Rapport Undervisningsopplegg for Søndre Jeløy landskapsvernområde. Hefte I

Transkript

1 Rapport Undervisningsopplegg for Søndre Jeløy landskapsvernområde Hefte I

2 Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Østfold Postadresse: Dronningens gt. l, 1500 Moss Tlf: (09) Telefax: (09) Dato: Februar 1991 Rapport nr: 4-91 ISBN nr Rapportens tittel: Undervisningsopplegg for Søndre Jeløy landskapsvernområde Hefte I Forfatter: Tor Schmedling (kap. 9 v/gunnar Bjar) Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen Ekstrakt: Rapporten består av to hefter: Hefte I og Hefte Il Hefte I inneholder fagstoff og diverse opplysninger. Hefte Il inneholder diverse kart og (andre) kopierings grunnlag. Rapporten er i sin helhet en pedagogisk tilrettelegging av diverse fagstoff m.m. om Søndre Jeløy. Formålet med rapporten er at lærere som ønsker å nytte Søndre Jeløy landskapsvernområde skal kunne skreddersy egne undervisningsopplegg ved hjelp av disse heftene.

3 FORORD Fylkesmannen i Østfold /miljøvernavdelingen fikk i 1990 tildelt midler fra Miljøverndepartementet for å styrke sitt engasjement i forhold til skoleverket. Med bakgrunn i disse midlene har miljøvernavdelingen og Skoledirektøren i Østfold etablert et samarbeid for å styrke miljøundervisningen i fylket. Et ledd i dette har vært å aktualisere bruken av Jeløy Naturhus og Søndre Jeløy landskapsvernområde i illldervisningssammenheng. Det er i denne forbindelse utarbeidet et undervisningsopplegg som presenteres i denne rapporten. Rapporten er to-delt. Hefte I utgjør den faglige delen og hefte Il inneholder diverse kart og andre kopierings grunnlag. Rapporten er utarbeidet av Tor Schmedling. Ottar Krohn naturverninspektør

4 Undervisningsopplegg for Søndre Jeløy landskapsvernområde Hefte I Innhold Hefte I Innledning Miljølære og mønsterplanen side 1 1 Hvordan bruke lærerens hefte side 2 2 To eksempler på dagsekskursjoner til Søndre Jeløy side side 7 3 Jeløy Naturhus Søndre Jeløy landskapsvernområde (Vernebestemmelser, praktiske opplysninger, ferdselsregler, vann, doer m.v) side 13 Oversikt over forskjellige turalternativ side 16 5 De forskjellige turaltemativ fyldig beskrevet side 19 6 Albyskogen side 29 7 Natursti side 39 8 Litt om enkelte vanlige dyr p~ Søndre Jeløy. (Grevling, rådyr, hakkespett, 9 nøtteskrike, trost, hoggorm, gran barkbille, stokkroaur og dagpåfugløye).- side Alfabetisk oppslagslistc --- side 53 Innhold Hefte Il Hefte Il inneholder diverse kart og kopieringsgrunnlag. ~: A) Kart over Søndre Jeløy m/gårds- og stedsnavn. B) Kart m/veinavn (refererer til kapittels & 6) C) Kart som viser turaltemativ 1-4 (ref. til kap. 5 & 6) D) Kart som viser turalternativ 5-7 (ref.til kap. 5 & 6) E) "Albyskogen" med tilleggssymboler (ref.til kap. 7) F) "Albyskogen" l Naturstikart (ref.til kap. 8) G) Kartgrunnlag over Søndre Jeløy landskapsvernområde H) "Albyskogen" l Kartgrunnlag med inntegnet merkestolpcr!{opieringsgrunnlag: l) Spørsmål til utstillingen m/fasit, klassetrinn J) Spørsmål til utstillingen m/fasit, ungdomsskolen K) Merkeslolpene: Nummer og stedsnavn på den enkelte stolpe Natursti

5 l Innledning Dette heflet er bli u til som ledd i arbeidet med å utvikle samarbeidet mellom sko kverke l og miijøforvaltjlingen. Det er særlig innenfor arbeidet med 1\ tilrenclcgge for og st:mulcrc til bruk av nærmiljøet i undervisningen at miljøvernavdelingen vil kurmc fylle en viktig oppgave. Miljøvernavdelingen innhenter opplysninger og registrcringsrcsullaler fra mange saksfelt og lokaliteter, som for eksempel her på Søndre Jeløy. På Søndre Jeløy er det lagt ned spesielt mye arbeid for å realisere det informasjonspotensialel som ligger i all kunnskapen vi har om naturforhold og kulturhistorie. Håpet er at delte heftet skal være en hjelp til skoleklasser og lærere som ønsker å bruke Søndre Jeløy landskapsvernområde og Jeløy Naturhus i undervisningen. Vi håper også at det arbeidet som er lagt ned på Søndre Jeløy kan inspirere og gi ideer til tiltak i den enkeltes nærmiljø. Miljølære og M-87 l dette heftet brukes begrepet miljølære, et begrep som ikke finnes i mønsterplanen. Miljølære er mer enn anvendt naturfag. Miljølære er tverrfaglig og spenner fra naturfag til idehistorie med bl.a. samfunnsfag som el av de mer sentrale fagene.miljølære antyder snarere en spesiell innfallsvinkel til.alk fagene i skolen. I det følgende er det tall noen utdrag fra M-87 som begrunner miljølærens plass i skolen. Kapittel 17: Fagplaner og tverrfaglig undervisning. - I det lokale læreplanarbeidet bør en samordne beslektede emner i ulike fag, med sikte på tverrfaglig undervisning. - Det er lærerens oppgave å sørge for at undervisningen blir ordnet slik at lærestoffet fra de ulike fagene til sammen danner en meningsfylt helhet for elevene. Elevene skal hjelpes til å få oversikt, forstå sammenhenger, se utviklingslinjer og vurdere aktuelle spørsmål og hendelser. - Blant de emnene som forutsetter tverrfaglig samarbeid, kan noen framheves som viktige eksempler. Det gjelder emner som... samt miljøvern. (Fra eksempellisten. - Orienteringsfag: Livsformer og livsgrunnlag i naturen. Ressurser og Næringsliv. l Naturfag: Energi, naturressurser og livsgrunnlag. Dyr og planter-bygning, levevis og miljø o.a./ Samfunnsfag: Natur, mennesker og ressurser. l Heimkunnskap: Bolig og miljø. Familieøkonomi, forbruk og hushold. l Kristendomskunnskap: Gud og skaperverket. Fellesskap og samfunn./ Livssynsskunnskap: Individual etikk. Fellesskaps- og samfunnsetikk). Kapittel 28: Orienteringsfag l klasse - Mål:... - å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø. -Det er lagt vekt på å få fram økologiske sammenhenger, og ansvar for natur- og miljøvern. Kapittel29: Samfunnsfag klasse - Mål:... - å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret. -Hovedemner og delemner: Natur, mennesker og ressurser,... emnet må bidra til å skape

