Papirkrig i fiskeverden

Transkript

1 Nord-Norges næringsblad RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ side 14 Kjøpes opp Roger Fagerheim, Air-Net, Sortland side 6 «Giganten» i vest Lars Erik Flygel, itet, Svolvær Løssalg kr. 20,- Denne utgave: På visitt hos IT-guttene side 4 Optimister Trond Egil Nilsen, Nord Datasenter, Hammerfest side 15 Taust og stengte dører Krister Mikalsen, FAST, Tromsø side 13 Ordentlig internett? Bjørn Einar Valle, Monet, Mo i Rana NR. 1, 2001 Papirkrig i fiskeverden I flere år har bladet Fiskaren i Bergen vært misfornøyd med at Fiskeribladet distribueres nærmest som Råfisklagets medlemsavis. Et av argumentene har vært at Råfisklagets kjøp av bladet for distribusjon til medlemmer og forretningsforbindelser gir konkurranse fordeler til Fiskeribladet, og hindrer en naturlig konkurranse mellom de to bladene. side 9 Hermans damer rir igjen side 7 side 12 Offer for tyngdekraften Johnny Slettli, Norge Interaktiv, Tromsø Nye løft uten emisjon? Terje Wold, Invenia, Tromsø Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø er ikke nøye med hvem han har sittende på fanget. Ikke før har stormen rundt free-lance reporteren Tone Lein lagt seg, så dukker det opp en annen adskillig vanskeligere kobling. side 5 Tlf.: Hammerfest Vadsø e-post: nord.datasenter@barentsnett.no Url:

2 2 Erik Fossum er direktør i Brønnøysundregistrene. Vi viser til artikkelen "Tall og tull i Brønnøysund" i "NæringsRapport" nr. 6/2000. Med bakgrunn i denne artikkelen ønsker vi herved å gi faktisk og korrekt informasjon om det "Nærings- Rapport" hevder er "store mangler og mye meningsløs informasjon" i våre arkiver. Artikkelen vitner om at LESERINNLEGG Vedrørende artikkelen «Tall og tull i Brønnøysund» - NRAPP 6/2000 journalisten som har skrevet artikkelen, har svært liten kunnskap om temaene som er omtalt. Vi kan heller ikke huske at "NæringsRapport" har vært i kontakt med Brønnøysundregistrene i forbindelse med denne artikkelen. Hvis så hadde skjedd, kunne en rekke misforståelser vært ryddet av veien. KURS KONTROLL TRUCKER Truckførerkurs (påbudt) Sakkyndig kontroll (påbudt) Service, reservedeler, utstyr Alle typer trucker Brukttrucker Jekketraller TA KONTAKT! Tlf , faks tom-tromsoe@c2i.net Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø JÆGER TRUCKIMPORT AS Info: Eksempel 1: Daglig leders lønn: Mange lovbestemmelser er utformet som et pålegg til den som skal drive næringsvirksomhet, blant annet skal daglig leders lønn oppgis i regnskapet (jf regnskapsloven 7-31). Selv om regnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, innebærer ikke dette at alle de faktiske opplysningene som skal oppgis i et regnskap, er omfattet av kontrollen som Regnskapsregisteret gjennomfører. For å kunne godkjenne et regnskap som lovlig innsendt, skal Regnskapsregisteret påse at alle dokumentene som skal sendes inn, er vedlagt. Regnskapsregisteret kontrollerer bare i begrenset grad det materielle innholdet i regnskapet. Det er de ansvarlige i foretakene selv (styre, styrets leder og revisor) som har ansvaret for å følge lovbestemmelsene som gjelder for dem. Dersom daglig leders lønn er oppgitt i det innsendte regnskapet, vil denne opplysningen være tilgjengelig for alle som bestiller kopi av årsregnskapet fra Brønnøysundregistrene. UNI ØKONOMI for Windows, Win.95/98 og NT Demoversjon på nett: Uni Økonomi finnes i flere versjoner og dekker behovet fra de minste foretak til større bedrifter med mange brukere i nettverk. Data lagres i Access format eller på SQL-server. Dette gir systemene en unik fleksibilitet i forhold til konkurrerende produkter, og sikrer deg fullt utbytte av dine data. Vi har 10 års erfaring fra over 7000 installeringer Komplett Regnskap/Budsjett Tilbud/Ordre og Faktura Samme pakke inkl. Lønn Kontakt oss for mer informasjon og demoversjon Kr 3.300,- Kr 4.400,- eksl. mva. eksl. mva. Uni Micro MODALEN, Tlf Fax marked@unimicro.no Hastighet og båndbredde med fiberoptikk til pc/arbeidsplassen! NETTVERKS ELEKTRONIKK (sentralisert arkitektur) FAKTA: Størst båndbredde Høyest hastighet Feilfri transmisjon Støy immunitet Høy utbyttelse Lange avstander Min. vedlikehold Fleksibel oppgrad. Enkel installasjon Mindre plass Stor fleksibilitet Kost effektivt FIBERKABEL Spredenett og stamnett VF- 45 FIBEROPTISK TILKOBLING I VEGGBOKS MEDIA KONVERTER Analog til lyskonvertering NETTVERKSKORT fiberoptisk kort direkte i PC FIBEROPTISK TILKOBLINGSKABEL FRA PC TIL NETTVERKET Volition Network Solutions / Kontakt oss på tlf / Reklamebyrået AG2 Eksempel 2: Antall ansatte: Når det gjelder spørsmålet om antall ansatte i de forskjellige selskapene som er listet opp i artikkelen, vitner dette om en fullstendig manglende forståelse av hvordan konserner innen foretaks- Norge er bygd opp, hvilke opplysninger disse har plikt til å rapportere, og hvordan opplysningene skal rapporteres. Et konsern er bygget opp ved at det finnes et morselskap og en rekke datterselskaper. I årsregnskapet til hvert enkelt selskap vil antall ansatte som er knyttet til det enkelte selskapet være oppgitt, ikke antall ansatte for konsernet som helhet. Tall over ansatte i forskjellige selskaper som finnes i Brønnøysundregistrenes databaser, er hentet fra Rikstrygdeverket, ikke fra selskapenes årsregnskaper. Tall over ansatte i et selskap er imidlertid opplysninger som ikke blir avgitt fra Brønnøysundregistrene fordi opplysningene om ansatte ikke er offentlig tilgjengelige. Slik vi forstår artikkelen, mener "NæringsRapport" at det i realiteten burde finnes nye lovbestemmelser som gir pålegg om at konserner skal ses under ett når de sender inn opplysninger om antall ansatte. For ettertiden Dersom "NæringsRapport" i senere artikler skal skrive om ulike forhold som angår Brønnøysundregistrene, eventuelt rette kritikk mot arbeidet som gjøres i etaten, bør redaktøren og hans medarbeidere i utgangspunktet sette seg inn i de faktiske og rettslige forhold som gjelder. I tillegg bør redaktøren eller journalisten som er satt på saken, ta kontakt med Brønnøysundregistrene på forhånd for å rydde misforståelser av veien, slik at artiklene kan få et faglig og saklig innhold som skaper troverdighet for "NæringsRapport". Tallmaterialet som finnes i Brønnøysundregistrenes databaser er ikke tull, det er reelle tall. Dersom "NæringsRapport" trenger spesiell statistikk over nordnorsk næringsliv, eller hjelp til å systematisere og tolke tallene, står vi gjerne til tjeneste. Erik Fossum, Direktør Et lite tilsvar fra Nrapp i neste utgave. Takk for innlegget, Fossum. (Red.) NæringsRapport Nr

3 LEDERSIDEN 3 Aktiv dødshjelp De som har levet en stund i kyst-norge husker vel med gru de dødslistene som fra tid til annen kom fra Fiskeridepartementet. Det var listen over fiskebruk som skulle saneres i en storstilt plan for å rasjonalisere fiskerinæringa og etter hvert få bukt med de omfattende subsidiene som da preget næringen. I dag slipper Fiskeridepartementet å slipe knivene for å gi dødshjelp til små fiskerisamfunn langs kysten. Næringen selv ordner det på en måte som er mer brutal enn noe offentlig sentraliseringsvedtak noen gang har vært i nærheten av. Det interessante i denne sammenheng er imidlertid myndighetenes fravær i diskusjonen om utviklingen. Og det er nettopp det som har ført til en kvinnereisning i Finnmark som roper et varsku til regjeringen og andre sentrale myndigheter. Men hva er det som skjer i Finnmark og kystnæringen for øvrig? Det er flere forhold som nå regulerer utviklingen i fiskerinæringen og dermed også utviklingen i samfunn langs hele kysten. De fleste kjenner til de omdiskuterte fryseterminalene som på rekordtid er bygget opp langs hele kysten, og som har bidratt til endringer i landing av både norsk og utenlandsk fiskeråstoff. Mange vet også at EFTAs overvåkningsorgan ESA har intensivert kontrollene hos norske fiskeprodusenter, og gitt pålegg som i mange tilfeller ikke er økonomisk mulig å innfri innenfor ordinær bedriftsøkonomi. Til sist ser vi konturene av eierskifte og en betydelig omstrukturering i fiskeflåten. Samlet har det på kort tid skjedd så mange endringer at landanleggene på hvitfisksiden i fiskerinæringen har fått akutte problemer, noe som igjen rammer mange fiskerisamfunn. Resultatet er at mange produksjonsanlegg ikke har teknologi til å produsere råstoff som er kjøpt til markedspris. Råstoffet er rett og slett for dyrt i forhold til produksjonskostnadene og den pris markedet er villig til å gi for produktene. Hva er det som har skjedd så fort og som setter hele vår landbaserte fiskeindustri på sidelinjen? For det første har vi for mange anlegg og for lite råstoff. Med en sterkt fragmentert industri, der anlegg nærmest ligger på hvert nes langs kysten, vil det ikke være volum nok til å betale ned produksjonsutstyret og til å kjøpe nytt. Sammenlignet med sentrale produksjonsanlegg andre steder i Europa, som kan gå nærmest døgnkontinuerlig basert på moderne logistikk for leveranser av råstoff, blir anlegg i Norge, som ikke er i stand fylle et skift hele året for små. Filetindustrien i Båtsfjord har tatt initiativet til, og fått tilslutning fra hele filetindustrien i Nord-Norge, til et eget teknologisk institutt som skal være pådriver for å sette sammen ny teknologi for automatisk filetproduksjon. Dette er ment å kunne produsere filet med minimal manuell håndtering, og dermed redusere FRYSETERMINALER HAR SLATT OM SEG: Bildet viser CTG`s fryseterminal på Sortland med en innfrysningskapasitet på ca tonn. arbeidskraftskostnadene. Problemet er imidlertid at kua er i ferd med å dø mens gresset grønnes. Vi har full forståelse for at norske fiskere og redere ønsker en høyest mulig pris for den fisken de bringer til lands. Vi har også forståelse for at noen ser et forretningsområde i å lagre denne fisken på et fryseri inntil en kjøper melder seg med en riktig pris. Dette skaper muligheter for helårig drift av norske og utenlandske foredlingsanlegg, og gjør oss uavhengig av sesongsvingningene som tidligere har preget næringen. Det mange imidlertid vil beklage er at den nye utviklingen nødvendigvis vil påvirke strukturen på dagens landbaserte fiskerinæring. Enten vi liker det eller ikke, vil vi i fremtiden se et fåtall produksjonsanlegg for produkter som krever høy teknologi for å oppnå lønnsomhet. Det er heller ingen sikkerhet for at disse anleggene vil være basert i distriktene, slik vi til nå har vært vant med. Nye krav til forskning og kompetanse på en rekke områder gjør at byer og større tettsteder kan være like aktuelle lokaliteter. Dette er imidlertid en utvikling som vil drives fram av dynamikken i næringen. Myndighetenes snakk om å trygge bosettingen langs kysten tilhører historien. Det offentliges ansvar for å styre utviklingen opphørte da subsidiene ble fjernet fra norsk fiskerinæring. Nå seiler fiskerinæringen sin egen sjø både på godt og vondt. Derfor hadde heller ikke statsminister Jens Stoltenberg noen joker å dra opp av hatten da han ble konfrontert med utviklingen av noen aktivistiske kvinner i Finnmark. Torskeoppdrett, sa pikenes Jens, i håp om å få de nærgående kvinnene på mer behagelig avstand. Kvinneopprøret i Finnmark, som etter sigende skal ha spredt seg til store deler av landet som et nytt distriktsopprør, er dessverre ikke annet enn en reaksjon på markedet frie spill. Som et ledd i økt globalisering av økonomien må vi være forberedt på at engasjementet i distriktene vil være tilstede. Vi må imidlertid ha tillit til at industrien selv er i stand til å ordne dette på en måte som skaper trygghet og grunnlag for økonomisk drift. INNHOLD NR : Leserinnlegg...2 Aktiv dødshjelp...3 Spår stor vekst for Hammerfet...4 Hermans damer rir igjen...5 Kompetansekultur i vill natur...6 Offer for tyngdekraften...7 Mangler utvikling...7 Risky business...8 Papirkrig i fiskeverden...9 Fusjon Fiskaren og Fiskeribladet...9 Lundemos fellesmarked - noe for deg?...10 Rått datanett i Narvik...11 Terje tar nye løft...12 Lønnsom uten emisjon...12 Først med best internet...13 Bredbåndskrigen...14 Taust fra FAST i Tromsø...15 Kjøper apotek som piller...16 Hvem skal tjene pengene?...18 Kråkefot på Casper-karene...19 Tapper kompetanse i nord...20 Nilsson 75 år...22/23 Jensen som næringsutvikler...24 FOKUSert på internet...24 Bravida skal klare de neste brasene...25 Helgardert...26 Arnts kronikk...27 Bygdebok med næringsvett...28 NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : mail@nrapp.no - internett: Markedskonsulent: Dag Danielsen, Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Odd Magne Johansen, Jonas Ellingsen, Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Anne Lene Lie Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 400,- pr. år Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø NæringsRapport Nr

