1. Status innleie av vikartjenester helsepersonell

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Status innleie av vikartjenester helsepersonell Hensikten med denne orienteringen er å gi en kort overordnet status med hensyn til situasjonen på området innleie av helsepersonell (vikarinnleie fra bemanningsbyråer). Vedlagt vises innkjøpsstatistikker t.o.m. kvartal 3 i Nærmere detaljer fremkommer av vedlagte foiler (7 relevante fremstillinger for HSØ, fra et utdrag benyttet i de nasjonale oppfølgingsmøtene som ble gjennomført med avtaleleverandørene ). Denne viser: Det er betydelige forbedringer i foretatte innleie fra avtaleleverandørene (egen foil viser utviklingen fra Q til Q Den største forbedringen har kommet i Skyldes effekter av trykk på innkjøpsrutinene internt i HFene. Men i enda større grad at det for sommerperioden ble etablert supplerende avtaler (flere avtaleleverandører), som dessverre ikke har latt seg prolongere innen dagens avtaleregime. Avtalelojaliteten anses i hovedsak som bra, særlig hensyntatt årets utvikling. Det kan fremstå som noe fortsatt mangler innen for innleie av leger, men situasjonen skyldes i all hovedsak at avtaleleverandørene ikke har tilstrekkelig leveringskapasitet for radiologer og psykiatere. Det pågår betydelig innsats via den nasjonale innkjøpsorganisasjonen HINAS og den nasjonale prosjektgruppen i oppfølging av avtale, overfor leverandørene og inn mot HFene. Mangler ved dagens avtaler og erfaringene vil nå rettes inn mot den nye anskaffelsesprosessen som er i oppstartfasen i disse dager. Det er gjennomført revisjoner av avtaleleverandørene i flere omganger og funnene følges opp. Riksrevisjonen har utøvet revisjon i 2011 og rapport forventes frigitt januar For øvrig har året blitt preget av at en av avtaleleverandørene har fremmet erstatningskrav overfor HFene. Forliksforhandlinger førte ikke frem. Samme leverandør har meldt tilsvarende grunnlag inn som klagesak for KOFA. Behandlingen der pågår. Dette har avkrevd en betydelig ressursinnsats i HFene mht innsamling og forklaringer på alle aktuelle fakturaer/enkeltbestillinger i de siste år. Erstatningskravets videre utvikling forventes å bero på utfallet av KOFAs behandling. RHFets innsats og tiltak er i fulgt opp. Videre har prosjektet avsluttet månedlige rapporteringer som viser tallgrunnlaget gått over til kvartalsvise beregninger. HFenes siste innrapportering inn til HSØ RHF var pr Hovedtrekket i disse tilbakemeldingene er behov for fortsatt noe kjøp i restmarkedet fordi avtaleleverandørene ikke kan levere på alle de aktuelle oppdrag. Videre meldes at flere HF er under etablering av bemanningssentraler som også skal medføre sentraliseringer av bestillingsfunksjonen for innleie og se dette behovet opp i mot alternative bemanningsløsninger i egen regi. Side 1 av 6

2 2. Sikring av pasientforløp gjennom pasientadministrative rutiner Etter tilsvarende orientering på forrige styremøte er prosjektet ytterligere forankret til de ulike ledelsesnivåene i Helse Sør-Øst, inkludert en felles ledersamling med 150 deltakere fra hele foretaksgruppen (Lederforum) 4. november. I tillegg er prosjektmedarbeidere rekruttert inn, og det planlegges nå arbeidssamlinger (workshops), med den første 30. november. Arbeidet med oppfølging av alle helseforetak i forhold til ikke ferdigstilte/godkjente dokumenter har fortsatt. Oppfølgingen setter fokus på kvaliteten i det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene, samt ledelsesmessig oppfølging og kontroll. Status for forbedringsarbeidet i alle helseforetakene ble samlet inn ultimo oktober, og er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennomgangen for hvert enkelt helseforetak kan oppsummeres slik: Oslo universitetssykehus HF opplyser at det nå gjenstår knapt 700 dokumenter som ikke er blitt godkjent (signert). Den samlede gjennomgangen og ryddingen vil avsluttes i løpet Det er ikke avdekket at noen pasient er blitt berørt eller har fått manglende oppfølgning som følge av at dokumenter ikke er blitt signert/godkjent. Akershus universitetssykehus HF opplyser at alle gamle dokumenter er gjennomgått og lukket/godkjent. Alle pasientene er blitt ivaretatt, det er lagt opp til oppfølgning gjennom ukentlige rapporteringer, og det er dessuten etablert nye rutiner knyttet til håndtering av ev. gjenstående åpne dokumenter når medarbeidere slutter. Sykehuset Telemark HF benytter IMX som elektronisk pasientjournalsystem. Dokumenter som tidligere er avdekket som uavsluttede, er håndtert. Tiltak er truffet for å unngå at uavsluttede dokumenter skal oppstå, samtidig som det gjennomføres reglemessig oppfølgning og kontroll i ordinær ledelseslinje. Sykehuset Telemark opplyser at alle pasienter som dette har berørt, er adekvat ivaretatt. Sørlandet sykehus HF følger opp den gjennomgangen som konsernrevisjon i Helse Sør-Øst hadde, og som viste at det var en rekke svakheter. For lukking av ikke-ferdigstilte dokumenter må en rekke forhold løses, både knyttet til det pasientadministrative arbeidet og til rutinene i helseforetaket. Dette vil være fullført innen utgangen av Helseforetaket har sikret se at alle de pasientene som dette gjelder, er blitt ivaretatt. Sykehuset Innlandet HF har avdekket mange usignerte dokumenter i det pasientadministrative systemet. Rapporten fra juni 2011 viste før rydding ikke ferdigstilte dokumenter. Arbeid er igangsatt for å hente fram og godkjenne alle aktuelle dokumenter. Det foreligger p.t. ingen sentral oversikt i helseforetaket over hvordan pasienter som ev. er berørt, er ivaretatt. Etter konsernrevisjonen våren 2011 er det laget en handlingsplan, denne beskriver tiltak for godkjenning av usignerte dokumenter. I månedlige rapporter legges det nå særlig vekt på å føle opp ikke-signerte dokumenter. Helseforetaket regner med at problemstillingen knyttet til eldre dokumenter vil være avsluttet innen utgangen av året. Sunnaas sykehus HF har gjennomgått og revidert sine prosedyrer innen området, fulgt opp alle lederne i helseforetaket, og også lagt vekt på dette i opplæring av nyansatte og i oppfølgning. En gjennomgang ved konsernrevisjon for kort tid siden viste at sykehuset da hadde 1827 ikke godkjente dokumenter, og rydding pågår. Rapporter over hvilke medarbeidere som har åpne dokumenter, tas ut og følges opp. Side 2 av 6

3 Sykehuset i Vestfold HF legger opp til at arbeidet med å rydde i og lukke ikke-ferdigstilte og ikke-godkjente dokumenter er fullført i løpet av november Det er ikke sett negative konsekvenser hos noen av de berørte pasientene. Arbeidet med forbedring av rutiner og oppfølgning av status vil være en oppgave som vil måtte fortsette kontinuerlig. Sykehuset Østfold HF henter ut rapporter over ikke-godkjente dokumenter hver uke, og at dette følges aktivt opp overfor leger og annet personell. Her omfatter ikke-godkjente dokumenter omfatter alt fra blanketter via diverse meldeskjema til journalnotater, epikriser og henvisninger. Det foreligger ingen melding fra noen klinisk enhet om helsemessige konsekvenser for pasienter, verken i 2010 eller i Vestre Viken HF har sikret at alle pasientene som var berørt av ventelistesaken, er blitt ivaretatt. Helseforetaket opplyser at det p.t. er et betydelig antall ikke-godkjente dokumenter i det pasientadministrative systemet; dette omfatter også epikriser, kreftmeldinger og polikliniske notat. Stikkprøver viser at svært få pasienter ikke er adekvat ivaretatt, selv om enkeltdokumenter for disse har status som ikke godkjent. Det pågår arbeid i helseforetaket med å avslutte problemstillingen. Det gis nå regelmessig, seksjonsvis rapportering av antall ikke-godkjente dokumenter. Arbeidet med lukking av dokumentene skal være fullført ved utgangen av Situasjonen vurderes for samtlige pasienter, inklusive behovet for videre oppfølgning. Psykiatrien i Vestfold HF opplyser at man ut fra gjennomgang av avviksmeldinger, egen internrevisjon, stikkprøver og saker til pasientsikkerhetsutvalget ikke har hatt noen saker på dette området. Lovisenberg diakonale sykehus AS er som kjent ikke eid av Helse Sør-Øst, men også på dette området samarbeider vi tett med sykehuset. Sykehuset opplyser at man følger ventelistene tett opp, for å hindre fristbrudd. Antall ikkegodkjente dokumenter følges tett opp gjennom intern rapportering. Sykehuset opplyser at innen utgangen av 2011 vil alle dokumenter som ikke er aktive arbeidsdokumenter, være lukket. Diakonhjemmet sykehus AS er som kjent ikke eid av Helse Sør-Øst, men også på dette området samarbeider vi tett med sykehuset. I sykehuset fant man i 2010 internt at 116 henvisinger ikke var blitt korrekte ivaretatt i det pasientadministrative systemet. Diakonhjemmet sykehus opplyser at samtlige pasienter er blitt ivaretatt, jf. også tilsynssaken. Det har ikke vært negative konsekvenser for noen av pasientene. Det pågår fortsatt gjennomgang av og rydding i rutiner m.v., og dette forventes fullført innen utgangen av Side 3 av 6

