Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning"

Transkript

1 Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner Senter for internasjonalisering av høgre utdanning 2010

2 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning har gjennom sin kontakt med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge erfart at det ved landets institusjoner er knyttet noe usikkerhet til godkjenning av norske bachelorstudenters delstudier i USA. Flere institusjoner har gitt uttrykk for at de opplever at læresteder i Norge følger ulik praksis, og at godkjenningspraksis kan variere mellom fagområder. Denne rapporten er basert på en undersøkelse SIU gjennomførte i 2009 av godkjenningspraksis ved norske læresteder. Hovedspørsmålet er hvilken uttelling de amerikanske studiepoengene skal gi i det norske systemet. De ulike krav til studiepoengproduksjon i USA kan begrunnes i forskjellige forhold. I et faglig perspektiv skal innholdet i utenlandsstudiene i størst mulig grad skal svare til de kravene til faglig dybde og bredde som ligger til grunn for den norske institusjonens bachelorgrad. Med et annet utgangspunkt kan institusjonene legge vekt på tid for tid-prinsippet som er omtalt både i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter Lov om universiteter og høgskoler og i Lisboa-konvensjonen. Her er utgangspunktet at bare fulltidsstudier ute skal kunne godkjennes som fulltids studier hjemme. Dette perspektivet ble vektlagt i et brev fra Universitetsog høgskolerådet til medlemsinstitusjonene i Men også andre hensyn kan prege godkjenningspraksis, som for eksempel vurderinger av studentenes arbeidsbyrde, inntrykk av praksis ved andre læresteder og de forventningene samarbeidsinstitusjonen i USA har til de norske studentenes poengproduksjon. Med tanke på mål om høy mobilitet er det viktig at godkjenningspraksis ved norske institusjoner er forutsigbar og ikke preget av vilkårlighet eller store og uklart begrunnede forskjeller mellom institusjonene. Ulik godkjenningspraksis vil også kunne representere et hinder for studentmobilitet internt i Norge. Formålet med SIUs undersøkelse har vært å kartlegge godkjenningspraksiser ved norske institusjoner som sender bachelorstudenter på delstudier i USA. Vi har spurt hvordan godkjenning av delstudier i USA praktiseres ved norske institusjoner og hvordan lærestedene begrunner sin praksis, og vi ønsket å kartlegge hvilke utfordringer institusjonene opplever i forbindelse med godkjenning. Endelig inneholdt undersøkelsen spørsmål om framdrift og utbytte for studentene som er på utvekslingsopphold i USA. Undersøkelsen ble rettet til alle universiteter og høgskoler som ifølge oppgaver fra Statens lånekasse hadde delstudenter i USA på bachelornivå studieåret av 34 institusjoner besvarte undersøkelsen. Alle universitetene svarte, mens det særlig var mindre og spesialiserte høgskoler som ikke besvarte undersøkelsen. Det er administrasjonen ved lærestedene som har svart. Credit-systemet i USA Sentralt i undersøkelsen står spørsmålet om hvor mange amerikanske studiepoeng (heretter omtalt som credits) de norske institusjonene krever studenten skal avlegge