Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum"

Transkript

1 Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014

2

3 Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014

4 Rapport 35/2014 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Prosjektnr Oppdragsgiver Adresse Trykk Econa Rosenkrantz' gate Oslo Link Grafisk ISBN ISSN (online)

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomiskadministrative fag. Rapporten utgis i forbindelse med organisasjonens 75 års jubileum. Temaet er ulike aspekter ved utdanningen i økonomisk-administrative fag. Vi ser på endringer i utdanningens oppbygning og omfang, veksten i antall studietilbud og studenter og hvordan studentene vurderer utdanningens kvalitet og relevans. Vi diskuterer også hvilket behov det vil være for økonomer i årene framover, og hvilke typer kompetanse som vil være etterspurt. Rapporten er utarbeidet av Per Olaf Aamodt, Terje Næss og Jannecke Wiers-Jenssen, med sistnevnte som prosjektleder. Vi takker for gode innspill fra en referansegruppe bestående av Inge Jan Henjesand, Finn Kinserdal og Torstein Selvik. Dette er en revidert versjon av rapporten, der noen av tabellene basert på DBH-data er endret i forhold til forrige utgave. Oslo, november 2014 Sveinung Skule Direktør Nicoline Frølich Forskningsleder 3

6 4

7 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og tema Framveksten av økonomisk-administrativ utdanning i Norge Vekst til bekymring? Profesjons- eller generalistutdanning? Datakilder Rapportens struktur Veksten i antall studietilbud og studenter Endringer i utdanningskapasiteten flere studiesteder Tilbudet av økonomisk-administrative studier Student- og kandidattall Økonomistudenter i utlandet Oppsummering Kvalitet og relevans sett fra studenters og nyutdannedes perspektiv Tilbakeblikk på utdanningen Økonomutdannede sammenlignet med profesjonsutdanninger Nyutdannede mastere - sammenligning mellom ulike læresteder Studenters syn på utdanningen Econas Studentundersøkelse Oppsummering Arbeidsmarkedet for nyutdannede Nyutdannede økonomers overgang fra utdanning til arbeidsmarked Sektor og næring Oppsummering Utviklingen framover Hvor mange økonomer trenger vi i årene framover? Hvilken kompetanse vil framtidens økonomer trenge? Framtidens utdanningslandskap Referanser Tabelloversikt Figuroversikt

8

9 Sammendrag Denne rapporten handler om økonomisk-administrative utdanninger i Norge. I tillegg til å beskrive veksten i dette fagområdet, både ved antall studenter og antall studietilbud, vil vi stille i følgende spørsmål: Er det for mange studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag? Er utdanningens innhold, kvalitet og relevans tilstrekkelig god? Utdannes det for mange økonomer i forhold til framtidens behov? I hvilken grad vil det bli stilt nye krav til utdanningenes innhold framover? Det empiriske grunnlaget for rapporten er Database om statistikk om høgre utdanning (DBH), analyser av NIFUs kandidatundersøkelser, samt ulike studentundersøkelser. Vi trekker også veksler på Statistisk sentralbyrås prognoser for tilbud og etterspørsel etter utdanning. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomisk-administrative fag. Utdanning på mastergradsnivå har derfor et særlig fokus. Sterk vekst i antall studietilbud og antall studenter Flere læresteder enn tidligere tilbyr økonomisk-administrativ utdanning, både på bachelor- og masternivå. Lenge var Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI helt dominerende aktører, men fra rundt 1970 har det blitt bygd opp studietilbud ved en rekke høgskoler og universiteter rundt om i landet. Så sent som i 1975 hadde Norges Handelshøyskole bare uteksaminert ca studenter totalt, og den største studentveksten har skjedd siden midt på 1980-tallet. Det betyr at de aller fleste som har en økonomisk-administrativ utdanning er utdannet i løpet av de siste 25 årene. De lærestedene som har skiftet status fra høyskole til universitet har vært særlig aktive med å utvikle studietilbud innenfor økonomisk-administrativ utdanning, men også en rekke mindre høgskoler har utviklet slike utdanningstilbud. I følge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) tilbys økonomisk-administrativ utdanning på bachelornivå ved 27 universiteter og høyskoler, og ved 14 læresteder på masternivå. Om vi tar i betraktning at noen høyskoler og universiteter tilbyr økonomiutdanning ved flere av sine campuser, og at noen økonomiutdanninger er registrert under andre fagområder, er tallet på steder man kan ta økonomisk-administrativ utdanning drøyt 40. Det har vokst fram en rekke nye studieprogram innenfor fagområdet. Mange av disse representerer reelt nye tilbud, men det kan også være tilbud som har endret navn, uten at innholdet er vesensforskjellig. Tilbudsveksten har sammenheng med en økt etterspørsel etter økonomisk-administrativ utdanning fra både studenter og arbeidsliv. Det har vært en sterk vekst i antall studenter både på bachelor- og masternivå. Antall studenter på økonomisk-administrative utdanninger er mer enn fordoblet i perioden , mens tallet på studenter i høyere utdanning totalt har vokst med 19 prosent. Høyest relativ vekst har det vært på mastergradsnivå. Det var om lag tre ganger så mange studenter på mastergradsstudier i økonomisk-administrative fag i 2013 som i

10 Mange studerer i utlandet Merkantile utdanninger har tradisjonelt vært noe mange har tatt i utlandet, blant annet fordi tilbudet i Norge tidligere var begrenset. Det er fremdeles en av de mest populære utdanningene å ta i utlandet, men utenlandsstudentenes andel av den totale studentmassen på økonomisk-administrative fag er synkende. Positiv vurdering av utdanningen Når nyutdannede vurderer utdanningen sin retrospektivt, finner vi at masterkandidater i økonomiskadministrative fag vurderer utdanningen sin positivt, sett i forhold til mange andre utdanninger på mastergradsnivå. Et stort flertall mener at utdanningen i svært stor grad har vært et godt grunnlag både for å begynne i arbeidslivet og for en framtidig yrkeskarriere. Masterkandidatene i økonomiske fag oppfatter seg som langt bedre yrkesforberedt enn de som har tatt bachelorutdanning innenfor samme fagområde. På spørsmål om hva de mente burde vært vektlagt sterkere i studiet, er det et klart flertall som etterspør en sterkere praksisorientering, mens få ønsker en sterkere forskningsforankring. Det er forskjeller mellom læresteder når det gjelder hvor tilfredse nyutdannede og studenter er med utdanningen. Studenter fra NMBU og NHH er gjennomgående de mest fornøyde, men at det også er eksempler på mindre læresteder der studentene gir utdanningen godt skussmål. Studenters og nyutdannedes vurderinger av utdanningen gir innsikt i hvordan utdanningen oppfattes, men kan ikke gi et dekkende bilde av utdanningskvalitet. Godt arbeidsmarked og god jobbmatch Kandidater med mastergrad i økonomisk-administrative fag har ikke vært spesielt utsatt for arbeidsledighet det siste tiåret, til tross for sterk vekst i tallet på kandidater. Det er imidlertid nokså store svingninger i andelen som er i irrelevant arbeid, og de nyutdannede kandidater innenfor dette området er mer konjunkturutsatt enn for eksempel samfunnsvitere og humanister. Tre år etter fullført utdanning mener et klart flertall av kandidater med mastergrad i økonomiskadministrative fag at deres arbeidsoppgaver krever utdanning på mastergradsnivå, men nesten en av fem mener også at man kunne ha klart jobben med en utdanning på lavere nivå. Overutdanning ser likevel ut til å være et mindre problem for de med mastergrad i økonomiske fag enn for andre grupper. Kandidater med bachelorutdanning på samme fagområde oppfatter seg som langt mindre yrkesforberedt enn mastergradskandidater, og ut fra dette er det ikke overraskende at mange bachelorkandidater søker seg videre til master. Usikkerhet om arbeidsmarked framover I følge Statistisk sentralbyrås framskrivningsmodeller, vil det bli et overskudd av personer med økonomisk-administrativ utdanning i framtiden, også av mastergradskandidater. Dette skyldes i stor grad at det er lav naturlig avgang fra yrkene, slik at tilbudsveksten vil fortsette å øke selv om antall nye studenter skulle gå ned. Det er ikke gitt at slike prognoser slår til fordi endringer i økonomien vil få konsekvenser for etterspørselen, men det illustrerer at en av de ferdigheter det er viktig å ha i årene framover er omstillingskompetanse. Arbeidsmarkedet er i kontinuerlig endring, og nye bransjer og kompetansebehov vokser fram. Dessuten vil sannsynligvis søkningen til disse utdanningene avta dersom arbeidsmarkedet blir vanskeligere. Dette kan også få konsekvenser for opprettholdelsen av alle studietilbudene. Nye krav til innholdet i utdanningene? Hvilken kompetanse som blir mest etterspurt hos økonomene er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er rimelig å anta at behovet for IKT-kunnskap og internasjonal orientering vil øke, og at dette må gjenspeiles i utdanningenes innhold. Det er til en viss grad et spenningsforhold mellom å tilby grunnleggende generalistkompetanse og mer praksisnære tilbud som gjenspeiler arbeidslivets umiddelbare behov, og man kan se for seg en større grad av arbeidsdeling mellom institusjoner og nivåer med hensyn til studietilbud framover. Det kan være gode argumenter for å opprettholde et fortsatt desentralisert tilbud av studier på bachelornivå, mens det er et spørsmål hvor mange tilbud på mastergradsnivå som er faglig bærekraftige. 8

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og tema Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomisk-administrative fag, i forbindelse med organisasjonens 75 års jubileum. Rapportens tittel er «Utdanner økonomer for framtidens arbeidsliv», men siktemålet er mer konkret å belyse veksten i antall utdanningstilbud og studenter, og sammenhenger mellom utdanning og arbeidsoppgaver, om overgangen fra utdanning til arbeid, og noen perspektiver på det framtidige behovet for økonomer. Det er betydelig usikkerhet knyttet til framtidens behov, og vi baserer oss i hovedsak på foreliggende empiri når vi peker på mulige utviklingstrekk framover. Blant de spørsmål vi vil belyse er: Er det for mange studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag? Er utdanningens innhold og kvalitet tilstrekkelig god? Utdannes det for mange økonomer i forhold til framtidens behov? Rapporten er ingen evaluering av de økonomisk-administrative utdanningene. Det ville ha krevd et helt annet prosjektomfang og prosjektdesign, og måtte vært basert på vurderinger fra faglig sakkyndige innenfor faget. På denne bakgrunn vil også være tilbakeholdne med å komme med klare anbefalinger, men heller reflektere over noen sentrale dilemma i avslutningskapitlet. Arbeidsmarkedet for en utdanningsgruppe henger sammen med mange forhold. Etterspørselen styres av hvordan økonomien endrer seg og hvor det oppstår nye jobber. Men mange av de nye som utdannes må erstatte dem som går ut av arbeidsstyrken av naturlige årsaker, og avgangen henger sammen med aldersprofilen på den aktuelle profesjonen. Økonomene er en ung profesjon fordi det først var på 1980-tallet at det skjedde en sterk ekspansjon. Dermed er en svært stor andel av dagens økonomer utdanning i løpet av de siste 25 årene, og derfor er det i enda en del år forholdsvis lav naturlig avgang fra yrket. Følgelig utgjør en svært stor andel av de økende nye kandidatkullene en netto tilgang til de yrkene økonomene jobber innenfor. På den bakgrunn vil vi innledningsvis gi et kortfattet resyme av hvordan dette utdanningsfeltet har utviklet seg Framveksten av økonomisk-administrativ utdanning i Norge Lenge var Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) mer eller mindre enerådende innenfor økonomisk-administrativ utdanningen. NHH ble etablert i Etter andre verdenskrig, og gjennom hele 1950-tallet var NHH en liten institusjon, med et samlet studenttall på i underkant av 200. Etter 1960 ble også Handelshøyskolen berørt av den generelt sterke veksten innenfor høyere utdanning, og midt på 1970-tallet hadde NHH passert 1000 studenter (SSB 1974). Studiet ved NHH var til å begynne med toårig, men ble utvidet til tre år i 1946 og til fire år i 1975 (Arnesen & Stensaker (red.) 1994). Bedriftsøkonomisk institutt ble stiftet i 1943, og tilbød fra 1946 et toårig studium i bedriftsøkonomi som senere ble utvidet til et treårig diplomstudium. 9

12 I 1970 var de første distriktshøgskolene etablert, og ved disse lærestedene utgjorde de toårige økonomisk-administrative studiene en kjerne. Distriktshøgskolene ble etablert for å kunne svare på den sterke veksten i etterspørselen etter studieplasser som var forventet, og som man ikke regnet med kunne dekkes innenfor rammene av de tradisjonelle universitetene. Det var på det tidspunktet registrert et stort behov for økonomisk-administrativ utdanning, og et allerede utviklet studieopplegg ved Trondheim økonomiske høgskole gjorde det relativt enkelt å etablere disse studietilbudene. Utover på og 1980-tallet vokste både antall studiesteder og antall studenter, og etter hvert ble det etablert ett- og toårige påbygningsstudier. En utredning fra 1982 («Hermansenkomiteen») fastslo et sterkt behov for en ytterligere ekspansjon, ikke minst på siviløkonomnivå, og de foreslo blant annet å etablere en siviløkonomutdanning i Bodø (Kultur- og vitenskapsdepartementet 1982). På 1980-tallet etablerte BI et eget regionalt utdanningssystem med tilbud om kortere økonomisk-administrative studier, i stor grad på deltid, og i 1985 fikk BI godkjent et fireåring siviløkonomstudium (Arnesen & Stensaker 1994), med en utvidelse til fem år noe senere. BI ble en dominerende aktør på dette utdanningsmarkedet, der det var en høy andel private studietilbud. Mangfoldet av studietilbud økte ytterligere, og både Norges tekniske høgskole og Norges landbrukshøgskole opprettet egne studietilbud innenfor økonomisk-administrative fag. I 2003 ble alle siviløkonomstudiene utvidet fra en fire til fem år. Denne modellen var i tråd med gradsstrukturen i Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Stortingsmelding nr. 27 ( )). I dag tilbys ulike varianter av mastergrader i økonomiske fag ved mange norske universiteter og høgskoler. Bare et mindretall av disse studiene gir rett til tittelen siviløkonom. NHH har i tillegg til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonom), også et masterstudium i regnskap og revisjon. Ved BI tilbys det fem mastergradsstudium (strategisk markedsledelse, ledelse og organisasjonspsykologi, finans og regnskap/revisjon i tillegg til siviløkonomstudiet i økonomi og ledelse. I tillegg gis det en rekke mastergradstilbud som videreutdanning. Også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr studier som gir rett til tittel siviløkonom Vekst til bekymring? Allerede tidlig på 1990-tallet hadde det økonomisk-administrative fagområdet vokst til å bli ett av de største i Norge, og samtidig økte også antallet som tok slik utdanning i utlandet. Men mens det på 1980-tallet syntes å være et nærmest umettelig behov for økonomisk-administrativ kompetanse, spesielt i privat sektor, endret arbeidsmarkedet seg brått etter finanskrisen på slutten av 1980-tallet. Det ble også stilt spørsmål om ekspansjonen hadde gått på bekostning av kvaliteten på utdanningene, og om studiene var tilstrekkelig godt tilpasset arbeidsmarkedets behov. I 1992 initierte Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet (KUF) en større nasjonal programevaluering av dette fagfeltet, og nedsatte samtidig et utvalg (Gjærumutvalget) for å se på den framtidige strukturen, overgangsordninger og dimensjonering (Arnesen & Stensaker (red.) 1994). I 2014 tilbys økonomisk-administrativ utdanning ved mange læresteder rundt i landet. En rekke læresteder tilbyr slik utdanning på bachelornivå, og etter hvert har det også blitt en anselig mengde læresteder som tilbyr denne utdanningen på masternivå. Ambisjonene om å opprette «handelshøyskole» innenfor etablerte institusjoner er mange. Etterspørselen etter denne type utdanning har vært høy i lang tid, og det er derfor ikke overraskende at lærestedene i økende grad tilbyr denne type utdanning. Kvalitetsreformen ga lærestedene større frihetsgrader til å etablere nye studietilbud, og finansieringsmodellen har også gjort det gunstig for lærestedene å etablere nye eller å ekspandere eksisterende studietilbud innenfor økonomiskadministrativ utdanning. Dette er studier som krever lite teknisk utstyr, og med god søkning kan man få studenter som lykkes godt i studiene og dermed genererer inntekter gjennom fullførte studiepoeng. Dessuten kan man ut fra en kjerne av økonomisk-administrative fag bygge på med moduler og 10

13 dermed rette studiet inn mot administrasjon innenfor bestemte sektorer. En del slike nisjestudier synes å ha vært gunstig med hensyn til å tiltrekke seg studenter. De aller fleste studiene både på bachelor- og masternivå synes å være generelle økonomiskadministrative studier, eller studier innenfor revisjon og regnskap. Men det finnes en del tilbud som må kunne betegnes som nisjepregete- eller i det minste innrettet mot bestemte sektorer. Det finnes enkelte tilbud innrettet spesielt mot offentlig sektor, for eksempel «Saksbehandling og ledelse i offentlig sektor» (bachelorstudium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold), «kommunal økonomi og ledelse» (bachelorstudium ved Høgskolen i Nord-Trøndelag), og et masterstudium i offentlig ledelse ved Høgskolen i Hedmark. Andre eksempler på mer sektororienterte studier er bachelorstudier i reiselivsledelse ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det finnes også et reiselivsstudium ved Høgskolen i Lillehammer, men dette har en mindre vekt på økonomisk-administrative fag. Andre eksempler er bachelorstudier i eiendomsmegling ved høgskolene i Telemark og i Sogn og Fjordane. Ved Høgskolen i Ålesund finnes en del spesialiserte bachelorstudier som «eksportmarkedsføring», «handels- og serviceledelse, og «innovasjonsledelse og entreprenørskap». Også et studium i «Music management» ved Høgskolen i Hedmark bør nevnes, dette studiet synes å ha en forholdsvis moderat komponent av generelle økonomisk-administrative fag. Også på mastergradsnivå finnes det enkelte spesialiserte studier, spesielt ved Universitetet i Nordland: «Master i Energy Management», MBAstudier i luftfartsledelse og økologisk økonomi. Sett på bakgrunn av den sterke veksten, er det naturlig at det har stilt spørsmål om det nå er for mange studiesteder som tilbyr økonomiutdanning og for den saks skyld også andre typer utdanninger. Stjernøutvalget (Kunnskapsdepartementet 2008) gikk inn for å redusere antall utdanningsinstitusjoner i Norge, men forslagene møtte motbør fra mange hold og ble ikke fulgt opp. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en ny melding om strukturen i høyere utdanning (ferdigstilles våren 2015), og det er ventet at også denne vil komme med forslag til konsentrasjon av fagmiljøer. Dette kan også få konsekvenser for tilbudet i økonomisk-administrative fag. Mye av disse bekymringene handler om at miljøene er små og sårbare. Men det kan også være at for mange læresteder tilbyr mer eller mindre det samme, eller tvert om at det har vokst fram for mange små nisjepregete studier. Også studentorganisasjonen NSO har uttrykt sin bekymring for studiekvaliteten, når fagmiljøene er små og spredt. På NHOs årskonferanse i 2014 brukte daværende NSO-leder Ola Magnussen Rydje økonomifaget som eksempel på et fagområde som tilbys ved svært mange studiesteder. 1 Noen universiteter og høgskoler tilbyr økonomisk-administrativ utdanning ved flere av sine studiesteder, noen som innebærer at det finnes flere studiesteder enn det som framgår i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vi skal i denne rapporten ikke ta stilling til om det er for mange økonomiutdanninger eller for mange økonomistudenter, men dokumentere og reflektere over utviklingen i årene framover. Men vi konstaterer at veksten i studieprogrammer og studenttall medfører at økonomiutdanningen har gått fra å være en eliteutdanning til en masseutdanning, selv om enkelte programmer fremdeles krever høyt karaktersnitt for opptak Profesjons- eller generalistutdanning? Siviløkonomstudiet og de øvrige studiene i økonomisk-administrative fag skiller seg fra mange universitetsstudier ved å være klart yrkesrettet. Samtidig skiller de seg også fra de typiske profesjonene som medisin og jus. Profesjoner er yrker som krever en bestemt type utdanning, og som har en form for monopol på sitt arbeidsfelt. Videre er profesjonene karakterisert ved stor grad av autonomi i yrkesutøvelsen. Det er profesjonen selv som setter standardene for hvordan yrket skal utøves. I tillegg er det typisk for de klassiske profesjonene at de yter tjenester til klienter (Molander & Terum 2008). Det økonomisk-administrative yrkesfeltet avviker fra de klassiske profesjonene, men har 1 11

14 samtidig klare likhetstrekk. De har ikke monopol på bestemte arbeidsoppgaver, og med unntak av revisjon er en bestemt utdanning ikke et absolutt krav for å kunne utøve yrket. Samtidig er siviløkonom en beskyttet tittel. Men utdanningen er likevel såpass bred og anvendelig, at den best kan beskrives som en generalistutdanning. 1.2 Datakilder I denne rapporten brukes flere ulike datakilder. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) brukes til oversiktene over antall registrerte studenter. Det er noen utfordringer med denne statistikken. Tallene gir ikke et helt presist bilde av situasjonen, ettersom ikke alle økonomiutdanninger er inkludert. Dette får særlig betydning når statistikken brytes ned på lærestedsnivå. Videre er det noen utfordringer knyttet til omlegginger i statistikken hos Handelshøyskolen BI. Dette skal vi komme tilbake til i neste kapittel. NIFUs kandidatundersøkelser benyttes til å si noe om arbeidsmarkedssituasjonen er for kandidater med økonomisk-administrativ utdanning, sammenlignet med andre grupper mastergradskandidater. Kandidatundersøkelsene benyttes også for å si noe om de nyutdannedes vurdering av utdanningen de har tatt. Vi benytter både undersøkelser som er foretatt rett etter fullført utdanning (Wiers-Jenssen, Støren & Arnesen 2014), og en undersøkelse som er foretatt tre år etter fulført utdanning (Arnesen 2012). I hovedsak ser vi på utviklingen i perioden I tillegg trekker vi veksler på NOKUTs studentundersøkelse, Econas studentundersøkelse og Econas lønnsstatistikk. 1.3 Rapportens struktur I kapittel 2 ser vi på veksten i antall studietilbud og studenter. Kapittel 3 omhandler hvordan studenter og nyutdannede ser på utdanningens kvalitet og relevans. Kapittel 4 tar for seg utviklingen i arbeidsmarkedet for nyutdannede økonomer, mens kapittel 5 ser på mulige utviklingstrekk når det gjelder utdannings- og kompetansebehov i årene framover. 12

15 2 Veksten i antall studietilbud og studenter Som nevnt innledningsvis har det vært en sterk vekst i antall studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag. Det har også vært en sterk vekst søkningen til denne type utdanning, og antall studenter har vokst betydelig. Vi skal nå se nærmere på veksten i tilbud og studenter. Vi baserer oss her på tall fra DBH. Denne statistikken har imidlertid noen mangler. Tabellene viser antall studenter og kandidater på utdanninger som i DBH er kategorisert som «økonomiskadministrative fag». Det finnes imidlertid en del andre økonomiutdanninger som i DBH er kategorisert under andre fagområder, som for eksempel samfunnsfag, helsefag eller økonomi. Med unntak for utdanninger med tittelen «siviløkonom», er ikke økonomiutdanninger som er kategorisert under andre fagområder i DBH inkludert i våre tabeller. Eksempler på utdanninger som faller utenfor er «industriell økonomi og teknologiledelse» ved NTNU, «økonomi og ledelse» ved Høgskolen i Harstad, «organisasjon og ledelse» ved Universitetet i Nordland. Vi har valgt å forholde oss til offentlig statistikk, og ikke gjøre subjektive vurderinger av hvordan de ulike utdanningene bør kategoriseres. Vi ser en tendens til at flere økonomiutdanninger som på starten av 2000-tallet ble registret under andre fagområder, de senere år registreres som økonomisk-administrative fag, men det er fremdeles en del utdanninger som kategoriseres under andre fagområder. Dette innebærer litt av veksten i antall økonomistudenter skyldes endringer i registrering/kategorisering. Det endrer likevel ikke bildet av at det har vært en enorm vekst i student- og kandidattall. Totalt sett er enda flere som studerer økonomi enn det DBH-tallene for økonomisk-administrative fag viser. Det er også en særlig utfordring i forhold til statistikken fra BI. 2 Når det gjelder statistikk over antall registrerte studenter, er det et tidsseriebrudd i tallene for 2011 i forbindelse med en omlegging av statistikken for BI dette året; tallet på studenter økte med over 5 000, om lag 25 prosent. Ifølge BI selv skyldes det at de fra og med 2011 ble bedt om å registrere studenter som tar enkeltkurs og/eller har kontrakter av kortere varighet enn programkontrakt innenfor bachelorområdet. Dette forklarer brorparten av økningen. Det har også skjedd en utvidelse av hva statistikken ved BI omfatter i 2012, ved at «bedriftsinternt program» er skilt ut som egen kategori. Dette er studietilbudet som også eksisterte før I 2013 var det nærmere studenter på bedriftsinternt program ved BI. Det er også en utfordring at BI er sent ute med å registrere sine tall i DBH. Siden BI er en dominerende utdanningsinstitusjon innen dette fagområdet, har endringer og manglende oppdatering vesentlig betydning for totaltallene. 2 Vi har forholdt oss til den offisielle statistikk som foreligger. Vi har henvendt oss til BI for å få klarhet i en del forhold, og mottatt noe oppklarende informasjon. Det ble opplyst at noen av tallene vi manglet var planlagt publisert på DBH i løpet av september 2014, men det ble ikke tilfelle. 13

16 Det vi først og fremst ser på, er det som er regnet til utdanningsgruppen «økonomiske og administrative fag» i DBH. Det kan være tverrfaglige studier med innslag av økonomisk/administrativ utdanning i utdanninger som tilhører andre studier, det kommer vi ikke så mye inn på. 2.1 Endringer i utdanningskapasiteten flere studiesteder I dette avsnittet vil vi belyse utviklingen i utdanningskapasiteten innenfor økonomiutdanningen. Vi kartlegger hvilke læresteder som i dag tilbyr slik utdanning, og utviklingen i antall studenter. Vi ser også på om det er en tendens til «akademisk drift» også innenfor dette utdanningsområdet, det vil si at stadig flere læresteder tilbyr høyere grads utdanning. Det økonomisk-administrative fagområder dekker et relativt bredt spekter av ulike typer mer spesialiserte utdanninger innrettet mot bestemte funksjoner eller type virksomheter. En revisor har for eksempel en helt annen kompetanse og gjør helt andre typer arbeidsoppgaver enn en markedsfører. Vi ser derfor også på utviklingen for hovedgrupper av økonomer, som har relativt forskjellig kompetanse og også ulike funksjoner i yrkeslivet. For at lærestedene skal vinne konkurransen om studentene er det også særlig viktig innenfor et yrkesrettet fagområde som dette å kunne se de nye mulighetene til å bruke kunnskap i arbeidslivet som skapes av kunnskapsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Vi belyser også dette aspektet ved utviklingen av utdanningskapasiteten ved en kartlegging av hvor mange nye studietilbud som har kommet til i løpet av den perioden vi ser på, og hvor mange av studentene som tar disse studiene Tilbudet av økonomisk-administrative studier I tabell 2.1 har vi gitt en oversikt over læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på ulike nivå, på basis av statistikken over registrerte studenter fordelt på nivå, i DBH. 3 Tabellen viser at antall læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning har blitt fordoblet etter at lærestedene selv fikk lov til å bestemme hvilke studier de tilbyr i forbindelse med Kvalitetsreformen i Mens det i 2003 totalt var 13 læresteder som tilbød økonomisk-administrativ utdanning, hadde dette tallet økt til 27 i Noen læresteder tilbyr imidlertid økonomisk-administrativ utdanning ved flere av sine studiesteder, det gjelder for eksempel BI, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Så vidt vi kan se fra vår opptelling fra DBH-statistikken, og Samordna opptak, tilbys økonomisk-administrativ utdanning minst 41 forskjellige steder i landet. Det er blant de statlige høgskolene, inkludert de som etter hvert har blitt oppgradert til universiteter, som tilbyr yrkesrettet profesjonsutdanning vi finner nesten alle de nye lærestedene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning. Av de 20 statlige høyskolene i 2013 var det hele 17 som hadde økonomisk-administrative studier. I tillegg er også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) blant de nye lærestedene innen dette fagområdet. Universitetet i Tromsø er det eneste av de tradisjonelle universitetene som tilbyr denne type utdanning, men her må vi huske på at denne institusjonen er fusjonert med høgskolen i Tromsø. Det er også en klar tendens til «akademisk drift», det vil si at en økende andel av lærestedene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning, også tilbyr høyere grads utdanning. I 2003 var det bare fem læresteder som tilbød slik økonomisk-administrativ utdanning på høyere grads nivå, i 2013 hadde tallet økt til 14, litt over halvparten av alle lærestedene med økonomisk-administrativ utdanning. Alle universitetene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning tilbyr høyere grads utdanning. Av de statlige høgskolene med økonomisk-administrativ utdanning tilbyr om lag en tredjedel utdanning på mastergradsnivå. I tillegg er det en økning i antall læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på PhD-nivå. NHH, BI og Universitetet i Nordland har hatt dette en stund. Siste tilskudd til 3 De ulike nivåkategoriene er de som benyttes av DBH. Kategoriene lavere og høyere nivå er da henholdsvis lavere og høyere grads studier som ikke passer inn i de øvrige kategorier, for eksempel ved NHH «bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 2 del, «høyere avdelings studium», «høyere revisorstudium» og også «masterstudium i økonomi og administrasjon». 14

17 PhD-programmer er at Høgskolen Buskerud og Vestfold har fått akkreditert et PhD-program i Marketing Management ved sin campus på Ringerike. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på PhDstudiene i denne rapporten. Utviklingen i utdanningstilbudet skjer ikke bare gjennom at nye læresteder kommer til, det har også vært en stor endring når det gjelder studier som tilbys ved lærestedene som tradisjonelt har tilbudt denne type utdanning. Av de i alt 281 studieprogrammene med registrerte studenter innen dette feltet slik det regnes i DBH, hadde hele 249 av disse kommet til etter Nye studier er her definert som studieprogram vi ikke finner i DBH i 2003 eller tidligere. Som hovedregel innebærer det alle nye studiebetegnelser, med unntak for nye bachelorgradsstudier som overveiende sannsynlig har blitt tatt i bruk på allerede eksisterende treårige studier. Et problem her er likevel at det høyst sannsynlig også forekommer rene navneendringer på andre eksisterende studieprogram som her blir regnet som et nytt studieprogram, slik at den fremgangsmåten vi har benyttet nok gir et for høyt tall. Forkortelser i tabell 2.1 B = Bachelor H = Høyskolekandidat, 2 år eller høyere nivå Å = Årsstudium L = Lavere nivå M2 = Master, 2 år ME = Master erfaringsbasert, 1,5 2 år M1 = Master, 1 1,5 år M5 = Master, 5 år 15

18 Tabell 2.1 Lærested med studietilbud innen økonomisk-administrative fag, på lavere og høyere grads nivå og Kilde: DBH Campus Kristiania - Markedshøyskolen Diakonhjemmet høgskole Lavere nivå Høyere nivå Lavere nivå Høyere nivå B H Å L M 2 M E M 1 H B H Å L M 2 M E M 1 M 5 X X X Handelshøyskolen BI X X X X X X X X X X X X X X X X Høgskolen i Bergen X X X X X X X Høgskolen i Buskerud X X X X X X X Høgskolen i Finnmark X Høgskolen i Gjøvik X X X Høgskolen i Hedmark X X X Høgskolen i Lillehammer X X X Høgskolen i Molde X X X X X Høgskolen i Narvik X X Høgskolen i Nord-Trøndelag X X Høgskolen i Oslo og Akershus 1 X X X X X Høgskolen i Sogn og Fjordane X X Høgskolen i Sør-Trøndelag X Høgskolen i Telemark X X X Høgskolen i Tromsø X X X X Høgskolen i Vestfold X X X X Høgskolen i Østfold X X Høgskolen i Ålesund X X X X Høgskolen Stord/Haugesund X X X X NLA Høgskolen X Norges Handelshøyskole 2 X X X X X X X X X Norges miljø- og 3 X X biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder 4 X X X X X X X X X Universitetet i Nordland 5 X X X X X X X X X Universitetet i Stavanger 6 X X X X X Universitetet i Tromsø Norges X X X X arktiske universitet Antall fordelt på nivå Antall totalt ) Høgskolen i Oslo i ) NHH tilbyr også et bachelorstudiet som er ment som en egen avsluttende utdanning 3) Norges landbrukshøgskole i ) Høgskolen i Agder i ) Høgskolen i Bodø i ) Høgskolen i Stavanger i 2003 H I tabell 2.2 har vi fordelt studiene på hovedkategoriene av økonomisk-administrativ utdanning vi finner i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000), så godt det har latt seg gjøre på basis av studiebetegnelsene som benyttes i DBH. Tallene viser antall lærested som har studietilbud innen de ulike kategoriene. Hvor informativ denne grupperingen er med hensyn til å fange opp ulike typer av økonomkompetanse som kreves i ulike typer økonomifunksjoner i arbeidslivet kan kanskje diskuteres. Man ville for eksempel kanskje forvente å finne revisorutdanning som en egen kategori. 16

19 De fleste nye studietilbudene har kommet til innen gruppen økonomisk-administrative fag, hvor økonomi og ledelse er de sentrale emnene. Relativ sett har det allikevel vært størst vekst i antall studier for handel og markedsføring. Mens det i 2003 bare var to læresteder som tilbød slik utdanning, Campus Kristiania og BI, hadde dette tallet blitt firedoblet i Universitetet i Agder, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Hedmark var noen av lærestedene med nye utdanninger innen denne undergruppen. Eksempler på studier vi har regnet til gruppen annet og som har kommet til i løpet av perioden, er næringslivsjournalistikk, energirett i kommunene og master i utdanningsledelse. Tabell 2.2 Antall læresteder med studietilbud innen ulike undergrupper av økonomiskadministrative fag og Kilde: DBH Økonomisk-administrative fag Handel og markedsføring 2 8 Hotell- og reiselivsfag 2 4 Annet/uspesifisert Student- og kandidattall I tabell 2.3 har vi sett på utviklingen i antall studenter på økonomisk-administrative fag, fordelt på de enkelte lærestedene. For det første ser vi at det totalt sett har vært en meget stor økning i tallet på studenter, tallet ble nesten fordoblet fra 2003 til Til sammenligning økte det totale antall studenter i høyere utdanning med bare 19 prosent i samme periode. Over halvparten av veksten skjedde fra 2009 til Den store veksten akkurat i denne perioden skyldtes i stor grad en meget stor økning i på registrerte studenter ved BI; tallet økte med over 5 000, om lag 25 prosent. Som nevnt skyldes dette hovedsakelig en endring i registreringsprosedyrer. Det har skjedd en utvidelse av hva statistikken ved BI omfatter i 2012, ved at «bedriftsinternt program» inngår som egen kategori fra Slike studietilbud eksisterte også før 2012, men var registrert som enkeltkurs. I 2013 var det nærmere studenter på bedriftsinternt program. Siden BI er en dominerende utdanningsinstitusjon innen dette fagområdet, har disse endringene vesentlig betydning for totaltallene. Men selv om vi ser bort fra økningen ved BI, har det økonomisk-administrative fagområdet likevel hatt stor vekst i tallet på studenter, sammenlignet med høyere utdanning generelt. Mens det i 2003 i all hovedsak var BI og Norges Handelshøyskole som tilbød økonomisk-administrativ utdanning, ser vi at nærmere halvparten av studentene innen dette fagområdet i 2013 studerte ved andre læresteder. Særlig legger vi merke til at Høgskolen i Hedmark i løpet av noen få år har fått et stort antall studenter innen dette fagområdet, og har blitt det tredje største lærestedet innen dette fagområdet, regnet i antall studenter. Et stort antall studenter, 656 i 2013, finner man innen studiet «Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015» 4. Også de nye universitetene som tidligere var høyskoler har mange studenter på øk.adm.-fag, det samme har Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Buskerud (fra : Høgskolen i Buskerud og Vestfold). Men også ved Norges Handelshøyskole har det vært betydelig vekst i tallet på studenter. 4 Riktignok var det ifølge DBH 278 studenter innen dette fagområdet allerede i 2006, slik at det kan være grunn til å spørre om det mangler statistikk for årene mellom 2006 og

20 Tabell 2.3 Antall studenter innen økonomisk-administrative fag, etter lærested Kilde: DBH Høyskoler Campus Kristiania Markedshøyskolen 2 Diakonhjemmet høgskole 80 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark 1 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus 3 Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund 593 Høgskolen Stord/Haugesund NLA Høgskolen 52 Vitenskap. høyskoler Handelshøyskolen BI Norges Handelshøyskole Høgskolen i Molde Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4 Universitetet i Agder Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Totalt ) Tomme ruter betyr at det ikke er oppgitt statistikk over antall registrerte studenter i DBH 2) Manglende statistikk for årene synes å måtte skyldes manglende rapportering for denne perioden; Lærestedet har vært aktiv hele perioden 3) Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus til og med ) Norges landbrukshøgskole til og med ) Høgskolen i Agder til og med ) Høgskolen i Bodø til og med ) Høgskolen i Stavanger til og med

Rapport 35/2014. Prosjektnr. 12820397. Oppdragsgiver Rosenkrantz' gate 22 0160 Oslo. ISBN 978-82-7218-0042-4 1892-2597 (online) www.nifu.

Rapport 35/2014. Prosjektnr. 12820397. Oppdragsgiver Rosenkrantz' gate 22 0160 Oslo. ISBN 978-82-7218-0042-4 1892-2597 (online) www.nifu. Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-årsjubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014 Utdanner vi økonomer

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2014 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Kvalifisert for bygging?

Kvalifisert for bygging? Finn Ørstavik 27.10.2011 Kvalifisert for bygging? Resultater fra forskning om kunnskapsprosesser i bygging Nasjonal fagmiljøsamling i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor) Hva jeg skal snakke om:

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner Senter for internasjonalisering av høgre utdanning 2010 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning har gjennom

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.

Høgskolen i Bodø. Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø. Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05. Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Studiekvalitetsutvalget OS 27/09 14.05.2009 Arkivreferanse: 2009/637/ Sak: Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Innstilling til vedtak: Studiekvalitetsutvalget

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 6/2014

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

"Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Tallenes muligheter. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse "Tallenes muligheter Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Innledning (I) Kunnskap er den viktigste drivkraft for utvikling Alle er opptatt av kvaliteten i utdanningssystemene

Detaljer

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning

Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Notat Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning I forbindelse med innspillsmøte med Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Studentenes årlige boligundersøkelse

Studentenes årlige boligundersøkelse Studentboligundersøkelsen 2012 Studentenes årlige boligundersøkelse Også i 2012 ser vi at studenter blir en mer og mer utsatt gruppe på boligmarkedet, og tilgang til billige studentboliger er et av de

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD BACHELOR OG MASTER I RETTSVITENSKAP 3+2

HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD BACHELOR OG MASTER I RETTSVITENSKAP 3+2 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Også sendt pr. e-post: postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 10/6077- Dato: 25. juni 2015 Vår ref.: 199135 HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Detaljer

Omlegging til 3+2. - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets. 1. Innledning. 2. Femårsordningen

Omlegging til 3+2. - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets. 1. Innledning. 2. Femårsordningen 1. Innledning Omlegging til 3+2 - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets Spørsmålet om en bedre overgang til masterstudiene i jus for studenter som har tatt en treårig bachelorutdanning i juss

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Mot den nye normalen Etterspørsel fra olje-

Detaljer

Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato:

Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Anne Bang Lyngdal 22.06.2015 27.03.2015 Telefon: Vår referanse: Deres referanse: 15/01017-2 10/6077 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Svar på

Detaljer

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren

Ny struktur i universitets- og høyskolesektoren Statssekretær Bjørn Haugstad Akademikernes frokostseminar, 7. mai 2015 De store utfordringene Globalt Klima Fattigdom Energi Nasjonalt Velferdsstatens bærekraft Grønt skifte Konkurransekraft Syv punkter

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Kandidatundersøkelsen 2011. Første resultater

Kandidatundersøkelsen 2011. Første resultater Kandidatundersøkelsen 2011 Første resultater Jannecke Wiers-Jenssen Arbeidsnotat 5/2012 Arbeidsnotat 5/2012 Versjon 1.0 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning

Detaljer

Akademikernes innspill til Stortingsmelding 7 - Status rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

Akademikernes innspill til Stortingsmelding 7 - Status rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning Akademikernes innspill til Stortingsmelding 7 - Status rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning Akademikerne er positive til evaluering av Kvalitetsreformen, men vi mener denne evalueringen har

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer