Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

Transkript

1 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

2 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå En forutsetning at tallene også er offentlig tilgjengelige Av anslagsvis tilgjengelige nøkkeltall er 123 valgt ut og brukt i 2015-utgaven av barometeret Hovedhensikten er å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver Må være forståelig også for innbyggeren

3 og hva er barometeret ikke? Dette er ikke forskning på hvorfor resultatene og måltallene er som de er Det er ikke forskning på hvordan resultatene er oppnådd Det er ikke en fullstendig analyse av én sektor i en spesifikk kommune til det trenger en kommune andre enn redaksjonen i Kommunal Rapport Journalister skriver om det de finner interessant, konsulenter skriver om det de får oppdrag om.

4 For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, der kommunen skiller seg ut Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen Administrasjonen må oppfatte barometeret som relevant og ikke bare tøys og tull

5 Hvorfor har vi laget barometeret? Dataene som samles inn, må bli presentert for kommunens eiere og deres representanter Det er i praksis umulig for vanlige folk å orientere seg i Kostra, GSI og andre databaser Mange rådmenn klarer ikke å formidle det store bildet hva er viktig og uviktig Som redaksjon skal vi være eksperter på å tolke, finne hovedpoengene og formidle dem Vi ønsker å bruke målingene som en del av vår journalistikk Unikt og relevant innhold

6 Vi rangerer fra hvorfor? En rangering får fram forskjellene Vurderer ikke hva som er godt nok Nr 428 kan levere en god nok tjeneste men antakelig ha mye å lære av andre I all hovedsak enklere og bedre enn å vurdere hva resultatet/innsatsen burde være Skaper likevel utfordringer ett eksempel er sykehjemsdekning blant de over 80 år En utenforstående som rangerer kan ha større troverdighet blant innbyggerne enn om det er kommunen selv som lager lista (selektive utvalg)

7 Hvor er det verdt å bruke tiden? Se etter de spesielle utslagene og de kraftige endringene Klassisk eksempel: Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Det er ikke sikkert kommuneledelsen har skylda, men kan den gjøre noe? Noen nøkkeltall er med på å beskrive virkeligheten, og handler ikke om ansvaret for elendigheten

8 Hva er med og hva forteller det? 12 kategorier med ulik vekt, til sammen 123 nøkkeltall Størst vekt: Pleie og omsorg og grunnskole Størst reell betydning: Grunnskole og økonomi Minst viktig: Kultur, miljø og ressurser, VAR og saksbehandling. Her er datakvaliteten til dels svak eller det mangler mye data Nøkkeltallet skal: Si noe om tilbudet ut til eller situasjonen for brukerne Fortelle noe om resultatene som presenteres Si noe om ressursbruken internt i kommunen en vanskelig operasjon! vi måler ikke hvor det er best å bo Vi antar at kommunene har rapportert riktig Noen få mistenkelige tall er fjernet

9 Hvor store er forskjellene i Kommune-Norge? GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR Hvor mye skiller beste og dårligste kommune? 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Beste kommune i sektoren Dårligste kommune i sektoren

10 Utfordringer Ikke en effektivitetsmåling men forsøk på å gi bilde på hvor mye innbyggerne får igjen, totalt sett Generelt vil det da være bra at tilbud er omfattende og resultater gode det betyr mer enn at tjenesten drives billig Usikkerhet om datakvalitet gir muligheter for dårlige bortforklaringer Vi blander resultater og ressursbruk er det mulig? Sentral informasjon mangler Hvor mange av de som mottar tjenester i eldreomsorgen er over 90 år? Hvor lang er egentlig saksbehandlingstiden i barnevernet? Hvor mange søkte om forsterket opplæring og hvor mange fikk ønsket innvilget, og når? Hva er bra og dårlig? Kanskje det er bedre at det er mange plasser tilrettelagt for demente, enn at det er mange sykehjemsplasser målt mot alle over 80 år?