per semester for å få studiet godkjent som et fullt semesters studium i Norge, dvs. tilsvarende 30 ECTS i det europeiske systemet. Også i USA benyttes systemer med beregning av studiepoeng. Til en viss grad bruker ulike delstater ulike systemer, men det mest utbredte er at en fireårig amerikansk bachelorgrad tilsvarer 120 credits, noe som tilsvarer en poengproduksjon på 15 credits per semester. Når det på norsk side over flere år har blitt diskutert hvilken praksis som skal brukes, er det dette systemet diskusjonene er relatert til. Etter denne måten tilsvarer 15 USA-credits og 30 ECTS ett semesters fulltids studier i de to respektive systemene. Ulike faktorer gjør imidlertid bildet mer komplisert. Innen enkelte fagområder brukes helt andre målestokker for beregning av studieomfang. I vår undersøkelse gjelder dette særlig innenfor området helsefag og sykepleie. Et annet moment er distinksjonen mellom det å bli akseptert som fulltidsstudent og det å ha a full progresjon ut fra en beregning om at bachelorgraden utgjør 15 credits per semester. Blant annet med tanke på visum og oppholdstillatelse er det viktig for studentene å ha status som fulltidsstudent ved den amerikanske institusjonen, noe som forutsetter et studieomfang på minimum 12 credits. Det å være fulltidsstudent i et slikt perspektiv innebærer altså ikke automatisk full studieprogresjon ut fra et tid for tid-perspektiv. Studieåret er i USA i mange tilfeller organisert annerledes enn i Norge. Ofte vil amerikanske studenter avlegge studiepoeng for eksempel gjennom sommerkurs, mens de norske studentenes USA-opphold normalt vil være knyttet til den norske semesterinndelingen. Videre er bachelorgraden i USA typisk langt mer generell og mindre spesialisert enn den norske, og den vil derfor ofte romme faglige elementer som ikke ville hørt naturlig hjemme i en norsk bachelorgrad. Norske bachelorstudenter i USA Som et ledd i undersøkelsen ble de norske institusjonene bedt om å oppgi antall bachelorstudenter i USA samt å angi hvilke fagområder hvor de har sendt studenter. Når det gjaldt antall bachelorstudenter de ulike lærestedene hadde sendt til USA, var svarene som følger: Antall studenter Færre enn 5 Læresteder Høgskolen Stord-Haugesund Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Nord-Trøndelag Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Sogn og Fjordane Misjonshøgskolen Norges Handelshøgskole 5-10 Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Østfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Universitetet i Agder Høgskolen i Bodø Universitetet i Stavanger UMB Universitetet i Tromsø Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo BI Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Universitetet i Oslo Flere enn 100 NTNU Bachelorstudentene på utvekslingsopphold i USA studerer innenfor et bredt spekter av fagområder, men visse fag peker seg ut. Figur 1 viser hvor mange av de institusjonene som har svart, som oppgir å sende studenter innenfor de respektive fagområdene. 1 Godkjenning av delstudier i utlandet en presisering. Brev fra Universitets- og høgskolerådet til UHRs medlemsinstitusjoner datert

