Norgesprosjektet Et stort prosjekt i slektsforskningens ånd

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 7 August årgang. Ramnes kirke Norgesprosjektet Et stort prosjekt i slektsforskningens ånd DIS-VESTFOLD REISER TIL SVERIGE...IGJEN

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Husøysund Tlf roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien Sandefjord. Tlf ghug@frisurf.no DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei Holmestrand Tlf distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob kildereg@vf.disnorge.no Innhold Redaktørens leder s. 94 Leder i DIS-Vestfold s. 95 Gravminner s. 96 Norway project s. 97 Seminar i Dalsland s 99 Innføring i Brothers Keeper s 101 Digital bildebehandling s. 103 Møteplan s 106 Styrets sammensetning s 107 Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf Mob Annem.larsen@sandefjordbredband.net Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf tobexrud@frisurf.no 93 DIZ nr

3 Redaktørens Arkivene rundt oss er mange og innholdsrike. Som nybegynner tror man det kun er kirkebøker som kan gi den informasjon man trenger for kartlegging av sine aner. Vel betyr kirkebøkene mye, siden de er primærkildene våre, og fordi de tar for seg de store hendingene i livet. De tilhører også kildematerialet som er lett å finne, særlig etter at de er gjort tilgjengelig på internett. Ofte har jeg brukt bygdebøkene for å finne steder og årstall for deretter å verifisere dette ved hjelp av kirkebøkene. Nå har jeg derimot funnet arkiv som nærmest renner over av informasjon. Det vil si at det ikke er jeg som har funnet arkivet, men arkivet som har funnet meg. Har man holdt på med slektsforskning en stund, så tar man gjerne del i de arrangementer som institusjoner, kommuner og fylket tilbyr. Der ble jeg funnet av Fylkesarkivet i Vestfold. Dvs. på Arkivenes dag i 2006 fikk vi et godt innblikk i hva arkivene inneholder av personalhistorie, bedriftshistorie og ikke minst sjøfartshistorie. Dette med sjøfartshistorie virket spennende fordi det er så mange i Vestfold som ikke har funnet alt om sine sjøfolk. Det man har funnet er gjerne det man finner gjennom sjøinnrulleringen som ligger i statsarkivet. I fylkesarkivet må man vite en del før man starter letingen, vet man lite eller ingenting lar det seg vanskelig gjøre å finne fram. En mulighet er derimot å bruke sjøinnrulleringen i Statsarkivet for å komme inn i Fylkesarkivet. Har man sjøfolk i familien og man vet omtrent når de var født kan man forsøke å gå inn i mønstringsjournalene i den kretsen man regner med at vedkommende tilhørte, Holmestrand, Horten, Tønsberg osv. Der vil man finne personens påmønstring, hvilken båt, hvilken skipper og hvilken destinasjon båten hadde, man finner til og med hvilken hyre vedkommende fikk. Førstereisguttene kunne ha hyre etter fortjeneste som det het. Man tar også med seg patentnr. til personen fordi det må brukes for å finne alt som er skrevet i sjøinnrulleringen. Alt dette høres lett og enkelt ut, men naturligvis ligger det her også noen utfordringer. For årene 1882 til 1911 er det ikke skrevet mønstringsjournaler. Da kan man forsøke å finne originale mannskapslister for perioden og gjennom dem finne en båt eller patentnr. Så tar man turen i annotasjonsrullene eller hovedrullene. Gjennom dette har man fått så mye kjøtt på beinet at man gjør et besøk til Fylkesarkivet. Der ligger for eks. et stort materiale etter P H Pandes rederi fra 1850 og 60 åra. Fra 1890 åra og fremover etter 1900 ligger også arkivet etter Østlanske Skibsassuranseforening. Jeg er helt sikker på at her finner man mye interessant å lese. Etter det jeg har erfart i min virksomhet som slektsforsker er det dessverre mange som har svarte hull i sin forskning nettopp rundt sine sjøfolk. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr

4 Lederens Hei alle sammen, Vel overstått sommerferie, og nå er dere vel klare til en ny innsats regner jeg med? Hvis resten av høsten fortsetter like bra som det første møtet vårt i august så lover det riktig bra. Denne kvelden hadde over 50 personer funnet veien til Stokke bygdetun, og mange av de frammøtte var også helt nye medlemmer. Kanskje var det temaene den kvelden som trakk så mange folk, ikke minst Finn Holdens innlegg om det å lage slektsbok. Vi har nå måttet takke nei til dette besøket på grunn av prisen. Jeg regner med forståelse for at vi ikke fant det riktig å bruke så mye penger på et arrangement som vi ikke var sikre på å få mange nok deltagere til. Da hadde vi uansett blitt sittende med regningen for omviserne. Men vi får heller prøve igjen en annen gang, men da må det bli på en vanlig ukedag. Det som jeg alltid synes er et lite dilemma er hvor lang skal pausen mellom første og andre del av medlemsmøtene være? Her er det helt sikkert mange meninger, men jeg kunne for min egen del ønske at den ble så lang at jeg fikk pratet med mye flere enn det jeg normalt får anledning til. Og spesielt på et slikt møte som vi hadde nå i august med så mange, både nye og kjente ansikter. Men så det vel kanskje også slik at mange har kommet på møtet nettopp for å lære noe om temaet som er aktuelt den kvelden. Vi har i lengre tid pratet om at vi ville prøve å få til en tur til Riksarkivet med omvisning. I våres klarte vi ikke å finne en dato som passet fordi RA hadde så mange andre aktiviteter. Vi hadde også fått tilbakemelding om at vi kom til å trenge tre personer fra RA til denne omvisningen. Dette var hovedgrunnen til at det ble vrient for dem å finne en dato siden det var snakk om å få disse til å jobbe på en fridag. Og vi hadde fått beskjed om hva det ville koste oss. Vi syntes i og for seg at beløpet var høyt nok, men valgte likevel å takke ja til et forsøk på å finne en dato på høsten. Og så, nå i sommer, fikk vi et nytt brev hvor Riksarkivet kunne fortelle oss at de hadde funnet en dato og tre stykker som var villige til å gi oss en times rundtur i arkivet. Men nå var det hele blitt dobbelt så dyrt. Totalt ville dette kommet oss på over fem tusen kroner for inntil 30 personer! Leder John Ludvigsen 95 DIZ nr

5 Gravminner Gravminneregistrering i Vestfold. Det foregår nå gravminne-registrering flere steder i fylket vårt. Her kommer litt om denne aktiviteten i Re kommune. I Re er det Anne-Lise Skillinghaug og undertegnede (Liv Ofsdal) som holder på med dette, et arbeid vi starta på våren Ramnes kirke. Foto: Liv Ofsdal Vi har fordelt arbeidet sånn at jeg tar bilder som jeg leverer til Anne-Lise. Hun går så over listene fra kirkevergen, og oppdaterer dem. Dette er virkelig noe som trengs for opplysningene i listene er ganske så mangelfulle! Først ute var Våle kirke som nå ligger søkbart på Gravminner, med både oppdaterte lister og bilder. For tiden er det Ramnes det jobbes med og vi er nærmer oss ferdig med denne nå. Så er det Fon og Vivestad, dette er ganske små kirker, så jeg regner med det går unna. Vi satser på å få det ferdig før vinter og snø setter inn. Det å gå rundt på en kirkegård og ta bilder møter en del undrende blikk. Men, når jeg forteller om Gravminne-prosjektet til DIS-Norge møter jeg bare forståelse og folk syns det er en flott og omfattende jobb vi gjør. Jeg har erfart at det beste fotoværet er overskya, noen bilder blir bra i solskinn, men da strever jeg veldig med de blanke steinene. Så er det å unngå å få med kroppsdeler som føtter og hender på bildene, noe som ikke er så enkelt når jeg må holde vekk blomster/busker samtidig som jeg skal ta bilde. Det beste hjelpemiddelet jeg har funnet fram til er rett og slett hyssing, med den kan jeg fint holde vekk blomster med snora pluss at den ikke syns på bildet. Men det er klart, har man mulighet til å være flere når man tar bilder kan nok være en fordel. Så, still opp folkens, dette arbeidet er både nyttig og morsomt! Liv Ofsdal DIZ nr

