Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte mandag 17.desember 2012 kl. 10:00 til ca. kl på møterommet i bankbygget

Transkript

1 Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte mandag 17.desember 2012 kl. 10:00 til ca. kl på møterommet i bankbygget Følgende møtte: Jan Harald Tørfoss (stemmeandel 1 ½) Roald Storslett (stemmeandel 1 ½) Odd K. Kristiansen (stemmeandel 1 1 /3) Tore Yttregaard (stemmeandel 1 1 /3) Lars Frihetsli (stemmeandel 1 ½) Jørgen Nerdal (stemmeandel 1 ½) Kjetil Bjørklid (stemmeandel 1 1 /3) Jan Arvid Johansen daglig leder/sekretær til styret Sak 47/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Styreleder refererte fra: 1. E-post av 12.desember 2012 fra interimstyret i «Avtime». 2. Brev av 13. desember 2012 fra Nord-Troms Jordskifterett 3. E-post fra styremedlem Tore Yttregard hvor han ønsket 3 ny saker behandlet. Styreleder foreslo at de tas under eventuelt. Styremedlem Kjetil Bjørkli ønsket å legge fram en sak vedr. styrearbeid. Styreleder foreslo at saken tas under eventuelt. Godkjent Sak 48/12 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 6.november 2012 Godkjent Sak 49/12 Referat-/orienteringssaker Daglig leder orienterte om: o Status tilretteleggingsprosjektet 2012 o Status økonomi 2012 o Status overvåkingsprosjektet 2012 o Erfaring kortsalg 2012 og plan for kortsalg 2013 o Framtidig regulering av laksefisket 2013 o Valg av styrerepresentanter 2012 o Fangst og gjenutsetting o Innrapportering av fangst o Visningstur sommeren 2012 o Brudd på bruk av næringskort Side 1 av 12

2 Orienteringen tas til etterretning Sak 50/12 Orienteringssak avtale om daglig drift av Reisa Elvelag Styreleder orienterte om avtalen som Reisa Elvelag har med Trend Analyse AS om daglig drift. Tilleggsavtale jfr sak 45/12 er underskrevet av partene. Orienteringen tas til etterretning Sak 51/12 Omregistrering av Reisa Elvelag til tingrettslig sameie Styreleder Jørgen Nerdal gjennomgikk et resyme av saksgangen, og det arbeidet som er nedlagt i å avklare organisasjonsformen til Reisa Elvelag. Brønnøysundregistrene har stilt krav om at dagens registrering som et selskap med begrenset ansvar (BA) opphører fra 1. januar 2013, og at en omregistrering til annen selskapsform må være etterkommet innen denne dato dersom Reisa Elvelag ikke skal bli tvangsoppløst. Brønnøysund registrene har akseptert at Reisa Elvelag omregistreres fra BA til tingsrettslig sameie. Tingsrettslig sameie er den organisasjonsformen som Jordskifteretten anbefaler og som den juridiske utredningen konkluderer med. Tore Yttregaard viste til at saken var dårlig utredet i om med at det ikke forelå dokumentasjon/underlagsmateriell til dagens møte. Styreleder viste til at styre tidligere hadde vedtatt tingsrettslig sameie som organisasjonsform. Det som nå er nødvendig er at dagens styremedlemmer underskriver et skjema som går til Brønnøysund registrene. Det ble deretter en drøfting i styret om dette var en orienteringssak slik som oppført på saklisten, eller en sak til behandling. Styreleder foreslo at det ble tatt en pause i møtet, og at han deretter skulle legge fram et forslag for styre. Etter pausen foreslo styreleder at det gjøres et vedtak i saken, og framla følgende redegjørelse og forslag til vedtak: Det vises til vedtak i sak 25/11. Brønnøysundregistrene har akseptert at Reisa Elvelag omregistreres fra begrenset ansvar til tingsrettslig sameie. Styre i Reisa Elvelag må bekrefte omregistreringen Forslag til vedtak: Styre i Reisa Elvelag bekrefter omregistrering fra begrenset ansvar til tingsrettslig sameie, og sender skjema med styrerepresentantenes underskrift til Brønnøysundregistrene. Forslag fra Tore Yttregaard: Saken utsettes på grunn av mangelfull saksutredning. Nytt saksframlegg må også vise sakshistorien. Det ble votert umiddelbart over forslaget. Side 2 av 12

