Utviklingsfondets årsmelding 2010

Transkript

1 Utviklingsfondets årsmelding 2010 SIDE 1

2 Forsiden: Lite av pengene du betaler for en kopp kaffe går til bonden som dyrket kaffen. Men sett at bøndene selv tar over flere ledd i næringskjeden? Fecodesa, en organisasjon for bondekooperativer i Nicaragua, har nå begynt å videreforedle kaffen selv. Bøndene får dermed en langt bedre pris enn når de selger kaffehøsten hver for seg til utenlandske oppkjøpere. Kaffen blir samlet inn, sortert (som på bildet), brent og pakket av medlemmer av kooperativene som har fått opplæring og sertifisering i Spania. På bildet ser du kaffebønder fra kooperativet Nueva Esperanza i Condega som sorterer ut dårlige kaffebønner. Foto: Kari Gardsjord Lio Ansatte i Utviklingsfondet Daglig leder Knut Harald Ulland Utenlandsavdelingen: Christoffer Ringnes Klyve Leder utenlandsavdelingen Waranoot Tungittiplakorn Nestleder utenlandsavdelingen Alice M. Ennals Prosjektkoordinator Frederik Frederiksen Programkoordinator Gitte Motzfeldt Programkoordinator Rosalba Ortiz Programkoordinator Aina Ertvåg Grødahl Programkoordinator Olav Myrholt Programkoordinator Camilla Haugsten Programkoordinator (til oktober) Elin Ranum Programkoordinator Kyrre Magnus Lind Programkoordinator (fra oktober) Knut Andersen Programkoordinator (fra oktober) Teshome Hunduma Mulesa Programkonsulent Lene Bakker Programkonsulent Anette Wilhelmsen Programkonsulent Elisa Gasperini Programkonsulent Kristin Ulsrud Programmedarbeider (til september) Kari Gardsjord Lio Programkonsulent Tuva Horsle Bugge Programkonsulent (til september) Hilde Faugli Programkonsulent (fra november) Anja Meland Rød Programmedarbeider (fra oktober) Avdelingen for politikk og informasjon: Andrew Kroglund Informasjonssjef (fra august) Aksel Nærstad Utviklingspolitisk seniorrådgiver Bell Batta Torheim Programkoordinator Sigurd Jorde Informasjonsansvarlig Siv Helén Strømland Informasjonskonsulent markeds- og innsamlingsavdelingen: Elisabeth Horn Leder markedsavdelingen Kjetil Sivertsen Markedskonsulent Administrasjonsavdelingen: Anne-Ma Brevig Leder for økonomi og administrasjon Anne Kristine Uthaug Økonomikonsulent Dorthe Holm (fra oktober) Økonomikonsulent Sunniva Aas-Hansen Administrasjonsmedarbeider Arne Kittang Seniorrådgiver (til oktober) Spire: Mina Mælum Norstrøm Sekretær for Spire (til mai) Elin Fjestad Sekretær for Spire (fra februar) Oversikten inneholder alle som jobbet i Utviklingsfondet i løpet av Summen av stillingene var 27,6 årsverk. Ansatte ved kontoret i Etiopia Jon Erik Nygaard, Country Director Emebet Yirsaw, Administration Assistant/Cashier Ayele Gebre-Mariam, Program Manager Tesfaye Alemu, Finance and Administration Manager Senait Enku, Office Assistant/Cleaner Bizuayehu Tesfaye, Logistic Officer Sisay Kassahun, Project Officer Fredskorpset 2010 og 2011 Deltakere i fredskorpprogrammet Utveksling for utvikling: Anette Wilhelmsen og Leyla Kutlu fra Norge har reist på utveksling til Nepal og Utviklingsfondets partner Li-Bird (Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development). Fra Nepal har Pitambar Shrestha og Shashi Bhushan Pradhan kommet til Norge for å jobbe hos Utviklingsfondet. Utvekslingen tar sikte på å styrke samarbeide mellom de to organisasjonene, og videreutvikle arbeidet med agrobiologisk mangfold og matsikkerhet. Utviklingsfondet Adresse: Grensen 9b, 0159 Oslo Telefon: Epost: post@utviklingsfondet.no Kontonummer: SIDE 2

3 2010 var et inspirerende år for Utviklingsfondet Når det internasjonale nyhetsbildet dekker krise etter krise, er det ekstra viktig å merke seg de mange gode eksemplene på framgang. Oktober 2010: Undertegnede og flere fattige bønder hadde vandret til fots i mer en to timer innover i steppelandet i Afar-regionen i Etiopia. Afar er generelt veldig tørt og støvete. Plutselig stoppet alle samtidig og pekte åsen på den andre siden var grønn og frodig. Bøndene fortalte meg entusiastisk at den grønne åsen var et av de mange resultatene de hadde oppnådd i samarbeid med oss i Utviklingsfondets visjon om en bærekraftig og rettferdig verden kan noen ganger virke utopisk målt opp mot de realiteter som setter rammene for det meste av vårt arbeid bar preg av tilbakegang i kampen mot klimaendringer endringer som vi i de rike land har skapt og de fattigste må betale prisen for. Vi så også tilbakegang i kampen for å bevare det biologiske mangfoldet samtidig som antall mennesker som sulter globalt fortsatte å ligge uakseptabelt høyt i 2010 rett i underkant av 1 milliard. På tross av disse negative endringene holder vi fast på Utviklingsfondets grunnleggende visjon. Hovedgrunnen til det er alle de positive og konkrete resultatene vi og våre partnere oppnår på bakken. Gjennom utvikling nedenfra gjør vi en avgjørende forskjell og spiller en viktig rolle for våre målgrupper. I denne årsmeldingen kan du bla lese om at fattige mennesker i Etiopia er positivt involvert og berørt gjennom våre prosjekter. Du kan lese om Green Movement, en av våre nøkkelpartnere på Sri Lanka, som driver påvirkningsarbeid sammen med 148 andre organisasjoner for at fattige folk på landbygda skal få et bedre liv. Vi er også stolte over å rapportere at over fattige familier i Afrika, Asia og Mellom-Amerika har fått bedre tilgang til kvalitetssåfrø på grunn av vår innsats! Men det er ikke bare konkrete resultater som gir grunn til håp. Vår største politiske satsing i 2010 var utgivelse av rapporten «A Viable Food Future». Rapporten argumenterer for at oppskalering av satsing på agro-økologisk landbruk i fattige land vil føre til mindre klimautslipp, økt produktivitet og ta bedre vare på miljøet. Rapporten fikk god og positive omtale i nasjonale og internasjonale fora høsten I forlengelsen av dette er det meget positivt å observere at FNs spesialrapporteur på retten til mat, Olivier de Schutter, lanserer en rapport i mars 2011 som trekker i samme retning. Satsing på agro-økologisk landbruk er ikke bare et spørsmål om økt produktivitet og bedre evne til å takle klimaendringer, men denne jordbruksmetoden er også bedre egnet til å få mennesker ut av fattigdom. Som organisasjon opplevde vi en solid og positiv utvikling i Vi er stolte av vår ungdomsorganisasjon Spire som i 2010 bidro til at FNs klimasekretariat i større grad skal legge til rette for at ungdom blir hørt i de årlige klimaforhandlingene. Forutsetningen for å drive alt det gode arbeidet beskrevet i denne årsmeldingen hviler på våre evner til å kommunisere og inspirere. Gjennom å bli enda dyktigere til å åpne folks øyne for alle de gode resultatene vi oppnår både politisk og i felt kan vi høste fruktene gjennom enda bedre inntekter. Frie midler er livsblodet som holder vårt arbeid sammen med partnere gående. Vi trenger din fortsatte støtte i tiden framover for å styrke visjonen om en bærekraftig og rettferdig verden! God lesing jeg håper du blir inspirert! Knut Harald Ulland Daglig leder SIDE 3

4 Våre utviklingsprogrammer i 2010 Kontinuitet og styrking beskriver Utviklingsfondets programarbeid i De fleste landprogrammene bærer preg av langsiktig jobbing, men også med rom for nyskapning. Biologisk mangfold, matsikkerhet og klimatilpasning er sentrale elementer i alle landprogrammene. En ny partnerskapsavtale med norske myndigheter bekrefter Utviklingsfondets posisjon som en viktig og anerkjent organisasjon innenfor vårt felt, og bidrar også til å gi oss et bredere finansieringsgrunnlag. Etiopia 2010 var andre året i våre treårige parteravtaler med den norske ambassaden i landet. Prosjektene er basert på to hovedpillarer, arbeid for matsikkerhet og naturressursforvaltning i høylandet i Tigray, og arbeid for å bedre leveforholdene for den hovedsakelig nomadiske befolkningen i Afar og Somali. Det siste blir bare mer og mer viktig, da denne befolkningsgruppen er spesielt følsom for de stadig mer uforutsigbare klimavariasjonene. En streng NGO-lov begrenser handlingsrommet for all form for rettighetsbasert arbeid. Til tross for dette har de av våre partnere som arbeider mer som påvirkningsagenter innen områder som klima, bevaring av våtmarksområder, og arbeid for kvinners rettigheter gjort et glimrende arbeid. Vi har et spennende prosjekt i Afar vedrørende arbeid mot kvinnelig omskjæring, og har startet et pilotprosjekt om biologisk mangfold. Somaliland Vi avsluttet fire pilotprosjekter i Somaliland. Prosjektene er tematisk av samme karakter som i Etiopia, primært støtte til jordbruksutvikling og til husdyrnomader. Prosjektene vil fortsette inn i 2011 og koordineres fra kontoret i Etiopia. Malawi 2010 innebar flere viktige endringer i Malawi-programmet. Utviklingsfondet gikk inn en partnerskapsavtale med den norske ambassaden i Lilongwe. Denne 5-årige avtalen fokuserer på læring lokalt, nasjonalt og internasjonalt, på å styrke lokale organisasjoner og institusjoner, samt på å få til gode lover og retningslinjer for jordbruk og miljø i Malawi. Det tre år lange formelle samarbeidet mellom Self Help Africa, Find Your Feet (FYF) og Utviklingsfondet opphørte 31. desember Hver organisasjon vil fortsette sitt engasjement i Malawi, men nå som selvstendige programaktører. Utviklingsfondet fortsetter sitt samarbeid med FYF i nord gjennom et stort matsikkerhetsprosjekt. Utviklingsfondet fortsetter vårt fokus på alternative dyrkingsmetoder for å sikre et bærekraftig jordbruk, diversifisering av produksjon, treplanting og irrigasjon som et ledd i vårt arbeid med klimatilpasning. Zambia Basert på erfaringene fra våre første år i Zambia, har Utviklingsfondet utviklet et program med fokus på fattige bønders tilgang til kvalitetssåfrø og biologisk mangfold, med matsikkerhet som overordnet programmål. For å styrke kunnskapen om landbruk i landet, begynte Utviklingsfondet et samarbeid med Kasisi Agriculture Training Center, en organisasjon med lang erfaring innenfor feltet. Vi støtter lokal landbruksforskning og som kan overføres til praktisk trening av småbønder. Dette kunnskapssenteret vil også være nyttig for politisk påvirkningsarbeid. Også i Zambia har vi endret vårt samarbeidsforhold med Self Help Africa til bare å omfatte ett prosjekt i de neste to årene. I stedet har vi etablert selvstendige samarbeidsavtaler med lokale partnere i Zambia. Nepal Den politiske utviklingen i Nepal i 2010 var ikke oppløftende. De politiske partiene var ute av stand til å forme en regjering og landet ble styrt av en administrasjonsregjering størstedelen av året. I tillegg gjennomsyrer korrupsjonen de fleste lag av samfunnslivet. Dette hindrer utviklingsarbeid og tiltak for å bedre situasjonen for landets befolkning. Fattigdommen på landsbygda er akutt, spesielt i fjerntliggende fjellområder og i lavlandsområdene i Terai. Matsikkerheten er truet i deler av disse områdene. I tillegg har befolkningsøkning og urbanisering ført til at Nepal i økende grad må importere de viktigste matvarene landet trenger. Utviklingsfondet støtter fortsatt prosjekter i øst og nordvest, samt styrking av biologisk mangfold i mange distrikter. Sri Lanka Situasjonen på Sri Lanka har endret seg drastisk etter at borgerkrigen endte, og sikkerhetssituasjonen har gjort det enklere å gjennomføre visse prosjekter var et år preget av gjenoppbygging av de krigsrammede områdene, med hovedfokus på store infrastrukturprosjekter fra myndighetenes side. Samtidig hevder kritiske røster at roten til konflikten ikke er blitt adressert. Konfliktsensitivitet, yrkesopplæring for krigsrammede ungdom og utveksling mellom de ulike folkegruppene har derfor vært viktige elementer i vårt arbeid i Både internasjonale og lokale organisasjoner har opplevd innskrenket handlingsrom det siste året. Strenge reguleringer for arbeid i det krigsrammede nord vanskeliggjør arbeidet. Utviklingsfondets styrke i denne vanskelige tiden har vært vårt langsiktige arbeid i landet og hvordan vi har kunnet oppnå gode resultater gjennom våre lokale partnerorganisasjoner. Mellom-Amerika Med støtte fra det norske klima- og skoginitiativet startet et regionalt prosjekt for å utvikle lokale produksjons- og skogsbevaringssystemer som vil bidra i utviklingen av nasjonale og regionale REDD+ strategier. Prosjektet gjennomføres i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Aktiv deltakelse av lokalbefolkningen i lokale ressursforvaltningsplaner står sentralt i prosjektet, som gjennomføres i områder med sterkt press på skogen. I tillegg ble andre partnere, bønder og ungdom involvert i politisk påvirkningsarbeid innenfor SIDE 4

5 klimatilpasning og REDD+ i regionen, og flere partnerne var representert under klimatoppmøtet i Cancún i desember. Den regionale politiske situasjonen har stabilisert seg noe etter fjorårets statskupp i Honduras. Kuppet har imidlertid hatt alvorlige ringvirkninger for det politiske samarbeidsklimaet i regionen, og svekker dermed potensialet for regionale samarbeidsorganer. Honduras er fortsatt preget av interne politiske splittelser, og deler av motstandsbevegelsen har ikke anerkjent den nye regjeringa. Klima Klimaprogrammet til Utviklingsfondet fortsetter å styrke integrering av klimatilpasningstiltak i landprogrammene. I 2010 ble det arrangert en nasjonal workshop om klimatilpasning i Nepal, og to av våre samarbeidspartnere har begynt å teste ut bruken av klimadagbøker blant landsbyorganisasjoner. Flere av våre afrikanske partnere deltok i den fjerde internasjonale klimatilpasningskonferansen i Tanzania. I samarbeid med Noragric startet vi en studie på klimasårbarhet og tilpasning til klimaendringer blant nomader i Etiopia. Utviklingsfondet og partnere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika var til stede under FNs klimatoppmøte i Cancún. Dette er et viktig ledd i arbeidet vårt for å jobbe med politisk påvirkningsarbeid og styrke partnernes kapasitet til å påvirke nasjonale og internasjonale prosesser. Biologisk mangfold i landbruket Produksjon av høykvalitetsfrø er en av kjernevirksomhetene til Utviklingsfondets program for biologisk mangfold. Over familier på landsbygda i Asia, Afrika og Mellom-Ame- rika dro nytte av dette i Styrking av mangfoldsprosjekter i Afrika var hovedprioritet i programarbeidet, og konkrete tiltak er allerede i gang i Etiopia. Bevaring lokalt, in-situ, av genetisk mangfold i landbruket og styrking av bønders rettigheter til plantegenetisk ressurser var sentrale mål for vårt politiske påvirkningsarbeid. I 2010 fikk Utviklingsfondet innpass i viktige internasjonale fora, som observatørstatus i UPOV (International Union for the Protection of New Varieties of Plants) sammen med våre partnere og vi var del av den norske delegasjonen under toppmøtet om biologisk mangfold i Nagoya, Japan. Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan 2010 var siste året for Pilot Pakistan spleiseordning med norskpakistanske organisasjoner. I løpet av året ble det gitt støtte til åtte prosjekter innen utdanning, helse og miljø. Samtidig fortsatte kapasitetsbygging og veiledning av samarbeidsorganisasjonene både i Norge og Pakistan. Noen av organisasjonene som var med fra starten av piloten blir nå finansiert direkte av Norad. Før sommeren ble ordningen evaluert av forskningsinstituttet PRIO, som konkluderte med at initiativer som dette kan ha en merverdi fordi utviklingseffekten av prosjekter som diaspora engasjerer seg i blir større. Samtidig representerer de en anerkjennelse av diasporaens rolle. En viktig del av prosjektet har vært nettverkingsmuligheter og erfaringsdeling for de involverte. De norskpakistanske organisasjonene i prosjektet har nå gått sammen om å etablere et nettverk for organisasjoner som ønsker å jobbe for utvikling i hjemlandet. Pakistan Development Network ble stiftet i desember Nepal: Enken som viser vei Indradevi Oli har de siste tre årene økt antall sorter i kjøkkenhagen sin fra 13 til 75. Det er formidabelt. Hun er et av 375 medlemmer av den lokale komiteen for bevaring og utvikling av biologisk mangfold. Utviklingsfondet har støttet arbeidet med slike komiteer i Nepal siden Oli er enke med fem døtre, og hun har en viktig rolle i landsbyen ettersom hun sitter på mye lokal kunnskap og er en mester i bevaring av biologisk mangfold. Enker i Nepal er sosialt ekskludert, men prosjektet har gitt henne muligheten til å utvikle sine kunnskaper om bruk og utvikling av lokalt biologisk mangfold og gitt henne økt respekt i samfunnet. Oli har jobbet med bevaring av forskjellige tradisjonelle og utrydningstruede plantesorter som taro, yam, air potato, granateple, lokale bønner, mais og pære. Gjennom utstillinger på lokale markeder øker interessen for lokalt mangfold. Olis arbeid med frøproduksjon og utveksling av sjeldne lokale bønne- og tarosorter gir resultater. I 2010 tjente Oli rupees (ca kroner) på salg av reddik, bønner, sennepsblad og koriander. Hun har også en planteskole for grønnsaker og solgte i fjor frøplanter til sine naboer for 1700 rupees (130 kroner). Hvem skulle ha trodd at det var så mye penger i lokale frø? Inntekter fra salg av avlingene har hjulpet Oli å sende sine døtre på skolen og dekke husholdets kostnader. Indradevi Oli har fått mer å rutte med etter salg av grønnsaker. Foto: Bharat Bhandari, Li-Bird SIDE 5

6 Våre samarbeidsland og utviklingsprosjekter Somaliland en miljøorganisasjon som arbeider med politisk påvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor blant annet klimaendringer og biologisk mangfold. Vi har startet et prosjekt for biologisk mangfold utenfor Lilongwe hvor Circle for Integrated Community Development og Trustees of Agricultural Promotion Programme er våre implementerende partnere. Dette prosjektet fokuserer på økt mangfold, både når det gjelder planter og dyr. Forbruk i 2010: 5,1 millioner Etiopia I 2010 har Utviklingsfondet hatt prosjektavtaler med 33 hovedsakelig lokale partnere. I høylandet Tigray samarbeider vi med Relief Society of Tigray, og med Women s Association of Tigray. Prosjektet fokuserer på vannprosjekter, mikrokreditt, treplanting og utvikling av kvinners rettigheter. I Afar og Somali regionene har vi 17 prosjektavtaler. De aller fleste er fokusert om å bedre leveforholdene for den nomadiske befolkningen. Vi har også et prosjekt i Afar som arbeider mot omskjæring av unge jenter. Vi har samarbeid med tre miljøorganisasjoner, Forum for Environment, MELCA og Ethio Wetlands and Natural Resources. Vi har også et samarbeid med tre organisasjoner som driver honningproduksjon. Målet er å bedre produktivitet, og å sette dem i stand til å møte kvalitetskravene for eksport av honning. I 2010 eksporterte disse organisasjonene 40 tonn honning til Honningsentralen i Norge. I alt omkring mennesker er på forskjellig vis positivt berørt gjennom prosjektene i Etiopia. Forbruk i 2010: 29 millioner. Malawi Hovedsatsingen er et større program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling på landsbygda nord i Malawi, i første omgang i Rumphi-distriktet. Dette gjennomføres sammen med Find Your Feet som mottar støtte fra EU til prosjektet. I nord har vi også et «Lead Farmer» prosjekt. Dette fokuserer på å promotere bærekraftig jordbruk gjennom opplæring av «modell bønder», som igjen deler dette med sine naboer i landsbyene. Dette implementeres gjennom lokale avdelinger fra jordbruksdepartementet. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er Zambia Programmet har styrket sitt fokus på bærekraftig landbruk for småbønder med nye partnere. Utviklingsfondet koordinerer landbruksprogrammer i tre distrikter med hovedvekt på såfrø, matsikkerhet og bærekraftig landbruk. Sosial mobilisering og miljøtiltak er andre viktige tema for programmet. I alle tre distrikter har støtter vi bønders i arbeidet med produksjon, foredling og distribusjon av lokalt tilpassete såfrø. Forbruk i 2010: 1,5 millioner Nepal Li-Bird arbeider for å styrke biologisk mangfold og matsikkerhet i landbruket ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Organisasjonen var aktiv i ti distrikter i Li-Bird driver også et nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Kvinnegruppa Mahila Jagaran Sangh i Ilamdistriktet arbeider for å styrke kvinners økonomi, rettigheter og deltagelse. Spare- og lånegrupper og markedsføring av håndverksprodukter gir større muligheter for kvinnene. NCDC har i 2010 implementert og støttet deltagende bærekraftig utviklingsplanlegging i fire distrikter øst i Nepal. NCDC yter også teknisk støtte og kapasitetsbygging, innenfor blant annet utvikling av jordbruksteknikker, godt styresett og bærekraftig skogbruk. I samarbeid med Forut og Stiftelsen Rolwaling tok Utviklingsfondet initiativ til et pilotprosjekt for bærekraftig utvikling i naturreservatet Gaurishankar. Samarbeidspartner i Nepal er National Trust for Nature Conservation. Forbruk i 2010: 4,8 millioner Sri Lanka Future in Our Hands arbeid med sosial mobilisering for å fremme bærekraftig utvikling blant tamilske og singalesiske plantasjearbeidere i Uva-provinsen. Dette er et av få tiltak for å fremme organisering blant plantasjearbeidere. Organiseringa har ført til at de tar bedre tak i egne liv og til styrking av kvinnenes posisjon i lokalsamfunnet. Green Movement of Sri Lanka driver politisk påvirkningsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og fungerer som et nettverk og pådriver for 148 sivilsamfunnsorganisasjoner i landet. Etter at krigen endte i 2009, har organisasjonen rettet ekstra fokus mot miljø og utviklingsproblematikk i gjennomoppbyggingsarbeidet i de krigsrammede områdene. Arbeidet med å styrke de tre bondeorganisasjonene har vært ressurskrevende og vanskeligere enn først antatt. Det har også vært en utfordring å finne og utnytte gode markeder SIDE 6

7 av disse har blitt integrert i den nasjonale kooperativføderasjonen, FECODESA, som Utviklingsfondet støtter. Honduras: Sammen med FIPAH i Honduras, støtter Utviklingsfondet småbønder i utviklingen av lokale modeller for klimatilpasning i jordbruket. Ved hjelp av deltakende forskningsmetoder, utvikler bønder nye frøsorter og dyrkningsmetoder som bidrar til å redusere deres sårbarhet mot klimaendringene. Samlet forbruk i 2010: 9,3 millioner for tradisjonell og økologiske mat. Årets fokus var derfor på å styrke kapasiteten og lage en utfasingsstrategi. Gjennom midler fra Operasjon Dagsverk 2003 støtter vi krigsrammet ungdom med å vende tilbake til skolen, tilgang til yrkesopplæring og forsoning mellom folkegruppene. Krigen hindret lenge ungdomsnettverket i å samles, men i 2010 kunne endelig 300 ungdom på tvers av folkegruppene samle seg til en ungdomscamp med fokus på fred. Forbruk 2010: ca. 7.7 millioner kroner Mellom-Amerika Regionale prosjekter: Gjennom OD-prosjektet «Med rett til en framtid» har omtrent 70 ungdomsorganisasjoner eller kooperativ blitt opprettet på landsbygda i Guatemala, Honduras og Nicaragua. I 2010 gjennomførte ungdommen egne OD-inspirerte kampanjer i sine lokalsamfunn. Prosjektet har bidratt til at flere ungdommer har opprettet egne bedrifter eller fått støtte til å fullføre utdanning. Det regionale prosjektet PASCA fremmer deltakelse av lokalsamfunn og småbønder i utviklingen av nasjonale REDD+ strategier. Prosjektet gjennomføres i grenseområder til viktige skogsområder i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Honduras, og tar sikte på å fremme et jordbruk som bidrar til å bevare skogen og lokale økosystem. Nicaragua: Støtte til kooperativbevegelsen av kooperativbevegelsen i Nicaragua utgjør en av hovedpilarene i Utviklingsfondets arbeid i Mellom-Amerika. Prosjektet «Landsbruksøkonomier» ble avsluttet i desember 2010, og har bidratt til å styrke kooperativenes tilgang til markeder og forbedre deres systemer for god økonomisk styring. Et annet prosjekt med organisering av ungdomskooperativ avsluttet sin første fase i Sju ungdomskooperativ har blitt opprettet, og flere Klima: I 2010 fortsatte Klimaprogrammet å støtte to enkeltprosjekter i Etiopia og Sri Lanka. Prosjektet klimaprogrammet støttet i Mellom-Amerika fikk innvilget støtte fra Klima og skoginitiativet, og kunne dermed starte for fullt i I tillegg ble midler brukt til å styrke kompetansen til Utviklingsfondet og partnerorganisasjoner på hva klimaendringer innebærer og hvordan vi systematisk kan forbedre prosjektene for å øke bøndenes tilpasningskapasitet. Det er viktig for Utviklingsfondet at bønder og nomader kan aktivt og systematisk involveres i planlegging av tiltak for lokal klimatilpasning, og at klimapolitikken globalt og nasjonalt ivaretar dette. Forbruk i 2010: 1,8 millioner Biologisk mangfold i landbruket: Utviklingsfondets agrobioprogram finansierer fire regionale prosjekter i Sørøst- og Sør-Asia, Mellom-Amerika og Afrika. Bevaring av tradisjonelle kornsorter, utvikling av nye kornsorter tilpasset lokale forhold og styrking av lokale såfrøbanker er hovedfokus i alle våre regionale prosjekter på biologisk mangfold. I tillegg jobber vi med kapasitetsøkning og organisering av bønder for å styrke deres evner til å foredle kornsorter og forbedre sine dyrkningsteknikker. Forbruk i 2010: 12,4 millioner Nettverk og politisk påvirkning Utviklingsfondet driver politisk påvirkingsarbeid i Norge og internasjonalt, i første rekke innenfor temaer som matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi støtter også den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og det internasjonale nettverket More and Better som arbeider for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Det ble organisert flere utvekslinger for Sør-partnere i 2010, i pakt med en god praksis som har kjennetegnet Utviklingsfondets virke gjennom mange år. Totalt forbruk i 2010: 5 millioner Migrasjon og utvikling: Pilot Pakistan 2010 var siste året for Pilot Pakistan. I løpet av året ble det gitt støtte til åtte prosjekter innen utdanning, helse og miljø. Samtidig fortsatte kapasitetsbygging og veiledning av samarbeidsorganisasjonene både i Norge og Pakistan. Noen av organisasjonene som var med fra starten av piloten blir nå finansiert direkte av Norad. Totalt forbruk i 2010: Ca 5 millioner, hvorav 2,7 millioner er samlet inn av norskpakistanske organisasjoner SIDE 7

8 En bærekraftig matframtid Utviklingsfondets politiske arbeid fikk et løft i 2010 da vi opprettet en egen Avdeling for politikk og informasjon, som har seks medarbeidere. Motivet er å få til et mer målrettet arbeid, til det beste for våre partnere og de sakene Utviklingsfondet til enhver tid arbeider med. Året var ellers preget av arbeidet frem mot det internasjonale klimatoppmøtet i Cancún, Mexico. Forventningen var lave etter et mislykket møte året før i København, men konklusjonen vi tok med oss etter Cancún er likevel at det gikk noen skritt i riktig retning. Utviklingsfondet stilte med flere delegater fra samarbeidspartnere i Mellom-Amerika, Afrika og Asia, samt fire fra Oslo. Foruten å arrangere åpne møter ga vi også viktige innspill til den offisielle norske delegasjonen, ikke minst på klimatilpasning. I løpet av 2010 deltok vi også i flere andre nasjonale og internasjonale møter rundt tema klimatilpasning i jordbruket. I 2010 produserte vi også en større rapport på tema mat og matsikkerhet, med tittel A Viable Food Future (faksimile). Rapporten ble fulgt opp av godt informasjonsarbeid i Norge fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. A Viable Food Future la stor vekt på å dokumentere de positive erfaringene vi nå begynner å få med såkalte agroøkologiske jordbruksmetoder, hvor produksjonen går opp, mangfoldet i bondens åker og omegn øker og hvor dyre innsatsmidler i form av kunstgjødsel, plantevernmidler og kunstig vanning ikke er avgjørende. I lys av den voksende befolkningen og behovet for å øke produksjonen på en mer bærekraftig måte var dette heftet et viktig innspill i den pågående debatten. Internasjonalt har vi gjennom 2010 fortsatt å jobbe gjennom nettverket More and Better, et nettverk med omfattende deltakelse fra globale bonde- og fiskerorganisasjonene, forbrukere og organisasjoner i ca 50 land. En annen viktig samarbeidspartner gjennom 2010 har vært den internasjonale bondebevegelsen La Via Campesina. De økende matprisene gjennom 2010 har tvunget regjeringer i mange land til å gi mer prioritet til nasjonal matproduksjon og til det arbeidet som gjøres av småbønder. Arbeidet mot genmodifiserte planter har fortsatt også i 2010, gjennom deltagelse på flere viktige møter både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingsfondet samarbeider med mange organisasjoner i Norge, og har også i året som gikk styrket samarbeidet med Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget, og deler av fagbevegelsen gjennom arbeidet i Handelskampanjen. I informasjonsarbeidet vil vi trekke fram samarbeid med Framtiden i våre hender og Operasjon Dagsverk. Det ble arrangert en imponerende møterekke i løpet av høsten, hvor vi samarbeidet med en rekke relevante norske organisasjoner med møtetema blant annet på naturmangfold og toppmøte om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, hvor Utviklingsfondet fikk en ansatt inn i den norske delegasjonen. Vi fortsatte ellers vårt arbeid med å kreve mer vekt på landbruk i utviklings- og bistandspolitikken gjennom våre kontakter inn mot det politiske miljøet. Gjennom vårt pågående politikkarbeid er vi med på å legge grunnen for en bedre matfremtid. Velsmakende markedsarbeid med øko-pannekaker og andre verdifulle inntektskilder 2010 var et spennende år for Markedsavdelingen. Behovet for innsamlede midler øker år for år, og det samme gjør kampen om folks oppmerksomhet. Som et ledd i satsingen på å skaffe flere frie midler, ble markedsavdelingen utvidet med en konsulentstilling. Med to fast ansatte får arbeidet i avdelingen mer arbeidskraft og bedre kontinuitet, noe som vil gi nye muligheter til å satse langsiktig på flere områder i årene som kommer. For å gjøre arbeidet vårt bedre kjent blant en større gruppe mennesker, ble det også satset for å få nye givere. Dette ble blant annet gjort gjennom kjente og relevante kanaler i form av annonser, innstikk og webannonser, men også på nye arenaer som sosiale medier, blant annet Facebooksidene Utviklingsfondet og Klimavenn. Julens julegrøtkampanje var årets største integrerte satsing, med foto fra Marcel Lelienhof. Julekampanjen ga et godt resultat både fra eksisterende og nye givere. Nytt av året var også festivaldeltakelse med salg av økologiske pannekaker til inntekt for Utvikingsfondet, i samarbeid med organisasjoner som Fairtrade og Oikos. Gjennom hektiske sommerdager, snakket vi med mange hyggelige og interesserte mennesker. Noen kjente til Utviklingsfondet fra før, og andre ikke. Det ble gitt mange positive tilbakemeldinger, og det ble solgt flere tusen pannekaker. Et flott samarbeid ble innledet med Ben & Jerry s, som ga ti kroner per kule de solgte av sin klimanøytrale is. I løpet av sommeren var det mange som bidro til et godt nettoresultat for festivaldeltakelsen. Godt brød laget økologisk pannekakerøre til selvkost, Haugen- Gruppen AS bidro med økologisk tilbehør til pannekakene, og velvillig innstilling fra mange andre var også verdifull. Ansatte i alle avdelinger bidro på sine arenaer til å sikre årets budsjett. Spesielt nevnes «Utviklingsfadder- prosjektet» hvor Asko Nord AS, Consto AS, Brick AS, Lofotprodukt AS, Ishavskraft AS, Retura Iris AS med flere, skapte engasjement og bidro med vesentlig støtte som utviklingsfaddere. Fornebu Consulting AS har også bidratt med verdifulle bidrag, både økonomiske og faglig. Det er mange å takke. Først og fremst vil vi takke våre trofaste givere som ga oss et godt og solid inntektsgrunnlag, både med faste bidrag og gjennom kampanjene de mottok. Vi takker alle for støtten i 2010 og gleder oss til ny innsats i 2011! SIDE 8

9 Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, jobber hardt for økt oppmerksomhet om våre tema og standpunkter. I løpet av 2010 har vi gjort oss synlige i media, fått oppmerksomhet fra politikere, samarbeidet med andre organisasjoner, hatt utveksling med partnerorganisasjon i Malawi, arrangert seminarer, holdt demonstrasjoner, deltatt i aktuelle debatter, og vært svært godt representert på internasjonale arenaer. I 2010 var «landran» (omtalt som «landgrab» på engelsk) tema for Spires kampanje. Et feltarbeid i Tanzania og Mosambik dannet grunnlaget for det som skulle bli godt informasjonsarbeid og politisk press gjennom hele året. Rapporten «Land Investments or Land Grab? A critical view from Tanzania and Mozambique» løftet fram viktigheten av Spires budskap med kampanjen: Ved å stoppe import av råvarer fra ranet land, ved å ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å kontrollere investeringsavtaler i jordbrukssektoren, og ved å sørge for at norske investeringer aldri går på bekostning av folks matsikkerhet eller medbestemmelsesrett, kan Norge bidra til å gjøre verden bedre, slo Spire fast i kampanjen. Over 1000 underskrifter ble overlevert miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Spire utmerker seg på den internasjonale arenaen. Under klimaforhandlingene i Cancún i desember var fire medlemmer aktivt til stede og fulgte opp arbeidet fra tidligere klimatoppmøter. Det første gjennombruddet under forhandlingene ble frontet av Spires Kari-Anne Isaksen. Med det internasjonale ungdomsnettverket YOUNGO i rygget dro hun i land den største seieren i ungdomsnettverkets historie. På rekordtid fikk de gjennomslag for en COP-bestemmelse som resulterte i et vedtak om at FNs klimasekretariat skal tilrettelegge for ungdomsdeltakelse i forhandlinger. På denne måten forplikter land seg til å anerkjenne den viktige rollen ungdom spiller med å spre informasjon om klima. Det er ikke bare på klimafeltet Spire gjør et godt arbeid. Spire var godt representert i kampanjen «Så framtiden» på Søndre Ommang gård. Foto: Ine Vik, Spire Spire: Engasjerer, informerer og påvirker Med demonstrasjon utenfor Stortinget på dagen for biologisk mangfold fikk matutvalget rettet oppmerksomhet mot import og dyrking av genmodifisert mat. Spire tok senere initiativ til den nye aksjonen «Så Framtiden!» sammen med Utviklingsfondet, Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og Søndre Ommang Gård i Løten. Kampanjen vil bli gjentatt i Under konvensjonen for biologisk mangfold i Nagoya i Japan i oktober var to medlemmer fra Spire på plass. De jobbet aktivt med andre sivilsamfunnsorganisasjoner for å påvirke delegasjonene i deres arbeid og mest av alt å påvirke til at arbeid faktisk blir gjort. På handelsfronten vil Spire gjerne referere til at 2010 var året mye ikke skjedde. Verden fikk ikke en ny WTO-avtale og Norge ratifiserte ikke nye frihandelsavtaler. Spire har jobbet tett med Nettverket mot frihandelsavtalen med Colombia, og slik bidratt til det som ikke har skjedd. Men Spire har aldri nøyd seg med å stoppe prosesser, og gjennom Robin Hoodskatt kampanjen har vi også prøvd å få hjulene til å rulle i riktig retning. Dette arbeider fortsetter inn i Spire er fokusert på å bruke uttalelser, erfaringer og meninger fra våre internasjonale samarbeidspartnere til å drive godt informasjonsarbeid her i Norge. I 2010 gjennomførte vi en utveksling med vår partnerorganisasjonen i Malawi, Network for Youth Development (NfYD). I løpet av året har Spire dessuten knyttet tettere bånd med Youth Environment Network (YEN) i Zambia. Dette vil videreføres med gjensidig partnerbesøk og samarbeid i I løpet av 2010 har Spire også gjenopprettet aktiviteten i lokallaget på UMB i Ås. Med aktiviteter på Ås, i Bergen og i Oslo engasjerer vi nå stadig flere. Gjennom økt informasjonsformidling og med aktiv deltakelse i nyhetsbildet, skaper vi diskusjoner, og gjennom politisk press er vi med på å skape en bedre og mer rettferdig verden. SIDE 9

10 Styrets beretning for 2010 Aldri har behovet for en organisasjon som Utviklingsfondet vært større. I 2010 fikk vi dokumentert behovet for vår kompetanse og våre ressurser på en rekke områder. De globale utfordringene knyttet til vårt kjerneområde, et bærekraftig og produktivt landbruk i fattige land som tar vare på det genetiske mangfoldet og bidrar til å løfte fattige ut av fattigdomsspiralen, ble enda mer tydeliggjort i Gjennom vårt programarbeid i Sør makter vi å synliggjøre at det finnes løsninger. Gjennom vårt informasjons- og påvirkningsarbeid i 2010 krevde vi mer vekt på bærekraftig landbruk i utviklingsog bistandspolitikken dette påvirkningsarbeidet, med røtter i våre egne erfaringer, er med på å legge grunnen for en bedre matfremtid. Klima- og matkrise viser at det er behov for massive tilpasningstiltak i de landene som allerede sliter med ekstrem fattigdom, krevende produksjonsforhold og effektene av de siste ti årenes manglende satsing på landbrukssektoren. Styrets sammensetning og arbeid Etter årsmøtet 16. juni har følgende styre fungert: Leder: Solveig Prestegard Styremedlemmer: Eystein Skjerve, Thor S. Larsen, Helene Bank, Aase Lømo Varamedlemmer: Tine Larsen, Desmond McNeill, Ole Jacob Christensen, Ingeborg Gjærum Spires representant: Christian Bull Ansatterepresentant: Elin Ranum Det ble avholdt sju styremøter i perioden. I tillegg har styrets arbeidsutvalg hatt møter ved behov. Prosjekter og programmer I tillegg til landprogrammene nevnt nedenfor jobber Utviklingsfondet med regionale programmer innenfor temaene klima og biologisk mangfold i landbruket. Her følger noen høydepunkter fra arbeidet. Etiopia. I 2010 har Utviklingsfondet hatt prosjektavtaler med 33 lokale partnere. I høylandet Tigray samarbeider vi med Relief Societ of Tigray, og med Woman Association of Tigray. Prosjektene fokuserer på vanningssystemer, mikrokreditter, treplanting og styrking av kvinners rettigheter. I Afar og Somali regionene har vi 17 prosjektavtaler. De aller fleste er fokusert om å bedre leveforholdene for den nomadiske befolkningen. Vi har også et prosjekt i Afar som arbeider mot omskjæring av unge jenter. Vi har samarbeid med tre miljøorganisasjoner, Forum for Environment, MELCA og Ethio Wetlands and Natural Resources. Disse driver i alt vesentlig påvirkningsarbeid. I alt er omkring mennesker er på forskjellig vis positivt berørt gjennom disse prosjektene. Forbruk i 2010: 29 millioner. Malawi og Zambia: Fokus er et større program for matsikkerhet, sosial mobilisering og utvikling på landsbygda nord i Malawi. Vi har et utdanningsprosjekt nord i landet. Fokus er å promotere bærekraftig jordbruk gjennom opplæring av «foregangsbønder», som igjen deler dette med sine naboer/landsbykollegaer. Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA) er en miljøorganisasjon som arbeider med politisk påvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt innenfor blant annet klimaendringer og biologisk mangfold. CEPA hadde en representant i Malawis offisielle forhandlingsdelegasjon under klimatoppmøtet i Cancún (COP16) ett eksempel på hvordan vi jobber sammen for å skape endringer i de globale rammene. I Zambia koordinerer vi landbruksprogrammer i tre distrikter med hovedvekt på såfrø, matsikkerhet og bærekraftig landbruk. Forbruk begge land i 2010: 6,6 millioner Nepal og Sri-Lanka: Li-Bird er vår største samarbeidspartner i Nepal. De arbeider for å styrke biologisk mangfold og matsikkerhet i landbruket ved å utforske og utvikle markeder for tradisjonelle, lokale landbruksprodukter. Organisasjonen var aktiv i ti distrikter i Li-Bird driver også et nettverk for organisasjoner som arbeider med klimaendringer og klimatilpasning. Humla Development Initiative drives i det fattigste området i Nepal. Det langsiktige prosjektet fokuserer på matsikkerhet, bevaring av biologisk mangfold og andre relaterte utviklingsområder. På Sri-Lanka bør Future in Our Hands nevnes med sitt arbeid med sosial mobilisering for å fremme bærekraftig utvikling blant tamilske og singalesiske plantasjearbeidere. Dette er et av få tiltak for å fremme organisering blant plantasjearbeidere som blant annet fører til styrking av kvinnenes posisjon i lokalsamfunnet. Green Movement of Sri Lanka driver politisk påvirkningsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og fungerer som et nettverk og pådriver for 148 sivilsamfunn organisasjoner i landet. Forbruk i 2010: 12,6 millioner. Mellom Amerika: Gjennom OD prosjektet «Med rett til en framtid» har omtrent 70 ungdoms- organisasjoner eller kooperativ blitt opprettet på landsbygda i Guatemala, Honduras og Nicaragua. Ungdomsgruppene jobber med lokale miljø- og naturressursforvaltningstiltak, og flere grupper driver aktivt påvirkningsarbeid mot lokale myndigheter. I 2010 gjennomførte ungdommen egne OD-inspirerte kampanjer i sine lokalsamfunn. Prosjektet har også bidratt til at flere ungdommer har opprettet egne bedrifter, eller fått støtte til å fullføre grunnskoleutdanning eller yrkesopplæring. Partnerne er ASOUCH, Projecto Aldea Global, FADCANIC og INISEFOR. Et viktig regionalt prosjekt gjennomføres i grenseområder til viktige skogsområder i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica, og tar sikte på å fremme et jordbruk som bidrar til å bevare skogen og lokale økosystem. Forbruk i 2010: 9,3 millioner Informasjons- og påvirkningsarbeidet Informasjons- og påvirkningsarbeidet i 2010 fokuserte på matsikkerhet, biologisk mangfold i landbruket, klimaendringer og internasjonal handel. Vi støtter også den globale bondeorganisasjonen Via Campesina, og det internasjonale More and Better-nettverket for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling. Gjennom opprettelsen av egen avdeling for politikk- og informasjon og økning av den totale stillingsog budsjettrammen er dette i sum en økt satsing fra og med SIDE 10

11 2010. Noen positive resultater fra 2010 som bør nevnes: Publisering av rapporten A Viable Food Future har bidratt til økt oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt for mer miljøvennlig landbruksutvikling og det store potensialet for produksjonsøkning ved bruk av agroøkologiske metoder. Utviklingsfondet tar noe av æren for økningen til klimatilpasset landbruk i Afrika med 85 millioner kroner over regionbevilgningen i statsbudsjettet for inneværende år. Sammen med partnere, spesielt Via Campesina, bidro vi til demokratisering av FAOs komite for matsikkerhet slik at småbønder blir langt mer inkludert i de internasjonale diskusjonene. Utviklingsfondet fikk observatørstatus i UPOV, den internasjonale konvensjonen for plantesortsbeskyttelse, som er et første skritt mot mer åpenhet i et forum der såfrøindustrien til nå har hatt stor innflytelse til å begrense bønders rettigheter til å ta vare på, bytte og selge såfrø fra egen avling. Gjennom nettverket No patents on Seeds skapte vi folkelig oppmerksomhet om patenter på planter gjennom media, konferanse og demonstrasjon i München. I desember 2010 presiserte det europeiske patentkontoret at det ikke skal være lov å patentere vanlig planteforedling og dyreavl. Medlemsbladet U-nytt hadde I 2010 en jevn produksjon på fire nummer og 7680 i opplag. Det månedlige e-nyhetsbrevet når ut til rundt 3000 abonnenter. Spire Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, fortsetter satsningen på økt synlighet og når stadig ut til flere med sitt budskap. Under klimaforhandlingene i Cancún i desember var Spire aktivt til stede og fulgte opp arbeidet fra Københavnmøtet i Det første gjennombruddet under forhandlingene ble frontet av Spire: framover skal FNs klimasekretariat tilrettelegge for ungdomsdeltakelse i klimaforhandlingene. På denne måten forplikter land seg til å «anerkjenne den viktige rollen ungdom spiller med å spre informasjon om klima.» Dette er et resultat vi er stolte av! Spires årlige kampanje i 2010 var «landran». Gjennom denne kampanjen ble det gjennomslag på flere punkter i forhold til Stortingsmeldinga «Mot en grønnere utvikling». Antall medlemmer i Spire gikk ned fra 189 i 2009 til 170 i Markedsarbeidet 2010 var et spennende år for markedsarbeidet: Innsamlingsresultatet styrket seg med 25% fra 2009 til Behovet for innsamlede midler øker, og det samme gjør kampen om folks oppmerksomhet. Det er mange å takke for verdifulle bidrag. Først og fremst våre trofaste givere som ga oss et godt og solid inntektsgrunnlag, både med faste bidrag og gjennom kampanjene de mottok. For å gjøre arbeidet vårt bedre kjent blant en større gruppe mennesker, ble det også satset for å få nye givere. Dette ble blant annet gjort gjennom kjente og relevante kanaler i form av annonser, innstikk og webannonser. Ansatte i alle avdelinger bidro på sine arenaer til å sikre årets budsjett. Spesielt nevnes «Utviklingsfadder- prosjektet». Asko Nord AS, Consto AS, Brick AS, Lofotprodukt AS, Ishavskraft AS, Retura Iris AS med flere, skapte engasjement og bidro med vesentlig støtte som utviklingsfaddere. Fornebu Consulting AS har også bidratt med verdifulle bidrag, både økonomiske og faglig. Økonomi og organisasjon Stillingsrammen pr var 28 årsverk, i tillegg var det 4 fredskorpsdeltakere. Ved årsskiftet var det 11 menn og 17 kvinner. Arbeid mot diskriminering er en del av vårt personalarbeid. Aktiviteter og kontordrift gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig og ressursøkonomisk måte. Reisvirksomheten holdes på et lavest mulig nivå. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykdomsfravær som følge av arbeidsmiljøet i Sykefraværet var på 1.8% i Regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr før egenkapitalavsetninger. I forhold til kamp mot korrupsjon har vi utviklet interne retningslinjer for å varsle og bekjempe korrupsjon. I tillegg må alle ansatte signere og etterleve etiske retningslinjer. Styret retter en varm takk til alle som i 2010 bidro til virksomheten. SIDE 11

12 Formålsregnskap og balanse for Utviklingsfondet per Anskaffede midler Medlemsinntekter - 0 Tilskudd - i) Offentlige ii) Andre Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Finans og investeringsinntekter Andre inntekter (som gevinst ved salg av driftsmidler) 0 Sum inntekter Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til innsamlinger Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål 0 i) kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet 0 Malawi landprogram Etiopia landprogram Sri Lanka landprogram Nepal landprogram Mellom-Amerika landprogram Tematisk program for biologisk mangfold i landbruket Tematisk program for politisk påvirkning og nettverk Zambia landprogram Tematisk program for tilpasning til klimaendringer Fredskorpset Pilot Pakistan Informasjon og Spire Sum kostnader aktiviteter som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum kostnader Årets aktivitetsresultat Avsettes til egenkapital med eksterne restriksjoner Dekkes fra egenkapital med selvpålagte restriksjoner Årets resultat, dekkes fra annen egenkapital Sum til fra egenkapital No ter Balanseregnskap ANLEGGSMIDLER Bundne bankinnskudd Kortsiktige fordringer Kontanter og bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner Egenkapital med selvpålagte restriksjoner Annen egenkapital Formålskapital Gjeld til donorer, ubenyttede tilskudd Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Noter til regnskap og balanse pr Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og består av: Formålsregnskap Balanse Noter Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Organisasjonen har ingen kortsiktige verdipapirer som oppfyller vilkårene for regnskapsføring til virkelig verdi. Inntekter Innsamlede midler inntektsføres ved betaling da disse anses å være gaver, der giverne ikke har krav på motytelser. Prosjekttilskuddet fra donor hvor tilskuddene ikke er overførbare, inntektsføres i det året tilskuddet benyttes. Tilskudd som må tilbakebetales dersom de ikke brukes i kalenderåret, avsettes som gjeld til donor i balansen. Overførbare tilskudd inntektsføres det året avtalen inngås. Ikke benyttede midler pr avsettes i balansen som egenkapital SIDE 12

13 med eksterne restriksjoner. Administrasjonsbidraget beregnes normalt av prosjektkostnaden. I prosjektkostnaden inngår overførte midler til samarbeidspartnere i utlandet. Note 1: Fordeling av administrative kostnader Kostnader for administrasjonen med arbeidsområder innenfor regnskap, budsjett, personal og IT er fordelt på følgende måte: Personalkostnad for administrasjonen Revisjon, styremøter, forsikringer, bankomkostninger Husleie, telefon, IT, avskrivninger Administrativ kostnad Kostnad til omfordeling 50 % 50 % 100 % 100 % Personalkostnaden for administrasjonen er i hovedsak fordelt med 50% som administrativ kostnad da det anses som den kostnaden organisasjonen ville ha til administrasjon uavhengig av antall ansatte. Andelen av kostnadene til omfordeling er delt på antall ansatte, for så å belastes aktiviteten(e) den ansatte arbeider med. Administrasjonskostnadene er fordelt med beløp som vist i tabellen nedenfor. Administrativ kostnad Adm kostnad til omfordeling Total kostnad Kostnad administrasjon netto Omfordelt til administrasjon Omfordelt fra marked til administrasjon Omfordelt til marked Sum omfordelt administrasjon og marked Omfordelt til info og Spire Omfordelt til programmene Sum omfordelt til forrmål Sum kostnader administrasjon Administrasjonsprosent, beregnet av totale kostnader i aktivitetsregnskapet er 4%. Note 2: Innsamlede midler og kostnader knyttet til aktiviteten Innsamlet bidrag kommer fra private givere og bedrifter i Norge. De innsamlede midlene brukes til dekning av egenandeler og prosjekter igangsatt for Utviklingsfondets midler. Egenandeler som overstiger netto innsamlede midler dekkes av overskudd på administrasjonstilskuddet eller fra annen egenkapital. Innsamling Kostnader Inntekter Kampanjer individuelle givere Kampanjer til nye givere Kampanjer til bedrifter Sum innsamlinger Forbruk av innsamlede midler Egenandel for programmene Egenandel informasjon og Spire Sum egenandeleler Midler til informasjon Overskudd av insamling Sum avsetninger Sum total Innsamlingskostnader i prosent av innsamlet beløp er 29,4%. Kostnader til anskaffelse av midler er brukt til annonsering og andre markedsaktiviteter som ikke gir direkte inntekter i året aktiviteten ble gjennomført. Note 3: Bundne bankinnskudd Bundne bankinnskudd på kr , består av ubenyttede tilskudd på til sammen kr , husleiedepositum på kr og skattetrekkskonto på kr Note 4: Kortsiktige fordringer Fordringer på tilskudd Ubenyttede midler i utlandet Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer Note 5: Driftsmidler Driftsmidlene består av kontormøbler og IT utstyr. Som hovedregel avskrives utstyret på følgende måte; Kontormøbler avskrives over 5 år, med 20% pr år, og IT utstyr avskrives over 3 år, med 33% pr år. Driftsmidler innkjøpt for prosjekttilskudd, kostnadsføres i sin helhet det året innkjøpet gjøres. Kostpris pr Årets avgang Årets tilgang = Kostpris pr Akkumulerte avskrivninger = Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivning Note 6: Lønn, honorar, pensjonskostnader og forpliktelser Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Annen personalkostnad Refusjon av personalkostnader Sum personalkostnader SIDE 13

14 Refusjon av personalkostnader består av sykepenger fra Nav, lønnskostnader overført andre regnskap (Spire og Handelskampanjen), samt refusjon av lønnskostnader fra enkelte prosjekt aktiviteter. I 2010 var det 34 ansatte, hvorav 4 ansatte er knyttet til Fredskorpsutvekslingen på årskontrakter. Daglig leder lønnes i lønnstrinn 70 (kr ,- pr år) etter Lønnstabell for arbeidstakere i staten. Kostnader til kollektiv pensjonsforsikring utgjorde i 2010 kr for daglig leder. Utviklingsfondet har en kollektiv pensjonsavtale for sine ansatte som tilfredsstiller krav til reglene i OTP. Organisasjonens styreleder og styremedlemmer mottar ikke honorar for sitt arbeid. Det foreligger ingen forpliktelse til å gi daglig leder eller styreleder noen form for sluttvederlag. Note 7: Revisorhonorar Revisjonshonorar for året er kr ,-, som også dekker prosjektrevisjon i Norge. Note 8 (se neste side) Note 9: Egenkapital UB Endring egenkapital Tilbakebetalt til donor Årets resultat UB Annen egenkapital Egenkapital med restriksjoner Egenkapital med eksterne restriksjoner Sum egenkapital Note 10: Kostnader etter art Kostnad Beløp Direkte prosjektkostnader Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader totalt Note 11: Spire Utviklingsfondets Ungdom Spire er skilt ut i eget regnskap. Tilskudd fra Utviklingsfondet (A) består av informasjonstilskudd fra Norad og bidrag fra Utviklingsfondet. Kun kostnader knyttet til slike tilskudd vises i Utviklingsfondet sitt regnskap. Balanse EIENDELER: Sum anleggsmidler 0 0 Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD/EGENKAPITAL: Egenkapital Korrigert egenkapital -995 Egenkapital med restriksjoner Årets resultat (11931) Egenkapital pr Sum gjeld SUM GJELD/EGENKAPITAL Resultatregnskap Inntekter Tilskudd fra Utviklingsfondet Prosjekttilskudd Andre eksterne inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader Spire koordinator Kostnader til prosjekter og aktiviteter Sum kostnader Resultat (43 685) Avsatt til prosjekt (36 920) Resultat etter avsetning (11 931) SIDE 14

15 Note 8: Oversikt prosjekttilskudd, prosjektkostnad og avsetning Offentlige tilskudd Kostnader til formål Omfordelte adm kostnader Egenandel Tilskudd til program Endring i EK med egne restriksjoner Endring i EK med eksterne restriksjoner Norad/Utenriksdepartementet Norad info og Spire Ambassade Etiopia Fredskorpset Administrasjonstilskudd Sum tilskudd offentlig Andre tilskudd Operasjon Dagsverk Fokus for kvinner og miljø Tsunami Sri Lanka Tilskudd informasjon Fra avsetning administrasjon Korrigering Administrasjonstilskudd Sum andre tilskudd Sum total SIDE 15

16 Utviklingsfondet, miljø og utvikling Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Hovedvirksomheten er å støtte fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for å komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom og ødelegger miljøet. Vi trenger din støtte for å gjennomføre prosjektene våre. Et bidrag til Utviklingsfondet betyr at du tar både klimaendringer, betydningen av miljøvern og solidaritet på alvor. Sammen kan vi gi neste generasjon et bedre utgangspunkt. Du finner mer informasjon om Utviklingsfondets arbeid, problemstillinger vi arbeider med eller hvordan du kan støtte arbeidet vårt på våre hjemmesider: