MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Transkript

1 Lillehammer-regionen Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Fakkelgården, møterom Storhove Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling 1. Orienterings- og drøftingssaker : RHP 2013: Samarbeid med kommuner og regioner. Innlegg ved fylkesordfører og regionrådsleder, med påfølgende drøfting 10 min luftepause Snowball, evaluering og videreføring med bakgrunn i vedlagt sak - Presentasjon av rapport, ved Ove Gjesdal - Orientering om fylkeskommunens holdning til videre arbeid, ved Sigmund Hagen - Plenumsdrøfting, fortrinnsvis med forslag til vedtak : Økt bruk av tre i bygg - Innledning og bakgrunn v/ Kjell Joar Rognstad (Fylkesmannen) - Orientering om bruk av tre i hybelhusene til ungdoms-ol 2016 v/sjetne (Usbl) og Geir Monsen (SOPP) - Regional uttale knytta til den nye skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland v/anette Ludahl /Carl Olav Holen (Reg. landbrukskontor) - Innspill fra regionrådets medlemmer 2. Orientering fra møtedeltakerne 3. Innspill til saker i senere møter 4. Eventuelt 5. Behandling av beslutningssaker

2 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 11/12 EVALUERING OG VIDEREFØRING AV SNOWBALL 12/12 STØTTE TIL VM MTB /12 HØRINGSUTTALELSE FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Lillehammer, Hans O. Høistad regionrådsleder

3 Sak 11/12 Sak 11/12 EVALUERING OG VIDEREFØRING AV SNOWBALL Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/09 Regionrådet /12 Regionrådet /12 Regionrådet Vedlegg: Evalueringsrapport med innspill til videreføring av Snowball Bakgrunn og vurdering: I forbindelse med statusrapportering i Snowball-prosjektet i regionrådsmøte 11. mai 2012 ble videreføringen av Snowball diskutert. Regionrådet ga uttrykk for et ønske om og en vilje til at satsingen skal videreføres på mer langsiktig basis. På bakgrunn av dette ble regionkoordinator og prosjektleder for satsingen bedt om å utarbeide et forslag til hvordan arbeidet kan tas videre etter at inneværende prosjektperiode løper ut ved nyttår Forslaget til videreføring ble utformet i samarbeid med styringsgruppa (eierne) for satsingen og styringsgruppa ga sin tilslutning denne. Deretter ble forslaget, herunder både organisering, innhold og finansiering, presentert i regionrådsmøte 15. juni. I dette møtet ble det imidlertid uttrykt behov for en grundigere evaluering av arbeidet så langt, før man kunne ta stilling til en videreføring. Men bakgrunn i dette har prosjektleder, i samarbeid med regionkoordinator og styringsgruppa for Snowball-satsingen, utarbeidet en evalueringsrapport som oppsummerer arbeidet med Snowball så langt og som munner ut i anbefalinger i forhold til videreføring. Denne følger vedlagt. Signalene fra næring- og FoU-aktørene i styringsgruppa for Snowball er entydige på at det er nødvendig med en felles, koordinerende ressurs for satsingen, dersom vi skal evne å holde det nødvendige trykket på arbeidet også i tida som kommer. De nevnte aktørene har også gitt uttrykk for at de vil bidra til finansieringen av denne fellesressursen ihht til det som er skissert i forslaget til videreføring, dvs 50% av de stipulerte kostnadene. I forslaget til finansiering som legges fram i den forelagte rapporten, er det lagt til grunn at de resterende 50% av fellesressursen skal finansieres av det offentlige virkemiddelapparatet, med 1/3 fra kommunene i Lillehammer-regionen og Midt Gudbrandsdalen, 1/3 fra regionrådene i de samme regionene og 1/3 fra Oppland fylkeskommune. Den offentlige andelen av kostnadene til fellesressursen er med dette foreslått fordelt på flere offentlige aktører enn hva tilfellet er i dag. En viktig årsak til dette er at det er ønskelig med et bredere eierskap og forpliktelse inn i arbeidet. Samtidig vil en slik finansieringsmodell pålegge prosjektleder for satsingen et ansvar for en tettere dialog også mot de nye bidragsyterne som foreslås. Ved å spre Side 3