3 Figur 1. Antall institusjoner som sendte bachelorstudenter til USA 2008/2009, etter fagområde Annen utdanning Økonomi og administrasjon Teknologi og ingeniørfag Samfunnsfag, psykologi, pedagogiske Medie/bibliotek/journalistutd. Matematikk og naturfag Jus Informasjonstekn. og informatikk Idrettsfag/friluftsliv Humaniora/estetikk Hotell- og reiselivsfag Helse- sosialfag, sykepleie Fiskeri og landbruksfag Allmennlærer/førskolelærer Antall institusjoner Fagområdet økonomi og administrasjon skiller seg ut seg ut. 17 av institusjonene, eller 63 prosent, oppgir å sende studenter innenfor dette feltet på bachelornivå. Nest høyest kommer kategorien helse- og sosialfag, sykepleie. I underkant av halvparten av institusjonene oppgir bachelormobilitet her. I kategoriene teknologi og ingerniørfag og samfunnsfag, psykologi og pedagogiske fag oppgir en tredel av institusjonene å ha bachelormobilitet til USA. Norske institusjoners krav til godkjenning: 15 eller 12 credits? Hovedspørsmålet i undersøkelsen var hvorvidt institusjonene krever 12 eller 15 credits, eller om de eventuelt stiller andre krav for å godkjenne delstudier i USA som tilsvarende fulltidsstudier ved egen institusjon. Spørsmålene var delt inn etter fagområde, og institusjonene skulle velge blant alternativene 12 credits, 15 credits og annet for de fagområdene der de har hatt delstudenter til USA. Enkelte institusjoner avga svar også for fagområder der de ikke oppgir å ha hatt bachelormobilitet til USA, uten at dette endrer helhetsbildet. En sammenstilling av resultatene vises i Tabell 2. Oversikten i tabell 2 tilsier at flertallet av norske læresteder krever at studentene tar 15 credits for at delstudiene i USA skal kunne godkjennes som fulltids studier. Undersøkelsen viser at det er et visst skille mellom typer av institusjoner og i en viss grad mellom fagområder. Svaralternativet annet er hyppigst brukt i tilknytning fagområdet helse- og sosialfag, sykepleie. Her oppgir institusjonene for eksempel at delstudiene i USA gjerne har form av praksisopphold, og at credit -systemet ikke kommer i bruk. Utover dette er de fleste annet-svarene knyttet til én enkelt institusjon (Høgskolen i Hedmark) som oppgir at deres partner i alle fag bruker et annet studiepoengsystem. Det tydeligste skillet undersøkelsen avdekker, går mellom institusjoner og institusjonstyper. Blant lærestedene som oppgir at de alltid krever 12 credits, finner vi utelukkende statlige høgskoler. Flertallet av høgskolene, og framfor alt universitetene finner vi imidlertid i gruppen læresteder som oppgir at de for alle studieprogrammer krever 15 credits. To av universitetene oppgir varierende praksis. UMB svarer 15 credits for fire av fem aktuelle studieprogram og 12 credits for det siste programmet. UiT oppgir å ha kun to bachelorprogrammer med mobilitet til USA. For det ene av disse har de svart 15 credits, for det andre har de svart 12 credits. Tabell 2. Institusjonene inndelt etter godkjenningspraksis Krav til godkjenning 12 credits for alle studieprogram 15 credits for alle studieprogram Ulike krav for ulike studieprogrammer. Både 12 og 15 credits praktiseres Institusjoner som har svart annet for alle studieprogrammer Læresteder Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Harstad Høgskolen i Østfold Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Vestfold (har svart annet for ett studieprogram) Høgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Agder Høgskolen i Nord-Trøndelag BI Høgskolen i Lillehammer Universitetet i Bergen Høgskolen i Telemark Høgskolen Diakonova Universitetet i Oslo Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bergen Misjonshøgskolen NHH Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sør-Trøndelag NTNU Høgskolen Stord-Haugesund (svart annet for ett studieprogram) UMB (4 program krever 15, 1 program krever 12) Universitetet i Tromsø (1 program krever 12, 1 krever 15) Høgskolen i Ålesund Diakonhjemmets høgskole Høgskolen i Hedmark Når man ser på hvilke fagområder der enkelte institusjoner krever 12 credits, er det ingen systematisk variasjon å finne. Det later til at forskjellene først og fremst kommer av ulike valg ved de ulike institusjonene, og ikke av at enkelte fagområder kjennetegnes av en særegen praksis. Andre læresteder oppgir andre godkjenningskrav (15 credits) for studier innen samme fagområde. Når vi ser på lærestedenes kommentarer til svarene de har avgitt, blir bildet imidlertid mer nyansert enn det tallene ovenfor skulle tilsi. Kommentarene viser at selv om institusjonene har bestemt at for eksempel 15 credits skal være et krav i alle tilfeller, forekommer det at institusjonene firer på kravet i visse tilfeller. Særlig gjelder dette i forbindelse med studier som oppfattes som spesielt krevende. Kommentarene fra lærestedene kan tyde på at dette oftest gjelder innenfor teknologifag, matematikk og realfag, men det er også eksempler på at det gjøres unntak innenfor estetiske fag. Det er et relativt lite antall institusjoner som oppgir at det gjøres unntak fra hovedprinsippene, men vi kan ikke utelukke at dette også forekommer ved andre læresteder. Det er derfor vanskelig å fastslå omfanget sikkert. Til tross for variasjoner mellom læresteder og en viss inkonsistens i praksis ved de ulike lærestedene er det mulig å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av svarene institusjonene har gitt: Det er i ferd med å bre seg en forståelse blant lærestedene at de bør stille krav til 15 credits Stadig flere læresteder stiller faktisk også krav til 15 credits. Mange har endret eller er i ferd med å endre praksis. Svarene tyder på at variasjonen mellom institusjoner er mindre enn det aktører ved institusjonene tror den er 3

4 Svarene og flere av kommentarene viser at henvendelsen fra Universitets- og høgskolerådet i 2005 har hatt for utviklingen. Det samme har trolig den generelle utviklingen i retning av større likhet mellom universiteter og høyskoler. Helt entydig er bildet likevel ikke, og det er variasjoner i godkjenningspraksis. Ikke minst gir mange læresteder selv uttrykk for at det er store variasjoner i praksis, og at de opplever dette som uheldig av flere grunner. To tredeler av dem som har svart, gir uttrykk for at institusjonen opplever at praksis varierer mellom lærestedene, og mange gir uttrykk for at dette er et betydelig problem. Det er vanskelig å kvalifisere innholdet i disse vurderingene, men med tanke på den klare tendensen vi finner i svarene, er det likevel fristende å antyde at problemet i virkeligheten er mindre enn oppfatningen på institusjonene skulle tilsi. En problemstilling mange tar opp, er at varierende praksis mellom institusjonene kan skape problemer for studenter som tar sin bachelorgrad ved én norsk institusjon og som vil flytte til en annen institusjon for mastergrad. Om bachelorgraden er gjennomført med delstudier ute, og kravene til godkjenning da var lavere enn det institusjonen der mastergraden skal tas legger til grunn, vil det kunne oppstå problemer med opptak. På spørsmål er det likevel bare et lite mindretall av institusjonene som oppgir å ha erfart slike problemer med sine studenter. Av 28 institusjoner som har svart, oppgir kun tre å ha slike erfaringer. Universitetet i Oslo og NTNU oppgir at det har forekommet problemer med opptak til mastergrad der bachelorgraden har rommet delstudier utenlands med andre krav til godkjenning enn hva de to universitetene selv praktiserer. Omvendt oppgir kun Høgskolen i Bergen å ha erfart at egne studenter har fått problemer med opptak til annen institusjon som følge av ulike krav til godkjenning av delstudier. Undersøkelsen tyder på at dette ikke er noe stort problem i virkeligheten. Hvordan grunngir institusjonene kravet om 15 credits? I tillegg til å spørre om godkjenningspraksis, ba vi lærestedene om å grunngi den praksisen de følger. De ble gitt forhåndsdefinerte svaralternativ å velge blant. For lærestedene som svarte de krever 15 credits, foreslo undersøkelsen to mulige begrunnelser. Formålet var å avdekke hvorvidt kravet var prinsipielt basert kun fulltidsstudier ute kan godkjennes som fulltidsstudier hjemme eller begrunnet i en konkret vurdering av de krav som stilles til faglig dybde og kvalitet i den norske bachelorgraden. Svarene viser tydelig at institusjonene legger mest vekt på det prinsipielle knyttet til fulltidsstudier. Tabell 3. Institusjonenes vektlegging av ulike begrunnelser for å stille krav om 15 credits. Antall institusjoner fordelt på svaralternativene Fulltids studium er 15 credits per semester, og av prinsipp godkjennes kun fulltids studier 15 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden Ingen Noe Stor Avgjørende Mens krav om 15 studiepoeng lett kan begrunnes prinsipielt ved at kun fulltids studier ute kan godkjennes som fulltids studier hjemme, vil valget om å godkjenne 12 credits måtte gis en annen type begrunnelse. Lærestedene som har valgt å kreve 12 credits ble bedt om å vurdere en av følgende alternative begrunnelser: 12 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden 15 credits kan utgjøre for stor arbeidsbyrde for studentene Amerikanske medstudenter tar ofte bare 12 credits i samme periode 12 credits svarer til den amerikanske institusjonens forventning Tabellen under viser hvordan svarene fordelte seg. Tabell 4. Institusjonenes vektlegging av ulike begrunnelser for å stille krav om 12 credits. Antall institusjoner fordelt på svaralternativene 12 credits tilfredsstiller kravene til faglig dybde og bredde i den norske bachelorgraden 15 credits kan utgjøre for stor arbeidsbyrde for studentene Amerikanske medstudenter tar ofte bare 12 credits i samme periode 12 credits svarer til den amerikanske institusjonens forventning Ingen Noe Stor Avgjørende Svarene viser at institusjonene finner ulike begrunnelser for sin praksis, men visse mønstre finner vi. Samlet sett legger institusjonene minst vekt på at amerikanske medstudenters poengproduksjon kan være lavere enn 15 i løpet av de norske studentenes utenlandsopphold. Det er likevel verd å merke seg at én institusjon oppgir at dette har avgjørende. Noe større vekt legger institusjonene på at 15 credits kan utgjøre en for stor arbeidsbyrde for de norske studentene. Ingen av institusjonene svarer at dette er uten. Flertallet gir uttrykk for at hensynet til arbeidsbyrde har noe, mens fire institusjoner er likt fordelt mellom stor og avgjørende. Nest størst vekt legger institusjonene samlet sett på den vurdering at 12 credits tilfredsstiller krav til faglig bredde og dybde i den norske bachelorgraden. Klart tyngst vekt har institusjonene lagt på den amerikanske institusjonens forventning til de norske studentenes studieproduksjon. Hvordan skal vi tolke det at et betydelig antall institusjoner vektlegger forventningene fra amerikansk institusjon? I kjølvannet av spørreundersøkelsen har SIU vært i kontakt med noen av lærestedene for å forstå problemstillingen bedre. Trolig handler dette om den tvetydigheten som er knyttet til begrepet heltidsstudenter, 4

