Ansettelsespraksis og beslutningsgrunnlag Situasjonstesting på det norske arbeidsmarkedet Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ansettelsespraksis og beslutningsgrunnlag Situasjonstesting på det norske arbeidsmarkedet Innledning"

Transkript

1 Ansettelsespraksis og beslutningsgrunnlag Situasjonstesting på det norske arbeidsmarkedet Prosjektbeskrivelse fra Institutt for samfunnsforskning. Prosjektleder: Jon Rogstad Innledning Deltakelse i arbeidslivet betraktes gjerne som avgjørende for etniske minoriteters integrasjon i samfunnet. Produktivt arbeid antas å ha positive effekter for deltakelse også på andre sosiale arenaer, og vedvarende perioder utenfor arbeidslivet har motsatt blitt tolket som en kilde til sosial eksklusjon (Brochmann og Hagelund 2005). Den politiske innsatsen for å bidra til arbeidsmarkedsdeltakelse har imidlertid ikke forhindret at arbeidsledigheten blant etniske minoritetsgrupper er betydelig høyere enn for majoritetsbefolkningen i Norge (Djuve og Kavli 2007). Forklaringene på den ulike graden av tilknytning til arbeidslivet varierer. Én viktig årsak er antakelig den ulikheten i kompetanse, norskkunnskaper og ambisjoner som eksisterer mellom majoriteten og de etniske minoritetsgruppene sett under ett. På den annen side er det mye som tyder på at det eksisterer barrierer på arbeidsmarkedet som rammer etniske minoritetsgrupper i langt større grad enn majoritetsbefolkningen. En slik barriere kan være illegitim forskjellsbehandling eller diskriminering som vanskeliggjør selve tilgangen til arbeidsmarkedet for personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Tatt det politiske fokuset på diskriminering i betraktning, er det imidlertid påfallende hvor lite empirisk kunnskap som faktisk finnes om utbredelsen av og årsakene til diskriminering i det norske samfunnet (Rogstad 2001; Tronstad og Østby 2005). Hensikten med dette forskningsprosjektet er å generere ny kunnskap om diskrimineringsmekanismer på det norske arbeidsmarkedet. Dels er ambisjonen å avdekke omfanget av etnisk diskriminering, dels å undersøke hva slags former for diskriminering som er utbredt, og dels er det en målsetting å få kunnskap om beveggrunnene for at illegitim forskjellsbehandling forekommer. Metodene som skal brukes er situ asjonstesting, en metode der fiktive personer søker på faktisk utlyste stillinger, samt kvalitative intervjuer med et utvalg av arbeidsgiverne som har vært gjenstand for forskningen. Ved at to personer med like kvalifikasjoner søker på samme jobb og det eneste som skiller dem fra hverandre er etnisk bakgrunn, gir testingen et mål på omfanget av diskriminering. Å intervjue arbeidsgivere på grunnlag av testresultatene vil skape en kontekst rundt intervjusituasjonen som kan bidra til økt innsikt i hvorfor arbeidsgivere gjør som de gjør. Samlet representerer studien et potensial for unik kunnskap om diskrimineringens art, omfang og årsaker. Å anvende tester for å studere diskriminering i ansettelsesprosesser i arbeidslivet er kontroversielt og aldri gjort i Norge tidligere. Som en følge av at International Labour Office (ILO) siden begynnelsen av 1990-tallet har anbefalt situasjonstesting for å dokumentere omfanget av diskriminering, har imidlertid metoden blitt etablert i en rekke land, inkludert Sverige og Danmark. I Norge har man tradisjonelt vært skeptisk til en slik metode, fortrinnsvis av forskningsetiske hensyn, fordi testingen innebærer et brudd med kravet om informert samtykke. Når Institutt for samfunnsforskning (ISF) nå gjennomfører et større forskningsprosjekt med bruk av metoden, er dette på grunnlag av et forprosjekt som pågikk høsten En sentral del av dette forprosjektet var å prøve metoden for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). NESHs endelige uttalelse falt 19. mars 2009, og med enkelte viktige forbehold konkluderer komiteen med at den samfunnsmessige nytten veier tyngre enn de forskningsetisk problematiske sidene ved prosjektet.

