig flere nye skadedyrarter opp som følge av økt verdenshandel og globalisering og varmere inneklima. Etter hvert så man at kjemikalier ikke var nok. Mange skadedyr utviklet resistens, og midlene viste seg å kunne ha alvorlige bivirkninger for menneske og miljø. Tiden da bekjemperen kun opererte med sprøytekanne er slutt. I dag har yrket som skadedyrbekjemper utviklet seg til et høyst spesialisert og komplekst fag der forebygging er vel så viktig som bekjempelse. Som en moderne skadedyrbekjemper trenger du kunnskap og erfaring. Det finnes mange forskjellige skadedyr og mange miljøer. Den billen kunden finner i huset sitt, lever den av matvarer, tekstiler, tørre insekter eller mugg bak veggpanelet, eller gnager den på selve trevirket? Hvor og hvordan skal det bekjempes? Hvor i bakeriet eller møllen er det grobunn for skadedyr? Hvilke forsiktighetsregler bør foretas før sanering av faraomaur på et sykehus eller svart jordmaur i en barnehage? Hvordan overvåke, forebygge og bekjempe skadedyr på restauranter, eller for den saks skyld på båter, tog og fly, der man har hatt problemer med kakerlakker? En skadedyrbekjemper må følge med i tiden, lære seg mye om skadedyrens levevis og et stort antall teknikker. Samtidig er det et lovfestet krav at skadedyrkontrollen skal foregå på den måte som er minst skadelig for helse og miljø. Forebygging med sikring av bygg og gode rutiner for rydding og søppelhåndtering er derfor det viktigste tiltaket. Om skadedyrene likevel blir mange og man må bekjempe, finnes det en rekke ikke-kjemiske metoder med bruk av feller og temperatur. Nytt avansert utstyr er stadig under utvikling, for eksempel bruk av luktstoffer til å lokke fram veggdyr fra sine skjulesteder. Om man velger å bruke gifter, må man vite hvordan disse skal brukes på en sikker måte, hvordan de virker, hvordan man kan redusere bruken, hva som brukes til ulike typer arbeid og hva man gjør hvis et uhell inntreffer. Som ellers i samfunnet kreves det ryddighet og sporbarhet også i skadedyrbransjen. Lovverket stiller visse krav, det må føres protokoll ved hver bekjempelse, og kunden har krav på god informasjon om de metoder og midler som benyttes. Skadedyrbekjemperen gjør en viktig oppgave i dagens samfunn. Mattilsynet har nulltoleranse for rotter, kakerlakker og andre skadedyr. Reiselivsbransjen fortviler over stadig flere veggdyr. God kontroll kan bare oppnås gjennom profesjonell tilnærming til problemet. En profesjonell skadedyrbekjemper vet for eksempel at et faraomaurangrep sprer seg hvis man begynner å sprøyte mot dem. Han vet at forgiftet åte mot kakerlakker eller sølvkre er mer effektivt og mindre helseskadelig enn giftsprøyting. Et to ukers kurs er langt fra nok til å lære alt en skadedyrbekjemper trenger av kunnskaper. Men vi håper at kurset og lærebøkene vil gi deg et grunnlag for gode rutiner og erfaring. Her må skadedyrfirmaene gjøre sin del av jobben. Først etter gjennomgått og dokumentert praksis vil du bli godkjent som skadedyrbekjemper. Vi ønsker deg lykke til på ferden, og håper vi har gitt deg et godt startgrunnlag! 4

5 Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift om skadedyrbekjempelse har til formål å forebygge at skadedyr forårsaker sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften inneholder lover for når, hvordan og av hvem skadedyrbekjempelse skal utføres. Forskriften pålegger skadedyrbekjemperen, kommunen, Folkehelseinstituttet og bruker/ eier av bygninger ulike oppgaver for at skadedyrbekjempelsen blir utført når det er nødvendig, og på riktig måte. Hele forskriften er viktig pensum. Les Rundskriv I-10/2002. Om krav til godkjenning av skadedyrbekjempere (ligger i utdelt mappe). I samme dokument kan du også lese Skadedyrforskriften (side 7). Fra side 15 finner du merknader til paragrafene i Skadedyrforskriften. Disse utdyper punktene i Skadedyrforskriften og er derfor også viktige å lese. Foreleser: Helse- og omsorgsdepartementet 5

6 Lover og forskrifter Forskriftens formål ( 1-1) I følge 1-1 er formålet med forskriften å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer til mennesker, 2) blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Substitusjonsprinsippet: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. En eventuell skadedyrbekjempelse for å oppnå punktene ovenfor skal utføres etter substitusjonsprinsippet. Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade. Hvordan formålet oppnås i praksis For at forskriftens formål ( 1-1) skal oppnås i praksis pålegger forskriften ulike aktører følgende oppgaver: I følge forskriften har skadedyrbekjemperen følgende sentrale oppgaver: 1. Bruke middel og metode som gir minst skadevirkning og ønsket resultat (substitusjonsprinsippet) ( 3-2) 2. Melde ifra til kommunen ved bruk av midler merket giftig/meget giftig ( 3-3) (gjelder kun gassingsledere med spesialkurs) 3. Sørge for nabovarsel ved bekjempelse ( 3-4) 4. Føre protokoll over bekjempelsestiltak som iverksettes ( 3-5) 5. Gi opplysninger til oppdragsgiver om skadedyrart, middel etc. ( 3-5) 6. Gi medhjelper nødvendig veiledning i brukte metoder og midler ( 3-5) 7. Skadedyrvirksomheten skal ha internkontroll ( 5-1) I følge forskriften har kommunen særlig to viktige oppgaver: 1. Pålegge eier eller bruker av bygning å iverksette forebyggende tiltak eller utrydding av skadedyr hvis forholdene tilsier dette ( 2,3, 2,4 og 2,5) 2. Føre tilsyn med skadedyrbekjempelse ( 5,2-5,9) I følge forskriften har Folkehelseinstituttet følgende oppgaver: 1. Godkjenne skadedyrbekjempere (Rundskriv + kapittel IV) 2. Trekke godkjenninger ( 4-2) I følge forskriften har eier/bruker av bygning følgende oppgaver: 1. Iverksette forebyggende tiltak og utrydding av skadedyr ( 2-1 og 2-2) Skadedyrbekjemperen skal varsle personer som kan bli berørt av bekjempelsen. Innhold i nabovarsel ( 3-4) og protokoll ( 3-5) I henhold til forskriftens 3-4 skal naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelse varsles. Nabovarsel kan imidlertid utelates dersom det er åpenbart unødvendig eller ikke er praktisk gjennomførbart. Dersom skadedyrbekjemperen utelater nabovarsel skal det kunne dokumenteres at nabovarsling er blitt vurdert og gis begrunnelse for at det er utelatt. 6

7 Forskrift om skadedyrbekjempelse Skadedyrbekjemperen skal føre protokoll ved alle oppdrag. I henhold til 3-5 plikter skadedyrbekjemperen ved alle oppdrag å føre løpende protokoll over hvilke bekjempelsestiltak som iverksettes. Oppdragsgiver skal få et informasjonsskriv som viser innholdet i protokollen. Tilsynsmyndighet kan til enhver tid kreve å få forevist protokollen. Nabovarselet skal inneholde følgende punkter: Gjennomføringstidspunkt Hvor bekjempelsen finner sted Adresse/leilighetsnummer eventuelt åteplass Hvem som utfører oppdraget Adresse og telefonnummer. Hvilket skadedyr bekjempelsen gjelder Bekjempelsesmiddel Faresignaler/forholdsregler Protokollen skal inneholde følgende punkter: Tidspunkt for tiltaket Tidspunkt/dato/klokkeslett for tiltaket (ved flere behandlinger utfylles nytt skjema) Sted Adresse for tiltak Type lokale (foretningsbygg, bakeri, bolighus osv.) Oppdragsgiver Navn, adresse, kontakttelefon Eier Navn, adresse og kontakttelefon dersom eier ikke er oppdragsgiver Anvendt middel Handelsnavn på preparatet Aktivt stoff (kjemisk navn) Konsentrasjon av aktivt stoff i bruksblandingen Løsemiddel (vann, oljepreparater og lignende) Kvantum Mengde av bruksblanding Metode Hvordan et kjemisk middel er brukt og hvor det er anvendt Bruk av eventuelt andre, ikke kjemiske metoder (klappfeller, frysebehandling, lysfeller, osv.) Andre tilleggsbehandlinger som vask, støvsuging, sikring osv. Resultat Umiddelbart resultat om mulig, resultat fra etterkontroll. Etterkontrollen angis med dato. Hvilken type skadedyr. Nøyaktig identifisering er nødvendig. insekter eller maur godtas ikke. Hva er identifiseringen basert på? (spor, dyret selv, bruk av feromonfeller eller annet deteksjonsutstyr) Størrelsen på angrepet Nabovarsel Er distribuert: Er ikke distribuert: Ble vurdert unødvendig: Skader av tiltaket Utilsiktet søl med kjemikalier, ødeleggelse av bygningsdeler eller lignende *Forholdsregler etter behandling Rommene kan tas i bruk straks/etter utlufting/etter timer Vask ikke de stedene som er behandlet med bekjempelsesmiddel før om uker, bruk støvsuger Barn og husdyr må/må ikke i denne tiden holdes borte fra disse stedene Barn og husdyr må ikke komme til åtestasjoner hvor det er utlagt rottegift *Ved ubehag eller mistanke om forgiftning ring Giftinformasjonen *Skadedyrfirma og bekjemper Navn og kontaktinformasjon til ansvarlig skadedyrbekjemper og firma *Disse punktene står ikke oppført i forskriften, men det bør være en selvfølge at de tas med. 7

8 Lover og forskrifter Virketiltak ved brudd på forskriften Dersom kommunen ved tilsyn har gitt pålegg om å rette opp eventuelle brudd på forskriften, og dette ikke er gjort innen fristen, har kommunen ulike virkemidler. Kommunen kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt ( 5-4). Ved mer alvorlige brudd på forskriften kan Folkehelseinstituttet trekke godkjenninger ( 4-2). Brudd på bestemmelsene i forskriften kan også straffes etter Folkehelseloven 18 og Smittevernloven 8-1 ( 5-9). Straffen vil være i form av bøter og fengsel. 8

9 Biociddirektivet Med biociddirektivet innføres harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Biocider kan være svært skadelige for helse og miljø. Direktivet skal bidra til bedre beskyttelse av helse og miljø. Dette kapitlet forklarer hvordan biociddirektivet fungerer i praksis og hvordan det innføres. Mange skadedyrbekjempere jobber nesten daglig med ulike biocidprodukter. Å kjenne til hvilke godkjenningsordninger som gjelder for biocider er derfor viktig. Kursdeltagerne må vite hva biociddirektivet er og hvordan det i praksis fungerer. Foreleser: Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF tidligere SFT) 9

10 Lover og forskrifter Biociddirektivet (98/8/EF) og norsk biocidforskrift Biocidprodukter benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med biociddirektivet innføres harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. Den norske biocidforskriften gjennomfører direktivet i Norge og trådte i kraft januar Formål med biociddirektivet: Bidra til bedre beskyttelse av helse og miljø Forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom EØS-landene Mange biocider og biocidprodukter har svært betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Godkjenning av slike stoffer og produkter, basert på en grundig vurdering, vil derfor bidra til bedre beskyttelse av menneskers helse og det ytre miljø. Regelverket vil i tillegg forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene. Ny biocidforordning ((EU) No 528/2012) 22. mai 2012 ble forordning (EU) No 528/2012 vedtatt i EU. Den vil erstatte Biociddirektivet 98/8 fra september Forordningen viderefører prinsippene i direktiv 98/8, men vil få størst betydning for produsenter og importører av biocidprodukter. Den norske biocidforskriften må endres for å gjennomføre den nye forordningen. Biociddirektivets virkeområde Et biocidprodukt inneholder et eller flere aktive stoffer (biocider) som gjør at produktet kan brukes til å drepe, tiltrekke, frastøte eller kontrollere skadelige organismer. Biociddirektivet ble vedtatt for å øke beskyttelsen for menneskers helse og det ytre miljø ved bruk av biocidprodukter. Det har vært store forskjeller mellom EØS-land når det gjelder regulering av biocidprodukter. De harmoniserte reglene i biociddirektivet bidrar derfor også til å forenkle handelen av biocider og biocidprodukter mellom de ulike EØS-landene. Direktivet trådte i kraft i EUlandene 14. mai 2000 og i Norge fra 1.januar Direktivet omfatter ikke produkter som reguleres av andre godkjenningsordninger (f.eks. legemidler og kosmetikk). Biociddirektivet omfatter 23 produkttyper fordelt på fire hovedgrupper. Eksempler på produkttyper som faller inn under biociddirektivets virkeområde er desinfeksjonsmidler for drikkevann, treimpregneringsmidler, rottemidler, insektrepellenter og bunnstoff til båter (se tabellen). Biociddirektivet omfatter ikke produkttyper som reguleres av andre godkjenningsordninger, som for eksempel legemidler, kosmetikk og tilsetningsstoffer i næringsmidler. Hovedgruppe 1. Desinfeksjonmidler 1. Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker. 2. Desinfeksjonsmidler og andre produkter til privat bruk og bruk i det offentlig helsevesenet. 3. Veterinærhygieniske produkter. 4. Desinfeksjonsmidler til bruk i områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fôr. 5. Desinfeksjonsmidler for drikkevann. Hovedgruppe 2. Konserveringsmidler 6. Konserveringsmidler for lukkede beholder (annet enn mat og fôr). 7. Konserveringsmidler for overflatefilmer. 8. Trebeskyttelsesmidler. 10

11 Biociddirektivet 9. Konserveringsmidler for fiber, lær, gummi og polymeriserte materialer. 10. Konserveringsmidler for byggematerialer (murverk). 11. Konserveringsmidler for kjølevann og prosessvann. 12. Slimbekjempingsmidler. 13. Konserveringsmidler for metallbearbeidingsvæsker. Hovedgruppe 3. Skadedyr midler 14. Rottemidler. 15. Fuglebekjempingsmidler (avicider). 16. Sneglebekjempingsmidler (molluscicider). 17. Fiskebekjempingsmidler (piscicider). 18. Insektbekjempingsmidler (insekticider, acaricider og bekjempingmidler mot andre leddyr). 19. Repellenter og tiltrekningsmidler. Hovedgruppe 4. Andre biocidprodukter 20. Konserveringsmidler til næringsmidler eller fôr. 21. Begroingshindrende midler (bunnstoff). 22. Balsamerings- og preserveringsvæsker (utstoppingskjemikalier). 23. Midler for kontroll av andre virveldyr. Plantevernmidler omfattes av en annen godkjenningsordning. Bekjempningsmidler i landbruket, plantevernmidler, er til dels svært lik en del av biocidproduktene. Det kan til dels være de samme stoffene i plantevernmidler og biocidprodukter. Plantevernmidlene omfattes imidlertid av Mattilsynets forskrift om plantevernmidler. Innføring av biociddirektivet i norsk rett Ifølge EØS-avtalen skal nye EU-direktiver innføres i Norge som gjeldende norsk rett. I 2003 ble EU og EFTA landene enige om teksten. Den norske biocidforskriften ble vedtatt januar Innholdet i Biociddirektivet og den norske biocidforskriften Biociddirektivet innfører krav om godkjenning for markedsføring av stoffene og produktene som omfattes av direktivet. For stoffer som var på EØS-markedet før 14. mai 2000 eksisterende aktive stoffer er det etablert overgangsordninger i forhold til kravet om godkjenning. Overgangsordningene gjelder også biocidprodukter som inneholder eksisterende aktive stoffer. Saksgang for godkjenning av aktivt stoff: 1. Produsent/ markedsfører framlegger dokumentasjon om stoffet 2. Myndigheten i samme land vurderer stoffet i forhold til helse- og miljørisiko 3. EU-kommisjonen tar stilling til vurderingen før endelig godkjenning Aktive stoffer godkjennes på EU-nivå Et aktivt stoff skal normalt vurderes for godkjenning av de ansvarlige myndigheter i det land hvor produksjonen eller markedsføringen av stoffet først skjer. Produsent eller markedsfører må framlegge den dokumentasjon som kreves i forskriften. Ansvarlig myndighet skal vurdere stoffets risiko i forhold til helse og miljø ut fra den dokumentasjon som er fremlagt i søknaden. Når slik risikovurdering er foretatt, skal EU-kommisjonen ta stilling til vurderingen av stoffet. 11

12 Lover og forskrifter Endelig godkjenning av et aktivt stoff skjer derfor på EU-nivå. Dersom et aktivt stoff godkjennes, føres det opp på en av "positivlistene" i biociddirektivet (vedlegg I eller IA). En godkjenning av et aktivt stoff er alltid knyttet til de produkttyper som det er søkt godkjennelse for, og er derfor begrenset til bestemte bruksområder. Biocidprodukter godkjennes i landet de ønskes markedsført (aktivt stoff for produkttypen må først være godkjent på EUnivå). Biocidprodukter godkjennes på nasjonalt nivå Biocidproduktene må søkes godkjent i hvert enkelt EØS-land hvor produktene ønskes markedsført. Et hovedkrav for at et biocidprodukt skal kunne godkjennes, er at det aktive stoffet som produktet inneholder allerede er tillatt for bruk i den gitte produkttypen (oppført på positiv listene til direktivet). Produkter som inneholder lavrisikostoffer (vedlegg IA) godkjennes gjennom en forenklet prosedyre (registrering). Et biocidprodukt som er godkjent i ett EØS-land kan ikke nektes godkjent i et annet EØS-land (bruksområdet kan begrenses). Gjensidig godkjenning av produkter Et biocidprodukt som er godkjent i et EØS-land, skal godkjennes gjennom en forenklet søknad i øvrige EØS-land. Det vil si at et biocidprodukt som allerede er godkjent for eksempel i Spania, Frankrike eller England, ikke kan nektes godkjenning i Norge dersom produktet ønskes markedsført her i landet. Det er under visse forutsetninger mulig å begrense bruksområdet til et produkt ved gjensidig godkjenning, for eksempel dersom nasjonale særforhold, slik som klima eller forekomst av skadeorganisme, taler for dette. Overgangsordninger Biociddirektivet har etablert overgangsordninger for aktive stoffer som ble markedsført på EØS-markedet før 14. mai Slike eksisterende aktive stoffer skal vurderes av EØS-landene i prioritert rekkefølge over en tiårsperiode. For å fortsatt kunne bli på markedet måtte aktive stoffer meldes inn i programmet før mars 2002 for vurdering. Aktive stoffer som ikke ble meldt inn i programmet før mars 2002 er nå trukket fra markedet. For å inngå i vurderingsprogrammet for eksisterende aktive stoffer, ble produsentene pålagt å melde stoffene inn i programmet (notifiseres) før 28. mars Vurderingene av de innmeldte stoffene ble fordelt i 4 faser fra 2004 til 2008 og ansvar for å motta og vurdere industriens data (rapportørland) ble fordelt mellom EØS-landene. Norge har derfor også ansvar for vurdering av noen aktive stoffer i programmet. Stoffer som ikke ble meldt inn (notifisert) til Kommisjonen innen 28. mars 2002, skulle trekkes fra EØS-markedet. Biocidprodukter som inneholder slike stoffer skulle også trekkes fra markedet innen 1. september Det ble bestemt at stoffer som inngikk i treimpregneringsmidler og rottemidler, skulle vurderes først. Fullstendig søknad for disse stoffene ble levert innen 28. mars Det tar 2-3 år å gjennomføre vurderingene og ta beslutninger i EU om oppføring på positiv listene i direktivet. Pr. september 2012 er ca 60 stoffer oppført på positivlistene og mange står for tur å bli vedtatt oppført. Inntil stoffene er ferdig vurdert (tar lang tid) kan stoffene fremdeles brukes etter tidligere nasjonale regler for biocider. I overgangsperioden, det vil si i den perioden hvor vurderingsprogrammet pågår, kan eksisterende aktive stoffer som inngår i programmet fortsatt innføres, omsettes og brukes i EØS-markedet uten godkjenning i henhold til biocid- 12

13 Biociddirektivet direktivets krav. Tidligere nasjonale regler og godkjenningsordninger for biocider i de forskjellige EØS-landene vil fortsatt gjelde for hvert enkelt stoff inntil stoffet er vurdert i programmet. Underveis har industrien trukket stoffer fra programmet eller det er ikke levert søknad. Slike stoffer blir i EU besluttet ikke oppført på positiv listene og det settes tidsfrister når stoffene skal tas ut av bruk. Den norske biocidforskriftens vedlegg 6 lister de stoffene og tidsfristene som gjelder for utfasing av disse stoffene og tilhørende produkter. På sikt vil det kun være tillatt å benytte godkjente produkter til skadedyrbekjempelse. Overgangsordningene gjelder også for biocidprodukter som inneholder eksisterende aktive stoffer. Slike produkter kan derfor innføres, omsettes og brukes i Norge uten godkjenning i henhold til biocidregelverket inntil de aktive stoffene som produktene inneholder er vurdert på EU-nivå. Aktuelle norske regler for biocidprodukter vil likevel gjelde i overgangsperioden. På lengre sikt vil det derfor kun være tillatt å benytte godkjente produkter til skadedyrbekjempelse. For Norges del er det svært få regler for biocider og biocidprodukter som vil gjelde i overgangsperioden. Aktuelle regelverk som vil forvaltes i denne perioden er forskrift om desinfeksjonsmidler for teknisk bruk i syke- og helsepleie og forskrift om desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg m.m. Disse forskriftene forvaltes av Statens legemiddelverk (SLV). Drikkevannsdesinfeksjonsmidler omfattes av Mattilsynets forskrift for drikkevann. Videre er enkelte stoffer og produkter særskilt regulert gjennom Produktforskriften eller REACH-forskriftens gjennomføring av vedlegg XVII (Begrensning av framstilling, omsetning og bruk av visse farlige stoffer, stoffblandinger og produkter). Dette gjelder pentaklorfenol (konserveringsmiddel i tekstiler), arsen (impregneringsmiddel, bunnstoff), kvikksølv (impregneringsmiddel, bunnstoff), kreosot (impregneringsmiddel) og TBT (bunnstoff). Disse reguleringene vil gjelde uavhengig av biocidforskriften. Bruk av metylbromid (skadedyrbekjempningsmiddel) reguleres også gjennom Produktforskriften på grunn av stoffets ozonnedbrytende egenskaper og er nå totalt forbudt. Generelle regler på kjemikalieområdet som produktkontrollovens aktsomhetsplikt og krav om klassifisering, merking og deklarasjon av produkter, vil gjelde både i overgangsperioden og etter at biocidforskriften har trådt i kraft. Den norske biocidforskriften krever at alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret. Den norske biocidforskriften krever dessuten at alle biocidprodukter registreres i Produktregisteret uavhengig av det generelle kravet til deklarasjon. Dette gjøres for å kunne ha oversikt over produktene og sikre at kun lovlige stoffer benyttes. Klima- og forurensningsdirektoratet er hovedansvarlig for biocidforskriften, men vil samarbeide nært med andre myndigheter, særlig Direktoratet for Arbeidstilsynet ved driften av godkjenningsordningen i forskriften. Liste over godkjente stoffer finnes på EU kommisjonens hjemmesider. Når begynner produktgodkjenningen? Etter hvert som stoffene blir ferdig evaluert og godkjent for bruk i de ulike produktgrupper, vil de føres opp på positivlistene i biociddirektivet (vedlegg I eller IA og tilsvarende biocidforskriftens vedlegg 7). En oppdatert liste over alle godkjente stoffer finnes enklest ved å gå inn på EU kommisjonens hjemmesider. På denne siden finnes også det tilhørende inkluderingsdirektivet 13

