Styrets beretning for 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrets beretning for 2012"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012

2 Styrets beretning for 2012 Virksomhetens art Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom i samarbeid med partnere. Vi samarbeider med over 40 lokale organisasjoner i Afrika, Sør-Asia og Mellom-Amerika. I Norge arbeider vi for å skape interesse og engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål og for å nå ut med viktige budskap til det norske folk. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon er spesielt viktige for å nå ut og skape engasjement blant ungdom. Utviklingsfondet ble stiftet som egen organisasjon i 1978 og er en av de få organisasjonene i Norge som kombinerer utvikling, miljø og politikk i bistandsarbeidet. Virksomheten fin ansieres av midler fra offentlige og private givere. Fortsatt drift I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Styret Det ble i 2012 gjennomført 6 styremøter samt ett styreseminar. Styret har behand let til sammen 59 saker. Arbeidsmiljø og ansatte Utviklingsfondet følger Internkontrollforskriften for best mulig internkontroll innen helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som alle ansatte må signere sammen med arbeidskontrakten. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykefravær som følge av arbeidsmiljøet i Ved utgangen av 2012 utgjorde organisasjonens arbeidskraft 27,7 årsverk fordelt på 29 ansatte. Sykefraværet var på 0.8 %, på samme nivå som tidligere år. Likestilling Utviklingsfondet fokuserer på å unngå forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet eller kjønn, og har arbeid mot diskriminering som en del av vårt personalarbeid. Ved årsskiftet bestod staben av 10 menn og 17 kvinner. Ledergruppen bestod av tre menn og to kvinner. Styrets sammensetning var 4 kvinner og 3 menn. Miljørapportering Utviklingsfondet ble i 2011 resertifisert for 3 nye år som Miljøfyrtårn. Organisasjonens aktiviteter og kontor drift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Utviklingsfondets virksomhet belaster ikke miljøet utover nødvendig transport. Reisevirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Årsregnskap Regnskapet er gjort opp med et underskudd på kr Utviklingsfondets styre : Fra venstre: Arild Skåra, Aase Lømo (styreleder), Knut Harald Ulland (daglig leder), Desmond McNeill (vara), Tine Larsen (styrets nestleder), Julia Dahr (vara), Harald Sakarias Hansen (leder for Spire), Aina Ertvåg Grødahl (ansatterepresentant). Leila Raustøl og Bård Lahn var ikke tilstede da bildet ble tatt. 2

3 Utviklingsfondets merverdi Årsmelding 2012 Første del av Utviklingsfondets visjon er å arbeide for en verden uten sult. Dersom verdenssamfunnet ønsker, kan sult ut ryddes. Får den fattige bonden på landsbygda muligheten, kan hun dyrke mer en nok mat til seg og sine. I tillegg kan hun selge et overskudd, slik at barna kan gå på skole og få bedre helse. Slik utryd des fattigdom. Da er vi på andre del av Utviklingsfondets visjon: En bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Veien mot visjonen er full av både framskritt og tilbakeskritt. Utviklingsfondets merverdi er knytta til å støtte prosjekter og ildsjeler som bidrar til framskritt i kamp mot sult og fattigdom. Det er overraskende mange framskritt der ute. I årsmeldinga for 2012 kan du blant annet lese om hva vi har lært fungerer i praksis og som gir mange fattige bønder på landsbygda i Afrika, Sør-Øst Asia og Mellom Amerika muligheten til et bedre liv. I over 30 år har vi levert resultater i praksis i denne årsmeldinga kan du lese om hvilke metoder som ligger bak resultatene. God lesing. Takk for at du er interessert i og støtter Utviklingsfondet! Knut Harald Ulland, daglig leder Forsiden: Mange kvinner i Ilam i Nepal har fått hjelp av kvinneorganisasjonen Mahila Jagaran Sangh, til blant annet sitrondyrking. Organisasjonen er et friskt pust i et mannsdominert samfunn - hele ledelsen består av kvinner. Deres arbeid gjør kvinner i stand til å stå på egne bein, og med støtte fra Utviklingsfondet har en rekke kvinner fått hjelp til å starte små bedrifter som har gitt økte inntekter. Dette hjelper mange ut av fattigdom, og skaper også et nytt syn på kvinner som driftige entreprenører, likestilte med mennene. UTVIKLINGSFONDETS ÅRSMELDING 2012 Redaktør og layout: Anders S. Hosar Redaksjonsmedlem: Andrew P. Kroglund Redaksjonsmedlem: Siri O. Kvalø Trykk: Aktiv Trykk AS Årets suksess og lærepenge SUKSESSER OG LÆREPENGER Waranoot Tungittiplakorn, leder for utenlandsavdelingen Utviklingsfondet benytter begrepene «suksess» og «lærepenge» i et fast opplegg for å øke bevissthet om læring og åpenhet. Vi forteller i år en historie fra et prosjekt i Etiopia hvor det viste seg problematisk å få arbeidsledig jordløs ungdom med i økonomisk aktivitet. Utfordringene er mange og arbeidet tok lengre tid enn antatt. Løsningen fant vi til slutt og neste gang er vi derfor bedre rustet til å jobbe med lignende tiltak. Vi deler også en suksesshistorie, eller mer presist, en historie som går i positiv retning. Dette er samarbeid med immigranter i Norge som vil bidra til utvikling i landene de kommer fra. Diaspora, som immigrantene ofte kalles, har stor motivasjon og mye kompetanse om landene og Utviklingsfondet bidrar til at de skaper flere og mer langsiktige resultater en individene kunne ha gjort hver for seg. Samarbeidet krever at vi tenker nytt. Det er både givende og sunt for en lærende organisasjon. Les videre 3