4 Sak 11/12 kostnadene knyttet til fellesressursen på flere offentlige aktører, blir dessuten det økonomiske løftet for den enkelte heller ikke så stort. Det har i den senere tid kommet signaler fra fylkeskommunen om at man ikke ønsker å være med i et økonomisk spleiselag knyttet til en felles, koordinerende ressurs inn i Snowballsatsingen. Dette vil i så fall få betydning for den finansieringsmodellen det legges opp til i forslaget til videreføring Dersom arbeidet skal videreføres i tråd med det som er skissert i den forelagte rapporten, vil det være nødvendig å finne alternative måter å dekke inn den andelen som i utgangspunktet var foreslått finansiert av fylkeskommunen. Dette kan skje på ulike måter, det være seg for eksempel ved økt bidrag fra kommunene, en større andel partnerskapsmidler eller på annen måte. I denne forbindelse vil det også være nødvendig å ta høyde for eventuelle indirekte implikasjoner en manglende medfinansiering fra fylkeskommunens side vil kunne medføre for det videre finansieringsarbeidet. Det må også avklares hvilke eventuelle andre måter fylkeskommunen ser at de kan bidra på for å sikre en videreføring av fellesressursen. Konklusjon: Signalene fra Oppland fylkeskommune og vedtaket i regionrådet for Lillehammer-regionen, vil danne grunnlag for den videre dialogen inn mot de øvrige offentlige bidragsyterne. Dersom man skal gå videre med en fellesressurs inn i Snowball-satsingen, slik den vedlagte rapporten skisserer og nærings- og FoU-aktørene i styringsgruppa ønsker, er det viktig at finansieringen av denne avklares raskt. Regionrådet bør derfor diskuteres seg fram til et omforent vedtak om eventuelt økonomisk bidrag og anbefalinger knyttet til videre arbeid. Saken legges fram uten forslag til V E D T A K : Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Behandling/vedtak i Regionrådet den sak 8/12 Behandling: Enstemmig, med endringer Vedtak: V E D T A K : Regionrådet ber om at det utarbeides en samlet rapport som oppsummerer erfaringene og anbefalingene fra Snowball så langt. Regionrådet ønsker at satsingen videreføres og vil bidra inn i dette arbeidet. Det forutsettes en dialog med partene ift videre innretning og medfinansiering av satsingen. Side 4

5 Sak 12/12 Sak 12/12 STØTTE TIL VM I TERRENGSYKLING I 2014 OG PRØVE-VM I 2013 Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/12 Regionrådet Bakgrunn: Det internasjonale sykleforbundet (UCI) tok kontakt med HFK tidligere i år, med et ønske om at klubben skal stå som arrangør av UCI Mountain Bike & Trials World Championships (VM i terrengsykling) i Verdensmesterskapet omfatter fire disipliner: - Cross-country (terrengsykkel rundbane) - Downhill (utfor) - Cross-country Eliminator (terrengsykkel sprintøvelse tilsvarende skisprint) - Trials (teknisk sykkelgren) For å arrangere et VM krever UCI at arrangøren har gjennomført et prøve-vm året før. HFK er derfor allerede blitt tildelt et UCI World Cup for Cross-country og Downhill 14. og 15. september 2013, som eventuelt vil kunne fungere som et prøve-vm. Regionrådet har mottatt søknad fra Hafjell Freeride Klubb om støtte til planlegging og gjennomføring av World Cup (Prøve-VM) og VM i Mountain Bike & Trials i Hafjell i 2013 og I søknaden fra HFK er total kostnadsrammen for arrangementene anslått til 25,8 mill. kr. Overslaget er utarbeidet med bakgrunn i tilsvarende VM-arrangement i andre land. Kostnadene fordeler seg på følgende hovedposter: 3,2 mill. UCI arrangementsavgift 3,0 mill. World Cup 2013 «Prøve-VM» 1,6 mill. Byggekostnader arena 5,4 mill. Planlegging/risikoanalyse/administrasjon 5,8 mill. TV-produksjon 5,3 mill. Arrangementskostnader/gjennomføring 1,5 mill. Markedsføring/branding/city dressing TV-produksjonskostnaden (5,8 mill. kr) har Norges Cykleforbund sagt at de tar ansvar for, mens øvrige kostnader er tenkt dekket gjennom sponsormidler og offentlig tilskudd. Søknaden er sendt til Øyer kommune, Oppland fylkeskommune og Regionrådet. I søknaden er det ikke spesifisert hvor mye man søker de enkelte søknadsmottakerne om, men det vises til at det per i dag mangler kr. 11,5 millioner kroner for at budsjettet skal gå i balanse. Hafjell Freeride Klubb (HFK) ble stiftet i 2002, og er en idrettsklubb i Øyer kommune med ca. 50 medlemmer ( Klubben har i løpet av de siste åtte årene gradvis Side 5

6 Sak 12/12 bygget opp en solid arrangørkompetanse for utforsykkelritt (downhill biking): Norges Cup ( ), Norges Mesterskap ( ), Nordisk Mesterskap (2008 og 2010) og Europeisk Mesterskap (2009). HFK er i år blitt tildelt et prestisjetungt UCI Mountain Bike World Cup arrangement i utforsykling, som finner sted i Hafjell september ( Regionrådet har støttet arrangemententet med kr øremerket arbeidet med å skape en folkefest. Til dette arrangementet kommer de største stjernene og de beste teamene i verden innenfor idrettsgrenen. Det ventes over 100 mediefolk, og Red Bull Media produserer TV-sendingene som blant annet sendes på norsk TV2, Eurosport og på Internet Live feed. I tillegg til den sportslige delen vil det bli show, sponsorevents, EXPO-utstilling og konserter i tilknytning til arrangementet. I tillegg til Regionrådets bidrag har Øyer kommune støttet arrangementet med kr Oppland fylkeskommune ga HFK kroner i mesterskapstilskudd til EM downhill i 2009, og har gitt et tilsagn på kroner til årets WC-arrangement. Basert på erfaringstall fra tidligere arrangører, forventes det til et VM i terrengsykling ca deltakere fra ulike nasjoner. I tillegg følger nasjonenes støtteapparater. Også media fra hele verden vil være godt representert. Under VM i Mont Saint Anne (Canada) i 2010 var det 400 akkrediterte mediefolk. VM i Mont Saint Anne hadde tilskuere fordelt over seks dager, mens tilskuere møtte opp under VM i Canberra i august inviterte fylkeskommunen Norges Cykleforbund (NCF) til et møte der president Harald Tiedemann Hansen og generalsekretær Heikki Dahle fra NCF informerte og svarte på spørsmål om forbundets rolle, og hva et VM i terrengsykling vil innebære. Det er NCF som vil måtte være ansvarlig for VM, og derfor også de som må ta avgjørelsen på om Norge påtar seg arrangementet eller ikke. UCI ønsker svært gjerne et kompakt mesterskap hvor både utfor-, rundbane-, eliminator- og trialkonkurransene kan foregå på ett og samme sted. I Hafjell ligger alt til rette infrastrukturmessig, og man kan gjennomføre et VM med gå-avstand til alle disipliner, fasiliteter, parkering og messeområde. Presidenten ga uttrykk for at forbundet vil takke ja til verdensmesterskapet dersom det vises politisk vilje i regionen og det økonomiske grunnlaget er godt nok. NCF har dessuten signalisert at de vil avsette en stillingsressurs for å jobbe sammen med HFK i planleggings- og gjennomføringsfasen. På møtet ble også søknaden om VM i landeveissykling i Bergen 2016 (2017) nevnt, og Tiedemann Hansen antydet at et terrengsykkel-vm i Hafjell kan gi forbundet ekstra fordeler blant annet i forhold til innsalg hos sponsorer. OFK og Øyer kommune har signalisert at de er positive til å støtte arrangementet med i størrelsesorden 1 million hver, øremerket arbeidet med å bygge opp kompetanse og kapasitet til både å arbeide med sponsorsiden og arrangementsutviklingen. Vurdering: Et VM i terrengsykling passer godt inn i Lillehammer-regionens satsing både på arrangement og sykkelturisme. Et VM i terrengsykkel har også god forankring i fylkeskommunale planer. Side 6

7 Sak 12/12 HFK har i samarbeid med Hafjell Bikepark ( og Hafjell Alpinsenter bygget opp et kommersielt bærekraftig sykkelprodukt, og Hafjell er i dag ledende i landet når det gjelder tilbud om utforsykling. Foruten miljøet i og rundt Hafjell, har Lillehammerregionen også andre synlige og nasjonalt ledende krefter innenfor sykling: - Birkebeinerrittet - verdens største terrengsykkelritt målt etter antall deltagere. - NTG Lillehammer - opprettet egen terrengsykkellinje i Lillehammer Cykleklubb - sterke juniorryttere, og planer om å etablere en fast rundbaneløype i tilknytning til Birkebeineren stadion. - «Sykkelbyprosjektet i Oppland» og prosjektet «Sykkel, tur og vandring» (Lillehammer Turist AS). - Store reiselivsdestinasjoner i