1 FOLKEHELSEOVERSIKT STATISTIKKGRUNNLAG... 1

Transkript

1

2 1 FOLKEHELSEOVERSIKT Bakgrunn og lovgrunnlag Informasjon om oversikten Kilder og statistikk Utarbeiding og oppdatering Oppsummering status og analyse Helsefremmende og forebyggende tiltak/ressurser i kommunen Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Analyse påvirkningsfaktorer, årsaker og konsekvenser BEFOLKNINGENS SAMMENSETNING OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ SKADER OG ULYKKER HELSERELATERT ATFERD HELSETILSTAND Hovedutfordringer Innsatsområder STATISTIKKGRUNNLAG Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Befolkningsframskriving Etnisitet Personer som bor alene Botid i kommunen Oppvekst- og levekårsforhold Trivsel i kommunen Bolig/boforhold Arbeidsforhold Inntekter og utgifter personlig økonomi Mottakere av sosialhjelp Arbeidsledighet Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Separasjoner Barnevern Ungdataundersøkelsen Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (miljørettet helsevern) Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging Støy Drikkevannskvalitet FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 1

3 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Sosial støtte Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikk utfordringer og ulykker Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Tid brukt på ulike medier Fysisk aktivitet Kosthold Røyk og snus Alkohol Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Søvnproblemer Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Tannhelse Aktuelle undersøkelser Ungdataundersøkelsene Folkehelse- og levekårsundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 2

4 1 FOLKEHELSEOVERSIKT 1.1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne heretter kalt en folkehelseoversikt. Plikten til å ha folkehelseoversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser. I tillegg skal den inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunens oversikt over folkehelse skal bl.a. baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Krav til folkehelseoversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster. Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole). Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser. Skader og ulykker. Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker. Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies. Dette dokumentet er den skriftlige folkehelseoversikten for kommune. Det ivaretar både kravet om å ha en løpende oversikt over folkehelseutfordringene og kravet til å ha et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikten gjøres tilgjengelig for alle kommunens innbyggere på kommunens nettsider; FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 1

5 1.2 INFORMASJON OM OVERSIKTEN KILDER OG STATISTIKK Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. I folkehelseoversikten er det tatt inn utvalgte resultater fra tidligere ungdataundersøkelser, fra den folkehelse- og levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i Oppland i 214 i regi av Oppland fylkeskommune og Østlandsforskning, samt fra den kommunale innbyggerundersøkelsen i 215 er tatt inn. For nærmere omtale ov disse undersøkelsene vises det til del 2 - kapittel 2.2 Aktuelle undersøkelser. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Der verdiene er standardiserte, er det angitt i diagrammene. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er UTARBEIDING OG OPPDATERING Heftet Folkehelseoversikt kommune utarbeides administrativt og legges fram hvert fjerde år, ved begynnelsen av nye kommunestyreperioder. Oversikten vil være et sentralt grunnlagsdokument for det nyvalgte kommunestyrets behandling og vedtak av ny Kommunal planstrategi. Dette oversiktsheftet, pr. 215, vil således bli benyttet som et av underlagsdokumentene for FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 2

6 arbeidet med den nye planstrategien for perioden Det er lagt opp til en oppstart av dette arbeidet i november/desember med vedtak av ny planstrategi, etter offentlig utlegging av formannskapets forslag til vedtak, i kommunestyrets møte i mars 216. Innhenting av den statistikk som oversiktsheftet bygger på ble avsluttet pr Ved denne første gangs utarbeiding av folkehelseoversikt for kommune, dvs. i denne formen, er det gjennomført faglige drøftinger og dialogmøter i faglige nettverk og med instanser som har nærmere innsikt i påvirkningsfaktorer i folkehelsebildet i kommunen. Målet har vært å avdekke mulige årsaker og konsekvenser rundt de forhold som er trukket og ut og sammenstilt fra foreliggende statistikk. I kapittel 1.3 Oppsummering status og analyse refereres først kort eksisterende tiltak som kan knyttes til folkehelseaktiviteter. Oversikten bygger på det statusdokumentet som ble utarbeidet i 212. Deretter oppsummeres hovedpoenger fra statistikkgrunnlaget som er samlet i dokumentets del 2. Mulige årsaker og konsekvenser er lagt inn i tabellene. Innholdet er ikke nødvendigvis fullt ut dekkende. Men sammenstillinegn danner et godt grunnlag for videre dialog og drøftinger. I kapittel 1.4 Hovedutfordringer innsatsområder sammenstilles en mulig oppsummering av hoveduutfordringer med froslag til prioritering av videre innsatsområder. regionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har bidratt med ressurs til datainnsamling og statistikkbearbeiding/-presentasjon. En tverrsektoriell administrativ arbeidsgruppe har vurdert det statistikkgrunnlaget som er tatt inn ved denne første utgaven av folkehelseoversiktsheftet for kommune. Heftet er bygger på en felles mal for kommunene som er tilsluttet dette regionale samarbeidet. Malen er hentet fra Nord-Gudrandsdal hvor Oppland fylkeskommune har bidratt til dokumentutvikling i kontakt med kommunene. Statistikkgrunnlaget i folkehelseoversikten forutsettes vedlikeholdt og oppdatert gjennom året slik at kommunen sitter med en løpende og aktuell oversikt over hvordan utviklingen av folkehelseindikatorene utvikler seg. Det oppfordres til gjennomføring av folkehelseverksteder i kommunestyreperioden, med dialog og drøfting rundt utviklingen i kommunens folkehelsesituasjon ut fra hvordan de identifiserte indikatorer endrer seg og med bruk av eventuell ny kunnskap og faglige erkjennelser. Prosessene bør gjennomføres slik at den kunnskap og forslag til prioriteringer og satsingsområder som i etterkant sammenstilles kan bli brukt som underlag for bl.a. utviklingen av mål og forslag til ressursprioriteringer i forbindelse med utarbeiding og vedtak av kommunens styringsdokumenter. Administrativt er oppfølging av kommunens folkehelsearbeid lagt til kommuneoverlegen, som er organisatorisk plassert innenfor sektor Samfunnsutvikling. Deltakelsen i og oppfølgingen av folkehelsearbeidet i kommunen vil imidlertid berøre alle sektorer. Administrativt vil det ligge et særlig ansvar for oppfølging av de folkehelsefaglige anbefalinger og innsatser hos rådmannens ledergruppe, mens det politiske oppfølgingsansvaret på overordnet nivå ligger hos kommunestyret. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 3

