F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R

Transkript

1 Årgang 16 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G F E B R U A R Av innholdet: Storelva Forskningen i Storelva vil kunne få betydning for en rekke andre sure elver. side 3 Ukjente effekter av nitrogenbelastningen De store nitrogentilførselene virker ikke bare forsurende, men endrer også balansen av næringsstoffer for vannplantene. side 4 Langvarig effekt Selv kortvarig eksponering av surt vann, lenge forut for smoltutvandringen, kan ha stor negativ bestandseffekt. side 6 Behov for tiltak og økte kunnskaper Sjøørretfangstene er nær halvert de fem siste årene. side 8 Effekter av kalkingen Kjemisk og biologisk effektkontroll i kalkede laksevassdrag viser at kalkingene fungerer godt. side 9 Nytt fra TEFA Problemveksten av krypsiv skaper store vanskeligheter i Tovdalselva. side 12 PIT-merking Bruken av PIT-merker på fisk, gir uante muligheter til å skaffe eksakte kunnskaper. side 15 Nitrogentilførslene har endret fosforets betydning i innsjøene Opprinnelig antas nitrogen å ha vært begrensende for planteveksten i innsjøer. Men all tilførsel av nitrogen de siste tiår har endret forholdstallene og gitt fosforbegrensning som en sekundæreffekt. I lang tid har det vært allment antatt at mens nitrogen styrer produksjonen på land og i hav, så er det fosfor som er den begrensende faktoren i ferskvann. Dette ser ut til å ha vært en sannhet med modifikasjoner. Mengden nitrogen som regner ned over de mest utsatte områdene av Norge, er nesten ti ganger høyere enn i før-industriell tid. Dette har vist seg å påvirke både vannplantenes vekst og forsuringen. I de mest forsurede områdene på Sørvestlandet er forøvrig nitrogen i ferd med å spille en viktigere rolle enn svovel for forsuringen.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Helge B. Pedersen Redaksjon: Roar A. Lund, DN Tlf Trygve Hesthagen, NINA Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf Opplag: Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien, Miljøfyrtårnsertifisert bedrift. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Undersøkelsen som for tiden pågår i Storelva ved Tvedestrand er spesielt interessant. Den viser at man av og til står overfor komplekse årsaks- og virkningsforhold i naturen, og at det krever både ressurser og tid å komme i mål. Selv om kalking av sure vassdrag effektivt fjerner giftvirkningene i ferskvann, er ikke det alltid tilstrekkelig. Undersøkelsen er ellers et godt eksempel på at der man setter inn nok ressurser, kan resultatene også brukes i andre sammenhenger. Flere vassdrag på Vestlandet har sannsynligvis samme type problem. Forskningen i Storelva bruker ny teknologi. Kø-fri-brikker er velkjent for de fleste bilister. Denne teknikken er videreutviklet og tilpasset biologisk forskning. Det er grunn til å tro at metoden vil bli mye brukt i tiden fremover, og vi har derfor valgt å gi et innblikk i hva metoden går ut på, og hvordan den brukes til å gi forskerne svarene de søker. Ettersom tilførslene av svovel er betydelig redusert, overtar fokuset på nitrogen. Og det med rette, viser nyere undersøkelser. I det velrenommerte tidsskriftet Science, beskrev en norsk professor og medarbeidere hvordan store nitrogenmengder forrykker balansen av næringsstoffer for plantene, i tillegg til den allerede kjente forsuringseffekten. Se hovedresultatene i den publikasjonen lengre inne i bladet. Det mistenkes at nettopp ubalanse av næringsstoffer også er årsaken til krypsivets problemvekst. Den endelige forklaringen vil først foreligge om noen år. Både fisking, bading og annen bruk av vassdragene er ikke lenger mulig i en rekke vassdrag i Sørøst-Norge. Inntil videre jobber ildsjeler intenst med å begrense problemet. Et annet problem, som ser ut til å vedvare lenger enn tidligere antatt, er effekten av forsuringsepisodene. Laksesmolt er særs følsom for aluminiumsforgiftning. Mens høye doser kan drepe smolten, viser det seg at lave konsentrasjoner, som i seg selv ikke er dødelige, kan gi effekter på bestandsnivå. Fiskens overlevelse i saltvann reduseres som en følge av svekket helse. Hvor lang tid det tar for fisken å bli frisk igjen, har man ikke visst noe særlig om før nå. Resultatene fra forsøkene viste at selv etter to uker var ikke fisken blitt helt frisk. Det viser seg også at summen av belastninger gir store utslag, og særlig kombinasjonen av surt vann og lakslus er, bokstavelig talt, dødelig. Nettopp lakselusa ser ut til å være blant de viktigste årsakene til at sjøørretbestanden har gått så sterkt tilbake. Men det er flere problemer, og regionale forskjeller. En arbeidsgruppe har nå lagt fram sine anbefalinger til tiltak. Vi har i dette nummeret også tatt med en oppsummering av effektkontrollen i de 21 nasjonale laksevassdragene som kalkes. Vassdragskalkingene gir gode resultater.

