NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS. DIS-Vestfold. Nr 6 Juni/Juli årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 6 Juni/Juli årgang.

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Husøysund Tlf roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien Sandefjord. Tlf ghug@frisurf.no DIStreff-fadder Innhold Redaktørens s. 82 Lederens s 83 Arkivverkets visjon s. 84 Innføring i Brothers Keeper s 86 Digital bildebehandling s. 87 Etterlysning fra Sverige s. 89 Møteplan s 90 Styrets sammensetning s 91 Liv Ofsdal Nedre Liavei Holmestrand Tlf distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob kildereg@vf.disnorge.no Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf Mob Annem.larsen@sandefjordbredband.net Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf tobexrud@frisurf.no 81 DIZ nr

3 Redaktørens Er vi fornøyd med vår egen markedsføring av DIS? Man burde ikke være det. Kanskje kunne vi øke medlemstallet ganske kraftig ved en mer kommersiell og aggressiv markedsføring. DIS skal ikke være en kommersiell forening, da ødelegges intensjonene de fleste har om hvordan foreningen skal drives. Likevel synes jeg man kan se litt til næringslivet, og kanskje adoptere noen av de systemer og prinsipper som der brukes, det er mye bra å hente. Kulturinstitusjoner av ymse slag har allerede skjønt at man får ikke oppmerksomhet ved å sitte på gjerdet, og håpe at interessen for det man driver med vil øke sånn helt uten å gjøre noe med det. Ser man på den potensielle interesse som jeg tror finnes blant folk for slektsforskning, så kan man gjerne kalle dette for et marked. I dette markedet må og bør DIS selge seg inn med sin kunnskap og gode tilbud. Selvsagt skal man ikke selge medlemskap gjennom telemarketing eller direktesalg på dørene, det vil være å gå for langt. Man vil sannsynligvis miste medlemmer. Idretten og da spesielt fotballforeningene har klart det. De har vært helt fantastiske når det gjelder å skape oppmerksomhet omkring seg og sitt. Hvor mange kulturinstitusjoner kan skryte av å ha faste innslag på radio og tv flere ganger om dagen. Rundt helgetider har man i tillegg egne fotballprogram, som for eks. sportsrevyen. Man kan ikke annet enn å beundre en slik markedsføring. En annen del av kulturlivet er museene. De har etter hvert sett at man må bearbeide sitt marked. Der har man museumsguider som tar seg av kontakten med skoleklasser og andre besøkende, som vil ha informasjon om utstillinger, arrangementer osv. Til og med stat og kommune bearbeider sitt marked. Man lager offentlig eide aksjeselskaper som skal tjene penger for å overleve, eller som enkelte politikere ofte sier det, man må ha mest mulig omsorg for hver krone. DIS har et verktøy som gjennom medlemskap henvender seg til de fleste mennesker, om enn spesielt til den generasjonen som er over den mest aktive perioden i familielivet, men man har en vare som kan bedre mellommenneskelige forhold, den holder førligheten oppe i fingre, og ikke minst i hodet. Kanskje burde man ta seg av de helt unge på en annen måte. Turistforeningen gjør det på sitt vis med aktiviteter tilpasset bestemte aldersgrupper. Kanskje kunne man få slektsforskning inn som en del av historieundervisningen i skolen. En visjon, men likevel gjennomførbar. I lokalavdelingene kan man sørge for at en av styrets medlemmer tar seg av markedet, et verv sidestillet med leder, sekretær osv. men så viktig at det må besettes med personer som er profesjonelle, eller som har en genuin interesse av salg og marked. I DIS-Norge bør det også finnes en person ansatt som helt spesifikt har til oppgave å ta seg av marked, media og salg. En slik stilling vil være viktig for lokalforeningene, som bistand i deres forsøk på å nå fram både i private og offentlige fora. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr

4 Lederens Hei alle medlemmer av DIS- Vestfold! Hjelpe og trøste, tiden strekker ikke til! Mulig at jeg har sagt noe sånt før, men hva skal man si da når redaktøren er ivrig og vil gi ut et sommernummer av bladet vårt DIZ? Ja, det er vel bare å si ja det. Og det er godt å se at mange sprudler av energi om dagen, og det er ikke bare redaktøren. Det merkes på antallet e-poster som dukker opp, om enn ikke akkurat like tett som ellers i året da. Det som er i skuddet om dagen er nok i hovedsak ivrige fotografer som vil gjøre Gravminner databasen enda bedre og mer komplett. Det er fortsatt mye å ta tak i når det gjelder gravplasser i Vestfold, så slike initiativ tas i mot med stor takk. Riktig flott er den jobben som gjøres, og den kommer jo oss alle til gode. Nå har ikke fotoværet vært av det aller beste de siste ukene, men det er bare å benytte de mulighetene som byr seg. En helt annen ting er et sommeren vel er et godt tidspunkt til å ta seg av de slektningene man ikke finner i protokoller og kirkebøker, de man rett og slett kan oppsøke og hilse på. Og det er vel ikke minst disse man skal huske på, ikke bare drive innsamling av datoer, eller hva? Sommeren er en tid for korte og lengre turer, så hvorfor ikke legge en del av turen forbi steder som bare har et navn i slektsprogrammet ditt? Ta med deg kamera og fotografer stedene så har du fått et mye mer personlig preg på den slektsboken du selvsagt har planlagt å lage. En riktig god sommer til dere alle. Leder John Ludvigsen 83 DIZ nr

5 Arklivverkets visjon Arkivene ut til folket! Mars-møtet til DIS-Oslo/Akershus var viet Arkivverket og deres brukertjenester, med særlig henblikk på slektsforskeren. Foredraget var ved Riksarkivar Ivar Fonnes og dette må jeg si ble en av de mest positive opplevelsene jeg har hatt med arkivverket. Foruten å kort presentere hva Arkivverket er, tok Fonnes for seg vyene han har for hvordan arkivene og kildestoffet som Riksarkivet og Statsarkivene besitter kan gjøres mer tilgjengelig for folk flest de neste årene. Mottoet til Arkivverket er Arkivene ut til folket og at alle typer (lovlig) bruk er ønsket bruk. Det vil likevel selvfølgelig alltid ligge visse begrensninger i hva man får til pga (økonomiske) ressurser fra Arkivverkets side. Basistjenestene vil fortsatt være gratis, f.eks. søk i og utlegging av private foreningsavskrevne kilder i Digitalarkivet (DA). Man er også i gang med å utrede et mulig utvidet tilbud mot dekning av kostnader, f.eks. kilder/arkiver som er mer ressurskrevende i bruken. Ved siden av å legge ut konkrete kilder på nettet, håper Arkivverket i løpet av 2-3 år å gjøre en større omlegging/fornying av både programvare og websider. De vil fortsatt satse på Digitalarkivet som den store hovedportalen mot brukerne, så det er først og fremst her vi vil merke forbedringer når det evt. kommer på plass. Digitalisering og dataregistrering av kilder generelt vil fra Arkivverkets side også være et satsningsområde i overskuelig framtid som Fonnes uttrykte det. For å gi et inntrykk av hvor omfattende bruken av DA etter hvert har blitt, ble det opplyst at det i 2006 ble gjort 45 millioner søk i databasene og det ble lastet ned 34 millioner scannede kirkeboksider (hvilket forventes fordoblet i inneværende år). I tillegg ble debattene på DA lest ca 2,5 millioner ganger i fjor. Det er altså ikke veldig vanskelig å argumentere for at utnyttelsen av hver krone Kulturdepartementet o.a. bevilger til disse områdene innenfor Arkivverket er meget stor og at man sjelden ser enn større bruk av en offentlig tjeneste i forhold til investeringen den innebærer. Hele Slekts-Norge har en løpende oppgave her for å påvirke til at dette kommer klarere frem og at bevilgningene forhåpentlig kan øke Når det gjelder konkret progresjon, så opplyste Fonnes at man i løpet av 2007 vil være ferdig med å scanne og legge ut alle kirkebøkene på nettet. Den neste store kilden man så vil gå i gang med er Pantebøkene og Panteregistrene (fra før 1936). Det er lagt opp til at dette materialet i sin helhet skal være ferdig scannet og lagt ut på nett i løpet av Dette vil bli til meget stor hjelp for oss som ikke har mulighet til å oppsøke Statsarkivene stadig vekk. Folketellingen for 1910 vil være ferdig tilrettelagt datamessig neste år og vil bli lagt ut søkbar på nettet nøyaktig på 100-årsdagen, 1. desember Den videre Drømmen for Digitaliserings- og registreringsplanene fra Arkivverkets side ser slik ut over de neste 20 årene: hyllemeter med mye brukte kilder fotografier kart og tegninger middelalderdiplomer Utfordringen med dette er bare at det krever betydelig større ressurser enn det man har tilgjengelig i dag og mer ressurser krever mer penger og pr i dag så mangler dette dessverre. Arkivverket har derfor så langt lagt opp til følgende plan-/visjonsutkast de neste årene: Kirkebøkenes dødsfallslister Folketellingen 1920 (etter hvert) Et historisk befolkningsregister (mulig visjon) Dette siste punktet er foreløpig kun på visjonsstadiet og noe man evt kan begynne å se nærmere på når man får på plass ny programvare etc. Det er da ideen at postene vedr den samme personen i flere scannede eller dataregistrerte kilder kan kobles sammen i DA; f.eks. vedr en person som er født i 1799 og som døde i 1893, 1)Arkivverket vil presentere en ny klar strategi videre etter at man er ferdig med tilretteleggelsen av FT1910 i DIZ nr

6 Døpte i kirkeboka (KB) 1799 Folketellingen 1801 Konfirmanter i KB 1815 Viede i KB 1825 Døpte barn i KB, Utflyttede i KB 1857 Innflyttede i KB 1857 Folketelling 1865 Folketelling 1875 Matrikkel 1886 Døde i KB 1893 Etc. Man skal med et slik system i prinsippet kunne søke på et navn, og så ved treff på dette få opp linker direkte til alt ovenstående, i beste fall (langt fra alle personer vil være nevnt i så mange kilder og minst like mange vil være vanskelig å nøyaktig identifisere under datatilretteleggingen). Vi var nærmere 100 mennesker til stede på Fonnes sitt foredrag og mange ble tydelig svært nysgjerrige på muligheten for et slikt elektronisk befolkningsregister, (selv om det evt. ikke vil foreligge før laaaangt frem i tid). Men er det dette vi ønsker at det skal satses på? Et slikt prosjekt vil kreve større ressurser over lengre tid fra Arkivverkets side og som nødvendigvis bla. vil gå på bekostning av andre prosjekter. For oss slektsforskere for eksempel; vil det ikke bli litt kjedelig i mange tilfeller bare å kunne trykke på en link på nettet, og så, på to sekunder, spretter hele livshistorien til vedkommende person opp og FERDIG!?? Det er ihvertfall mitt syn. Jeg tok derfor til orde under foredraget at et slikt system ikke er det jeg ønsker Arkivverket skal satse tyngst på. Jeg mener Arkivverket bør få konsentrere seg om tilretteleggerrollen når det gjelder kildene, slik som f.eks. å tilgjengeliggjøre dataregistrerte kilder på DA i størst mulig omfang eller satse mer på transkripsjon av vanskelig lesbare gotiske kilder. Så skal det heller være slektsgranskerens rolle å bruke tid på å finne frem i disse etter at de er lagt ut, å systematisere det du finner og/ eller dokumentere en persons livsløp, det være seg om vi er amatører eller mer profesjonelle forskere. I foredraget var det tilsynelatende få som støttet det samme synet, men jeg tror denne diskusjonen kommer hvis Arkivverket etter hvert går mer offisielt ut med at dette kan bli et reelt prosjekt. Da er det ihvertfall viktig at genealogimiljøene spiller inn hva vi mener er riktig bruk av ressurser, uansett hvilken konklusjon vi faller ned på. Fonnes tok også dette opp i slutten av sitt foredrag, der han også inviterte DIS-Norge til et generelt nært samarbeid med Arkivverket, særlig innenfor dataregistreringsdelen. Hans utfordring til DIS-Norge var bla.: Hva skal DIS-Norge og dets medlemmer mene om slektsgranskerens situasjon i f.eks. 2020? Det samme spørsmålet kan stilles til alle genealogiske miljøer i Norge. Jeg synes foredraget hadde svært positivt og imøtekommende tanker fra den nye Riksarkivaren og mener at genealogimiljøene i Norge generelt bør plukke opp en slik hanske, samt være flinke med å gi tilbakemeldinger til Arkivverket om hva vi ønsker prioritert. Du er herved utfordret Erik Bjune 2)Bare det å scanne og linke de mest sentrale kildene for perioden , utgjør anslagsvis 12,2 millioner poster!! 85 DIZ nr

7 Innføring i Brother s Keeper Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprogrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper. Så er vi inne i programmet. På skillekortet Forskerbok, Person (Huskelapp) kan du legge inn oppgaver du vil gjøre i fremtiden for den enkelte person. Her kan du også skrive inn kommentarer til de oppgavene du allerede har utført. For hver oppgave kan du sette hvilken prioritering oppgaven skal ha. Dermed fungerer dette på samme måte som for de andre skillekortene med hensyn til hendelser m.m. Det du skriver her skrives ikke ut på de vanlige rapportene. Du kan imidlertid velge å ta med disse opplysningene til rapportene Personark og Familieark, da disse rapportene har et eget valg for disse opplysningene. Du kan også skrive ut oppgavene ved å bruke Skriv ut, nederst til høyre. Teksten du registrer her blir lagret direkte i databasen. Dette betyr videre at teksten du skriver inn ikke kan redigeres fra andre program. Ønsker du å lagre denne informasjon som en ekstern fil, så er ikke dette ulikt den metoden du bruker for å lagre vanlig notatfiler til den enkelte person. På forskerbok- Hoved legger du inn opplysninger som er en generell art og ikke knyttet til enkeltpersoner. I denne linjen kan vi datere huskelappen kan vi datere huskelappen slik at vi kan finne tilbake. Vi kan også lagre en status som er forhåndsdefinert. Plan, Startet, I gang, Fullført. Meningen er å kunne bruke disse statusene for sortering av huskelappene. Vi kan med fordel skrive en kort beskrivelse i neste felt, en kort tekst i feltet Sted. Oppbevaringssted lar vi stå tomt inntil videre. I feltet aktivitet kan vi velge mellom: Undersøkelse, Korrespondanse og Annet. I siste felt kan vi sette prioritet. Høy middels eller lav. I utgangspunktet kan dette virke litt klønete, men når vi siden skal søke etter disse huskelappene skjønner vi hvorfor. Nå er vi kommet så langt at vi kan skrive inn hva som skal huskes. Klikk på knappen Klikk her for å redigere teksten. Skrivefeltet blir hvitt. En tekst kan være: I eksempelet er det satt dato: 5. juli Status: Startet, beskrivelse: Dødsfall, prioritet:middels. Klikk på knappen Legg til huskelapp. Da får vi fram aktiv linje i det nedre tekstfeltet med dato, status osv. Når ferien er over kommer vi tilbake med hva denne huskelappen skal brukes til, og hvordan vi skal finne den. Så står det bare igjen å minne om det vi alltid må gjøre ved avslutting av dagens arbeid. Ta back up. Frank Nordberg frank@semelektro Rolf Dahl Red. DIZ nr

8 Vi fortsetter vår innføring i bildebehandling Digital bildebehandling Del 8 Rett opp Nidarosdomen Vi er vel mange som liker å ta bilde av berømte kirker og andre bygninger når vi er på ferie. For å få med hele bygningen, bøyer vi oss bakover og retter kameraet oppover. Dette resulterer i at bygningen ser ut til å falle bakover. Slik har det alltid vært, og vi har vel blitt vant til at slik må det bare være. Men neida, i disse digitale tider ordner vi naturligvis dette også. Gjør følgende menyvalg i Photoshop Elements: Image/Transform/Perspective Dersom du får opp dette bildet, klikk ok I neste bilde er det også bare å klikke ok Jeg har nå fått en tynn ramme rundt bildet, med noen små firkanter som jeg kan trekke i ved å holde venstre museknapp nede. Her ønsker jeg å trekke den øvre delen av bildet utover, slik jeg har gjort på bildet ovenfor. Når jeg er fornøyd, dobbeltklikker jeg med venstre museknapp, eller klikker på knappen i menyen: Som det kanskje er mulig å se på bildet ovenfor, så er fortsatt ikke ytterkantene helt loddrette, de er faktisk litt krumme. Det skyldes fortegning fra objektivet i kameraet. Graden av fortegning varierer avhengig av objektivfabrikat og brennvidde. Dette kan også til en viss grad korrigeres med et filter i Photoshop Elements. Jeg velger Filter/Distort/Spherize fra menyen. Dette med Layers (lag) i et digitalt har jeg ikke vært inne på tidligere, men så er det heller ikke nødvendig å vite noe om dette for den jobbe jeg skal gjøre nå. 87 DIZ nr

9 Jeg lar Mode stå i Normal, og zoomer ut det lille bildet langt nok til å kunne vurdere kantene på bygningen. Ved å trekke Amount mot venstre får jeg en konkav korreksjon, mens den andre veien gir en konveks korreksjon. Dessverre er forhåndsvisningen et så lite bilde, at det kan være vanskelig å finne akkurat riktig mengde korreksjon. Men heldigvis er det jo bare å angre siste endring, og prøve på nytt med en litt annen verdi. I mitt eksempel endte jeg på -5%, og resultatet ble slik: Helt perfekt blir det ikke, men likevel bedre enn utgangspunktet. Alternativet er å kjøpe et kamera med spesialobjektiv (kostbart), som gir mulighet til å korrigere perspektivet allerede når bildet blir tatt. De andre valgene på Image/Transform menyen kan også brukes til å rette opp forskjellige former for perspektivfeil. Lek litt med de forskjellige valgene for å bli kjent med de mulighetene som finnes. Filteret som jeg brukte til å korrigere for objektivets fortegning, virker både horisontalt og vertikalt, og kan for eksempel rette opp en krum horisont i et landskapsbilde. Jan Willi Talgø DIZ nr

10 Etterlysning fra Sverige I kjølvannet av DIS-Vestfolds seminar som ble arrangert i Dalsland på forsommeren, har det kommet spørsmål om noen kan tenkes å sitte inne med opplysninger om personene på disse gamle bildene. Om det er et ektepar vites ikke, men bildene er, som man kan se, tatt i Tønsberg. Det hadde vært hyggelig om noen kunne hjelpe Susann med dette. Hvis man vil svare henne direkte er det flott, men man kan selvfølgelig også sende mail til redaksjonen. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no Är det någon som känner igen personerna? Dessa foton har jag hittat i min morfar och mormors fotoalbum i Svarteborgs Socken, Munkedals Kommun i Bohuslän, Sverige. Svar till: Susann Sannefjäll, Jakobsbergsgatan 3 a lgh 21, S Uddevalla Telefon: sannes70@hotmail.com eller susann@comhem.se 89 DIZ nr

11 Høstens møter i DIS - Vestfold august Torsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte.. Norum Klettum orienterer om prosjektet Norway Project som ha som mål å legge inn alle norske bygdebøker digitalisert i en base. 20. september Torsdag Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte. Norske Gårdsbruk i Vestfold kommer i ny utgave. Forfatter Svein Knut Granum forteller om prosjektet som nå har et langt større innhold enn tidligere. Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Siste møte før sommerferien er onsdag 18. april kl Deretter starter høstmøtene onsdag 19. sept. Kl Er interessen stor fortsetter møtene hver 3. onsdag i måneden. Medlemmer som vil se på programmet ønskes hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra dis.se. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr

12 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Reidun Brodersen Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no 3158 Andebu Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob Styremedlem: Helge Osvold Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no 3185 Horten Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf E-post:oddn-jo@online.no 91 DIZ nr