Årets suksess og lærepenge

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 Årets suksess og lærepenge x

2 Styrets beretning for 2011 Virksomhetens art Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom i samarbeid med partnere. Vi samarbeider med over 40 lokale organisasjoner i Afrika, Mellom-Amerika og Sør-Asia. I Norge arbeider vi for å skape interesse og engasjement for miljø og utviklingsspørsmål, og for å nå ut med viktige budskap til det norske folk. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon er spesielt viktige for å nå ut og skape enga sjement blant ungdom. Utviklingsfondet ble stiftet som egen organisasjon i 1978 og er en av de få organisasjonene i Norge som kombinerer miljø, utvikling og politikk i bistandsarbeidet. Virksomheten finansi eres av midler fra det offentlige og fra private givere. Fortsatt drift I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Styret Det ble i 2011 gjennomført 6 styremøter, samt et styreseminar. I tillegg ble det gjennomført tre styre-/stabsseminarer. Styret har behandlet til sammen 57 saker. Den viktigste styreledede prosessen har vært utarbeidelsen av ny strategi for Den nye strategien definerer blant annet et tydeligere formål og visjon for Utviklingsfondet. Formålsendringen skal formelt besluttes av årsmøtet den 14. juni Arbeidsmiljø og ansatte Utviklingsfondet følger Internkontrollforskriften for best mulig internkontroll innen helse-, miljø og sikkerhets arbeidet. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som alle ansatte må signere sammen med arbeidskontrakten. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykefravær som følge av arbeidsmiljøet i Ved utgangen av 2011 utgjorde organisasjonens arbeidskraft 29,2 årsverk, fordelt på 31 ansatte, 2 Fredskorpsere fra Li-Bird i Nepal inkludert. Sykefraværet var på 1,8% i 2011, og har holdt seg på samme nivå som tidligere år. Likestilling Utviklingsfondet fokuserer på å unngå forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet eller kjønn, og har arbeid mot diskriminering som en del av vårt personalarbeid. Ved årsskiftet bestod staben av 17 kvinner og 14 menn. Ledergruppen bestod av 3 kvinner og 3 menn. Styrets sammensetning var 5 kvinner og 2 menn. Miljørapportering Utviklingsfondet ble i løpet av 2011 resertifisert for 3 nye år som Miljøfyrtårn. Organisasjonens aktiviteter og kontordrift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Utviklingsfondets virksomhet belaster ikke miljøet utover nødvendig transport. Reisevirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Årsregnskap Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr før egenkapitalavsetninger. Oslo, 25. april 2012 Utviklingsfondets styre : Fra venstre: Knut Andersen (vara ansattrepresentant), Tine Larsen (styrets nestleder), Arild Skåra, Knut Harald Ulland (daglig leder), Aase Lømo (styreleder), Julia Dahr (leder for Spire), Ingeborg Gjærum, Desmond McNeill og Eystein Skjerve. Helene Bank og ansattrepresen tant Bell Batta Torheim var ikke tilstede da bildet ble tatt. 2

3 Solidaritet i praksis Utviklingsfondets årsmelding 2011 Vi som er så heldige å jobbe i Utviklingsfondet har et sterkt engasjement for organisa sjonen vår og de positive resultatene vi ser av arbeidet vårt. Hva kan være viktigere en å bidra til endring slik at familier i fattige land får hjelp til selvhjelp? For oss er utvikling nedenfra og lokalt eierskap grunnleggende prinsipper vi ikke går på akkord med. Derfor er solidaritet i praksis en god oppsummering av vårt arbeid. Solidaritet er et begrep som beskriver en følelse av samhørighet eller samhold mellom grupper. Solidaritet betyr å handle ut fra empati med andre. Vi lever i den fredeligste perioden i menneskehetens historie skriver Harvard professor Steven Pinker i sin siste bok The better angels of our nature why violence has declined. Årsaken til dette, i følge Pinker, er høyere bevissthet rundt emosjonelle faktorer som selvkontroll, empati og sans for rettferdighet. Bill Drayton, som nylig gjestet konferansen Partnership for Change i Oslo, mener at vi forlater et samfunn som er bygget rundt effektivitet og gjentakelse og går mot en tid som er preget av unike relasjoner og forand ring. En sårbarhetens tid bygget rundt tre grunnpilarer: empati, samarbeid og evne til å takle endringer. Størst av disse er empatien innlevelsesevnen solidari teten. Bla videre for å lese om hva vi har fått til av solidaritet i praksis i 2011! Knut Harald Ulland, daglig leder Forsiden: I det tørre området Tigray i høylandet i Etiopia jobber Utviklingsfondets partner REST med mange typer vann- og jordbruksprosjekter. Programmet for matsikkerhet og rehabilitering av miljøet i Tigray når over mennesker. En demning konstruert sammen med lokalbefolkningen sørger for at dette vannet kan nyttes av både mennesker og kuer. UTVIKLINGSFONDETS ÅRSMELDING 2011 Redaktør: Andrew P. Kroglund andrew@utviklingsfondet.no Layout: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no Redaksjonsmedlem: Siv Helén Strømland siv.helen@utviklingsfondet.no Årets suksess og lærepenge SUKSESSER OG LÆREPENGER Christoffer Ringnes Klyve, leder for utenlandsavdelingen Utviklingsfondet liker å skryte av arbeidet vårt. Vi gjør mye bra, er stolte av alle de gode resultatene, og vil gjerne bruke plass på å skryte av dem. Derfor har vi som vanlig valgt ut én historie for 2011, som vi mener er et spesielt godt eksempel på hva vi får til. Men vi har også gjort noe annet. I år har vi nemlig bestemt oss for å ta med et eksempel på noe som ikke gikk helt etter planen. Ingen er perfekte, og ingen organisasjoner kan påberope seg 100% suksess i alle sine prosjekter. Fattigdom og sult er vanskelig å gjøre noe med, og det er så godt som umulig å legge en vanntett plan fra A til Å for å løse problemene. Dårlig kommunikasjon er en av feilkildene, og årets lærepenge, som vi kaller det, er et godt eksempel på det. Vi i Utviklingsfondet har mye å lære både av suksesser og lærepenger, og mener at vi må ha oppmerksomhet på begge for å kunne forbedre oss. Les videre 3

4 Årets suksess og lærepenge 2011 Babelsk forvirring Optimismen var stor da Utviklingsfondet startet nytt prosjekt i Nepal i Kommunikasjonsproblemer og høye forventninger skapte trøbbel i oppstarten. ÅRETS LÆREPENGE Kyrre Magnus Lind, programkoordinator - Nepal Vår nye partner, Tharu Community Development Forum (TCDF), er en liten organisasjon med tette bånd til lokalbefolkningen. De jobber for å hjelpe frigjorte slavearbeidere, de såkalte kamaiyaene. Kamaiyaene ble lovet egen jord fra staten. Ti år har gått og mange har fremdeles ikke fått. De dyrker ris og grønnsaker på små flekker, nok til et par måneders forbruk. Resten av maten må kjøpes på markedet. Svært få organisasjoner har vist interesse for kamaiyaenes situasjon. Jublende oppstart Jeg besøkte TCDF i 2010 for å diskutere oppstarten av et prosjekt. Ingen i TCDF kunne engelsk, men jeg hadde med meg en erfaren tolk. Mange gode ideer kom fram. Vi ble enige om at TCDF skulle danne spare- og lånegrupper, og at medlemmene skulle få lån til å drive med dyrehold. På denne måten ville alle bli ansvarliggjorte og få mer kontroll over egen hverdag. Vi diskuterte en enkel prosjektplan og jeg sa at Utviklingsfondet skulle vurdere å støtte en ettårig pilotfase. Under mitt andre besøk, i februar 2011, møtte jeg TCDF og gruppene igjen. Denne gangen hadde jeg med meg en Hva feirer vi? Da dette bildet ble tatt trodde Kyrre fra Utviklingsfondet at de hadde blitt enige om et ettårig pilotprosjekt med spare og lånegrupper. Alle de andre trodde de hadde blitt enige om et permanent prosjekt hvor de ville få ytelser uten at de selv trengte å bidra. annen tolk, med mindre erfaring. Tolken ble svært engasjert, og han overdrev nok for å imponere og overbevise. Det var mye diskusjon, og rom for mange misforståelser. Det jeg ikke forstod var at TCDF ikke hadde noen strategi for spare- og lånegruppene, og at ingen hadde forstått helt at dette kun skulle være et pilotprosjekt. Alle misforstod det jeg sa, og jeg misforstod dem. Da jeg fortalte at vi ville finansiere prosjektet jublet alle og TCDF erklærte oppstart. Gratis! Da vi besøkte TCDF et par måneder senere, skjønte vi at familiene hadde fått alt gratis! Her var det ikke mye sparing og låning! De forventet også å motta flere dyr neste år. Det var helt tydelig at TCDF ikke hadde en langtidsplan for et bærekraftig 4

5 Utviklingsfondets årsmelding 2011 i Nepal Gratis? Felles sparing skulle gjøre det mulig for landsbybeboerne å skaffe seg husdyr, men det viste seg at de hadde fått dyrene gratis. «Alle misforstod det jeg sa, og jeg misforstod dem.» prosjekt. Det gikk et lys opp for meg da jeg forstod at vi hadde helt forskjellig forståelse av prosjektet. Man lærer Vi klargjorde misforståelsene med en gang. Gratis distribusjon er uheldig og krevende, spesielt når det ikke er gjennomtenkt. I begynnelsen var det vanskelig å få familiene til å forstå hvordan dette prosjektet kunne bidra til å forsørge dem. Det viser mangel på eierskap, og at de deltakende prosessene i forkant av prosjektstart ikke har vært grundige nok. Gruppene forventet jo ting gratis, og de ble kravstore. Lang vei frem Mye positivt har skjedd, som vi skal ta med oss inn i neste prosjektfase. Familiene har fått bedre tilgang til kreditt gjennom spare- og lånegruppene, noe som har gitt barn sjansen til å gå på skole. Dessuten har familiene begynt å jobbe bedre sammen i grupper. TCDF har spesielt lagt merke til forandringer for kvinnene, som er blitt flinkere til å uttrykke sine behov. Mot slutten av 2011 så vi store forbedringer og året ble avsluttet med gode resultater. I 2012 skal det avholdes flere møter mellom ansatte og styret i TCDF. Prosjektet må overvåkes nøye. Vi ble også enige om at TDCF må lære av andre organisasjoner i Utviklingsfondets nettverk. Flere studieturer er allerede foretatt. I 2012 skal TCDF ansette folk med kompetanse på jordbruk og dyrehold. TCDF har lært prosjektarbeid på den harde måten, og Utviklingsfondet har igjen fått en god påminnelse om hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom brukerne, partnerorganisasjonene og oss. Spesielt hvis man ikke snakker samme språk! Dette har vært en nødvendig lærepenge som gjør oss bedre på sikt. 5

6 Årets suksess og lærepenge 2011 Ekstrem forvan Utviklingsfondets Operasjon Dagsverk-prosjekt Med rett til en fremtid har siden 2008 forandret sjenerte ungdommer til beintøffe lobbyister og kreative entreprenører. ÅRETS SUKSESS Elin Ranum, programkoordinator - Mellom-Amerika Kommunestyret har endelig gitt oss tomta til ballbanen, forteller Vilma stolt. I nesten to år har hun og andre medlemmer av et ungdomskooperativ jobbet for å gi ungdommene i landsbyen et fritidstilbud. De har hatt jevnlige møter med både ordføreren og kommunestyrerepresentantene i San Lucas, nord i Nicaragua. Ung dommene lot seg ikke stoppe av uklare signaler, men lobbet aktivt for å få gjennomslag for prosjektet. I flere landsbyer i Guatemala, Nicaragua og Honduras har tusenvis av ungdom satt seg selv på dagsorden. De ringer til ordføreren og ber om møter for å legge fram sine forslag. Målet er å forbedre tilbudet til ungdom eller styrke lokale forvaltnings- og miljøplaner. Det er ikke bare påvirkningsarbeidet som imponerer. Jeg har også sett velfung erende småbedrifter styrt av ungdom som har fått tilgang på mikro kreditt. Evert, en ung gutt fra kommunen Pueblo Nuevo i Nicaragua, har startet en kyllingfarm sammen med broren. Han viser meg regnskapet hvor innkjøpspris for kyllinger, fôr, sement, nettinggjerder og litt lønn føres i en kolonne. Salgsinntekter føres i en annen. Overskuddet brukes til å forbedre bedriften. Og i flere landsbyer Småbedrifter: Ungdommene har fått tilgang på mikrokreditt og driver nå mange velfungerende småbedrifter, her er en gruppe i gang med inseminering av ei ku. er det Everts kyllinger som havner i suppa ikke masseproduserte Tip Top som dominerer det nasjonale markedet. «Jeg er utrolig imponert.» Etter hvert som ungdommene har lagt fram sine erfaringer og refleksjoner vokser følelsen av at jeg selv er overflødig. De utarbeider budsjetter og arbeidsplaner alene. De tar ordet uten å bli oppfordret, snakker uten manus og er både kritiske og selv reflekterende. Mens jeg tidligere har kommet med gode råd og innspill til hvordan arbeidet kan styrkes, vet jeg ikke lenger helt hva jeg skal si når det er min tur til å snakke. Bortsett fra at jeg er utrolig imponert. Stor kontrast Denne følelsen står i sterk kontrast til den min kollega hadde i Før oppstarten av prosjektet, møtte hun 12 tause ungdommer som ikke turte å heve blikket fra gulvet. Hennes første tanke var at dette ikke ville gå. Disse sjenerte ungdommene vil aldri kunne overtale norsk ungdom til å bruke en dags arbeidsinnsats for å støtte Operasjon Dagsverkprosjektet Med rett til en framtid. Hun tok feil. Ungdommene klarte å overbevise norsk ungdom om at deres innsats var viktig. Over 30 millioner kroner ble jobbet inn. Pengene har blitt brukt til alternative utdanningsprogrammer på landsbygda, organisering av ungdom og opplæring i lederskap, deltakelse og rettigheter, og bevisstgjøring om klima og miljø. Fire år etter at prosjektene startet har ungdommene vist at de var verdt tilliten. De har fått rettighetsopplæring og har lært å drive påvirkningsarbeid. Flere ung dommer har utviklet seg til å bli gode ledere. De har satt miljø og deltakelse på dagsorden i lokalsamfunnene sine. De 6