3 ph-status nr Spennende forskning i Storelva I Storelva pågår forsøk som kan gi svært verdifulle kunnskaper for mange andre lakseelver. Storelva i Aust-Agder har ikke fått tilbake noen god laksebestand, til tross for at den kalkes og smoltutvandringen nå er blitt god (se gjerne ph-status nr ). Vi tok kontakt med Frode Kroglund for å få siste nytt om undersøkelsen i elva. Han er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og leder prosjektet, som finansieres av Direktoratet for naturforvaltning. Problemet Det tas kun noen få ti-talls laks i elva. Fangstene burde vært 1,5 3 tonn. Etter kalking har både vannkjemien i ferskvannsfasen og smoltproduksjonen vært god. Mistanken falt på adferdsmessige problemer i brakkvannsområdene. Men vi ville også se på om gjedde, sel eller måke kunne være problematiske, sier Kroglund. PIT-merker På bakgrunn av merkeforsøk vet vi at mesteparten av smolten som kommer ut fra Storelva, vimer rundt i fjordsystemet over en svært mye lengre periode enn det som er ventet. Fiskens villighet til å vandre videre og ut i havet er liten. Vi vet fra før at i surt, kalket vann kan aluminiumsforbindelsene gå fra ugiftige til Til tross for både kalking og fisketrapp, er det kun et fåtall laks som kommer tilbake til Storelva for å gyte. giftige nivåer i brakkvann. Ved å merke smolten med PIT-merker kan vi vite hva som faktisk skjer med den, forteller forskeren (se beskrivelse av metoden på side 15). Fra Vosso har vi registrert at smolt som slepes forbi brakkvannsområdene (i bur), øker sannsynligheten for å returnere som gytefisk. Så vi satt ut halvparten av de merkede smoltene i elvemunningen ved Songevann (brakkvannsområde) der de må finne veien ut selv, og den andre halvparten i Sandesfjorden. I Sandnesfjorden er det vanlig saltvann, slik at disse da allerede har passert det antatt problematiske brakkvannsområdet, forklarer Kroglund. Vår hypotese er at denne andelen vil komme tilbake i større grad enn den som må passere brakkvannsområdene. En tids-lese antenne vil registrere hver fisk som kommer opp. Hver fisk har sin kode. Med det antennesystemet vi nå har satt opp, vil hver eneste merket fisk som kommer inn til munningen av elva bli påvist, uten at den blir avlivet. Gjedde, måke og sel Vi har fanget så mye smolt nedenfor partiene med gjedde, at gjedda ikke kan forklare den lave tilbakevandringen av laks. Måke og sel har alltid vært i systemet, og kan derfor heller ikke være årsaken. Men på bakgrunn av PITmerkingen og smoltfellene våre, har vi sett at smoltdødeligheten faktisk er stor i gjeddeområdene. Så selv om gjedda ikke kan forklare det lave innsiget av laks, påvirker den åpenbart mengden smolt som vandrer ut og må dermed regnes som en tilleggsfaktor, forklarer Kroglund. Gjedda tar en god del smolt i Storelva, men er likevel ikke hovedproblemet. Lakselus Storelva inngår nå i den nasjonale overvåkingen av lakselus, som et referansevassdrag. Det er ikke påvist lakselus i fjorden utenfor Storelva. Ikke penger til silikatbehandling Vi vet at å tilføre silikat ville bedret vannkjemien i brakkvannsområdet. Men dette området er stort, og vi har fått beskjed om at innenfor dagens kalkingsbevilgninger, er det ikke økonomi til å behandle brakkvannsområdet, sier Kroglund. Konklusjoner i 2012 Til neste sesong kommer vi til å fortsette med å merke flere smolt, for å se på forskjeller i overlevelsen i det indre og ytre fjordbassenget. Vi kommer også til å få bedre data på gjeddas betydning i systemet. Men det er først i 2012 når den merkede fisken har vært et par år i sjøen, at vi kan begynne å trekke de sikre og gode konklusjonene, påpeker forskeren. Dette prosjektet er veldig verdifullt også fordi metodikken gir oss generelle tilleggskunnskaper om laksens ut- og tilbakevandring i større vassdragssystemer. Dette vil kunne knyttes til gytebestandsmålene for de enkelte elvene. Så erfaringene og kunnskapen vi regner med å få ut av Storelvaprosjektet, vil bli nyttig for forvaltningen av en rekke elver, særlig på Sør- og Vestlandet, sier Kroglund avslutningsvis.

4 4 ph-status nr Nitrogen for mye av det gode? Selv om mye nå tyder på at Norge vil klare å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen, foreligger det prognoser på at nitrogenutslippene vil øke med 40 prosent fra bl.a. skip i Europeiske farvann. Det er derfor fortsatt nødvendig med et stort fokus på tålegrenser og belastninger. ph-status har derfor forespurt professor Dag O. Hessen, som nylig var medforfatter på en artikkel i Science som omhandlet effekter av nitrogen for ferskvann, om å gi en oversikt over hvordan økt nitrogentilførsel påvirker innsjøer. Av: Dag Hessen, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt Da mange innsjøer opplevde en stadig økende algevekst på -60 og -70-tallet, var det ganske åpenbart at dette skyldes menneskelig aktivitet, og at det ble tilført mer av stoffer som var en minimumsfaktor for algevekst. Tilførsel av nitrogen (N) ble brukt for å øke plantevekst på landjorda og dette var bakgrunnen for at Norsk Hydro startet med storskala produksjon av kunstgjødsel i Denne prosessen brukte (og bruker) elektrisitet til å omdanne noe av atmosfærens enorme reserver av fritt nitrogen (N 2, som ikke kan nyttiggjøres av planter) til oksiderte former som nitrat (NO 3 ). Lenge før dette hadde den tyske forskeren Justus Liebig pekt på at nitrogen var nøkkelfaktor for planteproduksjon, og mange antok at nitrogen også måtte være det viktigste elementet også for planter i vann. Liebig viste imidlertid at plantene også krevde andre næringsstoffer i et visst forhold til nitrogen, ikke minst var fosfor viktig. Tidlig på 70-tallet viste en rekke forsøk at fosfor var det viktigste begrensende element for algevekst i ferskvann, ikke minst pekte gjødslingsforsøk av hele innsjøer i Canada klart på fosfor som en nøkkelfaktor, og siden har det vært allment antatt at mens nitrogen styrer produksjonen på land og i hav, så dreier det seg om fosfor i ferskvann. Når denne innsikten ble koblet mot hydrauliske belastningsmodeller for vann ( Vollenveider-modeller ), så hadde man er ypperlig verktøy i vannforvaltning. Man kunne enkelt regne ut hvor mye fosfor en innsjø tålte før man fikk uønskede nivåer av algevekst ut fra innsjøens dyp og teoretiske oppholdstid. Hvorfor da trekke fram nitrogen igjen? Nitrogenbegrensing er trolig den opprinnelige tilstanden i mange vann, men pga. økte tilførsler av nitrogen de siste tiårene er det nå ofte fosfortilgangen som begrenser plantenes vekst. Inngrep i nitrogenkretsløpet Atmosfæren består av 78 prosent nitrogen som N 2, men nitrogen på denne formen er utilgjengelig for planter og dermed også dyr. N 2 kan bare gjøres tilgjengelig for høyere liv ved at det tas opp av spesialiserte grupper av bakterier. Nitrogen er en sentral bestanddel av proteiner, og alt liv er dermed avhengig av at bakterienes nitrogenbinding. N 2 kan imidlertid også omdannes til oksidert N (NOx) ved elektriske utladninger, som lynnedslag, og det var denne prosessen Sam Eyde etterliknet når Norsk Hydro begynte sin kunstgjødselproduksjon. Omtrent samtidig begynte Henry Ford masseproduksjon av biler, og Økende bruk av fossilt brensel fra biler, båter, fly m.m. og avrenning og fordamping av kunst- og naturgjødsel fra landbruket har sørget for en sterk økning av reaktivt nitrogen i atmosfæren og økt avrenning av nitrogen til vassdrag. Summen av menneskeskapte nitrogenbindinger overstiger nå naturens egne.