6 Norway Project Gjennom alle år har disse basene vært gratis tilgjengelige for de som har vært interesserte, noe mange har satt pris på. Riktignok er mormonenes baser på Nettet i likhet med alle andre baser som er tilgjengelige der, sekundære baser og feil kan forekomme. Det kan ha sneket seg inn på grunn av transkriberingsvanskeligheter, unøyaktige kilder eller ganske enkelt på grunn av menneskelige feil. Men allikevel har vi ofte vært takknemlige for at vi kunne finne opplysninger om slekten vi er interessert i, eller kanskje et nødvendig spor for å kunne gå videre. Allerede i 1930-årene begynte Jesu Kristi Kirke av Siste dagers Hellige å mikrofilme kirkebøker og andre viktige kilder som innholder personopplysninger fra hele verden. Disse filmene la grunnvollen til det største biblioteket i verden med opplysninger om slekter fra alle land, Salt Lake City Library i Utah. Men alt dette vet dere sikkert fra før. Nå starter Jesu Kristi Kirke av.s.d.h. et nytt prosjekt, og den delen som det vil bli fokusert på for vårt land, Norge, vil garantert bli en fantastisk mulighet for å knytte våre slekter sammen. Men la oss ta det fra begynnelsen. Selve prosjektet, en del av det som kalles Family Reconstitution og omfatter kilder fra hele verden. Den overordnede planen er å Et stort prosjekt i slektsforskningens ånd Det finnes vel ikke noen som har forsket i slekten sin som ikke har vært innom og benyttet seg av mormonernes baser Familysearch.org. kvalitetssikre og gjøre tilgjengelig en mengde slektslinjer i en allmenn database gjøre det mulig for slektsforskere å koble sine slektslinjer til denne databasen. Hvem vil dra fordel av et slikt prosjekt? Alle, også de med begrenset erfaring i genealogisk arbeid, skal kunne få gleden av å ha suksess med å finne sin slekt.. Organisasjonsmessig består kontoret Indexing Group of the Family and Church History Department av to avdelinger. 1. Historiske familier 2. Family Reconstitution Historiske familier. Tidligere fokusert på genealogier fra før 1500-tallet, men vil nå få et bredere perspektiv. For det første vil det nå fokuseres på adelslekter og kongelige slekter fram til år 1600 og for det andre vil det omfatte slekter fra landområdene Europa, Storbritannia, Skandinavia. o.a. Avdelingen vil også arbeide med spesielle samlinger av historisk og genealogisk verdi som vil kunne hjelpe til med å identifisere slektslinjene til våre forfedre. Mange steder vil det kreve at de samarbeider med personer og foreninger som har kunnskaper om tradisjonene og språket i de forskjellige områdene. Organisasjonsmessig vil det være en begrenset stab i Kirkens hovedkvarter for å koordinere arbeidet og en frivillig stab fra de områdene det fokuseres på. Prosjektet er avhengig av å dra nytte av folk som har lokalhistorisk kunnskap. Det vil trekkes inn nasjonale og lokalhistoriske foreninger og andre eksperter som vil kunne bygge opp familieenheter på bakgrunn av både tid og lokalitet. Som eksempel kan nevnes at Washington Genealogical Historical and Genealogical Society i Lewis County arbeider med å rekonstruere alle familier i området for tiden De bruker flere kilder som de har tilgang på. Nova Scotia Genealogical Association i Halifax, indekserer fødselsregistrene. Etter indekseringen vil en kunne sette sammen individene i familier Prince Edward Island Genealogical Society, legger inn i en database sin genealogiske samling med slektstavler, skifter, gravstøtter m.m. Rundt i hele verden vil det være interesseorganisasjoner som kan være med på dette omfattende arbeidet. Hvilke kilder er mest omfattende og innholdsrik når det gjelder slekter i vårt eget land? Selvfølgelig vil det være våre bygdebøker. De dekker størsteparten av lokalitetene i Norge. Det er et utall av bygdebøkene som beskriver familier og slektslinjer og alle disse er interessante for et slikt prosjekt. Det er målet for det prosjektet som har fått navnet 97 DIZ nr

7 Norgesprosjektet Målet er å binde alle familier i Norge sammen. Det ble i 2006 gjennomført et prøveprosjekt som tok for seg Oppland Fylke. Det ble startet med Sør-Aurdal og så fortsatte det med Nordre Land og Søndre Land. Siden ble det utvidet til flere geistlige områder i Oppland. I dag arbeides det med flere fylker i landet. Partnere i denne organisasjonen er blant andre: Det finnes en sammenslutning som heter NAPP The North Athlantic Population Project, som skal se på befolkningen i dette området fra forskjellige ståsteder. The University of Minnesota The University og Montreal Universitetet i Tromsø Registreringssentralen for Historiske Data Arkivverket i Norge Lokalhistorisk Institutt i Norge Den demografiske avdelingen ved Universitetet i Oslo Jesu Kristi Kirke a.s.d.h. DIS-Norge - og mange flere er tilsluttet her som partnere. Norge kan skilte med at deter blant de som har Da Norgesprosjektet kommer inn under interesseområdet om å legge inn data og å dele informasjonen kan en også håpe og tro at disse vil delta aktivt, der det faller naturlig, i Norgesprosjektet. verdens mest komplette nominative opptegnelser fra tidligere tider. Da Norge gjennomførte den første folketellingen som omfattet hele befolkningen i 1801 var dette den første i sitt slag i hele Europa. Det finnes heller ikke noe som kan sammenlignes med bygdebøkene i Norge. Bortimot 90 % av bygdene i Norge er omtalt i en eller annen bygdebok. Riktignok behandlet de tidligste bygdebøkene for det meste gårdene med dyrkbar mark og besetning og som regel hvem som eide eller brukte gårdene. Etter hvert ble også slektene og familiene omtalt og behandlet i bygdebøkene. Allikevel kan vi si at bygdebøkene er en gullgrube når det gjelder å forske fram sin slekt i Norge. Den første gang jeg fikk rede på at bygdebøkene i Norge skulle digitaliseres, må jeg si at jeg jublet og sa Så flott! Endelig! Fantastisk! Men kan et slikt prosjekt være lovlig? Hva med personvernet? Hva med datatilsynet? Hva med åndsverksloven? Dette er blitt tatt hensyn til helt fra første dag. Alt det juridiske enten det gjelder personvern eller åndsverksloven er tatt hensyn til. Det er kanskje ikke riktig å si at vi skal digitalisere bygdebøkene. Det vil være mer dekkende å si at vi skal lage et register med navnene på de som kommer fram i bygdebøkene. Hvert eneste navn vil får sin henvisning til hvilken bygdebok opplysningen kommer fram i og på hvilken side opplysningen står. De opplysningene som omfatter personene som dekkes av personvernet vil ikke bli tatt med i slike registre. Hva kan slike slektsregistre brukes til? Det vil, når prosjektet er ferdig, bli mulighet til å følge slekten fra det ene området til det andre, da alle bygdebokregistrene vil bli slått sammen til en base. I tillegg vil også opplysningene om personene i andre baser være mulig. Slik vil du se alle steder hvor den personen du søker på, dukker opp i Folketellinger, i digitaliserte kirkebøker og i baser som IGI (International Genealogical Index) og PRF (Pedigree Resource File). Dette blir et fantastisk verktøy for oss alminnelige slektsforskere og for universiteter og foreninger med interesse for demografi, lokalhistorie, statistikk ent Karlsson Mai 2007 Norunn Klettum nklettum@online.no DIZ nr

