FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Eldre inn i sykehusene. Side 21 24

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Eldre inn i sykehusene Side 21 24

2 Hyggelig strømgevinst til HMN-ansatte Mange av dine kollegaer har også i år en strømavtale som er forbeholdt HMNs ansatte. Den består av halvparten fastpris og halvparten flytende pris - altså en slags halvgardering mot prissvingninger. Ut september har denne avtalen gitt en gjennomsnittlig gevinst på kr 1200,-* sammenliknet med spotprisen (markedsprisen). Noe å tenke på for deg også? I så fall er det bare å ta kontakt med oss. En hyggelig ekstrabonus er at avtalen er basert på 100 % vannkraft. * Regnet ut fra et gjennomsnittlig forbruk på kwh. kundeservice@tev.no telefon

3 LEDER Å leve av trygghet Vi liker veldig godt å prate om hva vi ikke får til. Det som gikk galt. Det vi burde gjort bedre. Pengene vi mangler. Behandlingstilbudet vi skulle hatt. Kuttene som svir langt inn i sjelen vår. Forskningen vi ikke får gjort. Bygget som skulle vært enda større. Det lille ekstra vi skulle ytt til pasienten, men dessverre ikke fikk tid til, fordi vakta var så travel. Ventelistene som kunne blitt kortet ned enda mer. Du tenker sikkert på noe jeg har glemt. Et eller annet tilbud som raseres fordi sparekniven er det eneste som er kvasst på operasjonsstuene for tiden, kanskje? Er denne elendighetsbeskrivelsen dekkende for det som skjer i våre sykehus? Hvis vi (vær sikker på at jeg også må inkludere meg selv!) tenker oss om lenge og vel, kan vi kanskje se at det finnes flere steder å være enn den misnøye-dammen vi plasker så ofte i. Litt motvillig må vi innrømme at vi gir et veldig godt tilbud til veldig mange. Ja, sannsynligvis må vi innrømme at vi endrer temmelig lite av vårt totale pasienttilbud. Samtidig bygger vi nye senter, fyller det opp med fagfolk og står plutselig med stor psykiatrisk spesialisthelsetjeneste både i Kolvereid og Stjørdal. Vi driver avansert laparoscopisk kirurgi, bruker laser for å operere prostata, utvikler landsfunksjon for spiseforstyrrelser, har et utall forskningsprosjekt til å være sykehus i vår størrelse og så videre. En nyttig øvelse når vi diskuterer endringer i helseforetaket, er å se seg fem år tilbake. Sett over tid får nemlig innbyggerne et stadig bedre tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Tjenestene våre er så ettertraktet at vi får over halvannen milliard til bruk. Vi utvikler behandlingstilbud for stadig flere lidelser, og utstyrsnivået blir bedre og bedre. Det som kanskje står mest sentralt i befolkningen, tryggheten for akutt, livreddende helsehjelp, blir stadig forbedret; mer kompetente ambulansearbeidere, dataoverføringer mellom ambulanse og sykehus, ny behandling i ambulansene og et stadig sterkere og trent akuttmottak i sykehusene. Vi skal heller ikke glemme at vi ikke er verdens navle. Sykehusene utgjør en stor del av ressursgrunnlaget i sykehusenes regioner. Og igjen; antallet som sysselsettes i sykehusene øker og øker. Jeg tror alle er enige om at sykehustjenestene forbedres, og forbedringene går stadig raskere. Hvorfor står ikke da Helse Nord- Trøndelag fjellstøtt som en stolt og attraktiv arbeidsplass med et velfortjent omdømme som trygghetsleverandør for folk i vårt område? fresk Nr. 4 desember 2006 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf: / Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Forside: Antallet eldre i befolkninga vil øke sterkt i åra framover. Det vil stille spesialisthelsetjenesten overfor nye utfordringer. Som helseforetak kan vi faktisk velge hvilken historie vi ønsker å fortelle. Den ene historien handler om gapet mellom det vi gjør og det vi skulle ønske vi hadde fått til i tillegg. Den kan vi på rams, både ansatte og befolkning. Gjennomgangstonen i denne melodien er sparing, kutt og økonomi, fordi vi ville gjort så mye mer om vi hadde mer å rutte med. En for svak økning i ressurser oppleves som kutt, fordi forventningene er så høye. Den andre historien handler om det vi gjør for de ressursene vi har til rådighet noe som stadig blir mer og bedre. Vi er ikke tjent med å skjule konsekvenser. Vi kan si at vi ønsker å forbedre tilbudet vårt enda raskere enn vi faktisk gjør. Men hvis vi bare snakker om det vi ikke får til, ødelegger vi for oss selv. Det kalles nemlig korrekt for krisemaksimering og skaper utrygghet i befolkningen. Det er ikke spesielt lurt av en virksomhet som ikke først og fremst produserer tilbud innen poliklinikk og sengeposter, men som lever av å være selve Trygghetsleverandøren. Befolkningen har grunn til å være stolte av sine nordtrønderske sykehus. Det bør også vi være stolte av. INNHOLD Leder Direktørspalten Forskning og utvikling Øker faren for diabetes Kalde potetfakta Forsker på voksne med ADHD Former senter for bekkenbunnlidelser Medbestemmelse gir mindre medisinbruk Effektiv behandling i varmebasseng Enklere forsvar mot blodpropp Skiller med ultralyd Vår kunst Det skjer Økt verdiskaping i Midt-Norge krever et effektivt arbeidsliv! Eldrebølgen Nytt og nyttig på nett Smånytt Får fart på pumpa Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN Penger og helse Hvem har bestemt at man skal tjene penger på helse? Du kjenner sikkert utsagnet igjen, fordi det kommer til stadighet. Dessverre med god grunn. Det økonomiske fokuset i helsereformen har overskygget det meste annet i årene som er gått siden La meg kort fortelle hvorfor utsagnet likevel faller på sin egen urimelighet. Det er mange som tjener penger på helse. Det gjør medisinfirma, utstyrsleverandører, forsikringsselskap og en lang rekke andre aktører. De offentlige sykehus tjener ikke penger på helse. Det er staten som eier våre offentlige sykehus. Sett bort fra egenandeler, kommer alle våre inntekter fra staten. Sykehus er utgifter. Til inntekts ervervelse i form av at folk får behandling og kommer seg i jobb, ja, men sykehusene isolert sett, er og blir utgifter. Hvis vi hadde fått en sekk penger for å betale lønn, sykehusbygg, varer og tjenester, hadde dette bildet vært enklere å se. Brukte vi milliardene som staten bruker på sykehusene og bare det, var saken grei. Med underskudd måtte staten prioritere ned andre samfunnsområder og sende enda mer penger til sykehusene. Det er som kjent ingen enkel øvelse, og det rammer nødvendigvis noen andre. I prinsippet er det så enkelt. Men det kan også forklares utrolig komplisert. Statens sekk med penger til sykehusene dekker bare vel halvparten av midlene vi trenger for å opprettholde driften. Resten får vi gjennom et sinnrikt finansieringssystem som er splittet opp så sterkt at det ikke har noen hensikt å forsøke på en rask beskrivelse. Men det endrer fortsatt ikke prinsippet: Staten utelukkende bruker penger når den driver sykehus. Sykehusene tjener ikke på å behandle pasientene, men utløser sin del av pengepotten som staten vil bruke på sykehusbehandling. Offentlig sykehusdrift tjener ikke penger på helse, og staten ønsker garantert ikke å drive sykehusene som profittmaksimerende selskap. Profitten må i så fall betales fra statens egen kasse, og det blir ikke mye til overs av slikt. Sykehusdrift handler imidlertid om å behandle pasienter, forske, undervise og gi opplæring til pasienter og pårørende. De oppgavene skal løses så godt som mulig med de pengene som staten stiller til disposisjon. Ser vi tilbake på året som nå ebber ut, har vi mye å være stolte av. Vi har aldri gitt så mange pasienter behandling som vi har gjort i år. Nå har vi regionens korteste ventetider til behandling, den korteste epikrisetiden og vi har åpnet nytt Distriktspsykiatrisk senter i Stjørdal. Skrytelista vår kunne gjøres mye lenger. Vi må utnytte ressursene våre på best mulig måte for nordtrønderne, men vi kan ikke fortsette å ta fra andre. Et av de strengeste styringssignalene fra vår eier, det om økonomisk balanse, har vi ikke innfridd. Årsaken er enkel og henger sammen med det betydelig mindre enkle finansieringssystemet. Vi har behandlet ti prosent flere pasienter enn det staten la opp til. Når vi krever penger fra staten for pasientbehandling som staten ikke tok høyde for i sine overordnede budsjetter, skaper vi ubalanse i prioriteringene som Stortinget har gjort. For å unngå at slike ekstraregninger skal komme, gir staten lite refusjon for aktiviteten ut over det avtalte. Derfor går Helse Nord-Trøndelag med underskudd i Hver eneste pasient som fikk behandling hos oss i 2006 er nok takknemlig for at vi prioriterte behandling foran regnskapsbalanse. Vi har gjort den jobben på en strålende måte. Vi kan imidlertid ikke tillate oss en gang til å se bort fra beslutningene som våre øverste folkevalgte organ gjør når de prioriterer mellom skoler, sykehus, veger, kultur, næring og alle andre samfunnsområder som hver og en mener at overføringene er for knappe. Vi må utnytte ressursene våre på best mulig måte for nordtrønderne, men vi kan ikke fortsette å ta fra andre. For å drive sykehusene etter bevilgningenes størrelse, må vi blant annet dempe aktiviteten vår med tre nye lavaktivitetsuker i En rekke tiltak gjøres for å sy sammen en god drift som også balanserer økonomisk. Det gjelder blant annet årsplanlegging, reduksjoner innen service, mindre bruk av overtid og innleie m.v. Jeg vet at denne prosessen har vært og kommer til å bli tøff, men i bunn og grunn handler det om å ha respekt for bevilgningene som våre myndigheter har gitt. Vi avslutter 2006 i disse dager. Jeg vil benytte anledninga til å takke hver enkelt medarbeider for den betydelige innsatsen som dere har ytt i år. Det kommer garantert til å være både interessant og krevende å være sykehusansatt også i året vi går inn i. Men jobber vi tett sammen, er vi i stand til å løse alle oppgavene som både myndigheter og befolkningen i Nord-Trøndelag forventer av oss. En riktig god jul til dere alle og velkommen tilbake til et godt år i 2007!

5 Forskning Utvikling BEKKENBUNN BLODPROPP MEDISINBRUK VARMEBASSENG KALDE FAKTA DEMENS ADHD DIABETES FRESKMELDINGA

6 Forskning Utvikling Øker faren FOR DIABETES Lider du av angst og depresjon, har du større sjanse til å utvikle type 2 diabetes. Dette er ett av funnene psykiater, og nå dr. med. Anne Engum, slår fast i sin dokorgradsavhandling. I sin avhandling Depression and anxiety their relations to thyroid dysfunction and diabetes in a large epidemiological study har hun brukt datamateriale fra HUNT 1 og HUNT 2 for å se nærmere på sammenhenger mellom angst og depresjon på den ene siden, og kroniske sykdommer på den andre. Engum har blant annet sett på kroniske stoffskiftesykdommer og diabetes. I sitt materiale fant hun at forekomsten av depresjon var signifikant høyere ved både type 1 og type 2 diabetes, sammenlignet med ikke-diabetisk befolkning. Gjennom videre analyse fant hun at samsykelighet med hjerte-karlidelse kan forklare forbindelsen mellom type 2 diabetes og depressive symptomer. Diabetikere uten samsykelighet hadde samme risiko for depresjon som den generelle befolkningen uten kjente kroniske sykdommer. HUNT 1 og HUNT 2 ble gjort med ti års mellomrom. Engum har funnet at angst og depressive symptomer ved den første undersøkelsen ga høyere risiko for å utvikle type 2 diabetes. Risikofaktoren er betydelig, og lar seg ikke forklare ut fra andre faktorer for diabetes, slik som sosioøkonomiske faktorer, livsstilsfaktorer og markører for metabolsk symdom. 6 FRESKMELDINGA

7 Kalde POTETFAKTA Forskning Utvikling Førsteamanuensis og gårdbruker Magnus Kollind har testet en av de viktigste ingrediensene i norsk kosthold. Og av en eller annen grunn gir kald kokt potet mindre blodsukkerstigning enn varm kokt potet. Endokrinologen ved Sykehuset Levanger er ikke som alle andre forskere. På slutten av åttitallet reiste han med kone og barn fra Stockholm og universitetssykehuset til Levanger og et relativt lite sykehus. Tilfreds med valget I dag kan kontrasten knapt bli større. Et par år etter ankomst tok han nemlig skrittet helt ut da familien ganske enkelt kjøpte en bondegård. Det hender jeg savner Stockholm, men ikke for å bo. Når jeg sitter i den skranglende tunnelbanen, må jeg virkelig spørre meg; har jeg virkelig bodd her? Nå sier mange av våre venner at de er litt misunnelige på oss. Vi har valgt å skape livene våre selv, sier Kollind. Trening og kosthold god medisin Hvorvidt det var bonderomantikken som ledet dr. med. Kollind ut i sitt forskningsfelt, skal være usagt. Nå studerer han i hvert fall betydningen av type 2 diabetes. Alt som senker blodsukker hos mennesker med type 2 diabetes er viktig, også små forskjeller, sier Kollind. Medisiner er selvfølgelig vesentlig. Et par andre faktorer er imidlertid minst like viktige: Trening og riktig kosthold. Hvis man ikke trener og samtidig spiser usunt, er det lite effekt av medisinene, forteller Kollind. Kald eller varm? Derfor har han sett nærmere på hvordan ulike typer karbohydrater påvirker blodsukkeret. Konkret har han undersøkt hva som skjer hos en pasient med type 2 diabetes når han eller hun spiser kokt potet, og om det utgjør noen forskjell om poteten er kald eller varm. Det viser seg da ved undersøkelser på pasientene at man ikke får like kraftig blodsukkerstigning dersom man venter til den kokte poteten er avkjølt, forteller Kollind. Han ser ikke bort fra at slike funn påvirker matvanene våre i noen grad. Det kan for eksempel føre til økt bruk av potetsalater eller tynne skiver kald potet på brødet. Grønt på morgenen Kanskje er det duket for flere forandringer på det norske frokostbordet, i særdeleshet for diabetikere. I januar 07 skal han nemlig i gang med en ny undersøkelse som sjekker om det hjelper å spise grønnsaker i tilknytning til brødmåltid. Magesekken er suppemaker, tilsetter enzymer og sender det til videre bearbeidelse i tarmene. Hvis innholdet av fiber øker, trenger magesekken mer tid på arbeidet sitt. Hvorfor vites ikke. Men det er et faktum at kokt potet gir mindre blodsukkerstigning når den fortæres kald enn varm. Endokrinolog Magnus Kollind forsker videre på kostholdets betydning. Dermed kommer maten forsenket ut i tarmen, opptak av sukker blir forsinket og dermed holdes blodsukker-toppen på et lavere nivå. Vi håper at studien med grønnsakene (som inneholder fibre) til blodsukkeret. Det vil gi mindre behov for insulin, det gir mindre langsiktige konsekvenser for diabetikere, og folk flest har godt av å øke inntaket av grønnsaker av flere årsaker, sier Kollind. Og du som leser dette: Da vet du hva du har å gjøre i morgen tidlig FRESKMELDINGA

8 Forskning Utvikling ADHD hos voksne er ofte forbundet med rusmisbruk, noe som gjør behandling komplisert. Psykiater Terje Torgersen ved Sykehuset Levanger vil nærmere inn på årsaken til hvorfor behandling noen ganger går svært bra, mens det andre ganger synes nytteløst. Forsker på voksne MED ADHD Har Ritalin-behandling av voksne med ADHD noe for seg? Overlege Terje Torgersen ved psykiatrisk klinikk stiller spørsmålet, og samler nå data for å gi et skikkelig svar i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Tidligere forskning har forsøkt å si noe om det, men har kun sett på effekten over en kort tidsperiode. Torgersen vil vite mer. Resultatene spriker Dette er et veldig interessant arbeid. Jeg har sett en del fantastisk gode resultater, mennesker som har vært langt, langt nede, men som er kommet seg inn i jobb og et normalt liv. Andre ganger lykkes det ikke. Jeg vil se om det går an å forstå bedre hvorfor det går bra i noen tilfeller, i andre ikke, sier Torgersen. Med doktorgradsstipendet på plass, vil han ha samlet ferdig data i løpet av vinteren. Tidsspennet går fra 1997 fram til mai Tidligere data finnes ikke. Først i 1997 ble det lovlig å Ritalinbehandle voksne med ADHD. Fram til da var det et ikke-tema i voksenpsykiatrien. Nå har fokuset vokst både innen voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien, sier Torgersen. Ofte med rus ADHD-problematikk hos voksne er ofte forbundet med rusmisbruk. Rusmisbruk henger ofte sammen med problemer i forhold til jobb, sosialt nettverk, økonomi og andre strukturer. Og hvis det skal ha noen hensikt å medisinere, må det være en viss struktur rundt pasienten. Har man ikke jobb eller et sted å bo, er det neppe mye vits i å gi medisin. Ritalin i kaos er som bensin på bålet, sier Torgersen, men legger raskt til: Ikke alle ADHDere er slik. Noen har knapt problemer i det hele tatt. Av de som har fått diagnosen som barn, ser vi at en av tre ikke har problemer som voksne, en av tre har noen problemer mens en av tre får store problemer, sier Torgersen. Tidlig behandling I de neste årene vil Torgersen kombinere klinisk arbeid og doktorgradsarbeidet. Målet er å disputere i Vi vet at det er viktig å behandle barn og unge så tidlig som mulig, fordi det blir ofte mer komplekst i voksen alder. Det gjelder både sosiale forhold, tilleggsdiagnoser og rusmisbruk. Men vi har også bruk for mer kunnskap om behandlingen av voksne. Gjennom doktorgradsarbeidet håper jeg å kunne bringe fram mer erfaring og viten om dette, sier Torgersen. 8 FRESKMELDINGA

9 Forskning Utvikling Former senter for BEKKENBUNNLIDELSER Sykehuset Namsos er i ferd med å utvikle et senter for moderne behandling av bekkenbunnlidelser. Bør gravide trene? Hvordan skal de trene? Hva er de mest moderne operasjonsmetodene for bekkenbunnlidelser? Vi samordner krefter på tvers av spesialiteter og ser på hele forløpet fra svangerskap, gjennom fødsel, opptrening og eventuell behandling, sier primus motor i senteret, gynekolog Heiko Leuschner. Mindre tabu Pasientgruppen vokser. For det første er det stadig flere som får bekkenbunnlidelser, som for eksempel urinlekkasje, fordi befolkningen blir eldre. Samtidig er det stadig flere som nå presenterer problemene sine for oss. Kvinner aksepterer ikke i like stor grad som før å gå med slike problemer, og det er blitt mindre tabu å ta det opp som et helseproblem, sier avdelingsoverlege Helge Brobak. Best på tvers av fag En rekke fagområder er knyttet sammen i senteret. Det gjelder blant annet kirurg, nevrolog, geriater, urolog og fysioterapeut. Vi starter forebyggende i svangerskapet. Skal man trene eller ikke? Deretter ser vi hvordan vi kan unngå bekkenbunnskader under fødsel. Er det gunstig med mer fødselshjelp? Deretter kommer barseltiden, hvor det er viktig å komme i gang med individuelt tilpasset trening så raskt som mulig, noe som gir stor effekt, sier Leuschner. Nye operasjonsteknikker Dersom skade har oppstått, for eksempel urininkontinens eller fremfall, samordnes kreftene i en tverrfaglig vurdering. Det handler om riktig trening, medikamentell behandling, og i mange tilfeller operativt inngrep. Innen operasjonsmetodene skjer en liten revolusjon. Vi tar i bruk verdens mest moderne operasjonsmetoder som skal gi lite komplikasjoner både på kort og lang sikt. Vi har brukt lignende metode tidligere, men den utvikles nå ytterligere. Metoden gjør at operasjonene utføres som dagkirurgi, og operasjonene blir både forenklet, mer effektiv og gir lite komplikasjoner, sier Brobak. Grunnlag for forskning Samtidig med at det kliniske arbeidet forsterkes og forandres, blir det lagt stor vekt på å samle dokumentasjonsmateriale. Dette legger grunnlaget for analysering og evaluering av senterets behandlingsopplegg. Dette gir et faglig løft for oss klinikere, og det er med på å heve hele avdelingens og pasienttilbudets nivå. Samtidig strukturerer vi resultatene, noe som gir mulighet til å etterprøve det vi gjør, og presentere resultater fra vår virksomhet både nasjonalt og internasjonalt, sier Brobak. Gynekolog Heiko Leuschner vil danne et regionalt tyngdepunkt ved Sykehuset Namsos innen behandling av bekkenbunnlidelser. FRESKMELDINGA

10 Forskning Medbestemmelse gir MINDRE MEDISINBRUK Utvikling La pasienten bestemme mer! Naturmedisin eller skolemedisin? Uansett valg av medikament bør pasienten tas mer på alvor. Det er en av konklusjonene Mathis Heibert trekker etter å ha analysert en studie med 80 pasienter. Pasientene led alle av halsbrann. Noen brukte naturmedisin mot plagene mens andre brukte tradisjonell skolemedisin. Skolemedisin seiret Assistentlegen på medisinsk avdeling i Namsos kunne raskt konkludere med at pasientene ikke anså naturmedisin som like effektiv mot plagene. Likevel ga over halvparten av pasientene meget god tilbakemelding på naturmedisinen. Skolemedisinen gikk imidlertid av med en soleklar seier. Hele 92 prosent var fornøyd med behandlingsformen. Vet best selv Selv om det gjøres kliniske funn som underbygger medisineringen, er det ikke dermed sagt at pasientene må ta medisin dag ut og dag inn resten av livet. Faktisk var det heller ingen sammenheng mellom hvor sterke symptomer pasientene hadde og deres ønske om kontinuerlig behandling. Konklusjonen på det er at pasientene vet best selv og de bør bestemme mer. Kun i unntakstilfeller er det så klare funn at vi gir tydelige råd om daglig medisinering, sier Heibert. Syrehemmerne som er aktuelle her; har de bivirkninger som er uheldige? Alle medisiner har bivirkninger. Når det gjelder syrehemmere, har de vært på markedet siden 90-tallet, og det har så langt vært vanskelig å vurdere langtids bivirkninger, sier Heibert. Mange fordeler Såkalt behovsbehandling er temmelig nytt innen norsk sykehusvesen. Heibert mener det kommer til å vokse. Dette kan for eksempel gjelde en 30-åring hvor det plutselig blir aktuelt å gå på medisin resten av livet. Vår undersøkelse viser i hvert fall at det kan være fullt mulig å ha samme livskvalitet uten å ta tablett hver eneste dag, sier Heibert. Fordelene er mange; samfunnet og den enkelte pasient sparer ressurser, eventuelle bivirkninger blir begrenset og pasientens medbestemmelse øker. Vi må styrke pasientrollen her, sier Heibert. Mathis Heibert kan oppdage mangt gjennom slangen han bruker for å ta fordøyelsessystemet nærmere i øyensyn. Men det er pasienten som kjenner problemene på kroppen. Berikende forskning Han bearbeider nå en artikkel på temaet og funnene i undersøkelsen. Resultatene er allerede presentert nasjonalt og internasjonalt. Han brenner for at forskningen skal få en større plass i den kliniske hverdagen. Det er berikende og inspirerende. Vi oppdaterer oss, øker vårt kompetanseområde og det underbygger kvalitet. Dessuten setter det sykehuset på kartet, sier Heibert og legger til: Mulighetene for forskning må gjøres så enkle som mulig for klinikerne samtidig som det legges økonomiske rammer som bygger opp under det. 10 FRESKMELDINGA

11 Forskning Utvikling Varmebasseng bekrefter fordommene: Trening i varmt vann er god medisin. Effektiv behandling i VARMEBEBASSENG En av fire pasienter reduserte medisinbruken etter øvelser i varmebasseng. Dette virker jeg har mindre plager. Jeg har hatt stor effekt av varmebassenget. Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger tok mål av seg til å undersøke om enkeltpasienters tilbakemeldinger holdt vann når evalueringen ble satt i system. Bedre enn forventet Data fra 122 pasienter med muskelskjelettplager og revmatiske tilstander er med i undersøkelsen. Alle trente en gang i uka i varmebasseng over en periode på fire måneder. Det store spørsmålet: Hjelper trening i vann som holder grader? Resultatene overgikk forventningene. Egentlig forventet jeg ikke særlig forbedring. Dette handler om kronikere som på grunn av sin sykdom gjerne blir dårligere etter hvert, forteller fysioterapeut Kathrine Engen ved fysioterapi avdelinga på sykehuset. Mindre medikament Engen ble positivt overrasket. Alle i undersøkelsen sa at de hadde god eller meget god effekt av bassengtreningen. En av fire føler at treningen har gitt dem økt arbeidskapasitet. Smerter og stivhet blir redusert. Et av de mest overraskende resultatene er at 25 prosent av pasientene melder om redusert forbruk av medikamenter i løpet av treningsperioden. Det viktigste for meg er ikke alltid hva klinikeren objektivt kan måle seg fram til, men pasientens egen opplevelse av forbedring og egen helse. Når de systematiserte tilbakemeldingene er så gode, må vi kunne gå ut i fra at det har skjedd noe med pasientenes livskvalitet. Det vil være interessant å gjøre en etterundersøkelse, både for å skaffe sammenligningsgrunnlag og for å studere langtidseffekter, sier Engen. Følger opp Svært lite forskningsbasert evaluering finnes på trening i varmebasseng, til tross for at metoden er relativt mye brukt. Derfor er resultatene allerede presentert på en samarbeidskonferanse mellom helseforetaket og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi jobber også med en artikkelpublisering i vitenskaplig tidsskrift på grunnlag av denne studien, sier Engen. FRESKMELDINGA

12 Forskning Enklere forsvar MOT BLODPROPP Utvikling Hva er best av tablett eller sprøyte mot blodpropp etter operasjon? Det får vi snart vite. Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Namsos er med i en verdensomspennende studie som tester ut ny medisin. Ved større operasjoner øker faren for blodpropp. Medisin blir derfor gitt forebyggende. Hittil har alle fått sprøyte i 14 dager. Den nye medisinen er i tablettform: Billigere for pasienten og betydelig enklere. Spørsmålet er om effekten er like god. Det er det vi er med på å finne ut. Nå får alle våre hofte- og kneprotesepasienter med seg både sprøyte og tablett og skal ta begge. Pasientene vet ikke selv om medisinen virkelig finnes i sprøyta eller om det er tabletten som virker. Vi gjør kontroller både i form av blodprøver og røntgen, sjekker om det oppstår bivirkninger eller blodpropp og leverer resultater inn i studien, sier avdelingsoverlege Kjell Griegel. Hittil er Sykehuset Namsos det sykehus i Norge som har flest pasienter i studien. Før den forebyggende behandlingen med sprøyte kom, fikk rundt en av ti protesepasienter blodpropp etter operasjonen. Med sprøyte er risikoen betydelig redusert, men ikke eliminert. Griegel tror heller ikke tablettmedisinen vil fjerne risikoen. Hovedsaken er at det er mye enklere å administrere tablett enn sprøyte, og det tar kortere tid. En del eldre pasienter har også problemer med å sette sprøyte på seg selv, og da må hjemmesykepleien bruke ressurser på dette. Dessuten blir det billigere for pasientene. I dag må de betale rundt 500 kroner for sprøytebehandlingen etter sykehusoppholdet. Vi forventer at tablett-medisinering vil være rimeligere, sier Griegel. I tillegg til at det nye medikamentet kan gjøre behandlingen enklere og billigere for pasienten, ser Griegel flere fordeler med å bidra i undersøkelsen. Dette skaper noe nytt i avdelingen og er med på å skape en kultur for videre utvikling og utprøving, sier Griegel. Kan en liten tablett erstatte sprøyta som motvirker blodpropp? Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Namsos er med på å finne svaret.

13 Tidsskrift i fleng Tilbudet på vokser raskt. Nå ligger over 1000 elektroniske tidsskrift tilgjengelig for ansatte i Helse Nord-Trøndelag. I tillegg er det tilgang til mange databaser. FoU-rådgiver Hege S. Haugdahl er med i den nasjonale redaksjonskomiteen for Helsebiblioteket.no som ledes av Magne Nylenna. Stor interesse for forskning FoU-enheten har avholdt møter med en rekke avdelinger i foretaket, og tilbakemeldingene tyder på stor forskningsinteresse. Mulighetene varierer imidlertid, både ut fra egne midler til forskningsarbeid og at mange avdelinger er små og forskning dermed vil berøre avdelingens aktivitet mye. Mulighetene for forskning ser også til å berøres av hvor stor del av virksomheten som omhandler akutt pasientbehandling. Det arbeides med å gjøre forskning mulig på flere avdelinger enn i dag. Kurerer GRUFF Helse Nord-Trøndelag og HiNT samarbeider om en ettårig forskerutdanning. 11 sykepleiere og leger fra Namsos og Levanger har fått plass på 2007-kurset. Kurset har fått benevnelsen Grunnleggende forskningsmetode og formidling (GRUFF) og skal kurere gruff i forbindelse med prosjektering, statistisk metode og publisering av forskning. Kurset gir 20 studiepoeng, og en rekke veiledere og forelesere fra Helse Nord-Trøndelag vil være knyttet til tilbudet (Hans Nordahl, Esther Kuhry, Hege S. Haugdahl, Ottar Bjerkeset). Målgruppen for kurset er ansatte i helseforetaket eller høgskolen som vil i gang eller er i gang med forskningsog fagutviklingsarbeid. Kurset er delt inn i 10 samlinger à fem timer: 1. Fra ide til prosjekt, forskningsprotokoller 2. Litteratursøk og referansehåndtering (RefMan) 3. Statistiske databaser, utvalg og utvalgsmetode 4. Forskningsdesign og metoder 5. Bearbeiding av variabler og deskriptiv statistikk (SPSS) 6. Multivariate analyser (SPSS) 7. Skrive resultater: Grafer, tabeller og figurer 8. Publisering av artikler: IMRaD-formatet 9. Effektiv skrivestil og formidling, skrive for å tenke 10. Ferdigstilling av manuskript Nye ressurser Forskning Utvikling Helse Nord-Trøndelag har styrket mulighetene til å få hjelp fra FoU-avdelingen. Professor Hans Nordahl er tilsatt i 10 prosent stilling. Dessuten har FoU-enheten sikret seg statistikkkompetanse på doktorgradsnivå gjennom tilsetting av statistiker Ulla Romild. Har du behov for veiledning? Kontakt FoU-sekretær Bente Søreng.

14 Forskning Utvikling Skiller med ULTRALYD Ved bruk av ultralyd vil nevrolog Stephan Schüler bli sikrere på å stille diagnosen ved folkesykdommer. Både demens og Parkinson er så utbredt at de faller innenfor kategorien folkesykdom. Og sykehusene kommer til å merke pasientgruppene stadig sterkere etter hvert som antallet eldre øker framover. Parkinsonsymptomer Symptomer på Parkinson er ikke ensbetydende med at Parkinsons sykdom er årsaken. Dels henger symptomene sammen med demens, dels kan det handle om såkalt Parkinson +. Tilfellene er så mange at vi må være i stand til å gjøre utredningene på lokalsykehusene. Samtidig er det viktig at vi har teknikker som gjør at vi stiller korrekte diagnoser, sier avdelingsoverlegen ved nevrologisk avdeling ved Sykehuset Namsos. godt. Det viktigste er imidlertid at pasientene er overfølsomme mot nevroleptika. Bruk av slike medikamenter vil blant annet føre til kortere overlevelse, sier Schüler. Ved Lewi Body Demens skal det oppstå en signaløkning i hjernen. Ved Lewi Body Demens vet man ikke om den samme økningen oppstår. Hypotesen til Schüler er at den ikke oppstår, noe som kan legge grunnlag for at ultralydundersøkelse blir et vesentlig middel for å stille korrekt diagnose. Det vil innebære at vi unngår å gi nevroleptika til Lewi Body Demenspasienter, og vi sparer dem for unødig Parkinson-medisinering. Og ikke minst får vi gitt bedre informasjon til pasientene, sier Schüler. I en studie har han delt inn pasienter i tre grupper; en med Alzheimers demens, en med Lewi Body Demens og en med slagpasienter. Slagpasientene er referansegruppen, og undersøkelsene der er allerede i gang. Ultralyd av hjernen Ultralyd er en vanlig metode for å undersøke hjernekar. Schüler utnytter nå teknikken til også å se på kjerneområdene i hjernestammen som viser mekanismene bak Parkinson. Undersøkelsen bidrar til sikrere diagnostisering, noe som i neste runde både påvirker informasjon til pasienten og behandlingen videre. Parkinson utvikler seg, men behandling kan skje i år hvor pasienten kan ha det ganske bra. Parkinson +, som er noe annet enn tradisjonell Parkinson, er langt mer aggressiv. Sykdommen er langt mer alvorlig, og pasienten får stadig forverring i tilstanden. Hvis vi stiller sikrere diagnose, får vi langt større forutsigbarhet i det videre arbeidet, og pasientene får bedre og mer korrekt informasjon, sier Schüler. Demens-varianter Med samme undersøkelsesmetode, ultralyd, ser han også på ulike demenssykdommer. Den tradisjonelle, og mest kjente, er Alzheimers demens. Sykdommen utvikler normalt Parkinson-symptomer til slutt i sykdomsforløpet. I tillegg finnes en annen variant, nemlig Lewy Body Demens. Her kommer Parkinson-symptomene raskt. Å kjenne forskjellen er svært viktig i behandlingen. Forskningsstudie i gang Er det snakk om Lewy Body Demens, fungerer ikke vanlig Parkinson-medisin så 14 FRESKMELDINGA Kan ultralydundersøkelse av signalstoffer i hjernen gi viktig behandlingsinformasjon? Nevrolog Stephan Schüler er i gang med en studie, og satser på å være ferdig i 2007.

15 Med efaktura får du strømregningen rett i nettbanken Du får beskjed på eposten din: Du har mottatt faktura fra NTE. Ferdig utfylt giro ligger nå i din nettbank. Når du logger deg inn og bekrefter, blir regningen betalt ved forfall. Fakturaen lagres automatisk, slik at du alltid har den lett tilgjengelig. VINN eller en ipod!! Alle som tegner seg som nye efakturakunder i tidsrommet 21. oktober - 1. februar, er med i trekningen. Det er ingen grunn til å vente! (Vi trekker 3 hovedpremier og 3 stk. ipod). Enklere Enklere for deg - enklere for oss Hvis du vil, kan du varsles på e-post når en ny regning kommer i nettbanken. Du velger selv når du vil gå inn og betale - med et enkelt klikk. Enklere kan det vel ikke bli. Slik kommer du i gang Når du betaler strømregningen din over nettbank, vil du normalt få spørsmål om å motta regningen elektronisk, dvs. som efaktura. Dette svarer du bekreftende på og følger anvisningen du får på skjermen. Deretter vil strømregningene dine fra NTE komme som efaktura rett i nettbanken og ikke via posten.

16 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Jo Stang ( ) var kunstmaler. Arbeidene hans er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Kulturdepartementet, Bergen Billedgalleri, Trondheim Kunstmuseum. I Oslo Konserthus henger maleriet Påfugldansen. Bildene hans er burleske og dristige, teknikkene mangfoldige. Motivene spenner fra kafélivet i Paris, til fugler i flukt over fjell og hav. Ett av hans bilder har funnet vegen til trappegangen i A-bygget ved Sykehuset Namsos. Maleriet er fra tidlig på 70-tallet. 16 FRESKMELDINGA

17 Det skjer... Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra statsråd Brustad om at hele Helse-Norge skulle innskjerpe sitt manntall. Denne innskjerping ble gitt mens Arne Flaat var administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag HF. Og alle dro i gang for å la seg innskjerpe. Å bli innskjerpet innebærer i vår sammenheng å bidra til endring og omstilling. Omprioriteringer var løsenordet. Mange gruet seg. De ante at prosessen ville bli smertefull. Utgiftsstrømmen måtte dempes. Det tas valg som smerter, slik at kravet fra oven om økonomisk balanse nås. Midt oppe i denne prosessen har helseforetaket gått for fullt. Til tider har det vært langt flere pasienter enn sengeplasser på rommene tilsier. Allikevel har helsepersonell utvist et fantastisk humør og en imponerende stå-på-vilje. De viser at de er stolte og glade i jobben og bedriften, de verdsetter sine kolleger høyt og ikke minst gir de pasientene og deres pårørende stor omsorg og god behandling. Selv i en hektisk og travel hverdag, med flere pasienter enn det de er bemannet for, makter de å være hos og være nær mennesker som er i stor nød. Foretakets ansatte gjør en kjempeinnsats. I samme åndedrag fortjener ledelsen, med Arne Flaat i spissen, ros for at de motiverer og roser sine ansatte for det livsviktige arbeidet de utfører. Og når Arne sier at pasienttilbudet og de faste ansatte skal skånes i størst mulig grad, ja da skal vi ha tillit til at det skjer. Men for noen har høsten vært en vond og vanskelig tid. Spesielt gjelder dette de av våre arbeidskolleger som er kommet i fare for å bli oppsagt. For dem har mørketiden vært beintøff. Å miste jobben innebærer for mange tap av anseelse, ære og selvbilde, nedverdigelse, tap av økonomisk fundament, ja, tap av både fortid, nåtid og framtid. Tapene kan utløse til dels sterke, om enn naturlige sorgreaksjoner: benektelse, uvirkelighetsfølelse, forvirring, fortvilelse, tomhet, sinne, overaktivitet, ensomhetsfølelse, osv. osv. Forsvars- og overlevelsesmekanismene aktiveres. Viktig er hvordan disse krefter brukes til på nytt å skaffe seg kontroll og ta tilbake styringen over eget liv. Virkeligheten takler vi individuelt forskjellig! Men alle har behov for å høre til og være hos. Spesielt gjelder dette når livet rystes fordi virkeligheten endres. Selv om livet består av stadige endringer, er ikke alle like voldsomme. Den forandring som mange sterkest benekter er den vi alle vet vi ikke kommer utenom. Ikke minst når døden banker på vår dør har vi behov for at noen er hos oss, har tid, og bekrefter at vi hører til i fellesskapet. Og det er dette som er kirkens budskap: Du hører til. Noen er glad i deg for den du er. Ja, for så høyt elsket Gud verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Og husk!: Han er nærmest de som trenger ham mest. Det skjedde i de dager i Betlehem. En ny virkelighet ble skapt. Gud skapte en ny begynnelse, og den største endring siden skapelsens morgen skjedde. Himmel og jord møtes i barnet lagt på strå. Og det skjer fortløpende: Gud skaper. Virkeligheten endres. Tilpasninger skjer. Men løftene står fast: Guds egen Sønn, han som fødtes i en stall og som døde på et kors for at vi skulle få leve, han skal komme igjen (=advent) for å opprette det evige fredsriket. Du hører til. Du inviteres inn! En riktig god og velsignet jul til dere alle. Ærlig fortjent! BIRGITH OG ANTON Prestetjenesta

18 Økt verdiskaping i Midt-No KREVER ET EFFEKTIVT ARB 18 FRESKMELDINGA

19 ge IDSLIV! Midt-Norge står foran uante muligheter for økt verdiskaping. Vi produserer kompetanse på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi har en leverandørindustri som posisjonerer seg og vinner stadig nye kontrakter. Utfordringen for disse er å rekruttere nok ingeniører. Faglært arbeidskraft er attraktivt innenfor samtlige yrker. Bildet preges også av en offentlig sektor i omstilling som skriker etter flere hender. Dette gjør oss attraktiv for arbeidskraft, ikke bare rekruttert internt i regionen, men heldigvis også fra andre deler av landet og internasjonalt. Våre bedrifter er ettertraktet og det skal vi være glade for. Dersom vi skal lykkes, er det viktig at vi har gode systemer som bidrar til at flest mulig kan ta del i arbeidslivet. Gode og tilstrekkelig antall barnehageplasser, en god skole med høy kvalitet og et omsorgstilbud som gir trygghet. Helsevesenet er uten tvil en av de samarbeidspartnerne som har en stor og viktig oppgave. Mediene i Midt-Norge minner oss daglig på den store utfordringen helsevesenet har for å få behandlet pasientene effektivt, slik at de kan komme tilbake i en arbeidssituasjon raskest mulig. Dessverre havner vi fort i diskusjoner om hvorvidt det offentlige helsevesenet er godt nok. Jeg skal ikke dvele ved det. Jeg registrerer bare at dersom det offentlige helsevesenet skal være et førstevalg, er det avhengig av nok ressurser til å gi de tilbudene som etterspørres til rett tid og på rett plass. Hvis det offentlige helsevesenet leverer dette, mener vi i NHO at det er godt nok. Når våre bedrifter opplever at tilbudet ikke gis i rett tid og på rett plass, melder det seg fort et behov for et supplement som kan bidra til at pasientene får behandling raskere. Vi er avhengige av å lykkes med dette. Det er uholdbart når mennesker må gå sykmeldt i månedsvis i påvente av diagnose, operasjon eller annen behandling. I høst har vi hatt en intens diskusjon om hvorvidt Avtalen om inkluderende arbeidsliv er vellykket eller ikke. Konklusjonen fra Stoltenberg-utvalget har gitt oss handlingsrom for å få ned sykefraværet i en enda tettere dialog mellom arbeidstaker, lege og arbeidsgiver. Jeg mener dette er fullt mulig å få til, noe som igjen vil bidra til at køene og etterspørselen etter spesialisthelsetjenester vil bli mindre. Det beste vi kan gjøre er å sørge for løsninger på arbeidsplassen som gir den enkelte fleksibilitet og mulighet for å stå i arbeid. NAV-reformen er vi alle spent på. Så langt har NAV Gjesteskribent i FreskMeldinga: MERETHE STORØDEGÅRD Regiondirektør NHO Trøndelag Nord- og Sør-Trøndelag lagt stor vekt på samhandling partene imellom og vi ser fram til det videre arbeidet. Bedriftene stiller opp dersom det legges til rette for øvrig. Når vi snakker om verdiskaping, har vi en tendens til å tro at dette er noe privat næringsliv holder på med. Slik er heldigvis ikke verden. Våre fremste kompetanseinstitusjoner er blant andre helseforetakene. I dette ligger store muligheter for å utvikle ny kompetanse, ny teknologi og nye produkter. Enhver utbygging vi tar fatt på innenfor helsesektoren må ha dette som viktig premiss. St. Olavs Hospital og de andre sykehusene har heldigvis vært gode på samspillet med høgskolene og universitetet. Men jeg mener vi kan bli enda tydeligere og enda bedre. Har vi for eksempel tett nok samarbeid med private bedrifter? For noen år tilbake var jeg på bedriftsbesøk i Leksvika. Bedriften utviklet, i samarbeid med helsevesenet, mulige nye hofte- og kneproteser. Slike eksempler har vi sikkert flere av, men på langt nær nok. I tillegg er vi for dårlige på å løfte fram de gode historiene. Vi må bli bedre historiefortellere. Så mange dyktige mennesker med høy kompetanse som i tillegg evner å tenke utvikling. For et team det ville blitt dersom vi i denne regionen bestemte oss for å bli best på dette området! Helseteknologi blir båret fram som et av de viktigste bidragene i Kreative Trøndelag der alt er mulig uansett. Vi må løfte fram de mulighetene for verdiskaping som ligger på alle nivå i helsesektoren. Er det noen som kunne tenke seg at vi utviklet den mest spennende pedagogikken og læringsarenaen for morgendagens helsearbeidere? Jeg tror vi kan og jeg er sikker på at det vil bidra til økt verdiskaping. Da må vi bestemme oss sammen om at VI E ME! La oss ha et langsiktig perspektiv hvor er vi da? Etter at vi gjennomførte OL i Trøndelag i 2018 ga det oss en infrastruktur og en lagfølelse som løftet regionen på de fleste områdene. I 2030 har vi ikke køer i påvente av behandling. Arbeidstakere som må midlertidig ut av arbeidslivet får rask og effektiv behandling, forebyggende arbeid gjennom IA-avtalen fungerer og vi leser til stadighet på intranett og andre elektroniske kommunikasjonsplattformer at Midt-Norge er en foretrukket region. Her gjorde vi jobben sammen! FRESKMELDINGA

20 SIMPLY CLEVER ŠkodaOctavia 4X4 stv. med 1.9 TDI 105 hk NÅ KR ,- Mest solgte 4x4 i Nord-Trøndelag i 2005 og 2006* *Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk HUSKER DU VINTEREN I FJOR? Nå kan du gå vinteren trygt i møte i en meget velutstyrt ŠkodaOctavia 4X4. Start vinterforberedelsene nå ved å ta en prøvetur hos din nærmeste Škoda-forhandler! OMFATTENDE UTSTYRSLISTE SOM STANDARD: Climatic klimaanlegg Radio/CD m/4 høyttalere Høyere bakkeklaring og forsterket understell ABS-bremser med DSR ESP elektronisk stabiliseringsprogram Kollisjonsputer og sidekollisjonsputer Hodekollisjonsputer foran og bak Aktive hodestøtter Tilleggsvarmer Kjørecomputer m/utetemperaturmåler Progressiv servostyring Elektriske sidespeil med varme og el. vindu foran Lyktespylere Høydejustering og korsryggstøtte på forsetene Høyere bakkeklaring 16,3 cm SE HVA PRESSEN SKRIVER OM ŠKODA OCTAVIA! Gjennomført kvalitet! Terningskast 6 VG 20/ Blinkskudd tar livet av mytene! Aftenposten 27/ Skoda Octavia: 4X4 modellen du har ventet på! Stavanger aftenblad 4/ Skoda Octavia møter Toyota Avensis: Skoda best i kroner og øre Autofil mars 2005 Skoda Octavia byr uten tvil på den beste totalpakken! Vi Menn nr. 13/05 NYHET! Kan også leveres med 2.0 TDI 140 hk Forhandler Madsen Auto AS Tangenveien 17, 7650 Verdal Tlf Spillum Tlf * Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og lev.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Møller Bilfinans. Bildet kan avvike fra priseksemplene. Drivstofforbruk 0,50-0,84 l/mil ved blandet kjøring, CO2-utslipp g/km. Tilbudene gjelder så langt lageret rekker FRESKMELDINGA