DIS-Vestfold Nr 2 Mars årgang. ekteskap og død, men her er nok av tilknytninger til livet mellom disse ytterpunktene.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 2 Mars årgang. Innkalling til årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 13. mars, kl Stokke Bygdetun Dagsorden: 1.Godkjenning av innkalling og dagsorden. 2.Valg av møteleder og referent. 3. Styrets beretning Regnskap 2007, eiendeler 2007 og Revisors beretning. Styrets ansvarsfritak. 5. Innkomne saker. 6. Budsjett Valg av leder, styremedlemmer og revisor. Valg av representant til Landsmøtet Slektsforskning Kommunearkivene er for de fleste en uoppdaget skatt som kan inneholde mange typer opplysninger, også for slektsforskere. Disse arkivene inneholder riktignok ikke mange opplysninger av type fødsel, ekteskap og død, men her er nok av tilknytninger til livet mellom disse ytterpunktene.

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Husøysund Tlf roldahl@broadpark.no DIStreff-fadder Alf Christophersen distreff@vf.disnorge.no Innhold Redaktørens leder s. 160 Leder i DIS-Vestfold s. 161 Årsmøtedokumenter s. 162 Innføring i Brothers Keeper s. 169 IKA Interkommunalt arkiv s 171 Møteplan s 172 Styrets sammensetning s 173 Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob kildereg@vf.disnorge.no Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf tobexrud@frisurf.no 159 DIZ nr

3 Redaktørens Å forske på slekta er et must, stort sett for de fleste, men i forskjellig omfang. Dette med integritet, tilhørighet og opphav, eller kort sagt, hvem er jeg, er vel noe av de viktigste tankene man har. Det gjelder slett ikke bare for oss slektsforskere. Selv for mennesker som ikke er historieinteressert er slike tanker tenkt. Alle tanker rundt disse tingene, som slektsforskere putter i samme sekken og kaller slektsforskning er tanker som for de fleste mennesker er helt gjennomgripende og grunnleggende. Da kan man lure på hvordan man gjør det i andre land og kulturer. Ikke i vår vestlige verden, men i de land som har mye uro og som man kan si at ikke er kommet så langt i utviklingen. En ting er i hvert fall helt klart. Mennesker har alle et behov for å være kjent med sin historie, det er jo der kulturen ligger lagret. Jeg har snakket med enkelte mennesker som kommer fra slike urolige steder med samfunn som det er vanskelig å leve i.. Registre og kilder som våre kirkebøker, finnes antagelig mer eller mindre over hele verden. Likedan finnes det militære registre svært mange steder. Utfordringen er først å finne dem, dernest å få tilgang. Som man så på fjernsynet for noen dager siden, der man tok tak i historien om soldater på østfronten, kan det gå flere generasjoner før man får tilgang. Det er alltid sperrefrister og uvilje knyttet til slike arkiver, kanskje særlig uvilje. Krigen på østfronten utspant seg i land som var høyt utviklet, og man kan tenke seg hva slags problemer man får når man beveger seg til land på det afrikanske kontinent. Fra gammelt av var det ikke alle som engang hadde et skriftspråk. Misjonærene har utviklet strukturer som man kan bruke, men dette gjelder ikke i alle land og samfunn. I de østlige delene av Afrika med mye misjonsvirksomhet ble folk registrert. Det var små menigheter som tilhørte de kirkene som ble anlagt, og registrene ble som kirkebøker flest.. Men de gikk ikke så langt tilbake i tid. Det kunne dreie seg om to til tre generasjoner, ikke mer. I tiden før misjoneringen startet ble det ikke skrevet ned noe, da var det kun verbal memorering som gjaldt. I sydlige deler av Afrika går skrevne kilder lenger tilbake. Der har Santalmisjonen drevet sitt virke lenge. De sydlige områdene har også vært mer påvirket av europeisk sjøfart og kolonialisme enn områdene lenger nord. Et interessant prosjekt som ble gjennomført i syd Etiopia viser at fortellerkunsten kan være meget god til å ivareta historien til et samfunn. To grupper av de eldste fra samme type befolkning, men som ikke hadde hatt samkvem med hverandre, ble invitert til å fortelle sin egen historie. Fra samtiden avvek historiene mye, men etter femti år, eller bakenfor de første femti, ble historiene mer og mer lik. Den ble så lik at hver enkelt gruppe kunne bekrefte historien til den andre. Man mener at fortellertradisjonen tok langt bedre vare på fakta og realisme enn det man tidligere har trodd. Kanskje har vårt velutviklede samfunn lagt for mye av historien inn på cder og harddisker. Hadde bare fortellertradisjonen tatt seg opp igjen, men så vel er det nok ikke. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr

4 Lederens Hei alle sammen, Ja nå er vi da klare for årsmøte i DIS-Vestfold igjen. Og jeg synes faktisk at det slett ikke er lenge siden siste årsmøtet. Enten så flyr tiden for fort, eller så skyldes det at jeg har vært med på for mange. Og har det vært mange år, så må det skyldes at det er moro og givende det vi holder på med. For det er det så absolutt. Og skal vi ta et lite tilbakeblikk så er det vel en god del vi har fått til i løpet av de siste årene. I dag ser vi på ressursen Gravminner som nesten en selvfølge, men det er faktisk ikke mange årene sidene at vi dro i gang dette som en viktig aktivitet og blivende kilde. Dette var dels inspirert av liknende arbeid utført i DIS- Haugaland, og snart var også Hordaland kommet langt. I dag vet vi at de tre løsningene har smeltet sammen til en, og at det har blitt en flott kilde for oss alle med over 11 millioner søk i basen per dags dato. Takket være så mange bidragsytere over hele landet, og at prosjektet nå har fått en fast gruppe som jobber med tilrettelegging, så har dette blitt en suksess. Men at det ligger mengder av timer med jobb bak må vi ikke glemme. er tallet nå i dag. Dette må vel bety at vi gjør mye som er riktig, og sikkert også at interessen for slektsgransking generelt er blitt enda mer populært. Mye av hemmeligheten er sikkert også at vi har blitt stadig bedre på å bruke de mange kanalene og verktøyene vi har til å hjelpe hverandre. Ikke minst gjelder dette Slektsforum som nå har over 7 tusen registrerte brukere og sikkert enda flere lesere. Så hvordan kan man summere disse inntrykkene og aktivitetene? Jo det må bli at den flotte dugnadsånden, hjelpsomheten og alle de hyggelige folkene man blir kjent med som gjør at det blir greit å legge ned timevis av arbeid for DIS. Så hjelper det godt at det dukker opp nye og spennende utfordringer og muligheter på veien. Det hadde nok ikke vært like spennende å arbeide med de samme tingene år etter år. Men sjansen for det er nok ikke stor, til det har vi alt for mange kreative medlemmer som bidrar til at vi hele tiden er en organisasjon som utvikler seg, og lærer nye ting. For noen år siden hadde vi en diskusjon i forbindelse med et årsmøte rundt medlemsbladet vårt DIZ. Vi så da at vi ønsket å lage dette bladet for våre medlemmer, men at det var alt for dyrt å trykke bladet, og porto-kostnadene var omtrent like store som trykkeriutgiftene. Vi kom fort fram til at vi burde gjøre bladet og prosessen med utgivelser helt elektronisk. Og jeg er helt sikker på at det var riktig og at det har vært en suksess. Resultatet av at vi gjorde DIZ elektronisk var at vi kunne lage mange flere utgaver av bladet hvert år, uten at det kostet oss mer en litt jobbinnsats. Og når vi nå hører at bladet også leses med stor iver andre steder i landet så er det all grunn til å glede seg. I løpet av de siste årene så har også antallet medlemmer økt fra rundt 300 til over 500 som Leder John Ludvigsen 161 DIZ nr