5 slik vi omtalte dette tidligere i rapporten. En studieprogresjon som tilfredsstiller kravene til heltidsstudenter med tanke på oppholdstillatelse, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig med tanke på et tid for tid-perspektiv. En av de norske institusjonene opplyser for eksempel at den amerikanske institusjonen oppgir at alt mellom 12 og 18 credits vil være å betrakte som fulltidsstudier, mens en annen opplyser at ulike amerikanske samarbeidsinstitusjoner oppgir ulike krav, noen 12 credits, andre 15. Det later til at de forventningene de norske institusjonene møter mest er å betrakte som rammer eller som en nedre grense for et godkjenningskrav som det uansett er opp til den norske institusjonen å fastsette. Og svarene lærestedene har gitt i undersøkelsen, tyder på at en del av institusjonene i slike tilfeller legger avgjørende vekt på at 12 credits tilfredsstiller de hjemlige kravene til faglig bredde og dybde. Samtidig viser resultatene at det også tas hensyn til den arbeidsbyrden lærestedet mener studentene vil få i USA. Mens et fåtall av lærestedene i alle tilfeller godkjenner 12 credits, fører hensynet til studentenes arbeidsbyrde for andre læresteder til at de for visse fagområder fraviker prinsippene om at bare 15 credits kan aksepteres som full progresjon hjemme. Samarbeid mellom administrasjon og faglig ansatte Spørsmål om godkjenning av delstudier avgjøres i et samspill mellom administrativt og faglig ansatte. Det har vært et mål med undersøkelsen å danne et inntrykk av hvordan dette samspillet fungerer ved lærestedene. I hovedsak gir respondentene inntrykk av at samspillet fungerer godt. 23 av 29 som har svart oppgir at ulikheter mellom administrasjon og fagpersonale i spørsmål om godkjenning i liten grad gjør seg gjeldende. Administrasjon og fagpersonale har likevel ofte en ulik tilnærming til godkjennings-problematikken. Utgangspunktet fra et faglig ståsted vil gjerne være en vurdering av innhold (bredde og dybde) og hvorvidt dette svarer til de kravene som stilles i institusjonens egne studieprogrammer. Administrasjonen på sin side vil oftere være opptatt av de prinsipielle sidene, som tid for tid-prinsippet. Flere av dem som har svart, oppgir at fagpersonalet som utgangspunkt ofte mener at 12 credits er tilstrekkelig, men at det etter samarbeid med administrasjonen likevel ofte ender med at krav om 15 credits blir gjort gjeldende. Svarene og kommentarene ved flere av institusjonene later til at denne prosessen betraktes som et arbeid for likebehandling, dvs. å fastsette mest mulig like betingelser på tvers av faglige skiller ved egen institusjon. Flere av lærestedene oppgir at de har vært inne i en slik prosess de siste årene, og felles for alle disse er at de har beveget seg i retning av krav om 15 credits. Påvirkning mellom administrasjon og fagfolk kan imidlertid skje i begge retninger. Ved flere institusjoner har i fagfolkene vært de ivrigste pådrivere for å innføre krav om 15 credits, og administrasjonen har i et likebehandlingsperspektiv fulgt opp med å få dette innført også for andre fagområder. Hovedinntrykket av svarene er at denne harmoniseringsprosessen har kommet langt. Undersøkelsen tyder på at det er relativt liten variasjon innad ved institusjonene, og at hovedskillene trolig heller går mellom institusjoner. Samlet sett er det klart at godkjenningsarbeidet har blitt mer strømlinjeformet og satt i system. Det har generelt sett blitt et tettere samarbeid mellom administrasjon og fagpersonale. Opprinnelig har det ved flere institusjoner vært ulikheter mellom fagområdene. Flere læresteder oppgir at det særlig innenfor teknologi- og ingeniørfag har vært en sterk tradisjon for en individuell vurdering av studentene. For eksempel oppgir NTNU at det i løpet av de siste 2-3 årene har pågått et omfattende arbeid for å sikre at studentene blir behandlet likt uavhengig av fagområde og at fagpersonale og administrasjon legger samme kriterier til grunn i vurderingene. Men bildet er ikke entydig, og en av respondentene oppgir at [e]ndelig godkjenning er en faglig vurdering. Administrativt forholder vi oss til deres vurdering. Ut fra dette er det heller ikke overraskende at nettopp dette lærestedet oppgir at både 12 og 15 credits praktiseres som godkjenningskrav. Mens flere institusjoner gir uttrykk for at undersøkelsen tar opp viktige problemstillinger, er det få institusjoner som oppgir at det er problematisk å fastsette krav til godkjenning. Av de 29 lærestedene som svarte, svarte kun seks bekreftende på spørsmål om hvorvidt det ved deres institusjon har vært problematisk å fastsette krav til godkjenning. Det later derfor til at institusjonene i hovedsak føler seg trygge på sitt eget godkjenningsarbeid, men at de samtidig er noe usikre på hvordan det praktiseres ved andre læresteder. Ulikt studieinnhold et problem? Om det store flertall av institusjoner ikke finner det problematisk å fastsette godkjenningskrav, er det klart at ulikhetene i studieinnhold kan representere vanskeligheter. Bachelorgraden i USA er oftest langt bredere enn den mer spesialiserte bachelorgraden i Norge. Det kan derfor være en utfordring å sette sammen et studieopplegg som tilsvarer de faglige kravene som stilles ved hjemmeinstitusjon i Norge. På den ene siden kan studenten erstatte emner som ikke passer inn i den norske graden med andre emner med mer direkte relevans for den norske bachelorgraden. Dette kan, særlig innenfor de mest teoritunge studiene, føre til en svært stor studiebyrde for de norske studentene. I vår kontakt med læresteder har dette vært nevnt som en reell utfordring, og det er mulig å tenke seg at dette har innvirkning på studentenes progresjon. Noen oversikt over utenlandsstudentenes progresjon finnes ikke, men i undersøkelsen har vi stilt lærestedene spørsmål om dette. Svarene tyder på at progresjonen ikke skiller seg betydelig ut fra progresjonen til studentene som velger ikke å reise ut. Det ser heller ikke ut til å være noe avgjørende skille mellom fagområder, selv om svarene antyder at studier innenfor teknologi- og ingeniørfag oppleves som spesielt krevende. 5

6 I andre tilfeller kan studentene fylle opp til 15 credits med emner som er mer perifere i forhold til bachelorgraden ved hjemmeinstitusjonen. Undersøkelsen gir ikke noen klar indikasjon på i hvilken grad dette skjer, men én av respondentene oppgir at det er uheldig når studentene må finne svada-credits bare for å fylle opp til et fastsatt tall. Om vi tar utgangspunkt i SIUs mobilitetsundersøkelse fra 2009 tyder det ikke på at utvekslingsstudenter i USA generelt opplever et sterkere arbeidspress enn studenter andre steder, og de ser heller ikke ut til å oppleve forsinkelser eller redusert progresjon i betydelig omfang. Problemet blir trolig noe redusert ved at norske institusjoner som i prinsippet krever 15 credits for alle, lemper noe på godkjenningskravet. Samlet sett tyder undersøkelsen likevel på at det i langt større grad enn tidligere stilles krav til 15 credits, uten at dette ser ut til å ha svekket studentenes progresjon. Studentenes planer og gjennomføring I tillegg til spørsmålene om selve godkjenningsarbeidet, stilte vi i undersøkelsen to spørsmål som er relatert til godkjenningsproblematikken: I hvilken grad forekommer det at bachelorstudentene tar emner på annet nivå (master), eller at de kommer hjem med andre emner enn det som har vært planlagt og forhåndsgodkjent? Det siste skjer i svært liten grad innenfor profesjonsstudier, mens det later til å være er nokså vanlig ellers. Det kan være ulike grunner til at dette skjer både timeplankollisjoner, studentens egne valg og mer sjeldent manglende forkunnskaper men bedømt ut fra svarene lærestedene har gitt i vår undersøkelse, er det lite som tyder på at dette utgjøre noe betydelig problem verken for studenter eller læresteder. Svarene tyder på at det er god kontakt mellom student og lærested, og utfordringer av denne typen løses enkelt i direkte kontakt med hjemmeinstitusjonen. Det er ikke noe som tyder på at slike endringer innebærer at studentene i stedet tar emner som det i prinsippet er vanskeligere å godkjenne for hjemmeinstitusjonen. Det er ikke særlig utbredt at delstudenter på bachelornivå tar kurs/emner på mastergradsnivå under sine studieopphold i USA. Det store flertallet (22 institusjoner) svarer at dette forekommer i ingen eller bare ubetydelig grad. Fire institusjoner svarer at dette skjer i noen grad, mens bare en institusjon (NTNU) svarer at dette skjer i stor grad. NTNU oppgir at det i første rekke er bachelorstudenter innen teknologifag med mobilitet i 3. eller 4. år som ofte tar kurs på masternivå. Også læresteder som i prinsippet krever 15 credits på alle områder, tar i praksis også hensyn til studentenes arbeidsbyrde. Flere institusjoner oppgir at det innenfor særlig krevende studier likevel godkjenner 12 credits som fulltids studier. Dette endrer imidlertid ikke hovedbildet av harmonisering innad ved og mellom institusjonene. Flere institusjoner har vist til rådene Universitets- og høgskolerådet ga i 2005 med henvisning blant annet til tid for tid-prinsippet i Lisboa-konvensjonen når de forklarer at de har endret eller er i ferd med å endre godkjenningspraksis. Innad ved institusjonene har harmoniseringen skjedd gjennom styrket samspill mellom administrasjon og fagpersonale. Arbeidet med godkjenning av delstudier ute er mer systematisert enn tidligere, og likebehandling av studenter på tvers av fagområder har vært en rettesnor i lærestedenes arbeid med dette. Det er grunn til å tro at harmoniseringsprosessen vil fortsette. Undersøkelsen antyder at studentenes progresjon ikke har blitt merkbart svekket som følge av andre krav til godkjenning. Om dette er rett, vil noe av argumentasjonen for en annen godkjenningspraksis falle bort, og det kan være grunn til å anta harmoniseringen både innad ved og mellom institusjonene vil vare ved. En konklusjon i rapporten er at varierende praksis oftere ser ut til å følge institusjonelle enn faglige linjer. Visse faglige mønstre ser vi imidlertid også. Særlig innenfor ingeniør- og teknologifag gjør institusjonene unntak fra prinsippet om alltid å kreve 15 credits. Selv om det pågår en harmoniseringsprosess, vil det ikke være unaturlig om denne problemstillingen følges videre opp av sektoren selv, for eksempel i tilknytning til Universitets- og høgskolerådets nasjonale råd for teknologisk utdanning. Dette vil kunne gi et konkret innhold til den harmoniseringsprosessen som pågår, og det vil kunne dekke det oppfølgings- og koordineringsbehovet mange av våre respondenter har gitt uttrykk for. Rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Arne Haugen ved Senter for Internasjonalisering av høgre utdanning. Konklusjon: På vei mot en enhetlig praksis Utgangspunktet for undersøkelsen av godkjenningspraksis ved delstudier på bachelornivå i USA var uttrykt bekymring i sektoren for ulik praksis og forskjellebehandling. Svarene vi har fått, gjør det nærliggende å si at det er liten grunn til bekymring. Om variasjonen var stor tidligere, tyder vår undersøkelse på at den mindre i dag. Vi er inne i en prosess preget av harmonisering innad ved lærestedene og lærestedene i mellom. Undersøkelsen viser at prinsippet om at kun fulltids-studier ute kan godkjennes som sådan hjemme og en oppfatning om at 15 credits er full semesterprogresjon på bachelornivå i USA, nå har fått fotfeste ved de fleste læresteder. Bare et mindretall av høgskolene oppgir at de for alle aktuelle fagområder aksepter 12 credits som fulltids studier. De begrunner dette med at 12 credits tilfredsstiller de faglige kravene til bachelorgraden og/eller med at studentene med 15 credits vil få en urimelig tung arbeidsbyrde. 6

7 27885 Des. 10 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: ADRESSE: Postboks 1093, 5809 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen 7

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013

Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 Samletabeller 2012 NIFU/Hgu, 04.11.2013 S1. er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre vitenskapelige/faglige stillinger etter lærestedstype og aldersgruppe i 2012

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13

SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 SIU Omdømmeundersøkelsen 2012 Bergen, 06.03.13 Internasjonaliseringskonferansen 2013 Kristin Solheim 1 Mål med undersøkelsen SIU gjennomfører undersøkelsen for tredje gang, og vi ønsker informasjon om:

Detaljer

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1

Professorer, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Samletabeller 2013 S1 S2 S3 S4 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 er, førsteamanuenser, førstelektorer, universitets- og høgskolelektorer og andre1 Vitenskapelig/faglig

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter

Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Flak: Tidsbruk på faglige og ikke-faglige aktiviteter Fjorårets data om studentenes tidsbruk skapte en del debatt. En innvending som kom frem var at spørsmålene om tidsbruk ikke var presise nok, og at

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2013 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2013 gikk ut 15. april. Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen 2 Hvorfor er praksismobilitet viktig? Regjeringen vil innføre frivillig praksis i høyere utdanning ( )[og] de nye strategiene

Detaljer

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Mars 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning...

Detaljer

Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste

Søvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2014 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2014 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren 14/2719-08.10.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Igic;(1L't Kunnskapsministeren Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Foreløpig tildelingsbrev DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter, Vitenskapelige høgskoler, Statlige og private høgskoler Deres ref. Vår ref. 12/24 Dato 31.0.12 Revidert nasjonalbudsjett 12 - Foreløpig tildelingsbrev

Detaljer

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000

OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 I DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT OTTA TT, = f. ^1^^^; ^000 Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200902852-/MHT 26. 06.2009 Endelig tillegg til tilskudds- og tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Søkning om opptak til høyere utdanning 2015 - Tall fra Samordna opptak (SO) Fristen for å søke om opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i 2015 gikk ut 15. april. Dette faktaflaket gir en

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions UHRs helse- og sosialfaglige enheter: Nasjonalt dekanmøte i medisin Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Nasjonalt

Detaljer

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi

Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi 1 Kandidatundersøkelse for Bachelorprogrammet i helseledelse og helseøkonomi Programleder professor Grete Botten og studiekonsulent Birthe Neset Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

Detaljer

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Innhold Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk... 2 Lånekassen har ikke data for delstudenter før undervisningsåret

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Respondenter: 5737 (47 %) Tabell 1 Snittlønn alle

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at NTNU i Gjøvik skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme NTNUs studenter som oppholder

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Hvordan har vi gjort det?

Hvordan har vi gjort det? 15. DESEMBER 2014 Hvordan har vi gjort det? Praktiske eksempler Erasmus-seminaret 2014 Lise Bakke Brøndbo Spørsmål fra SiU Hvordan har HiOA fått til praksismobilitet? Hvorfor er det vanskelig å få til

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 UTLANDS- STATISTIKKEN 2011 2012 Innhold Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 Tabell 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter

Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Institusjonell dynamikk: bevegelser, motiver og effekter Innlegg i parallellsesjon på NOKUT-konferansen 25. og 26. april 2012 Pål Bakken, NOKUT Innledning/om prosjektet Baserer seg på analyseprosjekt i

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi.

Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. US 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi. Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør, administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Ole-Jørgen

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Oppgang i antall søkere... 6 2.2 Søknader

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer