JAGER NR 7/8 15 JULI/AUGUST. «Borat» øver på å angripe en fregatt. Vi satt på. SIDE 20 FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE RETURUKE 36

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 7/8 15 JULI/AUGUST RETURUKE 36 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- «Borat» øver på å angripe en fregatt. Vi satt på. SIDE 20 JAGER

2 With our more than 60 years of innovative radar development you can rely on Saab s thinking edge to provide the capabilities needed to meet future threats and requirements. Å JOBBE MED IKT I FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON ER Å FÅ TEKNOLOGI OG MENNESKER TIL Å VIRKE SAMMEN GIRAFFE 8A a member of Saab s world-class line-up of Surface Radar Solutions. Et sterkt forsvar er avhengig av at mennesker og avansert teknologi evner å fungere sammen. Betydningen av sikre informasjons- og kommunikasjonstjenester har forsterket seg med den teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen. I dag er medarbeiderne i IKT- divisjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon essensielle i arbeidet med å sikre at Norges forsvar skal ha moderne og velfungerende informasjons- og kommunikasjonssystemer. Vi leverer IKT til Forsvaret og andre med spesielle sikkerhetsbehov, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvarets logistikkorganisasjon skal være i front innen teknologi, derfor trenger vi deg med høy kompetanse og nye ideer. Dyktige mennesker er og blir Forsvarets viktigste ressurs. I FLO kan du jobbe med noe som er viktig for deg på et sted som er viktig for oss alle. Les mer på forsvaret.no her finner du nye stillinger hver uke. Forsvarets Mediesenter (FMS-1157) EXTENDED AWARENESS The GIRAFFE 8A is a recent extension to Saab s world-class line-up of surface radar systems. This 3D long-range air surveillance radar system is designed for the highest level of situational awareness and ballistic missile defence in any climate. The GIRAFFE 8A provides exceptional range and multi-role capabilities, combined with operational flexibility that allows you to virtually look into the future.

3 Forsvarets Mediesenter (FMS-1157) ER Å FÅ TEKNOLOGI OG MENNESKER TIL Å VIRKE SAMMEN Vi leverer IKT til Forsvaret og andre med spesielle sikkerhetsbehov, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvarets logistikkorganisasjon skal være i front innen teknologi, derfor trenger vi deg med høy kompetanse og nye ideer. Dyktige mennesker er og blir Forsvarets viktigste ressurs. I FLO kan du jobbe med noe som er viktig for deg på et sted som er viktig for oss alle. Les mer på forsvaret.no her finner du nye stillinger hver uke. JULI/AUGUST

4 70 år Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum og F, feirer 70 år som magasin i innhold FOTO: TORBJØRN LØVLAND portrett FORSIDEN: Fotoreporter Christian Nørstebø satt i baksetet da ti jagerfly øvde utenfor Bodø. 10 Kort fortalt 11 Redaksjonell kommentar 12 Kalender 13 Ledelsen 15 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen 16 Kjapt om: Tilsettingsstopp 18 Fotoikoner aktuelt Gamal kjærleik Emil Skatvik og Raymond Olsen samler berre på bilar frå 2. verdskrig eller tidligare. Nå har dei så mange bilar at dei har kjøpt ein militærleir for å få plass I rød sone på Ørland 47 Gransker Forsvaret 52 «Eg fryktar vi er like naive i dag som vi var i 1940» FOTO: HANNE MARIE HAUGESTEN 54 Teknikk og viten 56 Utland CHRISTEN SVEAAS Investor aktuelt Motstandsbygda I en kirke ytterst på Senja henger to diplomer: et fransk og et norsk. 30 aktuelt Skipper n Stian Negaard Nilsen er luftmajoren som jobber i Hæren og bor i båt Meninger 62 «Vi vet ikke hvor mange miner det er her. Derfor må vi rydde» FOTO: ERLING EIKLI JACKSON BENJAMIN, områdeleder i Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan 64 Miniportrett: Roy Helge Olsen 66 Aktiv 68 Kultur 70 Bok og film Erna Solberg synes prosentmål er tull. Hun vil heller snakke om mest mulig forsvar.»»» aktuelt 72 Konkurransesider Parademarsjen 75 Forsvarets informasjonssider For seks norske FN-observatører ble veteranturen til USA en parademarsj. Noen av BLADET GIKK I TRYKKEN 23. JUNI høydepunktene: møte med Ban Ki-moon og marsj foran i Washington. 48 I forsvar 4 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST FOTO: ARNE FLAATEN

5 portrett Navn: Erna Solberg Alder: 54 Født: Bergen Bor: Oslo/Bergen Sivilstatus: Gift, to barn Aktuell: Statsminister Erna den andre Én ting ble ikke som Erna Solberg trodde det skulle være da hun ble statsminister: resten av verden. Jeg var kommunalminister. Jeg hadde vært i regjering. Jeg visste en del om hvordan det ville være å bli statsminister. Men de internasjonale forholdene endret seg. Vi trodde det ville bli roligere etter Afghanistan. I stedet ser vi en helt annen utvikling i områder som Irak og Syria eller Russland og Ukraina, sier hun. Resten av verden er kommet tettere på oss. Det gjør at forsvarspolitikk er viktigere og sterkere på dagsorden enn det har vært tidligere. Selv om jeg alltid har vært opptatt av det. Jeg har hengt med i hver sving hvor Høyre har diskutert forsvarssaker. Erna Solberg er i sokkelesten. Så er hun tross alt hjemme. Hun sitter ved langbordet i statsministerboligen. Den siste uken har hun vært i Stockholm og Karasjok. Hun har åpnet messer og tatt i mot Bosnias statsminister. Det er 20 år siden massakren i Srebrenica. Hun har møtt Jens Stoltenberg, hun har gått i parade for homofile og lesbiske i Bergen, og hun var der da Olav-statuen ble avduket i Oslo. Det er mandag kveld, og F har fått 30 minutter med landets viktigste. Oppdrag: et portrett om forsvar. Det føles som en litt lang speed date. Vi spør, 54 år gamle Solberg svarer. Hva har hun gjort i dag? Regjeringskonferanse. Hvor? På kontoret. Så hadde de en beredskapsøvelse. Statsministeren ble kjørt hjem. Når er dagen over? Om et par timer. Hva skal hun etter oss? Holde sommerforedrag for Bærum Høyre. Jeg jobber mye. Det har jeg alltid gjort, sier Solberg. Blir du noen gang sliten? Alle blir litt slitne over tid. Men jeg trenger ikke så mye hvile før jeg er klar igjen. Hva gjør du for å bli klar? Jeg tømmer hodet. Jeg går tur, er med venner eller ser en god film. Det som er viktig, er at jeg ikke tenker politikk. Klarer du det? Jeg har lært å skru av. Hvis det brenner veldig, er det ikke så lett. Men i hverdagen klarer jeg det. Det må jeg. Vi legger frem en hypotese: Forsvaret er blitt viktigere. Og at det vises gjennom hvor mange ganger Norges statsminister snakker om det. Vi har litt enkel empiri å vise til også. Vi har søkt i mediearkiv etter saker om Erna Solberg og forsvar. Så har vi sammenlignet med saker om Jens Stoltenberg og forsvar fra den gang han var statsminister. Og forskjellen er stor. Solberg får drøyt 100 flere treff. Selv tror hun det blant annet skyldes Russland. Hun hadde vært statsminister i et halvt år da Russland annekterte Krim-halvøya. Det overrasket henne. At Vladimir Putin skulle tørre å annektere en del av et annet land, et område som Russland selv hadde anerkjent grensene til så sent som i 1994? Noen har sagt at det ikke var uventet, men for å si det sånn: Det er mange forståsegpåere som er gode til å analysere i etterkant og dårlige på analyse i forkant, sier hun. At Russland kunne bidra til uro og støtte opp om det som skjer i Øst-Ukraina, er jeg mindre forbauset over. Det har vi sett før, i blant annet Georgia. Forsvarsinteressen har alltid vært der, ifølge Solberg. Men det ble tent noen ekstra lys da hun fikk plass i forsvarskommisjonen til Kåre Willoch. Det var på starten av 90-tallet, muren var borte og Warszawa-pakten oppløst. Hva ville skje med Sovjetunionen? Og hvordan ville det påvirke Forsvaret? Kommisjonen reiste Nato rundt. De eneste Nato-hovedstedene Solberg ikke besøkte, var Athen og Madrid. Vi dro til Moskva også, og det var en opplevelse, forteller hun. Jeg må være en av svært få utenlandske politikere som har fått lov til å gå alene i Forsvarsdepartementet i det som var Sovjetunionen. Hehe. Du skjønner, dametoalettet lå i en annen etasje! Men jeg leste gjennom deler av anbefalingen for noen år siden. Det var et vakuum den gang. På papiret hadde Norge 13 brigader, men la vi sammen alt utstyret, hadde vi nok til seks og en halv. Og de var lite trent. Vi anbefalte store endringer. Jeg husker at det var mange diskusjoner. Og at flere var rasende. Vi intervjuet deg i Da sa du at dersom det hadde vært en borgerlig regjering på midten av 90-tallet, ville Forsvaret sett annerledes ut? Stortinget og den daværende regjeringen turte ikke å følge opp. Hadde vi gjort det, ville vi startet moderniseringen av Forsvaret tidligere. I stedet kom den for fullt ti år senere. Nå venter nye omstillinger. «Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag», sa Erna Solberg på Høyres landsmøte tidligere i år. Hvor skorter det? Vi har et forsvar som på noen områder har for lav evne fordi vi har for liten utholdenhet. Vi mangler blant annet noe personell. Og verden rundt oss er i endring. Det gjør at vi må se på hvilke kapasiteter vi har, sier Solberg. Hun snakker om internasjonale forhold, men også om ny teknologi, cybertrusler og nye måter å krige på. I sum har vi for liten struktur, og vi mangler spesialiserte strukturer innenfor områder som er i rask utvikling. Det som skjedde 22. juli 2011, spiller også en viktig rolle, tror Erna Solberg.»»» I dag har vi en bevissthet rundt beredskap som er helt «Det er ikke et mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne» 6 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