6 bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvalming og rettferdig fordeling av ressursene. Det er viktig å få fram verdien av naturopplevelser. Arbeidet m:\ skape forståelse for aktivt natur- og miljøvern. Kapittel 30: Naturfag klasse -Mål:... -å hjelpe elevene til at de gjennom refleksjon og praktisk arbeid skal o ppl ~ve glede, få stimulert sin fantasi og utvikle sin selvstendighet og sclvtilil. l-:'\ hjelpe elevene til å utvikle respekt for og tilhørighet med liv, natur og nærmiljø. l- å hjelpe elever til :1 utvikle holdninger og kunnskaper som fører til medansvar for bruk av naturressurser og teknologi, både lokalt og i verdenssamfunnet. Kapittel l : Hvordan bruke lærerens hefte I og Il For det aller første: DE'ITE HEFTET SKAL IKKE LESES FRA PERM TIL PERM, MEN FØRST OG FREMST MÅ HELE DETTE KAPITLET LESES! Deretter kan du plukke frem opplysninger fra de enkelte kapitlene ettersom du trenger dem. For de fleste vil det imidlertid være aktuelt å gå ganske grundig gjennom kapitlene 3 og 4. Dette heftet er ment å være en praktisk veileder med nyttige opplysninger om undervisningsressurser og enkeltobjekter som finnes på Søndre Jeløy, såvel utomhus som innomhus. Den ferdige natursti (m.m.) som er skissert, vil best passe for grunnskolenivået, men heftene bør kunne bidra med noe til alle lærere som ikke kjenner området "som sin egen bukselomme". Kort om de forskjellige kapitlene: Kapittel 2 gir oversikt over de undervisningsressurser som omtales i lærerens hefte samt eksempler på to dagsekskursjoner. Kapittel3 forteller om Jeløy Naturhus, utstillingen, tilgjengelige hjelpemidler til bruk i undervisningen samt diverse praktiske råd og opplysninger. Kapittel 4 gir en kort presentasjon av Søndre Jeløy landskapsvernområde, vernebestemmelser, ferdselsregler samt praktiske opplysninger. (KapittelS & 6: Det er ikke nødvendig å lese både kapittels og 6. Kapittel 5 brukes hvis du bare skal finne veien. Kapittel6 brukes hvis du vil ha med deg diverse informasjon om hva du ser underveis). Kapittel 5 er en kortfattet oversikt over forskjellige turer som en undervisningsdag kan bygges opp rundt. Her finnes rundturer med start/mål på Alby, og alternative adkomstveier til/fra Alby. Dette kapitlet inneholder kun veibeskrivelsen ay de enkelte turer.- Kart B, C og D i Hefte IT viser de enkelte turtraseene.

7 3 Kapittel 6 gir en fyldigere beskrivelse av turene under kapillel 5, da det her i tiliegg til vei beskrivelse er sagt mye om hva vi ser underveis. Dette kapitlet fungerer som en tur~rnide. - Kart B, C og D i Hefte Il viser de enkelte turtraseene. Kapittel 7 gir en fyldig beskrivelse av Albyskogen m.m. for den som selv vil velge blant alle stiene og selv komponere sin tur. Geografisk avgrensning av området som behandles i dette kapitlet er det som dekkes av orienteringskartet "Albyskogcn".- KartE i Hefte Il refererer til dette kapitlet. Kapittel 8 er et ferdig forslag til natursti. Elevark med kart er vedlagt som kopieringsgrunnlag i hefte Il (kart F og kopieringsgrunnlag Natursti). Kapittel 9 forteller noe om dyrelivet på Søndre Jeløy ved å gå nærmere inn på noen utvalgte blant de vanligste dyrene. Det er ingen henvinsinger fra den øvrige teksten t:l dette kapitlet. Kapittel lo er en alfabetisk oppslagsliste som refererer til oppslagsord i kapittel 6 og 7. Nødvendig tilleggsli ttera tur Brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" (videre betegnet som Sl-brosjyren) er innholdsmessig den "permanente utstillingen om Søndre Jeløy landskapsvernområde (utstilling i Jeløy Naturhus) mellom to permer". SI-brosjyren er på 44 sider og er rikt utstyrt med fargebilder og tegninger og er slik bygget opp at den er en "grwmbok" for skoleklasser som vil bruke Søndre Jeløy som ekskursjonsområde i undervisningen. Heftet inneholder kart over området, plansje som viser treslagene i hagen på Al by, kart som viser hvor i området de forskjellige s.kogtypene finnes osv. Sl-brosjyren kan kjøpes i galleriets bokhandel. Skoler får tilbud om rimeligere klassesetl, men må da ta kontakt med Jeløy Naturhus. Henvisninger i teksten Henvisninger til brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" Flere steder i hefte I er det gjort henvisninger til Sl-brosjyren. Disse henvisningene er gi u følgende form: SJ/17, hvilket betyr at du skal se i brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" side 17. Henvisninger til den alfabetiske oppslagslista, kapittel lo Stikkord uthevet med kursiv og samtidig understreket, f.eks. slik: ~runn vann, angir at dette ordet er omtalt i den alfabetiske oppslagslista, kapittel 10.

8 4 Forøvrig Gjennomføring av en undervisningsdag med bakgrunn i "Undervisningsopplegg for Søndre Jeløy landskapsvernområde - Lærerens hefte I og 11" forutsetter nom1al ferdighet i bruk av kart (og eventuelt kompass) for den som er ukjent i områdcl. Kompass kan i alle tilfelle være nyllig å ha med ("kjekt å ha" iflg. Øystein Sunde), da det i noen henvisninger står "på vestsiden av stien", og da er det godt å kunne vite hvor vest er! Hvordan forberede en dagsekskursjon til Søndre Jeløy.. Når du skal bruke heftet I og Il med det formål å legge opp en undcrvisningsdag kan del lønne seg å begynne med kapittel 2 i delte heftet. Kapittel 2 gir en samlet oversikt over hvilke undervisningsressurser du har til rådighet på Søndre Jeløy og forslag til hvordan de enkelte elementene kan kombineres til en undervisningsdag. Med utgangspunkt i egne ønsker, kunnskaper og interesser og ved hjelp av hefte I og Il kan du så "skreddersy" et undervisningsopplegg for deg og din klasse. Hefte ll Hefte Il inneholder diverse kart og kopieringsgrunnlag. Kart: A) Kart over Søndre Jeløy m/gårds- og stedsnavn. B) Kart m/veinavn (refererer til kapittel 5 & 6) C) Kart som viser turaltemativ 1-4 (ref. til kap. 5 & 6) D) Kart som viser turaltemativ 5-7 (ref.til kap. 5 & 6) E) "Albyskogen" med tilleggssymboler (ref.til kap. 7) F) "Albyskogen" l Naturstikart (ref.til kap. 8) G) Kartgrunnlag over Søndre Jeløy landskapsvernområde H) "Albyskogen" l Kartgrunnlag med inntegnet merkestolper Kopierings grunnlag: l) Spørsmål til utstillingen m/fasit, klassetrinn J) Spørsmål til utstillingen m/fasit, ungdomsskolen K) Natursti Det er erfaringsmessig vanskeligere å kopiere fra et tykt og sammenstiftet hefte enn fra et tynt. Vi har derfor valgt å lage et tynt Hefte Il til kopieringsgrunnlagene.

9 -~ Kapittel 2: To eksempler på dagsekskursjoner til Søndre Jeløy Vi kan tenke oss at en dagsekskursjon t:l Søndre Jeløy landskapsvernområde kan bygges opp omkring en av de følgende hovedalternativene: A: Transport (leid buss, privatbiler m.v.) både til og fra Alby eller- B: Gå frem til Alby fra et nærmere angitt utgangspunkt og transport lilbakc eller gjøre det omvendt og ta ~ C: Transport til Alby for deretter å gå tilbake - eller som siste og mest "sporty" opplegg: D: Gå både til og fra Alby langs forskjellige stier. Alternativ A innebærer at all undervisn i n~saktivitet skjer på og omkring Albv med de ne stedet som utgangspunkt. Alternativene B, C og D innebærer at en hoveddel av uteekskursjonen le&ges inn som en fottur (se kapittel 5) for å komme til og/elter fra Alby. Når vi skal legge opp en dagsekskursjon til Søndre Jeløy så har vi følgende byggeklosser som kan inngå i et ferdig utarbeidet undervisningsopplegg: I tilknytning til Jeløy Naturhus: Den permanente utstillingen Oppgaver til den permanente utstillingen Lysbildeserien Undervisningsutstyr: lnnsamlingsuistyr Luper Bestemmelscsduker Diverse litteratur Ute i omradet: Natursti Turer: Rundturer Til el. fra Alby Ved en dagsekskursjon til Søndre Jeløy landskapsvernområde vil det være naturlig å legge inn et besøk på Jeløy Naturhus som et utganspunkt (eller endepunkt) for en uteekskursjon. Det bør imidlertid poengteres at det viktigste med en dagsekskursjon til Søndre Jeløy skjer utendørs hvor vi kan se, lukte, oppleve og være ute og inne i naturen. Hvor stor del av besøket som skal vies naturhuset vil for mange være avhengig av bl.a. årstid og hvordan været er. Naturhuset kan ha følgende funksjoner for et skolebesøk: - Et besøk i den permanente utstillingen for å bli kjent med området (med eller uten arbeidsoppgaver) -Møterommet kan kort og godt fungere som klasserom til undervisning: Lysbildeframvisning, bearbeiding av innsamlet materiale, utføre papirarbeid (arbeidsoppgaver), bruk av stereoluper, samlingssted (spise medbrakt mat o.a. i fall ruskevær) m.v.

10 6 Faglig vinkling av dagsekskursjonen En dagsekskursjon skal vær:: en positiv opplevelse for elevene. lære dem om njtur. gjorc elevene glade i å være ute osv. Det sosiale og tilhørende trivelige aktiviteter som b:1ding.. utelunsj o.a. vil for mange være viktige faktorer å få med i en utedag. Når det gjelder det faglige innholdet vil det være naturlig å legge hovedvekt pl hclllctcn og samspillet på Søndre Jeløy. For skoleklasser i ungdomsskolen eller høyere vil det kanskje være å riktig å velge en form for hovedvinkling på faginnholdet. Eksempler på slike hovedvinklinger kan være: Menneskenes bruk av Søndre Jeløy (ku!turhistoric), landhcvning og Iøsmassefordeling, berggrunnen på Søndre Jeløy og steiner i fjæra, trær og busker, vegetasjonen langs sjøen, livet i fjæra, livet i dammer og bekker osv. To konkrete eksempler på dagsekskursjoner til Søndre Jeløy. Eksempel l: Det er gjort en del forarbeid på skolen, bl.a. er det anskaffet et klassesett av brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" som klassen har arbeidet med under forberedelsene. Klassen har leid buss og blir kjørt til Alby. Undervisningsdagen starter med et bespk i Jeløy Naturhus for å se den permanente utstillingen. Det er er på forhånd gjort avtale om at utstillingen skal være tilgjengelig for klassen klokken 1000 (ordinær åpningstid kl. 1100). På naturhuset skal elevene først og fremst se på den permanente utstillingen og løse noen oppgaver i tilknytning til denne (oppg. m/fasit i hefte Il). Klassen blir delt inn i arbeidsgrupper på fire, og hver gruppe får sine oppgaver å arbeide med. Som avslutning på n aturhuset f4r alle arbeidsgruppene utdelt det nødvendige materialet for å gjennomføre naturstien (kapittel 8). Elevene i denne klassen er forholdsvis fortrolig med å lese kart, og hver arbeidsgruppe blir sluppet ut hver for seg. Alle gruppene har fått som fellesoppgave å bringe med 5 forskjellige blader fra trær og busker. (Læreren tar med seg bestemmelsesduk for blader fra nat\.irhuset). Samling i Bredebu.kt til (bade-)lunsj, deretter avslutning og oppsummering i møterommet på natwhusel Eksempel2: Bussen klassen disponerer kjører til Tronvik hvorfra de går til Alby (kapittel 6/turaltemativ 4) og besøker Jeløy Naturhus for å arbeide med innsamlet materiale og se den permanenle utstillingen. (Om det den aktuelle ekskursjonsdag f.eks. er surt vær med nordavind, har læreren planlagt å velge turaltemativ l i kapittel 6 slik at klassen slipper å gå langs sjøen der hvor vinden står rett på). Turaltemativ l blir valgt ut fra det at klassen har valgt å arbeide spesielt med livet i fjæra. Underveis til Alby observerer og samler elevene forskjellig studiemateriale på veien langs stranda. Forøvrig gir klassen seg også tid til å få med utvalgte deler av den informasjonen som gis i kapittel 6 om den strelmingen de går.,,

11 7 Gjennom skogområdcl før klassen kommer frem til Alby, blir turen lagt om utsiktspunktet oppe p~ Rødsåsen med det formål å innta lunsj her oppe. Vel fremme på Jeløy Naturhus går klassen i gang å arbeide med det innsamlede materiale: Bestemme det, studere i stereolupene m.v. Avslutning og oppsummering skjer i møterommet på naturhusct. He lt til slult vises lysbildeprograrr.met om Søndre Jeløy dersom det er tid til det. Bussen henter elevene på parkeringsplassen til avtall tidspunkt. Kapittel 3 Jeløy Naturhus Når en klasse vil besøke Søndre Jeløy for å nytte området i undervisningen, ønsker vi at det på forhånd tas brevlig eller telefonisk konlakt med naturhuset og opplyses om dato og tidspunkt for besøket. Dersom en klasse under ekskursjonen yil besøke Jeløy Naturhus med ut~tillingen og/eller låne møterommet, setter vi det som en betingelse at det tas kontakt på forhånd. - Det å bruke Jeløy Naturhus i undervisningssammmenhcng er ~- Før skolebesøket: Avtal tid for besøk, lån av møterom m.m. Adresse: Jeløy Naturhus Postboks Moss Telefon: Galleri F15 har nøkler til Jeløy Naturhus, utstilling og møterom. Etter at avtale om besøk er gjort med Jeløy Naturhus, kan nøkkel lånes i Galleri F15 dersom det ikke er noen tilstede i naturhuset på det aktuelle tidspunkt. Telefon Galleri Fl5:

12 Adkomst til Alby: Det går buss fra byen til Tronvik. Derfra er det 15 min. ganglid til Alby. Ellers er det i kapittels og 61istet opp alternative fotruter fra henholdsvis Framncs. Reier og Bergcrsborg. Det går buss til alle disse utgangspunktene. Åpningstidene: Åpningstidene til galleriet og naturhusct er samkjørt, og galleriets personale sorger for åpning og stengning av utstillingslokalet. Pr. i dag er Jeløy Naturhus åpcm alle d;.tgcr (m~d unntak av mandag hvor det er stengt) fra klokken Det er imidlertid sjelden noe problem å avtale åpning av utstillingen i naturhusct utenom ordinær åpningstid. Dette avtales på forhånd. Romkapasitet i Jeløy N aturhus Ved planlegging av en undervisningsdag med en klasse kan det være verdt å merke seg at i utstillingslokalet (den permanente utstillingen) vil det bli trangt om mer enn 15 personer skal arbeide i lokalet på en gang. Med fordel kan klassen deles i grupper. Det er imidlertid ikke noe problem for lokalet å romme en hel klasse for en kortere orientering. Møterommet har god plass til en hel skoleklasse. Nøkkel til møterom, se nedenfor under 2. etg. - Møterommet. l.etg. - utstillingene Permanent utstilling. Den permanente utstillingen består av i alt 24 veggplansjer Til utstillingen er det utarbeidet to oppgavesett, et som passer for elever i klasse, og et som passer for elever i ungdomsskolen. Det gjøres oppmerksom på at begge oppgavesettene er omfattende, og det vil sjelden være aktuelt å la en elev eller en gruppe arbeide seg gjennom hele oppgavesettet. Oppgavesettet kan med fordel deles mellom flere grupper. Oppgavesettene med fasit fmnes i Hefte Il som kopieringsgrunnlag I ( klasse) og J (ungdomsskolen). l.etg. - Permanent utstillingenltemaoversikt Den permanente utstillingen består av i alt 24 veggplansjer med følgende temafordeling: Plansje 1:.. 2, 3,4: Berggrunnen Jordbunnen ro/undertitler: Istid, Jeløy på havets bunn, bølgekraft formet landet, forhold for plantevekst. " 5, 6, 7, 8: Planteliv ro/undertitler: Plantesamfunn, ba.rskog,edelløvskog, kantvegetasjon... 9: Træmes blader (publikum får testet om de.. 10: kjenner bladene til eik, ask, lind og lønn)_ Dyreliv.. 11: Glassmonter, kantvegetasjon i tilknytning til steingjerde/dyrka mark ro/utstoppede fugler. " 12, 13, 14,: Dyreliv knyttet til barskog og edelløvskog, ferskvann, stranden og kulturlandskapet.

13 9 Plansje 15: Pattedyr, sporavtrykk.. 16: Dyreliv knyttet til landbruket. " 17: Dyreliv knyttet til døde trær. " 18, 19, 20: Landskapshistoric og kulturhistorie " 21, 22: Landbruk, landbruket gjennom året. 23: Informasjon og opplysning om Søndre Jeløy landskapsvernområde. " 24: Hva kan du gjøre i et landskapsvernområde?- I tillegg til plansjene, er det midt på gulvet bygget opp en landskapsmodell over huldskapsvemområdet som står i en glassmonter. Det er også en plansje med informasjon om diverse fugler som er karakteristiske for området. I tilknytnuing til denne plansjen er det øretelefoner og lydopptak av sangen til disse fuglene. Hvordan ta med seg den permanente utstillingen ut i området! Når man er inne i utstillingen, er det blant annet flere vegetasjonskarl m.v. som er s:l detaljerte at man ønsker å ta med seg utstillingen ut i terrenget. Det er på sett og vis mulig ved :l anskaffe SJ-brosjyren som innholdsmessig er den "permanente utstillingen mellom to penner". Temautstillingene Halve l. etasje er avsatt til temautstillinger. bisse er varierende i form og innhold og de fleste temautstillingene har en klar forbindelse med natur- og miljøvernarbeidet. Det kan lønne seg å undersøke hvilken temautsti11ing som er i naturhuset niir klassen skal på bcsok. Temautstillingen kan vise seg å være en ressurs som kan innpasses i et undervisningsopplegg. l.etg. TWA~=uNG o I l _l o PERMANENT UTS1TI.l..ING o no LS.. mngangu1 utstillingene 6 Inngang til 2. etg. og møterom

14 lo 2. etg. - Møterommet Møterommet brukes i skolesammenheng til undervisning, gjennomgåing og bearbeiding av innsamlet materiale, lysbildefremvisning osv. Møterommet må bestilles før bruk og er gratis. Nøkkel De som skal låne møterommet får nøkkel i kafeteriaen på galleriet dersom ikke annet er avtalt med betjeningen i Jeløy Naturhus. Nøkkel nr.l gir adgang til både møterom og A V rom (nødvendig for å n adgang til undervisningsutstyr, lysbildeutstyr m.v.). Nøkkel nr. 2 gir kun adgang til møterommet. Opprydding I rommet står følgende oppslag: "Selybetieningsprinsip,pet gjelder for møtcror.1met og innebærer at bord og stoler settes tilbake på plass. Lokalet forlates slik at del er klart ti! 1\ ta imot nye besøkende". Etter bruk av naturhusets møterom, skal lokalet altså settes i stand slik at det er klart for neste gruppe. Stoler settes på plass, bordene tørkes av (om nødvendig). Bøtte og tørkeklutcr samt såpe fmnes i AV-rommet. Varmt vann finnes i toalettrommet i galleriet, nøkkel henger på høyre side av inngangsdøren til møterommet. Søppel tas med i en bærepose og legges i søppeldunken ved parkeringsplassen. Diverse praktiske råd Vann: Det finnes ikke innlagt vann i naturhuset, men i den varme årstiden kan vann hentes ved (se kart neste side som viser tunet på Alby). Vinterstid er det vann i toalettrommct i galleriet (se kart neste side som viser tunet på Al by). Nøkkel henger i møterommet på høyre side av inngangsdøra. - Påse at nøkkelen henges tilbake på plass cuer bruk. Toalett: Naturhuset har ikke eget 2.ETG. toalett, men galleriet har toalett. ~ --9 Utenom galleriets åpningstider har naturhusets brukere adgang til nøkkel Til&kuerpodie (på høyre side av inngangsdøren til møterommet) som går Lil Loalcttrommet i galleriet. Arbeidsbord Lysbildelctrel "b ~it-rom [', J j il i l! / ~~l,j;~ C:J TRAPPEROM = * : Nøkkel til toalett på galleriet

15 Il Undervisningsutstyr som står inilelåst i A V -rommet. l slk. lysbildefremviscr KODAK CAROUSEL S-A V Bruksanvisning ligger ved siden av. l stk. lysbildefrcmviscr Rollci P66S med trådløs fjernstyring for lysbilder i mdlomfo rm at (6 X 6). 4 stk. stcreoluper, forstørrelse 12 x- 40x (zoom) 4 stk. lamper til lupene 2 stk. planktonhåver 2 stk. innsamlingshåvcr m/nettingbunn 2 stk. kasser med nettingbunn Diverse plastbakker. glass, pipetter, pinsetter m.m. Forskjellig bcstemmelseslitteratur, bl.a. bestemmelsesduker for bestemmelse av lauvtreblader, insekter, smådyr i fjæra. Disse henger på veggen i AV-rommet. De er av plastmateriale, er robuste og kan gjerne bringes med ut. Dukene er påtrykket strekillustrasjoncr og fungerer som en enkel bestemmelsesnøkkel. Stereoluper finnes det 4 av. Til forskjell fra mikroskop (hvor man må ha mikroskoppreparater), kan man her ta et blad, et insekt eller hva det måtte være og legge under lupen. Lupene har en zoom-innstilling og forstørrer fra x. Lupene har ikke innvendig lys, men bruker en ekstern lyskilde. For den lærer som ikke kjenner til bruk av stereo luper er det en fordel å prøve disse på forhånd. ALBYTUNET Toalett, (merket * på kartet) kun tilgjengelig for dem som nytter møterommet Nøkkel i 2. etg. Moss / N Vann/sommerstid

16 12 Fast lysbildeprogram om Søndre Jeløy landskapsvemonmlde: Det er laget en lysbildeserie (2 fremvisere+ lydbånd) om Søndre Jeløy. Den er lett :1 starte opp og har en varighet pi'l. ca. 23 minutter. For å starte opp serien. mil man ha tilgang til AV-rommet (nøkkel nr. 1). Lysbildeprogrammet er bgt opp som en "reise" gjennom et år på Søndre Jeløy med musikk og fuglesang. Helt til slutt i serien stilles spørsmålet "Hvorfor verner vi et omdl.dc som Søndre Jeløy". Svaret gis ved en akvarellserie som viser en tenkt utvikling av området ved Alby, - en for vår tid dessverre "naturlig" utvikling i et jordbruksområde. Før vbmin& av lysbildeserien: Mørklegg rommet og dra til side tavlene som henger foran gjennomprojiscringsduken l lysbildeskjermen. Visning: Serien startes opp inne i AV-rommet ved å koble til elektrisitet og trykke pii knappen. (Bruksanvisning står oppslått). Lås deretter døren. Etter visning: Man skal ikke slå av strømmen til slutt. Tilbak:ekjøring av lysbildckasscttcr og tilbakespoling av lydbånd er innprogrammert og skjer automatisk fpr strømmen brytes av tidsbryteren.- Dra for tavlene, ta opp blendingsgardinene. Møteromsutstyr som står tilgjengelig i selve møterommet. Fl ip-over Overheadprojector Blendingsmulighet på alle vinduer (rullegardiner) Rullegardinslerret for lysbildefremvisning Tavle, type White-board som også har som oppgave å beskytte fast lysbildcskjerm (for gjennomprojisering). Tavlen er to-delt og kan trekkes tilside.

17 13 Kapittel4: Søndre Jeløy landskapsvernområde LandskapsYernområde, lovhjemmel og vernebestemmelser Søndre Jeløy er vernet etter bestemmelsene i naturvernloven (Lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern). Opplysninger om områdets status som landskapsvernområde finner du i SJ/4. Til et landskapsvernområde hører også vernebestemmelser. I forvaltningen av landskapsvernområdet legges vernebestemmelsene til grunn. Forvaltningsmyndighet er fylkesmannen. Utdrag av vernebestemmelsene for Søndre Jeløy landskapsvernområde I I medhold av Lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 5, jfr. 6 og 7, samt 21, 22 og 23 er et område på Søndre Jeløy i Moss kommune, Østfold fylke vernet som landskapsvernområde ved Kgl.res. av 23. desember 1983 under betegnelsen Søndre Jeløy landskapsvernområde. Etter samme lovs 13 er plantelivet fredet særskilt i deler av området. Il Landskapsvernområdet dekker et areal på ca.4500 dekar. Grensene fremgår av vedlagte kart i målestokk l : 5000, daten Miljøverndepartementet oktober Kartet og vernebestemmelsene oppbevares i Moss kommune, hos fylkesmannen i Østfold og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten, og knekkpunktene bør koordinatfcstcs. Ill Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det egenartete natur- og kulturlandskap pil Søndre Jeløy med de geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg. IV For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: l. Alle inngrep som kan endre landskapets art eller karakter vesentlig er forbudt, som f.eks hogst av alleer, karakteristiske og frittstående enkelttrær, tregrupper eller trerekker utenom de ordinære skogarealene, nedriving eller annen ødeleggelse av steingjerder, uttak eller utfylling av masse, bygging av veger, fremføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller andre innretninger.- Opplistingen er ikke utfyllende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses 11 endre landskapets an eller karakter vesentlig. 2. Ombygging eller omfattende eksteriørmessige utbedringer av eksisterende bygninger skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten. 3. Områder med edle løvtrær skal være forbeholdt disse treslag. 4. Våtlendte skogpanier må ikke grøftes. 5. Egenartede eller spesielt store og vakre trær beholdes over hogstmoden alder. Hogst av hule trær er ikke tillatt.

18 14 V I strandsonene og den innenforliggende verneskogen er all vegetasjon fredet mot odclcggelse som følger av lovlig ferdsel. Dette er likevel ikke til h!nder for at døde eller svekkede og tørre trær eller vindfall kan drives ut. Forvaltningsmyndigheten kan videre gi t i llatcb ~ til egnede skogkulturtiltak dersom skogen ram;nes av skade. Bredden på vcrneskogbcllet bestemmes av forvaltningsmyndigheten i samråd med skogbruksetaten. VI Bestemmelsene i pkt. IV og V er ikke til hinder for: l. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Vanlig vedlikehold og drift av villaeiendommene, eksisterende veger og andre anlegg. 3. At eksisterende jordbruk skal kunne opprettholdes med driftsmåter som til enhver tid er vanlige, forutsatt at de ikke kommer i konflikt med verneformålet. 4. Oppføring av bygninger eller anlegg i tilknytning til landbruk, uuak av masse i forbindelse med slik bebyggelse, samt opparbeidelse av dammer, men slike tiltak m :'l. godkjennes av forvalmingsmyndigheten. 5. Deponering av søppel og utfylling av masse på steder anvist av forvaltningsmyndigheten. VII Forvaltningsmyndigheten eller den forvallningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme verneformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan som skal inneholde nærmere relningslinjer for gjenomføring av skjøtselstiltakene. Når det gjelder skogskjøtsel bør den legges opp slik at man får en mest mulig variert samrnenselning av skogen m.h.p. alder og stedegne treslag. Det bør tilstrebes en sjiktvis skogstruktur. Sluttavvirkningen skal så langt det er mulig begrenses til små flater. Skogbevokste arealer søkes opprettholdt med samme fordeling mellom barskog og lauvskog som før. Ved skjøtsel av bryn ut mot dyrket mark og andre åpninger i skogen, skal en i størst mulig grad favorisere lauvoppslag, spesielt edle lauvtrær. VTII Forvalmingsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene for vitenskapelige undersøkelseer, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke stider mot formålet med vemel IX Forvaltningen av vernebestemmelsene tillegges fylkesmannen i Østfold. Til å bistå med forvaltningen oppnevnes et tilsynsutvalg med følgende sammensetning: En representant fra grunneierne, en representant fra skogbruksetaten, en representant fra kommunen, en representant fra de antikvariske myndigheter sænt en representant for fylkesmannens miljøvernavdeling. Utvalgets medlemmer med varamenn oppnevnes av fylkesmannen etter innhentet forslag fra grunneierne, kommunen og de øvrige berørte myndigheter. Utvalgets funksjonstid er 4 år og forutsettes å følge de kommunale valgperioder.

19 15 Ferdselsbestemmelser Som hovedregel gjelder friluftslovens bestemmelser for ferdsel på Søndre Jeløy. For.-\\byeiendommen gjelder enkelte regler i tillegg. Disse er nevnt nedenfor. Vi regner med at friluftsloven i hovedsak er kjent, men nevner noen viktige enkeltpunkt her: -Bruk av i!d Ofl opptenning av bål er forbudt i skog og mark i perioden (Pa Albyeiendommen er all bålbrenning forbudt hele året). - Det eneste sted det kan være aktuelt å brenne bål på Søndre Jeløy er helt nede i strandsonen. Bål skal da anlegges nede i løs sand og grus slik at sporene kan fjernes helt. Unngå å brenne bål appeller bergvegger og store steiner da dette gir stygge bålmerker. Bål må ikke gjøres opp på grusdekket murk da varme vil ødelegge grasdekket og blottlegge jordsmonnet. - Vegetasjonsfredning: For landskapsvernområdet er all vegetasjon i strandsoncn og den inneforliggende sonen fredet (se kartvedlegg). Dette er en bestemmelse som vil kunne ha betydning for besøkende skoleklasser. - B@dtvaug for hunder og når det er dyr på beite. (For A!by-eicndommcn er det båndtvang hele året). -Ferdsel over innmark kan bare skje når marka er snødekt eller frossen. -Ferdsel over gårdstun er ikke tillatt. Ved å bruke de anbefalte turveier unngår du dcuc. Kun gårds- og hageanlegget på Alby er tilgjengelig for almenheten. Diverse praktiske råd knyttet til ferdsel i området Ved ferdsel i skogområdet vest for Alby er det satt opp rødmalte stolper (se kart H i hefte IT) med stedsnavn og retningsangivelse i alle de store stikryssene. Hver stolpe har si tt nummer som er preget inn i metallplaten på toppen av stolpene. Disse numrene er gjengitt på stensileringsgrunnlaget til kartet. I det etterfølgende omtales disse "veivisemc" som merkestolper. Utedoer er det i Bredebukt (øst for merkestolpe nr. 4) og nede i Albybukta. Bademuligheter er det mange av. Mest brukt er Alby-bukta, Reierbukta og Bredebukt, men det finnes mange andre muligheter. Ferdsel langs 5jøen er mulig hele veien fra Tronvik til Reiertangen, med unntak av den private fritidseiendommen "Nirvana" rett vest for Bredebukt. Stalsberget i sydvest er stedvis vanskelig å ta seg frem i. Drikkevann: Rett ved merkestolpe nr. 16 i Albysk:ogen er det et kildefremspring med godt drikkevann. Tilgjengelige hageanlegg: Det er bare hageanlegget på Alby som er tilgjengelig for publikum.

20 16 KapittelS: Oversikt over forskjellige turalternati v i landskapsvernområdet Brukerveiledning til dette kapitlet Dette kapitlet angir forskjellige turalternativ. De nedenforstående turalternativene l - 4 angir forskjellige måter å komme Lil eller fra Alby på, altså alternative adkomstmuligheter til Alby. Kart B og C i hefte Il angir henholdsvis hvordan du skal komme til utgangspunktene for turalternativene og selve turtraseene. Turalternativene 5-7 er turer med Alby som start og mål, altså rundturer med utgangspunkt og endepunkt Alby. Kart D i hefte Il angir turtraseene. For de enkelte turalternativene er angitt omtrentlig gangtid uten stopp. I dette kapitlet gis bare en kort og skissemessig beskrivelse av veivalget. Turalternativene merket (x) er i kapittel 6 gitt en fyldigere omtale mhp. såvel veivalg, hva vi ser etc. Turalternativ l - 7 Turaltemativ l: Framnes/Reiertangen -Al by (X) Kart B og C i hefte Il. Gangtid ca. 40 min. Følg Helgerødgaten opp forbi Gimle og ta ned Orkerødgaten (venstre i første kryss eller lyskrysset ved Gimle). Kjør helt ned til sjøen ved Søly båthavn og følg Strandpromenaden til den syinger oppover mot blokkene på Framnes. I svingen står det en informasjonstavle om Søndre Jeløy landskapsvernområde og her starter stien. Følg stien rundt Reiertangen. Ved stikryss hvor to hovedtraseer møtes er hovedregelen at du skal velge stien som går langs sjøen. Følg stien helt inn i Reierbukta. Her kan vi svinge vestover og følge strandkanten til Albybukta, eller vi kan gå opp til hovedstien som går mellom Reier og Al by. Turaltemativ 2: Reier(skole)- Alby (X) Kart B og C i hefte Il. Gangtid ca. 30 min. Følg Helgerødgaten opp forbi Gimle og ta ned Orkerødgaten (venstre i første kryss etter lyskrysset ved Gimle). Ta 5. vei til venstre (Bråtengata) og kjør rett opp bakken og parker helt på toppen ved Jeløy Kurbad. Følg gangvei videre rett frem forbi barnehagen og mindre bolighus og nedover i Reierskogen. Ta så til venstre i første større stikryss og gå over Solbergsletta og opp til Al by.

21 17 Turaltemativ 3: Bergersborg- Alby (X) Kart B og C i hefte IL Gangtid ca. 30 min. (Under kapittel 6 er denne turen beskrevet i motsatt retning)! Følg Helgerødgaten forbi Hoppcm og videre utover mot Bergersborg. l bunnen av bakken ved Bergersborg hvor Bergersborgveien tar inn til Refsnes, skal vi ta av skarpt til venstre og følge gårdsveien til Grønli. Denne gårdsveien følger vi nedover (privat kjpring ikke tillatt) til det laveste punktet i terrenget hvor det ligger en girdsdam på venstre side av veien. Ta av smal sti til venstre (stien går i eiendomsdelet mellom Alby og Grønli) og folg denne oppover mot Albyalleen og gå videre gjennom allt~en frem til Alby. Turaltemativ 4: Tronvik(bukta)- Alby langs sjøen. (X) Kart Bog C i hefte Il. Gangtid ca. l 1/2 time. Følg Helgerødgaten forbi Hoppem og Bergersborg og videre til Tron vik. Ta av til hpyrc i Tronvikalleen og følg denne ned mot sjøen. Til venstre nede ved Tronvikstranda ligger klubbhuset til båtforeningen "Sjekta". Til venstre for klubbhuset står en informasjonstavle om Søndre Jeløy landskapsvernområde. Her starter turen: Gå gjennom porten og nedover mot sjøen på utsiden av gjerdet til båtforeningen, ta så til venstre og opp bakken på utsiden av gjerdet (militært område) og gå ned mot hytta og sjøen på baksiden av høydedraget. Følg videre stien som går vestover langs sjøen mot Hestebcrgel. Hesteberget passeres ved å gå over det høyeste punktet (men utenfor gjcrdet/l'eleverkets eiendom) og videre sydvestover. Følg stranden sydover langs Guldholmsundet. Drøyt l km syd for brygga i Guldholmsundet står det et naust i mur nær ved stranden. 100 meter syd for dette står det oppe på strandvollen en rødmalt stolpe som er en veiviser. Følg stianvisning videre til Alby Turaltemativ 5: Alby - Reiertangen - Reieråsen - Alby (Denne turen er ikke omtalt i kapittel 6 (fyldig omtale), men traseen som følges beskrives i motsatt retning under turaltemativ nr. l fra Reiertangen- Alby). Kart D i hefte Il. Gangtid ca. 1 time. Følg almen som gar i retning øst fra hovedinngangen på galleriet og følg veien som krysser jordbrukslandskapet, forbi gardsdammen til Reier og Sol bergstua og drei sydover langs steingjerdet på Østsiden av Solbergstua, hold til venstre i retning fiskerhytta på Reier og følg stien videre sydover på baksiden av Fiskerhyua og utover mot Reiertangen. Nesten helt ute på Reiertangen (før du går gjennom steingjerdet med skilt som markerer grense for landskapsvernområdet) skal vi dreie opp til venstre. Følg denne stien videre og hold til venstre oppe på dro åpne sletta. Ta så inn i skogen og følg stien som går langs ryggen av Reieråsen videre. - Omtrent når vi er oppe på åsens høyeste punkt går det en sti ned til venstre. Den fører oss til Tittut, et fint utsiktspunkt for å kunne skue kulturlandskapet på Søndre Jeløy. Gå tilbake til hovedstien og følg denne videre nordover til sti som fører ned mot Reierbukta. GA tilbake forbi Solbergstua og opp til Alby igjen.

22 18 Turalternativ 6: Alby- Snippen- Rød- Alby. Kart D i hefte IL Gangtid ca. l time. Vi følger Albyallecn (omtalt under turaltemativ nr.3/kap. 4) nordover og ut gjennom porten. (Vi går nå langs Grønliskogcn som var en del av det gamle hageanlegget på Granli, se SJ/30). Videre passerer vi gårdsveien opp til Rød og nesten frem til del førs te bolighuset som ligger på venstre hånd. I kanten mellom jordet på Rød og privatboligen går en sti som følger jordekanten,- først i retning vest så sydover, inn i skogen og opp en liten bakke. Følg så videre sydover og senere sydvestover i jordckanten. Vi går nå i eiendomsdelet mellom Rød og Kase. Noen partier kan være fuktige her. Etter å ha gåll en stund langs steingjerdet, vil det omtrent der jordene på Kase slutter av mot skogen sydover, finnes veivisere. Den delen av turen som går inne på området dekket av orienteringskartet "Albyskogen" finner vi nærmere informasjon om i kapittel 5 om Albyskogcn.Hcrfra kan vi følge stianvis.."lingene tilbake til Alby, cpp på Rødsåsen, rundt Stalsberget eller for den saks skyld ned til Guldholmsundet og helt til Tronvik. Turaltemativ 7: Alby - Rødsåsen - Stalsberget- Al by (X) Kart D i hefte Il. Gangtid ca. l time. Start ved parkeringsplassen. Gå inn i Albyskogen gje1mom porten. Her står det en stolpe med stianvisninger. I alle hovedstikryss i Albyskogcn finner vi disse stolpene. I stikryss som ikke er merket skal hovedstien følges. Oppe på stolpene er det preget inn nummer. Ved hjelp av kartet og stolpene kan vi legge opp den turen vi selv ønsker. Ved hjelp av kart over Albyskogcn, kapittel 7 (enkeltobjekter i Albyskogen) og kapittel lo (alfabetisk oppslagsliste) kan vi skaffe oss mye informasjon om hva vi ser i dette området. For den som ønsker å følge en fastlagt og ferdig beskrevet turtrase, så velg omtale av tur nr. 7 i kapittel 6.

23 19 Kapittel6: De forskjellige turalternativ fyldig beskrevet Dette kapitlet gir en fyldigere beskrivelse av turaltemativene under kap illel 5. I till egg til veibeskrivelse fortelles det Clm hva vi ser underveis. Dette kapitlet fu n ~crc r alls<) :-.om en turguide. Brukerveiledning til dette kapitlet -Stikkord uthevet med kursiv og samtidig understreket. f.eks. slik: grunnvann. angir at dette ordet er omtalt i den alfabetiske oppslagslista, kapittel 10. -Angivelsen "SJ/34" betyr at det i heftet "Søndre Jeløy og Galleri FI5" på side 34 finnes orplysninger som har relevans for lokaliteten. Turalternativ 1: Framnes/Reiertangen - Alby Kart B og C i hefte Il Gangtid ca. 40 min. Lett fottur på stier og langs sjøen. Adkomst:Buss til Frarnnes, sykkel eller til fots. Vi starter der Strandpromcnaden skifter navn til Ole Vigs gate samtidig som den svinger oppover mot blokkene på Framncs. Informasjonstavlen om Søndre JelØY landskapsvernområde markerer srien vi skal folge. Før vi starter turen, gir vi oss tid til å studere informasjonstavlen. Vi tar så bena fatl og følger stien ut mot sydenden av Reienaugen. Her ute passerer vi en grunnmur etter et gammelt hus. Her lå en husmannsplass som hørte inn under Reier. Huset ble flyttet til Krabben i Moss der det visstnok skal stå den dag i dag. Vegetasjonen er preget av at området tidligere ble beitet. Typisk er den utbredte buskvegetasjonen av nyper, einer og slåpetom med forholdsvis åpen grasmark i mellom. Hvis det da ikke er så grunnlendt at det ikke er noe vegetasjon i bunnsjiktet i det hele tatt. Litt videre fremover langs stien forandrer vegetasjonen seg, området har blitt nyttet på en annen måte. Prøv gjeme å legge merke til hva som er forskjellene. Vi føl~er stien videre. og etter en stund passerer y i gjennom en åpning i steingjerdet som markerer eiendomsgrensen mellom Framnes (gammelt gårdsbruk) og Reier. Eiendomsgrensen markerer også at vi nå går inn i Søndre Jeløy landskapsvernområde. I forbindelse med husdyrhold og beitebruk var gjerdingsarbeidet noe av det som måtte gjøres. Det ble i gamle dager brukt mange forskjellige gjerdetyper alt etter hvilket materiale man brukte i gjerdene, og man brukte det som var for hånden. Typisk i områder med steinrik jord (morenejord) er steingjerdene. Omr.\det på Søndre Jeløy er steinrikt,- det store Østfoldraet svinger på Søndre Jeløy over til Vestfold. Steingjerdene som vi mange steder på Søndre Jeløy finner rundt i skogen forteller at her ble det drevet husdyrbeite. Steingjerdene i utmarka gikk samtidig ofte langs eiendomsgrensene. Rundt jorda som ble dyrket opp hadde man også stein gjerder for å holde dyra borte fra innmarka. På disse stedene fikk bonden gjerdematerialet samtidig som han plukket stein på dyrkingsjorda. - På Søndre Jeløy regnes steingardene blant de viktige kulturlandskapselementene som er med på å gi området dets særpreg. Større steingjerder er av nyere dato. Noen steder kan vi se at steingjerdene er brukt sammen med all~e for å styrke perspektivvirkningen. Et eksempel er alloon som går ut fra Albytunet i østlig retning mot Reier som vi skal gå gjennom når vi kommer frem til Al by I'JmnsJ

24 20 Litt etter steingjerdet deler stien seg i to. Vi velger stien til venstre som går nær sjøen og følger denne innover mot Reierbukta. (Her kan vi leg!je turen cm Tittut. et utsiktspunkt ca. l km fra dette punktet. og La veien tilbake til Alby derfra. Se beskrivelse under turaltemativ 5 i forrige kapiuel). Strandsoncn her ute på Reiertangen ligger utsatt til for vær og vind. Det kan vi se på al her er ikke noen sand- eller leirstrand slik som vi finner det inne i Reierbukta. A! l sand og småstein er vasket bon mens det grove morenematerialet, de større steinene, er blitt liggende igjen. Langs sjøen vokser en frodig svartor-strandskog. Denne vcgetasjonstypen forekommer som smale striper langs strandkanten på steder med mineraljord og høyt fl runn vann. Det høye grunnvannet er vesentlig betinget av forekomster av ishavslcire som grunnvannet dreneres langs overflaten av. På mer beskyttede lokaliteter vil vi i tilkny tning til denne vegetasjonstypcn finne vekster som klourt, mjødurt, bckkeblom, kauchalc, sverdlilje, åkersnelle og mjølkerot. Ellers er det en særegenhet ved svartora (som den har felles med gråora) som skal nevnes: Oretrærnc feller grønne blader om høsten. Klorofyllet som gir bladene grønnfarge spiller en avgjørende rolle i fotosyntesen og nitrogen er en viktig bestanddel av k lorofyllet Nitrogen er det mye av i lufta, men slik det forekommer her er det ikke tilgjengelig for plantene. For å spare på nittogenet trekker altså trærne klorofyllet (med nitrogen) ut av bladene før de faller av, og bladene mister følgelig grønnfargen sin. De fargene høstløvet etterhvert antar har vært der hele tiden, men vi har ikke kunnet se disse fargene fordi grønnfargen har vært helt dominerende. Oretræme derimot har god tilgang på nitrogen. P:'l. orcrøttcne sitter det noen korall-lignende utvekster som.dannes av en sopp som er i stand til åta opp nitrogen direkte fra lufta. Soppen på sin side mottar næring fra oretrærnes røtter. Dette positive samliv~t mellom soppen og oretrærne kalles symbiose og er det motsatte av parasittismc hvor den ene parten snylter på den andre. - Et forhold som vi ikke har forklart er hvorfor trærne i det hele tatt kvitter seg med bladene om vinteren. Når det er under O grader celsius, fryser vannet og dette blir ikke tilgjengelig for trærne. Med en stor bladflate ville løvtrærne stå i fare for praktisk talt å tørke ut. Hos bartrærne som har "kompakte" barnåler istedenfor blader vil det ikke skje så stor fordampning at det er noen fare for uttørring. Lenger inn mot bunnen av Reierbukta treffer vi på berggrunnen. Det er vulkanske bergarter her, de som er så vanlige på Jeløya, men egentlig uvanlige i Norge. Det er havet og isen som har gitt fjellet her det trolske og opprevne preget. Her ligger også en molo av nyere dato. Tidligere lå det ei brygge her som ble bygget for å ta imot materialer fra Borregaard til bygging av hus på Reier. Denne brygga ble tatt av en storm i Det lille huset her er Fiskerhytta på Reier. I årene bodde det en fisker på dette stedet. Stien yi skal følge går på balcsiden ay Fiskerhytta og ned på yeien som fører frem hit. Videre følger vi yeien ren nordover. Mellom veien og fjellfoten på vår høyre side finner vi en skogtype som vi kaller alm-lindeskag som er en type etlelløyslcog. Innunder berget her finnes også en gammel og knudrete kjempelind. Alm-lindeskog trives i vanne (vest- og sørvendte) kalk- og næringsrike skråninger under ur og bratte berg. Slike alm-lindeskoglokaliteter kan være botaniske "oaser" med både sjeldne treslag og sjeldne planter. Vi følger yeien nordover gjengom et område som er sterkt preget av tidligere husdyrbeite. Beitelandskapet var før et viktig trekk i kulturlandskape~ et trekk som her på Østlandet har gått svært tilbake som følge av nedgangen i husdyrholdet og nye driftsformer. Beitelandskapet

25 21 med sitt åpne preg og spredte busker har en særegen flora, men står nå i fare for ii gro igjen. Knyttet til beitelandskapct er det også en spesiell insekt- og fuglcfauna. (Alternativt veivalg videre er å gå ned oå stranden i Rcicrbukta, føl ge st randen runot nesle odde. inn i Albybukta og derfra or:p til Alby). Vi møter snart på veien som kzysscr Solbergsletta mellom Reier skole og Albv. Vi lar av til venstre og går CW'D til Alby. Solbergstua, denne lille idylliske plassen, hører inn under Reier. Oppe til høyre ser vi Reier gård og Reier gartneri. Hovedbygningen på Reier har en stor haveterrasse omkranset av støpte balustrader (gjenn.om.brutt rekkverk) i italiensk stil. Hageanlegget her er storslagent. men i forfall. Hovedtrekkene er intakte, men alle de mindre detaljer er borte. Et kart fra 1912 viser et hageanlegg med grunntrekk hentet fra barokken, men også med enkeltelementer hentet fra den engelske landskapsstilen. Vi minner om at gårds- og hageanlegget er privat og ikke tilgjengelig for almenheten. Rett etter går vi over bekken, og på vår høyre side har vi en vanningsdam eller gdrdsdam som hører til Reier. Plantelivet i og rundt dammer er ofte særdeles frodig. Denne dammen er nylig utvidet, og vegetasjonen har ikke etablert seg ennå etter gravearbeidene. Slike små dammer er som oaser i kulturlandskapet. Her finnes et yrende liv (insekter, frosk, salanlandre og fisk). I den frodige vegetasjonen i og ved vannet trives insekter og småfugl, mens ender gjeme hekker nær vannet. Det er en rekke plante~ og dyrearter som er sterkt knyttet til slike vannforekomster og bare finnes her. Dammene er et økosystem i miniatyr, og kan sammenlignes med små øyer på et stort, åpent hav, det åpne kulturlandskapet. Disse "øyene" kan imidlertid være sammenbundet av bekker. På Jeløya er det i det hele tatt lite overflatevann. Dette henger bl.a. sammen med at de vulkanske bergartene har mange sprekker og hulrom som vannet trenger ned i, men det er viktig å ta vare på de vannløp og vannspeil som er._i SJ/24 viser kartet fra 1800 hvordan vannløpene var på den tiden. Turalternativ 2: Reicr(skole)- Alby. Kart B og C i hefte Il Gangtid ca. 30 min. Adkomst: Gå, bile eller buss til Framnes (gå av i Bråtengata). Følg Bråtengata helt til toppen av bakken. Eventuell parkering ved Jeløy Kurbad. Vi følger g;angyeien rett frem forbi en bamebag;e som lig;g;er litt lenger frem og; videre forbi et mindre bolighus.- CVed ut&an&spunkt fra Reier sjcole. start fra det syd-vestre hjørne av idrettsplassen). - Vi følger veien nedover i Reierskogen. I første større stikryss tar vi skann til venstre. I bwmen ay bakken kommer yi ut av skogen. og landskapet åpner seg. Her er det et gammelt beitelandskap, store gamle trær, enkelte buskvekster og forholdsvis åpen grasmark. Akvarellserien, se SJ/34, er malt med utsiktspunkt fra dette stedet. Vi kan både ovenfor og nedenfor det åpne bekkeløpet midt ute på sletta se svartorsko gen som står langs det åpne vannløpet. Slik frittstående kantvegetasjon, skogpartier og åpne bekkeløp sammen med alleene er noen av de viktigste elementene som gjør kulturlandskapet på Søndre Jeløy verdifullt og opplevelsesrikl I dag ser vi dessverre altfor ofte at slike elementer i kulturlandskapet ansees for uønskede og unødvendige driftshindringer. Følgelig fjernes de, og mange kulturlandskap er blitt omvand.iet til golde "kornprærier". Dette,.. har altså ikke skjedd på Søndre Jeløy. Det at området har fått status som landskapsvernområde