5 ph-status nr Nitrogen i overskudd kan gi både forsuringsog eutrofieringsproblemer i ferskvann. I de mest forsurede områdene på Sørvestlandet er nå nitrogen i ferd med å spille en viktigere rolle enn svovel for forsuringen. økende bruk av olje, gass og kull førte ikke bare til en jevn økning i CO 2 -utslipp, men også NOx til atmosfæren. Økende husdyrbesetninger i store deler av verden førte til avdamping av betydelige mengder ammonium til atmosfæren og både kunst- og naturgjødsel sørget i tillegg for en sterkt økning i direkte avrenning til vassdrag og kyst. Summen av menneskeskapte nitrogenbindinger overstiger nå naturens egne, og dette dreier seg i realiteten om et formidabelt, globalt gjødslingseksperiment hvor store mengder atmosfærisk N 2 overføres til former som på ulike vis påvirker økosystemene. Oksidert og redusert nitrogen (henholdsvis NOx og NHy) ender opp i atmosfæren og transporteres over store områder før det faller ned oftest sammen med nedbør. Mengden nitrogen som regner ned over de mest utsatte områdene av Norge, det vil si Sørvestlandet, er nesten 10 ganger høyere enn det de antas å ha vært i før-industriell tid. Hva slags effekter har dette? Eutrofiering, nitrogen og fosfor Nitrogen har primært to typer effekter på ferskvann; forsuring og eutrofiering. Ved høyt nitrogen-nedfall over lang tid vil en nitrogen-metning kunne inntre, det vil si at en stadig mindre andel av nitrat og ammonium som tilføres med nedbøren vil kunne tas opp av vegetasjon og jord i nedbørfeltet. Dette gir økt nitrogenavrenning til vann, noe som også fører til forsuring. I de mest forsurede områdene på Sørvestlandet er nå nitrogen i ferd med å spille en viktigere rolle enn svovel for forsuring. I en større studie nylig publisert i Science fokuserte vi imidlertid på den andre effekten nitrogenets rolle for økt vekst av alger og planter i vann. I Norge har fiskere og andre gjennom lang tid observert økt begroing av garn og steiner, spesielt i fjellvann. Årsaken til dette var uklar siden nitrogen ikke var antatt å spille noen viktig rolle for plantevekst i ferskvann, og noen klar økning i fosfortilførsler ikke kunne dokumenteres. Artikkelen i Science kan gi en logisk forklaring på dette. Vi gjennomførte en rekke vekstforsøk i innsjøer i USA (Colorado), Sverige og Norge. For hvert land valgte vi ut regioner med høyt og lavt nitrogennedfall, og resultatene var entydige. I områder med høyt nitrogennedfall fant vi at algeveksten var begrenset av fosfor, mens i områder med lavt nedfall altså den naturlige situasjonen, var algeveksten i stor grad begrenset av nitrogen. Ut fra dette er det rimelig å anta at for en stor del av verdens innsjøer er nitrogenbegrensing den opprinnelige tilstanden, men at den økte tilførselen av nitrogen som har foregått de siste tiår over store deler av verden har gitt fosforbegrensning som en sekundæreffekt. Dermed er det logisk at mange vann i sentrale områder av Norge har fått økt begroing. Dette er områder som fortsatt i stor grad er begrenset av nitrogen, men som også har gjennomgått en periode med moderat økning av nitrogennedfall. Disse funnene er basert på relativt upåvirkede vann, og i områder med f.eks. høy landbruksaktivitet er det åpenbart at reduksjon av fosfor fortsatt er det viktigste tiltaket for å begrense uønsket algevekst (eutrofiering). Vi ser allikevel at det er gode grunner til å jobbe aktivt med å begrense de globale nitrogenutslippene, ikke bare på grunn av forsuringseffekter, men også på grunn av gjødslingseffekter. Redusert bruk av fossile energikilder gir også en dobbeltgevinst fordi man ikke bare reduserer de globale CO 2 - utslipp, men også får reduserte utslipp av NOx med på kjøpet.

6 6 ph-status nr Forsuringsskader og helbredningstid for laksemolt Fisk, særlig laksesmolt, er sterkt utsatt for skader forårsaket av aluminium (Al) når vannet forsures. Her gis en kort oversikt over giftmekanismene og hvor lang tid fisken trenger for å bli frisk. Dette vil ha forvaltningsmessige konsekvenser. F. Kroglund 1, B. Finstad 2, K. Pettersen 2, B.O. Rosseland 3, P.A. Bjørn 4, H.-C. Teien 3, B. Salbu 3, T. O. Nilsen 5, S. Stefansson 5, L. Ebbesson 5, R. Nilsen 5 og T. Kristensen 1. 1) Norsk inst. for vannforskning, 2) Norsk inst. for naturforskning, 3) UMB- Ås, 4) Nofima Marin, 5) Univ. i Bergen. Laksesmolt er særs følsom for positivt ladde former av aluminium (labilt Al eller LAl). Slike former av Al vil foreligge med forhøyde konsentrasjoner i vassdrag påvirket av forsuring. Mens høye konsentrasjoner av LAl (over 30 µg/l) vil kunne drepe smolt i elva, kan lave konsentrasjoner (3-6 µg/l) ha samme bestandseffekt, men da ved å redusere fiskens overlevelse i saltvann. Det giftige aluminiumet I vann vil Al foreligge på en lang rekke former, men det er kun former som er positivt ladd (LAl) som forvolder skade. Al skader bl.a. ved å akkumuleres i og på fiskens gjeller. Giftvirkningen oppnås som følge av minst tre ulike mekanismer; oksygenopptak, blodsaltregulering og enzymaktivitet, hvor de to første knyttes til skader i ferskvann og den siste til sjøvannstoleranse. LAl påvirker også egenskapene til det beskyttende slimlaget som omgir fiskens hud. Endringer her kan ha indirekte effekt på immunsystemet. I tillegg vil LAl akkumuleres i fiskens luktvev hvor det kan påvirke laksens evne til å gjenkjenne hjemmevassdaget. Hver og en av disse responsene har sin unike årsak-virkningsforløp og doserespons sammenheng, samt at de er innbyrdes sammenkoplet. En belastning trenger ikke påvirke alle mekanismene like kraftig, dette avhenger både av fiskens livsstadium, øvrig vannkjemi og temperatur. Eksponering av laksesmolt for Al påvirker en rekke funksjoner som for eksempel. saltbalansen, hvor disse i sum resulterer i redusert overlevelse av smolt til voksen laks. Ettersom skader på saltregulering i saltvann først påvises etter at fisken har forlatt ferskvannet, kan det feilaktig antas at årsaken er marin når denne faktisk skyldes forhold i ferskvann. Forsuringsepisoder Fram til ca 2002 avtok forsuringen i Norge i forhold til situasjonen på 80-tallet. Mange elver er i dag mer episodiske sure, hvor episodene kan vare fra timer til dager og uker. Forsuringsepisoder med forhøyde mengder av LAl vil ofte inntreffe i løpet av ettervinteren eller våren, og er helst knyttet til sjøsaltepisoder og snøsmelting. Høst-episoder og episoder knyttet til tørke vil også kunne forekomme med økende hyppighet hvis klimaendringene fortsetter. Selv om intensitet til forsuringsepisoder er noe redusert i løpet av 2000-tallet, forventes det ikke at episodene vil opphøre og skade laks, såfremt dagens utslippsnivå ikke reduseres ytterligere. Forsuringsepisoder vil også kunne forekomme i vassdrag som er kalket dersom det blir feil pga. metodisk svikt. Skal det bli bra med oppvandrende villaks i elvene, må hele laksens livssyklus fungere tilfredsstillende. Eksponeringstid Laksesmolt påvirkes negativt av LAl allerede etter få timers eksponering. Basert på forsøk kan en eksponering med varighet av 3 dager gi samme økologiske sluttresultat som en tilsvarende episode med varighet 30 døgn. Varighet av en eksponering trenger således ikke være avgjørende for det økologiske utfallet. Det er kjent at skader som har oppstått i løpet av en forsuringsepisode vil kunne leges når vannkjemien forbedres. Vannkjemi, temperatur og skadeomfang er da viktige elementer. Dokumentasjon på hastigheten det tar før fisken er blitt frisk, er imidlertid svært mangelfull. Hittil har forskningen i hovedsak hatt som fokus å definere kritisk kjemisk grense og har i mindre grad hatt fokus på hvor raskt en skadd fisk kan bli frisk. Mens dødelighet kan opphøre tilnærmet umiddelbart etter at en belastning opphører, vil andre forhold leges senere, f. eks marin overlevelse og immunologi.

7 ph-status nr G odt vann S urt (belastende) vann 2 d. belastning 14 d. restituering 7 d. restituering 7 d.belastning 14 d. belastning 2 d. restituering Gjelle Al 7,2 25, ,5 20,4 Gjelle NKA 13,9 14,2 14,2 14,1 13,2 Plasm a Cl ,5 126,2 127,8 125,3 Plasm a Na ,3 140,2 141,8 143,3 G lukose 7 19,7 10,2 13,3 11,9 Gjelle- og blodprøver tatt etter 14 dager i godt eller surt vann og etter 2, 7 og 14 dagers belastning, med påfølgende 14, 7 og 2 dager restituering. Nye kunnskaper Med midler fra Norges Forskningsråd har vi nå studert hvor raskt en moderat påvirket laksesmolt gjenvinner normale, økologisk viktige egenskaper (= blitt frisk) etter en kortvarig forsuringsepisode. For å kunne bli frisk må fisken først være skadet. For å defineres som frisk etter skade bør fiskens helse ikke avvike vesentlig fra kontrollfisken. I eksponeringsforsøket vårt ble fisk eksponert for moderat surt vann (ph 5,7 og 10 µg LAl/l) og dermed skadet. Fisk i det sure vannet akkumulerte Al på gjellene, fikk redusert ionebalanse og forhøyd glukose, mens gjelleenzym forble upåvirket (se tabellen over). Når denne fisken ble overført fra surt til godt vann (ph 6,8 og 3 µg LAl/l) ble fiskens G ruppe G jellealuminium klorid enzymet P lasm a- G jelle- (Al) (C l) N K A fysiologi normalisert, men ikke til de nivåene som kontrollfisken hadde. Basert på forskjellene i blodverdier var fisken ikke blitt frisk, selv etter 14 dager restituering. Surt vann gir mer lus på fisken Det er fra tidligere forsøk kjent at selv meget moderat skadet laksesmolt i ferskvann, har økt mottakelighet for lakselus i sjøvann. Det samme ble observert her (se tabellen nedenfor). De negative effektene sees som både økt infiseringsrate, samt som en betydelig overdødelighet i forhold til dødelighetsnivåene i sjøvann uten lus. Alle grupper med under 1 ukes restituering i en god vanntype hadde en overdødelighet på 2 til 4 ganger i forhold til kontrollfisk. Positive effekter av langvarig restituering kunne observeres etter 14 dager. U ten lus. Prosent døde sm olt etter 2 og 6 uker Antall lus ved start pr. sm olt M ed lus. Prosent døde sm olt etter 2 og 6 uker G odt vann , S urt (belastende) vann , d. belastning og , d. restituering 7 d.belastning og , d. restituering 14 d. belastning og , d. restituering Gjelle- og blodprøver tatt etter 14 dager i godt eller belastende vann og etter 2, 7 og 14 dagers belastning, med påfølgende 14, 7 og 2 dager restituering. Akkumulert dødelighet er angitt etter 2 og 6 uker i sjøvann hvor det er skilt på grupper eksponert for lus fra kontroll som ikke ble luseinfisert. (Det ble benyttet fisk per gruppe.) Laksesmolt trenger betydelig lengre tid på å bli frisk enn det vi tidligere antok. Bildet viser villsmolt tatt på utvandring fra elv. Foto: Bengt Finstad. Trenger lang tid for å bli frisk Resultatene tyder på at laksesmolt trenger betydelig lengre tid på å bli frisk enn det vi tidligere antok. Mens en uke ble ansett som rimelig tid basert på enklere kriterier, tyder både blodverdiene fra smolt i ferskvann og i saltvann på at fisken ikke var frisk etter 14 dager. Likeledes tyder resultatet på at ulike egenskaper krever ulik tid på å leges. Det er ingen faglig grunn til at alle skader skal repareres like raskt. Forvaltningsmessige konsekvenser Resultatene fra dette forsøket har klar betydning for forvaltning av norske elver. Mens det tidligere er påpekt at det kan være vanskelig å avgjøre om kritisk grense for Al er overskredet når vassdraget ikke overvåkes, illustrerer resultatene fra dette forsøket at kortvarig eksponering av smolt lenge forut for selve utvandringen kan ha store negativ bestandseffekter. Samtidig vil det være vanskelig å påvise forsuringsepisoder uten at ph for eksempel logges kontinuerlig. Fravær av slike data innebærer at mange bestander kan være påvirket av forsuring uten at dette er kjent. Mens bestandseffekter knyttet til ferskvann alene ikke trenger å redusere fangsten med mer enn 10 prosent, kan samme belastning med lakselus innebære en bestandsreduksjon på så mye som 60 til 90 prosent.

8 8 ph-status nr Sjøørret - utvikling og forslag til tiltak Sjøørretfangstene har hatt en negativ utvikling i store deler av landet de siste årene. Derfor oppnevnte Direktoratet for naturforvaltning en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på temaet. Arbeidsgruppa la i fjor høst frem rapporten med sine anbefalinger. Sjøørretfangstene er nær halvert på Vestlandet og i Midt-Norge de siste 5 årene. Det er sterke indikasjoner på at bestandsutviklingen de senere årene skyldes redusert sjøoverlevelse. Hovedårsakene synes å være lakselus fra oppdrettsanlegg sammen med dårligere næringstilgang og klimaendringer. Arbeidsgruppen tilrår at sjøørretfisket reduseres og at det iverksettes ytterligere tiltak for å redusere lakselusproblemet i oppdrettsnæringen. I tillegg tilrådes økt forskning og overvåkning for å finne ut mer om problemene. Omfattende problemer Det er i alt beskrevet 1161 vassdrag som har, eller har hatt en selvreproduserende sjøørretbestand i Norge. Av disse har 28 gått helt tapt på grunn av ulike menneskeskapte påvirkninger, 18 er truet, 68 er sårbare og nær tålegrensen, ytterligere 18 er sårbare, men blir opprettholdet ved ulike tiltak, 199 har redusert ungfiskproduksjon, 39 har redusert voksenfiskbestand, 606 blir ansett som spesielt hensynskrevende, mens bare 52 ikke er spesielt hensynskrevende. I tillegg er det 133 bestander man ikke kjenner status til. Det er mange små sjøørretbestander som tåler lite. Påvirkninger Av kjente negative påvirkningsfaktorer har vassdragsinngrep hatt størst effekt, men andre fysiske inngrep, forsuring, jordbruksforurensing, annen forurensning (inkl. kloakk) og lakselus også har hatt betydelige påvirkninger. Mens man vet mye om effekter av vassdragsinngrep, har man imidlertid mangelfulle kunnskap om virkningen av lakselus og fiskesykdommer på bestandsnivå. Det samme gjelder klimaendringene. Selv om mange tidligere påvirkningsfaktorer fortsatt hemmer ørretproduksjonen, er hovedkonklusjonen at de siste års nedgang mest sannsynlig skyldes forhold i sjøen. Forsuringsområdene I Norge er forsuringen vurdert til å være en påvirkningsfaktor i kun 4,4 prosent av sjøørretvassdragene. Problemet er størst på Sørlandet, da Agderfylkene har 67 prosent av vassdragene der forsuring er en påvirkningsfaktor, mens 20 prosent finnes på Vestlandet. Forsuringen førte til en betydelig redusert produksjon av sjøørret i perioden fra årene. Fra midten av 1990-tallet skulle en forventet at redusert svovelnedfall ville ført til at vannkvaliteten ble tilfredsstillende for sjøørreten i mange elver og mindre vassdrag. Utviklingen i fangstrapportene gir derimot ingen indikasjon på økte sjøørretbestander i de berørte områdene. Kalkingen av større forsurede elver på Sør- og Vestlandet ga en raskt effekt på produksjon og fangst av sjøørret. Men etter år 2000 har ørretfangstene gått tilbake igjen i de fleste kalkede elvene, og fangstene er i dag redusert med opp til 80 prosent Det er sterke indikasjoner på at problemene for sjøørreten de senere årene skyldes redusert sjøoverlevelse. i forhold til toppfangstårene. Kalkingsstrategien har vært rettet mot laks, og mange sidevassdrag som kan være viktige for ørret, er ikke kalket. Men konkurranse mellom laks og ørret i elvene kan bare forklare noe av tilbakegangen. Fra Jæren og nordover er det påvist unormal stor dødelighet i sjøen, og det er rimelig å tro at dette har hatt stor betydning for bestandsutviklingen. Regionale variasjoner I rapporten pekes det på at variasjonen i fangster antakelig skyldes forskjeller mellom landsdelene. På Skagerrakkysten har det vært en økning i sjøørretproduksjonen. I Vest-Agder kan nedgangen i fangster i hvert fall delvis, skyldes økt konkurranse mellom ørret og laksunger i elvene. På Vestlandet og Trøndelag kan lakselus, klimaendring, økt predasjon på sjøørret og variasjon i næringstilgang være de største problemene. Økt predasjon kan skyldes nedgang i alternative byttefisker om våren (brisling,

9 ph-status nr tobis m.fl.), som gjør sjøørreten mer utsatt for predasjon like etter at den kommer i sjøen. For sjøørreten i Imsa på Sør- Vestlandet forklarer eksempelvis klimaet ca 20 prosent av variasjonen i overlevelse. Varmere vintrer har ført til tidligere utvandring og dårligere overlevelse. For Imsafisken kan ytterligere 20 prosent av variasjonen i overlevelse skyldes nedgangen i laksesmoltproduksjon. Ellers gir år med god vekst (næringstilgang) i sjøen også god overlevelse. For fisken i Imsa betyr også dette omtrent 20 prosent. Det vil si at gjenværende ca. 40 prosent av variasjonen i overlevelse er uforklart og kan skyldes lakselus, andre sykdommer, varierende vannføring under utvandring osv. Forslag til tiltak og mer kunnskaper Arbeidsgruppa anbefaler flere tiltak for å bedre forholdene for sjøørreten. Det gjelder i forhold til lakselus (fiskeoppdrett), habitattiltak og redusert sjøørretfiske på Vestlandet. Gruppa beskriver behovet for mer kunnskap om sjøoverlevelse, overvåking, sjøørretfisket, effekter av lakselus, sykdommer og marine fiskerier samt en nærmere analyse av fangstreduksjonen i forsuringspåvirkede og kalkede vassdrag. Stoffet er hentet fra: Direktoratet for naturforvaltning, Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat Kalking i laksevassdrag- effektkontroll 2008 Hvert år rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk effektkontroll i de 21 laksevassdragene som kalkes. Det er viktig grunnlag for evaluering av kalkingsstrategien og gjennomføring av de store elvekalkingsprosjektene. ph-status gir her en oversikt fra den nyeste rapporteringen. Aust- og Vest-Agder Overvåking foregår i Arendals-, Tovdals-, Vegår-, og Mandalsvassdraget, Audna, Kvina og Lygna. Vannkvalitet Kalking har gjennomgående bedret ph-verdiene og kalsiumkonsentrasjonene, samt redusert mengden labilt aluminium i vassdragene. Vannkvaliteten var stort sett tilfredsstillende, men fortsatt ikke helt optimal. Kortvarige phreduksjoner ble registrert i flere vassdrag. Endringer og tiltak som er blitt gjennomført senere år, har stort sett gitt gode effekter. Vannkvaliteten i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn er klart redusert og ligger under målene. Vannkvaliteten i de øvrige kalkede innsjøene var stort sett tilfredsstillende. Stasjoner oppstrøms kalking er fortsatt sterkt påvirket av forsuring, men det er svake tegn til bedring. Fisk Det har vært en positiv utvikling i laksefangstene etter kalking i vassdragene. I Tovdalselva, Audna og Lygna har imidlertid reetableringen tatt lang tid, helt opp til ti år. I Arendalsvassdraget er det, inntil videre, ikke vassdragets egenproduserte laks som vandrer opp. Ungfisktettheten har gjennomgående økt etter kalkingene, men er fortsatt lav i Arendalsvassdraget. Tettheten av eldre laksunger kunne også vært høyere i Vegårvassdraget og Mandalselva. Laksefangstene synes nå stort sett å ha stabilisert seg etter kalkingene. I Vegårvassdraget og dels Lygna er fangsttallene fortsatt mindre enn forventet og de er nå lavere enn toppunktet. Et særskilt forskningsprosjekt pågår i Vegårvassdraget (se side 3). Sjøørretbestandene er stort sett lave og fangstene reduserte etter kalking, sannsynligvis som følge av konkurranse med laksunger. I Vegår og Tovdalsvassdraget har sjøørretfangstene økt. Bunndyr og krepsdyr Kalking har hatt en positiv effekt på bunndyr i alle elvene, men resultatene viser også at vassdragene Overvåkingen viser at kalkingene gjennomgående gir gode resultater. Bildet er fra Mandalselva, Vest-Agder. fortsatt er sterkt preget av forsuring. De fleste stasjonene hadde også algesamfunn typisk for sure vassdrag. Noen krepsdyrarter har kommet inn etter kalking i de store innsjøene, men de har ikke etablert seg som forventet. Videre kalkstrategier Kalkingen foreslås opprettholdt eller økt for de fleste vassdragene, og kalkingsstrategien for noen vassdrag foreslås endret. Det ble anbefalt å flytte en kalkdoserer i Tovdalselva og sette opp nye doserere i Audna og i Lygna, samt kalke enkelte sure sidevassdrag. I Lygna foreslås bruk av silikatdoserer. Kalkingsstrategien bør gjennomgås på nytt i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn, med tanke på nykalking om noen år.

10 10 ph-status nr Rogaland Overvåking foregår i Bjerkreims-, Lyse-, Jørpelands-, Sokndals- og Vikedalsvassdraget, Ogna, Frafjordelva, Espedalselva og Rødneelva. Vannkvalitet Etter kalkingen har det vært en bedring av vannkvaliteten i alle vassdragene. Stort sett nås vannkvalitetsmålene. På ukalkede stasjoner har det også vært en positiv utvikling, men ikke så omfattende som i de kalkede delene. Vannkvaliteten er fortsatt ustabil i perioder, og giftige sjøsaltepisoder ble påvist i flere av elvene. Tilrenning fra sure sidevassdrag er fortsatt et problem. Vannkvaliteten er ikke optimal i deler av Lyseelva, Sokndalselva, Jørpelandsvassdraget, Frafjordelva og Rødnevassdraget. Vannkvalitetsmålene nås stort sett hele tiden i Bjerkreimselva, Vikedalselva, Espedalselva, Ogna og Sokndalselva. Målingene over kalkingsstedene viser at kalking fortsatt er nødvendig i de fleste vassdragene. Fisk Kalking har ført til økt produksjon av laksunger og betydelig økte fangster av laks i Sokndalselva, Espedalselva, Bjerkreimselva, Lyseelva, Vikedalselva, og Frafjordelva. I Jørpelandelva, Ogna og Rødneelva er det vanskeligere å vurdere årsaken til økningen pga. andre forhold som fiskeutsettinger, fisketrapp, kraftproduksjon og tidligere eutrofiering. Mens fangstene av laks har økt i de fleste vassdrag, er fangstene av ørret på et lavmål i alle elvene. I Lysevassdraget har produksjonen av ørretunger økt etter kalking, mens fangstene har gått ned. I Sokndalselva, Espedalselva, Jørpelandelva, Bjerkreimselva, Frafjordelva og Ogna antas andre forhold enn forbedret vannkvalitet nå å spille en viktig rolle for videre økning. Det gjelder begrensninger på gode oppvekstområder, drift av kraftstasjoner, reguleringer, minstevannføring, bygging av fisketrapp og andre habitatforbedrende tiltak. Bunndyr Vannkvaliteten er blitt tilfredsstillende for bunndyr i de kalkede delene. Et stadig økende antall arter påvises, og skadeomfanget for bunndyrfaunaen er avtakende. Sokndalselva er blant vassdragene i Rogaland som følges opp gjennom effektkontrollen. Vannkvalitetsmålene i elva nås gjennom kalkingene. Det forventes at flere av de artene som har blitt reetablert de siste årene, vil ekspandere i utbredelse. Men flere av elvene har fortsatt et lavt biologisk mangfold, og det er et potensiale for å øke dette. Lave andeler forsuringsfølsomme bunndyr på ukalkede deler viser at videre kalking er nødvendig. Videre kalkstrategier Stort sett er gjeldende kalkingsstrategier tilfredsstillende. I deler av vassdragsområdene oppnås forøvrig ikke vannkvalitetsmålene i perioder av året, og stedvis doseres det litt for mye. Kalkingene er stoppet i nær halvparten av ovenforliggende innsjøer i Jørpelandsvassdraget. Det har medført at vannkvaliteten nå er blitt for dårlig. Det anbefales å øke kalkingene igjen, eventuelt forta terrengkalking. I Lysevassdraget foreslås det å starte dosererkalking i Stølsåna eller eventuelt foreta terrengkalking. I Espedalsvassdraget foreslås å flytte en kalkdoserer, eventuelt kalke med skjellsand eller grovkalk. Den ene dosereren i Frafjordelva er ustabil, og i samme elv foreslås å flytte noen av prøvetakingsstasjonene. I Bjerkreimsvassdraget er nå kalkingsstrategien endret ved å kalke flere innsjøer oppstrøms Ørsdalsvatn, og på sikt dermed redusere noe på kalkmengden i dosererne. Det er ikke behov for større endringer i kalkingsstrategiene i Rødneelva og Sokndalselva. I Ogna kan det nå vurderes om økt smoltproduksjon oppnås gjennom andre tiltak enn kalking. Det er fortsatt store problemer knyttet til kalkingen i Litleelva i Vikedalsvassdraget, og reduksjonen i laks- og sjøørretbestandene de siste årene kan tyde på at kalkingsstrategien i vassdraget bør gjennomgås på nytt.

11 ph-status nr Hordaland, Sogn og Fjordane Vosso-, Eksingedals-, Yndesdal-, Flekke og Guddalsvassdraget, samt Uskedalselva overvåkes. Vannkvalitet Generelt er vannkvalitetene forbedret etter kalkingene. Vossovassdraget er minst utsatt for sur nedbør, og vannkvalitetsmålene er oppnådd selv om kalkingene stoppet i Vannkjemien er fortsatt ikke tilfredsstillende i de øvrige ukalkede deler av disse fem vassdragene, og viser at det fremdeles er behov for kalk. Det har også vært sjøsaltepisoder. Vannkvaliteten i Eksingedalsvassdraget har vært tilfredsstillende i de kalkede delene. I Uskedalselva har det over flere år vært vanskelig å overholde ph-målet. Også i Yndesdalsvassdraget, Flekke og Guddalsvassdraget er det vanskelig å holde ph-målene hele tiden. Fisk Det har vært en økning de siste årene av både ungfiskproduksjon og fangster av laks i Uskedalselva. Tettheten og fangstene av sjøørret har vært stabil de siste årene, men tettheten gikk ned i Tettheten av laks i Vosso har variert mye mellom år, og gytebestanden er for liten til å fylle elvas potensiale. Settefisk utgjør en vesentlig andel av ungfiskproduksjonen i elva. Den kommer fra en egen genbank og utgjør en viktig buffer mot uheldig genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tettheten av sjøørret er mer stabil i Vossovassdraget. Det foretas rognplanting i Ekso. Det har vært en tendens til økende mengder yngre og eldre laksunger, men innsiget av gytefisk har ikke økt. Sannsynligvis har Ekso samme problemer i sjøfasen som Vossolaksen. Det er satt i gang egne forskningsprosjekter på dette. Laksen er fredet i Vosso og Ekso. Spesielt Vossolaksen er truet av utryddelse. I Eksingedalsvassdraget har ørrettettheten og rekrutteringen vært god, men tettheten av eldre ørret ser ut til å ha gått ned de siste årene, uten at årsaken er kjent. I Flekke og Guddalsvassdraget settes det ut rogn. En økende mengde naturlige produsert laks er registrert. Tettheten av sjøørret er mer stabil. Fangstene av laks har økt, mens de har vært stabile for sjøørret. Det har vært en økning i ungfisktettheten av laks, og en nedgang i ørretrekrutteringen i Yndesdalsvassdraget. Fangstene av sjøørret har variert. Fangstene av laks er vanskelig å vurdere, fordi andelen rømte oppdrettslaks er stor. Bunndyr og planter Situasjonen for bunndyr er blitt bedre etter kalkingene. Men forsuringsskader på bunndyr i deler av Flekke og Guddalsvassdraget tyder på at effektene av tidligere terrengkalking nå er for liten. I Vosso viser bunndyrundersøkelsene moderate forsuringssskader. I Eksingedalsvassdraget påvirkes bunndyrene forøvrig negativt av kraftproduksjonen. Vannvegetasjonen er undersøkt i Yndesdalsvassdraget. Generelt er forsuringsskadene langsomt avtagende. Det er en tilfredsstillende tilstand i de kalkede delene, men fortsatt forsuringspåvirket i ukalkede bekker. Kalkingen ble stoppet i Yndesdalsvatn i Vannvegetasjonen der er nå i ferd med å bli gjenforsuret. Videre kalkstrategier Stort sett er gjeldende kalkingsstrategier tilfredsstillende. I deler av vassdragsområdene oppnås forøvrig ikke vannkvalitetsmålene i perioder av året. I Uskedalselva er det behov for å øke kalkdosene og bedre styringssystemet. Kalkingene i Eksingedalsvassdraget fungerer tilfredsstillende, og det er ikke oppført noe endringsforslag. For Yndesdalsvassdraget foreslås en ny gjennomgang av kalkingsstrategien. Det er mulig at den forværrede vannkvaliteten som nå måles i Flekke og Guddalsvassdraget skyldes at effektene av tidligere terrengkalking nå er blitt for små. Det foreslås å vurdere ny terrengkalking, også for å erstatte en kalkdoserer samt økte kalkdoser. Det anbefales at endringene klargjøres i en revidert kalkplan. Kalkingen i Eksingedalsvassdraget fungerer tilfredsstillende, og det er ikke oppført noe endringsforslag. Foto. Sveinung Klyve. Stoffet er hentet fra: Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i DN-Notat og

12 12 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: rof@fmaa.no Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Telemark Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Krypsivbekjempelse i Tovdalselva I øvre del av Tovdalselva jobber noen ihuga ildsjeler for å bedre fiskebestanden på deler av elvestrekninga. En eksplosiv oppblomstring av krypsiv de siste 10 årene gjør arbeidet vanskelig, samt at det gjør elva lite attraktiv for all slags aktivitet. Krypsiv er et stort problem over store deler av Agder. Det er forsket noe, men alt for lite. Forskerne vet enda ikke med sikkerhet hva som er årsaken, men faktorer som klimaendring og forsuring regnes som sannsynlige. Olav Gunvald Ramse holder til på Ramse i Tovdal og er leder av Øvre Tovdal Fiskelag. Fiskelaget strekker seg over 34 km av Tovdalselva, fra Baas i sør til enden av Årdalen i nord, ved grensa til Bygland kommune. Han forteller i grove trekk den nyere historien for elva, og har noen tanker om hva han tror kan være årsaken til krypsivets fremvekst. Historien Fellesfløtningen sluttet for ca 45 år siden. Siden den tid har krypsivet kommet litt etter litt. De siste 10 årene har det tatt helt overhånd. Det største vatnet i Tovdalselva er Tveitvatnet på 112 ha. Her legger isen seg som regel om vinteren og det fører med seg isskuring. Isen smelter ved breddene og skyves att og fram over vatnet med vinden før den går i oppløsning. I dette vatnet er ikke krypsiv noe stort problem. I det 33 ha store Vrålstadvatnet derimot, er det mer vanngjennomstrømning og isen legger seg ikke så lett. Isen tiner mer gradvis og det er lite isgang. I dette vatnet er det mye krypsiv. På bakgrunn av dette, kan det virke som fløtninga tidligere holdt krypsivet i sjakk og at isen seinere gjør samme nytten på de få stedene der isforholdene er egnet, mener Eivind Austenå viser hvordan Tovdalselva ødelegges av krypsivet. Foto: ÅmliAvisa. Det er stort behov for å foreta tynningsfiske på ørreten i deler av vassdraget. Foto: Tom Arild Homme. Ramse. Tovdalselva er vernet og det er ingen kraftverk som kan ha virket inn på denne utviklingen. Ramse legger også til at Otra har hatt tilsvarende krypsivutvikling, men at den startet tidligere enn i Tovdalselva. Småfallen ørret Ørreten har vært borte fra Tovdalselva siden starten av 70- tallet. Det ble satt ut bekkerøye og den trivdes og ble til fin fisk. De siste årene har ph i elva blitt stadig bedre og ligger nå mellom 5,0 og 5,2. Fra 1995 og framover, har ph vært såpass bra at ørreten startet å gyte igjen og bekkerøya ble konkurrert ut. Ørreten er imidlertid blitt til tusenbrødre og gytemoden fisk kan veie så lite som 50 gram! Forklaringer og ønsker Øvre Tovdal Fiskelag har klare formeninger om at oppblomstringen av krypsiv har sammenheng med næringstilgangen i vatnet og temperaturen vinterstid som regulerer isen. I Tovdal er det i seinere tid forsvinnende lite landbruk og siloutslipp, noe som er framholdt som årsak til oppblomstring av krypsiv på Østlandet. De mener derfor at det er lufttransporterte næringsstoffer som virker inn. Fiskelaget

13 ph-status nr mener også at ph virker inn på krypsivet på en eller annen måte. Det er mange ubesvarte spørsmål når det gjelder krypsiv, og det er et problem som hele Agder og deler av Telemark lider under. Det er derfor et ønske fra Tovdal om at forskningen kan ta tak i dette, slik at man kan finne løsninger på problemet før ildsjelene gir opp. Forskning tar tid og mens en venter, er allmennheten i praksis avskåret fra å fiske i denne og lignende vassdrag. Det er derfor også et ønske om manuell opprensking av krypsivet i elva. Oppfisking Fiskelaget har fangstdata fra oppfiskinga startet i 1996 og fram til i dag. Det fiskes bare med millimeters maskevidde på garnene. Noe fisk blir tatt i ruser, men det er et problem at rusene gror inne av krypsiv. De har hatt stor suksess med notfiske på gyteplassene. Her må først gyteplassene lokaliseres, deretter må de ryddes for greiner og lignende. De premierer hver fanget fisk under 100 gram med 50 øre. Et fangsteksempel fra Vrålstadvatnet er fisk i 2009 med ei snittvekt på gram. Appell I dag er det vanskelig å drive sportsfiske fordi krypsivmattene dekker hele vannflata og gjør det Krypsivet legger seg som store matter på vannoverflaten. Foto: Tom Arild Homme. vanskelig å få vætet kroken. Hvis man ikke er lokalkjent og har tilgang til båt, finner man ikke så lett fram til de stedene det går an å få kroken ned i vatnet. En av de største utfordringene for de indre, grisgrendte bygdene, er å skape arbeidsplasser. Næringsutvikling i form av turisme i utmarka har et stort potensial her. Fiske er ansett som et av de viktigste universaltilbudene til turister som kommer fra utlandet. Det er noe alle kan gjøre. Der det finnes et godt fisketilbud, er det dermed også lettere å utvikle turismen. Øvre Tovdal Fiskelag mener at fiskemidler i for stor grad tilfaller laksen. Dette gjelder de nedre delene av vassdragene, dvs områder med stor befolkningstetthet. Fiskelaget føler at de ikke når fram med sine ønsker, og at innlandet ikke prioriteres når det gjelder forskning, kalking, krypsivbekjempelse med mer. Hva skjer videre Edgar Vegge arbeider hos Fylkesmannen i Vest-Agder med Krypsivprosjektet på Sørlandet. Han kan fortelle at det er satt i gang et større forskningsprosjekt for å finne ut om atmosfærisk nedfall av nitrogen er årsaken til krypsivproblemene. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Oslo ser på sammenhenger mellom kraftig vekst av krypsiv og regionale mønstre i forholdet mellom karbon, nitrogen og fosfor i overflatevann i innsjøer samt elver med ulike vannføringsregimer, inkludert regulerte vassdrag. Hypotesen er at forholdet mellom stoffene er forskjøvet til fordel for krypsiv. Øvre Tovdal Fiskelag håper på midler slik at de kan komme i gang med manuell fjerning av krypsiv så snart som mulig, og håper forskerne finner svaret på den kraftige veksten. Foto: Tom Arild Homme. Resultatene så langt tyder på at det er sammenheng mellom innholdet av nitrat, total-fosfor og mengden av krypsiv; jo mer nitrat jo mer krypsiv, jo mer total-fosfor jo mindre krypsiv. Prosjektet fortsetter med labforsøk og detaljerte studier i noen utvalgte vassdrag for å avdekke mer av årsakene. Jannicke Modell Røhmen, TEFA.

14 14 ph-status nr Notater, rapporter mm. Register over leverandører Registeret over kalk, utstyr og tjenester for kalking av vann og vassdrag for 2009 finnes på www. dirnat.no. Registeret lages av Direktoratet for naturforvaltning for at en skal kunne ha oppdatert oversikt over leverandører av kalk, utstyr og tjenester i forbindelse med vassdragskalkingene. Her er også alle referanser til kalkdoseringsanlegg som er i drift. Diverse Endret navn på SFT Statens forurensningstilsyn (SFT) har nå endret navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Navneendringen skjedde i januar i år. Kilde: ( no). Utslippsoversikt på nettet Nettstedet Norske utslipp viser oppdatert informasjon for de største forurensningskildene i Norge, deriblant SO 2 og NOx. Målet er å gi miljøinformasjon på en enkel måte. Utslipp fra industri, husholdninger, transport og landbruk kan nå leses av direkte fra internett. Fra neste år vil også utslipp fra anlegg offshore, oppdrett, deponier og avløp legges ut, samt utslipp fra produkter. Bak nettstedet står Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen. Tjenesten ble lansert like før årsskiftet. Kilde: Seminarer og konferanser Tefa seminar Det blir igjen seminar i regi av Tverrfaglig E t a t s g r u p p e for Forsuringsspørsmål på Agder (TEFA). Stedet er Rica Dyreparken Hotell i Kristiansand kl Datoen er 18. mars. Seminaret har tittelen: Hva skjer med laksen i havet og i elvene? Det blir en vurdering av bestandsdata, hvordan påvirker klima, forsuring og fangst laksen og leveområdene. Det gis en orientering om hva forvaltningen gjør for å sikre villaksens framtid og om kalkingen for laksen virker etter hensikten. Litt om reguleringen av laksefisket i elvene på Agder og hva som gjøres i Nidelva for å legge til rette for storlaks. Det blir som vanlig en orientering om forsuringsstatus for 2010 og ny nasjonal handlingsplan for kalking. Det blir en presentasjon fra den nye målestasjon i Birkenes, om måling av klimagasser og langtransporterte luftforurensninger og til slutt nytt fra forvaltningen. Seminaret er åpent for alle. Prisen inkluderer lunsjbuffet. Påmelding innen 10. mars til rof@fmaa.no eller Jannicke M. Røhmen på tlf: Deltakeravgiften på kr. 400,- betales på forhånd til kontonr: og merkes TEFAseminar. Tips ph-status om smått og stort! Acid Rain konferanse 2010 I år arrangeres igjen den verdensomspennende Acid Rain konferansen. Slike konferanser har vært holdt hvert 5. år siden Norge var vertskap i Sist gang var det i Tsjekkia i I år arrangeres den i Beijing oktober. Dette blir den 8. konferansen i rekken. Tidlig registrering frem til 1. august. Mer informasjon finnes på: org (midlertidig adresse: naqpms.iap.ac.cn/acidrain2010/ index.htm ). Seminar om smoltens økologi hos laks, sjøaure og sjørøye Seminaret har som mål å belyse ny kunnskap om smoltens økologi, produksjon, undersøkelsesmetoder og menneskeskapte trusler. Arrangementet er åpent for alle. Målgruppen er forskere, forvaltere og andre som arbeider med og har interesse for kunnskap om smoltøkologi. Seminaret arrangeres 24. mars 2010, kl i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sine lokaler i Trondheim. Påmelding til: Målfrid Bølestrand, DN e- post: malfrid.bolestrand@dirnat. no. Påmeldingsfristen er 9. mars. Det er ingen påmeldingsavgift.