6 portrett» Erna Solberg Milepæler: 10 år: Hyperaktiv i organisasjonslivet, var speiderleder og spilte i korps. 20 år: Avslappet student, drev politisk aktivitet ved siden av. 30 år: Stortingsrepresentant, med nesen langt ned i forsvarspolitikk. 40 år: Småbarnsmor og kommunalminister. 50 år: Partileder. Nøt gode meningsmålinger.» annerledes enn den var før, sier hun. Selv husker hun dagen med skrekk. At det skulle gå av en bombe i Oslo sentrum? Det er et scenario du ikke kan skyve vekk. Det kan skje. Det som fant sted på Utøya derimot, hadde i alle fall ikke jeg fantasi til å tenke. At et sånt angrep kunne skje og at vi ikke klarte å se eller hindre det er et tankekors for vårt samfunn, sier hun. Vi har tenkt at ja, det kan skje noe, men at det ikke er så sannsynlig. Så kommer det usannsynlige og det kommer innenfra. Du går aldri uten livvakt. Tenker du på at du også kan bli rammet? Nei, jeg kan ikke tenke sånn. Og jeg har hatt livvakt før. Det levde jeg med i to og et halvt år, som kommunalminister. Da var truslene mot meg som person. Det er tre dager siden Jens Stoltenberg var på besøk. Jens kjenner det norske samfunnet, sier Solberg. Derfor er det også interessant å høre hva han tenker. Etter møtet møtte de pressen. Solberg lovet norske soldater til Nato-oppdrag i Baltikum og Polen, og begge fikk spørsmål om missil-forsvar. Men det som fikk mest oppmerksomhet, var to-prosenten. For to prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsvar innen 2024, det vedtok Nato-landene på toppmøtet i fjor. Svært få land klarer det i dag, heller ikke Norge. Er to prosent realistisk? Hvis jeg får lov til å si det sånn: Jeg synes prosentmål er tull, sier Solberg. Prosentmål er avhengig av både tellere og nevnere, forklarer hun: Nevneren blir mindre i et land uten vekst. Da blir det også lettere å nå to prosent, selv om de samme landene kutter i budsjettene. I land som er i vekst blir det vanskeligere. Det er ikke et mål i seg selv å nå to prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne. Om vi når to prosent, avhenger av hvor mye norsk økonomi vokser. Det er ikke umulig, men jeg er mer opptatt av å måle hver krone ut i fra hvor fornuftig den blir brukt, sier hun. Hvis vi setter oss prosentmål, er det fort gjort at det slakkes på områder som omstilling og endring. Det mener jeg vil være helt feil. Da får vi i alle fall ikke mer forsvarsevne. Erna Solberg snakker om et forsvarsbudsjett som øker. Om store investeringer. Og det hun kaller en voldsom vekst i forsvarsbevilgninger. Jeg hører at det er en del som sier at det går nedover med Forsvaret, sier hun. Men da tar de ut de store investeringene i nye fly. Og det er klart at i den perioden vi kjøper nye fly, så vil det være andre deler av Forsvaret som har det trangt. Sånn må det være. I 2006 sa du at Nato er Norges viktigste sikkerhetsallianse. Siden den gang er blant annet forholdet til Russland forverret: Er Nato blitt enda viktigere? Det spørs hva Nato skal være viktigere enn. I 2006 var Nato viktigere enn FN. Det er Nato fortsatt. Men vi løser ikke problemene i Syria og Irak med militære midler alene. Vi løser dem med bistand, økonomisk støtte og politisk press. Og befolkningen må selv bidra. Situasjonen er den samme i Ukraina. Også der er løsningen politisk, sier Solberg. Fysisk sett med tanke på vår frihet er Nato-medlemskapet vår viktigste sikkerhetsgaranti. Men Nato fungerer ikke som annet enn garanti for hjelp, hvis ikke vi samtidig klarer å jobbe med konfliktforebygging på andre områder. Det første forsvarsminnet til Erna Solberg er Divisjonsmusikken, helt i front i 17. mai-toget i Bergen. Men hun vurderte aldri å bli militær. Den atletiske treningsbiten var ikke noe for meg. I tillegg var det få jenter som søkte seg dit, og veldig mange veier i Forsvaret var fortsatt stengt, sier hun. Flere av de veiene er åpnet nå. Det har vært en viktig kampsak. Hvem er ditt forbilde? Jeg har ingen, sier hun. Og jeg har aldri hatt noen. Jeg har beundret folk og egenskaper, men det er noe annet. Som ung jente i politikken, beundret jeg Gro Harlem Brundtland, men hun var ikke et forbilde. Hun sto for mye av det jeg ville slåss mot. Og Kåre Willoch er en flott mann, men ikke et naturlig forbilde. Hvem har du lært mest av da? Willoch. Og Kaci Kullmann-Five. Hun var den første kvinnelige partilederen i Høyre. Det var mye tøffere å være kvinnelig politiker før jeg begynte. Hun gikk foran og skapte en naturlig atmosfære for andre kvinnelige politikere. Som meg, sier hun. Erna Solberg er den andre kvinnelige partilederen i Høyre. Hun er den andre kvinnelige statsministeren i Norge. Det synes hun er fint. Hun liker å være nummer to. Det er bra for Norge også. Det er ikke som i enkelte land hvor det bare er én kvinne som skiller seg ut. I Storbritannia var Margaret Thatcher dame med stor D, men det har nesten ikke vært fremtredende kvinnelige politikere etter henne. I Norge har det vært mer naturlig. Har klimaet for kvinnelige politikere endret seg mye i de årene du har vært toppolitiker? På noen områder er det blitt bedre. På andre områder er det mer irriterende. Hva tenker du på da? Vi lever i et mer visuelt samfunn. Film, bilder og utseende er viktigere nå enn på 90-tallet. Og selv om det på mange måter er uproblematisk å være kvinnelig politiker, gjøres det fortsatt forskjell på kvinner og menn. Hvordan da? Et eksempel er hva journalister spør om. Ta alle de kvinnelige politikerne som har barn, og som blir spurt om hvordan det går an å kombinere yrke og familieliv? Da tenker jeg: Herregud! Har vi ikke kommet lenger? Hun pleier å si at hun har en fordel og en ulempe. Fordelen som statsminister er at hun kommer nærmere folk. Hun blir spurt om hverdagslige ting. Ulempen og særlig tror hun den rammer en del unge kvinner er at det fort rettes oppmerksomhet mot andre ting enn politikk. Kvinner opplever at de blir sett på som mindre opptatt av politikk enn det deres mannlige kolleger er. De opplever at for å bli hørt, må de snakke om følelser og familie, sier hun. Jeg kjenner kvinnelige politikere som vil være mer politiker og mindre kjendis. Da barna var små, tok Erna Solberg dem med på ferie til Normandie. Mål: å lære om 2. verdenskrig. Og hun har dratt på skoleturer til konsentrasjonsleirer i Polen. Hun skryter gjerne av de som er unge i dag. I et intervju om 2. verdenskrig, om hvor unge de som kriget for Norge var, sa Solberg at dagens ungdommer hadde gjort det samme. Mange av dem som har reist ut i internasjonale operasjoner, har også vært unge, sier hun. Og jeg tror ungdom ville slåss for landet vårt. Alle hadde ikke gjort det, men det var det ikke under 2. verdenskrig heller. De fleste gjorde det ikke. De fleste viste sine små og store motstandstegn eller tilpasset seg, sier hun. Jeg synes det er litt for mange som går rundt og sier at yngre generasjoner er slappe. Jeg tror ikke noe på det! 30 minutter er gått. Speed date-en er over. Norges viktigste har gitt sin hyllest til ungdommen og slått et slag for kvinnelige politikere. Nå skal hun besøke Bærum Høyre. Om det er å komme hjem? Ja, men det er av sine egne en pleier å få høre det, forklarer Solberg. Ett av de temaene som ofte kommer opp, er forsvarspolitikk, sier hun. Sjåføren venter. Noe av det Erna Solberg likte best før hun ble statsminister, var å kjøre bil. Alene. Det får hun ikke lov til lenger. Jeg er aldri alene. Savner du å kjøre? På starten av 2000-tallet hadde jeg livvakt. Og som partileder på jobbreise var jeg som regel sammen med en rådgiver. Det var veldig deilig de gangene jeg gjorde meg ferdig på jobb i Oslo, satte meg i bilen og kjørte hjem til Bergen. Gjerne helt alene, med høy musikk. Det savner jeg. Hva hørte du på da? Jeg er en blanding av listepop og gamle Prince-låter. Og så liker jeg hip-hop. Det skal helst være litt rytme! OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «Jeg kjenner kvinnelige politikere som vil være mer politiker og mindre kjendis» 8 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