4 4 IT/DATA Spår stor vekst for Hammerfest - Vi er optimistiske, sier daglig leder Trond Egil Nilsen i Nord Datasenter AS i Hammerfest. Sterke krefter arbeider for realisering av Snøhvit, det er sterk satsing på havbruk med et større slakteri litt lengre inn i fjorden, Norway Seafoods har planer for en ny fabrikk, som igjen åpner for nye muligheter på den gamle Findus-tomta. I tillegg er det generelt økt byggeaktivitet i Hammerfest. - Alt dette gjør at vi er optimistiske, sier Nilsen, som konsentrerer mesteparten av satsingen fremover til byene hvor man er etablert, Hammerfest og Vadsø. Det er store avstander i Finnmark, og det ville koste for mye å skulle dekke hele fylket. Ett alternativ som hele tiden vurderes er strategisk samarbeid med andre bedrifter i fylket. Nord Datasenter med 9 ansatte klarte i fjor et overskudd på en halv million kroner før skatt etter en omsetning på 17,5 millioner kroner. Vi kunne nok ha gjort det bedre, men skal likevel si oss rimelig fornøyd. Vi arbeider med interessante prosjekter, uten at jeg kan gå GODE FØLELSER: Daglig leder Trond Egil Nilsen i Nord Datasenter er full av optimisme både når det gjelder sitt eget firma og utviklingen for Hammerfest fremover. nærmere inn på det, som gjør at vi skal holde oss gående, sier Nilsen. Nord Datasenter har tatt høyde for at Snøhvit kan komme. I disse dager reiser Statoils informasjonssjef Sverre Kojedal rundt, full av optimisme om at så vil skje. Men er ikke dette et noe stort prosjekt å posisjonere seg i forhold til? - Vi er klar over at Snøhvit er et stort prosjekt der vi ikke ser for oss at vi har noen mulighet til å bli hovedleverandør. Men med strategiske allianser med større enheter er vi et lokalt knutepunkt med bred kompetanse, og tror derfor at vi kan få vår del av kaka, sier en optimistisk Trond Egil Nilsen. - Kompetanse, ja, hvor har Nord Datasenter sin styrke? - Vi er sterke på drift av ITsystemer, og har en rekke store kunder som kommuner på kundelista. I tillegg til drift tilbyr vi rådgivning, web-basterte verktøy for effektivisering, infrastruktur (maskiner og utstyr), og jeg tør nesten ikke si det også internettjenester. - Hvorfor er du redd for å si det? - Det er jo så mye rart innenfor internett-bransjen, men vi driver ikke med design av hjemmesider. Det vi gjør er å skreddersy et opplegg der de ansatte i bedrifter eller det offentlige selv kan oppdatere innholdet. Mange som var tidlig ute fikk flotte hjemmesider etter datiden, men oppdaget etter hvert at de trengte spesialister for å oppdatere innholdet. I dag er det kommet mer brukervennlige løsninger, sier Nilsen, som for øvrig også har det populære Barentsnett i Finnmark. Nord Datasenter er lokalt eid av Arvid Jensen gjennom AJ Invest AS, Totto Hagen og Terje Trondsen. Nilsen sier det ikke er noen ulempe å ha Bedriftskompetansesjefen Arvid Jensen som styreformann. Jeg føler at vi får gode signaler på hva som rører seg i næringslivet, både lokalt og av utviklingstrender som skapes mer sentral, sier Nilsen. Russland i fokus, workshops, internasjonale foredragsholdere. 3.år på rad! Norges mest spennende transportkonferanse!? For påmelding og informasjon: telefon Avansert plug-and play 4. generasjons firewall fullspekket med verktøy for administrasjon og kontroll av all internett-trafikk, som du enkelt installerer og drifter selv Enøk-senteret i Troms: Det regionale enøk-senteret i Troms betjenes av Enøk Nord AS Hvilke tjenester tilbyr vi? I tillegg til at Enøk senteret gir deg nyttig informasjon om energiforbruket, får du gratis eksperthjelp til f.eks: Energisparinganalyse av din bolig eller yrkesbygg Å sette i gang med enkle tiltak som raskt senker energiforbruket Forslag til kloke og langsiktige investeringer i energisparing I tillegg gir vi deg muligheten til å delta på enøk-kurs Ring for mer informasjon Bor du utenfor Troms fylke skal du ringe tlf Pris inkl. 1. års oppgr.: fra ,- eks mva WatchGuard SOHO brannmur: fra 4.990,- eks mva Enøk Nord AS, Grønnegata 80, Postboks 612, 9256 Tromsø Tlf , Fax , post@enoktroms.no, org.nr Tromsø - Drøbak - tlf.: NæringsRapport Nr

5 POLITIKK 5 Hermans damer rir igjen Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø er ikke nøye med hvem han har sittende på fanget. Ikke før har stormen rundt freelance reporteren Tone Lein lagt seg, så dukker det opp en annen adskillig vanskeligere kobling. På hans annet kne sitter nemlig den personlige rådgiveren Hilde Sjurelv som samtidig er styreleder for reklamebyrået BigID i Tromsø. Svært uheldig sier næringspolitikeren Torstein Myhre i Tromsø til Nærings- Rapport. På usikker grunn Reklamebyrået Big ID holder til i Tromsø og har både private og offentlige oppdragsgivere. Byrået har vært i virksomhet i flere år, og har etterhvert opparbeidet seg en god portefølje.selskapet hadde i 1999 en omsetning på 2,4 mill kroner, mens resultatet før skatt viste et underskudd på kroner. Styret og revisor presiserer i sine kommentarer at egenkapitalen var tapt ved utgangen av Det fortsatte grunnlag for drift knyttes opp mot adskillig bedre resultater for 1.kvartal Det er altså ingen umiddelbar gullgruve unge Sjurelv her har engasjert seg i. Reklamebyrået BigID as eies av Rune Larsen, daglig leder og Steve A. Kristiansen med 50 % hver. I styret finner man også den ikke ukjente Tromsømannen Erling Bangsund. Kommuneansatt Hilde Sjurelv har arbeidet som ordfører Herman Kristoffersens personlig rådgiver siden høsten I år er hun gitt formell ansettelse i kommunen, og er underlagt samme regler som øvrige kommunalt ansatte. Torstein Myhre sier til Nærings- Rapport at det er betenkelig at et menneske utenom folkevalgt kontroll faktisk kan ha tilgang til opplysninger, både formelle og uformelle i langt større grad enn selv enkelte folkevalgte har. Sjurelv har heller intet ansvar overfor de folkevalgte. Hun sitter dermed i en enestående situasjon som stiller store krav til integritet, habilitet og ikke minst tillit i alle spørsmål. Jeg er ikke overbevist at disse kravene oppfylles med en slik dobbelkjøring, sier Torstein Myhre. Ingen av de jurister vi har vært i kontakt vil umiddelbart si at dette er direkte ulovlig, hverken med henblikk på forvaltningsloven eller eventuelle lokale reglement for ansatte i Tromsø Kommune. I den tredje verden ville slike koplinger vært kalt for korrupsjon, men altså ikke i det opplyste eneveldet i Tromsø Kommune. Kjent forhold Overfor NæringsRapport hevder Hilde Sjurelv at både kommunen som arbeidsgiver, og politikerne var klar over de styreverv hun har innen næringslivet i regionen. Faktisk var det ifølge Sjurelv slik at hun satt som betingelse for å ta stillingen som rågiver ved ordførerens kontor at hun kunne ha anledning til å forsette i de styrevervene hun da allerede hadde. - Men hvordan unngår du å hviske litt i ørene på dine ansatte i reklamebyrået opplysninger som nye kampanjer, konkurrent opplysninger osv.? -Jeg skjønner ikke hvilke opplysninger jeg skulle kunne hviske til noen. Beslutninger om kampanjer og slike ting fattes jo som regel ikke på det politiske nivå. Og dessuten er jeg lynsnar å erklære meg som inhabil dersom det skulle være nødvendig, sier Hilde Sjurelv til NæringsRapport. Flere verv Hilde Sjurelv er en styreglad person. Ved siden av styreleder vervet i reklamebyrået Big ID, har hun også styreverv i Skibotn Turisthotell as. Hun har også flere politiske styreverv i Europabeveglsen, NRK samt at hun sitter som Tromsø Kommunes representant i Nordlysfestivalen. PÅVIRKNINGSKRAFT: Hilde Sjurelv er en styreglad person. Ved siden av styreleder vervet i reklamebyrået Big ID, har hun også styreverv i Skibotn Turisthotell as. Hun har også flere politiske styreverv i Europabeveglsen, NRK samt at hun sitter som Tromsø Kommunes representant i Nordlysfestivalen. Vi setter oss HØYE mål! SpareBank 1 Nord-Norge så tidlig behovet for å starte egen verdipapirvirksomhet i og for Nord-Norge. Fondsavdelingen ble derfor etablert i Nye krav og nye utfordringer bringer oss et skritt videre. Med First Securities ASA som medeier og viktig samarbeidspartner, har vi nå etablert SpareBank 1 Nord-Norge Securities ASA. Målet med det nye selskapet er å være en fullverdig og profesjonell samarbeidspartner for våre kunder. Våre kunders interesser kommer alltid først! Ta kontakt med oss når det gjelder: Megling av verdipapirer Aktiv forvaltning Corporate finance-oppdrag Telefon: PEDER NORBYE GRAFISK AS FOTO: JOHN FOXX NæringsRapport Nr