3 Vedtak: Forslaget til Tore Yttregaard fikk 2 2 /3 stemmeandeler og 7 1 /3 stemmeandeler mot forslaget Deretter ble forslaget fra styreleder tatt til avstemning: Vedtatt med 7 1/3 stemmeandeler mot 2 2/3 stemmeandeler. Styre i Reisa Elvelag bekrefter omregistrering fra begrenset ansvar til tingsrettslig sameie, og sender skjema med styrerepresentantenes underskrift til Brønnøysundregistrene. Sak 52/12 Brudd og mistanke om brudd på retningslinjer for lokale bedrifter som forhåndskjøper døgnkort Saksopplysning I sak 36/10 ble det besluttet at forhåndssalg av døgnkort til lokale bedrifter skulle ha en varighet til 2015 (følge driftsplanperioden). I sak 43/11 ble det vedtatt at «Lokale bedrifter som forhåndskjøper døgnkort og ikke følger rutiner for videresalg og innrapportering, eller på andre måter ikke følger retningslinjer som Reisa Elvelag legger til grunn for kortsalg, vil fra og med sesongen 2012 miste rettigheten til å videreselge døgnkort». Ved gjennomgang av årets praksis viser det seg at det kan stilles spørsmål til hvorvidt 4 bedrifter har fulgt retningslinjer for året salg. Følgende observasjoner er gjort: 1. Enkeltpersonforetaket NN, har unnlatt å innrapportere til sammen 30 forhåndskjøpte døgnkort. 2. Enkeltpersonforetaket NN, har profilert avlivet hunnlaks på sin Facebook-profil. 3. Enkeltpersonforetaket NN, har profilert avlivet hunnlaks på Facebook-profil og nettsted. Foretaket har også en god del døgnkort som ikke er omregistrert. 4. Enkeltpersonsforetaket NN, har en god del døgnkort som ikke er omregistrert. Reisa Elvelag forventer at bedrifter som deltar i ordningen med forhåndskjøp av døgnkort er gode ambassadører for Reisaelva og framstår med en profil og praksis som er i samsvar med Reisa Elvelag sine fiskeregler. Enkeltpersonforetakene NN, NN, NN, og NN har profilert Reisaelva og Reisa Elvelag på en måte som kan oppfattes som uheldig. Gjennomfører bedriftene en praksis i 2013 som ikke er i henhold til våre bestemmelser, vil det føre til at de utestenges fra all forhåndskjøp av fiskekort ut driftsplanperioden Reisa Elvelag presiserer at muligheten til å kjøpe et begrenset antall kort til turisme ikke er en rettighet, men en mulighet. Daglig leder tilskriver bedrifter som ikke følger rettningslinjene. Sak 53/12 Krav fra private grunneiere om endring i vedtektene til Reisa Elvelag Saksopplysning Reisa Elvelag har mottatt en henvendelse fra «Foreningen private grunneiere med næringsrett i Reisaelva» hvor de ber om at vedtektenes punkt 4. c blir endret til å lyde: Side 3 av 12

4 «Styret planlegger kommende fiskesesong og kan regulere fisket i soner, fastlegge rullering av soner og bestemme priser på de ulike korttyper samt depositum innen 1.februar hvert år og innenfor de rammer som er fastlagt.» Styre kan ikke endre vedtektene, men en kan sette strammere rammer for sitt arbeid. En ser det hensiktsmessig at det legger opp til en rutine hvor det som er omhandlet under vedtektenes punkt 4 c blir fastlagt innen 1. februar hvert år. Dette vil gi alle brukergrupper en bedre tid til planlegging for fiskesesongen. Foreningen private grunneiere med næringsrett i Reisaelva avholdt et fellesmøte for private grunneiere på Kjelleren samfunnshus den På dette møtet ble ulike spørsmål av felles interesse diskutert og behandlet. En av sakene som ble behandlet var behovet for en endring av vedtektene i Reisa Elvelag. Nærmere bestemt vedtektene knyttet til punkt 4, c i styrets mandat: «Styret planlegger kommende fiskesesong og kan regulere fisket i soner, fastlegge rullering av soner og bestemme priser på de ulike korttyper samt depositum innen 15.april hvert år og innenfor de rammer som er fastlagt.» På møtet ble det enstemmig vedtatt at fristen for planlegging av kommende fiskesesong burde fremskyndes til senest innen 1. februar. Nytt forslag til vedtekt punkt 4, c i styrets mandat: blir således foreslått endret til: «Styret planlegger kommende fiskesesong og kan regulere fisket i soner, fastlegge rullering av soner og bestemme priser på de ulike korttyper samt depositum innen 1.februar hvert år og innenfor de rammer som er fastlagt.» Reisa Elvelag kan ikke endre vedtektene, men vi kan fastsette strammere arbeidsrutiner. Styre legger opp til en rutine hvor det som er omhandlet under vedtektenes punkt 4 c blir fastlagt innen 1. februar hvert år. Sak 54/12 Fordeling og bruk av næringskort for sesongen 2013 Saksopplysning På grunn av misnøye blant mange grunneiere med tidligere års regler rundt tildeling og bruk av næringskort i Reisaelva, er det ønskelig å se på andre løsninger. Saken har derfor sitt utgangspunkt i at grunneierrepresentantene i Reisa Elvelag (RE), både private og Statskog, i samarbeid ønsker at reglene for tildeling og bruk av næringskort i Reisaelva 2013 tas opp til ny vurdering. Når det gjelder næringskortene og tildeling av disse som sesongkort til det enkelte gårdsnummer fører dagens praksis til en uforholdsmessig skjevhet i antall tildelte kort mellom gårdsnummer som ligger like under og like over delingsgrunnlaget for tildeling av kort to eller tre. Denne skjevheten kan unngås ved at næringskortene fordeles som døgnkort til det enkelte gårds- og bruksnummer etter faktisk elvestrekning og ihht. delingsgrunnlaget. Side 4 av 12

5 Eksempel I dette eksempelet forutsetter vi at fiskesesongen har en varighet på 70 døgn (23.juni- 31.august). Først ser vi på effekten av fordelingen av fiskedøgnene på gårds- og bruksnummer som ligger like under eller rett over et innslagspunkt på 1,5 % elvestrekning (2525,1 meter). Ved dagens ordning får et bruksnummer med 2525,1 meter tildelt 2 næringskort, noe som tilsvarer 140 næringsdøgn. Et bruksnummer med 2525,0 meter får bare tildelt 1 næringskort, eller i praksis 70 næringsdøgn. Differansen hvor forskjellen på eiendommens lengde er 0,1 meter er derfor hele 70 næringsdøgn. Det betyr i praksis at eiendommen som har 2525,1 meter får betydelig mer næringsdøgn enn det eiendommen rettmessig har krav på. Videre ser vi med dagens praksis at spesielt små bruksnummer ikke får tilgang på de næringsdøgnene eiendommene har krav på, mens altså andre eiendommer får betydelig flere næringsdøgn enn de rettmessig har krav på. Dette er en direkte konsekvens av at næringskortet selges som et sesongkort. Vi foreslår derfor en ordning hvor alle eiendommer får tilgang på det antall næringsdøgn de har krav på i henhold til delingsgrunnlaget. I denne ordningen vil et bruksnummer som har akkurat meter få tildelt 70 næringsdøgn, ikke 140 næringsdøgn som i dag, og et bruksnummer med 2525,0 meter vil også få 70 næringsdøgn. Med total elvestrekning på meter og totalt antall næringsdøgn (døgnkort) på 4667 stk., vil en elvestrekning på 36,07 meter utløse ett næringsdøgn. Slik kan den enkelte grunneier enkelt finne ut hvor mange næringsdøgn en har krav på. En elvestrekning på 360,7 meter gir rett til 10 næringsdøgn, 721,4 meter gir rett til 20 næringsdøgn osv. Konklusjonen på prinsippene for fordeling av næringsretten er dermed at så lenge næringskortet fordeles som sesongkort, vil det hele tiden oppstå skjevheter i fordelingen. Ved bruk av dagens næringskortordning i kredittkortformat er kortet et personlig ihendehaverkort. Det betyr i praksis at kortinnehaver skal medbringe seg kortet under utøvelse av fiske, og et næringskort blir da en stang i fiske i elva. Denne ordningen har delvis skapt og vil kunne etablere følgende uheldige utvikling: 1. Kortet kan benyttes av en ubegrenset mengde fiskere, så lenge en fisker benytter kortet under fisket. Kortet kan dermed rullere på et ubegrenset antall fiskere. Dette betyr i praksis at det ved en gitt fiskeplass kan oppholde seg et ubegrenset antall fiskere som benytter kortet på rullering. En konsekvens av dette er at det hoper seg opp fiskere, og kortet medfører høyt fisketrykk med at kortet er i bruk hele fiskedøgnet. 2. Kortet kan være utgangspunkt for en «svart» omsetning av fiske, hvor kortinnehaver som har kjøpt kortet hos grunneier, videreselger fiske til personer Side 5 av 12

6 som ikke er påført som kjøper hos grunneier. En slik aktivitet er kjent fra andre elver som Altaelva, og vi har allerede fått bekymringsmeldinger om at slik aktivitet kan foregå i Reisaelva. Denne type fiskeaktivitet tar næringsinntekter fra både grunneiere, Reisa Elvelags døgnkortkjøpere og er også til fortrengning av innenbygds fiskeres bruksrett til Reisaelva. Det er derfor liten tvil om at en overgang til fordeling av næringsdøgn vil være en langt mer rettferdig og rimelig ordning for samtlige grunneiere. Det vil i så fall bety at alle bruksnummer, selv de minste, vil kunne nyttegjøre seg av sin rett til å drive næring. Ved en fornuftig fordeling og praksis vil en annen kortordning også komme andre grupperinger av fiskere til gode. Den fremste bakdelen med en ordning hvor næringskort fordeles som døgnkort er som følger: Dersom næringskortene selges som døgn, vil det kunne føre til en opphopning av fiskere, spesielt i den første delen av sesongen, som er den mest attraktive perioden for fiskere flest. Dette vil kunne føre til en fortrengning av fiskere med døgnkort og innenbygds fiskere, og vil i så henseende ikke være ønskelig. Imidlertid kan en tenke seg følgende løsninger på dette: Alternativ 1: a. Fordeling og bruk av fiskekortene Bruksnummer kan kun benytte ett døgnkort per fiskedøgn. Bruksnummer med mer enn 35 næringsdøgn kan benytte ett døgnkort per påbegynt 35 næringsdøgn per fiskedøgn. På stengt sone kan det enkelte bruksnummer benytte fritt antall næringsdøgn (av tildelte døgn). Det enkelte bruksnummer bruker/selger næringsdøgn inntil tildelte/utløste næringsdøgn er brukt opp. Kortene er fortsatt å anse som ihendehaverkort og kan benyttes deretter. b. Samarbeid om bruken av kortene For å skape gode og hensiktsmessige samarbeidsløsninger og ikke minst produkter er man avhengig av fleksibilitet i forhold til samarbeid på tvers av både gårds- og bruksnummer. Det er imidlertid viktig at det utformes retningslinjer for dette slik at det eksempelvis ikke flyttes kort fra sone 1 til sone 19. Forslag til løsning: Det er anledning til å samarbeide på tvers av gårds- og bruks i samme sone og i tilgrensende soner med følgende unntak: Grunneier som disponerer eiendom (bruksnummer) som går over flere soner skal kunne benytte fiskeretten sin fritt på innad på bruksnummeret, uavhengig av soneinndeling. Gårds- og bruksnummer i sone 1 gis anledning til å samarbeide med andre gårdsog bruksnummer i både sone 2 og 3. Side 6 av 12

7 Alternativ 2: a. Fordeling og bruk av fiskekortene Når sonen er åpen kan gårdsnummeret kun benytte seg av det antallet næringsdøgn som det antallet næringskort gårdsnummeret har tilgjengelig. Dersom et gårdsnummer har 3 næringskort tilgjengelig på sin eiendom, kan gårdsnummeret selge inntil 3 næringsdøgn på eiendommen når sonen er åpen. Når sonen er stengt, berører fisket kun grunneiere, og grunneiere kan da selge fritt det antall næringsdøgn som er tilgjengelig innenfor det antall næringsdøgn som er tildelt. Eksempelvis kan vi tenke oss et gårdsnummer som har tilgang på 3 næringskort i henhold til delingsgrunnlaget. Dette gårdsnummeret har dermed tilgang på 210 næringsdøgn. Når sonen er stengt kan gårdsnummeret selge ut denne kvoten dersom de ønsker det, men kan ikke selge mer enn 3 næringsdøgn når sonen er åpen. For mange grunneiere kan det være ønskelig å selge ut mer av fiskeretten når sonen er stengt, enn det de gjør i dag. Det betyr i så fall at det blir mindre fisketrykk når sonen er åpen, og mer fiskeplass for innenbygds fiskere og døgnkortfiskere. Det enkelte bruksnummer bruker/selger næringsdøgn inntil tildelte/utløste næringsdøgn er brukt opp. b. Samarbeid om bruken av kortene o o Grunneier som disponerer eiendom (bruksnummer) som går over flere soner skal kunne benytte fiskeretten sin fritt innad på bruksnummeret, uavhengig av soneinndeling. Næringskortene/næringsdøgnene benyttes på det gårdsnummeret det selges til C. Praktisk bruk av kortet utstedelse og form Kortene selges som næringsdøgn til de ulike gårdsnumrene. Et gårdsnummer kan fritt velge det antall næringsdøgn som kan kjøpes av den tildelte kvoten næringsdøgn. Dersom et gårdsnummer har tilgang på 3 næringskort eller 210 næringsdøgn, ligger disse tilgjengelig for kjøp i løpet av sesongen. For å unngå en overopphoping av fiskere, begrenses fisket til at inntil to fiskere kan benytte næringskortet. Navnet på fiskere skal påføres kortet. Med denne ordningen er det sannsynlig at det samlede antall næringskort som selges blir redusert. Reisa Elvelag må derfor praktisere salg av næringsdøgn, og fastsette en pris på næringsdøgnet. Det må videre fastsettes en pris pr næringsdøgn. Legges fram uten innstilling til vedtak. Styret må ta beslutning om bruken av næringskort med hensyn på: a. Fordeling og bruk b. Samarbeid om bruken av kortene Side 7 av 12

8 c. Praktisk bruk av kortet utstedelse og form Forslag til vedtak fra representantene Odd K. Kristiansen og Tore Yttregaard: Ordningen for 2012 videreføres. Ordningen for 2012 videreføres. Sak 55/12 Gjennomgang og godkjenning av fiskeregler for 2013 Saksopplysning Fiskereglene beholdes uendret med unntak av følgende punkter: a. Usikkerhet og lave fangsttall og tall fra laksetelling tilsier at andelen smålaks (< 3 kg) er svært lav. Smålaks bør derfor også omfattes av både døgn- og årskvote. b. Beskatningen av sjørøye og bestandssituasjonen er svært usikker. Sesongen for fiske av sjørøye begrenses med en varighet fra den 10.juli-10.august. c. Det ble registrert opptak og avliving av støing i Dette skyldes en tidligere fiskestart. Støing er utvandrende gytelaks, og er svært verdifull for laksebestanden dersom den vandrer tilbake for å gyte. Det presiseres i fiskereglene at støing er fredet. d. Det vises for øvrig til vedlagte fiskeregler for 2013 Innstilling til vedtak Reisa Elvelag innfører følgende endringer av fiskereglene for 2013: Smålaks under 3 kg blir omfattet av døgn- og årskvote Fisket etter sjørøye kan gjennomføres i perioden 10.juli-10.august Det presiseres i fiskereglene at støing er fredet Saken utsettes til første møte i Sak 56/12 Budsjett 2013 Under forhandlingen foreslo Tore Yttregaard at posten til oppsyn burde styrkes. Det ble spesielt vist til den gode effekten av «grønt oppsyn» i inneværende sesong. Budsjett for 2013 godkjennes. Posten for oppsyn økes med til hvorav øremerkes til økt innsats på «grønt oppsyn» innenfor samme organiseringsmodell som i Årsresultatet reguleres med tilsvarende reduksjon. Budsjettet vedlegges protokollen. Sak 57/12 Søknad om fratredelse fra styret i Reisa Elvelag Styrerepresentant Kjetil Bjørkli gjennomgikk et skriv som han framla for styret i Reisa Elvelag, og hvor han avslutningsvis ba om å få fratre styrevervet med øyeblikkelig virkning Side 8 av 12

9 a) Fratredelse tas til etterretning ut fra familiære forhold. b) Elvelaget foretar nyvalg av representant etter Kjetil Bjørklid med samme funksjonstid som Kjetil Bjørklid c) Redegjørelsen fra Kjetil Bjørklid vedlegges protokollen Sak 58/12 Saker innmeldt av Tore Yttregaard Vedtak enstemmig Utsettes til nestemøte Moen 18. desember 2013 Jørgen Nerdal, Leder Side 9 av 12

10 Vedlegg 1: detaljert budsjett for 2013 Side 10 av 12

11 Note til budsjettet: de fleste kostnader inkluderer 25 % mva Side 11 av 12

12 Vedlegg 2: redegjørelse fra Kjetil Bjørklid Side 12 av 12