14 Lover og forskrifter for hvert enkelt stoff. Her kan man finne de eventuelle begrensinger som er lagt på de ulike stoffene. Det er viktig for leverandørene på det norske markedet å merke seg frist for når en søknad om godkjenning / gjensidig godkjenning må være sendt inn. De første produktene ble godkjent i henhold til direktivet og vår biocidforskrift i Liste over stoffer som ikke lenger er godkjent finnes på EU kommisjonens hjemmesider. Produkter som ikke lengre er tillatt å bruke Det er mange stoffer som ikke lengre er tillatt å benytte i biocidprodukter. Det kan enten være et fullstendig forbud eller et forbud for bruk i enkelte produktgrupper. På EU kommisjonens sider finnes en oversikt over alle stoffer som ikke er lovlige å benytte i biocidprodukter eller i enkelte produktgrupper (tilsvarende finnes i biocidforskriftens vedlegg 8). De norske leverandørene må merke seg datoen for når produkter med det aktuelle virkestoffet må fjernes fra markedet. Gebyrer Ifølge biociddirektivets artikkel 25 skal alle kostnader forbundet med forvaltningen av biociddirektivet dekkes gjennom gebyrer. De vedtatte gebyrsatsene finnes som vedlegg 4 til biocidforskriften. Du finner mer informasjon her: På finner du følgende forskrifter: Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften) Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) På EU kommisjonens hjemmesider finner du: Liste over godkjente stoffer: Liste over stoffer som ikke lenger er godkjent: 14

15 Merking av kjemikalier Kjemiske produkter kan ha egenskaper som kan medføre fare for skader på mennesker, miljø eller brann og eksplosjon dersom de ikke blir håndtert riktig. For å gi brukeren opplysninger om mulig risiko for skader ved bruken skal alle kjemikalier som har kjente uheldige egenskaper merkes på en standardisert måte. Det innføres for tiden nye EU-regler for klassifisering og merking av kjemikalier. Fram til juni 2015 gjelder både gammelt og nytt regelverk. Det er viktig at de som bruker kjemiske produkter forstår hva som står på merkeetiketten. Kursdeltagerne bør kjenne til både det gamle og det nye merkesystemet. Foreleser: Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) 15

16 Lover og forskrifter Nye regler for klassifisering og merking fra 2010! Det er i EU-vedtatt nye regler for klassifisering og merking av kjemikalier. I en overgangsperiode fram til 2015 vil begge merkesystemene kunne forekomme. For enkelhets skyld beskrives nedenfor først det gamle systemet og merkesymbolene og så litt om det nye. Kjemikalier deles i grupper (klassifiseres) ut fra deres helse-, miljø, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper. Klassifisering Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og ut fra denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte grupper (fareklasser). Ved klassifisering tas det ikke hensyn til hvordan produktet brukes (eksponering) og derfor er dette ingen vurdering av risikoen ved bruk av kjemikaliet. Ved klassifisering av stoffblandinger (kjemiske produkter) tas det enten utgangspunkt i enkeltstoffenes egenskaper og mengder eller testresultater fra stoffblandingen. Farlige kjemikalier plasseres i en eller flere av følgende fareklasser: Eksplosiv, oksiderende, ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, brannfarlig, meget giftig, giftig, helseskadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig og miljøskadelig. Det er klassifiseringen av kjemikaliet som bestemmer hvilke faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten (kjemikaliets merking). Alle farlige kjemikalier skal merkes. Merkingen skal være på norsk. Merking Emballasjen til farlige kjemikalier skal ha merkeetikett. Merkingen er en meget viktig informasjon til brukeren og sikrer at han kan ta forholdsregler for å ivareta egen og andres sikkerhet ved bruk av kjemikaliet. All merking skal være på norsk. Merkeetiketten skal blant annet inneholde: Kjemikaliets betegnelse/handelsnavn Navn, adresse og telefonnummer til produsent, importør eller omsetter Entydig kjemisk navn på stoff eventuelt inngående stoffer i et kjemisk produkt Faresymbol med farebetegnelse Advarselssetninger som beskriver farene ved kjemikaliet samt forsvarlig håndtering av kjemikaliet (henholdsvis risiko- og sikkerhetssetninger) Eventuelt særlig merking gitt for utvalgte grupper kjemikalier Faresymbol med farebetegnelse Etiketten inneholder ett eller flere faresymboler med ulik farebetegnelse (undertekst) som angir faren for helse og miljø ved bruk av kjemikaliet. Et kjemikalieprodukt kan ha flere symboler for henholdsvis brann/eksplosjonsfare, helsefare (meget giftig, giftig osv.) og miljøfare. Faresymbolene er svarte på orange-gul bunn. 16

17 Merking av kjemikalier Fire brann/eksplosjonsfarebetegnelser og tilhørende symboler: EKSPLOSIV OKSIDERENDE MEGET BRANNFARLIG EKSTREMT BRANNFARLIG En miljøskadeligbetegnelse og tilhørende symbol: MILJØSKADELIG Fem helsefare-betegnelser og tilhørende symboler: IRRITERENDE HELSESKADELIG ETSENDE GIFTIG MEGET GIFTIG Advarselssetninger Advarselssetninger gir mer detaljerte beskrivelser av farene ved produktet (risikosetninger) og nødvendige forholdsregler (sikkerhetssetninger). Risikosetningene sier noe om hvilke skader som kan oppstå ved feil bruk av produktet. Sikkerhetssetningene forteller hvordan brukeren kan hindre eller redusere risikoen for skade. Risikosetningene sier noe om hvilke skader som kan oppstå ved feil bruk av produktet. Det finnes mer enn 100 ulike fastlagte risikosetninger eller kombinasjoner av slike som skal brukes (eksempel (R48): Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning). Fordi risikosetningene utdyper hva som menes med faresymbolene er det viktig å lese disse. Symbolet for giftig brukes for eksempel ikke bare for produkter med akutt giftighet, men også for produkter klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige. Sikkerhetssetningene forteller hvordan brukeren kan hindre eller redusere eksponering for produktet og derved redusere risikoen for skadevirkninger. Sikkerhetssetningen gjelder for eksempel bruk av personlig verneutstyr, behandling ved uhell og avfallshåndteringen. Det finnes ca 70 ulike sikkerhets setninger eller kombinasjoner av slike (eksempel (S46): Ved svelging kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten). Entydig kjemisk navn/ produktets sammensetning På merkeetiketten skal det stå entydig kjemisk navn på de stoffene produktet inneholder og som er årsaken til faremerkingen. Dersom det er mange ulike stoffer i produktet, vil de fire stoffene som bidrar mest til produktets fareklasse, og som utgjør de alvorligste helsefarene ved produktet, være navngitt. Opplysningene om sammensetningen er nødvendig for å kunne behandle eventuelle skader ved uhell eller misbruk som følge av bruk av produktet. Ved brann eller eksplosjonsfare i tilknytning til for eksempel et lager av produkter er sammensetning også nyttig for vurdering av tiltak. Opplysningene kan også være nyttig for brukere som for eksempel er allergiske eller spesielt følsomme for enkelte stoffer. 17

18 Lover og forskrifter YL-merking Yrkeshygienisk luftbehov I Norge har vi tidligere hatt en egen forskrift med krav om at produkter som inneholder løsemidler skulle YL-merkes. På grunn av nye EØS-regler ble denne forskriften opphevet i 2005, og det er nå frivillig for dem som produserer, importerer eller omsetter produktene om de vil fortsette å opplyse om YL på bokser/emballasje og sikkerhetsdatablad. Arbeidstilsynet anbefaler at leverandørene fortsetter å beregne og opplyse om YL-tall. Det er 7 ulike YL-grupper der 00 og 0 er de minst betenkelige og således krever minst mht. ventilasjon/verneutstyr mens 5 er den høyeste gruppen der luftbehov/tiltak ved bruk er omfattende. Det er konsentrasjonen av løsemidlene, deres toksiske egenskaper og evnen til å fordampe som avgjør hvilken YLgruppe produktet skal merkes med. Annen informasjon på merkeetiketten Navn, adresse og telefon på den som er ansvarlig for produktet i Norge skal stå på merkeetiketten. Det kan enten være produsenten, importøren eller den som står ansvarlig for omsetningen. Det kan også stå et såkalt PR.nr. Dette er identifikasjonsnummeret for produktets deklarering til Produktregisteret. Bruksinformasjonen på produktet er ikke en del av den pliktige merkingen, men skal være i tråd med advarselssetningene som står på etiketten. Angivelser som ikke giftig eller miljøvennlig må ikke forekomme på etikett eller emballasje for farlige kjemikalier. Handelsnavn Eksempel på merkeetikett Produktets sammensetning Faresymbol med farebetegnelse Risikosetninger Sikkerhetssetninger 18 Navn og adresse til produsent/importør

19 Merking av kjemikalier Den som er produsent, importør eller omsetter i Norge er ansvarlig for at hans produkt merkes riktig. Hvem er ansvarlig for riktig merking? Det er den produktansvarlige (produsent, importør eller omsetter) på det norske markedet som er ansvarlig for at produktet merkes riktig. Regelverket er komplisert og dersom den ansvarlige bedriften ikke selv har tilstrekkelig kompetanse benytter bedriftene ofte konsulentfirmaer innen dette området for å utarbeide merkeetikettene og ofte samtidig sikkerhetsdatablad (Tidligere kalt HMS datablad). Det er Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Oljedirektoratet som foretar stikkprøvekontroll av merkingen av kjemikalier. Produkter som ikke omfattes av disse merkereglene Kjemiske produkter som ikke anses som farlige er ikke merkepliktige. Det er også en del produkter som grenser opp til kjemikalier og som ikke kreves merket etter disse reglene. Det gjelder: Medisinske produkter (inkl veterinærmedisin) Kosmetiske produkter Matvarer, alkoholholdige drikkevarer og tobakk Avfall Plantevernmidler (er harmonisert med de generelle merkereglene, men har i tillegg noen egne merkeregler) Fôrvarer Dersom et kjemisk produkt ikke har merkeetikett med faresymboler kan det være to grunner til dette. Enten er produktet vurdert ikke å være merkepliktig (ikke et farlig kjemikalie), eller den ansvarlige har ikke fulgt regelverket for merking. Yrkesbrukere av kjemikalier bør forsikre seg om at produktene de bruker er merket riktig og ha tilgjengelig sikkerhetsdatablad. Produkter merket med meget giftig/ giftig er forbudte å innføre eller omsette til privat bruk. Merkereglene setter begrensninger for omsetning Produkter som er merket med meget giftig eller giftig er forbudt å innføre eller omsette til privat bruk. Slike produkter kan bare utleveres private etter særskilt tillatelse. Unntatt fra dette er blant annet drivstoff og fyringsolje. Alle farlige kjemikalier som det omsettes 100 kilo eller mer av per år, skal meldes inn til Produktregisteret. Innmelding til Produktregisteret Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og - produkter. Produkter som er merkepliktig og som omsettes i 100 kg eller mer pr. år skal meldes inn (deklareres) av produktansvarlig til Produktregisteret. For at registeret skal være mest mulig dekkende oppfordrer KLIF til innmelding av alle kjemikalier, ikke bare de som er farlige i henhold til regelverket. Produktregisteret oppdateres med informasjon fra produktansvarlig hvert år og er et hjelpemiddel for myndighetene for å få oversikt over kjemikaliebruken i Norge og nyttig for Giftinformasjonssentralen ved forgiftningstilfeller. Enkelte andre land, bl.a. alle de nordiske landene, har liknende deklarasjonsplikt til sine Produktregistere. Detaljert informasjon om produktet i Produktregisteret er ikke tilgjengelig for publikum, men Produktinformasjonsbanken (PIB) inneholder opplysning om produktnavn, firmainformasjon og bruksområder for deklarerte produkter i registeret. Mange sikkerhetsdatablad er også mulig å se gjennom 19

20 Lover og forskrifter Produktinformasjonsbanken. Produkter som er deklarert i Produktregisteret får et PR.nr. som kan påføres merkeetiketten for å vise at opplysninger om produktet finnes i Produktregisteret. Risikoen for skade ved bruk av kjemikalier skal være minimal om man følger etikettens sikkerhetssetninger. Sammenheng mellom merking og risiko for skade Merkingen av kjemiske produkter gjøres på grunnlag av de iboende egenskapene til produktet. For at en skade skal kunne oppstå må mennesker eller miljøet utsettes for en tilstrekkelig eksponering for de stoffene produktet inneholder. Ved å følge etikettens sikkerhetssetninger og den veiledning som produsenten ellers angir, skal skade normalt ikke kunne skje. Risikoen vil dermed være redusert til et minimum. Mange aktuelle skadedyrprodukter fortynnes før de benyttes. Dette vil normalt gjøre den bruksferdige blandingen mindre skadelig. Dette er imidlertid helt avhengig av konsentrasjonen og egenskapene til de enkelte stoffene i produktet. Fortynnede løsninger bør derfor håndteres i tråd med de sikkerhetssetningene som er angitt på produktet og i sikkerhetsdatabladet. Spesielle forhold for skadedyrmidler Skadedyrmidler skal merkes som vanlige kjemikalier. Biocidregelverket omfatter denne type kjemikalier og det vil kreves en mer omfattende merking iht. til dette direktivet. Grunnmerkingen vil likevel være den samme. Skadedyrmidler inneholder ofte ett eller flere virkestoffer i meget lave konsentrasjoner. Dette er stoffer med meget høy giftighet overfor det skadedyret de skal bekjempe. Stoffene kan også være giftige eller skadelige for oss mennesker dersom vi blir eksponert tilstrekkelig. Reglene for klassifisering og merking er meget generelle og det kan derfor være tilfeller der produkter ikke kreves merket eller får en mild merking, men likevel bør håndteres som farlig. Dette gjelder særlig enkelte rottemidler og insektmidler. Ved grundigere risikovurderinger etter biociddirektivet vil trolig en del slike produkter på sikt få en strengere merking. Les mer om gjeldene regelverk (gamle merkesystemet) Nærmere informasjon om regelverket for merking av kjemikalier kan du få fra Klima- og forurensningsdirektoratet eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Informasjon om merking av kjemikalier som er rettet mot produsenter, importører og omsettere av kjemikalier: Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: 20

21 Merking av kjemikalier Kort om de nye merkereglene (CLP) Viktigste endringer Dagens oransjefargede faresymboler erstattes av sorte symboler mot hvit bakgrunn med rød ramme. For merking av helsefarlige produkter innføres også to helt nye symboler. De farebetegnelsene som i dag inngår i merkingen, for eksempel helseskadelig eller Irriterende forsvinner. Isteden kombineres symbolene med ett av to mulige signalord som graderer faren. Kriteriene og testmetodene for fysikalske farer (brann, eksplosjon, oksidasjon etc.) endres slik at de er i overensstemmelsen med regelverket for transport av farlig gods. Andre endringer i kriteriene for klassifisering gjelder blant annet konsentrasjonsgrenser og metoder for å beregne klassifiseringen av stoffblandinger. Systemet med risikosetninger og sikkerhetssetninger blir noe endret i forhold til dagens system. Farepiktogrammer Dagens svarte symboler på oransje bakgrunn erstattes i CLP av svarte symboler på hvit bakgrunn og med rød ramme. Betegnelsen på symbolene endres fra faresymboler i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, til farepiktogrammer i CLP. Fysikalsk-kjemiske egenskaper: Symboler for henholdsvis: Brannfare Oksiderende egenskaper Gasser under trykk Eksplosiver Etsende Helsefare: Symboler for henholdsvis: Akutt helsefare Kronisk helsefare Etsende Annen helsefare (bl.a. irritasjon) Miljøfare: Symbol for: Miljøfarer Signalord I CLP introduseres signalordene fare og advarsel. Disse signalordene brukes sammen med de ulike farepiktogrammene for å gradere faren. De farebetegnelsene som i dagens forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier inngår i merkingen, for eksempel helseskadelig og irriterende forsvinner. 21

22 Lover og forskrifter Eksempel på merkeetikett i CLP. I Norge skal etiketten være på norsk. Nye etiketter I CLP skal etikettene inneholde følgende: Navn og tlf. leverandør nominell mengde av stoff/stoffblanding produktidentifikator farpiktogram signalord faresetning sikkerhetssetning tilleggsopplysninger Eksempel på flerspråklig merkeetikett i CLP 22

23 23 Merking av kjemikalier

24 Lover og forskrifter Les mer om de nye reglene (CLP) På KLIF sine internettsider kan du lese mer om de nye reglene: 24

25 Farlig avfall; lagring og håndtering Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Produkter vi kjøper og benytter ender før eller senere opp som avfall. Husholdninger og privatpersoner skal levere farlig avfall til kommunale mottaksordninger. Virksomheter skal deklarere og levere farlig avfall til godkjent mottak. Som skadedyrbekjemper vil du oppleve å sitte igjen med rester av sprøytemidler, rester av giftig åte osv. Dette er farlig avfall og det er derfor viktig å vite hvordan dette skal lagres og håndteres. Foreleser: Klima- og forurensningsdirektoratet 25

26 Lover og forskrifter Lover og myndigheter som regulerer farlig avfall Lovverk og forurensningsmyndigheter regulerer ulike aspekter ved farlig avfall som lagring, håndtering, stimulering til mindre forbruk og benyttelse av mindre farlige produkter. Lovverk som regulerer farlig avfall: EU-direktiver Forurensningsloven Avfallsforskriften Kapittel 11. Farlig avfall Enkeltkonsesjoner Forurensningsmyndigheter som regulerer farlig avfall: Miljøverndepartementet jobber for å øke kunnskapen om miljø- og ressursbelastningene fra forbruk og stimulere til bærekraftig forbruk Klima- og forurensningsdirektoratet gir tillatelser til innsamling og behandling av farlig avfall Fylkesmannens miljøvernavdeling gir tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall Kommunen har mottaksordninger for farlig avfall fra privatpersoner og mindre næringsvirksomheter Avfallsforskriftens kapittel 11 skal sørge for at farlig avfall ikke gir forurensing eller helsefare under lagring, levering og håndtering. Avfallsforskriften Kapittel 11. Farlig avfall Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall regulerer oppbevaring, levering og håndtering av farlig avfall. Forskriften retter seg mot alle som har med farlig avfall å gjøre, det være seg kommuner, private, avfallsbesittere, innsamlere, bedrifter som lagrer avfall og bedrifter som sluttbehandler avfallet. Bestemmelsene i kapitlet har til formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Farlig avfall er avfall som kan medføre alvorlig helse- og miljøskade. Hva er farlig avfall ( 11-4)? Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet forbruks- og produksjonsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. I forskriften gjelder dette avfallstyper merket med stjerne i vedlegg 1 (den europeiske avfallslisten). Eksempler på slike avfallstyper er pesticider, løsemidler, batterier som inneholder kvikksølv og avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB. Utsnitt fra vedlegg 3 i avfallsforskriftens kapittel 11. Farlig avfall omfatter i følge forskriften også avfall hvor innholdet av farlige stoffer overskrider gitte grenseverdier. Hvilke stoffer dette gjelder og hva som er grenseverdiene for de ulike stoffene listes i vedlegg 3 i forskriften. For eksempel regnes avfall merket med symbol for helseskadelig som farlig dersom totalkonsentrasjonen er høyere eller lik 25 %. 26

27 Farlig avfall; lagring og håndtering Under lagring bør farlig avfall være: Beskyttet mot ytre påvirkning Sikret mot uvedkommende/ dyr/barn Lagret ryddig og adskilt Tydelig merket Forsvarlig oppbevaring av farlig avfall ( 11-5) Enhver som er i besittelse av farlig avfall har ansvar for at avfallet oppbevares, lagres og for øvrig tas forsvarlig hånd om. Dette gjelder både husholdninger og virksomheter. Avfallets farepotensiale stiller krav til lagringsplassen, særlig beskyttelse mot ytre påvirkning, sikring mot uvedkommende/dyr/barn, og krav til at en holder orden og oversikt over avfallet (ryddig og atskilt plassering, tydelig merking mv.). Virksomheter plikter å levere farlig avfall minst 1 gang pr. år hvis total mengde overstiger 1 kg. Levering av farlig avfall ( 11-8) Farlig avfall skal leveres til godkjente mottak (godkjent av forurensningsmyndighetene). Virksomheter skal levere farlig avfall minst en gang pr. år. Leveringsplikten inntrer imidlertid ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg. Deklarasjonsplikt om avfallets innhold ( 11-12) Før farlig avfall leveres, skal den som er ansvarlig for avfallet fylle ut et standardisert deklarasjonsskjema. Opplysningene som skal gis i deklarasjonsskjemaet omfatter bl.a. leverandør av det farlige avfallet, type farlig avfall, leverte mengder, det farlige avfallets egenskaper, sammensetning og eventuelt innhold av bestemte miljøskadelige stoffer. Gjenpart av deklarasjonsskjema skal følge avfallet ved viderelevering. Husholdninger er ikke deklarasjonspliktige. Både den som leverer farlig avfall og den som håndterer dette videre skal sørge for at avfallet er emballert slik at det er egnet for lagring og transport. Under transport og mellomlagring skal emballasjen være merket lett synlig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Hvor kan farlig avfall leveres? Farlig avfall kan leveres på følgende steder: Innsamlere med tillatelse fra KLIF Mottaks- og mellomlagringsanlegg med tillatelse fra Fylkesmannen Behandlingsanlegg med tillatelse fra KLIF Kommunale mottaksordninger rettet mot husstander og mindre næringsvirksomheter Les mer om farlig avfall Mer informasjon om farlig avfall finner du blant annet på følgende nettsteder: 27

28 Lover og forskrifter 28

29 Arbeidsmiljøloven, kjemikalieog stoffkartotekforskriften Dette kapitlet handler om lovverk i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven har til hensikt å sikre en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Lovens 4-5 skal redusere helsefaren ved bruk av kjemiske midler. For å utdype denne paragrafen er det utarbeidet ulike forskrifter, først og fremst kjemikalieforskriften og Stoffkartotekforskriften. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomheter følger arbeidsmiljøloven. Alle som har kjemikalier på sin arbeidsplass bør kjenne til de lover og forskrifter som omtales i kapitlet. Lover og forskrifter er i stadig utvikling. Du finner de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter på og Foreleser: Arbeidstilsynet 29