2 Den forskningsetiske vurderingen av prosjektet De metodiske problemstillingene og forskningsetiske dilemmaene som hefter ved situasjonstesting som metode og ved inklusjonen av etterfølgende intervjuer, ble høsten 2008 gjort til gjenstand for en omfattende vurdering. Dette skjedde langs to ulike akser. På den ene siden i form av utarbeidelsen av en rapport (Rogstad og Midtbøen 2009a), der svakhetene knyttet til tidligere studier av diskriminering og foreliggende kunnskap om situasjonstesting ble kartlagt, og der en avveining av etisk motstridende prinsipper ble gjennomført. På den andre siden ved at en tidlig prosjektbeskrivelse, og senere rapporten fra forprosjektet, ble vurdert av NESH ut fra gjeldende forskningsetiske prinsipper. 2. mars 2009 deltok rapportforfatterne også på et møte med komiteen, der prosjektet ble diskutert. Rapportens vurdering I rapporten diskuteres det om implementeringen av metoden i en norsk kontekst bør modereres på et sentralt punkt. I manualen som beskriver selve testprosedyren (Bovenkerk 1992), inngår oppmøte på intervju som en del av testingen gitt at begge kandidatene innkalles. Dette innebærer bruk av skuespillere. Fordi det er meget utfordrende å iscenesette to kandidater som er like langs subjektive dimensjoner som vekt, frisyre og fremtreden, og fordi en arbeidsgivers valg av én person fremfor en annen i intervjusituasjonen ikke uten videre kan betegnes som diskriminering, konkluderer rapporten med at dette siste trinnet bør utgå fra testprosedyren. Rapporten konkluderer også med at intervjuer med arbeidsgiverne i etterkant av testingen, er et argument som taler i favør av gjennomføring. I de internasjonale studiene som har anvendt situasjonstesting, har ikke testingen blitt fulgt opp med kvalitative intervjuer. Konsekvensen har vært at man har fått et mål på diskrimineringens omfang, men har ikke hatt empirisk grunnlag for å si noe om art eller årsaker. Dette er etter ISFs oppfatning en svakhet ved de internasjonale studiene, fordi det kun ved et mål på omfang er meget vanskelig å utlede politiske implikasjoner av resultatene. Ved å supplere testingen med intervjuer av arbeidsgiverne i etterkant ligger det et potensial for kunnskap også om diskrimineringens art og årsaker, som i neste instans vil kunne bidra til utviklingen av politiske tiltak for å redusere diskriminering. Den politiske og samfunnsmessige gevinsten av prosjektet ble derfor vurdert som mer tungtveiende enn de forskningsetiske problemene som hefter ved situasjonstesting som metode. NESHs vurdering NESHs endelige uttalelse konkluderer med at prosjektet kan gjennomføres, men komiteen presenterer samtidig noen viktige forbehold: At eksperimentet avsluttes tidlig i søknadsprosessen, slik at kostnadene for deltakerne blir små. At all informasjon som innhentes anonymiseres og det ikke innhentes informasjon om hvilke enkeltpersoner i virksomheten som sto for saksbehandlingen. At det bør være opp til deltakerne, arbeidsgiverne, å ta kontakt etter at de er informert om eksperimentet. Alle som samtykker til å bli intervjuet kan selv velge hvorvidt de ønsker å bli konfrontert med hvordan de håndterte de to søknadene. 2