7 kort fortalt Folkets konge 7. juni år etter at kongefamilien gikk i land i Norge etter krigen ble Oslo kommunes minnesmerke over kong Olav V avduket. Det heter Mann og bauta og er laget av billedhugger Olav Orud. Prinsesse Astrid og H. M. Kong Harald sto for selve avdukingen. Hjem fra Afghanistan Norge bidrar fortsatt militært i Afghanistan, men trapper gradvis ned innsatsen. I år er bidraget begrenset oppad til 75 personer. I 2016 vil bidraget være på inntil 50 personer, hovedsakelig i Kabul-området. Det vil primært være støtte til afghansk spesialpoliti. Norge stiller i tillegg med enkelte stabsoffiserer. Forsvaret skal etter planen avvikle sitt militære engasjement i Afghanistan i løpet av Ny personellordning I juni ble en ny personellordning behandlet og vedtatt på Stortinget. Den nye ordningen innebærer at befalsordningen og ordningen for vervede slås sammen til én ordning for militært tilsatte, heter det ifølge regjeringen. Hensikten er blant annet at Forsvaret beholder kompetanse og skaper kontinuitet gjennom et spesialistkorps. At vi nå følger samme struktur som de andre Nato-landene er positivt for det allierte samarbeidet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Satser på Nato Fire norske stabsoffiserer skal til Natos nye kommando- og kontrollenheter i Baltikum. Offiserene vil ha base i Estland og Latvia. To stabsoffiserer blir sendt til Natos multinasjonale hovedkvarter i Polen. FOTO: ARNE FLAATEN NATO-SJEF I BODØ: Generalsekretær Jens Stoltenberg besøkte Bodø under Arctic Challenge Exercise Her hilser han på flytekniker og grenader Morten Johannessen. Stoltenberg fikk blant annet en demonstrasjon av QRA-beredskapen, overflyvning av F-16 og en omvisning i hangaren. Jobben dere gjør her i nord er viktig ikke bare for Norge, men for hele Nato-alliansen, sa Stoltenberg, som var på sitt første offisielle norgesbesøk noensinne. PROTEST: Departementsråd Erik Lund-Isaksen møtte renholdere i Forsvarsbygg da de viste sin motstand mot konkurranseutsetting av jobbene sine. Vil vaske for Forsvaret Godt og vel 20 renholdere ansatt i Forsvarsbygg demonstrerte utenfor Akershus festning i midten av juni. I forbindelse med den internasjonale dagen for renholdere ønsket de å vise sin motstand mot regjeringens beslutning om å sette renholdet ut på anbud. Det vil bli dårligere renhold, Forsvaret vil ikke spare penger og det vil åpne for problemer med sikkerhetsklarering, sier Ann-Berit Sagedal, sentral hovedtillitsvalgt i Forsvarsbygg. I tillegg frykter mange av renholderne hva en privatisering vil bety blant annet for dårligere pensjonsvilkår. Rundt 400 vil bli berørt av beslutningen om å konkurranseutsette resten av renholdet i Forsvaret. Etter hva vi erfarer, sier godt og vel halvparten av våre medlemmer at de heller vil slutte enn å gå over til det private, sier forbundssekretær i Norsk tjenestemannlag, Guro Vadstein. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: ARNE FLAATEN F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS 20 år siden Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt FN for ei betre verd Aldri har Dei sameinte nasjonane (FN) hatt så mange personar knytte til fredsbevarande arbeid som i dag. Meir enn sivile og uniformert personell jobbar ute i felt for organisasjonen. Utfordringane har heller aldri vore større, og det var dystre tal generalsekretær Ban Ki-moon trekte fram i talen sin på dagen for dei fredsbevarande styrkane. I 2014 mista 126 personar frå 38 land livet i teneste for FN, og for sjuande året på rad var tapet på meir enn 100 soldatar. Somme av dei norske FN-veteranane som deltok på Veteran 2015, og som var til stades ved markeringa utanfor SN-bygningen, har sjølv opplevd tapet av ein god kollega. På eige initiativ sette generalsekretær Ban Ki-moon i fjor sommar ned ei ekspertgruppe. Gruppa på 17 personar skulle sjå på FNs fredsoperasjonar, både politiske og fredsbevarande. Gruppa blei leia av tidlegare president i Aust-Timor, José Ramos-Horta. Med seg hadde han blant anna Hilde Frafjord Johnson, tidlegare utviklingsminister og leiar av FN-styrken i Sør-Sudan. Nyleg la ekspertgruppa fram ein særs omfattande rapport, den grundigaste vurderinga som har vore gjort av dei fredsbevarande styrkane på 15 år. Rapporten slår fast at FN ikkje skal føre krig. Og i framtida må dei rike landa bidra på ein annan måte enn det dei gjer i dag. No er det dei fattige landa som sender soldatane, mens dei rike landa tar rekninga. Rapporten gir eit unikt høve til å setje både FNs organisasjon og arbeid på dagsordenen. Noreg har vore og er ein monaleg bidragsytar til FN. Når det gjeld pengar, er vi blant dei aller beste, men når det gjeld personell, har situasjonen endra seg dei siste åra. Det finst dei som helst ser at Noreg framleis skal redusere styrkebidraget til internasjonale operasjonar. I dag er det berre ei handfull nordmenn som gjer teneste i blå hjelm. For FN er dette et dårleg signal. I ei tid da dei operative miljøa blir vanskelegare, og der ein i aukande grad vert utsett for asymmetriske trugsmål, er også behovet for Lavere satsning på militær eliteidrett. Norge holder seg borte fra nesten alle internasjonale mesterskap. Det er anbefalingen når Forsvarets rasjonaliseringstjeneste (FRT) har sett på fysisk fostring i fremtidens forsvar. kompetanse og røynsle stort. Noreg har personell som i ein slik situasjon kan gjere ein skilnad. F portretterte Hilde Frafjord Johnson i mai-utgåva. Ho etterlyste fleire norske bidrag da ho var FN-sjef i Sør-Sudan. Dei kom ikkje. No er ho tydeleg på at Noreg må på banen. FN står i vanskelege operasjonar, det gjer militær støtte frå vestlege land spesielt viktig. Generalsekretær Ban Ki-moon etterlyser nye kapasitetar og meir ressursar. Det er ikkje mogleg å drive fredsbevarande arbeid i det 21. hundreåret på den same måten som ein gjorde for 20 år sidan. Det vil heller ikkje vere mogleg å få medlemslanda til å bidra dersom ein ikkje i større grad satsar meir på å betre materiellet og tryggleiken til dei fredsbevarande styrkane. Her får generalsekretæren støtte av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide som seier at det er positivt at reformpanelet foreslår å modernisere FNs fredsoperasjonar. Ho er spesielt oppteken av at denne reformprosessen styrkjer FNs evne til å verne sivile, til å tenkje nytt rundt korleis operasjonane vert gjennomførte, og til betre å ta vare på tryggleiken til FNs eige personell. Spørsmålet er om det finst politisk vilje i medlemslanda. I september skal president Barack Obama sjølv leie eit toppmøte i New York der FNs fredsbevarande styrkar er tema. På invitasjonslista står dei landa som vil fylle udekte behov i dagens misjonar, eller auke utsendings- og reaksjonsevna. Det blir spennande å sjå kven som da vil leggje noko konkret på bordet i arbeidet for ei betre verd. 50 år siden Det later til å bli mer og mer problematisk for Hærens avdelinger å klare seg med gjeldende kostøre, kroner 4,80 pr. mann pr. dag. En rekke steder er kostholdet blitt merkbart dårligere. 10 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

8 dette skjer» juli/august FOTO: ØIVIND CHRISTENSEN ledelsen Skal Forsvaret være i stand til å møte framtidens utfordringer må vi finne smartere måter å operere på. Forsvaret må styrkes MØTE OG SEMINAR 18/8: Start sjefskurs på Forsvarets høgskule. 21/8: NORDEFCO, materielldirektørmøte /8: Nordisk forsvarssjefsmøte i Oslo /8: NORDEFCO logistikkurs i Oslo /8: Nordisk militærjuristmøte i Bergen. 31/8: Start på introkurs FN-operasjonar i Oslo. KULTUR 4-5/7: Midtnorsk veterantreff i Selbu. 8/7: Allsong på Grensen/Fredriksten /7: Kanonrock på Fredriksten i Halden. 20/7: Salutt for Kronprins Haakon. 28/7: Fest på Møvik fort/tall Ships Races. 8/8: Klaveraften på Karljohansvern /8: MC-treff på Bæreia /8: Utandørsopera på Oscarsborg. 15/8: Garnisonen i Porsangar feirar 70 år. 20/8: Operakonsert ved Karpedammen /8: Classic Military Show i Viborg, Danmark /8: Krigshistorisk vandring i Ofoten. 29/8: Familiedag på Akershus festning. 29/8: Familiedag på Kristiansten festning. ØVING 6/7-26/7: Precise Response, Canada. 12/8-12/9: Arctic Thunder i Porsanger. 30/8: Salten startar. 2-10/9: Bjørgvin, HV 09. IDRETT 21-24/7: Nijmegenmarsjen /7: CIOR mangekamp /7: NM geværskyting på Lesja. 1/8: Grenserittet til Fredriksten festning. 6-10/8: CISM terrengløp i Serbia. 14/8: Veteranmarsjen i Sverige /8: Sagamarsjen på Stiklestad. ANNA 4-14/8: Innrykk Brigade Nord /8: Forsvarssjefen vitjar Island /8: Brig N støttar Arctic Race. 12/8: Start SNMG-1, KNM Hinnøy. 29/8: Sanitetsdagen på Sessvollmoen. 1-4/9: MSPO, materiellmesse i Polen. 2/9: Utrulling av nye CV90. 4/9: Medaljeseremoni i Bergen. MØTEPLASS: Her er den polske forsvarsministeren Tomasz Siemoniak (f.v.), Harald Aannestad (direktør i Kongsberg-gruppa) og statssekretær Øistein Bø på MSPO i fjor. I tet i Polen Noreg er «Lead Nation» på den store MSPO-messa i Polen på ettersommaren. Kvart år er det ei stor forsvarsmateriellmesse i byen Kielce sør for Warszawa. Når den fire dagar lange utstillinga opnar 1. september, er drygt 500 kvadratmeter sett av til den norske paviljongen norske bedrifter med Kongsberg og Nammo i spissen vil profilere norsk forsvarsindustri. Noreg skal altså prege den 23. MSPO-utstillinga, som er den tredje største i Europa. Berre DSEI i London og Paris Air Show er større, men dei vert berre haldne anna kvart år. I Polen er det venta rundt besøkande, og representantar frå om lag 500 bedrifter og fleire titals utanlandske delegasjonar deltek. Noreg stiller i år med vår eigen forsvarsminister i spissen for ein delegasjon på om lag 25 offisielle deltakarar frå Forsvaret og departementet og FFI. Polen er den viktigaste marknaden for norsk forsvarsindustri i Europa, og vi har eit omfattande og godt samarbeid om forsvarsmateriell. Dette vil bli godt presentert på messa, mellom anna gjennom eit breitt opplagt industriseminar. Vår eigen forsvarsminister skal tale under opninga, der deltar også den polske kollegaen og kanskje den polske presidenten. Statssekretær Øystein Bø skal innleie på industriseminaret, som blir opent for alle, NB: seier seniorrådgjevar Tarald Rike, som er koordinator for den norske deltakinga. Eit Nasams luftvernbatteri er med på lasset nedover til Polen og tre kadettar frå Sjøkrigsskolen! Forsvaret stiller også ei CV-90. I fjor var NSM med. MSPO vert halde frå 1. til 4. september, programmet inneheld fleire seminar, og ein og annan salskontrakt blir normalt også underskriven. Det er litt spesielt at Noreg har ein så stor stand. Messer er viktige for oss, seier Torbjørn Svendsgård, som leier Forsvarsog Sikkerhetsindustriens forening (FSI). Norsk forsvarsindustri går veldig bra, også fordi eksporten er stor. Dei store aktørane er gjerne med på messer i året, medan FSI lagar felles opplegg for dei litt mindre bedriftene og er på nokre få messer i utlandet. Dei norske fargane er gjerne representert i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, India, Sør-Korea, Malaysia, Australia og USA. Asia er eit vekstområde, saman med Midtausten og Sør-Amerika. Det er ein krevjande, høgteknologisk bransje som syner at Noreg er konkurransedyktig på den internasjonale marknaden, seier Svensgård, nyss heimkomen frå ei flymesse i Paris. 8/8 startar Garden sin Nord-Noreg-turné i Alta. Gardistane skal også vitja Tromsø, Skjold, Bardufoss, Setermoen, Harstad, Andenes og Narvik. Arbeidet med det fagmilitære rådet (FMR) nærmer seg konkrete løsninger og en skisse av fremtidens forsvar. Etter sommerferien vil et utkast til et helhetlig FMR drøftes med arbeidstakerorganisasjonene, og de siste justeringene vil gjøres før det endelige rådet overleveres til forsvarsministeren 1. oktober. I mellomtiden er det verdt å minne om premissene, både de vi fikk gjennom oppdraget fra forsvarsministeren, og de funn vi har gjort underveis. Sammen med Forsvarsdepartementet har jeg gjennomført en strategisk grunnlagsanalyse som har bekreftet de utfordringene vi har påpekt lenge. På sentrale områder er det gap mellom evnen til å løse Forsvarets oppgaver og identifiserte behov som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Det er også bekreftet at dagens vedtatte forsvar ikke lar seg videreføre med de gjeldende økonomiske rammene. I praksis betyr dette at dersom vi skal ha et forsvar i fremtiden som svarer på de sikkerhetspolitiske utfordringene og den styrkingen regjeringen har bedt om, må det gjøres vesentlige endringer i forsvarsstrukturen. Vi er nødt til å finne nye og smartere måter å operere på samtidig som Forsvaret må tilføres ytterligere ressurser. McKinsey-rapporten har identifisert potensiale for ytterligere effektivisering av stab og støttestrukturen i Forsvaret. Dette kommer jeg til å utnytte så mye som mulig for å frigjøre ressurser som kan nyttes til å forbedre utholdenhet og reaksjonstid på våre styrker. Samtidig kan ikke effektivisering alene bøte på utfordringene våre. Strukturelle grep som gir skikkelig effekt er helt nødvendig, samtidig må vi være klar over at det tar tid å få full uttelling. I arbeidet med FMR har vi snudd på alle steiner og vurdert Forsvarets ulike kapasiteters relevans for fremtiden. Vi har også vurdert kostnad opp mot effekt, samt hvorvidt det finnes alternative løsninger. Det har vært jobbet svært grundig gjennom en rekke utredninger, og det har vært - og er fremdeles - friske diskusjoner internt. «Min fagmilitære anbefaling vil være tydelig, og jeg mener en styrking av bevilgningene er helt nødvendig» Den 1. oktober kommer jeg til å anbefale et forsvar som er i stand til å møte de trusler og sikkerhetspolitiske utfordringene regjeringen har beskrevet i oppdraget jeg fikk. Men, selv med omfattende effektivisering og reformtiltak kan jeg allerede nå si at dette vil kreve en økning av forsvarsbudsjettene. I tillegg kommer jeg til å beskrive hvilket forsvar en får dersom dagens bevilgningsnivå videreføres, og hvilke konsekvenser det vil ha. Min fagmilitære anbefaling vil være tydelig, og jeg mener en styrking av bevilgningene er helt nødvendig. Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef 12 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

9 tall kroner går med når kaserne 50millionar Porsanger på Skjold no skal rehabiliterast. Det er firmaet Aktør A/S som har fått jobben av Forsvarsbygg, dei pussa også opp kaserne Evje for eit par år sidan. Mange bygg på Skjold er freda, og kaserne Porsanger skal også førast attende til dei fasadane og interiøret han hadde på 50-tale, da leiren blei bygd. vert no kjøpte inn av Heimevernet. Dette vert 55pumpehagler rekna som eit mindre døyeleg våpen, og skarp sikring er tenkt brukt av styrkar som vaktar ammunisjon og våpen av særleg verdi. Med andre ord vil ikkje den alminnelege HV-soldaten få utlevert hagle. Ingen hagler blir tekne i bruk før det er gjennomført tilstrekkeleg utdanning, og HV-skolen får derfor nokre av de innkjøpte våpna. er ungdommar vert kvart år vurderte på sesjon. No skal ei pilotprosjekt på Kjevik finne ut om det er føremålstenleg å starte sikkerheitsklarering av personell allereie på sesjon del to. På den måten vil det tidlegare bli avklart om personellet kan klarerast. Ein unngår med dette å kalle inn soldatar som ikkje kan klarerast, melder Forsvarets sikkerheitsavdeling. Det er eit omfattande arbeid å klarere personell som har røter i land Noreg ikkje har samarbeidsavtaler med, og somme har vore nøydde til å vente med eller til og med avbryte førstegongstenesta si på grunn av manglande klarering. 669er halenummeret til F-16- flyet som 12. november 2013 vart utsett for eit så kraftig lynnedslag i Bodø at det fekk flyforbod. Det blei også vedteke at komponentar ikkje skulle brukast att i andre fly. No har likevel Forsvarets logistikkorganisasjons flytekniske avdeling kome til at nokre komponentar under heilt spesielle føresetnader skal kunne brukast att av andre jagarfly. Men fly nummer 669 kjem aldri i lufta igjen. Lovendring gir klarare linjer Tidlegare har militær hjelp til politiet vore heimla i eigen bistandsinstruks. Men Grunnlova set føre at når militær makt vert brukt mot medlemmar av staten altså innbyggjarane i landet, skal det vere med heimel i lova. Det er gjerne Heimevernet som stiller opp når politiet ber om hjelp. Og sjefjurist Sten Løitegaard i HV seier det er ein god start med den nye lovteksten: Sett frå ståstaden vår, er vi nøgde med at det no er rydda opp i heimlane for militær støtte til politioppgåver. Men føresetnadene for hjelp, leiing, kven som vedtek hjelp, opplæring av militært personell og kostnadsdekking er ikkje klargjort. Dette må klarleggjast i ei forskrift. Teksten i den vedtekne lova seier mellom anna at militært personell (og Kystvakta) kan tildelast avgrensa politimyndigheit for å førebyggje eller nedkjempe åtak av særleg skadeskapande eller omfattande karakter, under dette vakthald og sikring av objekt og infrastruktur. Forsvaret kan også drive ettersøk og pågriping av personar som kan setje liv og helse for menneske eller vesentlege samfunnsinteresser i alvorleg fare, og gjere ein innsats ved ulykker og naturkatastrofar for å verne menneskeliv og eigedom og oppretthalde ro og orden. Alta-tvil. Under Alta-kampen på slutten av 70-talet var det strid internt i regjeringa om bruk av militært utstyr og mannskap mot demonstrantane, og det var daverande forsvarsminister Thorvald Stoltenberg som til slutt sette foten ned. Sjefjurist Løitegaard påpeiker at ein lovheimel også vil få slutt på ein uheldig diskusjon mellom politiet og Forsvaret. Med den korte tida vi har mannskapa tilgjengelege, vil det vere ei monaleg utfordring om endringane i lova vil føre til at hjelp til politiet blir dimensjonerande for Heimevernet, altså om HV må utdanne mannskapa sine på ein annan måte. Det er også uavklart korleis kommandolinjer og disiplinærmyndigheit skal vere, seier Løitegaard. I lovteksten heiter det at dei som skal få avgrensa politimyndigheit, helst skal ha vore gjennom ei vandelsvurdering, eller vere sikkerheitsklarerte. Jurist Erlend Sogn-Skeie i den juridiske avdelinga i Forsvarsdepartementet seier dei no i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet vil utarbeide ein instruks til lova. Den nye lova med instruks vil ikkje endre NY LOV: Når ein ny bistandsinstruks er klar, vil den nye lova om militær støtte til politiet kunne setjast ut i livet. FOTO: THOR HEIE Endra politilov ryddar opp i heimlane for militær støtte til politioppgåver. praksis, men spørsmål om kor langt ein kan gå i bruken av militære mannskap til politioppdrag har fått ei avklaring i lova. Vi er og har vore varsame med å bruke militære styrkar til politioppgåver som involverer direkte kontakt med sivile, seier Sogn-Skeie. Lovkupp. Det var Forsvarsdepartementet som i 2013 sende eit utkast til ei eiga lov om militær hjelp til politiet på høyring. Så fann regjeringa det mest føremålstenleg å endre dagens politilov, og det blei ingen ny høyringsrunde. Lova tar ikkje sikte på at omfanget av den militære hjelpa skal aukast, det er berre snakk om å regulere heimelen for når politiet kan be, får F opplyst i politiavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet. Den reviderte bistandsinstruksen endar truleg opp i regjeringa som kongeleg resolusjon, men ingen tør seie når dette vil skje. Responsen under terroråtaket 22. juli ville neppe vore annleis med den nye lova. Samarbeid om kontraterror vert regulert allereie i bistandsinstruksen. Men Gjørv-kommisjonen peikte på behovet for ei lovendring. I Noreg har politiet ansvaret ved terroråtak, Forsvaret har likevel ansvaret for å handsame luftborne terrortrugsmål det kjem av at politiet ikkje har våpen mot slikt. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang: Ivan Kristoffersen, tidligere redaktør i Nordlys. Ikke en krigserklæring Kilden til konflikt i Arktis ligger utenfor den isbelagte klodens topp. Debatten om forsvar går videre. Den tok en ny omdreining da forsvarsminister Ine Eriksens Søreide fikk innstillingen fra ekspertgruppen hun oppnevnte med forslag om å styrke Forsvaret. Der får hun bekreftet sine påstander om nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Men hun finner neppe støtte til sine gamle uttalelser til CNN om at «forholdene i nord er varig endret». Ekspertgruppen som ble ledet av professor Rolf Tamnes, anbefaler en styrking av Forsvaret med to milliarder kroner og en ekstra pott til nye ubåter. Men utvalgets innstilling er ikke en «krigserklæring». På samme tid som Norge tydelig markerer sin forankring i Nato, er det i norsk interesse å arbeide for en ny tid mellom Russland og Vesten og gode naborelasjoner i nord, skriver utvalget. Diplomati og forsvar, hånd i hånd. Ut fra de forsvarspolitiske drøftingene er ekspertgruppens bidrag også et forsøk på å gjenskape den sikkerhetspolitiske debatten, der politikere og medier nesten unisont har krevd militære løsninger. Et sterkt forsvar er et bidrag til norsk sikkerhetspolitikk. Tamnes-utvalget innfører det gamle og velkjente begrepet «avskrekking» uten å ta med den andre oppskriften fra den kalde krigens norske balansegang til truslene fra det daværende Sovjetunionen. Men denne gangen er det russernes tur til å «berolige». Ukraina-krisen ligger langt fra norsk virkelighet, men har sendt sjokkbølger også inn i den norske forståelsen av folkerettens betydning for internasjonal sameksistens. Utvalget skriver nesten ingenting om EU-sanksjonene mot Russland, en sak som har satt stygge merker på russisk og europeisk økonomi. Det er Nato som er ryggraden i norsk sikkerhet. Derfor er Ukraina et tankekors. På den ene siden: russernes brudd på folkeretten. På den andre siden: det utvalget skriver om nordområdene,«som utgjør det viktigste strategiske ansvarsområde». Det er altså ingen tvil om at Norges ansvar ligger i Arktis. Russernes innsats i nord er heller ikke «mystisk». Russland har den lengste kystlinjen gjennom Polhavet, der USA, Canada, Grønland-Danmark og Norge også har bundet seg til havrettens regler når det gjelder fordelingen av grenser og sokkel. Det er en beskrivelse som faller godt sammen med observasjonene til Geir Hønneland. Lederen for Fridtjof Nansens Institutt skriver at Russland har «alt å tjene på å sementere havretten i Arktis», og så langt har Putin-regimet vist en pragmatisk og høyst «sivilisert opptreden». Kilden til konflikt ligger utenfor den isbelagte klodens topp. Nordområdene er folkerett, diplomati og folk til folk. Konflikter i nord kan skyldes geopolitiske motsetninger mellom stormaktsblokker som blir reflektert i Arktis. Utfordringen for norsk sikkerhetspolitikk er derfor en viktig diplomatisk øvelse: Å sette grensene for at Ukraina og andre globale kriser ikke brer seg til norske nærområder, og at folkeretten blir tatt vare på som felles sikkerhet. «Nordområdene er folkerett, diplomati og folk til folk» 14 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

10 Å kvitte seg med dyktige fagfolk når de er 35..? Hvilken annen etat gjør dette? #aldrimer#forsvaret#klartilstrid I dag utfordret til å hoppe i fallskjerm! #forsvaret Finland har sendt brev til sine reservister. Det er vel flere enn Norge rår over. #Forsvaret#NATO Følg oss @orjankarlsson Skremmebildet Situasjonen i dag er kanskje enda farligere enn under den kalde krigen. Dels fordi maktbalansen mellom USA og Russland er borte, dels fordi befolkningen i Russland de senere år har blitt så nasjonalistiske. Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og forsker, Forsvarets høgskole, til Klassekampen Ikke slutten Vi må være forberedt på mer fra Moskva. Ukraina er ikke slutten, bare begynnelsen. Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon, Forsvarets stabsskole, i Dagens Næringsliv. Forsvarsevnen Forsvarsevnen vil være ikke-eksisterende om år med de trendene vi nå ser. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen Nedslående Norge må klare å innfri alliansens ambisjon om å bevilge to prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvar. At en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet allerede nå har slått fast at dette ikke vil være mulig i denne stortingsperioden, er både nedslående og overraskende. Aftenposten på lederplass Svakt klipp Deler av Forsvaret har en for svak reaksjonsevne og mangler tilstrekkelig utholdenhet. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Aftenposten Svaret Putin har fått mange til å lengte etter verneplikt og det gamle invasjonsforsvaret. Men svaret på fremtidens trusler ligger neppe i fortiden. Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang Vil fylle tomrom Nytt prosjekt vil skape debatt om forsvar og sikkerhetspolitikk. Det var mange som ikke trodde Norge skulle bli invadert i 1940, heller, sier journalist Kjetil Stormark. Med hjelp av støttespillere har han startet prosjektet Norges forsvarsevne og nettstedet Aldrimer.no. Gjennom nettstedet skal Stormark som journalist og redaktør publisere nyhetssaker om forsvar og sikkerhetspolitikk. I tillegg ønsker han å levere stoff til norske og utenlandske medier. At det ikke står så bra til med Forsvaret, har jeg visst lenge. Det er svakheter ved alle forsvarsgrenene. Så ideen til prosjektet Norges forsvarsevne har modnet i mange år. Men dagens sikkerhetspolitiske situasjon var utslagsgivende, sier Stormark. For få journalister. Han forklarer at han ønsker å få frem mest mulig fakta om hvordan det står til med forsvarsevnen og trusselbildet. Den sikkerhetspolitiske debatten er sterkere i mange andre land. Det er for få journalister som har fokus på forsvar i Norge, og slik sett ønsker vi å fylle et tomrom, mener han. Investor Christen Sveaas, skipsreder Erling Lorentzen, Hans Herman Horns stiftelse, Leif Høegh Stiftelse og Steensland-fondet har støttet Stormarks prosjekt med én million kroner hver. Stormark sier at støttespillerne ikke har noen innflytelse på de journalistiske prioriteringene. De kan ikke påvirke hva han skal skrive. Men kan dette kalles kampanjejournalistikk? Har dere laget konklusjonene på forhånd? Nei, selv om vi har noen teser som utgangspunkt, er ikke alle svarene gitt. Vi ønsker å få frem fakta. E-post-svar. Stormark sier at han er sterkt bekymret over den fryktkulturen og den Bedre enn før Heier på åpenhet Generalsekretær i Norsk reserveoffiserers forbund (NROF), Jørgen Berggrav, mener at det har blitt mer åpenhet i Forsvaret. Jeg opplever ikke at det er noen utpreget fryktkultur i Forsvaret, og jeg synes forsvarssjefen og forsvarsministeren har gått foran som gode eksempler. Det har vært en annen holdning og mer åpenhet i dette «regimet» enn tidligere, sier kontreadmiralen. Berggrav mener likevel Forsvaret kan bli flinkere til å følge opp henvendelser fra journalister. Det kan være vanskelig å finne fram til de rette personene i Forsvaret du må nesten vite hvem du skal prate med på forhånd, sier han. PROSJEKTLEDER: Journalist Kjetil Stormark har startet prosjektet Norges forsvarsevne. Ombudsmann for Forsvaret, Roald Linaker, vil ikke kommentere Stormarks prosjekt direkte, men sier at han synes debatter om forsvarssaker har vært nokså fraværende både innad og utad i Forsvaret. Han mener det er klokt med stor åpenhet. Det er viktig at ansatte på alle nivåer engasjerer seg i samfunnsdebatten slik at vi Ikke redde Forsvaret omtales og uttaler seg i svært mange nyhetssaker, og e-post er ofte den mest effektive måten å besvare spørsmål på, sier oberst Sven Harald Halvorsen. Han er pressetalsmann for forsvarssjefen. Det sikrer en presis gjengivelse av svaret, noe som er særlig viktig i saker der temaene grenser opp mot gradert informasjon. Det sentrale er at det gis svar fra en navngitt representant for Forsvaret, og det er ikke vår erfaring at vårt personell er redde for å gi svar til journalister, sier han. manglende åpenheten han møter, både i Forsvarets politiske ledelse og i den militære organisasjonen. Jeg har hittil opplevd det som svært vanskelig å få kilder til å stille opp til intervju, og at når jeg får ja, skal det som oftest foregå per e-post. Det virker som mange er redde for å uttale seg til journalister. Les intervju med Christen Sveaas på side 62. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN får en sunn og god debatt, sier han. Jeg heier på god debatt og åpenhet. På den måten kan vi komme fram til gode løsninger. Kjapt om Tilsettingsstopp Navn: Espen Arntzen (47) Stilling: Oberst og seksjonssjef i Forsvarsstaben Hvorfor er det innført tilsettingsstopp i HR-sektoren? Vi skal justere HR-søylen i Forsvaret, og vil ta vare på allerede tilsatt personell ved å unngå unødvendig overtallighet. Justeringene er en følge av nye måter å jobbe på, understøttet av et nytt datasystem. Det blir færre ansatte, effektivisering og sentralisering av transaksjoner til Forsvarets personellog vernepliktsenter (FPVS). Inntil 270 stillinger kan bli berørt, og den naturlige avgangen de nærmeste årene er ikke tilstrekkelig. Hva kan bli konsekvensen? Vi lyser ikke ut og tilsetter ikke i stillinger innenfor HR (Human Resources). Driftsenhetssjefer kan søke om dispensasjon, men det er et strengt regime. Vikariater på inntil ett år kan bli godkjent, og Driftsenhetssjefer kan rokkere personell internt. Tilsettingsstoppen kan også bety at noen oppgaver ikke blir utført, men HR-oppgaver av betydning for beredskap og operativ evne skal skjermes. Hva slags stillinger rammes? Tilsettingsstoppen gjelder 800 sivile og militære stillinger innenfor personell- og vernepliktsforvaltning og ledelse. Det er vanskelig å gi en bestemte dato for når tid stillingsstoppen opphører. Målsettingen er å få mest mulig på plass til 1. august TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 16 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav FOTO: JOHN FLOREA, KEYSTONE/GETTY IMAGES Fotografen: John Florea Florea byrja karrieren sin som pressefotograf i The San Francisco Examiner. Han vart ein etterspurd fotograf for Life Magazine i Hollywood og tok bilete av alle filmstjernene den gongen. Fleire av bileta hans av Marilyn Monroe har ikonstatus i dag. Etter åtaket på Pearl Harbor ønskte Florea å gjere ein militær innsats. Han fotograferte spesialsoldatar under trening for ein reportasje til Life. Så engasjert blei han at han sjølv var med i treningsøktene og imponerte stort. Sjefen for eininga, oberst Jimmy Roosevelt, gav han tilbod om eit engasjement som løytnant i marinekorpset. Florea repliserte med heller å ønskje seg ut i teneste som fotograf. Roosevelts far var USAs president Franklin D. Roosevelt som straks fekk utnemnt Florea til korrespondent med oppdrag i Stillehavsregionen. Mot slutten av krigen rapporterte han frå Europa og frigjeringa av dødsleiren i Bergen-Belsen. Han var også einaste fotografen som både dekte kapitulasjonsseremonien i Europa og overgjevinga frå japanarane om bord på slagskipet USS Missouri i Stillehavet. Etter krigen heldt han fram med karrieren sin i Hollywood og vart etter kvart regissør, tekstforfattar og produsent for eit stort tal fjernsynsseriar på 1960-talet og tjue år framover. Han var regissør for seriar som Mission Impossible, Daniel Boone, Hell Town og MacGyver. Biletet: Den 16 år gamle luftvernskyttaren Hans-Georg Henke blei teken til fange av den amerikanske 9. armeen den 29. mars 1945 i Rechtenbach, Tyskland. Far hans døydde i 1938 og mora i 1944, og Henke melde seg som soldat hausten 1944 for å kunne livnære seg sjølv. Det har vore fleire diskusjonar rundt tid og stad og omstende for når biletet vart teke. Henke, som vart medlem av kommunistpartiet etter krigen, hevda det var sovjetiske styrkar som tok han til fange, og ein polsk krigskorrespondent som tok biletet. Det har derimot gjennom gransking av bileta blitt verifisert at det er teke i Rechtenbach, og at Henke blei internert og deretter send heim til Finsterwalde der han budde før krigen. Han døydde i ARNE FLAATEN af@fofo.no Kjelder: Time/Life, Los Angeles times, Giessener-Allgemeine og Wikipedia. 18 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

12 aktuelt ANGREP: Vi kommer inn lavt, mens tre lagkamerater angriper fra stor høyde. Målet er en fregatt beskyttet av fem jagerfly. En vanlig dag på jobben Flyet jager nedover, raskere enn lyden. Vi flater ut 300 meter over havet. Det føles mer som 30.»»» 20 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

13 aktuelt» flyøvelse SPENT PASSASJER: F fikk være med i et av ti jagerfly på øvingstokt utenfor Bodø. HØYT OG FORT: I fot og en fart på mach 1,1 forbereder «Borat» seg på å angripe en fregatt i havet nordvest for Bodø.» Der brøt vi lydmuren, sier «Borat» rolig fra forsetet. I baksetet merket jeg fint lite til det, fortsatt fortumlet etter en heftig takeoff og noen krappe svinger. Ingen smell, tunnelsyn eller nye dimensjoner. Smellet er det de på bakken som får høre, fortsetter han, før han slår om til engelsk for å kommunisere med de andre flyene. Vi befinner oss i meters høyde, nordvest for Bodø og har en fart på omtrent 1200 kilometer i timen. Her oppe er det vanskeligere for fienden å rekke oss med missilene sine. Samtidig har vi lengre rekkevidde på våre, sier «Borat». I dagens øvelse deltar ti norske F-16 jagerfly. Fem på hvert lag. Vi er på rødt lag og skal angripe. Det blå laget har i oppgave å beskytte en fregatt plassert i havet utenfor Andøya. «Defensive Counter Air», kaller de scenarioet. Game on. Plutselig er vi opp ned. Så drar piloten spaken bakover, til nesa på flyet peker nesten rett ned. G-buksene klemmer rundt legger og lår. Kameraet på fanget er brått fire ganger tyngre. Flyet jager nedover. Igjen raskere enn lyden, s Se video på fofo.no selv med motoren på tomgang. Vi flater ut 300 meter over havet. Det føles mer som 30. Alle fem på rødt lag angriper samtidig, for å gjøre det komplisert for de blå å forsvare seg. Vi er to fly som angriper fra lav høyde. Resten kommer inn høyt. De skal først bekjempe missilene fra det blå laget, før de fortsetter angrepet, sier «Borat». Liksom-missiler blir avfyrt lenge før man ser både fiender og fregatt. Passasjerens mage er for så vidt glad for at det ikke blir noen «dog fight». Skutt ned. Kaptein «Borat» vet hva han driver med. Han har over 800 timer bak spakene i F-16. Mens resten av deltakerne i Artic Challenge Exercise er opptatt med å pakke sammen, tar nordmennene en ekstra runde med luftkrig før noen av flyene returnerer direkte til Ørland. Målet for øvelsen er å gi det blå laget trening. Det røde laget, som vi er på, har jobben som markører. Hvordan gikk det? For oss gikk det ganske så dårlig. Vi ble skutt ned alle sammen. Så det blå laget gjorde en god jobb i dag, sier «Borat». Vil du prøve å fly litt selv? Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no NB! På de neste sidene kan du lese mer om øvelsen. Vi har blant annet besøkt AWACS-flyene til Nato. De hadde base på Ørland.»»» LAVT OG FORT: Flyturen går over mange av Nord-Norges øyer og fjell. Jeg får ofte idéer til fine fotturer her oppe fra, sier «Borat». 22 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

14 aktuelt» flyøvelse FOTO: FORSVARET MAKKERPAR: Før første angrep linker «Borat» opp med en lagkamerat. BRATT START: Det er observert måker ved enden av rullebanen. Vi kjører en bratt takeoff, advarer «Borat». PILOTEN: «Borat» deltok på Arctic Challenge Exercise Det er kult at vi kan få til en så komplisert øvelse i hjemtraktene, sier han. «Plutselig er vi opp ned. Så drar piloten spaken bakover, til nesa på flyet peker nesten rett ned»»»» LUFTKAMP: Det går heftig for seg når luftkampen er i gang. Liksommissiler avfyres fra begge lag, lenge før man kan se hverandre. 24 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

15 aktuelt» flyøvelse RADARDISK: Gjennom kraftige sensorer kan den påmonterte radardisken på 707 Boeing-maskinen overvåke store områder, som det gjorde under ACE. FOTO: ARNE FLAATEN Nato-blikket Under øvelse ACE har Natos flyvende radarsystem fullstendig oversikt.»»» 26 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

16 aktuelt» flyøvelse» KORT OG LANG. Michael Gerber (t.v.) har lang fartstid om bord på AWACS, Ronny Aanonli byttet nylig spakene i Orion til fordel for AWACS. Om bord på Boeing 707 sender de oversiktsbilde i sanntid. På rad og rekke står flere arbeidsstasjoner der et internasjonalt mannskap på rundt 20 forer blant annet kampfly med informasjon. Det fungerer helt utmerket. Vi har lært å respektere og forstå hverandre på tross av at vi kommer fra mange ulike land. Det sier Fernando Villegas (bildet). Spanjolen har en svært viktig rolle om bord maskinen som på mange måter er Natos skarpeste øyne og kampflyenes beste venn. AWACS (Airborne Warning and Control System) er et radarsystem som kan overvåke samt drive elektronisk krigføring i Natos tjeneste. Villegas er «tactical director» og ansvarlig for at informasjonen den svære «disken» på flyskorget innhenter, blir behandlet og videreformidlet i sanntid. Skarpe øyne. Uten oss og den informasjonen vi samler inn, mister for eksempel kampfly mye av oversikten. Vi kan overvåke land, sjø og luft, sier Villegas. Under øvelse ACE (Arctic Challenge Exercise) har det internasjonale mannskapet fra flere Nato-land samøvet og trent. Mens kampfly har tatt av fra Bodø, lettet to Boeing 707-fly Ørland hovedflystasjon hver dag under øvelsen. Med over 400 kilometer i overvåkningsradius behøver ikke flyet være tett på øvingsområdet. Vi verken skal eller må operere i en fiendtlig miljø. Under øvelsen har vi hatt kontroll på rødt og blått luftrom, forteller Villegas om de to «stridende» partene under ACE. Hensikten har vært å gi partene mulighet til å styre «kampene» bedre basert på korrekt informasjon. KOMPLEKST: Oversiktsbilde fra et av øvingstoktene over Nord-Sverige under øvelsenw. Lenge i lufta. Under ACE har det vært to E-3A som Boeing-maskinen også kalles, på vingene i opp til fem seks timer. Det er langt kortere enn skarpere oppdrag over blant annet rumensk og polsk luftrom. I takt med den spente situasjonen mellom Nato og Russland er det oppdrag i Øst-Europa som opptar mye av de daglige oppdragene til AWACS-kapasiteten. Vi kan fly opp til timer. Da er det også tanking i luften slik at vi kan holde oss oppe, forteller Michael Gerber fra Tyskland. Gerber sitter i cockpit ved siden av sin norske kollega. Ronny Aanonli fløy tidligere Orion fra Andøya. Nå har han byttet spakene i det maritime patruljeflyet til fordel for en mer komfortabel om enn roligere tilværelse i Boeing 707. Helt klart. Det skjer mindre om bord her enn da jeg fløy Orion, sier den norske piloten. Likevel er det gøy når vi tanker i lufta, skyter Gerber inn som har vært i tjeneste for AWACS siden Les mer om øvelsen på side 84. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN NEDRIGGING: De tyske sersjantene Fabian Z. og Ralf S. sammen med sitt norske vertskap Truls Thorstensen (nr 2 f.v.) og Roger Søreng. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tung bakkestyrke Mens finnene reiste med tilnærmet håndbagasje for sine F-18 Hornet, hadde det tyske Eurofighter-detasjementet med seg 44 konteinere med utstyr for å serve 12 fly! Ja, det er lenge siden vi har hatt inne et så tungt detasjement i Bodø. Tyskerne øvde på at de kom til ei naken asfaltstripe såkalt Bare Base under Arctic Challenge. Egen buss hadde de også med seg fra Tyskland. Bare kontorbrakkene er leid inn lokalt, forklarer major Ole Petter Sveggen, ansvarlig for vertslandsstøtte ved 132 luftving. Alle vet at bak hver flytime ligger et større antall timer på bakken. Og det var nærmere 300 tyskere, i alle hovedsak militære engasjert i Bodø. Først kom en fortropp tidlig i mai i den såkalte Theatre Enabling Force (TEF) for å klargjøre, og etter at øvelsen var ferdig jobbet personellet i Theatre Terminating Force (TTF) i ei uke med å skipe ut bakkemateriellet. Når flyøvelsen summeres opp, får vertskapet bare skryt. Nordkalotten som øvingsområde imponerte særlig tyskere og amerikanere. Bodø som vertsbase blir også rost opp i skyene: Vi er veldig fornøyd med oppholdet, sier karene mens de pakker ned for avreise. Fra norsk side er det kapteinene Truls Thorstensen og Roger Søreng som har hatt vertsansvaret for de tre nasjonene som har brukt Bodø som base. Startfasen var mest hektisk, det skal jo skaffes strøm og dopapir og legges til rette for folk som er ukjent her. Under selve øvelsen roet det seg, men vi hadde jo DV-dagen da, forteller Torstensen. Utfordringa når det kommer fem forskjellige detasjement er å få den enkelte til å forstå at de ikke er aleine. Og når alle flyene har dratt, da er vi «happy», sier Sveggen, som i det daglig er sjef for flyvedlikeholdet. Medregnet de norske var det nærmere 40 fly som daglig fløy ut fra Bodø, som også blir norsk hovedbase på tilsvarende øvelse om to år. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no ACE 15 Arctic Challenge Exercise En av Europas største militære flyøvelser Norge hadde en lederrolle i øvelsen som ble holdt 25. mai 5. juni Rundt 100 kampfly samt 14 støttefly (blant annet tank- overvåkningsfly) deltok Ni land deltok, blant andre USA, Sverige, Finland, Tyskland og Norge stilte med fly På det meste var det over 90 kampfly på vingene samtidig 28 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

17 aktuelt Bygda som holdt kjeft Denne historien handler om en fransk ubåt, en bøtte fiskekaker, uvær, tyskere og katten Mons. Og alle visste hva det betydde dersom Rolf ringte med kirkeklokkene. Mefjordvær ligger værhardt til, på yttersiden av Senja, i Troms. Husklyngen og det lille, hvite tre-kapellet ser rett ut mot havgapet. I en halvsirkel bak bygda står høye fjell og danner en vegg mot omverdenen. Under krigen bodde det om lag 200 mennesker i dette vesle fiskeværet. Det fantes ingen veiforbindelse eller strøm. Sjøveien var den eneste veien. I et fattig og værhardt lokalsamfunn hvor havet var eneste vei ut og inn, lærte man å tilpasse seg hverandre. Folkene som bodde her, var avhengige av hverandre. Kanskje måtte man holde tett om ting man hadde hørt eller sett for å skaffe seg varer eller hjelp neste dag, forteller ordfører i Berg kommune, Guttorm Nergård. Her var kvinner og menn like sterke. Mot slutten av krigen hadde det blitt gitt beskjed om at bygda skulle bombes på grunn av motstandsarbeidet. Jeg synes det er veldig fascinerende at de greide å holde tett så lenge. Ordføreren gnir seg i skjegget og smiler. Ja, det er ei pussig bygd. Diplomer i kirka. Det regner sidelengs og skummer på bølgene. Hekter man av kroken på kirkedøra, kan man gå inn og se på hedersdiplomene som henger ved alteret (bildet til høyre). Franskmennene ga Mefjordvær en æresbevisning for innsatsen allerede i Først i 2015 kom hederen fra Norge. Nå henger de to diplomene side om side. Utenfor kirken, nede ved brygga, er rike, russiske turister i ferd med å legge ut på dagens fisketur. De har kommet fra Moskva for å fiske i bygda. Ellers er gatene tomme. Fransk ubåt. Elly Kristoffersen er 94 år, «men haue og kjeften virker like bra», som hun sier. Kristoffersen er en av få gjenlevende som husker alle hemmelighetene bygda holdt på under krigen. Mefjorden ble tidlig utpekt som et egnet ilandsettingsted fra allierte ubåter som hadde med seg forsyninger til den norske motstandsbevegelsen. Fjorden er så dyp at ubåtene kunne komme inn i fjorden og stige opp ganske nærme land. Kvalvika ble utpekt som det beste stedet. Det ligger noen bilsvinger unna Mefjordvær, godt gjemt, den gangen uten bebyggelse. Men 17. november 1942 navigerer den franske ubåten «Junon» feil. Den ender opp i Knutsvika, rett bak Mefjordvær. I Mefjordvær sentrum er tyskerne i gang med å rive ungdomshuset, som skal flyttes til Flatneset i Bergsfjorden og gjøres om til kinobygg. Det er i ferd med å blåse opp. Om bord i ubåten er etterretningsoffiser Hugo Munthe-Kaas. Han går inn til bygda for å snakke med sin kontaktperson. På veien passerer han tyskerne. Munthe-Kaas får beskjed om at de har gått opp i feil vik. Heldigvis er været så dårlig at de har satt seg inn i samfunnshuset og synger viser. Munthe-Kaas blir bekymret. Når han kommer tilbake til ubåten, er mannskapet allerede i gang med å sette i land utstyr. Været blir verre. Under forsø-»»»! SERIE I 2015 presenterer F saker knyttet til 2. verdenskrig og frigjøringen av Norge. Se også fofo.no 30 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

18 aktuelt» 2. verdenskrig Sideblikk» ALLE KJENNER ALLE: Ordfører Guttorm Nergård besøker Elly Kristoffersen. Hun forteller om motstandsarbeidet bygda gjorde under krigen. ket med å frakte utstyret tilbake til ubåten hvelver gummibåten. På land står to franske og to norske gaster, gjennomvåte og iskalde. De har 30 kasser med utstyr, hver veier omtrent 25 kilo. Mannskapet trenger hjelp. Og hjelp får de, til tross for at tyskerne befinner seg en kilometer unna. På plakatene i bygda henger beskjeden: «Forbindelse med fienden straffes med døden.» Noen innbyggere ror gastene ut i stormen igjen, i et forgjeves forsøk på å finne ubåten. Andre innbyggere begynner å grave ned utstyret i den stive novembermyra. Mørket og uværet gjør jobben krevende for de åtte innbyggerne som graver. Ubåten er det umulig å finne. Været er for dårlig. Kvinnekamp. De gikk inn i det første og beste huset de fant. Der fikk de noen klær, men det var fattigslige kår her da. Og så kom spørsmålet: Hva gjør vi nå? Vi turte ikke å ha dem hos oss i bygda, mimrer Kristoffersen. Franskmennene blir fraktet til en seter innerst i dalen. Her blir de gjemt. Senere blir de tatt med til Svartholla og skjult på en hytte ved Svarthollvannet, oppe på fjellet. Ser man Svartholla, skjønner man hvorfor det har fått navnet. Det er bratt og mørkt. Hytta var ikke mer en fem kvadratmeter. Den var bygget av kassebord og dårlig materiale. Det er rart de overlevde der så lenge, kaldt og trangt som det var, sier Kristoffersen. I fire måneder blir de værende. Innbyggerne i Mefjordvær får oppgaven med å frakte mat, klær og utstyr. Da måtte husmødrene trå til, sier Kristoffersen og ler. Ordføreren Guttorm Nergård anslår at hvert eneste hus i bygda var involvert på kvinnesiden. Vår oppgave var å vaske skittentøyet, stoppe klærne deres og legge mat i sekkene. Vi hadde dem i bakhodet hele tiden, forteller Kristoffersen. Nære på. Fire mann veksler på å ro proviant til Svartholla. Tyskerne patruljerer fjorden flere ganger om dagen. Kristoffersen husker mange nære-på situasjoner. Søsteren min og jeg hadde gjort klar en ransel med poteter og rene klær. På toppen la vi en nybakt kake. Vi kalte den «krise-fyrstekake», den var laget av potetfyll og mandeldråper. I tillegg hadde vi gjort klart et spann med fiskekaker. Det er tett tåke da en av innbyggerne ror avgårde. Så letter tåken. Hundre meter lenger bort ligger en tysk vaktbåt. Han hiver ut et fiskesnøre på den siden av båten som vender mot tyskerne. Med den andre armen slipper han ranselen med fyrstekaka over ripa. Den synker. Den tyske vaktbåten nærmer seg mefjordværingen. Han sniker bøtta med fiskekaker over ripa. Men den flyter. Samtidig som han drar i fiskesnøret med den ene hånden, brukte han den andre til å slå på den flytende bøtta med en åre. Bøtta med fiskekaker synker akkurat tidsnok. HEDER: I kapellet i Mefjordvær henger diplomene fra Norge og Frankrike. Det var nære på! Kristoffersen rister på hodet. Der og da tenkte man nok mest på å løse problemet og mindre på konsekvensene. Kattehjelp. Rolf Lindgård var også ungdom i Mefjordvær under krigen. Han tror samholdet og gjennomsiktigheten i et lite samfunn gjorde det mulig å holde på hemmeligheten. Men nettet begynte å snøre seg. Alle hadde hørt hva som skjedde på steder hvor motstandsarbeid ble avslørt. Mot slutten av krigen begynte de å føle det på kroppen. Hadde krigen vart i 14 dager til, hadde vi blitt tatt, det er jeg sikker på, sier han. Lindgårds oppgave var å varsle, dersom tyskerne dukket opp. Jeg skulle springe det jeg hadde til kirka og ringe med kirkeklokkene. Lindgård fikk selv besøk av tyskerne. Han var hjemme med søsteren sin, da noen soldater banket på døra. I en kiste på kjøkkenet lå våpen og ammunisjon. Soldatene gjennomsøkte stuen og soverommene. Så kom de inn på kjøkkenet! Hvordan gikk det? Katta reddet oss! Monsen! Fin katt! Tror du ikke tyskeren satte seg oppå kista og koste og klappet katten! Jeg var ganske skjelven da de gikk. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom de hadde åpnet kista. HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Holdningskamp Den sivile holdningskampen i Norge under annen verdenskrig var rettet mot Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling (NS) for å hindre nazifisering av samfunnet. De første fremstøt ble gjort allerede høsten 1940 etter at ReichkommissærJosef Terboven hadde oppløst alle andre politiske partier. Da nazistene i november 1940 forsøkte å samle alle idrettsforeninger, ble svaret full streik. Gjennom flyveblad og illegale aviser ble parolen spredt om ikke å arrangere eller delta i konkurranser. Resultatet var en streik som også utlandet noterte seg: Ingen møtte opp på stevner, hverken deltagere eller publikum, det ble ikke noe norgesmesterskap på skøyter eller ski og ikke noe Holmenkollenrenn. Streiken varte krigen ut. Så ble Quisling ministerpresident statsminister 1. februar I sitt første statsråd ga han to lover som kom til å utløse det store slaget i holdningskampen: nasjonal ungdomstjeneste og Lærersambandet. Nasjonen skulle nazifiseres gjennom ungdommen: Alle gutter og jenter mellom 10 og 18 år måtte «for sin nasjonale oppdragelses skyld» tjenestegjøre i Nasjonal Samlings ungdomsfylking, og lærerne måtte være medlem i Lærersambandet for å delta i den politiske oppdragelse av ungdommen. Resultatet ble masseprotester, først og fremst mot ungdomstjenesten. Både prester og lærere hadde vært utsatt for nazifremstøt før, og i hemmelighet holdt de kontakt med hverandre og sentrale folk i Oslo. Også et nettverk for økonomisk støtte var på plass. Det kom til nytte nå. I kirkekampen ble prekestolen brukt til å informere menigheten. For fullsatte kirker leste prestene opp erklæringer først at biskopene og siden at prestene hadde trukket skille mellom kirke og stat, i protest mot at staten skulle oppdra barna. Noen prester ble internert, men de fleste fortsatte å preke i sine egne kirker og forrette ved kirkelige handlinger. Lærernes strid var farligere. En stor majoritet erklærte at de ikke ville være medlem i Lærersambandet. Omkring tusen lærere over hele landet ble arrestert. 650 ble sendt til Kirkenes. Flere ville ikke klare vinteren, så alle skrev under og ble sendt hjem om høsten. Men Lærersambandet forble en papirorganisasjon. Også tusenvis av foreldre protesterte skriftlig mot ungdomstjenesten. Det var et så overbevisende nederlag at Quislings planer om et riksting for arbeidslivet ble stoppet av Terboven. Holdningskampen fortsatte resten av krigen, men hovedslaget var vunnet. BERIT NØKLEBY Historiker «Holdningskampen fortsatte resten av krigen, men hovedslaget var vunnet» Filmen. «Idi Smotri» (1985), eller «Gå og se» er fortellingen om den hviterussiske gutten Florya som tar opp kampen mot tyskerne etter invasjonen av Sovjetunionen. I tillegg til å mottatt strålende kritikker, er filmen et eksempel på hvordan få fram håpløsheten og grusomheten mange opplevde under krigen. Det er blitt fortalt at den da 15 år Aleksei Kravchenko, som spiller Florya, fikk grått hår under innspillingen av filmen. Grusomt, interessant og en film vel verdt å få med seg «Gå og se» ble det forbudt å bruke nisseluer på skolen. På kong Haakon VIIs fødselsdag hyllet folket sin konge med å putte en blomst i knappehullet på jakken. Bare i Oslo ble det arrestert 900 mennesker på grunn av dette. Boken. Gjennom boken «Kirke i krig: Den norske kirke under 2. verdenskrig» (1991) retter Pål A. Berg søkelyset mot en del av den sivile motstandskampen. I likhet med blant andre lærere, og idretten kjempet også den norske kirken mot nazifiseringen av det norske samfunnet. Flere biskoper og prester ville ikke innordne seg under krigen og la ned sine statsembeter og brøt med statens kirkestyre. 444 illegale avistitler ble utgitt under krigen, ifølge krigshistoriker Hans Luihn. Ved krigsutbruddet var det cirka 260 aviser i Norge. I løpet av de fem krigsårene ble 110 stoppet. De første illegale avisene dukket raskt opp etter hvert som okkupasjonsmakten tok kontroll over redaksjonene. Dette arbeidet var forbundet med dødsstraff. Mange ble fengslet, og mer enn 200 mistet livet. 32 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

19 aktuelt HUSBÅT: Stian Negaard Nilsen kjøpte sjøsprøyta «Obersten» i Det er en såkalt «fast seagoing motorboat». Denne sjøsprøyta ble brukt av det britiske luftforsvaret fra 1942/43, hovedsakelig som redningsbåt. FOTO: HANNE MARIE MAUGESTEN Da Stian Negaard Nilsen fant en redningsbåt fra 2. verdenskrig, flyttet han inn i den. Hun har vært noen år på sjøen, sjøsprøyta «Obersten». Den 60 fot lange damen ble nemlig bygget i 1942 og gikk som redningsbåt i den engelske kanal for det britiske luftforsvaret under 2. verdenskrig. Kanskje har hun reddet opp noen nordmenn, sier Stian Negaard Nilsen. Det han vet sikkert er at den kom til Norge i Deretter ble den brukt som brannsprøyte av brannvesenet i Bergen i 30 år. På 80-tallet gikk «Obersten» blant annet som lystbåt under SildaJazz-festivalen i Haugesund. Og i 2013 dukket hun opp på Finn-søket til den norske luftforsvarsoffiseren da han var på oppdrag i Syria. Major Stian Negaard Nilsen var solgt. Noen hundre tusen kroner senere hadde han et nytt hjem. Livet ombord. Vi har et piano også, forteller junior om bord, sønnen Sivert, 9 år. Han løper foran for å vise. Sivert bor i båten annenhver uke. Jeg synes det er gøy at jeg kan fiske og bade, sykle terrengsykkel og lete etter krabber. Sivert er den eneste i klassen som bor i båt. Jentene i klassen tror nesten ikke på meg! I rommet som fungerer som stue, står en gammel grammofon og en oljefyr. Den sørger for vannbåren varme om vinteren. Lyskasterne i fronten er fra krigens dager. Den lille kutterjolla som hører med, har fått navnet «sjanten», den grå gummibåten går under «grenaderen». Negaard Nilsen har vokst opp ved sjøen. Jeg har kjørt mye småbåter i løpet av oppveksten i Vestfold. Men det er stor forskjell på en gummibåt og 35 tonn med treverk! Nødbluss klare. Den første turen med «Obersten» husker han godt. Båten hadde ikke blitt BÅTDRØMMEN kjørt noe særlig på to år. Med seg hadde Negaard Nilsen en kamerat som kunne litt om motor. De kjørte fra Skjeberg til Moss. Det ble mørkt før de kom fram. Det var sterk strøm, og det var da Negaard Nilsen fant ut at han ikke kunne frigjøre giret på den ene maskinen. Båten har heller ikke noen baugpropell som gjør det krevende å manøvrere. Det ble en spennende tur! På land sto venner fra Luftforsvaret, som ble belønnet med ankerdram og»»» seigmenn etter at fartøyet var forankret i kanalen i Moss. 34 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST

20 aktuelt» bor i båt FOTO: HANNE MARIE MAUGESTEN KAMPENE OM NARVIK Gjennom fire episoder har historiker Knut Werner- Hagen og fotoreporter Christian Nørstebø dekket kampene om Narvik digitalt 75 år etter. SJØSLAGENE LAPPHAUGEN OG GRATANGSBOTN Se videoene og følg Forsvarets forum på Youtube. GJENEROBRINGEN DE SISTE KAMPENE» DEKKER TRE GRENER: Luftforsvaroffiser Stian Negaard Nilsen jobber i Hæren og bor i et gammelt marinefartøy. Her sammen med sønnen Sivert. «Jeg gleder meg til å komme hjem etter jobb. Det er alltid noe å pusle med» Under den andre turen knuste tv-en. Pianoet la vi ned da det blåste opp, men TV-en glemte vi å tjore skikkelig fast, sier Negaard Nilsen. Tre av vindusrutene i styrhuset ser ut som om de har blitt truffet av et par harde snøballer. Bølgene skylte over hele fronten her, sier Negaard Nilsen og forteller om da han og et par nevenyttige kamerater og innlånt skipper fra Norsk Maritim kveldsskole var på vei til trebåtfestivalen i Risør. Vi sto med redningsvesten på og nødbluss klare. Jeg var rimelig lettet da vi kom innaskjærs! Angret du litt da? Nei! De første turene lærte jeg mye av. Mestringen ved å få til noe nytt er en av grunnene til at jeg kjøpte båten. Lærdommene har gjort at Negaard Nilsen nå kjører en sikkerhetsdrill med mannskapet før hver tur. Akkurat som han er vant til fra årene i Forsvaret. Vil til Storbritannia. Drømmen om å bo i båt hadde han båret på et par års tid. Den tidligere generalinspektøren for Luftforsvaret, Tomas Colin Archer, pleide å si «Just do it!». Det har inspirert meg. Bærer du på en drøm, bør du prøve å sette den ut i livet. Jeg ønsket å være mer uredd i valgene mine. Da var dette en god start, forteller Negaard Nilsen og ler. Frokostene i båten er noe av det Hærens prosjektkoordinator for det nye kampluftvernet til Hæren liker best. Vi bor tett på naturen. En morgen matet vi svaner, en annen morgen hadde vi sel på besøk. Det siste året har Negaard Nilsen bodd i Nesodden, Drammen, Bygdøy og Skjeberg. Nå har «Obersten» fått fast plass ved Rosnes på Jeløy, utenfor Moss, hvor Sivert går på skole. Livet i båt er mindre privat og mer sosialt enn i en enebolig, mener båteieren. Den første morgenen ved ny havn, våknet Negaard Nilsen av at noen banket på ruta og lurte på om han ikke kom opp for å drikke kaffe snart. Jeg liker kystkulturen man blir en del av. Det er en gjeng forskjellige personligheter som knyttes sammen av en felles interesse for sjø og båtliv. Nå er drømmen å få båten i såpass stand at den vil tåle en tur til Storbritannia. Jeg vil grave mer i historien til båten. Hvem har kjørt den, hvor har den vært, hvilke branner har den slukket og hvor mange reddet den opp fra sjøen under krigen? HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no Følg Forsvarets forum på Menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering! Høst 2015 Kurs i konflikthåndtering og konfliktbegrensning (15 studiepoeng) Konflikthåndtering og konfliktbegrensning i flerkulturelle omgivelser, basert på innsikt og respekt for de internasjonale menneske rettigheter. Anerkjente forelesere fra relevante ressurssentre i Norge og i utlandet. Fokus på dialog og konflikthåndtering lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forebyggende kriminalitetsarbeid. Forebygging av terror og rekruttering av terrorister. Frivillig studietur til Sør Afrika i november Undervisningen foregår i Drammen, 3 helgesamlinger med oppstart 18. september Studieavgift kr ,-. Fortløpende opptak. Kontakt Høgskolen i Buskerud og Vestfold v/kari Aasheim, tlf eller studieansvarlig Lars Petter Soltvedt på tlf Les også mer om studiet på 36 JULI/AUGUST 2015 JULI/AUGUST