Ressurssituasjonen for grus og pukk i BTV - regionen. Hvor store verdier skapes egentlig i grus- og pukkindustrien?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ressurssituasjonen for grus og pukk i BTV - regionen. Hvor store verdier skapes egentlig i grus- og pukkindustrien?"

Katrine Pettersen
5 år siden
Visninger:

1 Ressurssituasjonen for grus og pukk i BTV - regionen. Hvor store verdier skapes egentlig i grus- og pukkindustrien? Kongsberg Peer - Richard Neeb,, Knut Wolden,, NGU NGUs mål l og forvaltningsansvar Økonomisk utvikling og status Grus og pukkressurser i BTV-regionen Bærekraftighet og fremtidsmuligheter

2 Ressursforvaltning ved NGU NGUs ansvar er å fremskaffe geologisk informasjon om forekomster og uttak. Grus- og databasen er landsdekkende og oppdateres hvert 1. år. Det lages rapporter og ressurskart kommunevis, tilgjengelig påp http// Det foretas en klassifisering av de enkelte forekomstenes viktighet som lokal, regional eller nasjonal ressurs for byggetekniske formål l ut fra analyser, kvalitet og beliggenhet/marked.

3 Løsmassekart sydøst-norge Rikt på stein og grus? Orange: breelvavsetning. Gul: elveavsetning

PUK 1825 Sand,g Industri mineraler rus,puk ogleire MetallisBlokste kemalminogsk er ifer 2.5342.432 mill.kr. " 657 " 7.12 mil.

4 PUK 1825 Sand,g Industri mineraler rus,puk ogleire MetallisBlokste kemalminogsk er ifer mill.kr. " 657 " 7.12 mil.kr JE KALKPROD STEINS UKRTE1626 -R 1 9 KALK STEINO G BL OKSTE781 IN Kull 378 '' OL2 7 IVIN KUL37 8L 232 NEFELIN SYENIT 198 SKIFER/ MURSTE IN NKVART IKELKO S-KVART NSENTRSIT AT RN 51 TALK/KL EBERST GRAFIT TEIN D OLOMIT FELTSP AT 5 9 LEIRE SAND OGRUS7 Mineralske råstoffer r levert fra produsent mill kr- i tonn 25 24/25 8,3 milliarder kr Produksjon i mill kr Fylke GRUS PUKK Buskerud 8 95 Telemark Vestfold Sum Totalt 457 mill kr

5 Forbruk pr. innbygger: 9,1 tonn årlig i Norge 1 tonn årlig i BTV - regionen Dette tilsvarer 7 tonn grus og pukk gjennom et helt liv! 5,8 7 3,3 3

6 Grus- og databasen NGUs database og digitale kartsystem har opplysninger om: forekomstenes beliggenhet avgrensning og volum arealdisponering, eventuelt konflikter massetak, driftsforhold og produsent kvalitet til byggetekniske formål vurdering av viktighet i områder dette er prioritert ressursregnskap

7 Geologisk informasjon i kommunal arealplanlegging www:ngu.no Databaser Rapporter som PDF k Grus og pukk på web

8 Grusforekomster og steintipper

9 forekomster

10 Nasjonalt og regionalt viktige forekomster Nasjonale føringer Det er behov for å løfte fram grus og pukk i den nasjonale og regionale planleggingen for å sikre tilgang på grus og pukk i byområder og for å imøtekomme økende eksport.

11 Grus- og databasen Klassifisering av forekomstene

12 Områder for råstoffutvinning Hensmoen Kilemoen Områder for råstoffutvinning

13 1 store uttakskommuner av grus Hurum (B) Ringerike (B) Skien (T) Notodden (T) Lier (B) Øvre Eiker (B) Ål (B) Modum (B) Bø (T) Nedre Eiker (B) Grusuttak Uttak i 1 tonn B Buskerud, T Telemark)

14 1 store uttakskommuner av pukk Øvre Eiker (B) Kragerø (T) Larvik (V) Tønsberg (V) Skien (T) Sandefjord (V) Lier (B) Ringerike (B) Re (V) Nøtterøy (V) uttak 24 (B Buskerud, T Telemark, V Vestfold) Uttak i 1 tonn

18 Eksport og import av pukk

19 Uttak av sand, grus og pukk per fylke per år Mill. tonn Sand og grus,4 1,5 1,6 1,3 1,7 1,7 1,5 1,8 1,8 1,4 1,4 1,1 1,2 1,8 1,7 1,3 1,1,9 1,6 1,4 3,2 2,8 2,7 2,5 2,3,6 1, 1, 1,7 1,2 1,2 1, 1, 1,3,5,6,7,6,8 1,,9 1,1 1,4 9,7 2, ,3 1,,3,7 2 Uttak Uttak Forbruk Uttak Forbruk Uttak Uttak Uttak Uttak Forbruk Uttak Forbruk Uttak Uttak Uttak Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Uttak Forbruk Uttak Uttak Forbruk Forbruk Uttak 1 Rogaland 24 Hordaland 21 Akershus 23 Buskerud 24 Ve s tfo ld 24 Sø r-t.lag 21 Østfold 23 Troms 1997 M ø. o g R o Nordland 21 Telemark 24 N-T.lag 21 So. og Fj. 2 Oslo 23 A-Agder 2

20 Buskerud volum sand og grus Ringerike Modum Kongsberg Krødsherad Lier Flesberg Øvre Eiker 71,1 55,8 48,2 37,7 34,6 137,8 491,6 Rollag Nore og Uvdal Flå Nes Hurum Sigdal Nedre Eiker Hole Hol Ål Hemsedal Gol Røyken Drammen 27,4 24,7 24,1 18,6 17,7 16,4 12,4 11,3 7,7 6,1 5,9 2,1,2,1 Bebyggelse Massetak Dyrka mark Skog Annet Volum (mill. m 3 )

21 Uttak og forbruk Buskerud (1 tonn) Grus 555,4 577,4 712,8 763, ,5 2, 3, 8, 8, 21,4 21,8 27,5 3,4 31,7 57, 8,8 84,5 9, 115,6 147, (1 tonn) Grus Drammen Sigdal Flå Kongsberg 385,8 Hole 47,9 Hol Hemsedal Rollag Nore og Uvdal Gol Røyken Nedre Eiker Ål Krødsherad Flesberg Modum Nes Hurum Lier Ringerike Øvre Eiker 3, 8, 21,4 25,3 28, 28, 29, 35,4 54,1 61,5 65,7 78, 89,1 97,7 16,8 123, 155,9 195,5 256, Sigdal Flå Hemsedal Nore og Uvdal Hole Flesberg Rollag Hol Gol Nes Ål Krødsherad Røyken Hurum Modum Kongsberg Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Ringerike Drammen

22 Uttak og forbruk i Buskerud med kroneverdi UTTAK 3.3 MILL. TONN 1.7 MILL. TONN SAND OG GRUS 1.6 MILL. TONN PUKK TONN 1 UTTAK PR. INNBYGGER 13.6 TONN MILL.KR 1 PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 175 MILL. KR Betong 37 % Veg 29 % Annet 27 % Veidekke 7% Sand/grus Sand/grus FORBRUK 2.3 MILL. TONN 1. MILL. TONN SAND OG GRUS 1.3 MILL. TONN PUKK TONN FORBRUK PR. INNBYGGER 9.5 TONN MILL.KR PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 127 MILL. KR Betong 28 % Veg 39 % Anne t 28 % Veidekke 5% Sand/grus Sand/grus

23 Sand- og grusressurser i Telemark Skien 13,7 Sauherad Hjartdal Bø Nome Nissedal Notodden 4,1 37,3 42,6 5,9 62,2 96,9 Fyresdal 28,5 Porsgrunn Kviteseid Seljord Vinje Drangedal Tinn Tokke Siljan Kragerø Bamble 18,9 14,3 14,2 13,9 12,5 12,5 6,8 1,7 1,1 1, Bebyggelse Massetak Dyrka mark Skog Annet Volum (mill. m 3 )

24 Uttak og forbruk - Telemark 17,5 3, 9,4 9,5 1, 23, 33, 44,1 45,6 48,3 49, 6, 68,5 72,1 195,3 616,9 843, 18, Skien Kragerø Notodden Bø Porsgrunn Vinje Nissedal Bamble Sauherad Tokke Seljord Kviteseid Nome Tinn Fyresdal Drangedal Siljan Hjartdal (1 tonn) Grus 29,9 32,2 34, 11,4 11,5 18,6 19, 25,4 48,6 55, 66, 74,6 8,5 17,5 115, 139,5 766,6 152, Skien Kragerø Notodden Vinje Bø Porsgrunn Seljord Nissedal Bamble Hjartdal Nome Kviteseid Tinn Siljan Tokke Sauherad Drangedal Fyresdal (1 tonn) Grus

25 Uttak og forbruk Telemark med kroneverdi UTTAK 2.3 MILL. TONN.8 MILL. TONN SAND OG GRUS 1.5 MILL. TONN PUKK TONN 1 UTTAK PR. INNBYGGER 14.2 TONN MILL.KR PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 128 MILL. KR Veg 37 % Veidekke 21 % Betong 18 % Annet 24 % 2 2 Sand/grus Sand/grus FORBRUK 1.7 MILL. TONN.6 MILL. TONN SAND OG GRUS 1.1 MILL. TONN PUKK TONN 1 FORBRUK PR. INNBYGGER 1.8 TONN MILL.KR 1 PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 96 MILL. KR Betong 17 % Veg 38 % Anne t 3 % Veidekke 15 % Sand/grus Sand/grus

26 Sand og grusressurser i Vestfold Lardal 21,5 Sande 5,3 Hof 4,4 Larvik 3,1 Andebu 3, Svelvik 2, Re 2, Horten Holmestrand Stokke,1,4,3 Bebyggelse Massetak Dyrka mark Skog Annet Volum (mill. m 3 )

27 Uttak og forbruk 15, 1,1 19, 5, 51,5 68,4 78, 79,2 9, 14, 491,5 551, 622,5 172, Larvik Tønsberg Sandefjord Re Nøtterøy Sande Horten Hof Stokke Lardal Svelvik Tjøme Holmestrand Andebu (1 tonn) Grus 19, 48,4 5, 14,7 51,2 52,5 65,3 78,5 86,3 1, 1, 424,5 595,2 449, Tønsberg Sandefjord Larvik Nøtterøy Tjøme Stokke Re Horten Sande Hof Svelvik Lardal Holmestrand Andebu (1 tonn) Grus

28 Uttak og forbruk Vestfold med kroneverdi UTTAK 2.6 MILL. TONN.1 MILL. TONN SAND OG GRUS 2.5 MILL. TONN PUKK TONN 15 UTTAK PR. INNBYGGER 11.6 TONN MILL.KR 15 PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 154 MILL. KR Betong 3% Veg 3 % Veidekke 1 % Annet 57 % Sand/grus Sand/grus FORBRUK 2.2 MILL. TONN.3 MILL. TONN SAND OG GRUS 1.9 MILL. TONN PUKK TONN 15 FORBRUK PR. INNBYGGER 9.7 TONN MILL.KR 15 PRODUKSJONSVERDI LEVERT FRA PRODUSENT 128 MILL. KR Veg 3 % Betong 12 % Veidekke 8% Anne t 5 % Sand/grus Sand/grus

29 Mineralressurser - Bærekraftig utvikling Forekomst Hva trenger vi nå og om 5 år Forbruk Tilgang på mineralressurser Bruk av ressurser input output Economic cycle Uttak Mulig uttak & utslipp-avgang Forekomst Miljø Vern Fremtidig uttak

30 Bærekraft innebærer at: En grus/pukkforekomst bør ha et tidsperspektiv på 5 til 1 år. Det sikrer i seg selv en bærekraftig utvikling. Vær inneforstått med at samfunnet er kortsiktig og bekymrer seg ikke åpenbart for bærekraftighet.

Byggeaktivitet 1999 26 BTV-regionen Befolkning på ca.

kartlagt 12 sand- og grusforekomster, 12 pukkforekomster med 9 uttaksteder for grus og 8 for pukk.

31 Byggeaktivitet BTV-regionen Befolkning på ca. 2 millioner rundt Oslofjorden: Arealkonflikter ved utnytting av byggeråstoffer I Buskerud, Vestfold og Telemark er det kartlagt 12 sand- og grusforekomster, 12 pukkforekomster med 9 uttaksteder for grus og 8 for pukk. Produksjonsverdien av pukk og grus var i 24 på ca,5 milliarder kr levert fra produsentene, basert på et råstoff-uttak på 9 millioner tonn. Ca 39 personer er sysselsatt i næringen fordelt på ca 15 små og store bedrifter.

32 Dekker påviste p reserver de fremtidige behov? BTV - regionen trenger 7-99 mill tonn pukk/grus pr år, dvs. om lag 35 mill. tonn de nærmeste n 5 år. Grus I samme tidsrom vil det sentrale Østlandsområdet det ha behov for 9 mill. tonn.

33 Spesielle utfordringer Regionale og nasjonalt viktige ressurser måm forvaltes over kommune- og fylkesgrensene. Det bør b r utarbeides en strategi for å sikre råstoff r til bygg- og anleggsbransjen spesielt i pressområdene. Ressursene forvaltes for dårlig d etter plan- og byggningsloven i enkelte kommuner. Det er behov for et nytt forvaltningsnivå som har dette ansvaret: Departement?-? Fylke - Region?

de nye regionene har et ansvar for at viktige ressurser legges inn i eksisterende og fremtidige

34 Konklusjon Med en bærekraftig utvikling har BTV - regionen grus og pukkressurser som kan gi grunnlag for betydelig næringsvirksomhet og byggevirksomhet i framtiden Både kommune, fylkene og de nye regionene har et ansvar for at viktige ressurser legges inn i eksisterende og fremtidige planer i samarbeid med Bergvesenet og NGU. http//

Like dokumenter

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Peer Richard Neeb Oslo 4. juni 2009 NGU s arbeid i Oslo regionen Økonomisk utvikling og status Ressurser i Osloregionen Fremtidsmuligheter Ressursforvaltning