6 6 IT/DATA Kompetansekultur i vill natur Lars Erik Flygel sitter på kontoret sitt i Svolvær og ser ut over ville fjell og opprørt hav. Han har ansvar for sju itet-ansatte i Lofoten og Vesterålen i Nord-Norges mektigste omgivelser. Beate Workinn direkte: beate@norbye.no NæringsRapport Nr ITET VEST: Tre personer bemanner kontoret i Svolvær. Ola Busch Iversen på skjermen er salgskontakt og ansikt utad. Fredrik Horn, nettverkskonsulent inni maskinen, mens direktør Lars Erik Flygel svever i bakgrunnen. GRAFISK DESIGN DU tror det ikke før du har prøvd OSS! Fr. Langes gt. 14 Postboks Tromsø Epost: firmapost@norbye.no -Noe som blant annet er viktig for oss, er å opprettholde en kompetansekultur for våre ansatte. Derfor bruker vi mange ressurser på å etterutdanne de som er hos oss, sier Flygel. Han er direktør for itets avdelingskontor i Svolvær, som i tilegg har en underavdeling på Sortland. I alt er det seks personer som har sitt daglige virke under hans hånd. I hjørnet på kontoret står to TRYKKSAKER WEBDESIGN KOPIERING FOTO MARKEDS UNDERSØKELSER bøker: PC for Dummies og Networking Essentials også den for dummies (som er en bokserie som forklarer det meste slik at alle forstår det) Kompetansekultur? -Ja! Vi er kommet et langt stykke videre i databransjen enn tilfellet var tidligere. Da kunne hvem som helst starte butikk i kjelleren og importere datamaskiner. Vi har som oppgave å sette inn nettverk i større virksomheter og sørge for at de virker. Det krever en annen kompetanse, som også går ut på å forklare hva som skjer på en enkel måte, sier Flygel. Derfor bøkene altså. Men det skal legges til at gangen utenfor kontoret er dekket med diplomer om Sertified Engineer og andre, viktige bevis på at de duger. Og duger det gjør itet. I år har avdelingskontoret i Lofoten og Vesterålen budsjettert med en omsetningsøkning på tre millioner slik at omsetningen kommer opp i 15 millioner kroner. Av disse pengene forventer man et resultat på i overkant av en halv million kroner. -Vi er inne i en oppbyggingsfase, sier Flygel, som skal ansette flere personer i nær framtid. Et nordnorsk datafirma opplever en annen hverdag enn de som holder til i Østlandsområdet. For å si det slik: Det er ikke ofte at Flygel er på kundebesøk i dress og slips, selv om det hender. Fiskerinæring, oppdrettsnæring og kommunal sektor har staute lofotinger som driver på, og med kjennskap til kulturen på stedet man driver, kommer man langt. Det er også derfor itet har to kontorer i en relativt liten region. Med fergeforbindelse mellom Lofoten og Vesterålen, og flere mil med vei mellom kundene er det greit å komme fram når man SIER at man skal gjøre det. - Framtiden for våre kunder i Nord-Norge er spennende. Tenk deg en restaurantsjef i Tokyo som går inn på Internett og kan bestille DET partiet med laks som svømmer rundt i merde nr. 4 hos en bestemt produsent. Slik tenker vi, og om ikke alt for lenge kan det være en realitet. Da er vi der. I teten, sier Flygel og vi tror ham. John Inge Johansen

7 IT/DATA 7 Offer for tyngdekraften I Nrapp nr 3/1998 skrev vi om IT-geniene som forlot NordNorge for å friste lykken i Oslo. Johnny Slettli var et av de lyse hoder som reiste. Med lommene full av penger etter salg av nordnorske bedrifter erfarte både Johnny og de andre at livet var adskillig hardere i Oslo. Redningen i 1998 ble selskapet Spray GK, men denne gangen var det ingen som ville hjelpe når pengboka ble tom. Selskapet Mobile Mind Technology as forsvant i støvet hos skifteretten, men Johnny har ikke mistet motet. Et nummer for liten Selskapet Mobile Mind Technology as, (MMT as) skiftet navn fra Norge Interaktiv as, og plasserte seg som nabo i fasjonable Montebello i Oslo med den ikke helt ukjente TV figuren Jacob Vinche Lanche. I dragsuget gikk også redaksjonen og øvrige ansatte i gratisavisa Timespotting som ble gitt ut i Tromsø. Selskapets hovedvirksomhet var knyttet til rådgivning og utvikling av aktivitetsinformasjon både ved hjelp av Internett, og papiraviser. Men i Oslo gikk man seg altså vill. Lønninger Et fellestrekk med konkurser i den såkalt nye økonomien er de ansvarliges og forsåvidt også ansattes evne til å nærmest å spekulere i at Lønnsgarantifondet skal bruke skattepenger og berge oppgjøret for de ansatte. I følge bobestyrer Advokat Kåre Størseth i Oslo er ikke denne konkursen noe unntak. Størseth har vært bobestyrer i flere konkurser innen den nye økonomien i den siste tiden. Og dette selskapet er intet unntak : Det virker som om de sitter ved leasede datamaskiner og blir så blendet av egen dyktighet at de helt glemmer å tjene penger. Og når restene av boet blir forsøkt solgt, så viser det seg at det produktet de har klart å pønske fram ikke er så unikt allikevel sier Størseth til NæringsRapport. Spilleautomater Mange av gründerne av disse selskapene minner meg om unger på spilleautomater. De har en ide, eller visjon, og så setter de seg bak skjermene sine og håper på at det skal bli penger av det. Men desverre resulterer dette med kjempeutbetalinger fra Statens Lønnsgarantifond, for de kan ikke klare seg med et par ansatte, ofte er det flere titalls ansatte som skal hente inntektene for de tre siste måneder fra fondet. Kalkulert risiko Et annet fellestrekk med ITkonkurser er gründernes opptreden i media der "krigs-oppslag" pryder forsidene med ramaskriket "Jeg har tapt millioner". Ikke sjeldent dreier tapet seg om "papirmillioner" som i utgangspunktet ikke skulle vært verdiansatt så høyt. I en kommentar til konkursen sier Johnny Slettli til Nrapp at det var synd at det skulle gå slik. "- Jeg har imidlertid ikke dårlig samvittighet overfor de ansatte. Vi tok en kalkulert risiko som alle var innforstått med, og samtlige ansatte var enige. Dessuten får de jo mesteparten dekket av lønnsgarantifondet." Sier altså Johnny Slettli på telefon fra Monetbello i Oslo der han regjerer over to andre selskaper der han nå konsentrerer sin rådgivervirksomhet. GuLi TYNGDEKRAFTEN SLO TIL : Johnny Slettli dro til Oslo bare for å få konstatert at tyngdekraften gjelder også for IT-gründere der. Mangler utvikling USA lokker Slettli sier til NæringsRapport at miljøet i Oslo sliter med de samme problemene. Enerne blir lokket over dammen til USA, og vi blir sittende tilbake med IT-kompetanse som mangler programmeringstekniske evner, samt at internasjonal erfaring blir for dårlig eller mangelfull. Det kan være svært vanskelig å få tak i de aller beste innen programmering siden denne type arbeidstakere ikke alltid er opptatt av kun lønnsutbetalinga. Ofte er miljøet og arbeidets faglige utfordring vel så avgjørende faktorer i kampen om de beste. Og i følge Slettli er denne kampen utrolig mye hardere innenfor den såkalte nye økonomien en innefor de gamle trauste bransjer. Håpløse Tromsø I Tromsø er det umulig å arbeide, ifølge samme Slettli. Miljøet utvikler seg ikke, det er for få dyktige folk. Hjemmemarkedet altfor lite, og de fleste mangler internasjonal erfaring, ja mange mangler til og med nasjonal erfaring. It-miljøet i Tromsø har tidligere vært beskyldt for å mangle dynamikk og utvikling. Denne gangen er det den utflyttede IT gründeren Johnny Slettli som hevder dette. Slettli mener også at den kommersielle evne blandt ITselskapene i NordNorge er altfor dårlig. Dette er faktorer som resulterer i at "enerne" forlater landsdelen, og vi blir sittende med liten og for dårlig kompetanse. I Tromsø er det de tradisjonelle trauste bransjer samt janteloven som gjelder. - Men du har gått konkurs med ditt Osloprosjekt, så det hjalp kanskje ikke noe særlig å reise til Oslo? - Ja, det kan du kanskje si, men denne konkursen skyldtes først og fremst at det ikke var mulig å skaffe ytterligere kapital til utvikling, og da ble det kroken på døra sier Johnny Slettli. Timespotting tilbake Vi har tidligere nevnt at gratisavisa Timespotting forsvant i dragsuget etter konkursen i Mobile Mind Technology as. Men Johnny Slettli tror at konseptet vil være på Internet med en nettutgave av avisa. Han tror også at Timespotting vil være tilbake på markedet med papirutgave, men ikke i samme form som tidligere. Johnny Slettli skal selv arbeide med diverse konsulentoppdrag i Østlandsområdet før han fra høsten skal fortsette sine studier, og altså fortsatt i Oslo. Dårlig syn kan medføre mer enn litt kink i ryggen Lange dager foran skjermen kan slite på synet ditt. En riktig databrille kan gjøre arbeidsdagen din lettere. SYNSAM har databriller som passer alle typer databrukere. Stikk innom din nærmeste SYNSAM-forhandler i dag, og vi hjelper deg til et bedre syn på jobben. ALTA: tlf BARDUFOSS: tlf SETERMOEN: tlf SJØVEGAN: tlf SKJERVØY: tlf STORSLETT: tlf TROMSØ: tlf NæringsRapport Nr

8 8 INDUSTRI Risky business ROLF POHLE HANDLER: Rolf Pohle har tro på Altinex, og kjøper seg opp i selskapet. Han eier aksjer. Ved utgangen av februar 2001 hadde Altinex tilsammen 21,642 mill. aksjer. Børsverdien av selskapet var kroner med den noterte aksjekurs rundt 8,70 pr. aksje. Kursutviklingen de siste 12 måneder har variert fra laveste på 4,16 til høyeste verdi på 19 kroner. Meglere vi har vært i kontakt med er bekymret over selskapets lave egenkapital andel. Det spekuleres i at flere emisjoner er på gang for å kunne møte en forventet øket aktivitet i offshore markedet. Største aksjonær, kanadieren Eric Evenson har også gitt signaler om ønsket utvanning av familiens andel i selskapet. Den er i dag på ca. 9,1 mill. aksjer. Det er naturlig å anta at en eventuell utvanning skjer gjennom nye emisjoner. Største nordnorske aksjonær er Rolf Pohle i Tromsø som nettopp har kjøpt seg opp til aksjer. Pohle er dermed den 11.største aksjonæren i selskapet. Aksjen har i det siste svingt mellom 7 og 9 kroner. Et lite hopp kom etter kunngjøring av overtagelsen av Trondheims selskapet ResLab as. Denne butikken har en omsetning i 2000 på rundt 51.mill. kroner, men det var hele 75 ansatte før fusjonen som gjøres opp ved hjelp av aksjer i Altinex. ResLab hadde i år 2000 et negativt årsresultat på 3,3.mill.kroner. Så her handles det etter teorien om å slå sammen to minuser til en pluss. Siden Altinex as ikke er av de aller største, følger ikke meglerne selskapet så altfor tett. Det er derfor ikke mange som vil antyde kursmål for Altinex as. Selskapet selv tror på at 2001 vil bidra med hardt tiltrengt positivt resultat for selskapet. Ikke minst gjennom oppkjøp av beslektede bedrifter, samt øket aktivitet i den meksikanske gulf. Det kan være lurt å legge inn en kjøpsordre på dagens kurs rundt 8 kroner. Men med selskapets dårlige forhold mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kan et slikt kjøp kalles spekulativt. Vi ønsker velkommen til Lofotfishing tidenes største fiskerimesse i Nord-Norge Altinex balanse I hele tusen kroner Anleggsmidler Omløpsmidler Likvide midler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Årsresultat pr. akjse -0,60 Altinex resultatregnskap for 2000 I hele kroner Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultatandel tilkn.selskap Datterselskaper Nto. finansresultat Res. før skatt Miniritets andel av resultat 253 Resultat etter skatt Sammenlignbare tall for 1999 er proforma Fakta Altinex ASA er et børsnotert selskap med kontorer i Bergen, Harstad, Olso, Stavanger, Abberdeen, Haag, St. Johns, og Edmonton. Selskapet endret navn i august i fjor fra Mercur Subsea Products ASA til Altinex ASA, og har etter fusjon med Well Sercie Teknology International ASA 120 ansatte. 50 av dem er i Harstad. Årlig omsetning er om lag 120 millioner kroner. Selskapet har fire divisjoner: Teknologi: Petroleumsteknologi innenfor Reservoar, Brønn; Boring og Risikostyring Industri: Verkstedproduksjon, Borekakstransport, Tankrengjøring og Sampling Produkter NET Tools: Web baserte programvarer Envirotech: Slamavvanningssystemer Kompetansen til selskapet brukes i norsk og internasjonal olje og gassindustri. Over 100 utstillere fra inn- og utland kommer til Kabelvåg i Lofoten i tiden 5. til 8. april for å presentere seg og sine produkter overfor sine kunder og potensielle kunder. Her vil du finne nyheter som kan forbedre dine muligheter innen din virksomhet både på sjø og land. Kabelvåg april Vi følger opp suksessen fra 1999, og arrangerer Lofotfishing 2001 i Kong Øysteins Hall i Kabelvåg, et steinkast fra norsk fiskerinærings vugge i Storvågan. Vi ønsker deg noen hektiske dager i skreiens tegn. Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: lofotstand@c2i.net Internet: Vi møtes på Lofotfishing 2001! NæringsRapport Nr

9 MEDIA 9 Papirkrig i fiskeverden I flere år har bladet Fiskaren i Bergen vært misfornøyd med at Fiskeribladet distribueres nærmest som Råfisklagets medlemsavis. Et av argumentene har vært at Råfisklagets kjøp av bladet for distribusjon til medlemmer og forretningsforbindelser gir konkurranse fordeler til Fiskeribladet, og hindrer en naturlig konkurranse mellom de to bladene. Urent trav Avisa Fiskaren har tradisjonelt vært ansett som bladet for fiskeriene på Vestlandet. Bladet har også hatt samme fordelaktige kjøpsavtaler med flere av salgslagene på Vestlandet, og har da tidligere benyttet seg av samme abonnementsordninger som de nå anklager Fiskeribladet for å benytte. Disse avtalene er avsluttet for en tid tilbake, og salgsformen i dag er ordnære abonnement og løssalg. Fiskaren har forøvrig mottatt millionbeløp i pressestøtte de siste årene. I så måte er det kanskje det samme hvem som bidrar med midler, så lenge konkurrenten ikke kan nyttiggjøre seg samme fordelen. Klager Fiskaren eies i dag av konsernet Norges Handels og Sjøfartstidende, Fred. Olsen altså. Avisa har et opplag på netsen eksemplarer. Den årlige omsetning utgjør rundt 17 mill kroner uten at det blir noe overskudd av det. Salige Kåre Valebrokk satte seg som mål at avisa skulle bli den ledende kystavisa i Norge, og fikk gjennomført en kraftig styrking av redaksjon og salg. Brokken gikk som kjent over til en annen del av underhodningsbransjen, nemlig TV2, men målsettingen er forsatt den samme. Den mest synlige utviklingen av bladet er at antall utgivelser pr.uke er øket fra 2 til 3. Den nordnorske andel av redaksjonellt innhold er også øket, men sideantallet er fortsatt beskjedent. Innklaget Fiskeribladet i Harstad eies av Norges Råfisklag med 14/30, altså nesten 50 %.,de ansatte har 8/30, mens Norges Fiskarlag eier de resterende 8/30. Råfisklaget er dermed den største eieren av bladet og har da også styrelederen for tiden. Bladet kommer ut to ganger i uken og distribueres direkte og kostnadsfritt til samtlige medlemmer i Råfisklaget, Råfisklagets forretningsforbindelser og andre som betraktes som verdige lesere. Avisa har et opplag på knappe eksemplarer, har svake økonomiske resultat, men økte opplaget med drøyt 400 i år Fiskeribladet må sies å være en av landets mest gammeldagse aviser hva layout og redigering angår. Som medium med så intime forbindelser til Råfisklaget er det også betimelig å fundere litt på integritet og uavhengighetsforhold når avisa trykker saker som involverer Norges Råfisklag. Det kan ikke være så greitt når man på den ene siden ønsker å leke uavhengig avis, samtidig som en ønsker å være en informasjonskanal for en interesseorganisasjon. Det krever balansekunster av rang. Fusjon Fiskaren og Fiskeribladet? Etter at Konkurransetilsynet foreløpig ikke vil aksjonere på bakgrunn av klagen fra Fiskaren ruller kampen mellom de to avisene videre. Redaktør Nils Torsvik sier i et intervju med NæringsRapport at de to avisene burde fusjoneres. Redaktør Harald Berg i Fiskerbladet bare fnyser i telefonen til et slikt forslag. Han vil satse vidre med Råfisklaget. Fusjon Redaktør Nils Torsvik i Fiskaren foreslår altså at de to avisene sammenslås, istedet for å kjempe mot hverandre hele tiden. Torsvik sier til NæringsRapport at en sammenslåing vil kunne bety et adskillig bedre redaksjonellt produkt for hele kysten. Med uavhengige abonnementsordninger kan det også bli en endring i det redaksjonelle innhold. Men Torsvik presiserer at han ikke har noen grunn til å tvile på integriteten i det som offentliggjøres gjennom Fiskeribladet. I tillegg vil en kunne øke omsetning både innenfor annonse og abonnementssektoren,og derigjennom oppnå øket lønnsomhet. Bare tull Men fusjonstanker faller ikke i god jord i Fiskeribladets høyborg i Harstad. Redaktør Harald Berg sier at dette er tanker som har vært luftet tidligere, og Det er overhodet intet grunnlag for å snakke om en fusjon mellom de to avisene, sier altså redaktøren i Fiskeribladet. Istedet forteller Berg at Fiskeribladet og Norges Råfisklag har startet et prosjekt der en skal gjennomgå Råfisklagets behov for å kommunisere med sine medlemmer, samt finne former for presentasjoner som ikke kan komme i konflikt med f.eks Konkurransetilsynet. Men Berg presiserer at man forsåvidt ikke er ukomfortabel med dagens gratis abonnementsordning. - Vi har et veldig avslappet forhold til dette spørsmålet, og siden vi ikke har hørt noe mer fra konkurransetilsynet, regner vi med at vi gjøre våre ting korrekt, sier Berg Nye avtaler Nå er det imidlertid ikke sikkert at redaktør Berg i Fiskerbladet har full dekning for sin arroganse overfor fusjonsforslaget fra Fiskaren. Kilder innen Norges Råfisklag vi har vært i kontakt med påpeker at Råfisklaget må se nærmere på om dette er vel anvendt bruk av medlemmenes penger. Det antydes også at eventuelle elektroniske løsninger kan komme til å redusere Fiskeribladet s verdi som informasjonskanal i fremtiden. Og selv om Råfisklaget sitter på en stor pengepung, er det allikevel grunn til å tro at nye generasjoner ledere i Råfisklaget vil se helt anderledes på pengebruken enn dagens regime. Fortsatt krig Det er rimelig å anta at krigen mellom de to fiskeriavisene vil fortsette til en av dem ligger der. Begge er helt avhengig av å motta forskjellige former for kontantstøtte fra egne eiere og det offentlige. Kystbefokningen tjener imidlertid antagelig på denne ordningen. Med en redaksjonell konkurranse vil innholdet i disse avisene holde et adskillig høyere nivå enn det som kan forventes fra en fusjonert monopolsituasjon, dessuten skal vi ikke helt glemme regionavisene som ofte inneholder viktig stoff for kystens befolkning. Vi ønsker begge lykke til. FALLER PÅ STEINGRUNN: Nils Torsvik ønsker en fusjon mellom Fiskaren og Fiskeribladet, men taler for døve ører i Harstad. BREDBÅNDSNETT. Noe for deg? Vi tilbyr nå "Always-On" høyhastighets internett og kommunikasjonsløsninger med hastighet opptil 2,3 Mbit pr sekund (35 ganger raskere enn ISDN). Dette er den ideelle løsningen for dagens avanserte multimedia-applikasjoner. Vi garanterer sikker utveksling av store datamengder, som åpner for e-handel, nettbasert programvare (ASP), 2. generasjon hjemmekontorløsninger og virtuelle private nett (VPN). En stor fordel med å velge netttjeneste fra oss er fast budsjetterbare kostnader. Prisene avhenger av tjenestetype, hastighet og beliggenhet. Ring for mer informasjon. Stakkevollveien 27, 9275 Treomsø, Telefon: , Internett: NæringsRapport Nr

10 10 IT/DATA Lundemo`s fellesmarked - - NOE FOR DEG? Det er mye spennende som skjer i teknologibyen Narvik. Et av de spennende innslagene i bransjen er Narvikfirmaet Innkjøps- Alliansen AS som nå er på Nett. De har etablert www. fellesmarked.com, et internettbasert avtale og administrasjonssystem for innkjøp. Selskapet er i rask utvikling og kundemassen øker like raskt. - Fellesmarked.com selger merverdi, lønnsomhet og suksess for våre avtalepartnere. Vi forenkler og effektiviserer både kundens og leverandørens innkjøpsavtale, sier daglig leder i InnkjøpsAlliansen AS, Bjørnar Lundemo. Hos oss får kundene tilgang til et komplett internettbasert innkjøpskontor med stordriftsavtaler uten volumkrav og kjøpeplikt. - Vi tør å åpne kjeften og går ut og garanterer store besparelser. Hvis ikke får kundene pengene tilbake. Med andre ord - tid er penger, avslutter Lundemo i en kontinuerlig flyt av informasjon. Innkjøpskontor Fellesmarked.com er en nettportal hvor man får tilgang til et komplett internettbasert innkjøpskontor. Her kan kundene selv administrere avtalene de har fremforhandlet på en sikker og trygg måte. Det kan være avtaler med nære forretningsforbindelser, med det lokale næringsliv eller lignende. Avtalene er selvsagt passordbeskyttet og kan kun sees av de som har tilgang til systemet i den enkelte bedrift. Bjørnar Lundemo understreker at de ikke er et typisk it-selskap, men en bedrift som nyttiggjør seg Internett kun som et verktøy for på en enkel måte å nå sine kunder med til en hver tid oppdatert informasjon. Lundemo tror at en av årsakene til at de gjør det bra skyldes at de er gode på å skape relasjoner. - Vi er hele tiden fysisk til stede. Både ovenfor kunder og leverandører. Derfor ser vi at vi også har stabile kunder og leverandører. Dette glemmer mange dotcom-selskaper i jakten på kortsiktig vinning. - Ved å opprette denne innkjøpsportalen får vi i tillegg til å forenkle og effektivisere kundenes og leverandørens innkjøpsavtaler også et bredere geografisk nedslagsfelt, sier han Emisjon Fra å være et nordnorsk selskap går de nå ut og blir et nasjonalt selskap. Og i kjølvannet av suksess kommer planene om emisjon. - Vi har flere interessenter, men i første runde ønsker vi en emisjon med nordnorsk næringsliv. Grunnen er at det har vært så mye kjør på dotcom-markedet på Østlandet med feilinvesteringer, så vi ønsker å holde oss til et sundt nordnorsk marked, sier Lundemo. Og hvis vi skal tro de siste statiske målingene er det nettopp BEDRE KJØPSAVTALE: Narvik-mannen Bjørnar Lundemo har etablert et spennende internett-verktøy for kjøp og salg. selskaper i Nord-Norge som skyter fart, mens selskaper på Østlandet stamper i høy sjø og drukner i konkurser. I år 2000 ble det handlet varer og tjenester for nærmere 400 mill. kroner via fellesmarkedets avtalepark av varer og tjenester som innkjøperen kan oppnå stordriftsfordeler av. De har ca. 130 kunder og nå får de forhåpentligvis en emisjon på plass. Anne Lene Lie Data/Videoprojektor uten viftestøy 5 kg (ultra portabel) 315x109x254 mm (DxHxB) Linjedobler for optimale videobilder 1000 ANSI Lumen Gnistrende bildegjengivelse Attraktiv bæreveske er inkludert NæringsRapport Nr Bodø: Inventum-Bodø Kontorsenter AS, tlf: , Brønnøysund: Inventum-Kontorforum AS, tlf: , Harstad: Inventum-Copysafe Kontorsenter AS, tlf: , Kirkenes: Dagfinn Hansens Kontormaskiner AS, tlf: , Mo i Rana: Inventum-Kontorservice AS, tlf: , Mosjøen: Inventum-Kontorforum AS, tlf: , Narvik: Svenn Arne Andreassen AS, tlf: , Sortland: Inventum-Vesterålen Kontorsenter AS, tlf: , Trofors: Kontorutstyr, tlf: , Tromsø: Sverre Jakobsen Kontormaskiner AS, tlf:

11 IT/DATA 11 Rått datanett i Narvik I tillegg til å kunne tilby studentene boliger, barnehage, kantine, kiosk idrettssenter, velferds-senter, har Høgskolen i Narvik, HiN og Studentskipnaden i Narvik, SSiN uten tvil det råeste datanettet i landet. Studentsamskipnaden i Narvik etablerte i 1999/2000 et komplett tilbud innen Informasjon og Kommunikasjons - Teknologi, IKT, i sine studentboliger. Alcatel Distribusjon AS var leverandør på dataog telefontjenestene hvor Studentsamskipnaden og Høgskolen i Narvik er integrert i en felles løsning. Dominoeffekt overtar SSiN og HiN formelt anlegget fra Alcatel. IKTprosjektet har totalt kostet 11 millioner kroner. I tillegg til at Studentsamskipnaden og Høgskolen i Narvik har det fremste datanettet i landet, ga etableringen ved HiN synergieffekter til næringslivet i Narvik. Som en dominoeffekt på Alcatels storsatsing i Narvik, forhandlet Alcatel avtaler og oppdrag til lokale firmaer. Ved å forbinde Høgskolen med studenboligene rundt i byen måtte det trekkes fiber og bredbånd gjennom Narvik by og forbi Narvik Sykehus. Som en resultat av dette koblet sykehuset seg på bredbåndet. Både Telenor og Enitel ASA var aktuelle som leverandør av fibernett. HiN ønsket to aktører til Narvik så det var et bevist valg fra HiNs side da de valgte Enitel. Enitels investering i spredenett mellom HiN og SSiN beløp seg til i overkant av 5 millioner. Alcatel fikk jobben fordi de hadde det beste tilbudet og den beste servisen. - Alcatel er landets største leverandør på data- og telefontjenester. Vi besitter 45% av det totale markede og vi ynder å si at vi er flinke, sier en ubeskjeden Alf Fjellvoll i Alcatel Distribusjon AS. Narvik på ryktebørsen Ryktene om datanettet ved Studentsamskipnaden og Høgskolen i Narvik er kjent i alle studentmiljø i landet. Datanettet har en kapasitet i stamnettet på Gigabit/s og utrolige100 Megabit/s til hver bruker. Studentene har full adgang til HiNs datanett og kan blant annet surfe på internett uten abonnementskostnader og tellerskritt 24 timer i døgnet. Det eneste de betaler er en fast avgift på 115 kroner i måneden. Mange vil nok oppfatte dette som råflott og ren luksus. - Det kan jeg forstå, sier Lars Skjønnås, direktør for Studentsamskipnaden i Narvik. Men fordi Høgskolen i Narvik er en liten høgskole, må vi være mye bedre enn alle de andre vi konkurer med. Det må være attraktivt å velge Narvik fremfor de store universitetsbyene. Og det har vi blitt på mange måter etter at vi fikk dette nye IKT-systemet operativt. Stort bedre enn det vi kan vise til går det ikke an å få det, sier teknologibyen Narviks fremste eksponent Lars Skjønnås. Anne Lene Lie GODT FOR STUDENTEN: Direktør ved studentsamskipnaden i Narvik, Lars Skjønnås, kan tilby sine studenter landets råeste datanett. NæringsRapport Nr

12 12 IT/DATA Terje tar nye løft "Vi har klart å vokse i et nedgangsmarked, og det er et sunnhetstegn" - adm.dir. Terje Wold, Invenia AS Selv om Internett og IT-bransjen har ligget med brukket rygg siste året, vokste IT-selskapet Invenia AS i Tromsø fra 15 til 26 ansatte. Målet er å ha 40 "hoder" i bedriften før Invenia AS kan få en solid opptur hvis bransjen får et nytt løft. - Løftet kommer, forsikrer adm. dir. og IT-gründer Terje Wold, og legger til: - Ikke lik den vanvittige dot com-bølgen vi så i 1999, men stabil vekst basert på bedrifters behov for å tilpasse seg nye teknologi krav. "Bløgget og hodekappet" er et godt nordnorsk uttrykk for situasjonen til mange IT-selskap og investorer ved utgangen av fjoråret. Særlig har de rene Internett-selskapene fått blø. Konkursen i ProduktDatabasen (Pdb.no) i Tromsø er et lokalt eksempel. Videre nevner vi børsnoterte FAST, som kjøpte Pris fra: ,- Pris fra ,- (eks.mva.) opp selskapet DagLabs i Tromsø i fjor vår. Nå er børsverdien redusert til en brøkdel, og selgerne som fikk oppgjør i FAST-aksjer med sperrefrist har nok redusert forventningene kraftig. Perle blant blødere Men det er ikke bare elendighet i www-sektoren. Med en attraktiv kundeportefølje (Posten, Sparebank1, Telenor og Statoil m.fl.) omsetning og positive tall på bunnlinjen fremstår Invenia AS som en perle blant boblene og bløderne. - Vi har klart å vokse i nedgangsmarked, og det er et sunnhetstegn. Vi har en flott stab av sugne og motiverte medarbeidere, og er klare når bransjen igjen viser vekst. Utfordringen blir å lede denne kunnskapen uten å dempe kreativiteten. Å lage et fruktbart klima for produktutvikling -uten "å sette katta i band" sier Wold til NæringsRapport. Investorer Han forteller at Invenia AS skal vokse videre, og vil trolig ha rundt 40 ansatte før utgangen av året. Videre skal fjorårets omsetning dobles. - Dette er ambisiøse mål Du får Hyundai H-1 som 3-seters varebil i kort eller lang utgave, lang utgave også uten sidevinduer bak og med delt bakdør, 4WD som 2-seters eller 7-seters personbil, 6-seters kombinert Du får Hyundai H-1 som 3-seters varebil i kort eller lang utgave, modell lang og 10, 11 og 12-seters minibuss. Bensin eller turbodiesel. lang utgave også uten sidevinduer bak og med delt bakdør, 34WD år/100 som seters km garanti, varebil 6 år mot eller gjennomrusting. 7-seters personbil, 6-seters kombinert modell lang og 10, 11 og 12-seters minibuss. Bensin eller turbodiesel. 3 år/ km garanti, 6 år mot gjennomrusting. Veil. pris importlager Drammen. Frakt kommer i tillegg. Lettmetallfelger og tåkelys foran er ekstrautstyr. Importør: Hyundai Auto Norge AS - et Kolberg-selskap. Hvordan bli en mer fornøyd håndverker. med høy risiko for vekstsmerter, men vi har en klar strategi for hvordan veksten skal skje. - Vi ønsker å komme inn overfor flere store nasjonale kunder og ansettelse av markedssjef er et av flere virkemidler for å klare dette, forteller Terje Wold. Så langt Blant personbilmerkene her i landet er det Hyundai som har de mest fornøyde eierne og de mest driftssikre bilene, ifølge bladet Motor. Nå har håndverkere og andre som trenger en moderne varebil muligheten til å bli minst like fornøyde. Hyundai H-1 byr på egenskaper og kvaliteter som gjør den til en bil som er enkel å like. Den er fullt på høyde med langt dyrere konkurrenter når det gjelder sikkerhet, utstyrsnivå, kjøreegenskaper og lastekapasitet. Flere av dine kollegaer har faktisk fortalt oss at den er enda bedre. To kollisjonsputer, differensialbrems og korsryggstøtte er standard. Du kan også få el. justerbare sidespeil, el. vindusheiser, oppvarmet førersete og sentrallås. Bensin eller turbodiesel motor. To- eller firehjulstrekk. Og aldri i livet om det finnes noen bedre på driftssikkerhet og totaløkonomi. Unn deg fornøyelsen av en prøvetur, og gjør deg opp din egen mening om hvilken bil som er best. Hyundai H-1. Lett å like. Alta: Hansens Auto A/S, Tlf.: Bodø: Vestbil Bodø AS, Tlf.: Mo i Rana: Bilpartner A/S, Tlf.: Narvik: Fagerthun Bil A/S, Tlf.: Sortland: Biltrend A/S, Tlf.: Sørreisa: Bakkehaug Bil A/S, Tlf.: Tromsø: Biltrend Tromsø A/S, Tlf.: GODT GJORT: Terje Wold og Invenia tjener penger og har enda tilgode å emittere. er han eneier i Invenia AS, men til våren iverksettes et aksjeprogram for ansatte. -En emisjon mot ekstern investor kan bli en realitet i løpet av året. Vi søker strategiske investorer som kan tilføre kompetanse såvel som penger, sier direktøren. Invenia har i lengre tid hatt uformell kontakt med mulige investorer, og en positiv artikkel i Finansavisen nylig medførte nye telefoner fra pengeplasserere. Sanker hoder Også FoU-bedriften Invenia Innovation AS, som Wold etablerte sammen med tre forskere ved UiTø i fjor, ekspander for tiden. Selskapet jobber med teknologiutvikling innen såkalte distribuerte systemer, og engasjererfor tiden 9 personer, hvorav 7 forskere på deltid fra UiTø. Sterk vekst har en tendens til å slanke resultatet. Det gjelder også for Invenia AS. Adm.dir.Terje Wold er likevel fornøyd med en driftsmargin (gross profit)på 13 prosent i fjor. Ved siden av ekstraordinære kostnader relatert til hurtig vekst bidro udekkede krav mot Produktdatabasen (ca kroner) til et lavere resultat enn forventet. Også Invenia Innovation AS gikk med overskudd i Det forventes flere ansettelser da det jobbes mot et internasjonalt marked på flere produktområder. I følge Wold kan de to Inveniaselskapene ha mer enn 50 ansatte ved slutten av året. -Samarbeidet mellom de to bedriftene utgjør en ny kobling mellom forskning og næringsliv, noe mange mener er en forutsetning for økt innovasjon og nyskapning i landsdelen. Med 50 spesialister blir dette et av de sterkeste IT-miljøene i Nord-Norge. Med fagkompetanse på internasjonalt nivå, sier han ubeskjedent. Lønnsom uten emisjon (Estimat) Omsetning Driftsres Res. før skatt 800 (Alle tall oppgitt i 1000 kroner) Jonas Ellingsen NæringsRapport leses av de virkelige beslutningstakerne i Nord Norge I 2001 forventes driftsmarginen å øke til 17 prosent i Invenia AS. Rustet for.net Invenia AS kjøpte nylig ITselskapet System Consult AS i Tromsø som erspesialisert på Microsoft-teknologi. Det skjedde som et ledd i Invenia AS sin strategiske satsing på Microsofts nye nettbaserte teknologi kalt NET. Gjennom bedriftens ansatte får Invenia AS tilgang på etterspurt spisskompetanse og et nytt kundenett-verk, noe som er grunnlaget for videre ekspansjon på dette teknologiområdet. Roger Eriksen ble nylig tilsatt for å lede denne satsingen. Han kommer fra stillingen som Prosjektdirektør i itet AS i Tromsø. NæringsRapport Nr

13 IT/DATA 13 Først med best internet Etter flere slitsomme år ser det nå ut som det skal løsne for alvor for Internettpioneren Monet A/S fra Mo i Rana. En positiv utvikling innenfor salg av internett-tilknytninger gjennom kabelnettet var hovedårsaken til at landets største leverandør av kabel-tv, Telenor Avidi, for et halvt år siden gikk inn og overtok aksjemajoriteten av det lokale internettselskapet Monet A/S i Mo i Rana. Monet A/S har klart å holde hodet over vannet helt siden etableringen i Men underveis har det vært to akseutvidelser. Den siste for et halvt år siden da Telenor Avidi gikk inn og overtok 55,7 % av aksjene. Overtakelsen skjedde etter rettet emisjon og kjøp av aksjer fra aksjonærer. Emisjonen tilførte Monet A/S 1,8 millioner kroner. Mo og Tromsø først Monet er en av de få internettbedriftene som har lykkes med å selge internett-tjenester gjennom kabel TV-nettet til næringslivet. Dette har ført til at næringslivet i Rana sannsynligvis har fått Nord- Norges beste tilbud på høyhastighetslinjer til Internett. Telenor Avidi tar sikte på å utnytte disse erfaringene ved utbygging av internett-tjenester i andre kabelnett, i første rekke i Nord- Norge, forteller Bjørn Einar Valle, daglig leder i Monet A/S til NæringsRapport.. Næringslivet i Tromsø vil allerede i år få forbedret sitt tilbud på internett-tjenester gjennom kabel som en følge av Telenor Avidis satsning. Ellers vil en komme i gang i Bodø i løpet av våren, men de fleste i denne byen kan neppe regne med å få nyte særlig godt av denne satsningen før tidligst neste år. Det foreligger foreløpig ikke konkrete planer for Narvik, Harstad eller Mosjøen. De må vente en stund ennå, mens mindre byer på størrelse med Sandnessjøen og Brønnøysund blir for små for en slik satsing, mener Valle. Harstad Tidende-gruppen Nettsatsingen til Harstad-Tidende gruppen er så langt Monets største enkeltprosjekt. Sammen med Harstadnett, som har hatt ansvaret for design, har Rana-bedriften utviklet den tekniske løsningen og har ansvaret for drift og vedlikehold av avisgruppens nettaviser. Totalt skal 14 aviser og tidsskrifter inn i nettløsningen. Åtte er allerede på plass, og de øvrige kommer inn i tur og orden når de føler at de er klar for det, forteller Valle. - Selv om dette prosjektet er vårt største enkeltprosjekt, så representerer det økonomisk sett bare en liten del omsetningen. Men det er en godt prosjekt for oss med tanke på langsiktig satsning, fordi de løsningene vi har utviklet og de erfaringene vi her har gjort er overførbare til andre prosjekter for næringslivet, sier Bjørn Einar Valle. Langsiktig Selv om selskapet har en periode med røde tall bak seg, så forteller ikke årstallene det viktigste om selskapet, mener Valle. - Vi har gjort en del langsiktige markedsinvesteringer de siste årene for å bygge opp et grunnlag for salgsinntekter over tid. Samtidig er vi inne i en kraftig ekspansjonsfase. Disse investeringene har kostet. Men vi ser også en stor etterspørsel etter de produktene vi kan tilby, forteller en optimistisk Bjørn Einar Valle til NæringsRapport. Geir Gisnås MONET MONNER: Daglig leder, Bjørn Einar Valle, styrer Internett-pioneren Monet mot en interessant framtid *) 2001 **) Omsetning Resultat Eiendeler Egenkapital Antall ansatte *) Regnskapstallene for 2000 er ikke ferdige. Tallene som er oppgitt er estimater. **) Budsjett for inneværende år. Til enhver tid Vi har åpent 24 timer i døgnet året rundt NORGES SILDESALGSLAG - P.B BERGEN - TELEFON TELEFAX NæringsRapport Nr

