Vedtekter for Reisa Elvelag, punkt 2 valg.

Transkript

1 Nord Troms Jordskifterett Postboks Tromsø Svein Vangen m/fl. Snemyr 9151 STORSLETT Vi påpekte i vårt brev med krav om jordskifte en del forhold ved vedtektene i Reisa Elvelag som etter vår mening representerer betydelige svakheter og er til ulempe for oss. Vi vil utdype og kommentere noen av disse punktene nærmere. Vedtekter for Reisa Elvelag, punkt 2 valg. Av vedtektene fremkommer at de forskjellige partene velger sine representanter. Som vi pekte på, er det ikke en formell organisasjon som velger representanter verken for private grunneiere eller de fiskeberettigede. En formell organisasjon som valgte sine representanter for alle parter ville gjort at de som ble valgt fikk et mandat fra sin organisasjon. Representantene ville ha et lag bak seg som de representerte og også kunne henvende seg til ved behov. Det ville være lagets meninger de fremførte som styremedlemmer og ikke egne meninger eller meninger på vegne av en begrenset krets. Dette vil gjøre det lettere for enkeltpersoner eller grupper å få frem sine synspunkter på hva de mener er riktig og viktig i forhold til elva ved at de kan spille dette inn til sin organisasjon. De igjen kan diskutere dette og eventuelt ta det videre med sine styremedlemmer. I dagens system er diskusjonene nødvendigvis uformelle og hvem som diskuterer er tilfeldige av mangel på formalisering. En formell organisering av alle parter som er med i styret for elvelaget vil etter vårt syn også bidra til mer demokrati og åpenhet rundt laget, lagets arbeid og beslutninger. Det vil gjøre det enklere for den enkelte rettighetshaver ved at han vet hvor han kan henvende seg for å gi uttrykk for sitt syn og på en måte få det evaluert før det kommer til styret i elvelaget.

2 Behovet for en formell organisering av de forskjellige partene i elvelaget, understrekes også av dagens praksis hvor styret selv gjennomfører årsmøte for laget (sak 19/10, 17/11 og 26/12) og med styrerepresentantene som deltakere. Styret evaluerer og godkjenner gjennom dette det arbeidet de selv har utført. Det er vanskelig å se at styret i en slik rolle er upartisk i forhold til seg selv. Et årsmøte i elvelaget bør bestå av alle rettighetshaverne i elvelaget, og årsmøtet gis samme form og innhold som i tilsvarende organisasjoner. Vi ønsker også en presisering gjennom vedtektene om at hver enkelt velger vet hvilken organisasjon han tilhører. Dette for å unngå diskusjoner knyttet til habilitet eller ikke. Er en ansatt i Statskog og valgbar som representant for dem, så kan en verken velges som representant for de private grunneierne eller for de fiskeberettigede. Og heller ikke ha stemmerett ved valg i disse organisasjonene. Og er en grunneier så kan en ikke velges som representant for de fiskeberettigede og heller ikke ha stemmerett ved deres valg. Selv om en ansatt i Statskog på lik linje med en privat grunneier kan kjøpe kultiveringskort, er vårt syn at å tillate både valgbarhet og/eller stemmerett for flere grupper med forskjellige motiv kan skape tvil om deres habilitet og hvilke interesser de faktisk representerer. Å få slike diskusjoner er unødvendig og dette bør vedtektene hindre. Det kan formaliseres gjennom at dagens grunneierkort for de av grunneierne som bor i gamle Nordreisa kommune, også gjelder som kultiveringskort. Prisen på dette kortet må da være høyere enn for kultiveringskortet. Da kjøper grunneieren et grunneierkort som ikke gir stemmerett for de som har kjøpt kultiveringskort og defineres som fiskeberettiget. Grunneiere bosatt utenfor kommunen får bare kjøpe et rent grunneierkort. Elvelagets styre og styrets mandat Elvelagets styre består i dag av 2 representanter fra Statskog, 2 fra de private grunneierne, 2 fra de fiskeberettigede og 1 fra Nordreisa kommune. Statskog er tildelt 3 stemmer, de private tilsvarende, de fiskeberettigede 2 2/3 stemmer og representanten fra Nordreisa kommune 1 1/3 stemme. Denne sammensetningen med tilhørende stemmeandeler gjør at grunneierne representert ved Statskog og de private til enhver tid utgjør flertallet i styret. Det fremgår ikke av vedtektene at vedtak på noen områder må treffes med mer enn alminnelig flertall. Dette gjør at våre representanter til enhver tid er i mindretall. De fleste saker som behandles er ordinære saker som ikke kvalifiserer til noen vesentlig uenighet, men følgende sak er et godt eksempel på hvordan flertall i styret kan brukes til å overkjøre oss. Dette gjelder sak nr. 54/12 i Reisa Elvelag, og hele saken vedlegges som utklipp.

3 Sitat: Sak 54/12 Fordeling og bruk av næringskort for sesongen 2013 Saksopplysning På grunn av misnøye blant mange grunneiere med tidligere års regler rundt tildeling og bruk av næringskort i Reisaelva, er det ønskelig å se på andre løsninger. Saken har derfor sitt utgangspunkt i at grunneierrepresentantene i Reisa Elvelag (RE), både private og Statskog, i samarbeid ønsker at reglene for tildeling og bruk av næringskort i Reisaelva 2013 tas opp til ny vurdering. Når det gjelder næringskortene og tildeling av disse som sesongkort til det enkelte gårdsnummer fører dagens praksis til en uforholdsmessig skjevhet i antall tildelte kort mellom gårdsnummer som ligger like under og like over delingsgrunnlaget for tildeling av kort to eller tre. Denne skjevheten kan unngås ved at næringskortene fordeles som døgnkort til det enkelte gårds- og bruksnummer etter faktisk elvestrekning og ihht. delingsgrunnlaget. Eksempel I dette eksempelet forutsetter vi at fiskesesongen har en varighet på 70 døgn (23.juni- 31.august). Først ser vi på effekten av fordelingen av fiskedøgnene på gårds- og bruksnummer som ligger like under eller rett over et innslagspunkt på 1,5 % elvestrekning (2525,1 meter). Ved dagens ordning får et bruksnummer med 2525,1 meter tildelt 2 næringskort, noe som tilsvarer 140 næringsdøgn. Et bruksnummer med 2525,0 meter får bare tildelt 1 næringskort, eller i praksis 70 næringsdøgn. Differansen hvor forskjellen på eiendommens lengde er 0,1 meter er derfor hele 70 næringsdøgn. Det betyr i praksis at eiendommen som har 2525,1 meter får betydelig mer næringsdøgn enn det eiendommen rettmessig har krav på. Videre ser vi med dagens praksis at spesielt små bruksnummer ikke får tilgang på de næringsdøgnene eiendommene har krav på, mens altså andre eiendommer får betydelig flere næringsdøgn enn de rettmessig har krav på. Dette er en direkte konsekvens av at næringskortet selges som et sesongkort. Vi foreslår derfor en ordning hvor alle eiendommer får tilgang på det antall næringsdøgn de har krav på i henhold til delingsgrunnlaget. I denne ordningen vil et bruksnummer som har akkurat meter få tildelt 70 næringsdøgn, ikke 140 næringsdøgn som i dag, og et bruksnummer med 2525,0 meter vil også få 70 næringsdøgn. Med total elvestrekning på meter og totalt antall næringsdøgn (døgnkort) på 4667 stk., vil en elvestrekning på 36,07 meter utløse ett næringsdøgn. Slik kan den enkelte grunneier enkelt finne ut hvor mange næringsdøgn en har krav på. En elvestrekning på 360,7 meter gir rett til 10 næringsdøgn, 721,4 meter gir rett til 20 næringsdøgn osv.

4 Konklusjonen på prinsippene for fordeling av næringsretten er dermed at så lenge næringskortet fordeles som sesongkort, vil det hele tiden oppstå skjevheter i fordelingen. Ved bruk av dagens næringskortordning i kredittkortformat er kortet et personlig ihendehaverkort. Det betyr i praksis at kortinnehaver skal medbringe seg kortet under utøvelse av fiske, og et næringskort blir da en stang i fiske i elva. Denne ordningen har delvis skapt og vil kunne etablere følgende uheldige utvikling: 1. Kortet kan benyttes av en ubegrenset mengde fiskere, så lenge en fisker benytter kortet under fisket. Kortet kan dermed rullere på et ubegrenset antall fiskere. Dette betyr i praksis at det ved en gitt fiskeplass kan oppholde seg et ubegrenset antall fiskere som benytter kortet på rullering. En konsekvens av dette er at det hoper seg opp fiskere, og kortet medfører høyt fisketrykk med at kortet er i bruk hele fiskedøgnet. 2. Kortet kan være utgangspunkt for en «svart» omsetning av fiske, hvor kortinnehaver som har kjøpt kortet hos grunneier, videreselger fiske til personer som ikke er påført som kjøper hos grunneier. En slik aktivitet er kjent fra andre elver som Altaelva, og vi har allerede fått bekymringsmeldinger om at slik aktivitet kan foregå i Reisaelva. Denne type fiskeaktivitet tar næringsinntekter fra både grunneiere, Reisa Elvelags døgnkortkjøpere og er også til fortrengning av innenbygds fiskeres bruksrett til Reisaelva. Det er derfor liten tvil om at en overgang til fordeling av næringsdøgn vil være en langt mer rettferdig og rimelig ordning for samtlige grunneiere. Det vil i så fall bety at alle bruksnummer, selv de minste, vil kunne nyttegjøre seg av sin rett til å drive næring. Ved en fornuftig fordeling og praksis vil en annen kortordning også komme andre grupperinger av fiskere til gode. Den fremste bakdelen med en ordning hvor næringskort fordeles som døgnkort er som følger: Dersom næringskortene selges som døgn, vil det kunne føre til en opphopning av fiskere, spesielt i den første delen av sesongen, som er den mest attraktive perioden for fiskere flest. Dette vil kunne føre til en fortrengning av fiskere med døgnkort og innenbygds fiskere, og vil i så henseende ikke være ønskelig. Imidlertid kan en tenke seg følgende løsninger på dette: Alternativ 1: a. Fordeling og bruk av fiskekortene Bruksnummer kan kun benytte ett døgnkort per fiskedøgn. Bruksnummer med mer enn 35 næringsdøgn kan benytte ett døgnkort per påbegynt 35 næringsdøgn per fiskedøgn. På stengt sone kan det enkelte bruksnummer benytte fritt antall næringsdøgn (av tildelte døgn). Det enkelte bruksnummer bruker/selger næringsdøgn inntil tildelte/utløste næringsdøgn er brukt opp. Kortene er fortsatt å anse som ihendehaverkort og kan benyttes deretter.

5 b. Samarbeid om bruken av kortene For å skape gode og hensiktsmessige samarbeidsløsninger og ikke minst produkter er man avhengig av fleksibilitet i forhold til samarbeid på tvers av både gårds- og bruksnummer. Det er imidlertid viktig at det utformes retningslinjer for dette slik at det eksempelvis ikke flyttes kort fra sone 1 til sone 19. Forslag til løsning: Det er anledning til å samarbeide på tvers av gårds- og bruks i samme sone og i tilgrensende soner med følgende unntak: Grunneier som disponerer eiendom (bruksnummer) som går over flere soner skal kunne benytte fiskeretten sin fritt på innad på bruksnummeret, uavhengig av soneinndeling. Gårds- og bruksnummer i sone 1 gis anledning til å samarbeide med andre gårds- og bruksnummer i både sone 2 og 3. Alternativ 2: a. Fordeling og bruk av fiskekortene Når sonen er åpen kan gårdsnummeret kun benytte seg av det antallet næringsdøgn som det antallet næringskort gårdsnummeret har tilgjengelig. Dersom et gårdsnummer har 3 næringskort tilgjengelig på sin eiendom, kan gårdsnummeret selge inntil 3 næringsdøgn på eiendommen når sonen er åpen. Når sonen er stengt, berører fisket kun grunneiere, og grunneiere kan da selge fritt det antall næringsdøgn som er tilgjengelig innenfor det antall næringsdøgn som er tildelt. Eksempelvis kan vi tenke oss et gårdsnummer som har tilgang på 3 næringskort i henhold til delingsgrunnlaget. Dette gårdsnummeret har dermed tilgang på 210 næringsdøgn. Når sonen er stengt kan gårdsnummeret selge ut denne kvoten dersom de ønsker det, men kan ikke selge mer enn 3 næringsdøgn når sonen er åpen. For mange grunneiere kan det være ønskelig å selge ut mer av fiskeretten når sonen er stengt, enn det de gjør i dag. Det betyr i så fall at det blir mindre fisketrykk når sonen er åpen, og mer fiskeplass for innenbygds fiskere og døgnkortfiskere. Det enkelte bruksnummer bruker/selger næringsdøgn inntil tildelte/utløste næringsdøgn er brukt opp. b. Samarbeid om bruken av kortene o Grunneier som disponerer eiendom (bruksnummer) som går over flere soner skal kunne benytte fiskeretten sin fritt innad på bruksnummeret, uavhengig av soneinndeling. o Næringskortene/næringsdøgnene benyttes på det gårdsnummeret det selges til C. Praktisk bruk av kortet utstedelse og form

6 Kortene selges som næringsdøgn til de ulike gårdsnumrene. Et gårdsnummer kan fritt velge det antall næringsdøgn som kan kjøpes av den tildelte kvoten næringsdøgn. Dersom et gårdsnummer har tilgang på 3 næringskort eller 210 næringsdøgn, ligger disse tilgjengelig for kjøp i løpet av sesongen. For å unngå en overopphoping av fiskere, begrenses fisket til at inntil to fiskere kan benytte næringskortet. Navnet på fiskere skal påføres kortet. Med denne ordningen er det sannsynlig at det samlede antall næringskort som selges blir redusert. Reisa Elvelag må derfor praktisere salg av næringsdøgn, og fastsette en pris på næringsdøgnet. Det må videre fastsettes en pris pr næringsdøgn. Legges fram uten innstilling til vedtak. Styret må ta beslutning om bruken av næringskort med hensyn på: a. Fordeling og bruk b. Samarbeid om bruken av kortene c. Praktisk bruk av kortet utstedelse og form Forslag til vedtak fra representantene Odd K. Kristiansen og Tore Yttregaard: Ordningen for 2012 videreføres. Vedtak enstemmig: Ordningen for 2012 videreføres. Sitat slutt De siste årene har næringskortet og spørsmål knyttet til dette vært en gjenganger i styret i takt med at interessen for elva har økt. Disse kortene er behandlet i forskjellige varianter de fire siste årene i styresak 20/09, 29/09, 6/11 (hvor styret for øvrig innrømmer at salg av næringskort frem til 2008 hadde skjedd utenfor vedtektene) 7/11, 31/11, 48/11, 6/12, 28/12 og 54/12. Uklart regelverk kombinert med sammensettingen av elvelaget og forskjellige ønsker og ståsted er antakelig elementer som gjør at praktisering og tolking varierer. De som fremmet forslaget 54/12 har til sammen stemmeandeler nok i styret til å vedta det slik de ønsket. Saken ble ikke realitetsbehandlet vesentlig pga. at det var krevd ny jordskiftesak. Konsekvensen av et positivt vedtak ville vært at i deler av sesongen ville vår fiskerett vært betydelig mindre verd da adskillig flere enn i dag ville kunne kjøpt kort og fisket! Spesielt i begynnelsen av sesongen og helgene.

7 Vår vurdering av dette er at styret her i så fall ville gått ut over de ordninger som nåværende jordskiftedom foreskriver med hensyn til kortsalg. Salg av næringskort er regulert i vedtektenes paragraf 6c og har følgende ordlyd: Sitat: c) Næringskort 1) Grunneiere av bnr. som tilsammen utgjør et gnr. og som ønsker å nytte ut næringsdelen av sin fiskerett på egen eiendom ved lån/leie til andre, kan kjøpe et næringskort til en pris lik minimum 3 ganger prisen på kultiveringskortet. Fordeling av kort innad på hvert gnr. skjer etter andel elvestrekning hvis ikke annet er avtalt, jfr. delingsgrunnlaget. Styret kan på vegne av grunneierne administrere salg av slike kort etter avtale. 2) Kjøp av næringskort betinges av at grunneierne på forhånd har merket opp sitt gnr.s avgrensing ved elva på godkjent måte. 3) Antall næringskort til hvert gnr. fordeles etter prosentandel av total elvelengde, jfr. delingsgrunnlaget. Styret bestemmer totalt antall tillatt solgte kort. Antall kort må ikke overstige det antall kort som kan selges til utenbygdsboende. 4) Styret fordeler om nødvendig næringskortene på de soner de hører hjemme og påfører sonenr. på kortet. Sitat slutt Vi mener at forslaget over ikke samsvarer med reglene for tildeling av næringskort. I og med at grunneierne til sammen har flertall i styret, ville de likevel kunne vedta dette. Dette er etter vår mening et tydelig eksempel på at dagens vedtekter tillater en part å ensidig ivareta sine særinteresser og overkjøre den andres part. Det understreker behovet både for en bedre balanse i styret og mer presise vedtekter. Vedtektene skal ivareta både våre og de øvriges rettigheter og uten at noen har rett til overkjøre andre. Dette kan løses gjennom at vedtektene på spesielle områder forutsetter kvalifisert flertall før vedtak er gyldig. Samtidig har vi forståelse for at grunneierne ønsker å kunne utnytte sin fiskerett bedre når elva nå er mer attraktiv enn tidligere og dermed bedre i stand til å gi en økonomisk avkastning. Vi ser også deres behov for langsiktig forutsigbarhet for å drive en næringsvirksomhet. Gitt at dette er på plass vil det være opp til den enkelte aktør å vurdere om det er et marked, om vedkommende har lang nok elvestrekning, hvor attraktiv er denne, hvor mye vil vedkommende investere osv. Forskjellen mellom grunneiers og vår fiskerett vises gjennom at nå er til enhver tid 20% av elva forbeholdt grunneierne såkalte stengte soner. Vi har ikke anledning til å fiske på disse sonene.

8 For å kunne imøtekomme grunneiernes ønske om bedre utnyttelse av sin fiskerett, er det etter vår mening mulig å redusere antallet døgnkort som selges gjennom Reisa Elvelag. En kan til gjengjeld åpne for at de av grunneierne som dokumenterer en næringsvirksomhet knyttet til elva gis anledning til å selge flere næringskort på de stengte sonene Dette vil styre flere av de som ønsker å fiske i elva til grunneierne og gi dem mulighet for økt næringsaktivitet og større inntekt. Det kan selges pakker som omfatter både overnatting mv og ikke alene utleie av fiskekort. Samtidig vil det redusere trykket på fiskeplassene på de åpne sonene ved at det selges færre kort her, noe som gjør at vår tilgjengelighet og fiskerett øker. For å illustrere elvelagets økonomiske betydning for grunneierne: Vi går ut fra at utbyttefondet i regnskapet til elvelaget for 2011 er det beløpet som kan tilbakeføres grunneierne. Fondet utgjør totalt kr ved utgangen av Verdien av dette fondet er kr. 1,81 pr. meter elv meter elv er da verd kr ,- Dvs. at fra elvelaget startet opp frem til i dag har de økt verdien av 1000 meter elv fra kr. 0 til kr. 1810,- Eller kr. 113 i gjennomsnitt pr. år. Den årlige avkastningen og økonomiske betydningen av elva som elvelaget representerer for grunneierne er derfor etter vår oppfatning svært, svært liten. Jordskifteretten bør derfor vurdere om dagens elvelag skal splittes i to deler. En del som kun har ren forvaltning av elva som ansvar og er fristilt i forhold til salg av fiskekort. Og en egen salgsorganisasjon som forestår alt kortsalg inklusive kortsalg for grunneierne - og med vekt på at verdiskapningen i størst mulig grad skal tilfalle lokalmiljøet. Elvelaget Forvaltning kjøper sine tjenester- eks. oppsyn hos Statskog. Inntekten sikres gjennom at av kortsalget til Elvelaget Salg skal Elvelaget Forvaltning ha et bestemt beløp til sin virksomhet. Overskuddet i Elvelaget Salg tilhører grunneierne og utdeles hvert år som utbytte. Dette vil skape et klart og tydelig skille mellom salg og forvaltning og gi klarere mål for virksomheten i begge deler. Vi går ut fra at gjenutsettingspåbudet for hunnlaks samt begrensningen i antall hannlaks som kan tas opp av elva er biologisk begrunnet og tuftet på elvas langsiktige bæreevne. Da blir dagens forskjell i adgang til å ta opp laks mellom kultiverings- /døgn-/grunneierkort og næringskort ikke logisk. Hvis dette hadde gjenspeilet forskjellene i fiskerett eller forklart på en forståelig måte, ville dette kanskje ikke skapet debatt. I dag ser vi ikke at det foreligger en logisk begrunnelse for dette. At det ene er et fritidskort og det andre næringskort er ikke en forklaring. Og har ingen betydning for den fisken som avlives. Vi foreslår derfor at denne forskjellen utjevnes ved at det settes et tak på hvor mange laks et næringskort skal gjelde for. Det kan også synes som behovet for en presisering av eventuelle sanksjoner er tilstede i regelverket for elva. I dag virket det tilsynelatende vanskelig for elvelaget å gjøre noe med brudd på vedtektene, uavhengig av hvem som har forbrutt seg. Vi synes at vedtektene skal være så tydelige at det er åpenbart når regelverket er brutt. Og hvilke sanksjoner elvelaget

9 har må også komme tydelig frem av vedtektene. Elvelagets sanksjonsmulighet må være betydelig og gjelde både grunneier, fiskeberettiget og andre som bryter regelverk og vedtekter. Svein Vangen m/flere Bjørn Mikkelsen