11 Utfordringer Hvordan måle helt ulike kommuner i samme tabell? Korrigert inntekt Kommunegruppe Fylke Uansett må noen være på topp og bunn Vi skal ikke lage noen normativ måling (vurdere hva som er «bra nok») Å være nummer 428 betyr ikke at tilbudet er elendig. Men det bør innebære at det står bedre til i andre kommuner og at det dermed er noe å lære av dem Det kan være helt greit å være nummer 428! Spørsmålet er: Kjenner man til det og vet man hvorfor? Viktig å rapportere riktig

12 Utfordringer Kommunesektoren og samfunnet endrer seg raskt Da vi startet målingene i 2010: Naturlig å måle sykehjemsdekning Nå: Sektoren jobber for at folk skal få bo hjemme lengst mulig Korttidssykeplasser, plasser for demente, andel som faktisk får pleie hjemme blir da viktigere enn det gamle sykehjemsmålet For andre enn rikspolitikere har kanskje sykehjemsmålet gått ut på dato? Barometeret må også endre seg for å være relevant og oppdatert

13 Hvordan kan kommunen bruke dette? Få et bilde av hvor det er bra/dårlig målt mot resten av Kommune- Norge Se om egne tall blir bedre eller dårligere over tid Øke kvaliteten på rapporteringen Prioritere maks tre(?) områder for ønsket forbedring Øke trykket på leverandører og andre for å få målt mer interessante fakta bli bedre!

14 Barometeret må bli enda bedre Flere relevante data om innholdet i tjenesten og etterspørsel (må finnes) Vil prøve å forbedre de svake kategoriene 2015: Mer vekt på forholdet mellom korrigert inntekt og plassering: Henger det sammen? Revurdere sykehjemsplasser som indikator Bygge barometeret slik at det får relevans for prosesser der det er aktuelt med sammenslåing Fortsatt avhengig av tilbakemeldinger og kritikk fra leserne

15 Etter pausen Hva viser Kommunebarometeret 2015? Hvem er best i Buskerud, Vestfold og Telemark? Hvorfor kommer noen godt og noen dårlig ut i målingen?

16 Resultatene for 2015 klare i dag, 26. mars

17 Totaltabellen i Buskerud Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 619 Ål F Røyken F Nes (Busk.) F Drammen F Sigdal F Hole F Lier F Kongsberg F Gol F Hemsedal F Rollag F Øvre Eiker F Flesberg F Ringerike F Hol F Nedre Eiker F Flå F Modum F Hurum F Nore og UvdalF Krødsherad F

18 Totaltabellen i Telemark Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 811 Siljan F Fyresdal F Kviteseid F Bamble F Tokke F Bø (Telem.) F Porsgrunn F Seljord F Tinn F Vinje F Notodden F Kragerø F Skien F Nome F Drangedal F Sauherad F Nissedal F Hjartdal F

19 Totaltabellen i Vestfold Knr Kommune Fylke KI Uten vekt Vekt GSK PO BV BH ØK ENH 706 Sandefjord F Sande (Vestf.) F Horten F Hof F Larvik F Tønsberg F Stokke F Andebu F Holmestrand F Lardal F Re F Tjøme F Nøtterøy F Svelvik F

20 Eldreomsorg i Ål og Krødsherad Ål Krødsherad BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,12 0,37 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per innb. over 80 år (10 %) 7 0 PROFIL: Hvor stor andel av eldreomsorgen skjer i hjemmet (andel over 80 år med tjenester som ikke bor på institusjon) (10 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 8,1 18,3 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 4,1 1,9 BEHOV: Andel av de over 67 som får bistand og som har stort omsorgsbehov (5 %) 0 0 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 14 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) 0 0 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DEMENTE: Andel plasser avsatt til demente målt mot andel over 80 år som allerede er på sykehjem (5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %)

21 Barnevern i Siljan og Skien Siljan Skien ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) 4,3 4,1 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) 4 11 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 2 13 UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 10,0 9,7 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 4 1

22 Økonomi i Sandefjord og Re Sandefjord Re DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) 2,7 0,9 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 4,0 0,2 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 23,5 3,6 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) -2,6 0,8 INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 7,1 39,8 INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 6,3 22,7 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 26,6 25,9 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 9,6 1,9