3 De tre forbeholdene er dels et utslag av ISFs egne vurderinger slik de kommer til uttrykk i rapporten fra forprosjektet, dels er det momenter som ble diskutert på møtet med komiteen 2. mars. Vi skal kort kommentere de tre forbeholdene. For det første er NESH enige i at trinn tre i testprosedyren bør unngås. Mens rapporten konkluderer med dette på bakgrunn av manglende kontroll med de involverte variablene, har NESH et annet fokus: At testpersonene møter opp til intervju vil innebære store kostnader for arbeidsgiverne og bidrar til å gjøre metoden mer etisk problematisk. Argumentasjonen er ulik, men konklusjonen er den samme; trinn tre i testprosedyren må utelates. For det andre understreker NESH de særskilte hensynene til anonymitet som dette prosjektet impliserer. Spesielt legger komiteen vekt på at forskerne ikke må innhente informasjon om hvilke enkeltpersoner som har hatt befatning med vurderingen av jobbsøkere. Dette er meget viktig og fullt ut forenlig med prosjektets målsetting: Å undersøke om det eksisterer diskrimineringsmønstre på det norske arbeidsmarkedet ikke å henge ut enkeltindivider eller bedrifter. Anonymiteten til deltakerne i forskningsprosjektet vil sikres på en forsvarlig måte og forskerne vil ikke innhente informasjon om hvilke konkrete personer som har stått for saksbehandlingen. For det tredje har NESH uttrykt en bekymring for hvordan seleksjonen av arbeidsgivere som informanter til de etterfølgende intervjuene skal foregå og for at konfrontasjonen med resultater fra undersøkelsen kan representere en krenkelse for arbeidsgiverne. NESH har vært opptatt av at dette vil kunne fungere som en ny krenkelse, som kommer i tillegg til det faktum at de har deltatt i et forskningsprosjekt uten selv å ha gitt et informert samtykke. Komiteen mener derfor at det bør være opp til arbeidsgiverne selv å ta kontakt etter at de er informert om prosjektet, og at de selv kan bestemme om de ønsker å få kjennskap til bedriftens håndtering av de fiktive søknadene. Som en følge av de åpenbare problemstillingene som knytter seg til koblingen mellom testingen på den ene siden og intervjuene på den andre, ble det på komitémøtet 2. mars foreslått at det kunne sendes ut et brev til alle arbeidsgiverne som hadde deltatt i testingen. Etter ISFs oppfatning er dette en god løsning. Brevet skal inneholde informasjon om prosjektet, samt en invitasjon til et intervju om etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet. Det er imidlertid to mulige ulemper ved en slik løsning: For det første risikoen for at få og i verste fall ingen arbeidsgivere ønsker å stille opp til intervju. For det andre at intervjuene gitt at arbeidsgiver selv kan velge å ikke bli konfrontert med egne resultater kan bli mer løsrevet fra faktisk praksis enn hva som opprinnelig var hensikten. På den annen side vil intervjuene i alle tilfeller være tett knyttet til prosjektets resultater som sådan, noe som gir en kontekstuell ramme rundt intervjuene. Metodisk tilpasning etter uttalelsen fra NESH NESHs tre forbehold og ISFs egne vurderinger i rapporteringen fra forprosjektet, innebærer at bruken av situasjonstesting i en norsk sammenheng vil få en litt annen utforming enn hva som har vært tilfellet i de internasjonale studiene. De grunnleggende trekkene vil likevel bevares: To personer som er like med hensyn til alder (20-25 år), språkbeherskelse, utdannelsesnivå, arbeidserfaring, etc, søker på faktisk utlyste jobber. Det eneste som skiller kandidatene fra hverandre er navnet, der det ene signaliserer at kandidaten har majoritetsbakgrunn, mens det andre signaliserer at kandidaten har synlig minoritetsbakgrunn, som da tjener som markører for arbeidsgivernes potensielle forestillinger om jobbsøkernes etnisitet. Fordi oppmøte til intervju sløyfes som siste ledd i metoden, vil selve testprosedyren maksimalt bestå av to trinn: 3

4 1. Telefonsamtale. De to testpersonene ringer til arbeidsgiver, presenterer seg ved navn og forhører seg om en utlyst stilling fremdeles er ledig. Det skal ikke ta mer enn ti minutter mellom de to personenes oppringning. Testpersonene vil være trent i formuleringer og hvordan de skal fremtre mest mulig identisk. Det avgjørende er hvorvidt én eller begge blir oppfordret til å sende inn en søknad. 2. Skriftlig søknad. Testpersonene sender inn nesten identiske søknader med en tilpasset CV som gjør dem attraktive for jobben. Det eneste som skiller de to kandidatene fra hverandre er i praksis navnet. Det avgjørende er hvorvidt én eller begge innkalles til intervju. Metoden gir dermed fire mulige utfall: Ingen innkalles til intervju Testpersonen med minoritetsbakgrunn er den eneste som innkalles til intervju Testpersonen med majoritetsbakgrunn er den eneste som innkalles til intervju Begge innkalles til intervju Dersom én av kandidatene på et av de to punktene i testprosedyren foretrekkes fremfor den andre, tolkes dette som et utslag av diskriminering. Her skal det tilføyes at det ikke er prosjektets hensikt å avdekke diskriminering i enkelttilfeller. Målsettingen er å undersøke hvorvidt det eksisterer systematisk forskjellsbehandling av én av kandidatene og følgelig om det finnes et diskrimineringsmønster langs etniske skillelinjer i tilgangen til det norske arbeidsmarkedet. At målet er å undersøke den eventuelle forekomsten av diskrimineringsmønstre, innebærer i neste instans at antallet tester må være så omfattende at resultatene kan sies å være gyldige statistisk sett. Nøyaktig hvor omfattende er betinget av hvilke variabler som er ønskelig å inkludere i undersøkelsen. Prosjektets omfang Ifølge Bovenkerk behøves det minimum 175 gyldige og anvendelige tester per kjønn og per by som er inkludert i undersøkelsen, for å sikre statistisk valide konklusjoner om forekomsten av diskriminering. Definisjonen på en gyldig og anvendelig test er at begge testpersonene får kontakt med arbeidsgiver på telefon og at minst én av dem blir oppfordret til å sende inn en skriftlig søknad. I mange tilfeller imøtekommes ikke disse kriteriene, enten ved manglende kontakt eller ved at begge søkerne får beskjed om at stillingen allerede er besatt. Bovenkerk regner med at omlag halvparten av testene må forkastes, og hevder følgelig at man må gjennomføre omkring 350 tester per by og per kjønn. I praksis har det vist seg nødvendig å søke på i underkant av 300 stillinger for å oppnå 175 gyldige og brukbare tester. I de følgende beregningene av prosjektets omfang tar vi derfor som utgangspunkt at vi må søke på 300 stillinger for hvert kjønn, det vil si 600 stillinger per by og omkring 1800 stillinger totalt. Dette er selvsagt å forstå som et overslag. Den avgjørende faktoren for antallet tester er at det blir utført et tilstrekklig antall tester til at det er mulig å trekke konklusjoner om omfanget av etnisk diskriminering på et statistisk holdbart grunnlag. Det er viktig å understreke at overslaget på antallet stillingsutlysninger ikke er det samme som antallet formelle søknader som skal sendes. I overslaget på 1800 jobber ligger også alle situasjonene som blir ugyldige eller ubrukelige, det vil si tilfeller der én av kandidatene ikke lykkes i å oppnå telefonkontakt med arbeidsgiver eller begge får beskjed om 4

