Mål og. budsjett. Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Mål og 2015 budsjett Sykehuset Innlandet HF

2 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅL OG BUDSJETT 2015 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar Mål og budsjett 2015 i samsvar med saksfremlegget. Budsjettet vedtas med et positivt resultat på 70 mill kr. Dette er midler som forutsettes brukt til investeringer. 2. Styret legger til grunn at budsjettets forutsetninger følges opp gjennom aktiv ledelse, risikovurderinger og risikostyring i tråd med retningslinjer fra eier. Styret forutsetter at det sikres god medvirkning fra ansatte og brukere. 3. Styret ber om å få seg forelagt en sak i styremøtet 27. februar 2015 med en redegjørelse for likviditetssituasjonen og investeringstiltak for 2015, jfr budsjettets kap og Brumunddal, 11. desember 2014 Morten Lang-Ree administrerende direktør Side 2 av 40

3 Innhold 1 Innledning Virksomhetsstatus 2014 og mål Status og mål Særskilte satsingsområder og prioriteringer i SI Kreftbehandling Virksomhetsoverdragelse fra Oslo Universitetssykehus vedrørende strålesatellitt Kreftlegemidler Kostnader ved kjøp av patologitjenester Etablering av prostatasenter Kvalitet og pasientsikkerhet IKT Samhandlingsreformen Oppfølging av samhandlingsreformen Utskrivningsklare pasienter (UKP) Kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud Samhandlingsreformens utfordringer Kompetanse, ledelse og god ressursstyring Styrking av ledelse Riktig kompetanse God ressursstyring De enkelte tjenesteområdene Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Habilitering og rehabilitering Somatikk Fritt behandlingsvalg Omstilling somatikk Forskning Økonomisk status 2014 og utfordringsbildet for Budsjettforutsetninger Tildeling av basisramme fra Helse Sør-Øst Inntektsmodellen Endringer som følge av statsbudsjettet...20 Side 3 av 40

4 8.4 Inntektsrammer fra HSØ Likviditet renteinntekter på mellomværende med HSØ Resultatbudsjett Resultatbudsjett 2015 sammenlignet med ØLP Håndtering av risiko på spesielle områder Aktivitetsforutsetninger og prioriteringer Somatikk aktivitetsbudsjett Psykisk helsevern - aktivitetsbudsjett Bemanningsutvikling Investeringer Utfordringer knyttet til investeringsområdet Faktisk investering Håndtering av over- og underskudd Tilgjengelige investeringsmidler for Disponering av likviditet i Risikovurdering av driftsbudsjettet Risikomatrise Handlingsplan...39 Side 4 av 40

5 1 Innledning Administrerende direktør legger med dette frem for styret forslag til mål og budsjett 2015 for Sykehuset Innlandet HF (SI). Økonomiske rammebetingelser, aktivitetsforutsetninger og medisinsk faglige prioriteringer er de sentrale faktorene i forhold til å kunne innfri sørge for ansvaret slik dette er definert fra eier. I tillegg til dette gir saken en vurdering av det økonomiske handlingsrommet knyttet til investeringer. Denne saken er basert på styrets vedtak i styresak 049-Økonomisk langtidsplan og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) sin styresak Resultatkravet for 2015 er økt til 70 mill kr basert på føringer fra eier. Det anses som krevende å oppnå dette positive resultatet. I tillegg er føringene og prioriteringene i Prop 1S ( ); regjeringens budsjettforslag lagt til grunn. 2 Virksomhetsstatus 2014 og mål 2015 Dette kapitlet omhandler status for virksomheten i 2014 og de faglige målene for Det bemerkes at Oppdrag- og bestillingsdokumentet (OBD) for 2015 fra Helse Sør- Øst vil kunne påvirke mål og prioriteringer. I og med at OBD ikke vil foreligge før i januar/februar 2015, vil en måtte komme tilbake med eventuelle justeringer av mål og prioriteringer som følge av føringer i OBD. 2.1 Status og mål Det er vedtatt en ny regional strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for I tillegg til det kontinuerlige arbeidet med å øke pasientsikkerheten, har Helse Sør-Øst satt fem ambisiøse mål for planperioden: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Det har vært arbeidet målrettet de siste årene for å redusere ventetider og fristbrudd, noe som har ført til en markert bedring i kontroll og oppfølging av ventetider og fristbrudd i første del av I forbindelse med sommerferieavviklingen økte ventetiden og antall fristbrudd, og Sykehuset Innlandet har ikke klart å komme ned på sammen nivå på ventetid som på slutten av Gjennomsnittlig ventetid Helse Sør-Øst har satt som mål at samlet ventetid for helseforetakene skal være lavere enn 65 dager. Det har vært en positiv utvikling i Sykehuset Innlandet de siste årene, men siste halvdel av 2014 har hatt en negativ utvikling. Samlet gjennomsnittlig ventetid i 2014 for Sykehuset Innlandet var 65,5 dager (interne tall pr. 16. november). Samlet gjennomsnittlig ventetid var 63,2 dager i Side 5 av 40

6 2013 og 63,8 dager i Det arbeides fortsatt målrettet med å forbedre tilgjengeligheten av sykehustjenestene. I oppdrags- og bestillerdokumentet til helseforetakene for 2014 har Helse Sør-Øst RHF stilt krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd. For å følge opp saken har Helse Sør-Øst etablert et prosjekt med dedikerte ressurspersoner fra det regionale foretaket. Det er utarbeidet en egen gjennomføringsplan og definert mål for det videre arbeidet, og det gjennomføres månedlige oppfølgingsmøter mellom SI og HSØ med dialog rundt resultatene. Planen retter seg i hovedsak mot de åtte poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd er størst, og i desember blir et eget analyseverktøy presentert fra Helse Sør-Øst. Hovedgruppen av pasienter som har ventet i mer enn ett år i SI er varicer, kjevekirurgi, plastikkirurgi og øyelokksoperasjoner. Utviklingen for pasienter med behov for, men uten rett til, behandling i spesialisthelsetjenesten var positiv i 2013, med en reduksjon fra 272 til 102 gjennom året. I oktober 2014 var det økt igjen til 345 langtidsventende. Hovedårsakene ligger i kapasitetsutfordringer innen nevrologi og vakante stillinger for øyeleger, samt at Divisjon Kongsvinger opererer ortopediske pasienter som er overført fra Akershus Universitetssykehus som langtidsventende. Det er iverksatt nye tiltak mot slutten av året. Det gjøres en strammere prioritering av pasienter, og det er dialog om kjøp av tjenester fra private sykehus. Fristbrudd Gjennomsnittlig andel fristbrudd i 2014 til og med oktober var 2,9 % (interne tall). Etter en positiv utvikling de siste årene med 4,6 % fristbrudd i 2012 og 2,9 % i 2013 har vi sett en økning fra sommeren 2014 til 4,7 % i oktober. Fokus og innsats opprettholdes, og økningen ser ut til å kulminere på slutten av året. Det arbeides videre i 2015 for å forebygge fristbrudd og det er satt som mål at en i 2015 kommer ned mot 0 % fristbrudd ved hjelp av nye tiltak og bistand fra analyseverktøy fra HSØ som supplement til SI sine interne analysekuber. 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent Omfang og utvikling av sykehusinfeksjoner følges opp på flere måter: Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) ved Folkehelseinstituttet gir en nasjonal oversikt over noen utvalgte helsetjenesteassosierte infeksjoner. Insidensundersøkelser, dvs. løpende registrering av infeksjoner ved fire utvalgte operasjonstyper (siden 2005). For SI gjelder dette galleoperasjoner, innsetting av proteser i hofteledd, keisersnitt og inngrep på tykktarm. Prevalensundersøkelser fire ganger pr. år (siden 1999): o Siste prevalensmåling 2. kvartal 2014 viste en totalprevalens av infeksjoner på 4,6 %. De siste tre årene har totalprevalensen vært under 3 % ved to målinger: 3. kvartal 2012 og 3. kvartal Global trigger tool (GTT) o Strukturert journalgjennomgang tilbake i tid, der bl.a. antibiotikabruk fungerer som markør for infeksjon. Utviklingen av identifiserte skader pr. 100 pasientopphold ble redusert fra 14,7 til 12,0 fra 2012 til Infeksjoner utgjorde for 2012 Side 6 av 40

7 60 % av skadene mot 45 % for Urinveisinfeksjoner ble redusert fra 18 % i 2012 til 13 % i Det skal kartlegges hvorvidt bedre antibiotikaovervåkning vil gi reduksjon i antall infeksjoner, samt gjennomføres infeksjonsforebyggende tiltak hjemlet i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.. 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning I 2013 mottok 55,9 % av pasientene bekreftelse på behandling og time for denne i samme brev, innen 7 dager etter at henvisningen er vurdert. Målingene viser gradvis bedring over perioden og er pr 16. november 2014 på 62 % (interne tall). Indikatoren følges opp av prosjekt Glemt av sykehuset, og følges opp via det pasientadministrative arbeidet gjennom planperioden for å bedre datakvaliteten. I tillegg er divisjonsdirektørene i lederavtalene bedt om å ha spesielt fokus på temaet og saken følges opp i administrerende direktørs oppfølgingsmøter med divisjonene. Sykehuset Innlandet er langt unna måloppnåelse på dette området, og arbeidet med å sikre at pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning må intensiveres ytterligere. Det testes ut nye lokale analysekuber for å følge utviklingene tettere. 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Medarbeiderundersøkelsen, som ble gjennomført også denne høsten, er et lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet. Det legges opp til prosesser for oppfølging av undersøkelsen i alle enheter. Det gjennomføres avdelingsvise tilbakemeldingsmøter hvor det utarbeides tiltaksplaner med forbedrings- og bevaringsområder. Samtlige divisjoner har en kontaktperson i HR-avdelingen som kan bistå leder i oppfølgingsarbeidet. Oppfølgingsarbeidet blir ivaretatt i divisjonene, og oppfølging av medarbeiderundersøkelsen er tema i HAMU og i de divisjonsvise AMU-ene. Målet følges også opp i oppfølgingsmøter mellom administrerende direktør og divisjonsdirektørene, og det er satt krav i den enkelte linjeleders lederavtale om oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. I 2014 har 74 % av medarbeiderne svart på undersøkelsen, og av disse har 56 % svart at de har vært involvert i oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse. 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Målet er knyttet til foretakets samlede økonomiske utvikling. Foretaket har i sak nr ØLP beregnet et innsparingsbehov over perioden på ca 360 mill kr. Det er lagt opp til at det årlig skal frigjøres midler til investeringer ved et resultatkrav økende fra 40 mill kr i 2015 til 150 mill kr i Dette for å sikre nødvendig handlingsrom for fremtidige investeringer. For å styrke egenfinansieringsevnen, i HSØ og foretaket, ytterligere er det lagt opp til økt resultatkrav for 2015 med 30 mill kr sammenlignet med nivået for ØLP for Dette medfører et resultatkrav for 2015 på 70 mill kr for SI. Det er planlagt tiltak i divisjonene og staber for å nå dette målet, men det anses å være høy risiko knyttet til måloppnåelse. Økt resultatkrav har kommet sent i budsjettprosessen, og det tar tid for å iverksette og få effekt av igangsatte tiltak. Side 7 av 40

8 2.2 Særskilte satsingsområder og prioriteringer i SI 2015 SI skal sørge for at befolkningen i helseregionen blir tilbudt nødvendige spesialisthelsetjenester, og forvalte ressursene på best mulig måte for pasientene og befolkningen. Budsjettet for 2015 skal bidra til god måloppnåelse i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og dekke områdets sørge for ansvar, samt krav fra eiermyndighetenes og HSØ sine egne mål. HSØ legger til grunn en aktivitetsvekst i 2015 som samlet sett skal samsvare med veksten som forutsettes i regjeringens forslag til statsbudsjett samt nødvendig produktivitetsøkning for å dekke regionens sørge for ansvar Kreftbehandling Ved kreftdiagnose skal pasienter sikres utredning og oppstart av behandling innen fastsatte tider. Pakkeforløp skal redusere ventetid som ikke er faglig begrunnet. Fra innføres de fire første pakkene relatert til bryst-, lunge, - prostata, - og tynn- og tykktarmkreft. Totalt skal 30 pakker innføres i løpet av I tilleggsdokument til oppdrag og bestillingsdokumentet 2014 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt oppdrag til de regionale helseforetakene etter stortingsbehandling. Det skal etableres forløpskoordinatorer i alle sykehus som utreder og behandler kreftpasienter, og gi disse nødvendige fullmakter slik at forløpstidene kan overholdes. Forløpskoordinatorene skal være på plass fra Det skal sikres utrednings- og behandlingskapasitet i helseforetakene innen Sikre en organisasjons- og ledelsesstruktur i helseforetaket som sørger for nødvendig samarbeid internt i det enkelte helseforetak, mellom ulike helseforetak og mellom helseforetak og fastlegene. HOD vil følge dette opp i oppdrag- og bestillingsdokumentet Forløpstider kreft I oppdrag- og bestillerdokumentet for 2014 er det satt mål om at 80 % av kreftpasienter skal ha forløp innen anbefalte forløpstider. Oppstart av behandling skal skje innen 20 dager. Hovedinntrykket er at henvisningene vurderes raskt, innen ett døgn. Kvalitetsmåling av behandlingsstart innen 20 dager erstattes fra 2015 av kreftpakkeførløpstider med flere målepunkter for utredning og oppstart behandling. Sykehuset Innlandet har fått 0,7 mill kr i øremerkede midler fra Helse Sør-Øst til å redusere forløpstider innenfor kreftutredning og behandling. Disse er fordelt på divisjonene som har arbeidet med å redusere forløpstidene for lungekreft, gynekologisk kreft og urologisk kreft ved hjelp av kreftkoordinatorer. Det er utarbeidet flytskjema for pasientforløp og prosedyrer for å strømlinjeforme pasientforløpene. I forbindelse med arbeidet med pasientforløp er det kartlagt flaskehalser. For lang ventetid til radiologiske undersøkelser, i tillegg til lav kapasitet på patologitjenesten internt i sykehuset, er ofte årsak til forsinkede pasientforløp. Krav til reduksjon i forløpstider for kreft vil kreve ressurser til styrking av utredning for kreft innenfor fagområdene radiologi og patologi. For å håndtere den økende pasientgruppen innenfor kreft, er det behov for å styrke kreftområdet ikke bare på utredning, men også innenfor behandling og palliasjon. Det er behov for økte ressurser til utdanning og rekruttering av onkologer og kreftsykepleiere Virksomhetsoverdragelse fra Oslo Universitetssykehus vedrørende strålesatellitt Oslo universitetssykehus (OUS) har i mandat datert 11. juni 2014 bedt om at det igangsettes prosess/utredning vedrørende mulig virksomhetsoverdragelse av stråleterapienheten i Kristiansand Side 8 av 40

9 til Sørlandet sykehus og stråleterapienheten i Gjøvik til Sykehuset Innlandet. Virksomhetsoverdragelsen skal gjennomføres i henhold til lov- og avtaleverket. Det er lagt opp til parallelle prosesser/utredninger i de to enhetene og at de skal gjennomføres i løpet av høsten Sykehuset Innlandet samarbeider med OUS om overtakelsesdato sannsynligvis Det vil bli utarbeidet egen styresak i anledning virksomhetsoverdragelsen Kreftlegemidler Sykehuset Innlandet har fått forespørsel om å kunne tilby medikamentell behandling av ondartet føflekkreft som del av en samtykkebasert, prospektiv forskningsstudie knyttet til bruk av det nevnte legemiddelet. Dette tilbudet etableres ved divisjon Gjøvik Kostnader ved kjøp av patologitjenester Patologi er en kjent flaskehals i utredning av kreftsykdommer. Det er store utfordringer knyttet til rekruttering av både patologer og bioingeniører. Dette er bekymringsfullt i forhold til forløpstider for kreftbehandling. Divisjon Medisinsk service har fått midler til styrking av patologitjenesten de siste årene. Det er i tillegg investert i ny teknologi som gir økt effektivitet og faglig gevinst. Samlet sett er området styrket med drøyt seks mill kr de siste tre årene. Fra 1.januar 2015 er avtale om kjøp av tjenester fra A-hus sagt opp, og avdeling for patologi tar tilbake disse prøvene. Ved innføring av kreftpakkene fra 2015, vil kostnadene innenfor patologi øke da andel undersøkelser og behov for mer patologiservice vil øke Etablering av prostatasenter Helse- og omsorgsdepartementet tildelte de regionale helseforetakene midler i 2013 for å etablere prostatasentre for å gi pasienter med symptomer på prostatakreft et koordinert tilbud. Helse Sør- Øst besluttet at hele bevilgningen på fire mill kr skulle overføres til Oslo universitetssykehus (OUS) for å etablere et regionalt kompetansesenter og få konsentrert satsingen på fagutvikling innenfor området. I statsbudsjettet for 2014 ble det gitt 6,2 mill kr til minst to prostatasentre i Helse Sør-Øst. 4,1 mill kr er gitt til prostatasenter ved OUS, mens restrammen på 2,1 mill kr er fordelt med 0,7 mill kr hver mellom Sykehuset Vestfold, Sørlandet Sykehus og Sykehuset Innlandet for å bygge opp behandlingstilbud og senterfunksjon for prostatakreft i sykehusområdene. Sykehuset Innlandet arbeider med etablering av prostatasenter på Hamar. Det er et nært samarbeid med SI Lillehammer og SI Gjøvik (stråleenheten) og private avtalespesialister. Det er ansatt en kreftkoordinator for de tildelte midlene på kr 0,7 mill kr, og det arbeides med behandlingslinje/pasientforløp Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er belyst i flere styresaker og i Oppdrag og bestillerdokumentet Sykehuset Innlandet har utarbeidet ny strategi for kvalitet og pasientsikkerhet, og plan for virksomhetsstyring som belyser satsningsområdene innenfor kvalitet og pasientsikkerhet. Innsatsområdene vil foruten kreftbehandling rette seg mot det pasientadministrative systemet, forebygging av pasientskader og uønskede hendelser. Sykehuset Innlandet har siden 2013 arbeidet systematisk med oppfølging av handlingsplanen for lukking av avvik i det pasientadministrative systemet. Pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres i foretaket i et femårig program. Dette skal følges opp i ordinær drift gjennom lederlinjene. Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er omfattende og det vil ta tid før alle tiltak er implementert i foretaket. Tiltakene som skal innføres er: Trygg kirurgi Samstemning av legemiddellister Side 9 av 40

10 Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Forebygging av overdosedødsfall Behandling av hjerneslag Forebygging av infeksjoner med sentralt venekateter Forebygging av fall Forebygging av selvmord Ledelse av pasientsikkrhetsarbeidet IKT Innledning Det vil bli store aktiviteter på IKT området i SI i 2015 og i de kommende årene. Dette gjennom store og mellomstore IKT prosjekter som skal ta igjen et etterslep på teknologisiden, samt innføring av regionale og nasjonale systemløsninger. Førende for denne utviklingen er nasjonale og regionale strategier og mål (Digital fornying). SI IKT områdeplan inneholder en oversikt over de ulike IKT prosjekter og tiltak de neste årene. Det legges også til grunn en satsing på innovative og lokale IKT løsninger de neste årene i Sykehuset Innlandet. SI IKT budsjettet fra Sykehuspartner for 2015 I grunnlaget for Økonomisk Langtidsplan (ØLP), som ble lagt fram i mai, ble det fremlagt en budsjettøkning for IKT på 25,5 mill kr i 2015 i forhold til Det er her viktig å vise forskjellen i ØLP grunnlaget for 2015 og budsjettet som nå fremlegges fra Sykehuspartner pr november for Område IKT Budsjett for 2015 fra Sykehuspartner ØLP fra mai 2014 Regionale prosjekter og effekt på tjenestepris Delvis inkludert Inkludert Lokale SI prosjekter og nye/ endrede tjenester ( tjenestepris ) Delvis inkludert Delvis inkludert Kundestyrte tjenester Inkludert Delvis inkludert Variable driftstjenester Inkludert Inkludert Andel av økningen av Sykehuspartner felleskostnader Inkludert Inkludert I siste budsjettframlegg øker SP IKT budsjettet med 24,3 mill kr. Dette inkludert en prisjustering fra 2014 til 2015 på 8,1 mill kr. Dette er fordelt slik: Side 10 av 40

11 Kostnadsområde Budsjett 2014 Budsjett 2015 Økning Kommentarer Kundestyrte Tjenester Prosjekt og driftsskaleringer Variable driftstjenester Arbeidsflate, IKT Utstyr. Betydelig økning i lisenskostnader Regionale prosjekter og effekt på tjenestepris Periodisert økning Tjenestepris Lokale SI prosjekter nye og endrede tjenester I hovedsak avskrivninger, konsulentkjøp, nye tjenester SI andel av Sykehuspartner felleskostnader Sum økning 2014 til Hovedårsak er regional digital fornying, betydelig økning Inkl i denne økningen er prisjustering på 8,1 mill fra 2014 til 2015 Budsjett Budsjett sykehuspartner IKT 2014 Budsjett sykehuspartner IKT 2015 Differanse Utviklingen av Sykehuspartner IKT budsjett overfor SI er vist i tabellen under: Budsjettutviklingen SP IKT Budsjett SP IKT Tall i mill IKT Områdeplan IKT områdets utvikling i SI vil bli mer konkretisert og forklart ved rullering av Områdeplan IKT (2020) som behandles i styret februar Her vil det også komme frem relevante føringer og avklaringer i forhold til Strategisk fokus 2025 og ny sykehusstruktur. IKT Områdeplanen (Digital fornying) skal for SI i perioden i hovedsak: Avslutte vesentlige oppgraderinger av teknologiplattformen i foretaket og fortløpende modernisering av den teknologiske Infrastrukturen Innføre o Nytt arkiv og journalsystem for bildediagnostikk, PACS/RIS system o E-resept løsninger inkl. PKI (sikkerhetsløsninger) o Elektronisk Talegjenkjenning radiologi og somatikk o Elektronisk kurve for intensiv, operasjon og sengepost o Prehospital journalløsning o Nye elektroniske samhandlingsløsninger o Løsninger for pasientkommunikasjon o Nye moduler til DIPS / EPJ o Standardiserte og strukturerte journalløsninger fra DIPS o Multimedia løsninger o Ledelsesinformasjonssystemer for økonomi og kliniske områder i HSØ o Nye Laboratoriedata løsninger o Ny sak/arkiv løsning. o Nytt kvalitetssystem o Nytt kvalitetssystem for Cytostatika behandling De fleste initiativene er regionale prosjekter. Investeringer IKT 2015 og IKT ressurser i SI Det er utfordringer med å ha nok IKT ressurser i SI til å betjene de store IKT investeringene/innføringene på en god, kvalitativ og effektiv måte. Dette er spesielt innenfor: Testledelse Side 11 av 40

12 Prosjektledelse Forvaltning og utvikling av elektroniske samhandlingsløsninger Endringsledelse ved innføring av nye IKT løsninger 3 Samhandlingsreformen 3.1 Oppfølging av samhandlingsreformen Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå, av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Dette krever bedre kommunikasjon, samarbeid og kompetanseoverføring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I SI er dette spesielt krevende fordi avstandene er store og det er utfordrende å få 49 kommuner og sju divisjoner til å samhandle. Elektronisk samhandling (pleie - og omsorgsmeldinger) er gjennomført for 48 kommuner i Dette har gjort samarbeidet enklere og pasientsikkerheten større. Samhandlingsreformen er finansiert ved at det overføres midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunal sektor. Nytt for 2015 er at kommunal medfinansiering bortfaller, og at midlene som var brukt til dette, tilbakeføres til spesialisthelsetjenesten. 3.2 Utskrivningsklare pasienter (UKP) For de pasientene som etter opphold i spesialisthelsetjenesten (somatikk) skal ha tjenester fra kommunen, er det utarbeidet tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. Dersom kommunene ikke har tilbudet til pasienten klar, kan de be om at pasienten blir liggende på sykehus inntil så skjer. Kommunene må da betale døgnpris for oppholdet. Erfaringen med denne ordningen er at det fortsatt er en del kommuner som har mange utskrivningsklare pasienter i løpet av 2014, se tabell nedenfor som viser inntekter og dermed volum pr divisjon, mens en del kommuner klarer å gi pasientene et kommunalt tilbud straks de er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Kommunene blir fakturert en døgnpris på kr dersom en utskrivningsklar pasient blir liggende på sykehus. Divisjon Budsjett 2014 Prognose Budsjett priser Elverum / Hamar Gjøvik Lillehammer Kongsvinger Tynset Totalt I 2014 har bl.a. divisjon Elverum/Hamar og divisjon Lillehammer hatt betydelig flere utskrivningsklare pasienter enn budsjettert. Årsaken er at enkelte kommuner bruker sykehuset et betydelig antall dager. Det er også noen eksempler på at det tar over 30 dager før pasientene får plass på kommunal institusjon eller sendes hjem for hjemmepleie. Det ser ut til at trenden fortsetter, men i 2015 vil ikke divisjonene få lov til å fakturere for opphold utover 30 dager selv om kommunene velger å ikke opprette tilbud til pasienten. Side 12 av 40

13 3.3 Kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud Fra 2016 er kommunene forpliktet til å ha døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud. Det er bygd opp gradvis ved at kommunene får særlig tilskudd fra Helsedirektoratet og SI ved etableringen. I SI gjenstår det 25 kommuner som ikke har tilbud i Noen kommuner starter døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud rett over nytt år 2015, mens andre arbeider hardt for å få ferdig en søknad om midler innen Samhandlingsreformens utfordringer 2015 Omstille/tilpasse kapasiteten parallelt med tilbudet i kommunene Revidere tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner for alle kommuner innen Følge utvikling av utskrivningsklare pasienter nøye, slik at SI ikke må øke ventetiden for nye pasienter Utvikle samarbeidet gjennom moderne kommunikasjonsteknologi Større vektlegging av arbeid med pasientforløp Bedre tilgjengelighet til kunnskapsdeling og mer systematisk kompetansebygging 4 Kompetanse, ledelse og god ressursstyring 4.1 Styrking av ledelse Helse Sør-Øst legger til grunn at helseforetakene har etablert et helhetlig system for å sikre tilstrekkelig ledelseskapasitet og ledelseskompetanse på kort og lengre sikt. For å imøtekomme dette er ledelse ett av fire fokusområder i foretakets HR-strategi hvor følgende målsettinger er satt for planperioden frem mot 2016: Ledere praktiserer foretakets verdier og krav til lederatferd slik at det skapes en stadig bedre helsetjeneste. Leder- og ledelsesutvikling i foretaket er kulturbyggende, virksomhetsnært, og bidrar til å rekruttere og videreutvikle lederressursene i foretaket. Lederrollene i foretaket er definert og fulgt opp gjennom lederavtaler og stillingsbeskrivelser. Ledere har basiskompetanse i endringsledelse og konflikthåndtering. Målsettingene operasjonaliseres gjennom årlige handlingsplaner. Handlingsplan for 2015 styrebehandles i desember Riktig kompetanse Helse Sør-Øst legger til grunn at helseforetakene gjennomfører analyser og utarbeider planer for håndtering av behov for personell særlig rettet mot spesialisert kompetanse. Arbeid med kompetansestyring har og vil ha et stort fokus i Sykehuset Innlandet. I styresak ble styret forelagt en egen sak rundt dette tema. I denne styresaken fremgår det blant at foretaket har utarbeidet oversikter og analyser som viser behovet for arbeidskraft og kompetanse. Med bakgrunn i dette har fagdirektør definert prioriterte fagområder som vil ha et særskilt fokus i det videre arbeidet. For å imøtekomme kompetansebehovet vil det i 2015 bli utviklet en oversikt over rekrutteringstiltak som legges frem for styret i løpet av første halvår. Sykehuset Innlandet har i flere år avsatt midler til stipend for utdanning av anestesi, intensiv og operasjonssykepleiere. Som en konsekvens av årets lønnsoppgjør hvor det er inngått avtale mellom Spekter og Norsk Sykepleieforbund, har sykepleiere hvor foretaket har definert et behov for Side 13 av 40

14 denne kompetansen, krav på 80 % lønn under utdanning. I tillegg er det inngått tilsvarende avtale mellom Fagforbundet og Spekter. Sammen med økt behov for å erstatte spesialsykepleiere som går av med pensjon er det er stort behov for å sikre kompetanse på disse områdene. Det er gitt 20 mill kr i økt basis som er fordelt på de somatiske divisjonene som kompetansestyrkende midler generelt og for å sikre tilstrekkelig antall spesialsykepleiere innen anestesi- operasjon og intensiv spesielt. Beløp til fordeling: Divisjon Andel Beløp Elverum / Hamar 36,7 % Gjøvik 21,0 % Lillehammer 24,9 % Kongsvinger 12,4 % Tynset 5,1 % Totalt 100 % God ressursstyring Helse Sør-Øst legger til grunn at helseforetakene på lengre sikt får en bedre utnyttelse av de samlede personalressursene. For å imøtekomme dette er følgende målsettinger forankret i foretakets HR-strategi: SI har god oversikt og kontroll over ressursbruk og bemanningsutvikling Foretakets bemanningsplaner sikrer en effektiv og trygg tjeneste innenfor gjeldende rammebetingelser Målsettingene operasjonaliseres gjennom en handlingsplan med tiltak for Denne handlingsplanen styrebehandles i desember De enkelte tjenesteområdene 5.1 Psykisk helsevern Psykisk helsevern skal fortsatt være et prioritert satsingsområde. I henhold til Prop 1S ( ) videreføres regelen om at psykisk helsevern skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. De økonomiske rammene for dette område påvirkes av at Jevnaker kommune overføres til Vestre Viken HF sitt opptaksområde, med en reduksjon i de økonomiske rammene som en konsekvens av dette. Reduksjonen i den økonomiske rammen er langt høyere enn de kostnadsreduksjoner divisjonen kan oppnå ut fra den aktivitet en har hatt på tilbudet overfor befolkningen i Jevnaker. Poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern er på regionalt nivå anslått å øke med 6 % mens veksten i budsjett for helseforetaket langt overstiger dette. Driften vil i 2015 preges av at divisjonen vil arbeide intensivt med å øke produktiviteten i poliklinikkene. For øvrig vil driften i 2015 preges av at de siste omstillingstiltakene i Prosjekt Psykisk helsevern skal gjennomføres. 5.2 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) TSB skal fortsatt være et prioritert satsingsområde. I henhold til Prop 1S ( ) videreføres regelen om at TSB skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. De økonomiske rammene for dette område påvirkes av at Jevnaker kommune overføres til Vestre Vikens opptaksområde, med en reduksjon i de økonomiske rammene som en konsekvens av dette. Poliklinisk aktivitet innen TSB er på regionalt nivå anslått å øke med 6 %, mens veksten i aktivitetsbudsjettet for hel- Side 14 av 40

15 seforetaket langt overstiger dette. Behandlingstilbudet til gravide rusmiddelmisbrukere ble i 2014 styrket for bedre å kunne ivareta pasienter med tung tilleggsproblematikk. Enhet for gravide og familie flyttes fra Hov i Land til Reinsvoll. Det er først etter flyttingen at styrkingen av det faglige tilbudet vil bli fullt ut gjennomført. For øvrig vil driften i 2015 preges av at divisjonen også på dette område satser på en sterk økning i poliklinikkenes produktivitet. Divisjonen skal gjennomføre en evaluering etter 1. kvartal Evalueringen vil ha fokus på divisjonens pasienttilbud etter gjennomført omstilling etter styrevedtak «Prosjekt Psykisk helsevern ». Divisjonen ønsker å ha denne kunnskapen før evt. nye endringer i struktur og pasienttilbud. Divisjonen ønsker også å få erfaring fra om økt poliklinisk aktivitet fører til redusert behov for døgnbehandling. 5.3 Habilitering og rehabilitering Tverrfaglig smertepoliklinikk har fått besatt alle stillinger med godt kvalifiserte fagpersoner og vil i 2015 være i full drift. Det er også bevilget økte midler fra HSØ til Raskere tilbake prosjektet for 2015, og flere stillinger er besatt. Dette medfører økt poliklinisk aktivitet på begge disse prioriterte områdene. Divisjon Habilitering og rehabilitering har samme antall senger, men planlegger økning i antall opphold av kortere varighet. Høyere andel poliklinisk aktivitet og korte utredningsopphold imøtekommer sentrale føringer om dreining fra innleggelser mot mer poliklinisk aktivitet, samt økt fokus på kartlegging og mer spesialiserte tjenester i spesialisthelsetjenesten. Habiliteringstjenestene i Oppland og Hedmark forsøker en ordning med felles avdelingssjef for begge avdelinger. Hensikten er å oppnå mer lik praksis i hele Innlandet, og å gi mulighet for økt samarbeid og mer fleksibel ressursbruk innenfor feltet. 5.4 Somatikk Innen somatisk virksomhet opprettholdes kravene i Oppdrag og bestilling 2015 om at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd, få ventetiden under 65 dager og ikke ha langtidsventende. Aktivitetsbegrensningen i antall budsjetterte DRG- poeng på regionalt nivå er avviklet. I statsbudsjettet legges det opp til en DRG vekst på 1,6 % i forhold til årsestimatet for Av denne veksten anslås 0,8 % å komme i kommunene som følge av samhandlingsreformen. SI legger opp til en samlet vekst på 2,9 %, dette er inkludert dyrebiologiske legemidler og gjestapasienter Fritt behandlingsvalg Det legges fra regjeringens side opp til at ordningen med Fritt behandlingsvalg skal innføres fra 2. halvår Hensikten er å redusere ventetider, øke pasientenes valgfrihet og stimulere offentlige sykehus til å bli mer effektive. Innfasingen starter med døgnbehandling innen psykisk helsevern, TSB og noen somatiske tilstander som vil bli definert ut fra høyt prioriterte pasientgrupper der ventetidene er lange. Fritt behandlingsvalg utvider pasientenes rett til å velge behandler og gir private økte muligheter til å tilby sine helsetjenester. Virksomheter som blir godkjent for å levere helsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen, skal kunne levere definerte helsetjenester til en pris fastsatt av staten. Dette vil gi pasientene økt valgfrihet og vil mobilisere kapasitet hos private leverandører Omstilling somatikk Sykehuset Innlandets struktur med seks somatiske sykehus har de siste årene vært gjenstand for gjentatte vurderinger både hva gjelder økonomisk bærekraft og diagnostisk og behandlingsmessig Side 15 av 40

16 kvalitet og ressursbruk. Prosessen kalt «Omstilling somatikk» startet våren 2012 med utgangspunkt i ØLP Det vises her til styresak nr som gir en oversikt over foretakets arbeid og prosesser samt styresakene i perioden. Denne styresaken konkluderte med at det videre omstillingsarbeidet i større grad skulle dreies i retning av fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Styret vedtok mandat for utredningsarbeidet i juni 2014, jf styresak nr Godkjent oppdragsdirektiv for arbeidet høsten 2014 ble lagt fram for styret i sak nr Arbeidsgruppens rapport og forslag til helhetlige løsninger for det somatiske pasienttilbudet ble lagt fram på avdelingssjefmøte 21. november Styret behandlet saken i styremøtet 28. november 2014 og fattet følgende vedtak: 1. Styret tar rapporten fra utredningsarbeidet i henhold til mandat gitt i styresak nr til orientering. 2. Styret ber administrerende direktør foreta arealberegninger og kostnadsberegninger samt faglige konsekvensvurderinger av modellene, eventuelt justerte modeller. Styret ber om å få fremlagt tilleggsrapporten i styremøtet 23. april Styret forutsetter at videre utredninger skjer i henhold til 12 prinsipper for medvirkning og omstilling. 4. Styret ber administrerende direktør legge fram forslag til høringsprosess når saken kommer opp for styret på nytt 23. april Det planlegges med ekstern høring av forslag til omstillinger etter styrets behandling av tilleggsrapporten og godkjenning av høringsdokumentet. Det antas at høringsfristen vil bli sent høsten Styret ønsker å kjenne innholdet i ny helse- og sykehusplan før endelig vedtak fattes, sannsynligvis i begynnelsen av Den planlagte prosessen innebærer at det ikke vil bli iverksatt større omstillingstiltak i somatikk i 2015 som følge av utredningsarbeidet. 6 Forskning Forskning er en av sykehusets lovpålagte oppgaver, jfr. Spesialisthelsetjenestelovens 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2. En systematisert forskningsvirksomhet danner basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten og er et fundament for undervisning, kunnskapsbasert praksis, fagutvikling og innovasjon. Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2013 beskriver at det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter hvorav minst 40 % med internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 % publisert i de mest prestisjetunge tidsskriftene. HSØ har i Regional strategi for forskning og innovasjon satt som mål å øke samlet ressursbruk 1 til forskning på lengre sikt 2 til 5 % av driftsbudsjettet for foretaksgruppen som helhet. Alle sykehus skal bruke minst 1 % av totalbudsjettet til forskning. 1 Inkludert ekstern finansiering 2 Opptrappingstakten avhenger av den økonomiske situasjonen i helseforetaksgruppen Side 16 av 40

17 Styret vedtok 21. juni 2012 forskningsstrategien for perioden Denne legges til grunn for oppbygging av infrastruktur og midler til forskning. Ressursgrunnlaget for forskning ble behandlet av styret som sak nr hvor de vedtok å stimulere til økt forskningsaktivitet i foretaket og at dette inngår i en treårig opptrappingsplan for området i tråd med eiers ambisjoner og brukes til kontinuerlig kvalitetsforbedringer i foretaket. I sak nr ble det vedtatt at forskning skal styrkes ved opptrapping av basisrammen med minimum 2 mill kr pr år i 3 årsperioden Budsjett 2015 Basisramme forskning er i tråd med styresak nr økt med 2 mill kr i budsjett 2014 og med ytterligere 2 mill kr til 37,3 mill kr i budsjett Budsjetterte kostnader til drift av forskningsavdelingen og SI-stipend utgjør med det i underkant av 0,5 % av SIs budsjetterte driftskostnader i 2014 og Stipendordninger Midlene til forskningsprosjekter kan søkes av alle ansatte i SI og tildeles etter kvalitetskriterier fra HSØ. Stipendene (doktorgrad, postdok, forsker, karriere) er som regel av tre års varighet. Den faglige kvalitetsvurderingen av søknadene gjøres av en ekstern fagkomité sammensatt av topp kvalifiserte akademikere fra forskjellige fagfelt. Forskningsavdelingen har sekretariatsfunksjon og komiteen ledes av forskningsdirektøren. SIs eget forskningsutvalg foretar deretter den endelige tildelingen ut fra tilgjengelige midler. For 2015 budsjetteres det med 23 mill kr til SI-stipend. Dette tilsvarer 30 årsverk med driftsmidler. 18,5 mill kr er bundet opp i pågående prosjekter, og 4,7 mill kr kan tildeles til helt nye stipend. Dette tilsvarer midler til seks nye SI-stipendiater i heltidsstilling. Midlene til nye SI-stipend er ut fra søknadsfrist i februar lagt inn i budsjettet med virkning fra september. Antall budsjetterte månedsverk med SI-stipend øker dermed fra gjennomsnittlig 26 i årets første måneder til 38 fra september. I tillegg er 10 mill kr overført i styresak nr , fortsatt ubenyttet. Midlene kan brukes til SI-stipend i perioden Det tas sikte på å dele ut alle øremerkede midler i 2015 til forskning forutsatt tilstrekkelig søkermasse. I første rekke blir det nye stipendiater, post dok og andre stipend som fremmer forskningen i Innlandet. Dersom det er midler til overs etter tildelingen våren 2015, vil disse som i 2014 utlyses i SI for å stimulere igangsetting av nye prosjekter samt ferdigskriving av publikasjoner til poenggivende tidsskrifter. Korttidsstipendene vil i hovedsak bli basert på tre måneders frikjøp fra avdelingsarbeid. Det gis også mulighet til å forbedre søknader avslått i første runde. HSØ og flere andre eksterne kilder utlyser forskningsmidler som SI-ansatte kan søke. Forskningssøknader til HSØ gjennomgås og kvalitetssikres i forskningsavdelingen før de videresendes. Det er relativt få søknader fra SI til HSØ som tilfredsstiller kvalitetskravene, og tildelingen av antall stipend er varierende. Konkurransen om midlene er hard. Midler tildeles i desember. Det er p.t. ti årsverk stipendiater som er finansiert fra HSØ og andre eksterne kilder. Oppdragsforskning Oppdragsforskning i SI er forskning hovedsakelig i samarbeid med legemiddelindustrien. For at nye medisinske legemidler og nytt medisinsk teknisk utstyr skal bli godkjent, må disse gjennom en lang testperiode for å undersøke effekten av behandlingen og sikre at eventuelle uønskede virkninger er oppdaget. Her er det store pasientgrupper nasjonalt eller internasjonalt som testes via standardiserte forskningsprotokoller. Dette er viktig forskning for å sikre best mulig pasientbehandling. SI deltar per i dag i mer enn 40 ulike oppdragsforskningsstudier, fordelt på mange ulike avdelinger og divisjoner. Oppdragsforskningen blir betalt av oppdragsgiver, hovedsakelig legemiddelindustrien, mens SI bidrar med medisinsk kompetanse, pasienter og pasientbehandling. Enhet for oppdragsforskning koordinerer studiene og har det faglige ansvaret for 8 studiesyke- Side 17 av 40

18 pleiere i SI. Det er budsjettert med 3 årsverk på oppdragsforskning. Inntektene fra industrien har vist en synkende trend, og enheten hadde i 2012 og 2013 et negativt resultatavvik på 1 mill kr. Drift av forskningsavdelingen Det er for 2015 budsjettert med 9,2 stillinger til drift av forskningsavdelingen. Det tilrettelegges et betydelig antall strukturerte journaldatabaser som vil bringe SI forskningsteknologisk i tet nasjonalt. IT- ansvarlig for forskning tilrettelegger og server databasene og sørger for uttrekk. I samarbeid med statistiker og forskningskompetent person utføres det analyser med tanke på kvalitet, pasientsikkerhet og videre forskning. IT styrkes med en halv stilling i Seks forskningsrådgivere i deltidsstillinger har ansvar for oppfølging av forskning i divisjonene. Forskningsavdelingen har samarbeidsavtaler med UiO, NTNU og Menighetsfakultetet i Oslo. Avtalen med UiO dekker samarbeid innen forskning, utdanning og studentutplassering. En prosess er i gang med å få ansatt flere akademikere i toppstillinger (professorater) i samarbeid med Universitetet i Oslo og høgskolene i Innlandet. Siktemålet med professoratene er å stimulere til mer forskningsaktivitet ved å bygge opp miljøer rundt disse kompetansepersonene. Forskningsmiljøene vil gi et betydelig bidrag til økt fagkompetanse, økt vitenskapelig produksjon, flere publikasjoner av høy kvalitet som vil ha større gjennomslagskraft hos HSØ og andre eksterne kilder og gi økonomisk uttelling for SI. Det forventes også at professorene vil initiere nye forskningsprosjekter med godt formulerte protokoller. 7 Økonomisk status 2014 og utfordringsbildet for 2015 Pr oktober 2014 viser regnskapet for SI et positivt resultat på 71,9 mill kr som er 38,5 mill kr bedre enn budsjett. SI har i 2014 et positivt budsjettert resultat på 40 mill kr og en årsprognose på 80 mill kr. Et bedre resultat enn budsjettert i 2014 vil redusere utfordringen for divisjonene i Det er variasjoner mellom divisjonene i forhold til resultat. De somatiske sykehusene har et negativt avvik på til sammen 19,4 mill kr hittil i Divisjon psykisk helsevern har et positivt resultat pr oktober på 19,9 mill kr. Pr oktober viser bemanningstallene et forbruk som i gjennomsnitt ligger 22 brutto månedsverk lavere enn periodisert bemanningsbudsjett. Det er i ØLP signalisert at den økonomiske situasjonen i Sykehuset Innlandet blir krevende i årene framover. Det må gjennomføres store innsparinger i perioden, spesielt vil 2015 bli krevende. Det må iverksettes vesentlige omstillingstiltak for å kunne sikre drift i balanse. Dette arbeidet er i gang og i november var det lagt fram en egen styresak vedrørende «Omstillingsarbeid somatikk for SI». Effekten av dette omstillingsarbeidet vil ikke komme før tidligst 2016, og en i en periode må en påregne økte «pukkelkostnader» i forbindelse med omstillingen. På bakgrunn av dette har divisjonene utarbeidet egne tiltak for 2015 pr divisjon. 8 Budsjettforutsetninger Tildeling av basisramme fra Helse Sør-Øst Resultatkravet til SI for 2015 vil endelig bli fastsatt i Oppdrag og bestillingsdokumentet som planlegges vedtatt i foretaksmøtet primo februar Side 18 av 40

19 SI fikk oversendt foreløpige inntektsrammer fra eier den 29. oktober Endelige rammer blir fastsatt i Oppdrag- og bestillerdokument Basisrammen økes fra mill kr i 2014 til 5 614, dvs. med 380 mill kr. I økningen ligger kompensasjon for økte pensjonskostnader på 300 mill kr samt kompensasjon for lønns- og prisvekst på 159 mill kr. Reelt er det en nedgang i rammen for SI i Se tabell under. SYKEHUSET INNLANDET HF 2015 Basisramme Regional inntektsmodell - omfordeling Basisramme 2015 før statsbudsjettet Pris- og lønnsvekst Andre endringer sfa Prop 1S Effektiviseringskrav 0,6 % Økt basis sfa effektiviseringskrav Økte pensjonskostnader Uttrekk kvalitetsbasert finansiering Kvalitetsbasert finansiering Uttrekk samhandlingsreformen ø-hjelp Økt aktivitet Psykisk helsevern, vridning døgn-dag Nasjonal inntektsmodell, uttrekk Kreftlegemidler, overført ISF Økt gebyr ikke - møtt poliklinikk Manglende prisjustering egenandeler Prostatasentre, videreføring av tilskudd Regional enhet for reiseoppgjør Basisramme Forskning herav fra post 72, fra basis RHF herav fra tilskudd post 78 0 Nasjonale kompetansetjenester Statlige tilskudd Turnustilskudd Komp. for bortfall diff. arbeidsgiveravgift Sum faste inntekter Inntektsmodellen Sykehuset Innlandet får en reduksjon i basisrammen på 117,7 mill kr fra HSØ i Hovedårsaken til endringene for Sykehuset Innlandet er: Lavere befolkningsvekst og endrede egenskaper ved befolkningen som tilsier at behovet for spesialisthelsetjenester er lavere i Innlandet relativt sett sammenlignet med andre helseforetak i foretaksgruppen Side 19 av 40

20 Økt andel bruk av helsetjenester fra private tilbydere Redusert andel forskningsaktivitet Redusert andel ikke-vestlige innvandrere Økt andel bruk av regions- og landsfunksjoner ved Oslo universitetssykehus som følge av økt befolkning Endring i opptaksområdet ved at Jevnaker overføres til Vestre Viken HF innen psykisk helsevern. Hvis rammen fra Helse Sør-Øst ligger fast og befolkningsutviklingen i Innlandet sammenlignet med de andre foretakene fortsetter, vil kommende oppdateringer av grunnlagsdata medføre ytterligere reduksjoner i inntektsrammene til Sykehuset Innlandet. 8.3 Endringer som følge av statsbudsjettet Midler til økt aktivitet Det er i Prop 1S ( ) forslag til statsbudsjett 2015 foreslått bevilget 710 mill kr til en generell aktivitetsvekst på 2,0 % til Helse Sør-Øst RHF. Av dette er 500 mill kr fordelt ut til helseforetakene og sykehusene, og de resterende midlene er holdt tilbake på det regionale helseforetaket blant annet til finansiering av økt kjøp fra private leverandører. SI er tildelt 58,8 mill kr i 2015 til økt aktivitet. Disse midlene er fordelt med 20,3 mill kr til de somatiske divisjonene og 38,5 mill kr til divisjon psykisk helsevern. Denne fordelingen er foretatt for å stimulere til økt vekst innen psykisk helsevern og TSB i tråd med nasjonale føringer. Fritt behandlingsvalg forventes innført i løpet av 2. halvår Det er anslått fra departementets side at aktivitet innenfor denne ordningen vil utgjøre 0,15 % aktivitetsvekst, slik at samlet vekst i 2015 er anslått til 2,15 %. Helse Sør-Øst RHF er tildelt 64 mill kr i forbindelse med denne ordningen. Disse midlene er inntil videre budsjettert sentralt i RHF-et. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform Som en del av regjeringens reform knyttet til avbyråkratisering og effektivisering er det gjort et uttrekk på 0,5 % av basisrammene til de regionale helseforetakene. For Helse Sør-Øst RHF utgjør dette uttrekket i alt 241,6 mill kr. Av dette er helseforetakene og sykehusene trukket om lag 210 mill kr, og det resterende er trukket fra det regionale helseforetakets budsjett. Uttrekket fra helseforetakene og sykehusene er beregnet ut ifra basisrammen. Reformen innebærer videre at ISF- og poliklinikkbevilgningen samt ulike tilskuddsposter på statsbudsjettet er trukket med 0,5 %. Parallelt med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslås det å tilføre vel 590 mill kr i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i For Helse Sør-Øst utgjør dette 318 mill kr, hvorav 279 mill kr er lagt tilbake i helseforetakenes og sykehusenes basisrammer. Opprinnelig nettoeffekt for SI utgjør +8,4 mill kr. Som en følge av budsjettavtalen i Stortinget er diverse uttrekk knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økt fra 0,5 til 0,6 prosent. Dette medfører en trekk i basisrammen på 5,3 mill kr slik at nettoeffekt av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen inkludert midler til investeringer og ansaffelser utgjør +3,1 mill kr. I tillegg til reduksjon i basisramme fører dette også til en nedjustering av enhetsprisen ISF i Enhetsprisen for 2015 reduseres med kr 32, og er satt til kr For SI utgjør dette en beregnet effekt på ca -1,7 mill kr. Side 20 av 40

21 Kvalitetsbasert finansiering, KBF Kvalitetsbasert finansiering implementeres for helseforetakene i foretaksgruppen i Det betyr at hovedprinsippene i den nasjonale modellen blir videreført ned på helseforetaksnivå. Ordningen internt i regionen er basert på følgende forutsetninger: De private ideelle sykehusene uten opptaksområde holdes utenfor den regionale modellen. Dette skyldes at sykehusene rapporterer og kun er aktuelle for et fåtall av kvalitetsindikatorene. Kvalitetspoeng på indikatorer som er på regionnivå, dvs fem års overlevelse av ulike krefttyper fordeles likt på alle helseforetak/sykehus som er med på ordningen. Det gjøres mindre justeringer for helseforetak/sykehus som ikke rapporterer på enkeltindikatorer fordi indikatoren er uaktuell (Resultatet settes til gjennomsnitt for helseforetaket/sykehuset). Det gjøres ikke et egen særskilt fratrekk for Oslo universitetssykehus HF for manglende rapportering av epikriseindikatoren (både somatikk og psykisk helsevern). Begrunnelsen er at manglende rapportering ved dette foretaket skyldes systemtekniske forhold og ikke lav rapporteringskvalitet. Det er Helsedirektoratet som har beregnet kvalitetspoengene på helseforetaks-/sykehusnivå. Samlet sett trekkes det ut 274 mill kr fra basisbevilgningen til Helse Sør-Øst, og det legges tilbake 253 mill kr som følge av kvalitetsscore, slik at foretaksgruppen får et tap på 21 mill kr. Uttrekket fra helseforetakene og sykehusene er gjort ut fra basisramme 2014, og KBF- bevilgningen er fordelt på bakgrunn av oppnådd score på kvalitetsindikatorene/ kvalitetspoeng. KBFtildelingen er en veid beregning av kvalitetspoengene, med basisrammen som vekter. SI får et trekk på til sammen 0,95 mill kr i Uttrekk øyeblikkelig hjelp somatikk For 2015 er det et krav at helseforetaksgruppen samlet reserverer 327,5 millioner kroner til drift og etablering av øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. SI har satt av 49 mill kr til dette formålet. Det er også for 2015 gjort uttrekk fra det regionale helseforetakets basisbevilgning på omlag 15 mill kr. Disse midlene skal dels finansiere økte legekostnader i kommunene, dels Helsedirektoratets andel av tilskuddet til kommunene knyttet til etablering av ø-hjelps tilbud. Uttrekket fra helseforetakene er basert på behovsandeler somatikk i inntektsmodellen. For SI utgjør dette 2,4 mill kr. Økte pensjonskostnader Det er gitt kompensasjon for økte pensjonskostnader på i alt 1,9 milliarder kroner til HSØ. Fordelingen av denne kompensasjonen er gjort ut i fra beregnet kostnadsøkning. I Økonomisk langtidsplan vil denne bevilgningen fordeles gjennom inntektsmodellen. SI har i 2015 fått 300 mill kr i kompensasjon. Kreftlegemidler I alt 83 mill kr er trukket ut av basisrammen til Helse Sør-Øst knyttet til pasientadministrert legemiddelbehandling av kreft, og overført ISF-posten. Uttrekket er for helseforetakene fordelt i henhold til behovsandeler somatikk i inntektsmodellen. SI er trukket 12,9 mill kr fra basis men har økt ISF-inntektene tilsvarende. Side 21 av 40

22 Økt gebyr ikke møtt poliklinikk Gebyret som pasientene belastes for ved «ikke møtt» til poliklnikktime, er foreslått doblet i De regionale helseforetakene er trukket i basisramme tilsvarende forventet økte gebyrinntekter. For Helse Sør- Øst utgjør trekket 16,1 mill kr, som er fordelt i henhold til behovsandelene. SI er trukket 2,4 mill kr i basis knyttet til dette. Psykisk helsevern vridning fra døgn til dag Som tidligere år trekkes det ut basismidler og overføres poliklinikkinntektsposten. Dvs. en overføring fra fast til variabel finansiering. For 2015 utgjør dette ca 27 mill kr for HSØ. Uttrekket er fordelt ut i fra behovsandeler psykisk helsevern i inntekstmodellen. For SI utgjør dette 3,2 mill kr, men det er budsjettert med økte poliklinikkinntekter tilsvarende trukket beløp. Prostatasentre og "drop out"- team Bevilgningene til disse formålene ble gitt som tilskudd i 2014, men er nå innarbeidet i basisrammene. Tildelingen for 2015 videreføres som i SI har fått økt basis med 0,7 mill kr knyttet til prostatasenter. Nasjonal inntektsmodell Helse Sør-Øst får et uttrekk på 27 mill kr som følge av oppdaterte parametere i modellen. Uttrekket i helseforetakenes basisrammer er gjort i henhold til behovsandeler i inntektsmodellen. For SI utgjør dette et trekk på 4 mill kr. Lønns- og prisvekst Det er i forslag til statsbudsjett lagt til grunn en generell lønns- og prisvekst fra 2015 på 3,1 prosent (lønn 3,3 prosent og pris 2,7 prosent). Foretakene skal budsjettere med en årslønnsvekst på minimum 3,3 prosent. 8.4 Inntektsrammer fra HSØ 2015 SI er tildelt følgende faste inntekter for 2015, tall i mill kr: 2015 Basisramme inkl. KBF Forskning Nasjonale kompetansetjenester Tilskudd Sum faste inntekter Sykehuset Innlandet Likviditet renteinntekter på mellomværende med HSØ I HSØ er det etablert en praksis hvor det holdes tilbake likviditet på regionalt nivå for å finansiere strategiske satsninger og felles regionale utviklingsprosjekter. Gjennom dette oppstår langsiktige mellomværende i regnskapene (herunder basisfordring ). Basisfordringene nedbetales helt eller delvis når det stilles regional likviditet til disposisjon til foretaksvise investeringer og andre kapitalbehov. Disse mellomværende har inntil nå vært rentefrie. Fra 2014 ble det å etablere et generelt prinsipp om renteberegning av mellomværende i regionen. Dette er i samsvar med tidligere styrevedtak, jf styresak i HSØ, om at regionale midler gis som lån. Endringen medfører at helseforetakene får renter på langsiktige interne mellomværende, noe som vil gi de fleste helseforetakene økte renteinntekter mens HSØ vil få reduserte renteinntekter. Pr har SI en budsjettert basisfordring på HSØ på mill kr. Renteinnteken i 2014 er på 22,8 mill kr, mens den for 2015 er budsjettert til 22,5 mill. kr. Side 22 av 40

23 9 Resultatbudsjett Alle divisjoner og staber har levert et budsjett i balanse etter endringer i basis som følge av nye interne prioriteringer og innsparingskrav. Tabellen under viser en samlet resultatoppstilling for budsjett Kr 2014 Budsjett Prognose 2015 Budsjett 2014 priser Basisinntekter ISF inntekter egen region Polikliniske inntekter inkl egenandeler Salgs-, leie-, og andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNAD DRIFTSRESULTAT Netto finans ÅRSRESULTAT Budsjettet for 2015 er satt opp med et positivt resultat (midler til investeringer) på 70 mill kr. I Økonomisk langtidsplan har SI satt opp et budsjettert resultat (midler til investeringer) i 2015 på 40 mill kr, jfr styresak Årsaken til økt budsjettert resultat er i hovedsak knyttet til noe høyere inngangsfart i 2015 enn forventet og føringer fra HSØ om økt resultatkrav. I 2014 hadde SI en resultatbuffer på 35 mill kr i budsjettet og 15 mill kr til økt vedlikehold i drift. Begge disse postene er fjernet i budsjett 2015, og øker risikoen for måloppnåelse i 2015 sammenlignet med Budsjettet for 2015 er lite robust, og avhengig av høy aktivitet i divisjonene, samtidig som kostnadene ikke må øke mer enn forutsatt. 9.1 Resultatbudsjett 2015 sammenlignet med ØLP Tabellen under viser budsjett 2015 med endringer i prognose 2014, rammer fra HSØ for 2015 og prioriterte interne forhold sammenlignet med ØLP Det er forutsatt at divisjonene i sum har inngangsfart i balanse, dvs at prognostisert resultat for 2014 gjelder overskudd på fellesområdet (midler til investeringer i 2015). Dette er inngangsfarten til I ØLP var det lagt inn et overskudd på SI sitt fellesområdet på 40 mill kr. Dette inkluderer ikke divisjoner og staber. Etter prognosen pr oktober for 2014 er overskuddet på fellesområdet som kan føres inn i 2015 nå justert til 50 mill kr. Side 23 av 40

24 Budsjett ØLP budsjett 2015 Budsjett 2015 Endring Budsjettert resultat felles, divisjonene i balanse Forhold fra eier Regional inntektsmodell - omfordeling Andel av vekst, 500 mill kr Effekten av skifte av opptaksområder for Jevnaker Uttrekk samhandlingsreformen ø-hjelp Effektiviseringskrav 0,6 % Økt basis sfa effektiviseringskrav Uttrekk kvalitetsbasert finansiering Psykisk helsevern, vridning døgn-dag Nasjonal inntektsmodell, uttrekk Kreftlegemidler, overført ISF Økt gebyr ikke - møtt poliklinikk Manglende prisjustering egenandeler Prostatasentre, videreføring av tilskudd Interne forhold i SI Psykisk helsevern, vridning døgn-dag Fakturering samhandling til kommunene - trekkes ut fra Kreftlegemidler, inntekt ISF Sykehuspartner - økt tjenestepris IKT (før endelige føringer) Reduserte finansinntekter Opptrapping forskning Avskrivninger Diverse endringer Behandlingshjelpemidler Kostnader - idefasen Utfordring før midler til investering Resultatkrav Utfordring inkl midler til investeringer Endringene under «Forhold fra eier» er kommentert under kapittel 8.3. Interne forhold i SI i tabellen er kommentert under kapittel 6, 9 og 10. Etter signaler fra HSØ er resultatkravet økt fra 40 mill kr til 70 mill kr. Dette er midler som skal gå til investeringer. Dette gir SI et mindre handlingsrom i 2015 enn forutsatt i ØLP Dette er løst på følgende måte: Buffer Det ble i ØLP budsjettert med en buffer på 35 mill kr. Denne posten er tenkt brukt til uforutsette kostnader. Denne er justert ned til 0 kr i budsjett Vedlikehold Det ble i ØLP foreslått å sette av 15 mill kr ekstra til ordinært vedlikehold, tilsvarende som i budsjett Denne posten er fjernet. Sykeshuspartner IKT Budsjettet er redusert med 10 mill kr i forhold til ØLP Interne prioriteringer Det er i budsjettprosessen for 2015 foreslått å foreta følgende interne prioriteringer Side 24 av 40

25 Det er satt av tre mill kr på fellesområdet til behandlingshjelpemidler. I budsjettet for 2015 legger en opp til en modell der risikoen knyttet til behandlingshjelpemidler ligger på SI totalt Det er i budsjett 2015 satt av 4,5 mill kr i basismidler til idéfasen utover tidligere bevilgede midler og basis i 2014 Etter styrets ønske gis det midler til de somatiske divisjonene som fortrinnsvis skal benyttes til kompetansetiltak/finansiering av AIO studenter. Det er tildelt til sammen 20 mill kr, se tabell under, jfr. kap Beløp til fordeling: Divisjon Andel Beløp Elverum / Hamar 36,7 % Gjøvik 21,0 % Lillehammer 24,9 % Kongsvinger 12,4 % Tynset 5,1 % Totalt 100 % Tildelingen av 20 mill kr til de somatiske divisjonene reduserer utfordringen deres totalt sett. Tildelingen av 20 mill kr er overført fra fellesområdet. Videre er økt resultatkrav for 2015 tatt fra fellsområdet. Utfordringen for 2015 blir derfor følgende i 2015: Divisjon 2015 Andel utfordring av kostnads-budsjett Stab SI HF ,1 % Elverum / Hamar ,4 % Gjøvik ,4 % Lillehammer ,4 % Prehospitale tjenester Hab/Rehab ,1 % Med service Eiendom og intern service ,1 % Kongsvinger ,4 % Tynset ,4 % Totalt somatikk og staber Psykisk helsvern ,2 % Fellesområdet ,4 % Sum utfordringsbilde I tillegg kommer økte kostnader knyttet til kreftlegemidler og andre økte varekostnader som i liten grad er påvirkbare. Det er ikke ekstra midler til å dekke dette, og medfører at en må omprioritere innenfor divisjonenes driftsbudsjett. Dette er krevende. Budsjettavtalen i Stortinget Som beskrevet i kap 8.3 medførte budsjettavtalen i Stortinget en økning i utrekket til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 til 0,6 %. Dette medførte en ytterligere trekk i ram- Side 25 av 40

26 mene til SI på om lag 7 mill kr inkludert reduksjon i enhetsprisen ISF. Dette trekket ble kommunisert til foretakene 5. desember og det er ikke funnet konkrete tiltak for å kompensere for dette. Nedtrekket er lagt under posten diverse endringer under interne forhold i SI. Budsjettmessig er nedtrekket belastet fellesområdet. 9.2 Håndtering av risiko på spesielle områder Energikostnader Bergen Energi er rammeavtaleleverandør for elektrisk energi til SI. Som tidligere år er Bergen Energis prognose for strømpriser benyttet til å fastsette energibudsjettet. Kostnadsbudsjettet for energi ligger i sin helhet på divisjon Eiendom og internservice. En eventuell mer- eller mindrekostnad i 2015 i forhold til budsjettet avregnes mot fellesområdet i SI sentralt ved store avvik gjennom året, og ved årets slutt. Risikoen knyttet til avvik på energi ligger derfor i sin helhet på SI totalt, og ikke på divisjon Eiendom og internservice. Pasientreisekostnader Endringer i pasientreisevolumet er vanskelig å forutsi. Pasientreiser rekvireres både fra primærog spesialisthelsetjenesten. Et stort antall pasienter reiser også uten rekvisisjon og sender reiseregning i etterkant. I budsjettet for Pasientreiser er det forutsatt samme nivå som i 2014 korrigert for anslåtte effekter av MR ved SI Kongsvinger (kortere reiseavstand for pasientene; - 1,8 mill kr) og mer effektive løsninger innen pasientreiseområdet (- 2 mill kr); jfr. budsjettet for Divisjon Prehospitale tjenester. I budsjettet for 2015 legger en opp til en modell der risikoen knyttet til pasientreisekostnadene ligger på SI totalt. Ekstern juridisk bistand All ekstern juridisk bistand i foretaket avgjøres av foretaksadvokaten. Bistanden kostnadsføres under HR-direktørens ansvarsområde, men eventuelle over- eller underskudd i forbindelse disse kostnadene tilfaller eller dekkes av fellesområdet. Behandlingshjelpemidler Behandlingshjelpemidler er et område i rask vekst. Dette gjelder både antall pasienter, utstyrssortiment og hvilke sykdomstilfeller som behandles hjemme med behandlingshjelpemidler. Medisinskteknisk avdeling kan i prinsippet ikke avslå "søknader" om utlån av behandlingshjelpmidler så sant ikke slikt utlån strider mot lover, forskrifter, avtaler eller beslutninger gjort av eier eller helseforetaket. I budsjettet for 2015 legges risikoen over til fellesområdet og det er satt av 3 mill kr til formålet. Selv om risikoen er overført til fellesområdet er det viktig at det er stort fokus i avdelingene på å holde kostnadene knyttet til dette så lavt som mulig. Medisinskteknisk avdeling har satt opp tiltak for å redusere kostnadene i 2015 med 4,2 mill kr. 10 Aktivitetsforutsetninger og prioriteringer I forslag til statsbudsjett for 2015 legges det opp til en vekst i det generelle aktivitetsnivået for spesialisthelsetjenesten på 2,15 %. Av dette er 0,15 % knyttet til ordningen med fritt behandlingsvalg. En vekst på 2 % er noe lavere enn veksten i statsbudsjettene de senere år, og lavere enn det som ble lagt til grunn som en planforutsetning for 2015 i økonomisk langtidsplan Side 26 av 40

27 Satsingen på utvikling og omstilling av tjenestene innen psykisk helsevern skal videreføres. Det skal også i 2015 være større vekst innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, TSB og psykisk helsevern enn somatisk sektor. Selv om det nå legges opp til en sterkere vekst innen TSB og psykisk helsevern, er utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd fortsatt størst innen somatisk sektor. Det forutsettes at arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til tjenestene fortsatt har stor oppmerksomhet både regionalt og i helseforetakene og sykehusene. Aktivitetsbegrensningen i antall budsjetterte DRG- poeng på regionalt nivå er avviklet. Refusjonssatsen innen innsatsstyrt finansiering (ISF) er fortsatt 50 %, dvs. at det refunderes 50 % av beregnet gjennomsnittskostnad ved behandlingen innen somatikk. I statsbudsjettet legges det opp til en DRG-vekst på 1,6 % i forhold til årsestimatet for Av denne veksten anslås 0,8 % å komme i kommunene som følge av samhandlingsreformen. Poliklinisk aktivitet innen TSB, psykisk helsevern, radiologi og laboratorievirksomhet er anslått å øke med 6 % Somatikk aktivitetsbudsjett Sykehuset Innlandet har for aktivitetsbudsjettet for 2015 tatt utgangspunkt i nivået i Divisjonene har tatt hensyn til oppnådd aktivitetsnivå pr oktober Prop.1S ( ) er også lagt til grunn. Aktiviteten så langt i 2014 ligger høyere enn budsjettert nivå for Foretaket har prognostisert aktiviteten ut året, og lagt til grunn konkrete tiltak for de ulike divisjonene. Dette gir et nivå som er noe høyere enn det SI har i aktivitetsbudsjettet for Den største økningen er knyttet til dyre biologiske legemidler. Det er lagt opp til en aktivitetsøkning i divisjonene på til sammen 1,9 % i antall DRG-poeng fra prognose 2014 til budsjett Tas dyre biologiske legemidler med, er veksten på 2,9 %. Kreftlegemidler er holdt utenfor beregningene da dette er nytt fra Somatikk Prognose DRG poeng Oppnådd etter Budsjett oktober DRG-poeng (døgnbehandling) DRG-poeng (dagbehandling) DRG-poeng (poliklinikk) DRG-poeng (dyre biologiske legemidler, inkl kreftlegemidler) Totalt antatall DRG-poeng (døgn, dag og polikl.) Prognose Antall pasienter Oppnådd etter Budsjett oktober Antall liggedøgn døgnbehandling Antall utskrevne pasienter døgnbehandling Antall dagbehandlinger Antall poliklinikk konsultasjoner (refusjonsberettigede) Tallene i tabellen viser antall pasienter / DRG-poeng totalt for SI, dvs inkl gjestepasienter. Side 27 av 40

28 For aktivitet som omfattes av ordningen med polikliniske refusjonsinntekter er det i den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet lagt til rette for en vekst på 6 % fra 2014 til Når det gjelder aktivitet innenfor bildediagnostikk har Divisjon Gjøvik lagt inn en vekst på 2,1 %. Veksten tilsvarer lavere aktivitet i april/mai i 2014, da avdelingen hadde noe redusert antall undersøkelser i forbindelse med utskiftning av CT. Divisjonen legger dermed opp til videreføring av nivå fra Divisjon Elverum-Hamar budsjetterer med en aktivitetsøkning på bildediagnostikk for døgnopphold med 0,8 %. Det er av kapasitetshensyn ikke lagt opp til vekst i tråd med statsbudsjettets finansielle rammer på 6 %. Som tidligere henviser mange fastleger i Hamar området pasienter til private tilbydere som har driftsavtale med Helse Sør-Øst. Divisjon Lillehammer har i stor grad lagt opp til en videreføring av nivået i 2014 ved avdeling for Bildediagnostikk. Dette er en lavere vekst enn det statsbudsjettet foreslår, dette begrunnes i kapasitetsproblemer i forhold til radiologressurser og kapasitet på MR og CT. Effekter av endringer i DRG systemet for 2015 ("grouper-effekter") Grupperingseffekter består i at behandling av de samme pasientene gir flere eller færre poeng enn året før. Årsaker til dette er: Endringer i grupperingslogikk Endringer i vekter Disse endringene kommer som følge av observert endringer i kostnader fra kostnadsvektarbeidet. Konsekvensen er at inntektene blir større eller mindre gitt de samme pasientene. Budsjettet er satt opp ut fra 2014 logikk og vekter i poeng deretter omregnet til kr med DRGprisen for Grupperingseffekter har vært håndtert ved at divisjonene er kompensert med basis dersom inntektene blir mindre, fratrukket basis dersom inntektene blir større. Helsedirektoratet har utført en foreløpig beregning av grouper 2015 med nye vekter og logikk. Denne viser at endringene utgjør en reduksjon på ca fem mill kr for SI. Det er satt av midler til å dekke dette på fellesområdet. Internt mellom divisjonene kan det bli endringer av en viss størrelse. Dette vil bli behandlet når en har tall for hele 2014 som grunnlag i beregningen. Side 28 av 40

29 10.2 Psykisk helsevern - aktivitetsbudsjett Psykisk helsevern Oppnådd Prognose etter Budsjett oktober Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbeh Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Barne - og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbeh Antall liggedøgn - døgnbehandling Antall oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Rusbehandling (TSB) inkludert private Prognose Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oppnådd etter Budsjett oktober Antall utskrevne pasienter døgnbeh Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdager - dagbeh Antall polikliniske konsultasjoner Voksenpsykiatri Antall døgnplasser vil øke med tre i løpet av Det forutsettes at gjennomsnittlig liggetid fortsatt vil gå ned og denne forventes å synke med 2,7 % i 2015 til 24 dager. Antall oppholdsdager dagbehandling vil fortsette på samme nivå som i Bakgrunnen til den sterke økningen i antall polikliniske konsultasjoner er beskrevet ovenfor. Barne- og ungdomspsykiatri Antall døgnplasser vil øke med to i løpet av 2015 i tilknytning til samlokalisering og samorganisering av Hagen og familieenheten på Gjøvik. Aktiviteten vil påvirkes i den perioden flytting og samlokalisering pågår. Det forutsettes at gjennomsnittlig liggetid fortsatt vil gå ned og denne forventes å synke med 9,8 % i 2015 til 26 dager. Den polikliniske aktiviteten øker med 7 %, noe mer enn forutsatt i budsjettskriv fra Helse Sør-Øst. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling(tsb) Antall døgnplasser vil øke med 6 i løpet av Divisjonen regner med noe redusert aktivitet i forbindelse med flytting av Enhet for gravide og familie fra Hov i Land til Reinsvoll. Det forutsettes at gjennomsnittlig liggetid vil gå ned og denne forventes å synke med 1 % i 2015 til 38 dager. Bakgrunnen til den sterke økningen i antall polikliniske konsultasjoner er beskrevet ovenfor. Side 29 av 40

30 11 Bemanningsutvikling I budsjettet for 2015 er det lagt til grunn gjennomsnittlig brutto årsverk, dette er 48 brutto årsverk færre enn budsjettert i Tabellen under viser reduksjonen i antall årsverk og antall senger per divisjon. Omstillingstiltak 2015 Reduksjon i bemanning (faste årsverk) og sengetall Divisjon Årsverk Sengetall Elverum Hamar 5,4 0 Gjøvik 5,1 0 Lillehammer 0,0 0 Prehospitale tjenester 0,0 Habilitering og rehabilitering 0,0 0 Medisinsk service 0,0 Psykisk helsevern 5,0 0 Eiendom og internservice 11,4 Kongsvinger 0,0 0 Tynset 5,1 0 Stab 2,0 Sum 34,0 0 Divisjon Psykisk helsevern øker sengetallet med 11 i 2015 sammenlignet med Side 30 av 40