8 DIS-Vestfold reiser til Dalsland. Vårt Sverige seminar i april ble avviklet med ca 35 deltagere. De fleste av oss bodde på Kroppefjell Vandrehjen, noen på Kroppefjells hotel og noen privat i de Dalslandske skoger. Mellerud Museum og Ed Bibliotek stillte velvillig opp for oss med åpne dører både lørdag og søndag. DIS-VESTFOLD REISER TIL SVERIGE...IGJEN Det har kommet mange spørsmål om dette vil bli en årlig begivenhet i DIS-Vestfold. Dette er noe vi tar som et tegn på at deltagerne likte arrangementet. Det er nå klart at vi vil arrangere et lignende seminar i Programmet er langt ifra planlagt, og endel endringer og forbedringer vil komme. Foredragsholdere og temaer for foredrag er heller ikke på plass. Felles middag er jo en selvfølge Et tema som helt klart skal dekkes bedre denne gang er Inndelingsverket, det Svenske Soldatsystemet. Det er sikkert mange som har ideer og forslag og alle innspill motaes med takk. Tidspunktet er foreløpig satt til samme tid som sist, nest siste helg i april, 18, 19 og 20 april. Stedet for neste års seminar vil også denne gang bli Kroppefjell. Her ble vi godt motatt og fikk meget hyggelige priser for arrangementet vårt. Det er noe vi alle satt stor pris på. Sett av nest siste helg i april og bli med på dette arrangementet. Ta gjerne kontakt med innspill eller spørsmål: Rolf Dahl roldahl@broadpark.no Willy Fredriksen. willy.fredriksen@gmail.com 99 DIZ nr

9 DIZ nr

10 Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprgrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper. Så er vi inne i programmet. i tekstfeltet for personens huskelapp. Skriv inn ordet død her. (Beskrivelse). Når du nå skal søke etter personen må flere felt være fylt ut. I forrige nummer laget vi en huskelapp. Nå vil vi vise hvordan den brukes og hva den kan brukes til. Hvilken person ble huskelappen knyttet til? - det husker du selvfølgelig ikke., men vi skal hjelpe deg.. Klikk på denne menyen Klikk på menyen huskelapp Personen du jobbet med manglet dødsdato, og du husker ikke hvilken person det var, det er her vi skal hjelpe deg videre Dobbeltklikk på første linje i BK kodenummer. Som du ser kommer det nå tall til venstre i felt, tegn, bredde rubrikken. Dette er størrelser som vi senere skal brukeved utskrift av rapporter, og som vi kommer tilbake til. Dobbeltklikk på 2 navn (fornavn, etternavn), det samme skjer her. Det eneste du husker er at du skrev noe om død Nå har vi nok informasjon til på finne gjeldende person. Klikk på knappen vis. 101 DIZ nr