14 14 IT/DATA BREDBÅNDSKRIGEN... og thrilleren om hvem som kjøper opp hvem Kampen om bredbåndskundene i Nord-Norge er i full gang. Små selskaper spretter opp som paddehatter og tilbyr tjenester side om side med de store aktørene. For flere av dem handler det trolig om å etablere tilstrekkelig kundemasse og bli oppkjøpt - før kassen er tom. - På kort tid har det blitt sterkere konkurranse i markedet, og vår planlagte utbygging i Finnmark er lagt på is av den grunn. Vi kan ikke konkurrere med de lave prisene ElTele Nord går ut med i fylket. Det sier Roger Fagerheim, som er daglig leder i Air-Net AS. Og kommentaren hans forteller mye om temperaturen i markedet akkurat nå. Ikke lettsolgt Forretningsideen til selskapet, der Tromsø-investor Inge Falch Olsen er største eier, er å tilby bredbånd til næringslivet over hele landsdelen gjennom rimelig, trådløs teknologi. Air-Net har etablert tjenesten i Bodø, Sortland, Narvik, Harstad, Finnsnes og Tromsø. På lista for videre utbygging står Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Svolvær. Etter ett års drift har Air-Net rundt 50 kunder. Selv med priser som er kraftig presset i forhold til tidligere fastlinje-alternativ, viser porteføljen at produktet ikke er direkte lettsolgt. Trolig må kundemassen dobles for å nå "break even". Ingen opplagt butikk, med andre ord. Lykken er oppkjøp Hvis da ikke selskapet blir oppkjøpt av en større rival med finansielle muskler - som har det for travelt til å satse på organisk vekst. Broadnet, Bredbåndsfabrikken og Formus Communications er slike kandidater. Sistnevnte er en av tre aktører som er tildelt lisens for trådløst bredbånd. Det betyr at Formus kan sende på reserverte frekvenser i radiobåndet og med sterkere signal enn f. eks Air-Net. Formus er i gang med å bygge sitt trådløse nett. I første omgang i fem utvalgte byer inkludert Tromsø. Selv om teknologien er aldri så ny,har historien en tendens til å gjenta seg. Grundere blir fusjonert eller kjøpt opp, og til slutt er det bare noen få, store aktører igjen. Et godt eksempel er det norske markedet for kabel-tv. Oppkjøpene vil komme. Spørsmålet er når - og om selskapene som våget seg først ut på isen klarer å holde seg på beina til da. Blir det attpå til budrunder og drakamp, kan det virkelig bli moro. Hi-tech i heimstøa Også for helt lokale og små aktører som Totalnett AS på Andenes. Med oppstart i sommer og med støtte fra SND og Andøy kommune har firmaet kapret ca 100 privatkunder på fire steder i Vesterålen. Fire nye lokaliteter skal bygges ut raskt, og Yngve Johannesen i Totalnett AS forteller om stor etterspørsel etter trådløs og døgnåpen internettaksess. -Vi garanterer ingen minstehastighet for privatkunder, men vi vil alltid være raskere en Telenors ISDN. Under gode forhold kan kunder oppnå en hastighet opp mot 2 Mb/s, hevder han. Ultralokal "Særdeles lokal" må man kalle MANGE PA BANEN: Konkurransen har økt merkbart i bredbåndsmarkedet, sier daglig leder Roger Fagerhein i Air-Net AS. satsingen til Hålogalandsnett, som har etablert trådløst bredbånd i Narvik og Harstad - og knyttet dem sammen med fiberoptikk.selskapene Funn AS (Narvik) og ComPartner AS (Harstad) står bak satsingen, og utvidelser er på gang. -Utgangspunktet for etableringen er et initiativ for å knytte regionen sammen i tettere samhandling ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sier prosjektingeniør Lars Ivar Simonsen. En håndfull kunder bruker tilbudet som ble etablert i sommer, men etablerne håper regionens næringsliv finner sin plass og tar i bruk mulighetene for intern kommunikasjon og samt de tjenestene som ligger klare i nettet. Jonas Ellingsen Bredbånd - trenger vi det? Mange aktører Den viktigste årsaken til at salg av bredbåndstjenester går tregt er at de færreste bedrifter har bruk for det. I all fall per dags dato. For å bruke e-post og surfe på nettet, holder det lenge med ISDN-tilkoblingen de fleste bedrifter har i dag. Fordelene ved bredbånd høstes i hovedsak av bedrifter som ofte sender eller mottar tunge filer, eller benytter seg av kommunikasjon i form av videokonferanser og annen strømming (streaming) av lyd og bilde over Internett. ASP kommer Et annet bruksområde er leie og bruk av programvare via Internett - såkalte ASPtjenester. Her er en rekke leverandører på plass med tilbud, men etterspørselen har ikke tatt av ennå. Flere leverandører fokuserer på forbrukertjenester som film, nyheter og smale sportskanaler over Internett. Men det er neppe slikt en leder ønsker at ansatte skal bruke arbeidstiden på. Nye produkter Få betviler at bredbånd og de tjenestene som følger i kjølvannet representerer fremtiden. De fleste eksperter anbefaler imidlertid bedrifter om ikke å forhaste seg. Det vil skje mye fremover, og de leverandørene som gir det gunstigste pristilbudet vil nødvendigvis ikke være best på innhold. Siden bredbånd vil lansere helt nye tjenester over Internett, åpner det også for nyskapning og produktutvikling. I dette perspektivet ligger det spennende muligheter for Nord-Norge, siden lokalisering blir mindre viktig i forhold til kompetanse og kunnskap. Uten å ha saumfart markedet kan NæringsRapport slå fast at floraen av bredbåndsleverandører øker raskt: Forruten selskapene nevnt i hovedartikkelen registrerer vi at Catch Communications, Cope and Quest, Telenor og Enitel tilbyr varianter av bredbånd i Nord-Norge. Flere av dem tilbyr varianter av DSL-teknologien, som kort fortalt tar ut potensialet i Telenors kobberledninger. Dette innebærer hastigheter fra 512 kb/s til 2,3 mb/s.med hastigheter over 1 mb/s er det mulig å kjøre videokonferanse med noenlunde godt resultat. Telenor har tidligere uttalt at ASDL vil bli tilbudt i nordfylkene innen utgangen av året, men det er ikke sagt noe om omfanget. Særvilkår i Finnmark Med særdeles konkurransedyktige priser har ElTele Nord, eid av Alta Kraftlag, fått 200 trådløse kunder og 30 kunder tilknyttet fiberoptikk i Alta og Nordreisa. Til våren starter utbygging i Kvænangen, Øksfjord og Kautokeino. - Vi må holde et prisnivå tilpasset bedriftene vi har i området, sier markedsansvarlig Torgeir Christoffersen. Selskapet vurderer også etablering i Hammerfest, men der finnes det allerede en lokal tilbyder som ElTele Nord må komme til enighet med. Hørte vi ordet oppkjøp? Finnsnes Hotell ligger «Midt i Troms», og er «Porten til Senja». Vi er også Partnerhotell til Rica og Braathens. Braathens gir 500 poeng pr.natt ved overnatting. Det er daglig meget gode forbindelser til Tromsø og Harstad med hurtigbåt og hurtigrute. Hotellet har 56 rom og 95 senger. Konferansekapasitet opptil 80 pers i ett lokale. Dans hver Fredag og Lørdag. Kurs/Konferanse på Finnsnes Det er tid for å bestille kommende konferanser. Kontakt oss derfor snarest og sikre deg plass på ett hyggelig og «sentralt» hotell i Troms. Vår booking er klar til å hjelpe deg med alle spørsmål knyttet til konferansen og oppholdet forøvrig. Vi samarbeider med Destinasjon Midt i Troms om opplevelser knyttet til konferansen. NB! Spesielt gode tilbud i April og Mai! Tlf: , fax: , e-post: firmapost@finnsnes-hotell.no NæringsRapport Nr

15 IT/DATA 15 Taust fra FAST i Tromsø Da FAST kjøpte Tromsø-selskapet D.A.G Labs i fjor vår, følte vi kanskje at litt av børsraketten ble vår. Landsdelens andel av internetteventyret, liksom. Men NæringsRapport og regionale media må snu i porten når vi spør "kor det går". Ved FAST`s avdeling i Tromsø får vi Krister Mikalsen på tråden. Mikalsen var både ansatt og aksjonær i D.A.G Labs, og har nå tittelen Director of Distributed Systems. Mikalsen er imøtekommende, men kan ikke gi oss mer enn en e-post adresse. - Vi har en pressetalsmann som håndterer slikt, forteller han. Pengeprat Det går bare fem små dager før vi får svar fra pressetalsmann Alastair Scott i FAST Search & Transfer. Han takker for henvendelsen, men vil ikke si noe om utviklingen og arbeidet ved avdelingen i Tromsø. Pågangen fra media er stor, men FAST har valgt å si nei for å få arbeidsro, får vi vite. Senere på året - kanskje. Alastair Scott er derimot svært meddelsom mot finansmarkedet, og burde være et kjent navn for dem som leser en og annen børsmelding. Pressemeldinger har stort sett ledsaget hver eneste avtale FAST har inngått, og under den hete IT-bølgen på børsen førte meldingene til formidable kurshopp både for FAST og "moderselskapet" Opticom, som eier 12 millioner aksjer i FAST. Søk i kaos I fjor vår var FAST verdsatt til svimlende 30 milliarder kroner. Det skyldtes ikke den beskjedne kontantstrømmen, men store forventninger til selskapets søketeknologi. Ettersom Internet vokser anses såkalte søkemotorer og søkbare registrere å bli stadig viktigere for å finne frem til relevant informasjon. Samarbeidet med Lycos, verdens fjerde største søkemotor, regnes som FAST`s viktigste avtale til nå. I motsetning til en rekke av selskapets avtaler genererer dette samarbeidet inntekter. Andre samarbeidspartnere er Dell, Telenor Mobile og Spray. Nylig inngikk FAST en avtale med mobilprodusenten Ericsson. Ny prislapp Som kjent har investorene blitt mer edruelige den siste tiden. Visjoner, muligheter og ny teknologi har veket front til Vår visjon: Vi ønsker å være en økonomisk samarbeidspartner med et landsomfattende konsept for økt lønnsomhet. TAUST: NæringsRapport måtte snu i porten hos FAST i Tromsø, da vi spurte kor de går. Bak persiennene i 1. etasjen i Tromsø`s Grønnegate holder imidlertid FAST-folket til. Innfelt daglig leder Krister Mikalsen til venstre, og Dag Johansen. fordel for inntekter og substans. FAST er blant IT-selskapene som virkelig har blødd siste året, og børsverdien er redusert til en tiendedel i forhold til i fjor vår. Siden oppgjøret for D.A.G. Labs hovedsaklig skjedde i FASTaksjer med sperrefrist for salg på inntil fire år, er det på tide å nedgradere den omtalte kjøpesummen på 88 millioner kroner. Den teoretiske prislappen ligger nå rundt millioner. Ved opp-kjøpet ble det opplyst at de 15 ansatte ved avdelingen i Tromsø skulle jobbe med det de kan best: trådløs datakommunikasjon og nettverkssikkerhet. Vi får tro at det er akkurat det de gjør. Vi velger også å tro at de unge hoder i Ishavsbyen ble "blinket ut for kjøp" fordi de sitter med kunnskap på elitenivå. Gode selgere Så får vi heller være unnskyldt for at vi ikke har den store oversikten over produktene til FAST. Der er vi ikke alene. - Navnet er jo hausset og kjent for alle i bransjen, men tjenestespekteret mot bedriftsmarkedet er temmelig diffust for meg. Det sier en ung IT-konsulent i Finnmark som jobber hovedsaklig med webløsninger. Han tar derimot av hatten for selgerne i FAST. - En periode ble jeg formelig nedringt av urolige kunder som hadde hatt henvendelser fra FAST. De følte at Internett var i ferd med å springe fra dem, og at de måtte kjøpe et eller annet, ler han. Fast seksdoblet underskuddet fra 1999, og endte fjoråret med et underskudd på 2,8 milliarder kroner. Opticom hadde driftsinntekter på 1,3 millioner og et underskudd på 382 mill. kroner. Jonas Ellingsen Regnskapskontorene i Consis finnes i ditt nærmiljø: Bodø: Consis Bodø AS tlf Brønnøysund: Consis Brønnøysund AS tlf Båtsfjord: Consis Båtsfjord tlf Harstad: Consis Harstad AS tlf Lakselv: Consis Porsanger - Økonomiservise AS tlf Lyngseidet: Consis Lyngseidet - JH Regnskap AS tlf Narvik: Consis Narvik tlf Sortland: Consis Regnskapssentralen AS tlf Tromsø: Consis Tromsø AS tlf NæringsRapport Nr

16 16 FARMASIMARKEDET Norsk Medisinaldepot: Kjøper apotek som piller Når den nye apotekloven som trådte i kraft fra 1. mars i år, ble Norsk Medisinaldepots situasjon på det nordnorske markedet totalt endret. Skjønt totalt endret, helt siden 1995 har de vært nødt til å konkurrere om leveransene med andre leverandører. Likevel helt til i sommer hadde Norsk Medisinaldepot i Harstad hele 97% av leveransene til det nordnorske markedet. I løpet av høsten sank denne andelen til vel 50 %. I løpet av fjoråret drev de store medisinkjedene posisjonerte seg i påvente av at loven skal tre i kraft. For her er det om å gjøre å få tak på et marked som både er trygt og voksende. Skal man ha grepet på markedet, da er det om å få hand om detaljistleddet. Norsk Medisinaldepot har såvisst ikke holdt seg på gjerdet bedriften er aktivt med i denne prosessen. I Tromsø har de etablert et nytt apotek, og i Harstad har de kjøpt ærverdige Hartstad Apotek. Alle aktørene i medisin-markedet har forberedt seg på at loven trådte i kraft 1. mars i år. Seks store grupper er på banen, en av dem er oss. Og vi har ulike strategier for å sikre en høy markedsandel, kan regiondidrektør Bjørn Akselsen i NMD Harstad opplyse til NæringsRapport. De øvrige store aktørene i markedet er finske Tamro, tyske GeHe, engelske Unicem, APOkjeden, og Holtung. I Nord-Norge ser det ut til at mange apotek har valgt finske Tamro som leverandør, men NMD har slett ikke ligget på latsiden. For her er det om å gjøre å få flest mulig av apotekene inn som kunder, og sikre en så stor del av markedet som mulig. NMDs målsetting er klar: De skal være den største vertikalt integrerte norsk leverandør av legemidler og helsepleieprodukter. -Det er riktig, bekrefter Bjørn Akselsen. -For å nå dette målet har vi ulike strategier. Vi kan kjøpe allerede igangværende apoteker, vi vil etablere nye apotek, og vi inngår leveranseavtaler med apoteker. At NMD har kjøpt ærværdige Hartstad Apotek er kjent. I tillegg har de kjøpt opp et 20-talls apoteker, derav 5 i Nord-Norge. Akselsen vil ikke kommentere tallene, men han imøtegår dem heller ikke. Vi har også åpnet nye apotek, blant anne på Nerstranda Senter i Tromsø. Og flere vil komme, forteller Akselsen. I forbindelse med den nye apotekloven, ble det gitt 20 nye apotekbevillinger i fjor. Sju av disse gikk til NMD, som altså har åpnet nye utsalg i Tromsø, Oslo, Trondheim og Drammen. I NMDsystemet regner man med at ytterligere 20 slike enheter vil bli åpnet i løpet av inneværende år. Har dere flere nordnorske apotek i sikte når det gjelder oppkjøp av igangværende bedrifter? Det er neppe noen stor hemmelighet, så det kan jeg svare ja på. Tør du å si hvor? Nei, det får komme almennheten for øre i sin tur. Vi kan ikke gå ut med noen opplysninger i så måte før vi er kommet til enighet med nåværende eiere. Arne R. Hole RIK KVINNE UTEN APOTEK: Apoteker Hanne-Kirsti Joachimsen har solgt Harstad Apotek til Norsk Medisinaldepot. Medisinaldepotet i Harstad Omsetning i Norsk Medisinaldepot var på 6,1 milliarder kroner i Av dette bidro Harstad-avdelingen med 680 millioner kroner, noen prosent høyere enn befolkningsgrunnlaget og medisinbruken nord for Saltfjellet skulle tilsi. Region Harstad sine kunder består av 8 sykehus og 37 apotek, og man tar mål av seg på at ca 80 % av bestillingene skal leveres til kunden dagen etter at de er kommet inn. For å oppnå dette målet, samarbeider NMD med de store transportselskapene i landsdelen. Avdelingen hadde ved utgangen av medarbeidere. NæringsRapport Nr MYE PILLER: Regiondirektør Bjørn Akselsen ved Norsk Medisinaldepots Harstadavdeling, som har dekket behovet for legemidler og medisiner fra Saltfjellet og nordover siden Fra monopol til aksjeselskap I 1953 vedtok Sortinget loven om Norsk Medisinaldepot, en lov som hadde et klart helsepolitisk og fordelingpolitisk siktemål. Det var om å gjøre å sikre at alle deler av landet fikk tilfredsstillende leveranser av legemidler, og Stortinget ønsket også å ha en god kontroll med hva som skulle ut på markedet. Som følge av loven ble Norsk Medisinaldepot etablert i 1957, med enerett til å drive engrosomsetning, import og eksport av legemidler. Som følge av EØS-avtalen, b le selskapet omdannet til aksjeselskap for å møte kommende konkurranse, og året etter ble monopolet for legemidler opphevet. I 1997 besluttet Stortinget å delprivatisere bedriften, og solgte ut 19 % av aksjene. 17 % ble kjøpt av nederlandske Apotheker Coöperatic OPG UA. Resterende 2 % fikk norske apoteker tilbud om å kjøpe. 223 apotekere benyttet seg av tilbudet. Aksjekapitalen er i dag NOK 200 millioner fordelt på aksjer. Vitus er kjedenavnet Norsk Medisinaldepot ASA har tatt mål av seg til å være den største og mest lønnsomme leverandøren av legemidler og helsepleieprodukter i Norge. For å få dette til, skal selskapet dekke hele verdikjeden fra produktene er levert fra produsentene til de er i hendene på sluttbrukerne. En vesentlig del av detaljistvirksomheten skal organsieres gjennom et stramt kjedekonsept, heter det i NMDs formulerte målsetting. For å nå dette målet har selskapet opprettet apotekkjeden Vitus, hvor blant annet apoteket i Nerstranda senter i Tromsø er med. Harstad Apotek vil ligge innenfor et annet apotek-konsept som NMD har under utvikling. NMD regner med å etablere ca 20 apotekenheter i årlig en tid fremover. I tillegg har 140 apotek på landsbasis inngått forpliktende partneravtale med NMD, slik at NMDfamilien vil telle ca 160 enhter i løpet av året. MERE PILLER: I Tromsø har Norsk Medisinladepot etablert nytt apotek i Nerstranda senter. Apoteket ligger under NMDs Vitus-kjede. På bildet daglig leder Anita Fossheim

17 21. januar 2001 ble Farmasibygget på UiTø offesielt åpnet. Vi gratulerer! Vi har levert kjøle- og fryserom, samt isvannmaskin og fancoiler for isvannsanlegget til det nye Farmasibygget MIDT-TROMS KJØLESERVICE A/S Finnsnes - Tromsø - Egersund Tel: Fax: Rådgivende ingeniører og planleggere TAC Control Systems AS har levert Sentral Driftskontroll Gratulerer med nytt Farmasibygg Vi har prosjektert elkraft- og teletekniske anlegg Plogveien 1 Postboks 91-Manglerud 0612 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: hcas@hjelcowi.no Internett: HARSTAD TAC Control Systems AS Verkstedvn. 15B Postboks Harstad Telefon: Telefaks: TROMSØ TAC Control Systems AS Erik Vangbergsgate 7 Postboks Tromsø Telefon: Telefaks: BARLINDHAUG UTBYGGING AS er et prosjektutviklings- og utbyggingsselskap, som har som hovedmålsetting å gjennomføre byggeprosjekter innenfor faste rammer for pris, tid og kvalitet. For Statsbygg har vi i forbindelse med oppføring av nytt farmasibygg Telefon: , Telefaks: hatt byggeledelse. Vi gratulerer Universitetet i Tromsø med åpningen av Farmasibygget. Sentralgassanlegget er levert av oss. Hovedkontor Oslo: Hydro Gas and Chemicals AS Tlf: , Fax: Veidekke er en av Norges største og ledende entreprenør-bedrifter med en årlig omsetning på 8 milliarder kroner og over 5000 ansatte. Selskapet har avdelingskontorer over hele landet. Distriktskontoret i Tromsø ivaretar virksomhet innenfor bygg, eiendom og industri. Veidekke har vært engasjert i en rekke prosjekter i Tromsø, bl.a. terminalbygg, driftsbygg og ombygginger på Tromsø Lufthavn, Rica Ishavshotell, samt boligområdene Workinnmarka og Fagereng. Samspill som skaper verdier Søren Zachariassens gate 14 Postboks Tromsø Telefon: Telefaks: Vi takker Statsbygg for oppdraget og gratulerer Universitetet i Tromsø med det nye Farmasibygget! Vi har vært hovedentreprenør for de bygningsmessige arbeider! NæringsRapport Nr

18 18 FOU Retten til patenter: Hvem skal tjene pengene? Hvem skal ha rettighetene til resultatene av den forskningen som skal bli ei ny og stor næring? Er det forskeren, er det forskningsinstitusjonen? Eller skal de store internasjonale selskapene med store ressurser bare plukke på øverste hylle og patentere produkter som er forsket frem med offentlige midler? Problemstillingen er ikke bare aktuell her på berget, den er internasjonal. I de offentlige finansierte forskningsmiljøene bringes det frem forskningsprodukter som er kommersielt utnyttbare. Enkelte universiteter i i USA har kommet frem til ordninger hvor universitetet tar patent på produktene for så å enten selge patentet eller leie det ut til produksjonsselskaper. I slike tilfelle vil universitetene få inntekter av oppfinnelsen inntekter som kan benyttes til videre forskning og utvikling av forskningsmiljøene. Førsteamanuensis Erik Løvaas ved institutt for farmasi ved UiTø i Tromsø viser til ordningen som Universitetet i Wisconsin Madison har hatt helt siden 1925 hvor en stiftelse bestyrer patentrettighetene til produkter og metoder frembrakt av universitetets forskning. Årlig bringer denne ordningen 20 millioner dollar inn til universitetet. Selv i USA er dette en betydelig sum som er med å utvikle forskningsmiljøet ved universitetet, mener Løvaas. Vil dette være vanskelig å gjennomføre her i Tromsø? Dette er spørsmål som har vært, og fremdeles blir diskutert i miljøet. Blant annet er det satt ned et utvalg ved Universtitetet i Tromsø som skal behandle dette spørsmålet. Vil ikke avtalen som Institutt for farmasi har gjort med helsekostfabrikanten Natural underminere ei eventuell ordning som tilsvarer den som universitetet i Wisconsin har? Nei, avtalen med Natural går ut på at vi får midler for forskning, mens de får førsteretten til eventuell produksjon av produktene. Dette er en god avtale, slik jeg ser det. Løvaas mener likevel at universitetet og forskerne her snart burde finne frem til ordninger som gir universitetet mer igjen for den forskningsinnsatsen som foregår. Og at landsdelens næringsliv og universitetet burde inngå nærmere samarbeid. Jeg mener det må være naturlig for næringslivet i landsdelen som stort sett er bygd på de ressursene fiske og havbruk gir å samarbeide med universitetet om å utvikle det som kan bli ei stor fremtidig næring. Her i Tromsø har vi et storrt fiskerimiljø, med alt fra fangst og foredling til forskning representert. Det burde være i alles interesse også næringsaktøtenes å få avklart hvordan vi skal behandle det vi kan kalle intellektuell eiendom. I denne sammenheng er forskning en del av spørsmålet, en like viktig del er det organisatoriske. Hvordan skal vi organisere intellektuell eiendom slik at den kommer både forskningsmiljøet og landsdelens næringsliv mest mulig til gode. Arne R. Hole HAV AV STOFFER: Førsteamanuensis Erik Løwaas og farmasistudentene f.v.: Lindis Josefsen, Kristin Slettvåg og Anne Cecilie Alvik (foran) samarbeider med det norske helsekostfirmaet Natural om å finne nye og spennende stoffer fra havet som kan brukes i helsekostprodukter. Statsbygg er statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg yter departementer og andre statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Statsbygg var byggherre for det nye Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø. Vi gratulerer Universitetet med nybygget, og takker Borealis Arkitekter AS, våre rådgivere og entreprenører for god innsats. Det var spesielt hyggelig å ha mange nordnorske firmaer med oss i dette prosjektet. Statsbygg Biskop Gunnerus gt. 6, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Telefon: , Fax: postmottak@statsbygg.no Statsbygg Nord Kaigata 4 Postboks Tromsø Telefon: Fax: NæringsRapport Nr

19 FISKERI 19 Kråkefot på Casper-karene Da den nye tråleren m/tr ROSVIK ble presentert i hjembyen Tromsø i januar så fremtiden utvilsomt lys ut. Nå er Fiskeridepartementet i ferd med å sette kråkefot på et prosjekt til 123 mill.kroner i NordNorge, og for en gangs skyld dreier det seg ikke om leveringsrettigheter. Nei, direktoratet ønsker å begrense mulighetene for et eventuelt framtidig salg av fartøyet. Hadde noen sagt til Røkke at han bare fikk selge Aker Maritime til kjøper bosatt på Majorstua er det sannnsynlig at noen ville ha reagert. Frem til fortida Nybåten eies av rederiet Polar Prawn as lokalisert til Tromsø. Bak dette rederiet står det to bunnsolide familerederier, Casper as og Olsen Holding as. Casper as eies av brødrene Kjell og Johnny Caspersen fra Rebbenesøy utenfor Tromsø. De to brødrene eier tilsammen 95 % av Casper as. De siste prosentene eies av styreleder Ole Martin Andreassen. Olsen Holding as er driftselskapet til fiskeren Nils Olsen fra Tromsø. Dette rederiet hadde tidligere båten Ståltor. Etter samtaler bestemte selskapene å samle sin oppbygde kompetanse og kapital til sterkt nordnorsk fiskereid rederi. Store verdier Gjennom mange års drift med solide resultater har begge disse to familieselskapene opparbeidet en egenkapital som glatt konkurrerer med de fleste bedrifter på land både i nord og syd. Dette har ført til at egenkapitalen i nybyggeprosjektet var på hele 20 mill.kroner. Den største deltageren er Casper as med en andel på 66 %. Med slik egenkapital og kompetanse var det rimelig enkelt å å finansiere nybygget til 102 mill.kroner. Men enda satt selskapet igjen med en kassebeholdning på nesten 20 mill. Disse pengene ønsket rederiet å få satt i arbeid. Gutta hadde gode ideer på løpende bånd, og da Hermann Pettersen begynte å kvitte seg med sin tapsbringende fiskeflåte kastet rederiet sitt blikk på tråleren Dåvøy. Dette skulle vise seg å ikke være noe godt trekk i første omgang. Virkemiddelkonsesjon Tr. Dåvøy fisket nemlig på en såkalt virkemiddelkonsesjon som satte en salgsklausul på fartøyet. Båten skal kun selges til kjøpere i Troms Fylke, og primært Karlsøy Kommune. Dette skulle ikke bety noe problem, trodde man i rederiet. Dåvøy representerer bare 35 % av de samlede rettigheter samlet hos Polar Prawn as. Dessuten er hovedeier bosatt i Karlsøy kommune, og i så henseende oppfyllte man kravet som var knyttet til konsesjonen til Dåvøy. I Dåvøy satte de ukuelige fiskerne inn hele 16 mill.kroner i egenkapital, men da satt man igjen med en gammel uhensiktsmessig båt. Ved å slå sammen torskerettighetene fra Dåvøy og nye Rosvik oppnår man en rasjonell drift uten leveringsplikt til noe område. Salgsbetingelser Men så slår embedsverket til. Fiskeridepartementet bestemmer at salgsklausulen som begrenset Dåvøy i sin helhet skal overføres det nye fartøyet Rosvik som skal fiske på den samlede kvoten. Dette betyr altså at dersom rederiet mot formodning skulle ønske å selge Rosvik enten med tanke på utskifting, eller av andre grunner, så kan altså båten kun selges til kjøpere i Troms Fylke. Styreleder Ole Martin Andreassen i Polar Prawn as forteller til NæringsRapport at når det første sjokket la seg, ble denne klausulen anket inn for Fiskeridepartementet. På grunn KRAKEFOT FRA FISKERIDEPARTEMENTET: Johnny (til venstre) og Kjell Caspersen på dekk i nye Rossvik av ufattelig lang saksbehandling kan det gå både vinter og vår før departementet kommer med noen av gjørelse. Tap av penger -En skulle tro at når et fiskereid selskap slår sammen driftsmidler og kompetanse skulle det komme applaus fra alle kanter, sier Adreassen til NæringsRapport. Det er også uforståelig at en begrensning som gjelder bare 35 % av den samlede kvote bare rett og slett slippes som et blylodd på hele den nye båten. Det vi antagelig tvinges til er å fortsette fisket med den gamle Dåvøy paralellt med nye Rosvik. Dette kommer vi til å tape store penger på, og vi må bare håpe og tro at departementet kommer til fornuft. Når noen investerer med så stor kapital skulle det være åpenbart at rederiet tenker langsiktig. Det er ikke slik at Rosvik med konsesjoner skulle bli solgt til industrien på Vestlandet. Men det er klart at dersom nåværende situasjon blir løsningen, så er det bare industrien som kan reise nødvendig kapital til investering i nye fartøy, sier Ole Martin Andreassen til NæringsRapport. Trolig den enkleste måten å spare 1000 kroner på Kjøp strømmen der den er billigst! SKS er en av Norges billigste kraftleverandører! ja, jeg vil ha billigere strøm! Fornavn:... Etternavn:... Gateadresse:... Postnr./sted:... Telefon privat:... Telefax:... Telefon jobb:... Lokal netteier:... Dagens leverandør:... Målernummer:... Sted/dato:... Flytende kraftpris Fastpris kraft Bedre reklame bedre.no Underskrift:... Dagens kraftpriser hos SKS Produkt Kraftpris Forbr.avg. Tot.kraftpris øre/kwh øre/kwh(1) øre/kwh(2) Flytende pris: 17,0 + 11,3 = 28,3 Fastpris : 17,0 + 11,3 = 28,3 (1) Med forbehold om at staten kan endre denne avgiften. (2) For Næringer og husholdninger utenfor Nord-Norge tilkommer 24% mva. I tillegg til total kraftpris kommer nettleie til lokal netteier. Undertegnede gir Salten Kraftsamband fullmakt til å meddele lokal netteier og nåværende kraftleverandør om leverandørskiftet. Oppstart vil være tidligst tre uker etter oppsigelse. Kort tid etter at vi har mottat din bestilling, vil vi sende en kontrakt på din bestilling. Bestill direkte på vår hjemmeside: eller fyll ut - og send skjemaet til oss i posten eller på telefax. Prissammenligning med noen Nord-Norske aktører: Salten Kraftsamband AS 28,3 Ingen planlagt økning! Troms Kraft Marked AS 29,5 Helgeland Kraftlag AL 30,1 Hålogaland Kraft AS 30,7 Kraftinor AS 30,9 gjeder fra 19. februar Ishavskraft AS 32,2 gjelder fra 26. februar Bodø Energi AS 32,25 gjelder fra 26. februar Ref.: Konkurransetilsynets prisliste pr 12. februar 2001 Ved et energiforbruk på kwh, vil du som abonnent spare 1000 kroner pr. år når energiprisen er 3,3 øre billigere enn nåværende kraftleverandør. De som allerede er kunde hos oss eller hos våre kommisjonærer; Fauske Lysverk, Dragefossen Kraftanlegg, Sørfold Kraftlag, Skjerstad Kraftlag eller Rødøy-Lurøy Kraftverk de sparer penger allerede! Telefon: Telefax: E-post: marked@sks.no SALTEN KRAFTSAMBAND Eliasbakken 7, 8205 Fauske Web: NæringsRapport Nr

20 20 ARKITEKTMARKEDET EØS-reglene: Tapper kompetanse i nord Daglig leder Tor Pedersen i Borealis Arkitekter as i Tromsø roper nå et høyt varsko om at distriktene tappes for kompetanse. Årsaken ligger først og fremst i EØS-regler som slår fast at alle statlige og kommunale arkitekt-oppdrag over 1,6 mill. kroner skal lyses ut på anbud i hele EØS-området. Får du vondt i hodet foran skjermen? Lange dager foran skjermen kan slite på synet ditt. En riktig databrille kan gjøre arbeidsdagen din lettere og gi deg klart syn fra 40 cm til minst 2 meter. SYNSAM har databriller som passer alle typer databrukere. Stikk innom din nærmeste SYNSAM-forhandler i dag, og vi hjelper deg til et bedre syn på jobben. ALTA: tlf BARDUFOSS: tlf SETERMOEN: tlf SJØVEGAN: tlf SKJERVØY: tlf STORSLETT: tlf TROMSØ: tlf Konkrransedyktig Pedersen hevder at de nordnorske arkitektene er høyst konkurransedyktig på pris. Men siden deltagelse i arkitektkonkurranser koster mellom kroner er det ikke så mange av de nordnorske arktitektkontorene som har økonomiske ressurser å sette inn i slik deltagelse. Pedersen tror at den nordnorske arkitektstand taper mer enn 50.mill.kroner hvert år på at distriktspolitiske hensyn ikke ivaretas når konkurranseprinsippet skal gjelde. Lokale arkitekter Før EØS-direktivet la sin klamme hånd over landet i 1994 var det nemlig slik at de offentlige utbyggerne stort sett brukte lokale arkitekter der byggene skulle reises. Eksempelvis brukte Luftfartsverket lokale arkitekter på Vestlandet når Flesland skulle ha sin utbygging. For ytterligere å illustrere den skjevhet som har oppstått opplyser Tor Pedersen at hele 10 % av byggeaktiviteten foregår i NordNorge. Allikvel er bare 3 % av landets arkitekter lokalisert til landsdelen. BOREALIS TEGNER: Terrasserte leiligheter på Fagereng, Tromsø tegnet av Borealis Arkitekter as for Balder Utbygging AS. Etter hensikten -Men arkitekt Tor Pedersen, når anbudskonkurranser lyses ut, og rimeligste og muligens beste anbud vinner, fungerer ikke da loven helt etter sin hensikt?- -Jo, hvis hensikten var å tømme distriktene for arkitekter så stemmer jo forsåvidt det da. Men små arkitekt grupperinger har ikke økonomiske ressurser til å delta i alle de konkurranser som lanseres for tida. Det blir de store og sterke gruppene som kan finansiere deltagelse, og dermed får vi en sentralisering som ikke kan ha vært lovens hensikt. Støtte -Hva kan gjøres for å gi mindre arkitektgrupper mulighet til å delta i anbudene?- -Det er vanskelig å si. En måte ville jo være å forhøye premiene i konkurransene. En annen måte ville selvsagt være å yte direkte konkurransestøtte til distriktenes arkitekter, men da må en finne en form på en slik støtte som ikke kolliderer med EØS-reglene. Pedersen fremholder også et annet poeng, nemlig at dersom det er 20 arkitektgrupper med i en konkurranse, så er det som regel en vinner og 19 tapere. Med en kostnad på en halv million pr. deltager snakker vi altså om et samlet tap på drøye 9 mill.kroner. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at her investeres og tapes mye penger. Borealis Borealis arktitekter har allikvel klart seg svært bra i konkurransen. Etter starten som Arkitektkontoret Dalsbøe og Østgaard as i 1974, har selskapet senere skiftet navn, og har idag 24 ansatte med kontor i Tromsø, Harstad, Bergen og Oslo. Halvparten av de ansatte eier askjer i selskapet. I de siste årene har Borealis hatt mange store oppdrag i Tromsø-området- Bl.a. nytt farmasibygg ved UiTØ, Storelva skole og flere boligprosjekt. NæringsRapport Nr