regionen, som for eksempel Sjusjøen og Skeikampen, satser tungt på terrengsykling i sin markedsføring. Med så mange sterke sykkelmiljøer og -krefter i regionen, vil et VM i terrengsykling kunne fungere som en katalysator for å initiere og fremme enda flere utviklingstiltak. Deler av terrengsykkelsporten sies å ha en utvikling tilsvarende snowboard for noen år tilbake, hvor ungdomskultur, musikk, filming og internett utgjør en naturlig og svært viktig del av aktiviteten. Dette er trender det vil kunne ligge muligheter i å bygge videre på. Det er ingen tvil om at et Prøve-VM/WC og VM i terrengsykling vil generere gode inntekter for lokalt næringsliv, både direkte, gjennom kjøp av av varer og tjenester før og under arrangementet, og indirekte, gjennom en betydelig nasjonal og internasjonal profilering. Tilfanget av tilskuere til et VM i Hafjell vil naturlig nok ikke være like stort som når arrangementet legges i nærheten av millionbyer. Men interessen for sykling i Norge er stor og arrangementet vil bli det største internasjonale sykkelmesterskap her i landet siden landeveis- VM i Oslo i Det er derfor rimelig å anta at et VM også vil kunne rekruttere et betydelig antall tilreisende tilskuere. Omfanget av dette er imidlertid vanskelig å anslå og det knytter seg derfor stor usikkerhet til hvor stort tilskuertall som kan forventes til et Prøve-VM/WC og VM i Hafjell. Det at HFK har fått en direkte forespørsel fra UCI om å stå som arrangør for et VM er utvilsomt en anerkjennelse av klubbens arrangørkompetanse, og NCF uttrykte også full tillit til HFK. Med mulighetene til å gjennomføre alle øvelsene innenfor et lite geografisk område, er Hafjell arrangementsteknisk åpenbart en ideell lokalisering for et verdensmesterskap i terrengsykling. HFK er en liten klubb og hittil har planlegging og gjennomføring av sykkelarrangement i Hafjell i hovedsak vært basert på frivillighet. For å kunne påta seg et arrangement av denne størrelsesorden, vil det være nødvendig å profesjonalisere organisasjonen. Kapasiteten og kompetansen må økes for å kunne jobbe både med selve arrangementsutviklingen og ovenfor sponsormarkedet nasjonalt og internasjonalt. Regionkoordinator vurderer det derfor som fornuftig av det offentlige bidraget til arrangementet knyttes opp mot dette. Lillehammer-regionen har et svært stort antall store arrangementer, nye arrangementer er i stadig utvikling og det arbeides aktivt med tanke på akkvisisjon av store internasjonale arrangementer, med basis i regionens arrangementsstrategi. Med bakgrunn i regionrådets Side 7

8 Sak 12/12 begrensede ressurser og arrangementenes betydning for regionen har Regionrådet uttalt at man særlig vil prioritere tiltak som på tvers av arrangementer. Regionrådet har imidlertid også etablert en arrangementsstøtteordning, som skal fungere som et insentiv til nyskaping i forhold til arrangement av nasjonal eller internasjonal karakter. Det er i 2012 avsatt kr til arrangementsstøtteordningen, fordelt på to søknadsfrister (februar og september). Regionrådet vedtok i forbindelse med første søknadsrunde å øke rammen med , med basis i det store antallet gode søknader som var kommet inn. Et viktig formål med støtteordningen har også vært å skape økt grad av forutsigbarhet og rettferdighet i behandlingen av arrangementssøknader, samtidig som det har vært viktig å få en viss kontroll på hvor stor andel av partnerskapsmidlene som enkeltarrangement legger beslag på. Regionrådet har vedtatt at søknader om støtte til enkeltarrangementer i prinsippet ikke skal behandles utenom de to årlige søknadsfristene og den avsatte rammen. Regionkoordinator mener imidlertid det er grunn til å gjøre unntak fra dette ved arrangementer som er av særskilt stor betydning for regionen. På bakgrunn av de ovennevnte vurderingene er det rimelig å si at et mulig VM i terrengsykling i Hafjell bør være et slikt unntak. Regionrådet er imidlertid en virkemiddelaktør med svært begrensede ressurser til rådighet. Det største bidraget regionrådet tidligere har gitt til et enkeltarrangement, er så vidt regionkoordinator har kunnet bringe på det rene, kr som det i sin tid ble gitt tilsagn om til VM i Rally. Normalt sett har regionrådets støtte til enkeltarrangementer av stor betydning for regionen ligget på i inntil kr De høyeste tilsagnene som så langt er gitt gjennom støtteordningen for nasjonale og internasjonale arrangement er kr (deriblant årets WC i downhill). Med et årlig budsjett på 3,5 millioner, mener regionkoordinator at det ikke er rimelig å forvente at regionrådet skal bære den største andelen av det offentlige bidraget ved store internasjonale arrangement som et VM i terrengsykling. Dette ville i så fall gå drastisk på bekostning av regionens øvrige satsinger og regionrådets økonomiske handlingsrom med tanke på nye prosjekter (og arrangementer) som vil dukke opp ila tida som kommer. Regionkoordinator mener dessuten at signaleffekten ovenfor både eksisterende og framtidige arrangementer av stor regional betydning også må hensyntas i denne sammenheng. Konklusjon: Gitt arrangementets forankring i regionens satsinger og forventingene til både kortsiktige og langsiktige regionale ringvirkninger, mener regionkoordinator at dette er naturlig at regionrådet stiller seg positiv til at Norges Cykleforbund og Hafjell Freeride Klubb påtar seg ansvaret for å arrangere WC og VM i terrengsykling i Hafjell i 2013 og Det anbefales videre at regionrådet støtter arbeidet med å planlegge og gjennomføre arrangementet med kr , fordelt på to budsjettår (2013 og 2014). Det bør legges til grunn at Øyer kommune og Oppland fylkeskommune støtter arrangementet med minimum det beløp som er signalisert. Side 8

9 Sak 12/12 Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : Regionrådet for Lillehammer-regionen stiller seg positiv til at Norges Cykleforbund og Hafjell Freeride Klubb påtar seg ansvaret for å arrangere WC (Prøve-VM) og VM i terrengsykling i Hafjell i 2013 og Regionrådet gir tilsagn om kr til arbeidet med å planlegge og gjennomføre arrangementene, dersom Norges Cykleforbund og Hafjell Freeride Klubb påtar seg ansvaret for gjennomføringen av disse. Tilsagnet fordeles på to budsjettår (2013 og 2014). Det forutsettes at partnerskapsmidlene opprettholdes på minimum samme nivå som i dag og at Øyer kommune og Oppland fylkeskommune bidrar med minimum de beløp som er signalisert. Regionrådet forutsetter også at regionens arrangementskoordinator kobles inn i arbeidet, for å bistå arrangøren i planleggingen og gjennomføringen av arrangementene og sikre at disse gir mest og best mulig profilering av regionen. Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 9

10 Sak 13/12 Sak 13/12 HØRINGSUTTALELSE FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Saksbehandler: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 12/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/12 Regionrådet Bakgrunn: Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland er utarbeidet av Fylkesmennene og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Strategien er sendt på høring til kommunene og en rekke organisasjoner, med svarfrist 15. august. Felles landbrukskontor i Lillehammer-regionen har oversendt høringsuttalelsen som framgår under innen den svarfristen. I denne informeres det også om at det er ønskelig med en politisk behandling av uttalelsen i regionrådet, men at denne først vil kunne oversendes i etterkant av regionrådsmøte den 7. september. Høringsuttalelsen som landbrukskontoret har utarbeidet og som det ønskes politisk tilslutning til, presenteres under. Høringsuttalelse fra Lillehammer-regionen til Strategi for Skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Oppsummering av det forelagte høringsdokumentet: I følge strategien har Hedmark og Oppland (Innlandet): -28 % av landets skogressurser -40 % av landets avvirkning for salg -30 % av landets samlede verdiskaping innen skogbruk -26 % av landets samlede verdiskaping innen trelast- og trevare-industri Skog- og tre-næringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Hovedmålet for strategien er: Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima. - Innlandet skal være den viktigste premissgiveren for utvikling av den nasjonale skogpolitikken I prioritert rekkefølge er følgende temaer valgt som satsingsområder i strategien: -miljø -klima -trebruk -bioenergi -skogproduksjon Side 10

11 Sak 13/12 -transport -rekruttering og kompetanse Strategien tar utgangspunkt i nasjonal skogpolitikk nedfelt i St.meld. nr. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken. I følge denne vil regjeringen styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Dette forutsetter et lønnsomt og bærekraftig drevet skogbruk, bedret tilgjengelighet til skogressursene og konkurransedyktige verdikjeder. Skogen er også viktig for en rekke miljøverdier som biologisk mangfold, naturtyper, karbonopptak og som utgangspunkt for friluftsliv og bedre folkehelse. Økt aktivitet i skogen skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i tråd med St. meld. Nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. I St.meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, fremmet i april i år, vil Regjeringen gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk, opprettholde eller øke karbonlageret, blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog, samt styrke skogvernet. Regjeringen vil legge fram en strategi for økt skogplanting. Både Fylkesmannen og fylkeskommunen har et ansvar for gjennomføring av skogpolitikken regionalt. I følge forslaget til strategi, skal det utarbeides handlingsplaner med fordeling av ansvar og oppgaver. Nedenfor er et kort sammendrag av de enkelte punktene i strategien: RESSURSGRUNNLAGET Innlandet har 20,8 mill. dekar produktivt skogareal og et stående volum på 200 mill. kubikkmeter, fordelt på 125 mill. kubikkmeter i Hedmark og 75 mill. kubikkmeter i Oppland. Årlig tilvekst er 7,9 mill. kubikkmeter og årlig avvirkning 3,3 mill. kubikkmeter. Dermed øker CO2 bindingen i skogen hvert eneste år. Omkring 50 % av tømmeret er egnet som sagtømmer, resten er massevirke, som enten kan brukes i treforedlingsindustri eller som bioenergi. Innlandet foredler det mest av sagtømmer (85 %) selv. Over 90 % av massevirket blir foredlet utenfor regionen. MILJØ OG KLIMA I tillegg til å bidra til stor nasjonal verdiskaping, er skogen viktig for bevaring av biologisk mangfold, for friluftslivet, og ikke minst for opptak og binding av CO2 som et bidrag til løsning av klimautfordringene. Under dette kapitlet er det 2 målsettinger og 4 strategier til disse. Målene er: Innlandet skal bli best på bærekraftig skogbruk. Strategier: 1. Øke kompetansen om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. 2. Skape arenaer for diskusjon og samarbeid for å sikre et bærekraftig skogbruk. Skogressursene i Innlandet skal bidra til å nå nasjonale klimamål. Strategier: 1. Øke produksjonen og bruken av biomasse fra skogen i Innlandet. 2. Gjennomføre tiltak i henhold til kommunale og fylkeskommunale energi- og klimaplaner. SKOGBASERT VERDISKAPING; TREBRUK, BIOENERGI OG SKOGPRODUKSJON Innenfor verdiskaping knyttet til de 3 delområdene trebruk, bioenergi og skogproduksjon er det satt opp følgende mål og strategier: Innlandet skal bli best på bruk av tre Side 11

12 Sak 13/12 Strategier: 1. Synliggjøre treets muligheter som byggemateriale og bidra til utvikling av Innlandets leverandørindustri gjennom økt bruk av tre i offentlige bygg. 2. Støtte forsknings- og utviklingsprosjekter som sikrer større regional avsetning og verdiskaping for Innlandets skogressurser. 3. Bidra til videreutvikling av kompetansemiljøer som fremmer bruk av tre. 4. Fremme bruk av tre i landbruksbygg. Innlandet skal være best på utvikling og bruk av skogbasert bioenergi Strategier: 1. Øke næringsrettet forskning og utvikling innen produksjon og utnyttelse av bioenergi 2. Arbeide for etablering av storskala bioenergianlegg på Østlandet. 3. Styrke landbruket som bruker og leverandør av bioenergi. Den langsiktige produksjonen og utnyttelsen av skogsråstoffet skal øke for å møte framtidig etterspørsel. Strategier: 1. Sikre en aktiv forvaltning av skogarealene med hensyn til økt skogproduksjon. 2. Bidra til effektive tiltak for å forebygge og redusere skader på skog. 3. Bidra til høyere ressursutnyttelse på mer vanskelig tilgjengelige arealer og på mindre eiendommer. 4. Bidra til at skogeierne har tilgang til et aktivt og kompetent veiledningsapparat. INFRASTRUKTUR; TRANSPORT, REKRUTTERING OG KOMPETANSE Innenfor disse områdene har strategien følgende mål og enkeltstrategier: Redusere skogbrukets og skogindustriens transportkostnader Strategier: 1. Stimulere til økt transport av tømmer og flis på bane gjennom investeringer i og utvikling av jernbanenett og terminaler. 2. Øke investeringer i skogsvegnettet, spesielt vedlikehold av eksisterende vegnett og ombygging av skogsbilvegnettets hovedveger til standard som tåler helårsbruk. 3. Opprustingen av det offentlige vegnettet videreføres i henhold til flaskehalsanalyser og 56 tonn totalvekt for vogntog innføres som standard. Innføring av 60 tonn totalvekt for tømmertransport på alle strekninger der vegstandarden gir rom for det. Innlandet skal ha den beste kompetansen som grunnlag for utvikling i skog- og tresektoren. Strategier: 1. Sikre rekruttering til skog- og trebaserte studier gjennom målrettede tiltak og prosjekter, og sikre at innholdet i utdanningen er tilpasset skog- og trenæringens behov. 2. Etablere muligheter for arbeidserfaring, utplassering og lærlingplasser i samarbeid med næringen. 3. Videreutvikle undervisningsopplegg om skog, tre og klima i skoleverket. Vurdering: Skogen utgjør en viktig ressurs i Lillehammer-regionen for industri, befolkning og samfunn. Foruten den næringsmessige betydning den har utgjør den en viktig del av folks hverdag, siden skogen preger landskapet som omgir oss og er rammen rund vår bosetting. Derfor er en aktiv og målbevisst forvaltning av skogen viktig i vår region og det er vesentlig at nasjonal og regional skogpolitikk utformes til det beste for vår region. Siden skogen også er viktig for det daglige livet, bør hovedmålet for strategien ikke bare omfatte økt verdiskaping i Innlandet og bidra til å Side 12

13 Sak 13/12 løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima, men også bidra til å bedre folks helse og livskvalitet. Strategien har som hovedmål å være en premissleverandør for utviklingen av den nasjonale skogpolitikken. Regionrådet for Lillehammer-regionen stiller seg bak denne målsetningen og ønsker at strategien tydeliggjør dette også i målsetningene for alle tre hovedområdene i strategien. Skogen er så viktig i vår region at vi bør være med å legge premissene for den nasjonale skogpolitikken. Strategidokumentet gir en god oversikt over ressursene og mulighetene for skog- og tresektoren i Innlandet. Når tilveksten er over dobbelt så stor som avvirkningen, er det et stort potensial i økt avvirkning, og i tillegg er det mulighet for fortsatt å binde mer CO2 i skogene i fylkene våre. Det er likevel slik at mye av skogen er gammel og skog som dør eller kollapser vil frigjøre CO2 når den råtner. Derfor er det viktig at skogens tilvekst nyttes til verdiskaping. Økt bruk av tre i bygninger vil binde CO2 i trebygningene for fremtiden, samtidig som vi vet at skog i vekst binder mer CO2 enn hogstmoden skog. En aktiv bruk av våre skogressurser er derfor sentralt i vår klimapolitikk. De 3,3 mill. kubikkmeter tømmer som årlig blir avvirket i Innlandet, har en førstehåndsverdi på omkring 1 milliard kroner, og gir en verdiskaping på flere ganger dette beløpet gjennom videreforedling. Sysselsetningen knyttet til skognæringen er betydelig i vår region og vi har hjørnesteinsbedrifter i lokal industri som er basert på skog og trelast. En bevisst strategi til skog- og trebruk er derfor viktig for vår region. Strategien kan bli enda tydeligere på å synliggjøre de store utfordringene næringen står overfor med hensyn til avsetning av massevirke. Problemet med å få avsatt skurtømmer har ført til at tømmer har blitt liggende lenger ute i skogen en det som er anbefalt med hensyn til skoghelse med fare for oppblomstring av skadegjørere på skogen. Strategien tar utgangspunkt i nasjonal skogpolitikk nedfelt i St.meld. nr. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken, St. meld. Nr. 39 ( ) og St.meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. De to sistnevnte St. meld. har fokus på klimaspørsmålet og det ansees som viktig at strategien promoterer skogens fordeler i dette spørsmålet. Det er opplagt at skogen som fornybar ressurs vil få økt betydning dersom bioøkonomi, der fornybare ressurser skal være grunnlaget for økonomiskvekst, blir tydeliggjort som en viktig bærebjelke i vårt samfunn, som nå i stor grad er basert på olje. Økt satsing på skog synliggjør et bevisst forhold til at samfunnet skal bruke fornybare ressurser og det bør komme tydeligere fram i strategien. Skogbruket er pålagt å følge opp miljølovgivningen og miljøsertifiseringen på en fullverdig måte. Næringen og forvaltningen legger mye arbeid i å ta hensyn til naturmangfoldet og kulturminner og å drive et bærekraftig skogbruk. Strategien har ingen klare faktaopplysninger under kapitel 2.1 Miljø. Omfanget av areal båndlagt og regulert gjennom forskrifter, statlig og frivillig vern og sertifiseringsordninger kunne vært synliggjort i større grad i strategien. Skogbruket i Innlandet bør bli bedre på å synliggjøre hvordan skogbruket drives bærekraftig i dag, og deretter hva vi kan bli bedre på. Det er viktig at skogbruket ivaretar miljøet på en god måte, men klimasatsingen må sees i lys av at skogen er i et dynamisk kretsløp, slik at målet ikke må bli å la all skog stå urørt. Behovet for- og viktigheten av å drive opplysningsarbeid mot allmenheten bør komme tydeligere frem i strategien. I dagens samfunn med markedsføring og tilrettelegging påvirkes innbyggerne daglig i sine valg. I vår region der skogen er en av våre viktigste råvareressurser må vi også sikre at alle innbyggere kjenner skogens og trevirkets verdier i klima- og miljøsammenheng. Det bør legges en bevisst strategi for å formidle dette budskapet. I regional planstrategi ( ) for Oppland blir Lillehammerregionen beskrevet som en typisk besøksregion med hensyn til satsing på nærings- og stedsutvikling. Det bør forplikte med hensyn til den rollen skogbruket også har for å drive allmenopplysning ikke bare Side 13

14 Sak 13/12 til våre innbyggere, men også til besøkende. Gjennom bevisst profilering av skogbruket mot besøksturister og hytteeiere bør man også arbeide for å skape et positivt omdømme av skognæringen. Saken legges fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Regionrådet for Lillehammer-regionen er positiv til at utarbeides en ny Strategi for skog- og tresektoren i Innlandet og at det settes fokus på en svært viktig fornybar næring. I tillegg til den beskrevne hovedmålsettingen for strategien bør det også innarbeides at skogen skal bidra til å bedre folks helse- og livskvalitet. 2. Det anbefales at det innarbeides resonnementer i strategien knyttet til følgende momenter: Det må legges arbeid i påvirke de sentrale myndigheter til nasjonale rammebetingelser som gjør det mulig med en konkurransedyktig skog og trenæring. Dette bør være gjennomgående for alle temaene i strategien at arbeidet mot sentrale myndigheter blir tydeliggjort. Regionrådet for Lillehammer-regionen vurderer utfordringer knyttet til klima som en større utfordring enn å ivareta miljøet generelt i den gjeldende strategiperioden. Utfordringer knyttet til klima må derfor prioriteres først i strategien. Det legges mer arbeid i å konkretisere bærekraftig skogbruk og miljø satsingen vil da bli tydeliggjort gjennom dette. Informasjon om skog- og trebruk bør inngå som et punkt i strategien 3. Strategi for skog- og tresektoren bør forplikte de regionale myndigheter til å følge opp med konkrete tiltak så strategien fører til konkrete handlinger. Eierne av strategien må selv sette egne mål for sin virksomhet i tråd med strategiens målsettinger. Lillehammer, Anne Kirsti Ryntveit Regionkoordinator Side 14