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse 1 Innhold FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 HVORDAN FORMÅLET OPPNÅS I PRAKSIS... 2 INNHOLD I NABOVARSEL ( 3-4)... 3 INNHOLD I PROTOKOLL OG INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4

Innhold. Forord... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4 Innhold Forord...... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4 Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse...... 5 Biociddirektivet og biocidforordningen... 9 Merking av kjemikalier... 17

Detaljer

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll... 77. Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 83

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll... 77. Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 83 Innhold Forord...... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4 Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse...... 5 Biociddirektivet og biocidforordningen... 9 Merking av kjemikalier... 17

Detaljer

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll... 67. Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 73

Integrert skadedyrkontroll Integrert skadedyrkontroll... 67. Forebyggende tiltak Forebygging mot skadedyr... 73 Innhold Forord...... 3 Innledning hva gjør en skadedyrbekjemper? 4 Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse...... 5 Biociddirektivet og biocidforordningen... 9 Merking av kjemikalier... 17

Detaljer

Innhold. En kombinasjon av forebyggende arbeid og ulike bekjempelsesmetoder... 57

Innhold. En kombinasjon av forebyggende arbeid og ulike bekjempelsesmetoder... 57 Innhold INNHOLD... 1 INNLEDNING... 2 LOVER OG FORSKRIFTER... 3 Forskrift om skadedyrbekjempelse... 5 Biociddirektivet... 9 Merking av kjemikalier... 15 Farlig avfall; lagring og håndtering... 27 Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003

Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering 2003 Lover og forskrifter Farlig avfall; lagring og håndtering, Statens forurensningstilsyn (etter manus av George Nicholas Nelson, seksjon for farlig avfall, SFT) 2003 1 Lover og forskrifter farlig avfall;

Detaljer

Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann. Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet

Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann. Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet Biocidregelverket i Norge og EU Norge har gjennomført EUs biociddirektiv (98/8) med senere oppdateringsforordninger,

Detaljer

Biocider. Biocidforskriften og desinfeksjonsmidler i helsevesenet

Biocider. Biocidforskriften og desinfeksjonsmidler i helsevesenet Biocider Biocidforskriften og desinfeksjonsmidler i helsevesenet Jorid Frydenlund Seksjon for biocider og globalt kjemikaliearbeid Miljøgiftavdelingen Tema Hva er et biocid Regelverk Markedsføring av biocidprodukter

Detaljer

TILSYN MED SKADEDYR- BEKJEMPELSE I PRAKSIS

TILSYN MED SKADEDYR- BEKJEMPELSE I PRAKSIS TILSYN MED SKADEDYR BEKJEMPELSE I PRAKSIS Kommunens oppgaver Laget av: Kjell Arne Skagemo, Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune Birgitte Henriksen, Miljørettet helsevern i indre Østfold IKS Presentert

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2 DIHVA 1 Stoffkartotek Sikkerhetsdatablader Arbeidstilsynet DIHVA 2 Plan for den neste halvtimen Skal snakke om: Sikkerhetsdatablader Stoffkartotek Stoffkartotekforskriften Merking, CLP og REACH Veien videre

Detaljer

Biocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift. Christian Dons, Miljødirektoratet

Biocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift. Christian Dons, Miljødirektoratet Biocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift Christian Dons, Miljødirektoratet Mål for biocidforordningen og biocidforskriften Forhindre uakseptable effekter på helse og miljø ved håndtering

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk.

Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Høring av forslag til gjennomføring av ny biocidforordning (EU) nr. 528/2012 i norsk regelverk. Biociddirektivet (98/8/EC), som er gjennomført i biocidforskriften, blir nå erstattet av biocidforordning

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk

Plantevernmidler. godkjenning og bruk. Foto E. Fløistad, Planteforsk Plantevernmidler godkjenning og bruk Foto E. Fløistad, Planteforsk Regelverk Plantevernmidler omfattes av følgende lov og forskrifter Lov om matproduksjon og mattrygghet Forskrift om plantevernmidler Forskrifter

Detaljer

Deklareringsforskriften

Deklareringsforskriften Deklareringsforskriften Forslag til ny forskrift om deklarering til produktregisteret og sikkerhetsdatablader på pib.no Mette Follestad, Miljødirektoratet Kjemikaliedagene november 2013 Produktregisteret

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt Helse, miljø og sikkerhet Oversikt HMSdatablader Merke regler- Arbeids miljø- Stofflisten og andre lister Symboler og forkortelser Forskrift om Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Advarselssetninger

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen

CLP. Oversikt 11.04.2013. Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen CLP Nytt regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier Seminar Klif 10.04.2013, Ann Kristin Larsen Oversikt CLP hva er det? Verdens regelverk for merking av kjemikalier Hvorfor viktig med et harmonisert

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 61 62 7.1 Generelle sikkerhetsbestemmelser for kjemikalier og farlige stoffer Alle kjemikalier og farlige stoffer skal oppbevares, merkes, håndteres og avhendes forskriftsmessig

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Deklarering av kjemikalier til produktregisteret. Seminar om kjemikalieregelverket 3. mars 2015 Mette Follestad, Miljødirektoratet

Deklarering av kjemikalier til produktregisteret. Seminar om kjemikalieregelverket 3. mars 2015 Mette Follestad, Miljødirektoratet Deklarering av kjemikalier til produktregisteret Seminar om kjemikalieregelverket 3. mars 2015 Mette Follestad, Miljødirektoratet Tema -produktregisteret -deklareringsplikten -elektronisk deklarering til

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. Disposisjon 16.03.2011. Eva Haug, miljøgiftavdelingen

Sikkerhetsdatablad. Disposisjon 16.03.2011. Eva Haug, miljøgiftavdelingen Sikkerhetsdatablad HMS-forum 2011, Gardermoen 17. mars 2011 Eva Haug, miljøgiftavdelingen Disposisjon Krav til sikkerhetsdatablad Endringer i kravene til innhold i sikkerhetsdatablad Overgangsordninger

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01

Kontrollert anlegg Navn: Moelven Limtre avdeling Agder Anleggsnr: 0935.0001.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 871 858 632 Eies av (org.nr): 913 711 300 Besøksadresse: Vatnestrøm 4730 Iveland Telefon: 37 96 11 96 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post.limtre@moelven.no

Detaljer

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015

Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet. Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel, protokoll, substitusjonsprinsippet Preben Ottesen 11. mars 2015 Nabovarsel Gjennomføringstidspunkt Hvor bekjempelsen finner sted Adresse/leilighetsnummer eventuelt åteplass Hvem som utfører

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.004.I.FMTE Saksnummer: 2013/453 Dato for kontroll:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

Produkttype Produktet er en stoffblanding. Farlige stoffer Kjemisk navn Kons% EC-nr CAS-nr Symbol R-setninger AN

Produkttype Produktet er en stoffblanding. Farlige stoffer Kjemisk navn Kons% EC-nr CAS-nr Symbol R-setninger AN HMS - DATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn NORDEX EXOTOL Artikkel nr 30610 30615 Anvendelse/produkttype Leverandør Universalrengjøringsmiddel Nilfisk-Advance AS Adresse

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: 10X Instrument Buffer Produktnr.: 4389784 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer

Inspeksjon ved Carboline Norge AS Dato for inspeksjonen: 29. september 2011 Rapportnummer: 2011.150 I. KLIF Saksnr.: 2011/422

Inspeksjon ved Carboline Norge AS Dato for inspeksjonen: 29. september 2011 Rapportnummer: 2011.150 I. KLIF Saksnr.: 2011/422 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2011.150.I.KLIF

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: INSTRUMENT GLYCEROL Produktnr.: 4392215 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Stabicip AD Additiv til industrielt bruk Prnr: 059079 Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen FJELLHAMAR BILVASK OG PLEIE - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0235.0052.02 2012.131.I.FMOA 2012/22792 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. 1 2 Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi er politisk styrt gjennom stortingsmeldinger proposisjoner statsbudsjett instruks

Detaljer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU 2265 2007 HVA ER REACH? REACH er EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. REACH vil erstatte deler av det norske kjemikalieregelverket.

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Polix DES Prnr.: 059085 Anvendelse: Desinfeksjonsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

KAPITTEL I. FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE, ANSVARSFORHOLD OG DEFINISJONER

KAPITTEL I. FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE, ANSVARSFORHOLD OG DEFINISJONER 1 Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet 21. august 1997 med hjemmel i lov 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern

Detaljer

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad små Internkode: 10020 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn dimensjon 10 til 20mm ID Revisjonsdato 13.12.2009 Produkttype Fyrverkeri

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Biltunet verksted AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 872 951 172 0213.0065.01 2012.137.I.FMOA 2012/22564 09/11-2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012 Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 23.11.2012 Deres dato Vår referanse 2012/14104 Deres referanse Ove Hagen Car Cleaning Company Flesland AS Postboks 65 Bønes 5849 Bergen Rapport

Detaljer

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Innhold Presentasjon av tilsynsarbeidet i Miljødirektoratet Resultater fra tilsyn med kjemikalievirksomheter

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.)

SIKKERHETSDATABLAD. Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.) Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.) Side 1 av 6 SIKKERHETSDATABLAD Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.) Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SANDBERG AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0221.01 2012.121.I.FMOA 2012/20794 05.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Sandberg

Detaljer

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Forskrift om skadedyrbekjempelse Forskrift av 21. desember 2000 Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra : Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid Veloucid Utarbeidet dato.: 08092003 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Veloucid Jurpleiemiddel Produsent/Importør:

Detaljer

Skadedyrdagene 2012 Christian Dons, KLIF

Skadedyrdagene 2012 Christian Dons, KLIF Nytt fra Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) Biocidforskriften Skadedyrdagene 2012 Christian Dons, KLIF Biociddirektivet evalueringsprogrammet og produktgodkjenninger Stoffvurderingsprogrammet i

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.054.I.FMTE Saksnummer: 2013/4776 Dato for

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M158 2014 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Det er krav til merking av kjemikalier. Miljødirektoratet kontrollerer at merkingen er riktig. Forurensningsfri framtid Hvem er vi?

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.001.I.FMTE Saksnummer: 2014/225 Dato for kontroll: 05.02.14

Detaljer

Rapport fra Produktregisteret. Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 2011

Rapport fra Produktregisteret. Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 2011 Rapport fra Produktregisteret Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 211 TA 291 212 Innhold 1. Innledning... 2 2. Generelt om tallene i produktregisteret... 2 3. Kjemikalier med kreftfremkallende,

Detaljer

HMS - DATABLAD I Henhold til1907/2006/ec, Artikkel 31 Response Enzym Block Small & Large ( Blue )

HMS - DATABLAD I Henhold til1907/2006/ec, Artikkel 31 Response Enzym Block Small & Large ( Blue ) HMS - DATABLAD I Henhold til1907/2006/ec, Artikkel 31 Response Enzym Block Small & Large ( Blue ) 1. IDENTIFIKASJON AF STOFFET/DET KJEMISKE PRODUKT OG AV SELSKAPET/VIRKSOMHETEN Handelsnavn : RESPONSE Enzym

Detaljer

HMS DATABLAD HELSE MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HMS DATABLAD HELSE MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Utgitt 04.02.2011 Interntnummer 4000 Produs Tørr-Dec Side 1 ( 5 ) x Godkjent for bruk Godkjent kun for lab. bruk 1. Handelsnavn og ansvarlig firma Handelsnavn : Produs Tørr-Des Kjemisk navn : Leverandør

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Citrolith 3000 PRnr: 100181 Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Lubodrive AT Båndsmøremiddel Prnr: 058462 Produsent/Importør: Ecolab a.s Stålverksveien

Detaljer

HMS DATABLAD. ZI Toulon Est 1394 Avenue de Draguignan 83130 LA GARDE FRANCE. Tel : +33 4 94 08 66 55. Mail : york.fds@ginouves.com

HMS DATABLAD. ZI Toulon Est 1394 Avenue de Draguignan 83130 LA GARDE FRANCE. Tel : +33 4 94 08 66 55. Mail : york.fds@ginouves.com Side : 1 SEKSJON 1 Identifisering av innhold/blanding og av produksjonsfirma 1.1. Produkt ID Identifikasjon av produktet : Pasta. Handelsnavn : Type product : Smøremiddel fett 1.2. Relevante identifiserte

Detaljer

Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder

Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder Klima- og forurensningsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Mattilsynet Arbeidstilsynet Statens Strålevern Statens

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen AUTO-SKADE TERJE SCHIE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0230.0075.01 2012.124.I.FMOA 2012/21075 08.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Ronny Lystad, Statens strålevern Miljølovgivningsdag Helse Vest Gardermoen, 30.8.2012 Oversikt Om Statens strålevern Bakgrunn for nytt regelverk

Detaljer

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken 1-4070 Randaberg Norway T: +47 51 73 33 70 - F: +47 51 73 33 71 Epost: mail@ncsas.

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken 1-4070 Randaberg Norway T: +47 51 73 33 70 - F: +47 51 73 33 71 Epost: mail@ncsas. Side Side 1 av 5 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Produktkode UCA-1 Produsent Chemetall PLC Denbigh Road Bletchley, Milton Keynes MK1 1PB, United Kingdom uksales@chemetall.com http://www.chemetall.com/

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen GRANLUND BILLAKKERING AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0219.0222.01 2012.130.I.FMOA 2012/21840 7.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved JOTUN AS

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved JOTUN AS INSPEKSJONSRAPPORT JOTUN A/S AVD GIMLE Hystadveien 167 3209 Sandefjord Oslo, 16. desember 2014 Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Nils Helge Rørå 2013/582 Saksbehandler: Ole Jakob Birkenes Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1482.01 2015.066.I.FMOA 2015/11146 29/06-2015

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1482.01 2015.066.I.FMOA 2015/11146 29/06-2015 Miljøvernavdelingen Konows bilvask Fyrstikkbakken 7 0667 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.029.I.FMTE Saksnummer: 2013/2930 Dato for kontroll:

Detaljer

Nr. 14 2002 Side 1671 1753 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 14 2002 Side 1671 1753 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 14 2002 Side 1671 1753 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 14 Utgitt 12. november 2002 Innhold Side Forskrifter Juli 16. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige

Detaljer

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Side: 1/5 Revisjonsdato: 12.12.2011 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Aquanta EXTRA Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD I overensstemmelse med 91/155/EEC, korrigert ved 2001/58/EF - Norge Aquanta XTR Kode 111099E Versjon 1 Utgitt dato 18 Januar 2007 1. Identifikasjon av kjemikaliet og

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL

SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL ULTRASEAL Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato 28.03.2007 Revisjonsdato 18.10.2012 1.1. Produktidentifikasjon

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen SKI AUTO AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0213.0064.01 2012.134.I.FMOA 2012/22869 20.11.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Ski Auto AS

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545

SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Celite 545 Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD Celite 545 Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato 20.01.2005 Revisjonsdato 05.04.2011 1.1. Produktidentifikasjon

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning.

SIKKERHETSDATABLAD. INGREDIENSKOMMENTARER Montanvoksester, polyacrylater, nonionisk tensid, 0,5 % ammoniak og konserveringsmiddel i vannoppløsning. 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG SELSKAPET/FORETAKET HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Antigraffiti Artikkelnummer 203990 Nasjonal produsent/importør Foretak PROFF Norge AS Adresse Hegdal Postnr./sted

Detaljer