5 at jobben er besatt. Situasjoner der begge testpersonene blir oppfordret til å sende inn en søknad er per definisjon en gyldig og anvendelig test. Dermed er det maksimale antallet søknader som faktisk sendes ut til arbeidsgivere 175 per kjønn og per by, altså 350 per by og 1050 til sammen. Fordi det med overveiende sannsynlighet vil oppstå situasjoner der kun én av jobbsøkerne blir oppfordret til å sende inn en søknad, mens den andre får beskjed om at stillingen er besatt noe som representerer en gyldig test uten at det sendes inn noen søknad overhodet vil det reelle antallet formelle søknader ble lavere. Å søke på omkring 1800 stillinger innebærer like fullt et omfattende og tidkrevende arbeid. I de internasjonale studiene (se Zegers de Beijl 1999; Attström 2007), har selve datainnsamlingen pågått i løpet av en toårsperiode, med fire til fem måneders datainnsamling per by. Man må antakelig påregne noe mer tid som følge av at kjønn inkluderes som selvstendig variabel, selv om de kvinnelige og mannlige testpersonene kan søke parallelt. Det mest usikre momentet er imidlertid knyttet til de etterfølgende intervjuene i etterkant av testingen. Dette avhenger dels av omfanget på responsen fra arbeidsgiverne, dels av tiden det tar før vi får svar overhodet. I tillegg kommer en forberedende fase. Her må vi samle inn mer informasjon om blant annet de svenske erfaringene, og vi foreslår å arrangere et seminar med relevante personer som i ettertid kan danne grunnlaget for en referansegruppe. Vi må også rekruttere testpersonene og sette dem inn i det teoretiske og etiske grunnlaget for prosjektet. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at det behøves åtte testpersoner, fire av hvert kjønn. Årsaken til at det ikke er tilstrekkelig med bare ett kvinnelig par og ett mannlig par, er knyttet til resultatenes gyldighet: Fordi forskjeller i for eksempel toneleie kan ha innvirkning på resultatene, anbefales det at man opererer med to par i hver kjønnskategori som bytter innbyrdes halvveis i søknadsprosessen. På den måten vil begge de kvinnelige testpersonene med minoritetsbakgrunn ha blitt sammenlignet med de to kandidatene med majoritetsbakgrunn. I de internasjonale studiene har svært mye tid gått med til opplæring og rekruttering av testpersoner. I en norsk sammenheng vil dette antakelig ta kortere tid da testpersonene ikke selv skal møte opp i intervjuer med arbeidsgiverne, slik at målsettingen om å rekruttere kandidater som også er like langs mer subjektive linjer som vekt og frisyre, ikke har noen relevans. I tillegg kan testpersoner rekrutteres fra nærliggende utdanningsinstitusjoner i hver enkelt by. Institusjonell forankring og forskersamarbeid Prosjektet vil i sin helhet bli gjennomført av Institutt for samfunnsforskning. ISF har arbeidet med problemstillinger knyttet til diskriminering på grunnlag av etnisitet og kjønn i mange år. Forankring av et så krevende prosjekt i et solid forskningsmiljø vil sikre faglig kvalitet og gjennomførbarhet. Dette vil gjelde den metodiske bredden i innhenting og analyse av ulike typer data, så vel som i den teoretiske forståelsen av resultatene. Prosjektet vil ligge under forskningsgruppen Internasjonal migrasjon, integrasjon og etniske relasjoner (IMER), som er ledet av Hilde Lidén. Prosjektleder vil være Jon Rogstad, som har skrevet sin doktoravhandling om diskriminering i arbeidslivet. Den praktiske implementeringen av prosjektet vil i stor grad gjennomføres av Arnfinn Haagensen Midtbøen, som pr. nå er vitenskapelig assistent ved ISF, i tett samarbeid med prosjektleder. Prosjektet vil bli knyttet til andre pågående prosjekter, også med forankring i andre forskningsgrupper ved ISF. Her kan nevnes forskningsgruppen Sysselsetting og arbeidsvilkår og prosjektet Labour market integration of non-western immigrants - identifying policies that work, samt forskningsgruppen Kjønn og samfunn og de tre prosjektene Integration, exclusion and job mobility in different types of Norwegian work organizations, Multidimensional 5