4 3. Pasientsikkerhetskampanjen Arbeidet med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen er nå godt i gang, både på regionalt nivå og i det enkelte helseforetak/sykehus. Målene for kampanjen er å: redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet, og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Global Trigger Tool (GTT) Global Trigger Tool (GTT) er et internasjonalt anerkjent verktøy som brukes mye for å få til raske forbedringer. Kampanjen har bestemt at landets helseforetak og sykehus skal bruke GTT for å avdekke og følge utviklingen av pasientskader for å se egen resultatbedring. Det betyr at hvert HF gjennomgår 20 journaler per måned fra mars 2010 for å etablere baseline. Den nasjonale fristen for rapportering av baseline var satt til 25. august, med utvidelse til 1. november. I Helse Sør-Øst har alle HF/sykehus rapportert baseline for 2010 innen fristen, og de fleste har nå startet med løpende GTT-registreringer. Kampanjelederne på hvert HF er oppfordret til å presentere GTT resultatene til de lokale styremøtene på HF nivå. Fra RHFet vil vi derfor vektlegge at kampanjelederne diskuterer og lærer hvordan resultatene best kan benyttes både på HF nivå og lokalt på enhetsnivå. Det er bl.a. planlagt telefonkonferanser for å diskutere scoring av komplekse pasienter og andre problemstillinger. GTT er en metode som primært tar sikte på at hvert HF følger sine egne resultater, men det er likevel ønskelig at GTT brukes mest mulig likt og korrekt i regionen. Rehabiliteringsinstitusjoner, barneavdelinger og psykisk helsevern er ikke egnet for GTT og er derved fritatt for innrapportering. Sunnaas har likevel valgt å rapportere baseline. Helseministeren rapporterte i oktober et foreløpig nasjonalt måltall på GTT, som da lå på 14,5 % (9 HF på nasjonal basis hadde på daværende tidspunkt ikke rapportert inn). De endelige baselineresultatene for våre helseforetak/sykehus er ennå ikke kjent. Læringsnettverk Det har vært avholdt 2 læringsnettverk i kampanjen på legemiddelhåndtering i sykehjem oktober (lokalt i Vestfold) og samstemming av legemiddellister 2. og 3 november (nasjonalt). For læringsnettverket samstemming av legemiddellister var Helse Sør-Øst vertskap for 130 deltakere fra hele landet. På begge læringsnettverkene var det gode diskusjoner og stort engasjement. Hensikten med læringsnettverkene er å skape en arena for felles læring og utvikling, engasjere både klinikere, pasienter og ledere; samt å kunne måle resultater og forbedringer i daglig klinisk hverdag. Læringsnettverket for Trygg kirurgi blir arrangert 30 nov og 1. desember av Helse Midt-Norge. Læringsnettverkene følges opp med totalt 3 samlinger per nettverk og telefonkonferanser. Side 4 av 6

5 4. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Spørsmål 1968 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Borghild Tenden om funksjonsfordeling mellom Drammen og Bærum sykehus Spørsmål: Kan Helse - og omsorgsministeren berolige befolkningen i Asker og Bærum ved å bekrefte at Drammen sykehus og Bærum sykehus skal være likeverdige sykehus og at Bærum sykehus fortsatt skal være et velfungerende lokalsykehus? Begrunnelse: Vestre Viken har tidligere varslet at de vil samle de fleste spesialiserte behandlingstilbud på Drammen sykehus. Poenget blir ytterligere forsterket gjennom det ferske strategidokumentet. I Budstikka torsdag 29. sep kan vi lese at Bærum sykehus mister flere spesialiserte behandlingstilbud. Sykehuset får ikke lenger poliklinikk for barn, Bærum sykehus blir det eneste sykehuset uten poliklinikk for barn. Nukleærmedisin samles i Drammen, finnes i dag både i Bærum og Drammen. Dokumentet viser at Akuttpsykiatri fjernes fra Blakstad, det legges enten både til Bærum og i Drammen, eller kun ved ett av sykehusene. Nevrologisk er blitt vurdert lagt både til Bærum og Drammen, men avdelingen blir i Drammen. Det kirurgiske tilbudet blir vesentlig redusert. Vaktordningen innen spesialiserte kirurgiske fag fjernes fra Bærum og samles i Drammen. Bærum skal ikke være traumesykehus. Urologisk kreftkirurgi, som i dag blant annet utføres på Bærum og i Drammen, skal samles i Drammen. Sykdom i kjertel som i dag opereres ved Bærum og Drammen skal nå samles i Drammen. Ved å fjerne en rekke oppgaver som finnes på Bærum sykehus i dag innen kirurgiske fag så forsvinner også et fagmiljø som til sammen utgjør en enhet. Man vil miste verdifull rekruttering av kompetanse, og dermed vil gjenværende tilbud ytterligere svekkes. Tillitsvalget i Akershus legeforening Øyvind Kristensen sier til Budstikka at dette er på mange måter er veien til nedleggelse av Bærum sykehus som lokalsykehus. Svar: Jeg kan forsikre representanten om at vi fortsatt har behov for et sterkt Bærum sykehus. De politiske føringene for organisering av sykehusene er nedfelt i regjeringsplattformen (Soria Moria II), Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. I henhold til Nasjonal helse- og omsorgsplan skal en fremtidig sykehusstruktur bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Befolkningen skal sikres nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. På denne bakgrunn har helseforetakene, i dette tilfellet Vestre Viken HF, stor frihet til å finne gode løsninger lokalt. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at Vestre Viken HF har fått i oppdrag å utarbeide en plan for framtidig oppgave- og funksjonsfordeling i sitt sykehusområde. I planarbeidet er det etablert rutiner og organer for medvirkning for ansatte, brukere, kommunehelsesamarbeidet og øvrige regionale aktører. Det skal gjennomføres bred høringsprosess i perioden fram til planlagt styrebehandling i desember Førende prinsipper for utredningsarbeidet ble behandlet av styret i Vestre Viken HF i januar Som en del av disse føringene slås det fast følgende: Utredningen skal legge til grunn at Drammen sykehus fortsatt skal være områdesykehus for Vestre Viken, men videre ble det presisert at: Det legges til grunn for utredningsarbeidet at bygningsmessig kapasitet ved Bærum sykehus skal utnyttes og at Bærum sykehus skal være et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling. Det legges til grunn at Bærum sykehus/martina Hansens hospital skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken og det skal legges fram flere alternativer for dette. Spørsmål 56 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik om bevilgninger til sykehusomstillingene i Oslo Spørsmål: Vi har gjennom mediene og statsbudsjettet blitt gjort kjent med at Regjeringen foreslår at det bevilges ca 300 mill. kr til Helse SørØst RHF i omstillingsmidler knyttet til sykehusomstillingene i Osloregionen. I den forbindelse vil undertegnede be statsråden om å redegjøre for hvilke omstillingsmidler som er gjort tilgjenglig for Helse Midt RHF når det gjelder omstillingene særlig knyttet til en sammenslåing av helseforetakene i Møre og Romsdal. Side 5 av 6

6 Svar: De regionale helseforetakene får sine inntekter bevilget gjennom statsbudsjettet i form av basis- og aktivitetsbaserte bevilgninger. Øremerkede tilskudd gis i hovedsak ikke. I tillegg kan det gis lån til større investeringsprosjekter, lånebevilgning er å anse som øremerket. Når det gjelder de 300 mill. kroner som representanten Nesvik viser til i sitt spørsmål, gjelder dette lån til investeringsformål over kap. 732, post 81 Investeringslån. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012 foreslått å bevilge totalt 2050 mill. kroner til gjennomføring av ulike større investeringsprosjekter, hvorav 300 mill. kroner gjelder investeringsprosjekter - såkalte samlokaliseringstiltak - ved Oslo universitetssykehus HF. Spørsmål 77 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn om utvikling i sykehusprosessen i hovedstaden Spørsmål: Vil helseministeren i nær fremtid orientere Stortinget om utviklingen i sykehusprosessen i hovedstaden, hvilke konsekvenser det har for pasientbehandling, pasientsikkerhet, prosjektets økonomiske utvikling samt konsulentbruk versus ansattes medvirkning? Svar: Jeg har orientert om omstillingene i hovedstadsområdet i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet under økonomi og organisasjon side 106, under hovedstadsprosessen side , under oppfølging av organisasjonsendringene i hovedstadsområdet side og under budsjettforslaget på kap. 732, post 82 Investeringslån side 130. Jeg vil for øvrig vise til redegjørelsen som ble gitt i Stortinget i juni Jeg vil selvfølgelig svare Stortinget fortløpende på spørsmål om denne saken. Dersom Stortinget i tillegg ønsker en ny redegjørelse, vil jeg gjøre dette. Jeg følger prosessen nøye gjennom Helse Sør-Øst RHF og har stilt krav om detaljert rapportering både på kvalitet og økonomi. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: 04T11:04:02Z,,+dctypestatus,gyldig,,+dctypename,!underside&hits=20&lang=nb&solution=gov&searchview=governmentnbsppublished&id=86008 Side 6 av 6