7 Utviklingsfondets årsmelding 2011 dling viderefører ODs solidaritetstanke gjennom å arrangere lokale OD-kampanjer etter norsk modell. Ungdommer deltar i lokaldemokratiet og er representert i lokale utviklingsråd. Slik skaper de nye muligheter og en verdig framtid for seg selv og andre ungdom. «Prosjektet har hele tiden hatt en tydelig sluttdato.» Alternativ utdanning: Gjennom prosjektet har ungdom på landsbygda fått opplæring i lederskap, deltakelse og rettigheter. I tillegg har det vært et økt fokus på klima og miljø. Involvering og klare rammer Det har vært en lang prosess hvor vi har feilet og lært. Tett oppfølging og en konstant tro på at ungdom kan og øns ker å spille en viktig rolle i samfunns utviklingen har vært nødvendig. Ungdommene er nå klare til å videreføre prosjektene uten oppfølging fra partnerne og Utviklingsfondet, og her ligger utvilsomt de to viktigste årsakene til suksessen: At ungdommen har vært sentrale i utformingen og gjennomføringen, og at prosjektet hele tiden har hatt en tydelig sluttdato. Begge deler har bidratt til at de har tatt ansvar, slik at prosjektet vil leve videre også etter at det formelt avsluttes i Etter å ha fulgt ungdommene tett over flere år vil det utvilsomt bli vemodig å avslutte prosjektet. Men følelsen av stolthet og tilfredsstillelse over vårt bidrag vil være enda sterkere når jeg gir min avskjedshilsen. Disse ungdommene har vist at kunnskap og bevissthet om sin egen rolle som endringsaktører er noen av de viktigste ressursene man kan ha. OD-PROSJEKTET Ca 4000 ungdom har vært involvert i prosjektet Nesten 2000 ungdom har fullført grunnskole eller videregående utdanning Over 1000 har fått yrkesopplæring Ca 100 ungdomsstyre bedrifter er opprettet 70 ungdomsgrupper med over 2000 medlemmer er opprettet 7

8 Utviklingsfondets Over hele verden foregår det politiske prosesser og utviklingsprosjekter som Utviklingsfondet er en del av. Her er noen eksempler på resultater fra 2011 og de fire siste årene. FNS HOVEDKVARTER, NEW YORK: Deltakelse i FNs forberedelser til Rio+20 førte til økt samarbeid mellom flere organisasjoner for å få bærekraftig landbruk høyt på agendaen under Rio-konferansen i UTVIKLINGSFONDET, OSLO: Fra kontoret vårt i Oslo har vi nådd ca 2300 tilhørere gjennom mer enn 50 seminarer, debatter og foredrag. Vi har logget over 100 medieoppslag og avisinnlegg i norske medier og drevet aktivt lobbyarbeid mot regjeringen og Stortinget. Vi tar en del av æren for økte bevilgninger til jordbruksbistand over statsbudsjettet i 2012 og økt debatt om viktige tema. UPOV GENEVE: Vi deltok på møter i Unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Resultatet ble en åpning for større deltakelse fra sivilsamfunn og bondeorganisasjoner og at flere saksdokumenter ble gjort offentlig tilgjengelige. WTO HOVED- KVARTER GENEVE: Vi bidro til økt debatt om alle former for proteksjonisme under ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO). FAOS HOVEDKVARTER, ROMA: Deltakelse på flere FAOkonferanser bidro til økt oppmerksomhet om ulike landbruksmodeller. MELLOM- AMERIKA: HONDURAS, GUATEMALA OG NICARAGUA: Støtte til kooperativbevegelsen FECODESA i Nicaragua, har bidratt til bedre markedstilgang og økt produksjon for nesten 5000 bønder og deres familier. Kvinners og ungdoms deltakelse har vært prioritert. I Honduras har 230 bønder vært med på å utvikle reelle klimatilpasningstiltak. Ca 5000 ungdommer har gjennom OD prosjektene fått tilbud om utdanning, jordbruksopplæring og opplæring i deltakelse og påvirkningsarbeid. Siden 2010 har Utviklingsfondet bidratt til å styrke småbønders og partnernes deltakelse i utviklingen av nasjonale og lokale klimaplaner. WORLD SOCIAL FORUM, DAKAR: Under konferansen fikk ulike former for bærekraftig landbruk økt oppmerksomhet. REGIONALE PROSJEKTER FOR AGROBIODIVERSITET: Bønder har laget 115 nye sorter som gir bedre avlinger, er resistente mot sykdommer, tåler tørke og høye temperaturer og inneholder mer jern og sink. I perioden har 80% av målgruppen oppnådd 100% mat- og frøsikkerhet året rundt. Det er også etablert 47 lokale frøbanker. ZAMBIA: I 2011 ble Zambiaprogrammet slått sammen med Malawiprogrammet fordi tiltak og arbeidsmetoder i disse to landene er veldig like. I 2011 fikk 650 husholdninger dokumentert økt matsikkerhet og 850 fikk opplæring i bærekraftige jordbruksmetoder. 8

9 verden 2011 SÅFRØHVELVET, SVALBARD: Vi besøkte det globale såfrøhvelvet i Longyearbyen sammen med nepalske partnere som bidro til økt læring og forståelse for mangfoldet i bevaringstiltak. Utviklingsfondets årsmelding 2011 VÅRE PROGRAMLAND POLITISK ARBEID NYELENI, KREMS: Vi deltok på matsuverenitetsmøtet Nyeleni hvor resultatet ble en videreutvikling av hva matsuverenitet betyr for Europa. NEPAL: Utviklingsfondet støtter flere prosjekter ulike steder i Nepal. Et av de viktigste resultatene i denne perioden er knyttet til tiltak for å styrke kvinnekooperativer i Ilam-distriktet i øst. Medlemskap i disse økte med 143%, medlemmenes inntekter økte med 29% og spareandelen økte med 500%. Kvinnedeltakelsen økte fra 3582 i 2007 til i Mer enn 5000 kvinner i Ilam deltok også i informasjonskampanjer om grunnlovsprosessen. ETIOPIA: Prosjekter for tilgang til vann, matsikkerhet og rehabilitering av miljøet når tusenvis av de aller fattigste menneskene i Tigrayog Afar og Somali- regionene, og gjør Etiopia-programmet til det desidert største i Utviklingsfondets portefølje. Et annet samarbeidsprosjekt med Norad og Honningsentralen viser at bistand og business kan gå hånd i hånd. Etiopiske birøktere har fått økte inntekter gjennom prosjektet som knytter birøktere, nasjonale fabrikker og eksportmarkedet sammen. Etiopia seiler nå opp som den største honningeksportøren til Norge. SRI LANKA: De viktigste resultatene i perioden innbefatter økt matsikkerhet for 8336 familier gjennom kjøkkenhager, tilgang på frø av god kvalitet og utplanting av lokalt tilpassede treslag. 31 lokalsamfunn fikk tilgang på rent drikkevann og over 222 sivilsamfunnsorganisasjoner ble styrket. COP 17, DURBAN: Vi deltok i den utvidede norske delegasjonen under klimatoppmøtet i Sør-Afrika og kom et skritt nærmere oppfyllelsen av et klimafond med økt vekt på klimatilpasning for fattige land. En bindende internasjonal avtale mangler fortsatt. MALAWI: mennesker (9500 familier) har fått økt matsikkerhet hovedsakelig gjennom modellbondeinitiativet modellbønder fikk i perioden opplæring i bærekraftige landbruksteknikker og husdyrhold, samt inntektsgenererende tiltak. PLANTETRAKTATEN, BALI: Utviklingsfondet deltok i den norske delegasjonen under partsmøtet til den internasjonale plantetraktaten. 9

10 Når politikk er utvi Mange kokker, mye søl: Under klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika i desember delte Utviklingsfondet ut oppskrifter som beskrev hvordan man tilbereder en god klimarett - også kjent som en robust klimaavtale. Klimaretten har ingredienser som forpliktende utslippsreduksjoner, bærekraftige landbruksteknikker og finansiering av klimatilpasning. Tegningen viser Afrika, Kina, USA og Europa i full sving rundt komfyren. POLITISK ARBEID Andrew P. Kroglund, informasjons- og politikksjef Skal vi få bukt med fattigdom og miljøødeleggelse kan vi ikke bare gi bistand. Vi må drive politikk. For å kunne drive effektivt politisk arbeid, må vi infor mere på en måte som gjør at folk flest innser at «alt henger sammen med alt». Utviklingsfondet styrket i 2011 derfor sitt utadrettede arbeid og ble mer effektive påvirkningsagenter. Gjennom godt lobbyarbeid på Stortinget og flere avis-, radio- og tv-innslag, fikk vi satt matsikkerhet på dagsorden. Det bidro til økte bevilgninger til bærekraftig jordbruk, over bistands budsjettet. Både i Norge og internasjonalt bidro Utviklingsfondet i 2011 til å styrke informasjon og debatt om hva slags type landbruk som bør fremmes. Rapporten A Viable Food Future som Utviklingsfondet ga ut i 2010 har fått en positiv mottakelse, og er trykket i flere opplag. I 2011 ble det laget en oppdatert og revidert utgave. Utviklingsfondet var i 2011 en av initiativtakerne til et omfattende internasjonalt samarbeid mellom en rekke organisasjoner fra hele verden for å få mat og landbruk til å bli sentralt fram mot Rio+20-konferansen i Frømangfold og klimatilpasning Gjennom året holdt vi fokus på arbeidet mot genmodifiserte organismer i jordbruket. Vi arrangerte egen såfrøaksjon og skrev diverse høringer. Internasjonalt deltok vi aktivt i arbeidet i Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Resultatet var at UPOV tok et par forsiktige skritt i retning mer åpenhet da de vedtok å gjøre flere dokumenter offentlig tilgjengelig. Vi gjennomførte en workshop i Etiopia, både med myndigheter, akademikere og småbønder, med vekt på klimatilpasning for landbruket. Her lanserte vi også en rapport om klimatilpasning i tørrlandsområder. Erfaringer fra dette arbeidet brukte vi under det store klimatoppmøtet i Durban, som for øvrig brakte lite nytt. 10

11 Utviklingsfondets årsmelding 2011 kling «Skal vi få bukt med fattigdom og miljøødeleggelse må vi gå dypere til verks. Vi må drive politikk.» Under partsmøtet til den internasjonale plantetraktaten på Bali lanserte vi en egen rapport om lokale såfrøbanker, og rapporter om tilgang og utbyttefordeling ved utveksling av genetiske ressurser. En aktiv debattant Informasjonsarbeidet i 2011 handlet mye om ny satsing på nett for å videreutvikle en av våre viktigste informasjonskanaler. Vår nye nettside var oppe i løpet av høsten, samtidig som vi sparket i gang kampanjen Sult 2011 et annet av årets store tiltak. Kampanjerapporten ble spredt i ulike miljøer og lanseringsseminaret gikk for fullt hus på Litteraturhuset i Oslo. Vi gav også ut to diskusjonsnotater i løpet av året; Mat til 9 milliarder menneske?, som ble bredt omtalt og debattert i media, og Fra oljeslaveri til mangfold av energi. Filmen Den lille forskjellen om klimaarbeid fra Operasjon Dagsverk-prosjektene Stor produksjon: Utviklingsfondet ga i 2011 ut en rekke rapporter, disusjonsnotater og blader. Temaene spenner fra sult, mat og jordbruk til nomader, klimaendringer, ren energi og naturmangfold. i Mellom-Amerika ble sendt ut til skoler over hele landet og vist på flere arrangementer ble noe vemodig besluttet å være U-Nytts siste årgang til fordel for andre initiativer på informasjonssida i neste periode. Hold på samlerobjektene! I tillegg til økt tilstedeværelse gjennom avisinnlegg, kronikker og foredrag, ga vi også ut en rapport om hva bærekraftig utvikling innebærer i forhold til insektresistente GMOer i et prosjekt ledet av Bioteknologi nemnda i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Vi skrev en egen rapport på naturmangfold sammen med Naturvernforbundet og Regnskogfondet, som ble lansert på et seminar i samarbeid med Miljøverndepartementet. Utviklingsfondet hadde i 2011 styreleder vervet i Handelskampanjen og i ForUM for Miljø og Utvikling. Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon vokser I april fikk Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire, endelig belønningen for en vellykket kampanje mot landran i Etter kampanjekickoff med over 300 deltakere, en feltrapport som ble lest opp i UD, og flere foredrag, ble kampanjekravene våre overlevert Erik Solheim. Belønning kom i form av Stortingsmelding 14, Mot en grønnere utvikling. Her er de fleste av våre kampanjekrav tatt med. Regjeringen anerkjenner behovet for at økonomiske og miljømessige hensyn ikke skal gå på bekostning av lokalbefolkningens ressurser. En annen viktig seier for oss kom da vi sikret ungdomsdeltakelse fra Sør på årets klimatoppmøte i Durban. Spire har lenge engasjert seg i det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO og gjennom et stort bidrag fra Utenriksdepartementet fikk en rekke ungdommer fra utviklingsland mulighet til å delta på toppmøtet for første gang. Vi har også oppnådd mye på hjemmebane. Gjennom å arrangere norgespremiere på Spires film Wind of Change, som viser hvordan klimaendringene påvirker en bondefamilie i Kenya, fikk vi mobilisert og engasjert ungdommer over hele landet. Resultatet ble 3 nye lokallag og mer en dobbelt så mange medlemmer som året før. Vi kan nå med rette kalle oss en nasjonal organisasjon! Siri O. Kvalø, Organisasjonssekretær i Spire 11

12 Å du lille sparegrisen min.. INNSAMLING Elisabeth Horn, markedssjef Det var mye som gledet oss i innsamlings året Først og fremst mange trofaste givere som år etter år bidrar til å legge grunnlaget for arbeidet vårt. Vi setter stor pris på hver eneste en. Vi oppnådde likevel dessverre ikke det vi hadde budsjettert med. Verken planlagte aktiviteter fra enkeltgivere eller nye sponsoravtaler med bedrifter ga helt forventet resultat. På høsten gjennomførte vi en stor vervekampanje med godt resultat. Tekniske problemer med internettsidene våre og overgang til nytt system, gjorde at kampanjen ikke lot seg gjennomføre før senhøstes noe som igjen bidro til at bidragene fra de nye giverne ikke ga særlig uttelling innen årets utgang. Julekampanjen som både ble distribuert til eget register, i den nye nettbutikken og gjennom andre kanaler så langt budsjettet tillot, var årets mest vellykkete kampanje. Det var gledelig mange som ga et ekstra julemåltid eller andre symbolske gaver. Støtten vi får fra næringslivet er også viktig. Mange sponsorer stilte velvillig opp med flotte vervepremier til vervekampanjen vi hadde og bidro til et godt resultat. Vi vil rette en spesiell takk til Fornebu Consulting som i år igjen støttet prosjektarbeidet vårt med et betydelig beløp, samtidig som ansatte i bedriften bidro med egen ekspertise til å styrke våre lokale partnere i Nepal. Å få i stand nye langsiktige avtaler med bedrifter tar imidlertid lengre tid enn vi hadde håpet, og vi jobber for flere nye avtaler i Foto: asterisco, stock.xchng Nye landsmenn på banen DIASPORA Alice Ennals, prosjektkoordinator migrasjon og utvikling Samarbeid med folk i Norge med opp rinnelse fra våre prosjektland er et viktig satsningsområde. Norge er i end ring, og det må reflekteres i måten vi i Utviklingsfondet jobber på. Navlestrengen til prøveprosjektet fra 2010, Pilot Paki stan Prosjektet, ble kuttet (det går sin gang med ressurspartnere i Pakistan), og vi satser nå på prosjektpartnere i Norge blant norsktamiler, norsksomalilendere, norsketiopere og norsknepalesere. Slikt arbeid tar tid, men i løpet av året ble et pilotprosjekt i Sool regionen i Somaliland startet i samarbeid med en dynamisk gruppe i Norge. Fokuset i dette tørrlandsområdet er bedre utnyttelse av de knappe vannressursene og forbedring av jordbruket. En annen viktig del av diaspora-arbeidet er tilrettelegging for åpne møter om sent rale politiske tema og kurs i Norge. To åpne møter ble holdt for fulle hus i form av paneldebatter om Somalilands suksesshistorie og Etiopias økonomiske vekst og skjøre demokrati. Med tamilske og singalesiske partnere på besøk, benyttet vi også muligheten til å holde kurs i «Norge er i end ring, og det må reflekteres i måten Utviklingsfondet jobber på.» konfliktsensitivitet i utviklingsarbeid for ulike diasporaorganisasjoner fra disse gruppene. Diasporamiljøet er komplekst og høyt politisert. Det er med andre ord mye nytt for oss som organisasjon å lære. Likeledes er det mye for diaspora-miljøene her i Norge å lære av oss når de skal engasjere seg i utviklingsarbeid ute. 12

13 Utviklingsfondets årsmelding 2011 Mais: Opprinnelig fra Mexico dyrkes nå denne matplanten i minst 164 land over hele verden. For mennesker i flere av våre prosjektland er mais hovedkilden til næring gjennom hele året. Mais dyrkes fra ekvator til litt over 50 grader nord og sør, fra havnivå og opp til over 3000 meters høyde, i både kjølig og varmt klima, og med vekstsykluser som spenner fra 3 til 13 måneder. Det er de genetiske variasjonene i mais som gjør at planten kan trives under så forskjellige forhold. Ekstreme klimavariasjoner gjør at det er helt avgjørende for bøndene at maisen de dyrker passer akkurat i deres åker en dårlig avling kan nemlig bety måneder med sult. Bønder har tatt vare på såfrø siden jordbrukets begynnelse. Å støtte arbeidet bønder over hele verden gjør med bevaring av lokalt tilpassede såfrø bidrar til økt matsikkerhet og er klimatilpasning i praksis. 13

14 2011: tallenes tale Regnskapet for 2011 viser en noe lavere totalomsetning enn i 2010, men dette skyldes først og fremst at 2010 var et relativt godt år, både i privat og offentlig innsamling. Noe av tilskuddet fra Utenriksdepartementet for 2011 er i tillegg overført Vi ser også at avhengigheten av det offentlige er større enn vi ønsker. På forbrukssiden ser vi at Etiopia fortsatt er det desidert største landprogrammet vårt, og utgjør nesten 30% av total omsetning. Resten er i hovedsak fordelt på andre land- og tematiske programmer. Det er begrenset endring i tallene fra 2010 til 2011, av to grunner: De fl este midlene er bundet opp i fl erårige prosjekter, og 2011 var det siste året i de største offentlige avtalene våre, og dermed ikke rett anledning til å gjøre de store omrokeringene. Hvor kommer pengene fra? Aktivitetsregnskap Utviklingsfondet 2011 Anskaffede midler Tilskudd fra Norad 56,079,400 52,167,200 Utenriksdepartementet 21,493,300 25,136,200 Andre tilskudd 8,573,700 12,222,800 Innsamlede midler 3,229,900 4,730,500 Renteinntekter -17, ,600 Andre inntekter 8,900 - Sum anskaffede midler 89,367,400 94,413,300 Forbruk av midler Utviklingsfondets partnerland, relativ budsjettstørrelse Kostnader til formål: Malawi landprogram 7,881,400 7,088,000 Etiopia landprogram 23,749,700 26,766,400 Sri-Lanka landprogram 6,407,500 8,178,100 Nepal landprogram 6,711,700 4,385,300 Mellom-Amerika landprogram 9,498,200 10,926,700 Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket 10,783,700 12,396,600 Tematisk program for politisk påvirkning og nettverk 4,170,400 4,243,500 Zambia landprogram 2,381,100 1,499,500 Tematisk program for tilpasning til klimaendringer 2,747,200 3,248,100 Fredskorpset 1,029,200 1,208,100 Diaspora 1,285,000 2,355,500 Spire 1,106, ,700 Informasjon 2,797,700 2,629,400 Kostnader til formål 80,549,200 85,746,900 Andre kostnader: - Innsamlinger 1,246,600 1,354,000 Anskaffelse midler 336, ,300 Administrasjon/drift 3,414,100 3,790,600 Sum forbruk midler 85,546,100 91,245,800 Aktivitetsresultat 3,821,300 3,167,500 14

15 Utviklingsfondets årsmelding 2011 Underviser i potet: Modellbøndene Fatima Chumayenda (t.v) og Margerita Niccolas viser frem afrikansk potet i en demonstrasjonsåker i Kayandole utenfor Lilongwe. Bønder fra området rundt kommer hit for å lære nye jordbruksteknikker og få inspirasjon til å dyrke ulike plantesorter som både kan gi dem mer variasjon i kosten, gjøre dem mindre avhengige av maisavlingene og muligens også tjene litt penger. 15

16 Sagt om Utviklingsfondet Jeg støtter Utviklingsfondets kamp for bærekraftig landbruk. Bærekraftig landbruk er framtida. Det har en gunstig effekt på miljøet, og dessuten er bærekraftig småskala landbruk en bra måte å unngå den vanlige bistandsfella der man gjør folk avhengige av bistand. Støtte til småbønder og omlegging til bærekraftige landbruksteknikker bidrar til videre utvikling også etter at prosjektene avsluttes. Andreas Viestad, skribent og TV-kokk Samvirkeorganisasjoner er viktige for å sikre lokal, demokratisk forankret verdi skapning, enten det er i Norge eller i Nicaragua. Gjennom å organi sere seg i samvirker får bønder sin del av verdiskapinga. Som ansatt i Landbrukssamvirket og som utviklingsgeograf gir det en ekstra verdi for meg å støtte Utviklingsfondets arbeid med å styrke kooperativbevegelsen i Nicaragua gjennom Landbrukssamvirkets lønnstrekkordning. Randi Ledaal Gjertsen, Norsk Landbrukssamvirke Utviklingsfondet tar inn over seg at bistand er kompli sert, men gir likevel ikke opp forsøkene på å gi litt flere en sjanse til å klare seg. Selv er jeg svært usikker på hva som er rett å gjøre med de store skjevhetene i verden, men det virker som Utviklingsfondet selv er i utvikling og har et selvkritisk blikk. For meg er det tillitsvekkende at en lærer av sine feil, tilegner seg ny kunnskap og går videre. Hjelp til selvhjelp er et sentralt element jeg støtter. Tyra Tønnessen, giver Utrolig hvor mye så lite kan skape Anders Tverbakk, daglig leder Iris Salten etter å ha sett Utviklingsfondets prosjekter i Etiopia på nært hold.