11 oppgavene er ikke knyttet til noen person, men er likevel en oversikt over planlagte oppgaver i framtiden og hvordan situasjonen er for den enkelte oppgave. Her ser du rapporten. Den viser at personen vi søker har BKnr. 1, og heter Ola Normann, som vi kjenner igjen fra tidligere. Nå skal vi gå nærmere inn på Ola Normann og hans dødsfall. Skriv inn dataene du nå har funnet for hendelsene. Når du først er i dette bilde kan du klikke på forskerbok/huskelapp, og se hva du skrev inn i denne huskelappen. Du kan selvfølgelig fjerne den eller redigere den. Nå er forskerbok/ huskelapp gjennomgått for enkeltperson. Men vi har også en hovedhuskelapp. For hver oppgave kan du sette hvilken prioritering oppgaven skal ha.dermed fungerer dette på samme måte som for de andre skillekortene med hensyn til hendelser m.m. Det du skriver her skrives ikke ut på de vanlige rapportene. Du kan imidlertid velge å ta med disse opplysningene t il rapportene Personark og Familieark da disse rapportene har et eget valg for disse opplysningene. Du kan også skrive ut oppgavene ved å bruke Skriv ut nede til høyre. Teksten du redigerer her blir lagret direkte inn i databasen. Dette betyr videre at teksten du skriver inn ikke kan redigeres fra andre program. Ønsker du å lagre denne informasjonen som en ekstern fil, så er ikke dette ulikt den metoden som du bruker for å lage vanlig notatfiler til den enkelte person. Så står vi som vanlig igjen med vår svært viktige oppgave etter endt økt i slektsforskningssammenheng. Husk å ta back-up av det som er gjort. Frank Nordberg frank@semelektro.no På Forskerbok Hoved (huskelapp) kan du legge inn oppgaver du vil gjøre i framtiden. Disse Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr

12 Vi fortsetter vår innføring i bildebehandling Digital bildebehandling Del 9 Mal himmelen blå I min forrige artikkel nevnte jeg at dette med lag (layers) hadde jeg ikke vært innom så langt. Ved å innføre flere lag i et bilde åpner det seg mange muligheter til redigering som ellers ville vært vanskelig. Dersom du har kopiert inn elementer i et bilde ved bruk av Photoshop, har du faktisk allerede opprettet nye lag i det bildet du kopierte til. Som standard i Photoshop kopieres det alltid til et nytt lag, uten at det nødvendigvis har noen betydning for din behandling av bildet. Jeg kjøper ofte bladet Digitalfoto, som i lang tid har kjørt kurs i bildebehandling ved hjelp av Photoshop Elements. Tenkte jeg skulle bruke et eksempel herfra som gir en grei øvelse i bruk av layers i bildebehandlingen. Øvelsen ble kalt Mal himmelen blå, og går ut på å konstruere dette bildet: ved å velge Layers på Window menyen. Da vil Layers-vinduet bli synlig: Mitt bilde har bare ett lag, som automatisk kalles Background. I dette vinduet vil lagene i bildet vises, med bakgrunnslaget nederst. Foreløpig har jeg altså kun dette bakgrunnslaget, men skal nå lage en kopi av dette laget ved å høyreklikke og velge Duplicate Layer Da får jeg mulighet til å gi det nye laget et nytt navn, men nøyer meg med å godta det automatiske forslaget. Nå har jeg fått to lag, med det nye laget over det opprinnelige bakgrunnslaget. De forskjellige lagene i et bilde kan gjøres mer eller mindre gjennomsiktige, men som standard er et lag kun gjennomsiktig i områder uten bildeinformasjon. Det er nettopp dette jeg skal benytte meg av i denne øvelsen Som utgangspunkt har jeg bildet av fyrtårnet med alle farger inntakt, og et bilde av hånden med malerpensel. Jeg starter med å åpne bildet av fyrtårnet, som skal være bakgrunnslaget i bildet mitt. Dersom ikke Layers paletten er synlig, slår jeg de på Noe som er viktig å huske når det jobbes med lag, er at all redigering kun gjelder det laget som er markert i Layers-vinduet. Nå skal jeg arbeide med det nye laget, og må passe på at det er markert slik som vist ovenfor. Jeg skal nå markere bygningene og bakken i bildet, da det er dette området jeg skal jobbe med. Det letteste er å markere den jevnt blå himmelen, derfor velger jeg først å markere denne med Magic Wand som vist i en tidligere artikkel. Deretter inverterer jeg markeringen med menyvalget Select/Inverse 103 DIZ nr

13 Så kopierer jeg det markerte området med Ctrl-C eller via Edit-menyen, og limer inn i bildet av fyrtårnet med Ctrl-V eller velger Paste fra Edit-menyen. Nå er alt annet enn himmelen markert, og jeg skal fjerne fargene i dette området. Det gjør jeg raskest med menyvalget: Enhance/Adjust Color/Remove Color Da er alt innenfor markeringen blitt fargeløst, selve markeringen fjernet jeg med tastekombinasjonen Ctrl-D. Nå åpner jeg bildet av hånden, og markerer hånd og pensel med for eksempel Magnetic Lasso. Det hvite hulrommet som formes av hånden, må jeg trekke fra markeringen etter at omrisset er markert. Det gjør jeg ved å velge Subtract from Selection i menyen, eller ved å holde Alt knappen nede mens jeg markerer. Når jeg så velger Move Tool (øverst i vertøypaletten) får jeg en ramme rundt hånden som gir mulighet til å endre størrelse og plassering av hånden. Dersom jeg plasserer musepekeren utenfor rammen, kan jeg også rotere for evt. å få en litt annen vinkel. Nå ser jeg i Layersvinduet at jeg har tre lag, og at det er det siste laget med hånden som er markert. Rutemønstret rundt hånden indikerer at dette området er uten bildeinformasjon, og vil være gjennomsiktig ned mot det underliggende laget. Det midtre laget har bildeinformasjon over hele, derfor synes ikke det opprinnelige bildet i bakgrunnslaget. Nå kan jeg begynne å male, men uten å bruke maling. Først må jeg velge hvilket lag jeg skal jobbe med, og velger det midtre laget som delvis er uten farger ved å klikke på det i Layers vinduet. DIZ nr

14 Fra verktøypaletten velger jeg viskelæret (Eraser Tool). Nå kan jeg viskle i de fargeløse delene av bildet. Da lager jeg hull i dette laget, slik at fargene fra bakgrunnslaget kommer frem. Så er det bare å stoppe opp når jeg synes malingen ser passe halvferdig ut. Dersom bildet skal lagres for å arbeide videre en annen gang, må bildet lagres i et filformat som støtter bruk av lag i bildene. Det greieste er å bruke Photoshop psd-format. Det kan også lagres i tif-format, men da må det hukes av for dette når bildet lagres. I Layers vinduet kan jeg se at det dukker opp rutete områder der hvor jeg har visklet bort bildeinformasjonen. Når bildet er helt ferdig kan alle lagene smeltes sammen til ett. Velg fra menyen: Layer/Flatten Image. Så kan bildet lagres i hvilket som helst filformat, for eksempel jpg. Jan Willi Talgø Det er mulig å endre på rekkefølgen av lagene ved å klikke og dra i dette vinduet, men det nederste bakgrunnslaget ikke kan flyttes. 105 DIZ nr

15 Høstens møter i DIS - Vestfold september Torsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte. Norske Gårdsbruk i Vestfold kommer i ny utgave. Forfatter Svein Knut Granum forteller om prosjektet som nå har et langt større innhold enn tidligere. Foredragsholder: Svein Knut Granum 18. oktober Torsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte i DIS-Vestfold 27. oktober Lørdag Kl Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek: Slektsforskerdagen november Onsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte i DIS-Vestfold 13. desember Torsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte i DIS-Vestfold Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Siste møte før sommerferien er onsdag 18. april kl Deretter starter høstmøtene onsdag 19. sept. Kl Er interessen stor fortsetter møtene hver 3. onsdag i måneden. Medlemmer som vil se på programmet ønskes hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra dis.se. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr

16 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Reidun Brodersen Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no 3158 Andebu Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob Styremedlem: Helge Osvold Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no 3185 Horten Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf E-post:oddn-jo@online.no 107 DIZ nr