4 Årets suksess og lærepenge Med hjartet på Nei, det er ikke forsvinningen av landsbykatten i idylliske Aidensfield denne artikkelen handler om. Den handler om det nye norske vi, som gir oss ideer og engasjement, og tvinger oss til å tenke nytt. Her er hjartet så absolutt på rette staden. ÅRETS SUKSESS Alice Ennals, Prosjektkoordinator Migrasjon og Utvikling Engasjementet går fra trygge Norge til langt utover våre landegrenser. Grupper som i bistandsspråket refereres til som diaspora samler stadig nye grupper av det norske fellesskapet. For Utviklingsfondet er denne målgruppen norsk-etiopiere, norsk-tamiler, norsk-somaliere og norsk-nepalesere som ønsker å bidra til utvikling i sine opprinnelsesland. Det er mange gode grunner til å være stolt av diasporaarbeidet vårt. Her er fire av dem: Nye globale trender To stortingsmeldinger (Nr. 13 og 15) har fanget opp at transnasjonale bånd betyr noe for bistand. Man kan i dag ha føttene godt plassert i to land og være en pådriver i norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Dessuten er pengene fra bistand bare en brøkdel i forhold til pengene migranter fra fattige land sender hjem. Vi ser nå at arbeid med Sri Lanka, Somaliland og Etiopia også skjer her i Oslo. Nye dører til vårt arbeid åpnes stadig gjennom disse nettverkene. Mens mange ser det som brysomt å forholde seg til de nye aktørene velger vi å se det som en styrke foreløpig er vi visst en av de få. Tilbake i Somaliland: Mustafa Mohamed Ahmed er opptatt av å bøte på problemene med vannmangel i det tørre Somaliland. Etter å ha bodd noen år i Norge, gjør han nå en innsats for hjemlandet gjennom organisasjonen Modern Agriculture Development Organization. Her sammen med Alice Ennals i Somaliland. Nye utfordringer Samarbeidet med diasporagrupper i bistanden gir nye impulser og har bidratt til mye idéog kunnskapsutveksling. Fordommer brytes ned. Vi som jobber med bistand til daglig aksepterer å gå ut av vårt vanlige oppsett. Vi har for eksempel satt i gang et prosjekt sammen med en internatskole i Somaliland, den nordlige delen av Somalia. Nå kan de selv produsere mat til barna. Å jobbe med diaspora gir stadig nye friske impulser, vi lærer stadig noe nytt og veien blir til mens vi går. Nye arenaer skapes Nitti norsketiopiere har fylt salen. Det er allerede tett luft før vi har startet. Statssekretær Fiskaa blir stadig rødere etter hvert som hun skal rettferdiggjøre Norges støtte til Etiopia, et regime som visstnok blir stadig mer brutalisert. Mange i salen er frustrerte, de er kanskje politiske flyktninger. Men nå har de endelig anledning til å presentere sine synspunkt. De satt i panelet sammen med norske myndigheter. Det er demokrati i praksis. 4

5 Årsmelding 2012 rette staden Herfra: Diasporagruppene bidrar selv med penger til prosjektene. Denne gjengen jobbet med vareopptelling på Rimi for å tjene penger til prosjektet på Sri Lanka.... og hit: Pengene de tjente går til unge enker med barn nord-øst i Sri Lanka. De har blant annet fått vannpumper (på bildet), bananplanter, kyr og geiter i tillegg til opplæring. Kvinnene har organisert seg i selvhjelpsgrupper og hjelper hverandre mot en bedre framtid. Det er ny etiopisk aften. Vi har laget en ny vri. Det blir både kåseri og presentasjon av vårt arbeid. Det er upolitisk. Vi ønsker å knytte til oss norsk-etiopiske støttespillere og medlemmer. Vi spiser det typisk etiopiske brødet injera og får noen nye medlemmer. Kanskje dette også er en vei å gå? Økt volum til prosjektland, men er eksempelets makt like viktig? I 2012 startet vi tre samarbeidsprosjekter. Diasporagruppene bidro med 20 % av pengene, «Dette er medborgere med de beste intensjoner» og vi med 80 %. Dette betyr for eksempel at diasporagrupper bidrar med over enn en halv million kroner over en fem års periode i Somaliland porteføljen. Og det kan vokse. Tilbake til Aidensfield Vi har gjennom diasporaarbeidet klart å finne et Aidensfield her i Norge med et stort antall hjarter på rette staden. Dette er medborgere med de beste intensjoner. Utviklingsfondet hjelper til med å bringe dette engasjementet fra idé til virkelighet. PROSJEKTER I 2012 Somaliland: Vannforsyning, landbruk og sovesal på Haahi skole. Diasporaen drifter ofte skoler i Somaliland hvor det er knapt med ressurser. For at barn av nomader skal gå på skole må de ofte bo der. Det er også mange foreldreløse barn i Somaliand. Denne skolen har nå rehabilitert drikkevann, satt i gang med litt dyrking av mat, og barna bor under verdige forhold. Sri Lanka: Støtte til kvinnehushold, familier hvor mannen er enten drept i krigen, eller fortsatt savnet. Partner: Centre for Child Devlopment, Jaffna/ Mullaitivu og Tech Norge. Hushold får tilgang til bananplanter, melkuku og geiter. Etiopia: Fattigdomsreduksjon blant lokalsamfunnene i Shekka, spesielt de tradisjonelle birøkterne. Dette implementeres av søsterorganisasjon av Sheka Nordic i Norge. Diasporaprosjektene er små i volum, men de har blitt lagt merke til innad i miljøene og ses på som gode eksempler på hva som er mulig. Å knytte den uformelle verden med den ofte formelle og byråkratiske bistanden har gitt gode resultater. 5

6 Årets suksess og lærepenge Rotløs ungdom i Etio (Addis Ababa) Var ungdom mye bedre før? Vi begynte å lure da vi på Etiopia-kontoret skulle starte et prosjekt for å engasjere ungdommer. Det gikk i dass før det hadde startet. ÅRETS LÆREPENGE Jon Erik Nygaard, leder for Utviklingsfondet i Etiopia I 2011 planla vår etiopiske partnerorganisasjon Ethio-Organic Seed Action - EOSA - å organisere to ungdomsgrupper i et jordbruksprosjekt. Det er ofte det som er relevant her til lands. Men det tok godt over et halvt år fra vi hadde bestemt oss for å støtte prosjektet til noe begynte å skje. Deler av dette skyldes et tregt norsk byråkrati hvor det tar lang tid før offentlige utbetalinger kommer. En annen ting er at vår lokale partner kom sent i gang med prosessen. Dårlig planlegging og for lite bakgrunnskunnskap fra vår side hjalp heller ikke. Det er også viktig å vite at tilgangen til jord i Etiopia er svært mangelfull. Gjennom genera sjoner har små steinete åkerlapper blitt delt mellom barna, og det er nå lite igjen. EOSA, som er en teknisk utviklingsorganisasjon som driver forvaltning av biologisk mangfold i området Øst-Shewa i Etiopia, prøver derfor å engasjere jordløse ungdommer. Det dreier seg oftest om jenter og gutter som ikke kommer videre i skolesystemet. De fullførte kanskje videregående skole, men klarte ikke å gjennomføre eller komme inn på universitet, høyskole eller fagopplæring. Disse ungdommene har noe tilgang til land, tradisjonelt et lite stykke gitt dem av foreldrene. Men de fleste familier i dag har lite jord (2,5 Endelig: Etter mange problemer og flere utsettesler kom prosjektet til slutt i gang. Det var ungdommene fornøyde med. hektar i gjennomsnitt), bare akkurat nok til å opprettholde en familie. Denne fragmenteringen har skjedd over generasjoner. De har heller ikke tilgang på lån og kapital. På denne måten blir disse ungdommene avhengige av foreldrene sine til langt inn i 20-årene. Dette forsøkte EOSA å gjøre noe med. Hva gikk galt? Men det ble med tanken. Det var flere grunn er til det. Gruppemedlemmene hadde for det første aldri jobbet sammen før. Noen av ungdommene mente dessuten at bondeyrket var både kjedelig og ulønnsomt. Land viste seg vanskelig å oppdrive i tide og de «Det var ikke mulig å finne land for leie. Ingen stolte på landløs ungdom.» landområdene vi fikk tak i var dyrere å leie enn budsjettert. Og ikke minst var flere av gruppemedlemmene pessimistiske til hele prosjektet fra starten av på grunn av brutte løfter og falske håp gitt av andre, lignende aktører som oss. 6

7 Årsmelding 2012 pia finner formen Tungt arbeid: Selv om deler av arbeidet er tungt ser nå både gruppemedlemmene og de lokale medlemmene at det kollektive arbeidet bærer frukter. Fremtiden ser lysere ut når ungdommene nå har fått egen inntekt. «Gruppemedlemmene ble mer og mer entusiastiske og det var mange ansikter som skinte med glede og stolthet ved innhøstingen og påfølgende transport til tresking.» Dermed måtte vi legge mer arbeid i å organisere ungdommene i grupper. Den viktige jobben med å skape en felles visjon og med å bygge solidaritet og integritet blant gruppens medlemmer ble også mer krevende enn vi hadde tenkt. Dette var ikke gjort i en håndvending. Det tok flere måneder med diskusjoner og møter. Etter gjentatte utvekslinger av ideer og forhand linger bestemte gruppen seg endelig for å drive jordbruk. Men da var det ikke mulig å finne land for leie. Ingen stolte på landløs ungdom. De var kjent for å være, ja nettopp landløse og arbeidsledige. Noen døgenikter, med andre ord. På grunn av dette gikk det et helt år før vi kom ordentlig i gang. Det skyld tes rett og slett dårlig planlegging og bak grunnsarbeid fra oss og vår lokale partner. Prosjektet tar form Gjennom samtaler med de lokale lederne fikk EOSA gjennomslag for å kunne forhandle på vegne av de unge for å skaffe landområder til leie. Ungdommen fikk etter hvert tilgang på frø og opplæring, og resultatene i felt ble tett fulgt opp av EOSA. Dugnadsånden styr ket seg sakte, men sikkert. På denne måten klarte gruppen å få god avling i Gruppe medlemmene ble mer og mer entusiastiske og det var mange ansikter som skinte med glede og stolthet ved innhøstingen og påfølgende transport til tresking. Kollektivt arbeid gir styrke Nå ser både gruppemedlemmene og de lokale lederne at det kollektive arbeidet bærer frukter. Det er håp for framtiden når ungdommene nå har fått sin egen inntekt. De viktigste erfaringene vi alle har gjort oss er at å organisere seg i grupper gir dynamikk og åpner for både nye muligheter og større sosial aksept. Grupper opererer med større grad av integritet enn enkeltindivider. Dette er også en nøkkel til motivasjon for ungdommen. Så lenge vi som organisasjon gjør et godt nok planleggingsarbeid i forkant så skal vi også i årene som kommer klare å produsere flere slike gode prosjekter. 7

8 UTVIKLINGSFONDET I VERDEN PROGRAMLAND NETTVERKSLAND POLITISK ARBEID NEW YORK, USA: FN - OPPFØLGING AV RIO+20-ARBEIDET GENEVE, SVEITS: UNIONEN FOR BESKYTTELSE AV NYE PLANTESORTER UPOV, VERDENS HANDELSORGANISASJON CUBA: MATSIKKERHET OG ROMA, ITALIA: FNS ORGANISASJON FOR ERNÆRING OG LANDBRUK (FAO) MELLOM-AMERIKA STYRKING AV BONDEKOOPERATIV ER EN VIKTIG DEL AV UTVIKLINGSFONDETS ARBEID EL SALVADOR: COSTA RICA: PANAMA: I HONDURAS, NICARAGUA OG GUATEMALA. NICARAGUAS FØRSTE UNION AV UNGDOMS- KOOPERATIVER ER ET KONKRET RESULTAT AV VÅRT ARBEID. VI STØTTER OGSÅ BØNDENES UTVIKLING AV EGNE, LOKALT TILPASSEDE METODER OG SÅKORN SOM ER BEDRE RUSTET TIL Å MØTE UFORUTSIGBARE OG EKSTREME VÆRFORHOLD. STYRKING AV BONDEORGANISASJONER OG LOKALE PARTNERES KAPASITET TIL Å DRIVE PÅVIRKNINGSARBEID HAR GITT GODE RESULTATER, OG BØNDER OG UNGDOM DELTAR NÅ AKTIVT I UTFORMING AV LOKALE OG NASJONALE UTVIKLINGSPLANER. ETIOPIA: PROGRAMMET I ETIOPIA ER UTVIKLINGSFONDETS STØRSTE OG OVER MENNESKER HAR FÅTT TILGANG TIL VANN OG BEDRE MATSIKKERHET VÅRT ARBEID I LANDET. GJENNOM ET SAMARBEID MED HONNING- SENTRALEN HAR ETIOPISKE BIRØKTERE FÅTT ØKTE INNTEK- TER GJENNOM ET PROSJEKT SOM HAR GJORT ETIOPIA TIL DEN STØRSTE HONNINGEK- SPORTØREN TIL NORGE. EN VINN-VINN SITUASJON ETTER- SOM NORSKE BIRØKTERE IKKE KLARER Å PRODUSERE NOK. ZAMBIA: MATSIKKERHET RIO DE JANEIRO: RIO+20, TOPPMØTE OM MILJØ OG UTVIKLING. x

9 OSLO: HOVEDKONTOR QATAR KLIMATOPPMØTE I DESEMBER NEPAL: I 2012 BLE OVER 750 KVINNER I DISTRIKTET ILAM ENGASJERT I NYS- TARTEDE BEDRIFTER SOM HAR ØKT DERES GJENNOMSNITTLIGE INNTEKT MED 21%. DET SAMME PROSJEKTET HAR HJULPET KOOPERATIVER MED ETABLERINGSLÅN PÅ 600 NOK. 72 DRIVHUS BLE KONSTRUERT PÅ 3000 METERS HØYDE I AVSIDESLIGGENDE HUMLA, NOE SOM GIR STORE MENGDER MED GRØNNSAKER OM VINTEREN. BHUTAN: HYDERABAD, INDIA TOPPMØTE OM GENMODIFISERT MAT LAOS: FILIPPINENE: INDIA: BANGLADESH: SOMALILAND: FOR Å SIKRE MATSIKKERHET OG LEVEKÅR FOR DE SOM LEVER PÅ MARGINENE I SOMALILANDS SÅRBARE KLIMA SATSER VI PÅ FORBEDRING AV MATJORD OG OPPSAMLIG AV DYREBART REGNVANN. 500 HUSHOLDNINGER HAR FÅTT HJELP TIL Å DYRKE MER VARIERT OG MER ENN 200 HUSHOLDNINGER HAR FÅT VANNINGSAVLEGG. DETTE HAR PRAKTISK BETYDNING FOR Å BEDRE LEVEKÅRENE FOR KVINNER. 78 KVINNEHUSHOLD HAR OGSÅ STARTET EGNE MARKEDSAKTIVITETER. SRI LANKA (FASES UT I 2014): 1602 FAMILIER HAR ØKT ÅRSINNTEKTEN SIN GJENNOM SPARE- OG LÅNEGRUPPER, GJENNOM MILJØVENNLIG MATPRODUKSJON OG SMÅBEDRIFTER. ET NYTT PROSJEKT FOR Å BEDRE LEV- EKÅRENE FOR TILBAKEVENDTE FLYKTNINGER PÅ SRI LANKAS ØSTKYST HAR KOMMET GODT I GANG MED OPPLÆRING I MILJØVENNLIG LANDBRUK- STEKNIKK, DYREHOLD OG SPARE- OG LÅNEGRUPPER. VIETNAM: THAILAND: MALAWI & ZAMBIA PERSONER ( FAMILIER) HAR FÅTT ØKT MATSIKKERHET HOVEDSAKELIG VED AT MOD- ELLBØNDER GIR OPPLÆRING TIL ANDRE BØNDER MODELLBØNDER FIKK I PERIODEN OPPLÆRING I BÆREKRAFTIGE LANDBRUK- STEKNIKKER OG HUSDYRHOLD, SAMT INNTEKTSGE- NERERENDE TILTAK. ALLE DISSE MODELLBØNDENE LÆRER IGJEN OPP ANDRE BØNDER. x

10 Rio mitt Rio 20 år etter det historiske Earth Sumit i 1992, var verden i fjor sommer igjen samla i Rio de Janeiro for å diskutere miljø og utvikling. Toppmøtet var en hovedsak for Utviklingsfondets politikkarbeid i POLITISK ARBEID Andrew P. Kroglund, informasjons- og politikksjef På møtet ble løsninger for framtidens utvikling diskutert med alle verdens land representert. På plass: Informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet ledet et seminar om likestilling under Rio+20. Dette seminaret var arrangert av Nordisk Ministerråd. Utviklingsfondet var også medarrangør på flere seminarer om bærekraftig jordbruk. Det forrige toppmøtet i Rio i 1992 var enestående. I løpet av de 11 dagene toppmøtet varte ble både FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt. Her ble begrepet bærekraftig utvikling lansert for alvor. Og på det samme møtet ble forhandlingene om en konvensjon for å stoppe ørkenspredning starta. Det er dette møte det refereres til i navnet på fjorårets møte; Rio+20. I ånden til dette legendariske møtet samlet politikere, byråkrater og aktivister seg i Rio de Janeiro i juni i fjor. Utviklingsfondet hadde i flere måneder før møtet fulgt forhand lingene for å jobbe for at delegatene skulle vektlegge betydningen av bærekraftig landbruk som et godt tiltak for både utvikling og miljø. Og vi lykkes til en viss grad. Eller for å si det på en annen måte; hadde ikke Utviklingsfondet, særlig ved seniorrådgiver Aksel Nærstad, og gjennom ForUM for Utvikling og Miljø, engasjert seg på måten vi gjorde et helt år i forveien, så hadde i alle fall ikke mat og jordbruk vært like godt representert i dokumentet det ble enighet om på konferansen. Vår ungdomsorganisasjon, Spire, lobbet hardt for å få på plass en høykommissær for framtidige generasjoner, noe også Utviklingsfondet, ForUM og etter hvert også den offisielle norske delegasjonen stilte seg bak. Mye bra, men ikke nok Når det gjelder matsikkerhet, ernæring og jordbruk er Utviklingsfondet spesielt fornøyd med at følgende konklusjoner fra Rio ble slått fast: Bekrefter retten til mat Vektlegger betydningen av rurale samfunn i økonomisk utvikling samt behovet for å støtte deres behov. Kvinners rolle i jordbruk og for å sikre matsikkerhet vektlegges. Behovet for bærekraftig produksjon nevnes. Teksten støtter arbeidet til Committee on Food Security Allikevel må vi konstatere at Rio+20 ikke har representert noe systemskifte eller økonomisk paradigmeskifte som verden trenger for å oppnå bærekraftig utvikling. Man gikk ikke langt nok for å håndtere hverken symptomene av de siste års kriser, eller årsakene. Rio+20: Konferansen hvis fulle navn var FNs konferanse for miljø og utvikling var en hovedsatsning i Utviklingsfondets politiske arbeid i Reform av finanssystemet var for eksempel ikke på dagsorden. Bærekraftsmål Et svært positivt utfall av Rio+20 er bestemmelsen om at bærekraftsmål skal erstatte tusenårsmålene når de utløper i Det ble også enighet om at man skal tenke nytt om hvordan bærekraftig utvikling kan finansi eres fremover. Dette bør kunne åpne for innføring av for eksempel en skatt på finans transaksjoner, også kjent som Robin Hood-skatt. Finanssektoren må betale for den krisa de har skapt og da må de som alle andre bidra til samfunnet over skatteseddelen. 10

11 Ung fiskesatsning Årsmelding 2012 SPIRE R: 142 G: 188 B 81 C: 44 M: 0 y: 85 K: 9 Trine Grüner, Organisasjonssekretær i Spire I 2012 var det kampanjen Fisk for Folket! som var Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spires store satsning. Vi produserte en feltrapport fra fiskerisektoren i India som ble sendt ut til organisasjoner og politikere. Vi arrangerte en rekke seminarer arrangert rundt om i Norge og kritiserte norsk handelspolitikk i media. I tillegg var Spire en viktig pådriver for Stortingsmelding 22, Verdens fremste sjømatnasjon, fra regjeringen. Internasjonalt engasjement Videre var året preget av internasjonalt samarbeid med organisasjoner fra Guatemala, Zambia og Malawi. Vårt hittil største internasjonale prosjekt ble gjennomført sammen med Youth Environment Network i Zambia denne høsten. I seks måneder arbeidet ungdommene i både Norge og Zambia og produserte blant annet brosjyren Folkevettsjordbruk, om sammenhengen mellom klimaendringer og matsuverenitet. R: 75 G: 132 B: 196 C: 72 M: 42 Y: 0 K:0 R: 241 G: 204 B: 69 C: 6 M: 17 Y: 86 K: 0 Fokus på fisk: Spire hadde i 2012 en kampanje for å sikre bærekraftig fiskeproduksjon. R: 228 G: 132 B: 46 C: 5 M: 56 Y: 93 K: 2 Spires internasjonale innsats viste seg også gjennom deltakelse på flere store konferanser. Både under Rio+20 og klimatoppmøte i Doha var Spire en aktiv stemme fra sivilsamfunnet. Slik får vi både bygget kompetanse og drevet viktig lobbyarbeid nasjonalt og internasjonalt. Spires medlemsmasse har holdt seg stabil gjennom året. Forbud mot GMO-raps vedtatt av regjeringen før jul: En stor seier i 2012 Utviklingsfondet gjennomførte sammen med Nettverk for GMO-fri mat og fôr en t-skjorte-kampanje mot genmodifisert raps og mais i Norge. Så langt er ingen genmodifiserte produkter godkjent som mat på det norske markedet. Vi delte ut t-skjorter med påskriften Jeg genteknologiloven Den norske genteknologiloven slår nemlig fast at kun GMOer som bidrar til bærekraftig utvikling og er samfunnsnyttige kan bli godkjent. Her er et utvalg av dem som fikk t-skjorter i Utenriksminister Jonas Gahr Støre, her med Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet. Lars Peder Brekk, daværende landbruksminister Bård Vegar Solhjell, noen måneder før han ble miljøvernminister. Erik Lahnstein, Satssekretær i UD, møtte demonstranter utenfor departementet. Rigmor Eide og Laila Dåvøy, begge på Stortinget for KrF. Andreas Viestad, kokk og matskribent. Erik Solheim, daværende utviklingsminister. Astrid Aas Hansen, statssekretær i justisdepartementet. Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet. Ralph Dyrnes, sjef for Monsanto Norge - blant de største GMOselskap verden. Ragnhild Mathisen, statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet. Arvid Gadgil, statssekretær i UD og Heidi Lundeberg, fra Latinamerikagruppene. Åslaug Haga, tidligere leder for Sp og nå direktør for Global Crop Diversity Trust. Budskapet: Norges genteknologilov åpner ikke for GMO og burde ikke endres. 11

12 Gode støttespillere INNSAMLING Elisabeth Horn, leder for markedsavdelingen Vi takker alle som bidro til et godt resultat i de som ga sine faste månedlige beløp, bidrag i kampanjer, de som ønsket seg bidrag til Utviklingsfondet i presang til sine merkedager, de som delte av arven sin, inntekter gjennom bedriftsavtaler og alle andre som ga viktig støtte. Godt samarbeid med Mathallen, der de stilte både lokalet til disposisjon og brukte sine kanaler for å skape engasjement sammen med oss, bidro til et vellykket resultat i årets Sult-kampanje. Stor aktivitet i to dager utløste både publikums interesse for temaene vi arbeider med og folks givervilje. Vi er glade for at vi kunne ønske mange viktige nye faste givere velkommen etter dagene i Mathallen. Samarbeid med Fredensborger Resirkulering for rettferdighet, var et nytt spennende På plass i Mathallen: Utviklingsfondet var på plass i Mathallen i Oslo i oktober for å informere om vårt arbeid og rekruttere nye givere. Her er daglig leder Knut Harald Ulland og programkonsulent Elisa Gasperini. tiltak som ga gode inntekter fra innsamlede brukte T-skjorter med nytt fint påtrykk. Vi takker for nytt samarbeid med de to unge entreprenørene i det nystartede Wild Wool, som selger cashmere- produkter fra Nepal. De gir 10 kroner av hvert solgte produkt til Utviklingsfondet ble avsluttet med at rekordmange ga «et ekstra julemåltid» i årets julekampanje. Sammen endret vi liv, og titusenvis av fattige småbønder og deres familier fikk en ny og bedre hverdag og nye framtidsmuligheter i Såfrøbank sikrer framtiden BIOLOGISK MANGFOLD Anders S. Hosar, informasjonskonsulent Utviklingsfondet støtter den lokale bondeorganisasjonen i Baisjangar, sentralt i Nepal. De har sett stadig nye plantesorter forsvinne fra lokalsamfunnet. Dette svekker bøndenes muligheter for variasjon. Dermed står de svakere om plantesykdommer eller klimaendringer skaper utfordringer for jordbruket. For å stoppe tapet startet de en lokal såfrøbank. I praksis et lite rom hvor de så langt har samla frø fra 78 ulike varianter av blant annet ris, mais, hirse, hvete, ris, grønnsaker og sennep. I tillegg har de oversikt over hvem som dyrker de ulike variantene. Dersom noen trenger frø får de vite om hvem som dyrker med den typen frø i nærområdet. Slik gjøres et mangfold av ulike matplanter tilgjengelig for bøndene. Såfrøbanken er åpen for alle de 1800 husholdningene som bor i området, og har så langt blitt brukt av 700. De fleste bøndene i utviklingsland er avhengige av å spare på frø fra innhøstingen for å bruke dem i neste dyrkingssesong. En såfrøbank er veldig viktig dersom avlingene slår feil og bonden derfor ikke får tatt vare på nok frø. Dessuten vil tilgang til et stort utvalg av sorter gjøre det lettere å tilpasse seg varierte dyrkingsforhold blant annet som følge av klimaendringer. Utviklingsfondet støtter frøbanker i flere land. Bank med frø: Sjefen for den lokale bondeorganisasjonen har også ansvar for såfrøbanken som foreløpig har samlet 78 sorter til glede for bøndene i området. 12

13 Årsmelding 2012 HØYDEPUNKTER FRA 2012 NICARAGUA: ETTER MÅLRETTET SATNSNING HAR KVINNER NÅ FLERTALL I STYRET I TRE AV FEM KOOPERATIVER I MATABALPA I DET MANNSDOMIN- ERTE LANDET. GUATEMALA: TAKKET VÆRE STØTTEN FRA UTVIKLINGS- FONDET SPILLER VÅR PARTNER- ORGANISASJON, ASOCUCH, EN LEDENDE ROLLE I LANDETS KLIMAARBEID. ETIOPIA: UTVIKLINGSMINISTER HEIKKI HOLMÅS BESØKTE PROS- JEKTOMRÅDENE VÅRE. HAN VAR IMPONERT OVER DE FORANDRIN- GENE VÅRT ARBEID INNEBÆRER FOR DE FATTIGE SMÅBØNDENE. BRASIL: VI DELTOK PÅ DEN STORE MILJØ- OG UTVIKLINGSKONFERANSEN RIO+20. VI VAR MED PÅ Å LANSERE EN BOK PÅ FIRE SPRÅK OG BIDRO TIL Å FRONTE BÆREKRAFTIG LANDBRUK. FREDENSBORGER RESIRKU- LERING FOR RETTFERD SOLGTE RESIRKULERTE T-SKJORTER TIL INNTEKT FOR UTVIKLINGSFONDET. VI INNGÅR FAST SAMARBEID MED NORGES BONDELAG SOM SKAL BIDRA I ARBEI- DET FOR ØKT MATPRODUKS- JON I MALAWI. VÅRE STØTTESPILLERE SATTE NY REKORD DA DE GA ET EKSTRA JULEMÅLTID TIL NOEN DE IKKE KJENNER. NICARAGUA: 20 AGRO-ØKOLO- MALAWI: VI GISKE MODELL- ARRANGERER GÅRDER, MED EN BIODIVERSITETS- ENORM VARIASJON OG MATDAG AV GRØNNSAKER, MED VISE- FRUKT, MAIS OG LANDBRUKS- BØNNER, STÅR MINISTEREN SOM KLARE. HER FÅR OMTALES I BÅDE BØNDER OPPLÆR- TV, RADIO OG ING I BÆRE KRAFTIG AVISER. LANDBRUK. JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER SRI LANKA: UTVIKLINGSFONDET STARTET ET NYTT PROSJEKT FOR Å HJELPE FAMILIER SOM SLITER MED ETTERVIRKNINGENE AV TSUNAMIEN I 2004 OG DEN VOLDSOMME KRIGEN I SOMALILAND: VI ARRANGERTE EN TEMAUKE OM SOMALILAND I SAMARBEID MED DIASPORA. VI HADDE BESØK FRA VÅRE PARTNEROR- GANISASJONER I LANDET OG AR- RANGERTE FLERE SEMINARER OG BESØK TIL NORSKE GÅRDER. MELLOM-AMERIKA: UNGDOM I SOM HAR FÅTT STØTTE GJENNOM OPER- ASJON DAGSVERK ARRANGERER SIN EGEN SOLIDARI- TETSAKSJON. PENGENE BRUKES TIL Å STØTTE ANDRE UNGDOMS UTDAN- NING. ETIOPIA: VI AVSLUTTET ET STORT TREÅRS- PROGRAM SOM HAR GITT MENNESKER EN BEDRE TILVÆRELSE. KAMPANJE: VI ARRANGERTE SULT-KAMPANJEN MED SEMINAR OG VERVEDAGER PÅ MATALLEN OG UTGIVELSE AV SULTRAPPORTEN MALAWI: ET UTKAST TIL NY KLIMAPOLITIKK FOR LANDET BLIR DISTRIBUERT, UTVIKLINGSFOND- ETS PARTNER CEPA BLIR KREDITERT I INNLEDNINGEN. HONDURAS: ETTER 4 ÅR MED DELTAKENDE FORSKNING PÅ KLIMARO- BUSTE PRODUKSJONSMETODER HAR BØNDER ØKT INNTEKTENE SINE FRA SALG AV MAIS, FRUKT OG GRØNNSAKER MED MELLOM 50 OG 70 PROSENT. 13

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Årsmelding. Vi støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag

Årsmelding. Vi støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag Årsmelding 2013 Vi støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag LEDER Landbruk skaper utvikling Sammen med våre samarbeidspartnere i Afrika, Asia og Mellom-Amerika bidrar Utviklingsfondet hvert

Detaljer

Årets suksess og lærepenge

Årets suksess og lærepenge ÅRSMELDING 2011 Årets suksess og lærepenge x Styrets beretning for 2011 Virksomhetens art Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en bærekraftig og rettferdig

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

INNHOLD. Utgitt av Utviklingsfondet mai 2015. Redaktør: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no

INNHOLD. Utgitt av Utviklingsfondet mai 2015. Redaktør: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no Årsmelding 2014 INNHOLD Leder Årets suksess og lærepenge Klimatilpasning på dugnad Prosjektet feilet Operasjon Dagsverk Hvor mange bønder trenger vi? Programmet på Sri Lanka avsluttet Seier i Guatemala

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp har som mål å sikre at lokale småbønder i Sør-Sudan

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar

Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar Sunn Vekst NHOs rundebordskonferanse for Bærekraftig Utvikling og Bedriftenes Samfunnsansvar Utdeling av Prisen for beste miljørapportering 2002 Radisson SAS Scandinavia Hotel Oslo, 4. november 2003 Program

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Utviklingsfondets årsmelding 2009

Utviklingsfondets årsmelding 2009 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok 15.000 kroner i støtte fra Utviklingsfondet

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Frivillig for Caritas Sri Lanka

Frivillig for Caritas Sri Lanka Frivillig for Caritas Sri Lanka "Hei! Vi heter Camilla Lucia Ramse og Kristoffer Markus Kopperud, og for tiden jobber vi som frivillige for Caritas Sri Lanka i Jaffna. Vi har tatt en pause i studiene våre

Detaljer

Årsmelding 2013. Strikkekafe. Juleverksted. Datakafe. Senioruniversitetet. Boccia på sydentur for Seniorer

Årsmelding 2013. Strikkekafe. Juleverksted. Datakafe. Senioruniversitetet. Boccia på sydentur for Seniorer Årsmelding Strikkekafe Datakafe Juleverksted Boccia på sydentur for Seniorer Senioruniversitetet Innledning Arna Frivilligsentral har igjen gjennomført et svært aktivt år, med ulike aktiviteter for innbyggere

Detaljer

Profildokument langversjon

Profildokument langversjon Profildokument langversjon Innholdsfortegnelse Innledning Del 1: Hva fokuserer vi på, og hvorfor? Del 2: Tre viktige deler av arbeidet vårt: kunnskap, holdning og handling. Del 3: Ulike arbeidsarenaer:

Detaljer

SAMMEN FOR BARN I MALAWI

SAMMEN FOR BARN I MALAWI SAMMEN FOR BARN I MALAWI Et nasjonalt løft for våre felles budord Å HJELPE DE TRENGENDE OG OPPDRA DE FORELDRELØSE Landssaken 2011-2013 Etter en omfattende beslutningsprosess ble SOS-barnebyer valgt fordi:

Detaljer

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar Mer enn sju tusen bedrifter fra hele verden har signert FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet. Initiativet hjelper

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør

ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør Hensikten med dette heftet er å hjelpe skolene og gruppene i vennskapsnettverket til å finne gode samarbeidstema og hvordan bygge opp prosjektet for at det

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Henvendelse, søknad om støtte: Prosjekt i Burao, Somaliland

Henvendelse, søknad om støtte: Prosjekt i Burao, Somaliland Kjære dere! Oslo, 27.06.13 Henvendelse, søknad om støtte: Prosjekt i Burao, Somaliland Vi tillater oss med dette å søke om økonomisk støtte til vårt prosjekt i Burao, en viktig og fattig by i Somaliland/Somalia.

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

Årsmelding 2011: Spire, Utviklingsfondets Ungdom

Årsmelding 2011: Spire, Utviklingsfondets Ungdom COP17, Durban, Sør-Afrika. Foto: Kari-Anne Isaksen Årsmelding 2011: Spire, Utviklingsfondets Ungdom Kjernegruppa i 2011: 1. januar 2. oktober: 2. oktober 31. desember: Christian Bull leder Julia Dahr leder

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Internasjonal strategi

Internasjonal strategi Internasjonal strategi Gran i en global verden Vedtatt av Gran kommunestyre 12.12.2013 Utkast fra politisk arbeidsgruppe for MIC-samarbeidet i egenskap av internasjonalt utvalg 4. februar 2013 GRAN I EN

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes 1 Hvorfor lage årsregnskap? Årsregnskapet skal gi informasjon om stiftelsen til brukerne.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Vi gir tid for muligheter. Årsberetning 2010

Vi gir tid for muligheter. Årsberetning 2010 Årsberetning 2010 1 Styrets beretning 2010 Selskapets formål er: Tilby arbeid og aktivitet til personer med nedsatt arbeidsevne med sikte på økt livskvalitet, utvikling og en meningsfull hverdag. Som virkemidler

Detaljer

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM

Juventes 13. ordinære landsmøte Hadeland folkehøgskole, 15. 17. juli 2014 INNSTILLING FRA REDAKSJONSKOMITEEN FOR POLITISK PROGRAM Forslaget er Helena Hitland Lokallag/ Hordaland Til politisk program innledning: Jeg foreslår å ha Juventes medlemsløfte under innledningen. 41 1 Medlemsløftet inngår i politisk program gjennom det vi

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer