Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Transkript

1 Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner Senter for internasjonalisering av høgre utdanning 2010

2 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning har gjennom sin kontakt med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge erfart at det ved landets institusjoner er knyttet noe usikkerhet til godkjenning av norske bachelorstudenters delstudier i USA. Flere institusjoner har gitt uttrykk for at de opplever at læresteder i Norge følger ulik praksis, og at godkjenningspraksis kan variere mellom fagområder. Denne rapporten er basert på en undersøkelse SIU gjennomførte i 2009 av godkjenningspraksis ved norske læresteder. Hovedspørsmålet er hvilken uttelling de amerikanske studiepoengene skal gi i det norske systemet. De ulike krav til studiepoengproduksjon i USA kan begrunnes i forskjellige forhold. I et faglig perspektiv skal innholdet i utenlandsstudiene i størst mulig grad skal svare til de kravene til faglig dybde og bredde som ligger til grunn for den norske institusjonens bachelorgrad. Med et annet utgangspunkt kan institusjonene legge vekt på tid for tid-prinsippet som er omtalt både i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter Lov om universiteter og høgskoler og i Lisboa-konvensjonen. Her er utgangspunktet at bare fulltidsstudier ute skal kunne godkjennes som fulltids studier hjemme. Dette perspektivet ble vektlagt i et brev fra Universitetsog høgskolerådet til medlemsinstitusjonene i Men også andre hensyn kan prege godkjenningspraksis, som for eksempel vurderinger av studentenes arbeidsbyrde, inntrykk av praksis ved andre læresteder og de forventningene samarbeidsinstitusjonen i USA har til de norske studentenes poengproduksjon. Med tanke på mål om høy mobilitet er det viktig at godkjenningspraksis ved norske institusjoner er forutsigbar og ikke preget av vilkårlighet eller store og uklart begrunnede forskjeller mellom institusjonene. Ulik godkjenningspraksis vil også kunne representere et hinder for studentmobilitet internt i Norge. Formålet med SIUs undersøkelse har vært å kartlegge godkjenningspraksiser ved norske institusjoner som sender bachelorstudenter på delstudier i USA. Vi har spurt hvordan godkjenning av delstudier i USA praktiseres ved norske institusjoner og hvordan lærestedene begrunner sin praksis, og vi ønsket å kartlegge hvilke utfordringer institusjonene opplever i forbindelse med godkjenning. Endelig inneholdt undersøkelsen spørsmål om framdrift og utbytte for studentene som er på utvekslingsopphold i USA. Undersøkelsen ble rettet til alle universiteter og høgskoler som ifølge oppgaver fra Statens lånekasse hadde delstudenter i USA på bachelornivå studieåret av 34 institusjoner besvarte undersøkelsen. Alle universitetene svarte, mens det særlig var mindre og spesialiserte høgskoler som ikke besvarte undersøkelsen. Det er administrasjonen ved lærestedene som har svart. Credit-systemet i USA Sentralt i undersøkelsen står spørsmålet om hvor mange amerikanske studiepoeng (heretter omtalt som credits) de norske institusjonene krever studenten skal avlegge per semester for å få studiet godkjent som et fullt semesters studium i Norge, dvs. tilsvarende 30 ECTS i det europeiske systemet. Også i USA benyttes systemer med beregning av studiepoeng. Til en viss grad bruker ulike delstater ulike systemer, men det mest utbredte er at en fireårig amerikansk bachelorgrad tilsvarer 120 credits, noe som tilsvarer en poengproduksjon på 15 credits per semester. Når det på norsk side over flere år har blitt diskutert hvilken praksis som skal brukes, er det dette systemet diskusjonene er relatert til. Etter denne måten tilsvarer 15 USA-credits og 30 ECTS ett semesters fulltids studier i de to respektive systemene. Ulike faktorer gjør imidlertid bildet mer komplisert. Innen enkelte fagområder brukes helt andre målestokker for beregning av studieomfang. I vår undersøkelse gjelder dette særlig innenfor området helsefag og sykepleie. Et annet moment er distinksjonen mellom det å bli akseptert som fulltidsstudent og det å ha a full progresjon ut fra en beregning om at bachelorgraden utgjør 15 credits per semester. Blant annet med tanke på visum og oppholdstillatelse er det viktig for studentene å ha status som fulltidsstudent ved den amerikanske institusjonen, noe som forutsetter et studieomfang på minimum 12 credits. Det å være fulltidsstudent i et slikt perspektiv innebærer altså ikke automatisk full studieprogresjon ut fra et tid for tid-perspektiv. Studieåret er i USA i mange tilfeller organisert annerledes enn i Norge. Ofte vil amerikanske studenter avlegge studiepoeng for eksempel gjennom sommerkurs, mens de norske studentenes USA-opphold normalt vil være knyttet til den norske semesterinndelingen. Videre er bachelorgraden i USA typisk langt mer generell og mindre spesialisert enn den norske, og den vil derfor ofte romme faglige elementer som ikke ville hørt naturlig hjemme i en norsk bachelorgrad. Norske bachelorstudenter i USA Som et ledd i undersøkelsen ble de norske institusjonene bedt om å oppgi antall bachelorstudenter i USA samt å angi hvilke fagområder hvor de har sendt studenter. Når det gjaldt antall bachelorstudenter de ulike lærestedene hadde sendt til USA, var svarene som følger: Antall studenter Færre enn 5 Læresteder Høgskolen Stord-Haugesund Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Nord-Trøndelag Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Sogn og Fjordane Misjonshøgskolen Norges Handelshøgskole 5-10 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Østfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Agder Høgskolen i Bodø Universitetet i Stavanger UMB Universitetet i Tromsø Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo BI Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Universitetet i Oslo Flere enn 100 NTNU Bachelorstudentene på utvekslingsopphold i USA studerer innenfor et bredt spekter av fagområder, men visse fag peker seg ut. Figur 1 viser hvor mange av de institusjonene som har svart, som oppgir å sende studenter innenfor de respektive fagområdene. 1 Godkjenning av delstudier i utlandet en presisering. Brev fra Universitets- og høgskolerådet til UHRs medlemsinstitusjoner datert

3 Figur 1. Antall institusjoner som sendte bachelorstudenter til USA 2008/2009, etter fagområde Annen utdanning Økonomi og administrasjon Teknologi og ingeniørfag Samfunnsfag, psykologi, pedagogiske Medie/bibliotek/journalistutd. Matematikk og naturfag Jus Informasjonstekn. og informatikk Idrettsfag/friluftsliv Humaniora/estetikk Hotell- og reiselivsfag Helse- sosialfag, sykepleie Fiskeri og landbruksfag Allmennlærer/førskolelærer Antall institusjoner Fagområdet økonomi og administrasjon skiller seg ut seg ut. 17 av institusjonene, eller 63 prosent, oppgir å sende studenter innenfor dette feltet på bachelornivå. Nest høyest kommer kategorien helse- og sosialfag, sykepleie. I underkant av halvparten av institusjonene oppgir bachelormobilitet her. I kategoriene teknologi og ingerniørfag og samfunnsfag, psykologi og pedagogiske fag oppgir en tredel av institusjonene å ha bachelormobilitet til USA. Norske institusjoners krav til godkjenning: 15 eller 12 credits? Hovedspørsmålet i undersøkelsen var hvorvidt institusjonene krever 12 eller 15 credits, eller om de eventuelt stiller andre krav for å godkjenne delstudier i USA som tilsvarende fulltidsstudier ved egen institusjon. Spørsmålene var delt inn etter fagområde, og institusjonene skulle velge blant alternativene 12 credits, 15 credits og annet for de fagområdene der de har hatt delstudenter til USA. Enkelte institusjoner avga svar også for fagområder der de ikke oppgir å ha hatt bachelormobilitet til USA, uten at dette endrer helhetsbildet. En sammenstilling av resultatene vises i Tabell 2. Oversikten i tabell 2 tilsier at flertallet av norske læresteder krever at studentene tar 15 credits for at delstudiene i USA skal kunne godkjennes som fulltids studier. Undersøkelsen viser at det er et visst skille mellom typer av institusjoner og i en viss grad mellom fagområder. Svaralternativet annet er hyppigst brukt i tilknytning fagområdet helse- og sosialfag, sykepleie. Her oppgir institusjonene for eksempel at delstudiene i USA gjerne har form av praksisopphold, og at credit -systemet ikke kommer i bruk. Utover dette er de fleste annet-svarene knyttet til én enkelt institusjon (Høgskolen i Hedmark) som oppgir at deres partner i alle fag bruker et annet studiepoengsystem. Det tydeligste skillet undersøkelsen avdekker, går mellom institusjoner og institusjonstyper. Blant lærestedene som oppgir at de alltid krever 12 credits, finner vi utelukkende statlige høgskoler. Flertallet av høgskolene, og framfor alt universitetene finner vi imidlertid i gruppen læresteder som oppgir at de for alle studieprogrammer krever 15 credits. To av universitetene oppgir varierende praksis. UMB svarer 15 credits for fire av fem aktuelle studieprogram og 12 credits for det siste programmet. UiT oppgir å ha kun to bachelorprogrammer med mobilitet til USA. For det ene av disse har de svart 15 credits, for det andre har de svart 12 credits. Tabell 2. Institusjonene inndelt etter godkjenningspraksis Krav til godkjenning 12 credits for alle studieprogram 15 credits for alle studieprogram Ulike krav for ulike studieprogrammer. Både 12 og 15 credits praktiseres Institusjoner som har svart annet for alle studieprogrammer Læresteder Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Harstad Høgskolen i Østfold Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Vestfold (har svart annet for ett studieprogram) Høgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Agder Høgskolen i Nord-Trøndelag BI Høgskolen i Lillehammer Universitetet i Bergen Høgskolen i Telemark Høgskolen Diakonova Universitetet i Oslo Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bergen Misjonshøgskolen NHH Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU Høgskolen Stord-Haugesund (svart annet for ett studieprogram) UMB (4 program krever 15, 1 program krever 12) Universitetet i Tromsø (1 program krever 12, 1 krever 15) Høgskolen i Ålesund Diakonhjemmets høgskole Høgskolen i Hedmark Når man ser på hvilke fagområder der enkelte institusjoner krever 12 credits, er det ingen systematisk variasjon å finne. Det later til at forskjellene først og fremst kommer av ulike valg ved de ulike institusjonene, og ikke av at enkelte fagområder kjennetegnes av en særegen praksis. Andre læresteder oppgir andre godkjenningskrav (15 credits) for studier innen samme fagområde. Når vi ser på lærestedenes kommentarer til svarene de har avgitt, blir bildet imidlertid mer nyansert enn det tallene ovenfor skulle tilsi. Kommentarene viser at selv om institusjonene har bestemt at for eksempel 15 credits skal være et krav i alle tilfeller, forekommer det at institusjonene firer på kravet i visse tilfeller. Særlig gjelder dette i forbindelse med studier som oppfattes som spesielt krevende. Kommentarene fra lærestedene kan tyde på at dette oftest gjelder innenfor teknologifag, matematikk og realfag, men det er også eksempler på at det gjøres unntak innenfor estetiske fag. Det er et relativt lite antall institusjoner som oppgir at det gjøres unntak fra hovedprinsippene, men vi kan ikke utelukke at dette også forekommer ved andre læresteder. Det er derfor vanskelig å fastslå omfanget sikkert. Til tross for variasjoner mellom læresteder og en viss inkonsistens i praksis ved de ulike lærestedene er det mulig å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av svarene institusjonene har gitt: Det er i ferd med å bre seg en forståelse blant lærestedene at de bør stille krav til 15 credits Stadig flere læresteder stiller faktisk også krav til 15 credits. Mange har endret eller er i ferd med å endre praksis. Svarene tyder på at variasjonen mellom institusjoner er mindre enn det aktører ved institusjonene tror den er 3

4 Svarene og flere av kommentarene viser at henvendelsen fra Universitets- og høgskolerådet i 2005 har hatt for utviklingen. Det samme har trolig den generelle utviklingen i retning av større likhet mellom universiteter og høyskoler. Helt entydig er bildet likevel ikke, og det er variasjoner i godkjenningspraksis. Ikke minst gir mange læresteder selv uttrykk for at det er store variasjoner i praksis, og at de opplever dette som uheldig av flere grunner. To tredeler av dem som har svart, gir uttrykk for at institusjonen opplever at praksis varierer mellom lærestedene, og mange gir uttrykk for at dette er et betydelig problem. Det er vanskelig å kvalifisere innholdet i disse vurderingene, men med tanke på den klare tendensen vi finner i svarene, er det likevel fristende å antyde at problemet i virkeligheten er mindre enn oppfatningen på institusjonene skulle tilsi. En problemstilling mange tar opp, er at varierende praksis mellom institusjonene kan skape problemer for studenter som tar sin bachelorgrad ved én norsk institusjon og som vil flytte til en annen institusjon for mastergrad. Om bachelorgraden er gjennomført med delstudier ute, og kravene til godkjenning da var lavere enn det institusjonen der mastergraden skal tas legger til grunn, vil det kunne oppstå problemer med opptak. På spørsmål er det likevel bare et lite mindretall av institusjonene som oppgir å ha erfart slike problemer med sine studenter. Av 28 institusjoner som har svart, oppgir kun tre å ha slike erfaringer. Universitetet i Oslo og NTNU oppgir at det har forekommet problemer med opptak til mastergrad der bachelorgraden har rommet delstudier utenlands med andre krav til godkjenning enn hva de to universitetene selv praktiserer. Omvendt oppgir kun Høgskolen i Bergen å ha erfart at egne studenter har fått problemer med opptak til annen institusjon som følge av ulike krav til godkjenning av delstudier. Undersøkelsen tyder på at dette ikke er noe stort problem i virkeligheten. Hvordan grunngir institusjonene kravet om 15 credits? I tillegg til å spørre om godkjenningspraksis, ba vi lærestedene om å grunngi den praksisen de følger. De ble gitt forhåndsdefinerte svaralternativ å velge blant. For lærestedene som svarte de krever 15 credits, foreslo undersøkelsen to mulige begrunnelser. Formålet var å avdekke hvorvidt kravet var prinsipielt basert kun fulltidsstudier ute kan godkjennes som fulltidsstudier hjemme eller begrunnet i en konkret vurdering av de krav som stilles til faglig dybde og kvalitet i den norske bachelorgraden. Svarene viser tydelig at institusjonene legger mest vekt på det prinsipielle knyttet til fulltidsstudier. Tabell 3. Institusjonenes vektlegging av ulike begrunnelser for å stille krav om 15 credits. Antall institusjoner fordelt på svaralternativene Fulltids studium er 15 credits per semester, og av prinsipp godkjennes kun fulltids studier 15 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden Ingen Noe Stor Avgjørende Mens krav om 15 studiepoeng lett kan begrunnes prinsipielt ved at kun fulltids studier ute kan godkjennes som fulltids studier hjemme, vil valget om å godkjenne 12 credits måtte gis en annen type begrunnelse. Lærestedene som har valgt å kreve 12 credits ble bedt om å vurdere en av følgende alternative begrunnelser: 12 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden 15 credits kan utgjøre for stor arbeidsbyrde for studentene Amerikanske medstudenter tar ofte bare 12 credits i samme periode 12 credits svarer til den amerikanske institusjonens forventning Tabellen under viser hvordan svarene fordelte seg. Tabell 4. Institusjonenes vektlegging av ulike begrunnelser for å stille krav om 12 credits. Antall institusjoner fordelt på svaralternativene 12 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden 15 credits kan utgjøre for stor arbeidsbyrde for studentene Amerikanske medstudenter tar ofte bare 12 credits i samme periode 12 credits svarer til den amerikanske institusjonens forventning Ingen Noe Stor Avgjørende Svarene viser at institusjonene finner ulike begrunnelser for sin praksis, men visse mønstre finner vi. Samlet sett legger institusjonene minst vekt på at amerikanske medstudenters poengproduksjon kan være lavere enn 15 i løpet av de norske studentenes utenlandsopphold. Det er likevel verd å merke seg at én institusjon oppgir at dette har avgjørende. Noe større vekt legger institusjonene på at 15 credits kan utgjøre en for stor arbeidsbyrde for de norske studentene. Ingen av institusjonene svarer at dette er uten. Flertallet gir uttrykk for at hensynet til arbeidsbyrde har noe, mens fire institusjoner er likt fordelt mellom stor og avgjørende. Nest størst vekt legger institusjonene samlet sett på den vurdering at 12 credits tilfredsstiller krav til faglig bredde og dybde i den norske bachelorgraden. Klart tyngst vekt har institusjonene lagt på den amerikanske institusjonens forventning til de norske studentenes studieproduksjon. Hvordan skal vi tolke det at et betydelig antall institusjoner vektlegger forventningene fra amerikansk institusjon? I kjølvannet av spørreundersøkelsen har SIU vært i kontakt med noen av lærestedene for å forstå problemstillingen bedre. Trolig handler dette om den tvetydigheten som er knyttet til begrepet heltidsstudenter, 4

5 slik vi omtalte dette tidligere i rapporten. En studieprogresjon som tilfredsstiller kravene til heltidsstudenter med tanke på oppholdstillatelse, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig med tanke på et tid for tid-perspektiv. En av de norske institusjonene opplyser for eksempel at den amerikanske institusjonen oppgir at alt mellom 12 og 18 credits vil være å betrakte som fulltidsstudier, mens en annen opplyser at ulike amerikanske samarbeidsinstitusjoner oppgir ulike krav, noen 12 credits, andre 15. Det later til at de forventningene de norske institusjonene møter mest er å betrakte som rammer eller som en nedre grense for et godkjenningskrav som det uansett er opp til den norske institusjonen å fastsette. Og svarene lærestedene har gitt i undersøkelsen, tyder på at en del av institusjonene i slike tilfeller legger avgjørende vekt på at 12 credits tilfredsstiller de hjemlige kravene til faglig bredde og dybde. Samtidig viser resultatene at det også tas hensyn til den arbeidsbyrden lærestedet mener studentene vil få i USA. Mens et fåtall av lærestedene i alle tilfeller godkjenner 12 credits, fører hensynet til studentenes arbeidsbyrde for andre læresteder til at de for visse fagområder fraviker prinsippene om at bare 15 credits kan aksepteres som full progresjon hjemme. Samarbeid mellom administrasjon og faglig ansatte Spørsmål om godkjenning av delstudier avgjøres i et samspill mellom administrativt og faglig ansatte. Det har vært et mål med undersøkelsen å danne et inntrykk av hvordan dette samspillet fungerer ved lærestedene. I hovedsak gir respondentene inntrykk av at samspillet fungerer godt. 23 av 29 som har svart oppgir at ulikheter mellom administrasjon og fagpersonale i spørsmål om godkjenning i liten grad gjør seg gjeldende. Administrasjon og fagpersonale har likevel ofte en ulik tilnærming til godkjennings-problematikken. Utgangspunktet fra et faglig ståsted vil gjerne være en vurdering av innhold (bredde og dybde) og hvorvidt dette svarer til de kravene som stilles i institusjonens egne studieprogrammer. Administrasjonen på sin side vil oftere være opptatt av de prinsipielle sidene, som tid for tid-prinsippet. Flere av dem som har svart, oppgir at fagpersonalet som utgangspunkt ofte mener at 12 credits er tilstrekkelig, men at det etter samarbeid med administrasjonen likevel ofte ender med at krav om 15 credits blir gjort gjeldende. Svarene og kommentarene ved flere av institusjonene later til at denne prosessen betraktes som et arbeid for likebehandling, dvs. å fastsette mest mulig like betingelser på tvers av faglige skiller ved egen institusjon. Flere av lærestedene oppgir at de har vært inne i en slik prosess de siste årene, og felles for alle disse er at de har beveget seg i retning av krav om 15 credits. Påvirkning mellom administrasjon og fagfolk kan imidlertid skje i begge retninger. Ved flere institusjoner har i fagfolkene vært de ivrigste pådrivere for å innføre krav om 15 credits, og administrasjonen har i et likebehandlingsperspektiv fulgt opp med å få dette innført også for andre fagområder. Hovedinntrykket av svarene er at denne harmoniseringsprosessen har kommet langt. Undersøkelsen tyder på at det er relativt liten variasjon innad ved institusjonene, og at hovedskillene trolig heller går mellom institusjoner. Samlet sett er det klart at godkjenningsarbeidet har blitt mer strømlinjeformet og satt i system. Det har generelt sett blitt et tettere samarbeid mellom administrasjon og fagpersonale. Opprinnelig har det ved flere institusjoner vært ulikheter mellom fagområdene. Flere læresteder oppgir at det særlig innenfor teknologi- og ingeniørfag har vært en sterk tradisjon for en individuell vurdering av studentene. For eksempel oppgir NTNU at det i løpet av de siste 2-3 årene har pågått et omfattende arbeid for å sikre at studentene blir behandlet likt uavhengig av fagområde og at fagpersonale og administrasjon legger samme kriterier til grunn i vurderingene. Men bildet er ikke entydig, og en av respondentene oppgir at [e]ndelig godkjenning er en faglig vurdering. Administrativt forholder vi oss til deres vurdering. Ut fra dette er det heller ikke overraskende at nettopp dette lærestedet oppgir at både 12 og 15 credits praktiseres som godkjenningskrav. Mens flere institusjoner gir uttrykk for at undersøkelsen tar opp viktige problemstillinger, er det få institusjoner som oppgir at det er problematisk å fastsette krav til godkjenning. Av de 29 lærestedene som svarte, svarte kun seks bekreftende på spørsmål om hvorvidt det ved deres institusjon har vært problematisk å fastsette krav til godkjenning. Det later derfor til at institusjonene i hovedsak føler seg trygge på sitt eget godkjenningsarbeid, men at de samtidig er noe usikre på hvordan det praktiseres ved andre læresteder. Ulikt studieinnhold et problem? Om det store flertall av institusjoner ikke finner det problematisk å fastsette godkjenningskrav, er det klart at ulikhetene i studieinnhold kan representere vanskeligheter. Bachelorgraden i USA er oftest langt bredere enn den mer spesialiserte bachelorgraden i Norge. Det kan derfor være en utfordring å sette sammen et studieopplegg som tilsvarer de faglige kravene som stilles ved hjemmeinstitusjon i Norge. På den ene siden kan studenten erstatte emner som ikke passer inn i den norske graden med andre emner med mer direkte relevans for den norske bachelorgraden. Dette kan, særlig innenfor de mest teoritunge studiene, føre til en svært stor studiebyrde for de norske studentene. I vår kontakt med læresteder har dette vært nevnt som en reell utfordring, og det er mulig å tenke seg at dette har innvirkning på studentenes progresjon. Noen oversikt over utenlandsstudentenes progresjon finnes ikke, men i undersøkelsen har vi stilt lærestedene spørsmål om dette. Svarene tyder på at progresjonen ikke skiller seg betydelig ut fra progresjonen til studentene som velger ikke å reise ut. Det ser heller ikke ut til å være noe avgjørende skille mellom fagområder, selv om svarene antyder at studier innenfor teknologi- og ingeniørfag oppleves som spesielt krevende. 5

6 I andre tilfeller kan studentene fylle opp til 15 credits med emner som er mer perifere i forhold til bachelorgraden ved hjemmeinstitusjonen. Undersøkelsen gir ikke noen klar indikasjon på i hvilken grad dette skjer, men én av respondentene oppgir at det er uheldig når studentene må finne svada-credits bare for å fylle opp til et fastsatt tall. Om vi tar utgangspunkt i SIUs mobilitetsundersøkelse fra 2009 tyder det ikke på at utvekslingsstudenter i USA generelt opplever et sterkere arbeidspress enn studenter andre steder, og de ser heller ikke ut til å oppleve forsinkelser eller redusert progresjon i betydelig omfang. Problemet blir trolig noe redusert ved at norske institusjoner som i prinsippet krever 15 credits for alle, lemper noe på godkjenningskravet. Samlet sett tyder undersøkelsen likevel på at det i langt større grad enn tidligere stilles krav til 15 credits, uten at dette ser ut til å ha svekket studentenes progresjon. Studentenes planer og gjennomføring I tillegg til spørsmålene om selve godkjenningsarbeidet, stilte vi i undersøkelsen to spørsmål som er relatert til godkjenningsproblematikken: I hvilken grad forekommer det at bachelorstudentene tar emner på annet nivå (master), eller at de kommer hjem med andre emner enn det som har vært planlagt og forhåndsgodkjent? Det siste skjer i svært liten grad innenfor profesjonsstudier, mens det later til å være er nokså vanlig ellers. Det kan være ulike grunner til at dette skjer både timeplankollisjoner, studentens egne valg og mer sjeldent manglende forkunnskaper men bedømt ut fra svarene lærestedene har gitt i vår undersøkelse, er det lite som tyder på at dette utgjøre noe betydelig problem verken for studenter eller læresteder. Svarene tyder på at det er god kontakt mellom student og lærested, og utfordringer av denne typen løses enkelt i direkte kontakt med hjemmeinstitusjonen. Det er ikke noe som tyder på at slike endringer innebærer at studentene i stedet tar emner som det i prinsippet er vanskeligere å godkjenne for hjemmeinstitusjonen. Det er ikke særlig utbredt at delstudenter på bachelornivå tar kurs/emner på mastergradsnivå under sine studieopphold i USA. Det store flertallet (22 institusjoner) svarer at dette forekommer i ingen eller bare ubetydelig grad. Fire institusjoner svarer at dette skjer i noen grad, mens bare en institusjon (NTNU) svarer at dette skjer i stor grad. NTNU oppgir at det i første rekke er bachelorstudenter innen teknologifag med mobilitet i 3. eller 4. år som ofte tar kurs på masternivå. Også læresteder som i prinsippet krever 15 credits på alle områder, tar i praksis også hensyn til studentenes arbeidsbyrde. Flere institusjoner oppgir at det innenfor særlig krevende studier likevel godkjenner 12 credits som fulltids studier. Dette endrer imidlertid ikke hovedbildet av harmonisering innad ved og mellom institusjonene. Flere institusjoner har vist til rådene Universitets- og høgskolerådet ga i 2005 med henvisning blant annet til tid for tid-prinsippet i Lisboa-konvensjonen når de forklarer at de har endret eller er i ferd med å endre godkjenningspraksis. Innad ved institusjonene har harmoniseringen skjedd gjennom styrket samspill mellom administrasjon og fagpersonale. Arbeidet med godkjenning av delstudier ute er mer systematisert enn tidligere, og likebehandling av studenter på tvers av fagområder har vært en rettesnor i lærestedenes arbeid med dette. Det er grunn til å tro at harmoniseringsprosessen vil fortsette. Undersøkelsen antyder at studentenes progresjon ikke har blitt merkbart svekket som følge av andre krav til godkjenning. Om dette er rett, vil noe av argumentasjonen for en annen godkjenningspraksis falle bort, og det kan være grunn til å anta harmoniseringen både innad ved og mellom institusjonene vil vare ved. En konklusjon i rapporten er at varierende praksis oftere ser ut til å følge institusjonelle enn faglige linjer. Visse faglige mønstre ser vi imidlertid også. Særlig innenfor ingeniør- og teknologifag gjør institusjonene unntak fra prinsippet om alltid å kreve 15 credits. Selv om det pågår en harmoniseringsprosess, vil det ikke være unaturlig om denne problemstillingen følges videre opp av sektoren selv, for eksempel i tilknytning til Universitets- og høgskolerådets nasjonale råd for teknologisk utdanning. Dette vil kunne gi et konkret innhold til den harmoniseringsprosessen som pågår, og det vil kunne dekke det oppfølgings- og koordineringsbehovet mange av våre respondenter har gitt uttrykk for. Rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Arne Haugen ved Senter for Internasjonalisering av høgre utdanning. Konklusjon: På vei mot en enhetlig praksis Utgangspunktet for undersøkelsen av godkjenningspraksis ved delstudier på bachelornivå i USA var uttrykt bekymring i sektoren for ulik praksis og forskjellebehandling. Svarene vi har fått, gjør det nærliggende å si at det er liten grunn til bekymring. Om variasjonen var stor tidligere, tyder vår undersøkelse på at den mindre i dag. Vi er inne i en prosess preget av harmonisering innad ved lærestedene og lærestedene i mellom. Undersøkelsen viser at prinsippet om at kun fulltids-studier ute kan godkjennes som sådan hjemme og en oppfatning om at 15 credits er full semesterprogresjon på bachelornivå i USA, nå har fått fotfeste ved de fleste læresteder. Bare et mindretall av høgskolene oppgir at de for alle aktuelle fagområder aksepter 12 credits som fulltids studier. De begrunner dette med at 12 credits tilfredsstiller de faglige kravene til bachelorgraden og/eller med at studentene med 15 credits vil få en urimelig tung arbeidsbyrde. 6

7 27885 Des. 10 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: ADRESSE: Postboks 1093, 5809 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen 7