7 1.3 OPPSUMMERING STATUS OG ANALYSE HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE TILTAK/RESSURSER I KOMMUNEN I 212 ble det utarbeidet en oversikt som viser hvordan kommunale tjenester bidrar til folkehelse: «Folkehelsearbeid i kommune. Statusdokument 212» Her følger noen stikkord som eksempler på ressurser i folkehelsearbeidet: BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Eksisterende tiltak: Grunnskoler og videregående skoler. Høgskole/Universitet Barnehager NAV Flyktningetjeneste Introduksjonsordning for flyktninger Ungdom vårt førstevalg ungdomsåret 212 Arbeid først Kvalifiseringsprogrammet Boligsosialt arbeid Tiltak til rusmisbrukere Velferdsordninger og sosiale tjenester Frivilligsentralen et ressurssenter for frivillig innsats i kommunen o Lavterskel turgruppe, Likemannskafe, Seniordans, Leksehjelp, Stoltrim OPPVEKST OG LEVEFORHOLD Eksisterende tiltak: Grunnskoler og videregående skoler. Høgskole/Universitet Barnehager Helsestasjonstjenester Barnevernstjeneste Seksjon for bofellesskap og inkludering Digitale barnetråkk Bibliotek med bøker og datatjenester Oppfølgingstjenesten Planer for å sikre overgang barnehage / skole Prosedyre i skolen som skal sikre at begynnende fravær skal fanges opp tidlig Fokus på psykososialt miljø Fysak Trygg oppvekst Arrangere turer /aktivitetsdager Opplevelser FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 4

8 Informasjon om kosthold, ernæring og livsstil Tidlig innsats for barn i kommune fra bekymring til handling krisesenter Arbeidstreningssentra SLT Samordningsmodell fro lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet Tverrfaglig gruppe for oppfølging ved kriser og katastrofer i regionen FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ Eksisterende tiltak: Veg, park og friluftsliv Turstier, også tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser Oppkjørte skiløyper Alpinbakke Idrettsanlegg Badeplasser Ridesenter Frivilligsentral kunst- og Kulturskole Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud for personer med funksjonsnedsettelser Sykkelbyen Rikt musikkliv Barseltreff regionen Helse- og Miljøtilsyn IKS SKADER OG ULYKKER Eksisterende tiltak: Beredskapsplan for regionen Plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer Plan for evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i regionen Brannvesenet brann og redning Vann, avløp og renovasjon Natteravns-ordning Rådgivningstjenesten 65+ tilbyr: o Fallforebyggende treningsgrupper for eldre o Fokus på brannforebygging ved hjemmebesøk hos eldre o Inspirere til aktive eldre, sosialt fellesskap og mestring av egen livssituasjon o Informasjonsmøter om aktuelle temaer o Samtaler HELSERELATERT ATFERD Eksisterende tiltak: Frisklivssentralen Bra Mat-kurs Informasjon og kurs fra Rådgivningstjenesten 65+ Medlemskap i Sunne kommuner FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 5

9 «Sammen i skogen, (- byen, - klatreveggen etc) Aktivitetsgrupper for motorisk umodne barn. Fysak i skolen Alle barnehagebarn er ute på tur minst en dag i uken Fokus på gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Svangerskapskontroll, fødselsforberedende kurs, spedbarns- og småbarns-oppfølging, skolehelsetjeneste, smittevern og reisemedisin. Hjemmebesøk ved helsesøster Gode gang- og sykkelveier HELSETILSTAND Eksisterende tiltak: Barselgrupper Gruppesamtaler i grunnskolen Tverrfaglig familieteam Barnevaksinasjonsprogram Vaksinasjon av utsatte grupper Tidlig innsats for barn utsatt for risiko Frisklivssentralen Legetjenester, fastleger og sykehjemsleger Interkommunale legevakt Helse- og omsorgstjenester: o Tjenester til hjemmeboende o Bofellesskap for personer med demens o Tjenester til personer med psykiske lidelser o Tjenester til utviklingshemmede o Bofellesskap for yngre funksjonshemmede o Dagsenter for hjemmeboende o Heldøgns tjenester i omsorgsboliger o Fysio- og ergoterapitjenester o Kommunalt hjelpemiddellager o NAV Hjelpemiddelsentralen Sykehjemstjenester: o Enhet for lindrende behandling o Enhet for rehabilitering o Enheter for somatisk korttidsplasser o Enheter for langtidsplasser FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 6

10 1.3.2 ANALYSE PÅVIRKNINGSFAKTORER, ÅRSAKER OG KONSEKVENSER Sammenstilling og oppsummering av analyseinnspill og administrative vurderinger rundt de tema og forhold som er lagt inn i statistikkgrunnlaget i folkehelseoversiktsdokumentets del 2. Utgangspunkt for dialog og vurdering av hvilke hovedutfordringer en ser i kommune - som grunnlag for videre prioritering av innsatsområder, ressursbruk og tiltak. Statuskommentarene er påpekninger av utvalgte forhold/fakta i statistikkgrunnlaget. Punktene under mulige årsaker og konsekvenser er ikke nødvendigvis utfyllende og kan diskuteres, eventuelt suppleres, i forhold til aktuell videre bruk av folkehelseoversiktsdokumentet BEFOLKNINGENS SAMMENSETNING Befolkningsendringer Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Folketall Vekst i nesten alle år siden 199. Nettoinnflytting Befolkningsveksten i skyldes i all hovedsak netto innflytting, hvorav en stor andel fra utlandet. Fødsler Antall levendefødte de siste 1 årene mellom 25 og 35 årlig. Befolkningsvekst skyldes den samlede effekten av fødeselsoverskudd og nettotilflytting. Økt innvandring med tilhørende familiegjenforening og sekundærbosetting fra andre kommuner. Aktiv bosettingspolitikk over flere år gir både økt 1. gangsbosetting, men også økt innvandring. Økt antall studenter som melder innflytting til. En voksende befolkning øker etterspørsel etter tjenester. Kan gi nye problemstillinger og behov i forhold til for eksempel helse- og omsorgstjenester. Nødvendig å ha nok barnehage- og skoleplasser - med fokus på språksatsing fra tidlig alder. Vekst i folketall kan gjøre at vi får flere mennesker som ønsker å starte bedrifter og skape arbeidsplasser i kommunen. Større innvandrermiljø og aktive flerkulturelle byer er attraktive for innvandrere som har blitt bosatt i mindre kommuner. I de tilfeller kommunen ikke lykkes i integreringen av innvandrere, vil deler av befolkningen stå utenfor arbeidsliv, samfunnsliv og arenaer der befolkningen samhandler, påvirker og deltar i utformingen av lokalsamfunn. Dette gir utfordringer for den enkelte innbygger og for samfunnet, både økonomisk og sosialt. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 7

11 Befolkningsframskriving 24 Innbyggere over 67 år ventes å øke betydelig fram mot 24. Økning på 93 % i personer over 8 år, mens innbyggere under 66 år øker 11 % Vi lever lengre fordi levekårene forbedres. Det er store årskull som blir gamle i denne perioden. Større andel av befolkningen vil sannsynligvis få behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig blir vi færre til å betale for velferdsgoder ved at relativt færre jobber. Kan gi en stadig større utgift for kommunen. Det kan vokse fram løsninger og tjenester med involvering av bl.a. frivillig sektor. Etnisitet Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: Økning fra 1571 personer i 22 til 353 personer i ,9 % av innbyggerne. Fordeling av elever med annet morsmål enn norsk er ulikt fordelt i kommunen. 34 % av elevene i barneskolen i Hunndalen har annet morsmål, i Redalen er det ingen. Det er en større tendens til folkevandring i verden. Stadig nye flyktningssituasjoner som følge av internasjonal uro. Flyktninger bosettes ofte i utleieboliger som for en stor del er plassert i Hunndalen og sentrum. Flere barn og voksne som trenger norsk opplæring. Behov for ny type kompetanse innen alle kommunale de tjenester. Ujevnt trykk på kommunale tjenester ved at innvandrere er ulikt fordelt i kommunen. Konsentrert bosetting av innvandrere i deler av kommunen gjør det vanskeligere å lykkes i integreringsarbeidet, samtidig som deler av kommunens innbyggere ikke får anledning til å bli kjent med det flerkulturelle samfunnsliv. Kulturtiltak og involvering av frivillig sektor blir viktigere som integreringstiltak. Personer som bor alene Gradvis økning etter 25, med 19,5 % som bor alene i 214. Flere samlivsbrudd - ektepar skilles oftere enn tidligere. Økt levealder - med høyere forventet levealder for kvinner enn menn. Kommunal satsing eller eget ønske om å bo lengst mulig i eget hjem. Økning i ensomhet, som kan gi dårligere psykisk helse. Lite nettverk, økt etterspørsel etter tjenester og mindre leiligheter i sentrum. Økt etterspørsel etter ulike møteplasser og aktivtetstilbud som fremmer sosial omgang, herunder lavterskeltilbud. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 8

12 Botid i kommunen 214: 25 % mer enn 5 år. 16 % mindre enn 9 år. Mobiliteten har tradisjonelt vært liten i samfunnet. De senere år har blitt mer vanlig å flytte etter arbeidsplassene. Faktorer som påvirker botid er trivsel og de lokale tilbud som kultur og idrett. Trygge og stabile lokalsamfunn OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Trivsel i kommunen Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 214: 91 % trivdes godt eller svært godt. 2 % trivdes dårlig eller svært dårlig. 9 % trivdes, men tenkte likevel på å flytte. 7 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 2 % mistrivdes og tenkte på å flytte. Kommunens innbyggere anbefaler andre folk å flytte til. Levekårene er OK. «Fineste plassen på jor n» Passe stor by og trivelige bygder. Vi har gode kommunale tilbud, bl.a. innenfor kultur og skole. Det er attraktivt å bo i, og innbyggerne trives. Trivsel gir økt botid - det kan medføre økt innflytting (også av bedrifter) og bedre omdømme. Potensiale for befolkningsvekst og livskvalitet, engasjement og frivillighet. Mistrivsel kan gi psykiske helseplager. Boforhold / bolig 214: Noen motsetninger mellom dagens situasjon og ønsker for framtiden spesielt enebolig (færre), leilighet (flere) og sentrumsnær bolig (flere). Økt tendens til å ville bo mer sentralt med bl.a. med kort avstand til butikker, kafeer, parker m.m. Etterspørsel etter flere leiligheter i sentrale strøk bohov for bygging av leiligheter i små komplekser. Flere leiligheter/boenhetet kan lette tilbakeflytting av yngre mennesker. Flere flytter inn til byen, kan gjøre det lettere å drive næringsvirksomhet i sentrum Et mer urbant bomønster. Stor etterspørsel etter kommunale utleieboliger og et presset boligmarked kan gi høye leiepriser og økt behov for bistand fra NAV. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 9