5 DIZ nr

6 163 DIZ nr

7 DIZ nr

8 165 DIZ nr

9 DIZ nr

10 167 DIZ nr

11 DIZ nr

12 Innføring i Brother s Keeper Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprogrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper. Så er vi inne i programmet. Vi tar opp tråden der vi slapp forrige gang, og starter med datospenn. Datospenn Skal du angi en dato som går over en periode, f.eks. mellom 20 jun 1914 og 15 august 1916 eller fra og med 20 jun 1914 til15 august 1916, plasser markøren i datofeltet og dobbeltklikk i datofeltet. Du kommer nå til et eget vindu som forenkler innlegging av dato som går over et større datospenn eller datoer som ikke er helt klart definerte. Her er to valg (brukes kun hvis man har datospenn og ikke for enkle datoer) Hendelsen foregikk mellom to datoer (dato 1 og dato 2), f.eks. en fødsel skjedde i tiden mellom 1 jan1960 og 1 jul 1960 gir som resultat BET 1 JAN 1960 AND 1 JUL 1960 i GEDCOM tilleggsinformasjon til kilden for opplysningen. Ved bruk av GEDCOM blir de norske forkortelsene alltid omformet til/fra tilsvarende engelske betegnelsene (angitt i parentes i etterfølgende tekst). I produksjon av GEDCOM-fil blir så dato og andre forhold konvertert til standard engelsk format. Har du registrert datoene riktig i henhold til det valg du har gjort under Oppsett av BK, vil disse bli med i rapporter i riktig format når du eksportere GEDCOM-fil. Ved bruk av GEDCOM blir de norske forkortelsene alltid omformet til/fra tilsvarende engelske betegnelsene (angitt i parentes i etterfølgende tekst). I produksjon av GEDCOM-fil blir så dato og andre forhold konvertert til standard engelsk format. Har du registrert datoene riktig i henhold til det valg du har gjort under Oppsett av BK, vil disse bli med i rapporter i riktig format når du eksportere GEDCOM-fil. Startdato og sluttdato, f.eks. varighet av et yrke i et tidsrom fra 23 aug 1980 til 15 des 1990 gir dette som resultat FROM 23 AUG 1980 TO 15 DEC 1990 i GEDCOM Du kan skrive datoen inn som , men skriv ALDRI som Det siste gir feil i GEDCOM Fødselsdagsliste- bryllupsdag- rapport. Husker du fødselsdagen til alle dine tremenninger? Gjør du ikke, så er det fint å ha en liste liggende, men det forutsetter selvfølgelig at alle merkedager er lagt inn. I datofeltet i Rediger og i rapporter vil begge datospenn markeres som f.eks (med bindestrek) Rapportutskriften vil vise forskjellen Ofte kan en komme bort i kirkelig høytidsdager både skrevet i moderne form som 1. påskedag 1943 eller Dom rimini siere Det anbefales at normalisert dato settes i datofeltet og den originale datoangivelsen skrives inn i Merknadsfeltet til hendelsen eller som 169 DIZ nr

13 Det gjelder også andre merkedager enn fødselsdager. Her kan du velge om du vil ha hele databasen, eller valgte personer. Om du velger siste alternativ, så kan du i tillegg velge, Aner til, Etterkommere av, eller, Legg til enkeltperson. I vårt eksempel er hele databasen valgt. Les hvilke alternativer du har på denne siden, og bestem deg for hva slags rapport du vil ha. Vi tar et eksempel. Du vet at en person er født i mai måned, for eksempel 1760, og skriver dette inn i programmet. Da vil man få en feilmelding som sier at dette er en ugyldig dato. Hvis du vil ha en overskrift til rapporten så kan du skrive den inn her. Du kan også velge om du vil ha dagens dato med i utskriften. Ønsker du sidenummerering så velger du ja til dett. Du kan også velge hvilke sidenummer rapporten skal starte med. Husk å sette marger. Da er vi klare til å vise rapporten. Nå kan du se at feilmeldingen er borte. Så tar vi ny back-up og lukker programmet. En rapport fra en velfylt database kan se slik ut. Hvis noen lurer p hvorfor det står ca foran enkelte årstall, då beror det på at man ikke ha eksakt dato for dette årstallet ved innføringen i slektsprogrammet. Frank Nordberg Tlf Mob fnordbe@online.no Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr

14 INTERKOMMUNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKA Kongsberg er et interkommunalt selskap, organisert etter Lov om interkommunale selskap. Selskapets fulle navn er Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. Nåværende og potensielle eiere er kommuner og fylkeskommuner i Buskerud, Vestfold og Telemark. Asker kommune er eneste eier som er utenfor denne regionen. Det er fordi det foreløbig ikke er opprettet noen IKA ordning for Akershus fylke. IKA Kongsberg ble stiftet i 1992, den gang med 14 medlemskommuner, etter et initiativ fra Statsarkivet i Kongsberg. Fra 1992 vokste IKA Kongsberg med i gjennomsnitt 2 kommuner hvert år, inntil en større vekst fra 2001 har ført antallet medlemskommuner opp på dagens nivå. Kommuner ved IKA Kongsberg Andebu kommune Lardal kommune Røyken kommune Asker kommune Larvik kommune Sande kommune Buskerud FK Lier kommune Sigdal kommune Flesberg kommune Nedre Eiker kommune Siljan kommune Flå kommune Nes kommune Svelvik kommune Fyresdal kommune Nissedal kommune Tinn kommune Gol kommune Nome kommune Tjøme kommune Nore og Uvdal kom- Hemsedal kommune mune Tokke kommune Hjartdal kommune Notodden kommune Tønsberg kommune Hof kommune Nøtterøy kommune Vinje kommune Hole kommune Porsgrunn kommune Øvre Eiker kommune Horten kommune Ringerike kommune Hurum kommune Rollag kommune Det ligger i kommunenes lovgrunnlag at de skal sørge for innbyggerne innen mange av livets sider. Kommunene har gjennom tidene sørget for oppgaver som rasjonering aldershjem skolegang sosialhjelp byggesaksbehandling og regulering barnevern- og PP-tjeneste helsetjenester for småbarn barnehager Alle disse kommunale oppgavene gir spor etter seg i et menneskes liv. Oppveksten og skolegangen, de sosiale kårene, politisk engasjement, huset de bygde og husbanklånene. Utleie av hybler og sosial støtte. Hvor mye skatt betalte de? Alt dette og mer til kan være å finne i kommunearkivene. Opplysningene sier ikke alltid så mye om slektsforhold, men vi får vite noe om våre forfedre. Var de flinke på skolen? Hvordan var økonomien? Stemte de ved valgene og hvordan artet byggeprosessen seg? Alle mennesker har vært innom en kommune. Det er klart at kommunearkivene har sine grenser. Det er ikke mange arkivsakene før 1837 og personvernet setter grense for innsyn på 60 eller 100 år opp mot vår tid. Men IKA tar gjerne imot henvendelser, presenter problemet så får de se hva som kan gjøres. Slektsforskning Kommunearkivene er for de fleste en uoppdaget skatt som kan inneholde mange typer opplysninger, også for slektsforskere. Disse arkivene inneholder riktignok ikke mange opplysninger av type fødsel, ekteskap og død, men her er nok av tilknytninger til livet mellom disse ytterpunktene. Hilde Wedde Leder DIS-Buskerud Hilde kommer tilbake i neste nummer. 171 DIZ nr

15 Vårens møter i DIS - Vestfold mars Torsdag kl Stokke Bygdetun. Årsmøte. DIS-Norge nytt nettsted for kilder? Kan DIS vestfold bidra? 17. april Torsdag kl Stokke Bygdetun. Medlemsmøte 15. mai Torsdag kl Stokke Bygdetun Medlemsmøte Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Deretter starter høstmøtene onsdag 19. sept. Kl Er interessen stor fortsetter møtene hver 3. onsdag i måneden. Medlemmer som vil se på programmet ønskes hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra Dis.gen. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr

16 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Reidun Brodersen Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no 3158 Andebu Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob Styremedlem: Helge Osvold Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no 3185 Horten Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf E-post:oddn-jo@online.no 173 DIZ nr