6 equality - Legislative reforms and juridical practices og Evaluering av forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i statlige virksomheter. Samarbeid på tvers av gruppene sikrer prosjektet bred faglig forankring. En annen viktig kilde til forankring av prosjektet er internasjonale kontakter. Da metoden ble benyttet av ILO på begynnelsen av 1990-tallet, inngikk Jon Rogstad i et forsknernettverk og skrev den nasjonale rapporten fra Norge (Rogstad 1996). Dette inngikk i en bredt anlagt bok, forfattet av John Wrench. I tillegg planlegger vi et arbeidsseminar høsten 2009, der personer med både forskningsbasert, politisk og mer praksisnære erfaringer vil bli invitert. Seminaret vil kunne tjene som en fruktbar start på et samarbeid om diskrimineringsproblematikk mellom forskning, politikk og organisasjonsliv, internt i Norge og mellom norske og svenske forskere. Formidling/publisering Resultatene av prosjektet vil publiseres som to rapporter til departementet, en delrapport etter sluttføringen av pilotstudien i én norsk by, og en sluttrapport. I tillegg vil resultatene publiseres i norske så vel som internasjonale tidsskrift, og presenteres på seminarer og konferanser. Samtidig kan det ikke være tvil om at prosjektet uavhengig av resultater vil få forholdsvis bred dekning i media og bli gjort til gjenstand for diskusjon. Situasjonstesting er en metode som gir lett forståelige resultater og som egner seg godt som overskrifter i mediene. Metoden er heller ikke brukt i Norge tidligere, og den er kontroversiell i form av at informert samtykke er fraværende. I tillegg er diskriminering sprengstoff i norsk offentlighet (se f. eks Rogstad og Midtbøen 2009b). Både i rapporteringen fra forprosjektet og i en nyskrevet artikkel om temaet (Midtbøen og Rogstad 2008), er det derfor understreket behovet for nøysomhet i formidlingen av forskningsresultatene. Da ILO tok i bruk situasjonstesting på begynnelsen på 1990-tallet var et hovedanliggende å dokumentere at diskriminering på arbeidsmarkedet faktisk eksisterer. Siden den tid har bildet endret seg kraftig. I dag vil antakelig aktører på begge sider av en polarisert diskrimineringsdebatt kunne bli forundret over resultatene, og prosjektet kan i den forstand tjene som et edruelig innspill i et allerede opphetet offentlig ordskifte. Tidsrammer All erfaring fra de internasjonale studiene tilsier at prosjekter av denne typen er svært tidkrevende. For det første behøves inngående forberedelser knyttet til praktikaliteter, rekruttering av testpersoner og opplæring. Dernest er selve datainnsamlingen omfattende: 175 valide og anvendelige tester per kjønn og per by, innebærer at man må ta opp i mot 1800 telefonsamtaler for å forhøre seg om aktuelle stillinger. I svært mange av tilfellene må det også skrives søknader som er tilpasset den enkelte jobb. I tillegg kommer usikkerhetsmomentet som er knyttet til intervjuer av arbeidsgiverne. Fordi dette er å betrakte som nybrottsarbeid på feltet, har vi ingen indikasjoner på omfanget av slike intervjuer. Samlet sett er ISF av den oppfatning at prosjektet i sin helhet bør ha en ramme på 2 ½ år, det vil si at planlagt ferdigstillelse vil være desember Iberegnet forberedelser og rapportpublisering, innebærer en slik tidsramme at vi vil bruke noe mindre enn tid enn hva som har vært vanlig internasjonalt. Tidsrammen er likevel tentativ. Gitt usikkerheten knyttet til intervjuene av arbeidsgivere i etterkant av testingen, vil vi komme tilbake til endelig tidsbruk for perioden utover 2009 i delrapporteringen fra den første bystudien. 6

7 Litteratur Attström, Karin (2007), Discrimination against Native Swedes of Immigrant Origin in Access to Employment. A research study on Stockholm, Malmö and Gothenburg, utilizing the ILO discrimination practice testing approach. Genève: International Labour Office Bovenkerk, Frank (1992), Testing Discrimination in Natural Experiments. A Manual for Interna-tional Comparative Research on Discrimination on the Grounds of Race and Ethnic Origin (Geneva: ILO) Brochmann, Grete og Anniken Hagelund (2005), Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser: Nordisk kunnskapsstatus. Rapport utarbeidet for Nordisk Ministerråd, København. Djuve, Anne Britt og Hanne Cecilie Kavli (2007), Integrering i Danmark, Sverige og Norge: Felles utfordringer like løsninger? TemaNord 2007: 575 Midtbøen, Arnfinn Haagensen og Jon Rogstad (2008), Diskrimineringens art, omfang og årsaker, i: Søkelys på arbeidslivet 25 (3), s Rogstad, Jon (1996), Preventing Racism at the Workplace - The Norwegian National Report. Dublin: European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions. Rogstad, Jon (2001), Sist blant likemenn? Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Oslo: UNIPAX Rogstad, Jon og Arnfinn Haagensen Midtbøen (2009a), Fra symptom til årsak: Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering. ISF-rapport: 2009: 2 Rogstad, Jon og Arnfinn Haagensen Midtbøen (2009b), Rasisme og diskriminering: Begreper, kontroverser og nye perspektiver. Norges forskningsråd: Temanotat Tronstad, Kristian Rose og Lars Østby (2005), Measuring discrimination in Norway, i: Likestillings- og diskrimineringsombudet (red.), Towards Common Measures for Discrimination: Exploring possibilities for combining existing data for measuring ethnic discrimination. København: Centre for Combating Ethnic Discrimination and Danish Insitute of Human Rights Zegers de Beijl, Roger (ed.), Documenting discrimination against migrant workers in the labour market: A comparative study of four European countries. Genève: International Labour Office 7

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo

OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV. Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad Institutt for samfunnsforskning/fafo DISKRIMINERINGENS OMFANG OG ÅRSAKER ETNISKE MINORITETERS TILGANG TIL NORSK ARBEIDSLIV Arnfinn H. Midtbøen & Jon Rogstad /Fafo BLD, 10. januar 2012 Et unikt metodisk design Kombinasjon av et felteksperiment

Detaljer

Diskrimineringens art, omfang og årsaker

Diskrimineringens art, omfang og årsaker Forskningstema Arnfinn Haagensen Midtbøen og Jon Rogstad Diskrimineringens art, omfang og årsaker I denne artikkelen presenteres situasjonstesting, en metode som muliggjør innhenting av data for å identifisere

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Sak: 14-02298 Kunngjøringsdato: 8. 8. 2014 Versjon 1.0 1 Innhold

Detaljer

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bilag 1 Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bakgrunn: I Bufdirs arbeid med en levekårsrapport om mennesker med utviklingshemming, ble det avdekket at det er lite kunnskap

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen Fra symptom til årsak

Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen Fra symptom til årsak Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen Fra symptom til årsak Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering Institutt for samfunnsforskning Oslo

Detaljer

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1)

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Dato: 12/1022-26.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1022 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Uttalelsesdato: 18.12.2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1222-23-SIG 10.11.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til møte med A 22. august 2008, og formell klage av 8. september

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Arbeidsliv og integrering - Hva sier forskningen? Jon Rogstad Fafo

Arbeidsliv og integrering - Hva sier forskningen? Jon Rogstad Fafo Arbeidsliv og integrering - Hva sier forskningen? Jon Rogstad Fafo Twitter: @rogstadjon Utgangspunkt Integrasjon = deltakelse - fravær av å gå på trygd Egalitet er en kjerneverdi i Norge Retten til likhet

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code)

The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code) The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code) Sak 21/2012 Internasjonalt utvalg 12.10.2012 01.11.2012 Hvorfor Charter and Code? Bakgrunn:

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Retningslinjenes virkeområde Det overgripende rammeverket for disse retningslinjene er NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2

Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2013/5706 Dato: 29.11.2013 Utlysning av miljøstøtte 2014, støtteform 1 og 2 Utlysning av støtteform 1 Posisjonering til stor ekstern støtte i løpet av tre år.

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger ETISKE RETNINGSLINJER FOR FORSKNING PÅ MENNESKELIGE LEVNINGER ISBN: 978-82-7682-068-3

Detaljer

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse

Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse En kvinne hevder at Kelly Services diskriminerte henne på grunn av språk da de avslo hennes søknad om deltakelse på rekrutteringskveld. Ombudet mener

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Dok. ref. Dato: 06/1598-12/LDO-331//AKL 04.06.2007 Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1598-12-AKL 04.06.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK 06/1598 Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse Likestillings-

Detaljer

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren

Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning for gode likestillingsredegjørelser i kommunesektoren Kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne Innhold Innledning... 3 Aktivitets- og redegjørelsesplikten...

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA) Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap 21.3.2012 Christer Hyggen (NOVA) Pensum + Kap 2 Hele Kap 8 Ungdom vs innvandrere Unge voksne

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ RMR Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1108 5 RMR 30.11.2010 UTTALELSE I SAK OM OSLO KOMMUNES LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE Likestillings og diskrimineringsombudet viser til brev av 21.

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer?

Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer? Fra skole til arbeidsliv. Har minoritets- og majoritetsungdom ulike karrierer? Fra prosjektet Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom? Håvard

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett CyberSearchMe automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett «Få full oversikt over all informasjon om kandidaten på internett uten i det hele tatt å tenke på googling» 24 timer i døgnet 365 dager

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Samarbeide uten konflikt

Samarbeide uten konflikt Prosjektrapport Søkerorganisasjon: FFO Virksomhetsområde: Forebygging År: 2008 S.nr: 0093 Samarbeide uten konflikt Hjelp til å løse problemer og håndtere konflikter i funksjonshemmedes organisasjoner.

Detaljer

Undersøkelse av eget tiltak skriftlighet i tilsettingssaker

Undersøkelse av eget tiltak skriftlighet i tilsettingssaker Artikkel på Sivilombudsmannens hjemmeside: «Undersøkelse av eget tiltak skriftlighet i tilsettingssaker» Undersøkelse av eget tiltak skriftlighet i tilsettingssaker 29. februar 2016 (sak 2015/938) Ombudsmannen

Detaljer

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet US-sak 15-2017 Vedlegg 4 Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 3. juli 2007, samt etterfølgende korrespondanse i saken. A

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN 14-1 Hele landet Innhold 1 Planlegging, organisering og tiltak for en mangfoldig befolkning 2 Bosetting boligtilbud til flyktninger 09 3 Introduksjonsordningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING U N I V E R S IT E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet egne retningslinjer

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Denne orienteringen gir en kort oversikt over sentrale

Detaljer

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting - SAMINOR-undersøkelsen 1. Bakgrunn SAMINOR-undersøkelsen ble igangsatt av Senter

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2059 05.07.2013 Sammendrag av uttalelse Saksnummer: 12/2059 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 13-1, likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 10. juni 2013 Klager mente seg forskjellsbehandlet

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet Hjemmel: Vedtatt i styret for Universitetet i Nordland 31.10.2012 etter Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak.

Tilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak. Saknr. 3167/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Unni Fornæss LIKESTILT DEMOKRATI 2008-2011 SØKNAD OM STØTTE I 2010 OG 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådet, bevilger

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1509-2-AKL 01.11.2007 HØRING - OM INNFØRING AV AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKT

Detaljer

Forskningssirkler, en metode for fagutvikling/profesjonalisering av rådgivingsfeltet og karriereveiledning? 1.Amanuensis Roger Kjærgård HSN

Forskningssirkler, en metode for fagutvikling/profesjonalisering av rådgivingsfeltet og karriereveiledning? 1.Amanuensis Roger Kjærgård HSN Forskningssirkler, en metode for fagutvikling/profesjonalisering av rådgivingsfeltet og karriereveiledning? 15.02.2017 1.Amanuensis Roger Kjærgård HSN Forskningssirkler Forskningssirkler er rettet inn

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo tlf. 95 19 68 00/01 mail: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 10/2010 Sakens parter: X kommune

Detaljer

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2012/2013 Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Religionshistorie. gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim

Religionshistorie. gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim Religionshistorie gjør deg relevant i møte med arbeidsgiver! Marie Toreskås Asheim ma@samfunnsviterne.no Jakten på ordene For at arbeidsgiver skal forstå hva du innehar av kompetanse er det ofte nødvendig

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/666

Ombudets uttalelse i sak 12/666 Vår ref.: Dato: 12/666 27.06.2013 Ombudets uttalelse i sak 12/666 Saksnummer: 12/666 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 21. februar 2013

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ SIG /SLH IDO Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO G / I I - ) LikestilHngs- og fl1iskrimineringsombudet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1224-3-SIG 200702972-/SLH 18.11.2008 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP.

Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP. postmottak@kd.dep.no Vår ref: 2015 isj/lm Dato: 24. mai 2015 NORSK FOLKEHJELPS INNSPILL TIL VARSLET STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP. Vi takker for muligheten til å komme med innspill

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011

Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Hva er Charter & Code og hvorfor bør institusjoner slutte seg til disse anbefalingene? Elin Kollerud, 20. mai 2011 Charter & Code og EURAXESS: to sentrale spørsmål 1. Hvordan skape attraktive vilkår for

Detaljer

Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv

Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad Diskrimineringens omfang og årsaker Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv Institutt for samfunnsforskning Oslo 2012 ISF 2012 Rapport 2012:1 Institutt for

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker

Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Anonymisert versjon av sak om aldersdiskriminering av kvinnelig jobbsøker Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 11. oktober 2008. A hevder at en kommunes utlysningstekst strider

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Uttalelse om ny vurdering av prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV» (2017/43)

Uttalelse om ny vurdering av prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV» (2017/43) Elisabeth Ugreninov Elisabeth.Ugreninov@nova.hioa.no NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/1652-3-OFE 23.11.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/1652-3-OFE 23.11.2011 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 11/1652-3-OFE 23.11.2011 HØRINGSSVAR TIL NOU 2011:15 ROM FOR ALLE Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Hos oss er forskjeller det normale. Mangfold og integrering i Posten-konsernet

Hos oss er forskjeller det normale. Mangfold og integrering i Posten-konsernet Hos oss er forskjeller det normale Mangfold og integrering i Posten-konsernet Vi er stolte av vårt etniske mangfold Personalintensiv virksomhet som gir alle like muligheter for arbeid og karriere Årets

Detaljer