13 Arbeidsforhold 214: 71 % i heltidsstillinger. 23 % med flere arbeidsforhold Årsaken til folk velger å ta seg en jobb ved siden av kan være at lønningen ikke er høy nok. Mange deltidsstillinger i helse og omsorg pga regelverk rundt helgejobbing. Noen ønsker dette, andre har ufrivillig deltid. Deltidsstillinger kan medføre dårlig familieøkonomi, spesielt for enslige forsørgere. Vanskelig å få innvilget lån. Det blir økt behov for flere stabile arbeidsplasser. Men må fortsatt være deltidsstillinger til dem som ønsker. Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekthusholdninger Økende andel seinere år. 11,6 % i 212. I aldersgruppen -17 år var den 11,5 % samme år. Økonomi og utgifter (214) 18 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem: 1. Løpende utgifter.2. En ukes ferie utenfor hjemmet i året. 3. PC og internetttilgang. 4. Eie en bil. 5. Betale for undersøkelse/ behandling hos tannlege. 5,5 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem forhold for barn(a): 1. Har eget rom. 2. Kan ta med venner hjem. 3. Får delta i og selv ha bursdagsfeiring. 4. Kan delta på fritidsaktiviteter. 5. Har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter. Mottakere av sosialhjelp Mange personer med deltidsstillinger, arbeidsledighet, trygd, sosialhjelp, introduksjons- og kvalifiseringsstønad Høyt frafall fra videregående skole. Mange opplever derfor arbeidsledighet eller å ha jobber med lav inntekt. Det flytter stadig flere innvandrere til kommunen som ikke har utdanning, og som sliter med å skaffe seg arbeid. Det gjør at de må støtte seg på trygdeordninger som ikke utgjør nok penger til å utfylle disse kravene. Barnefattigdom, sosiale helseforskjeller, vanskeligheter med å kunne delta på ulike aktiviteter. Barn som tidlig opplever «Utenforskap» kan oppleve lav mestringsfølelse og få psykiske og sosiale problemer på sikt. Økende behov for ordninger som gjør at de med lav inntekt og dårlig økonomi får deltatt i kultur og fritidstilbud. Svingninger både i gruppen og år. 8,2 % av innbyggere personer år og 4.3 % år i årlig gj.snitt Liten evne til å skaffe egen inntekt ikke nok jobber innen de ulike kompetansenivåer. Ungdom som slutter på skolen uten å fullføre videregående opplæring står uten noen form for jobb eller utdanning. Mulig konsekvens av økt andel sosialhjelpsmottakere er større relativ fattigdom, økt sosial marginalisering, lavere opplevd helse og selvfølelse. Langvarig utenforskap gir økt risiko for sykelighet og psykiske lidelser og kan bli en belastning for de kommunale budsjetter. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 1

14 Trangere og mer krevende arbeidsmarked. Mindre rom for dem som ikke kan yte maksimalt hele tiden. Økt innvandring gir flere med behov for sosialhjelp. Antallet som har behov for og rett til økonomisk sosialhjelp påvirkes av arbeidsmarkedet og praktiseringen av regelverk knyttet til lov om Folketrygd. Overgang til arbeid er også avhengig av at det er tilstrekkelig personell i NAVs veiledertjenester og arbeidskvalifiserende tjenester. Det gjør det vanskeligere å komme inn i arbeidslivet igjen. Utbetalinger av sosialhjelp øker kraftig. Krav om aktivitet fra de som mottar slik støtte. Dette kan være bra for folkehelsen, dersom tiltakene er hensiktsmessige og kvalifiserer for arbeidslivet. Lav bemanning kan føre til økt antall langtidsmottakere. Arbeidsledighet Stort sett fulgt konjunkturene i landet,1,7 % i 213. I aldersgruppen år var den 2,5 %. Mulighet for arbeid i rimelig avstand fra hjemmet vurderes som god i kommunen. Innlandet har i liten grad vært utsatt for konjunkstursvingninger de siste årene. Det har vært relativt god tilgang til arbeidskvalifiserinde tiltak og kurs. Merk at deltakere i arbeidsmarkedstiltak telles ikke med i andelen arbeidsledige. NAV kontorene har hatt stor oppmerksomhet på «arbeid først» og styrket veilederkompetansen for å bistå arbeidssøkere over i arbeid. Ungdom blir ofte mindre attraktive å ansette enn eldre på grunn av mindre erfaring. Gjør at det er vanskeligere for unge å skaffe seg jobb, og de blir lettere arbeidsløse. Stabiliteten i arbeidsmarkedet kan ha hatt en negativ påvirkning på næringslivet, ved at de ikke har blitt tvunget til å omstille seg. Dette kan gi økte utfordringer dersom konjunktursvingningene i større grad også rammer Innlandet. Arbeid/sysselsetting er en viktig forutsetning for god helse. Arbeidsledighet kan gi psykiske lidelser depresjoner, manglende følelse av mestring, manglende følelse av egenverd, dvs. økt sykelighet. Arbeidsledighet gir tapte skatteinntekter og økte utgifter for både kommunen og staten. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 11

15 Sykefravær (legemeldt) Svak nedgang etter % i 214. En andel kan skyldes forhold på arbeidsplassen mobbing, trakassering, økte krav eller minket medbestemmelsesmulighet. Lavt sykefravære er gunstig for samfunnsøkonomien og folkehelsa. NAV har i samarbeid med leger og arbeidsgivere innført skjerpede rutiner knyttet til tidlig oppfølging av sykmeldte og en vesentlig strengere praktisering av aktivitetskravet ved 8 uker. Mulig konsekvens er økt andel sykmeldte som raskere går tilbake i jobb, enten helt eller delvis. For noen kan det ha motsatt effekt. Tiltak og tilrettelgging blir satt i verk tidlig i sykeforløpet. Arbeidsavklaringspenger Mottas av 6,7 % av befolkningen mellom 18 og 66 år; årlig gj.snitt Frem til mars 214 var det ekstra mange mottakere av arbeidsavklaringspenger, på grunn av at flere ytelser ble slått sammen i forbindelse med NAV-reformen og videreført i maks 4 år som arbeidsavklaringspenger. Økte utgifter for staten. Mindre folk i arbeid fører til tapte skatteinntekter. Befolkningen har trolig ikke blitt friskere, men flere har fått en avklart situasjon med enten uføretrygd eller heltids-/deltisjobb. Uføretrygd Variert mellom 1,4 % og 11,7 % av alle år siden : 1,8 % i, 9,2 % i landet. Andelen uføretrygdede er noe høyere i enn i landet. Henger sammen med befolkningens helsesituasjon, sosiale forhold, utdanning og arbeidsmuligheter. Høy forekomst av mange kroniske lidelser. Økte krav i arbeidslivet, mindre rom for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Mennesker som regnes som uføre blir ofte værende i situasjonen, og få av dem kommer seg ut i arbeidslivet. Høy andel uføretrygdede øker andelen i befolkningen som ikke aktivt deltar i fellesskapet, økonomisk og sosialt. Lav deltakelse i arbeidsliv kan medføre redusert deltakelse også på andre områder av samfunnslivet. Høy andel trygded forsørgere kan føre til at flere barn og unge vokser opp i relativ fattigdom. Økt sykelighet med psykiske lidelser, depresjoner, manglende følelse av mestring, manglende følelse av egenverd. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 12

16 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Gradvis nedgang. 17,9 % i 213 mellom 3 og 39 år. Utdanningsnivået øker og kravet til fullført utdanning fremmes fra alle deler av næringslivet. Alle har tilbud om videregående skole. Gjennomføringsgraden øker sakte. Det blir mer attraktivt å gå på videregående skole fordi tilbudet blir stadig bedre. Færre muligheter til å få jobb som ufaglært, større tendens til å ta utdanning Flere fullfører høyere studier og får seg jobb. Høyere utdanningsnivå gir økt folkehelse. Lav utdanning gir begrenset mulighet for jobb, og kan føre til at man må ta tunge yrker, monotone yrker, yrker med ubekvem arbeidstid som kan ha tilhørende helseplager. Blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som faller ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Frafall videregående skole 3,4 % i årlig gj.snitt Komplekse årsakssammenhenger som feilvalg, tunge teoretiske fag, økt forekomst av psykiske lidelser i ungdomsgruppa, språkutfordringer blant innvandrerungdom kan føre til avbrutt skolegang. Høye og mangesidige krav til ungdom i dag - økte krav til prestasjoner. Teoretiske fag har uforholdsmessig høy status. For høye teoretiske krav på yrkesfaglige studieretninger? Elever har ikke fått oppfylt sitt førstevalg mht. studieretning. For stort fokus på resultater, for lite på trivsel? For svake ferdigheter fra grunnskolen? Avbrutt skolegang medfører sosialt utenforskap fra de fleste jevnaldrende, økt risiko for psykiske helseplager, kriminalitet og rus. Gir utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av lav realkompetanse Få jobber for personer uten fagutdanning Det er sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og dårligere folkehelse. Noen bruker lengre tid enn fem år på å gjennomføre vdg.skole. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 13

17 Separasjoner Varierer mellom 5 til 88 separasjoner årlig fra 23 til 213. Antallet har gått ned de seinere år, mens samlivsbrudd hos samboere ikke registreres. Dette har blitt en del av kulturen i Norge og blir stadig mer og mer vanlig. Økt stress i hverdagen for barnefamilier. Press om at begge foreldre skal stå i fulltidsjobber. Det gjør at flere familier splittes, og flere unge blir påvirket av et ustabilt familieforhold. For noen kan det resultere i vanskeligheter i barndommen. Samlivsbrudd kan føre til dårlig økonomi og ulike psykososiale vansker både for barn og voksne. Kan også være positivt alt avhengig av konfliktnivå før og etter separasjon. Barnevern Stor økning fra 153 barn som hadde undersøkelse eller tiltak i barnevernet i 2 til 449 i 214. Flere saker blir meldt til barneverntjenesten enn tidligere; det kan skyldes at flere tar meldeplikten på alvor. Flere barn går nå i barnehage. Økning i fokus på barns oppvekstforhold. Økt fokus på barns rettigheter, økt krav til forsvarlige tjenester. Lavere terskel for intervensjon. Mistillit til barnevern. Konsekvens i forhold til bemanning innen barnevernet. Økningen i personalressurs har ikke økt i takt med nye saker, samt ikke jusert for økt krav til å levere forsvarlige tjenester. Vanskelig å drive tjenesten innenfor lovens minimumskrav. Stort rom for «skjønn» mtp tilknytningsvurderinger og vurdering av omsorgssvikt, der det ikke er snakk om reell mishandling, vold mm. Manglende forståelse av kulturelle forskjeller. Mindre vilje til å motta hjelp fra Barnevernet. Barn kan lettere falle utenfor systemet og slite med egen psykisk helse. Ungdataundersøkelsen (ungdomsskolenivå) Andelen som er aktive i fritidsorganisasjoner ( 6 %, landet 68 %) andelen som jobber ( 23 %, landet 28 %), de som er plaget av ensomhet ( 19 %, landet 16 %), andel som røyker ( 2 %, landet 5 %) har drukket seg beruset ( 1 %, landet 16 %). Kanskje prioriterer ungdommen uorganisert aktivitet heller enn å delta i fritidsorganisasjoner? Ensomhet kan det være sammenheng med lav aktivitet i organisasjoner? For få tilbud utenom idrett? Røykeloven og kampanjer mot røyking har hatt positiv effekt. Lavere andel i organisert aktivitet kan være en årsak til høyere andel ensomhet. Utenforskap gir dårligere livsmuligheter. Helsegevinster ved at færre enn før røyker og drikker. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 14

18 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK, OG SOSIALT MILJØ Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen 214, Bra tilgang til tilbud: Kollektivtransporttilbud: 57% Offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler mm: 6 % Tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 76 % Merket sti og løypenett: 88 % Trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier, tilgjengelig for alle: 54 % Viktigste bomotiv: tilgang til natur og mulighet for friluftsliv. I grisgrendte strøk er det lav frekvens på kollektivtilbudet. For lite tilbud til området rundt by. Bredt tilbud av fritidstilbud og frivillig aktivitet. er en friluftskommune med god tilrettelegging og drift av stier/løyper i lokalmiljøet. For dårlig utbygging av fortau, gangsti, sykkelsti. Det er ikke så attraktivt å sykle og gå i by på grunn av store avstander. Sykkelbyprosjektet har ført til asfaltering og lys på en rekke strekninger som tidligere ikke var sammenhengende. Gode muligheter for god psykisk og fysisk helse. Jo bedre tilbud jo bedre folkehelse. Mindre sykkel og gangveier gjør at flere velger å ta bilen eller buss som et raskere alternativ. Viktig å fortsette arbeidet med tilrettelegging av stier og løypenett. Og fortsette med tilrettelegging for sykkelbruk og stimulere til at flere kan gå og sykle til jobb og skole. Det blir mindre attraktivt å bo i grendene på grunn av at spesielt mindreårige ikke finner transport like lett. Møteplasser, aktivitetsanlegg m.m. må ha kort avstand fra der du bor for å bli brukt. Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging 214: Mellom 5,1 og 6,2 % hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. Mindre enn 3 % hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. (Større andel blant eldre.) Økt fokus på universell utforming seinere år, fortsatt mye som gjenstår før samfunnet generelt er universelt utformet For mange kulturinstitusjoner som ikke er godt nok tilrettelagt. Mangel på universell utforming kan gi dårlig helsegevinst for enkeltmennesker. Andre konsekvenser kan være Isolasjon, dårligere psykisk helse eller ensomhet. Bedre tilgjengelighet for alle innbyggere FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 15

19 Støy 214: 4 % middels, mye eller Det er store gjennomfartsveger i Kan gi dårlig nattesøvn som ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten. 9 % var litt plaget. 87 % hadde ikke plager. Mellom,4 og 3,8 % plaget av andre støykilder. som gjør at noen kan være plaget av mye trafikkstøy. Manglende støyskjerming. igjen kan gi helseplager. Drikkevannskvalitet 99,6 % tilfredsstillende analyseresultater i 213. Mjøsa er en sikker og god Utskiftingstakt på VA-nettet råvannskilde. Tiltak på nettet og bør økes fremover for å gi i produksjonen sikrer godt og fortsatt godt drikkevann. tilstrekkelig drikkevann. Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Opplevelse av trivsel: I perioden (årlig gj.snitt) trivdes 91 % på 7. trinn og 84 % på 1. trinn. Skoleporten 215: trivsel på 7. trinn 4,3 og 1. trinn 4,2, likt med forrige skoleår. (Skala 1-5) Opplevelse av mobbing: Det kan komme av at forholdet til læreren og klassemiljøet blir noe endret i det man går over til ungdomsskolen. Det er også i den perioden hvor elevene utvikler seg mest, og det kan derfor føre til at noen føler situasjonen kan bli noe ustabil. Holdninger hos foreldre. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen. I perioden (årlig gj.snitt) 8,1 % på 7. trinn og 7,6 % på 1. trinn. Elevene kan bli mindre motiverte til å fortsette på skolen. Annen mulig konsekvens er økt sykelighet - psykisk og fysisk, hos både mobber og offer. Sosial støtte 214: 71 % sjelden eller aldri ensomme, 25 % av og til, 4 % ofte. 3 % savner noen som er nær og som man kan snake fortrolig med. Dette synes å være en lav forekomst av ensomhet sammenlignet med Ungdomsundersøøkelsen. Ensomhet gir dårligere helse statistisk sett. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 16

20 SKADER OG ULYKKER Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Sykehusinnleggelser etter ulykker 11,7 pr. 1 innbyggere innlagt i årlig gjennomsnitt pr. 1 skyldtes lårbensbrudd. Lav forekomst i, sammenliknet med andre steder. har f eks ingen anlegg for ekstremsport. Lav forekomst av ulykker sparer samfunnet for store utgifter. Trafikkulykker 28 dødsulykker i fra 1999 til 214, 62 i regionen skadde i regionen i samme periode, 99 av disse i. September er den måneden som er mest ulykkesutsatt. E6, RV 4 og FV 33 er ulykkesbelastede strekninger som går gjennom kommunen. Økt trafikkdød på veier med kun ett felt i hver retning. Riksvei 4 mangler doble kjørefelt, mangler områder for forbipasseringer. Det er innført fartsreduksjoner i sentrum og opparbeidet nye trafikksikre gang- og sykkelstier. Tapte leveår og livskvalitet. Økt trafikkdød, økt antall trafikkskadde med funksjonsnedsettelser på livstid og de kostnader dette bringer med seg. Økt sykelighet fysisk og psykisk hos etterlatte. kommune har -visjon på trafikkulykker på skoleveg HELSERELATERT ATFERD Deltakelse i aktiviteter Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser 214: 42 % var aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts- og miljøorganisasjoner. 77 % deltok - musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett. 72 % besøkte museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser. Høy deltakelse i kan skyldes at det er mange tilbud å velge i. kommune legger godt til rette for å engasjere seg og kommunen har et godt tilbud innenfor kultur. Deltakelse er gunstig for god livskvalitet. Deltakelse i aktiviteter gir mindre frafall i videregående skole, mindre ensomhet, mindre psykiske plager. Og mindre NAV-bruk. Det inkluderer flere folk og skaper et samhold i kommunen. Kultur-/foreningsliv er gode grep for både folkehelse og integrering av innvandrere. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 17

21 Tid brukt på ulike medier 214: I gjennomsnitt nærmere 2 Lettvint underholdning. timer daglig på dataskjerm i fritiden og noe over 2,5 timer på Kommer av en teknologisk TV/DVD/Video. utvikling som skjer i hele verden. Sosiale medier blir letter tilgjengelig og mer effektivt for hver dag som går og er en viktig del av folks hverdag. Tallene tyder på at det er godt voksne mennesker som har svart på denne undersøkelsen. Det kan gjøre at flere blir veldig opptatte av dataskjermen at de glemmer den virkelige verden. Øker også risikoen for nettmobbing som er utrolig vanskelig å ta tak i. Mindre annen type læring. Fysisk aktivitet 214: 43 % drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke. 26 % med hard fysisk aktivitet tre timer eller mer. (Levekårsundersøkelsen) Både ungdom og voksne blir stadig mer og mer opptatte med forskjellige ting, og skolearbeid tar også mye tid av elevers hverdag. Manglende holdninger og prioritering av fysisk aktivitet. Nedgang i fysisk aktivitet gir inaktivitet og overvekt - den nye folkesykdommen. Fysisk aktivitet er den faktoren som har gunstigst påvirkning på helsa ved at den forhindrer sykdommer. En halvtime lett aktivitet daglig er nok til å oppnå helsegevinst. Kosthold 214: 47 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt. 87 % spiste frokost, 81 % lunsj og 95 % middag mer enn 5 dager i uken. 49 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. 55 % spiste frukt og bær, og 49 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. 56 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. 8 % drakk brus/saft med sukker, og 13 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 2 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken. Lett tilgjengelighet og lav pris på usunne matvarer - dvs.for høy pris på sunne matvarer. Høyt forbruk av kaker og søtsaker kan være dels kulturelt betinget. Dårlig kosthold gir dårlig helse og dårlig yteevne og læringsevne. Høyt forbruk av sukker og fett gir økt risiko for livsstilssykdommer. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 18

22 Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har gått ned etter % i 213 (1 års glidende gj.snitt). 214: 16 % anga at de røykte daglig eller av og til. 2,8 % ønsket å slutte å røyke. (29 % hadde sluttet.) 8,5 % brukte snus daglig eller av og til. Rundt,2 % ønsket å slutte å bruke snus. Manglende fokus på og informasjon om risikoen og konsekvensene av røyking. Unge kvinner røyker for å holde seg slanke/gå ned i vekt. Færre unge som røyker enn de som er eldre. Røyking forekommer oftere hos de med lavt utdanningsnivå. Økt sykelighet og dødelighet, med dårligere helsetilstand og reduksjon i levealder. Det kan se ut til flere har gått over til snus, som også har negative konsekvenser for helsa. Lite oppmerksomhet på dette. Alkohol 214: 16 % drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke, 4,5 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 1,3 % drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 32 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (En enhet: en flaske øl, et glass vin, et lite glass brennevin.) Alkohol er lovlig og sosialt akseptert i moderate mengder. Alkoholbruk blant unge tyder på at mange ikke forholder seg til gjeldende aldresgrenser. Ellers: ensomhet, psyk-ososiale årsaker og/eller tilgjengelighet. Alkoholbruk fører med seg økt tendens til bråk, vold, fysiske og psykiske skader. Økt sykelighet fysisk og psykisk. Ellers: relasjonelle problemer,nedsatt arbeidsevne og frafall arbeidsliv HELSETILSTAND Status Mulige årsaker Mulige konsekvenser Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 214: 74 % opplevde helsen som god eller meget god. 88 % opplevde at de hadde «et godt liv» ofte eller nesten alltid. 93 % opplevde ingen eller litt begrensninger i sosial omgang pga. fysiske eller psykiske plager/lidelser siste 4 uker. 91 % opplevde ingen alvorlige begrensninger pga fysisk eller psykisk sykdom siste 6 måneder. Opplevd helse er ofte bedre enn forekomsten av ulike diagnoser. God selvopplevd helse gir et bedre liv. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 19

23 Forventet levealder 81,9 år for kvinner og 77,6 år for menn i årlig gj.snitt i perioden For personer med grunnskole hhv videregående/ høyere utdanning som høyeste utdanning: 8,/ 84,3/ 85,6 år for kvinner og 75,7/ 78,9/ 82,3 år for menn Høyt velferdsnivå i Norge. Færre fysisk belastende arbeidsoppgaver. Økte ressurser til å spise og leve sunt. Økt kunnskap. Økt overskudd. Flere vil være pensjonister i en større del av livet, som kan gi økende utfordringer i forhold til pensjonskostnader. Diabetes (sukkersyke) Gradvis økning i bruk av legemidler mot diabetes type 2 fra 27 til 213, 49,5 pr. 1 personer (45-74 år), årlig gj.snitt Høyere andel menn enn kvinner. Kosthold og inaktivitet er største Diabetes medfører mange årsaksfaktorer. Fedme tilleggskomplikasjoner - sannsynlig årsak. økt sykelighet og dødelighet. Hjerte- og karsykdommer Noe økning i bruk av medikamenter mot hjerte- og karsykdommer fra 27 til pr. 1 personer (-74 år), årlig gj.snitt Økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 27 til 213. Hjerte- og karsykdommer er typiske livsstilssykdommer; øker i takt med usunt kosthold og inaktivitet. Nedgang i røyking gir reduksjon i sykelighet. Press fra legemiddelindustrien 84 pr. 1 personer (-74 år), årlig En økning i medisinbruk skyldes gj.snitt ikke nødvendigvis økt sykelighet 116 pr. 1 personer hos fastlege / i befolkningen. legevakt med diagnose hjerte- /karsykdom , årlig gj.snitt. 17 pr 1 innleggelser i spesialisthelsetjenesten pga hjertekarsykdom samme periode. Medisinbruk gir bedre helse og levetid for de med hjerteog karsykdommer. Økt tilgjengelighet av medikamenter gjennom økt foreskriving fra legene. Gradvis reduksjon i dødelighet fra 1995 til 212. Kan skyldes nedgang i røyking og bedre behandling. Økt levetid. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 2

24 Lungesykdommer Noe økning i bruk av medikamenter mot kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma fra 27 til pr. 1 innbyggere (45-74år), årlig gj.snitt ,5 innleggelser pr 1 innbyggere (pasienter over 45 år) i spesialisthelsetjenesten samme periode. Mediakmentbruk er en indikasjon på forekomst av sykdommene. Røyking er største årsak til KOLS Økt foreskriving fra leger Medikamenter kan gi bedre opplevd helse og lengre levetid. Økt sykelighet og dødelighet. Redusert arbeidsevne. Smerter Relativt stabil bruk av smertestillende medikamenter på resept fra 27 til av 1 personer (-74 år), årlig gj.snitt Mange plages av smerter i hverdagen. Bruk av smertestillende kan gi avhengighet, misbruk og mulige bivirkninger. Muskel- skjelettlidelser 282 av 1 innbyggere med diagnosen hos fastlege eller legevakt, årlig gj.snitt Inaktivitet kan være en årsak. Stillesittende arbeid, stress, manglende mestringsfølelse. Gir høyt sykefravær. Søvnproblemer 214: 33 % hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Søvnproblemer skyldes ofte bekymringer og stress. Økte krav skole og arbeidsliv. Økte forventninger i sam-funnet om å være perfekt. Dårlig livskvalitet og helse. Psykiske lidelser Relativt stabil bruk av antipsykotika, antidepressiva, sovemidler og beroligende midler) etter 27. Høyere andel av befolkningen enn i Oppland og landet bruker medikamenter mot psykiske lidelser. 166 av 1 innbyggere i kontakt med fastlege/legevakt, årlig gj.snitt Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen. Kan være økt sykeliggjøring av normalt forekommende tilstander. Mulige årsaker: psykososiale årsaker dårlig økonomi, dårlig oppvekst. Økte krav på alle fronter hjemme, arbeidsliv, skole. Et hardere samfunn. Økt dødelighet, sykelighet og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 21

25 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning barn 2 og 9 år mellom 92 % til 96 %. Totalt sett få meldinger om smittsomme sykdommer til Folkehelseinstituttet, unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner ( tilfeller årlig). Noen tilfelle av kikhoste enkelte år. Det lave tallet skylles mangelfull registrering og etterregistrering.den faktiske vaksinasjonsdekningen i kommune er faktisk på godt over 95% for barn/unge. Seksualundervisningen nok fokus på kjønssykdommer? Behov for mer informasjon til ungdom om bl.a. Chlamydia Vaksinedekning av barn og unge på er god nok til å sikre flokkimmunitet. Det som kan mangle er påfyll hos voksne f eks av kikhostevaksinering. Chlamydia gir økning i infertilitet Kreft Gradvis økning i antall nye krefttilfeller, 5-6 nye tilfeller pr 1 i årlig gj.snitt Gradvis nedgang mht kreftdødelighet fra 1995 til 212. Rundt 115 pr. 1 i årlig gj.snitt Redusert dødelighet av hjerte- /karlidelser, redusert dødelighet av infeksjonssykdommer. Når vi ikke lenger dør av andre ting, ender vi til slutt opp med å få kreft. De fleste over 8 dør MED sin kreft, ikke AV den. Dersom det ikke utvikles nye typer antibiotika, vil kreft slett ikke være vår største utfordring i framtiden. Tannhelse 214: 81 % opplevde tannhelsen som Informasjon om tannstell. god eller meget god 87 % av 5- åringene, 59 % av 12- åringene og 26 Godt tilbud om skoletannlege. % av 18-åringene hadde ikke hatt behov for fyllinger i 213. Manglende kontroll og regulering av priser hos tannleger kan gi dårligere tannhelse hos voksne. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 22

26 1.4 HOVEDUTFORDRINGER INNSATSOMRÅDER Hovedutfordringer: Med utgangspunkt i framlagt statistikkgrunnlag i dokuments del 2, og de oppsummering og analyse som er lagt inn foran, foreslås det at følgende punkter identifiseres som hovedutfordringene for det videre folkehelsearbeidet i kommune: Psykisk helse/rus Sosiale helseforskjeller Frafall i videregående skole Inaktivitet Økt innvandring Flere av punktene henger i større eller mindre grad i sammen. regionen ligger høyere enn Oppland og landsgjennomsnittet med andel personer med psykiske lidelser. Det er uklart hva dette skyldes, men tiltak for å utjevne sosial ulikhet og tiltak innenfor rusområdet kan ha positiv effekt. har en høyere andel av husholdninger med barn og med lav inntekt enn landet for øvrig, noe som igjen kan være en årsak til sosiale helseforskjeller og frafall i videregående skole. Det er påvist sammenheng mellom deltakelse i organiserte aktiviteter og gjennomføring av videregående opplæring. En økt satsing på et bredt tilbud av aktiviteter til barn og unge kan således virke positivt inn på frafallet. Inaktivitet er og blir et stort folkehelseproblem, men ved å legge til rette for møteplasser og andre aktiviteter i tøffelavstand fra hjemmet kan man klare å få flere ut av godstolen. Den kraftige økningen i flyktningestrømmen til landet vil gi oss utfordringer på lang sikt når det gjelder integrering og innvandreres helse. Prioriterte innsatsområder de nærmeste år: For å gripe tak i de utfordringene som er identifisert, foreslås det at følgende områder prioriteres mht. ressursinnsats og gjennomføring av aktiviteter og tiltak : Øke kommunens kunnskap om sosiale helseforskjeller. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser i nærmiljøene, i barnehagene og i skolene. Bedre integrering og inkludering. Øke foreldrekompetansen. Kunnskap om sosiale helseforskjeller og hvilke tiltak som mest effektivt bidrar til å utjevne disse er grunnleggende for målrettet folkehelsearbeid. Det er viktig å få til en bedre integrering og inkludering av innvandrere i lokalsamfunnet. Mange av de forhold som kan gi negative konsekvenser for situasjonen for barn og unge kan påvirkes gjennom målretet arbeid med å øke foreldrekompetansen. FOLKEHELSEOVERSIKT GJØVIK KOMMUNE 215 Side 23