Birkenes kommune Tjenesteutvalget

Transkript

1 Birkenes kommune Tjenesteutvalget Innkalles til møte tirsdag , kl. 17:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna NB! Tidspunkt. Møte starter med Workshop skoleutvikling fra kl jf egen innkalling. Behandling av saker starter kl 19:00 Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 001/14 Godkjenning av møteprotokoll /14 Delegasjonssaker 003/14 Meldinger / Orienteringer Frivillig sentral videre framdrift v/helse og velferdssjef Anne Stapnes Skoleruta v/skole og oppvekstsjef Geir Svenningsen 004/14 Konsesjon, gnr. 10, bnr. 1 i Birkenes 005/14 Klage avslått fradeling e. Jordloven - Gnr 14 Bnr 3 006/14 Birkenes kommune - en røykfri kommune Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: Innkallingen finnes også Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Eva Aabel Retterholt leder Anne Stapnes Helse og velferdssjef

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO SAKSNR /14 Arkiv/arkivsaksnr.:033 14/224 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget MØTEDATO SAKSNR Arkiv/arkivsaksnr.:033 14/222 Delegasjonssaker DTJU. 005/14: Klage på vedtak - Landbruksvei på gnr. 88/4 VEDTAK: Siden det ikke fremkommer nye opplysninger, oversendes klagen til Fylkesmannen for endelig avgjørelse DTJU. 006/14: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - Gnr 91 Bnr 22,25 VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Anny Haabesland for deling av registrert driftsenhet slik at den særskilt matrikulerte enheten Gnr 91 Bnr 22,25 kan omsettes. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 12 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 061/13: Søknad om konsesjon gnr. 128, bnr. 5 i Birkenes VEDTAK: Etter delegert myndighet i K-sak 007/04, gis Kent og Lisbeth Sørensen konsesjon på gnr. 128, bnr. 5 i Birkenes, med vilkår om at parsellen må sammenføyes med søkers eiendommer gnr. 128 bnr. 10 og bnr. 7 innen 1 år. Konsesjon er gitt i medhold av Konsesjonsloven 2 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04. DTJU. 080/13: Nydyrking - behandling etter jordloven ADMINISTRATIVT VEDTAK: Birkenes kommune gir Knut Retterholt tillatelse til å omdisponere ca 30 daa skog og myr på Bumyr til jordbruksformål og dyrke arealet i hht plan vedlagt søknaden. Tillatelsen gis på vilkår av at arbeidene ferdigstilles innen og at røtter, hogstavfall og evt. store stein fjernes, graves ned eller plasseres langs skogkant sør for kanalen gjennom myra. Arbeidene må stoppes omgående og kulturmyndighetene varsles dersom det under arbeidene avdekkes spor etter tidligere generasjoners virksomhet.

4 Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 9 samt rundskriv og forskrift om nydyrking. Tiltaket er også vurdert etter naturmangfoldloven. Vedtaket er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 081/13: Deling e. Jordlov og Naturmangfoldlov - Gnr 123 Bnr 4 - Hj.h Lars Retterstøl ADMINISTRATIVT VEDTAK: Etter delegert myndighet gir Birkenes kommune tillatelse til Lars Retterstøl for fradeling av parsell på inntil 2 daa av sin eiendom Gnr 123 Bnr 4 som omsøkt. Det settes som vilkår at parsellen selges til eier av gnr 123 Bnr 1. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven 12 og Naturmangfoldloven. Vedtaket begrunnes ut fra de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 082/13: Deling etter Jordlov og Naturmangfoldlov - Gnr 14/3 ADMINISTRATIVT VEDTAK: Birkenes kommune avslår søknad fra Roy Arne Drangsholt om omdisponering/fradeling av en parsell på ca 7,5 daa til boligformål. Vedtaket er fattet i medhold av Jordloven 9 og er begrunnet med de momenter som fremkommer i jordbrukssjefens vurdering. DTJU. 083/13: Fornyelse av løyve for snøscooterferdsel VEDTAK: Etter delegert myndighet vedtatt i Birkenes kommunestyre og i henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og vassdrag av 15.mai 1988, 5c og 7 gis det følgende løyve: Navn: Ole Johan Fjermeros, Ågot Fjermeros, Kjetil Fjermeros, Kristin Fjermeros, Karen Fjermeros, Jan Henrik Øverland. Formål: transport av bagasje og ved til privat hytte. Tidsrom: vintersesongene 2013/2014 og 2014/2015. Dato for utløp av dispensasjonen er Område: trasé fra bilvei ved Myklebostad til hytta ved Store Hovatn. Dispensasjonen er gitt under forutsetning av at kjøretøyets fører er over 16 år og har førerkort for lett motorsykkel (kl. A1). Kjøringen må foregå i traséen fra bilvei ved Myklebostad til hytta ved Store Hovatn. Det forutsettes at det innhentes tillatelse fra grunneier i ferdselsområdet. Kjøringen skal foregå etter de vilkår og regler som lov og forskrifter tilsier, og skal kun forgå i samsvar med omsøkt bruksområde og formål. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, er straffeansvarlig etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 12.

5 Mislighold av dispensasjon kan føre til inndragelse av løyve. Denne dispensasjon skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns-/ tjenesteperson. DTJU. 084/13: Svar på søknad om bygging av landbruksvei på gnr. 88/4 VEDTAK: Etter delegert myndighet kan ikke Birkenes kommune de omsøkte traktorvegene og velteplassen. Vedtaket er hjemlet i Lov nr. 31: Lov om skogbruk 15, og For nr. 881: Forskrift om skogfond 11, 2, og rundskriv nr. 1/2007 står det i kommentaren: Skogeigaren kan ikkje lengre bruke skogfond til kostnader med vedlikehald av traktorvegar, verken med eller utan skattefordel. Begrunnelsen for avslaget er gitt i vurderingen. DTJU. 085/13: Svar på bygging av landbruksvei gnr.87/1 VEDTAK: Etter delegert myndighet kan ikke Birkenes kommune de omsøkte traktorvegene og velteplassen. Vedtaket er hjemlet i Lov nr. 31: Lov om skogbruk 15, og For nr. 881: Forskrift om skogfond 11, 2, og rundskriv nr. 1/2007 står det i kommentaren: Skogeigaren kan ikkje lengre bruke skogfond til kostnader med vedlikehald av traktorvegar, verken med eller utan skattefordel. Begrunnelsen for avslaget er gitt i vurderingen. Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning.

6 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO Tjenesteutvalget Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland SAKSNR 003/14 Arkiv/arkivsaksnr.:033 14/223 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato 1 13/21442 I /22109 I Avsender/Mottaker Tittel Foreldrerepresentante Innspill til behandling av ne i SU ved privatisering av barnehager Engesland barnehage Agder Politidistrikt Orientering fra agder politidistrikt - endring av den administrative organiseringen Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering.

7 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG Tjenesteutvalget Saksbehandler: Gry Line Unander MØTEDATO SAKSNR 004/14 Arkiv/arkivsaksnr.:V62, &18, 10/1 13/3893 Konsesjon, gnr. 10, bnr. 1 i Birkenes Saksopplysninger Søker: Johannes Håkon Røinås, Ekornveien 21, 1430 Ås Selger: Tor Martin Stendal, Nico Hombros vei 10, 0969 Oslo Turid Stendal Tove-Lill Stendal Eiendom: Røynås Ytre, Gnr. 10, bnr. 1 Areal: Ca. 767 daa Bygninger: Våningshus, driftsbygning og garasje Formål: Tilleggsareal til søkers eiendom gnr. 10, bnr. 2, 4 og 14 og gnr. 5, bnr. 1 Trykte vedlegg Søknad om konsesjon av m/vedlegg Landbrukstakst Brev datert fra LMD Kart Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Johannes Håkon Røinås konsesjon på gnr. 10, bnr. 1 i Birkenes, til avtalt pris kr ,-. Det settes vilkår om at eiendommen sammenføyes med søkers nåværende eiendommer, og vilkår om personlig boplikt med frist for tilflytting seinest og bo der fast i 5 år. Begrunnelse for vedtaket er gitt i saksutredningen. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven 2, 9 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

8 Bakgrunn Kontrakt av viser at det er inngått frivillig avtale om kjøp av eiendommen Røynås Ytre, Gnr. 10. bnr. 1. Avtalt pris er kr ,-. I tillegg skal kjøper betale avgifter/gebyrer på kr ,-. Det er tatt forbehold om at kjøper får konsesjon. Søker har oppgitt som planer for eiendommen at han vil leie bort jorda, og drive skogen på ordinær måte. Eiendommen har, i følge gårdskart, et totalareal på 767 daa fordelt på 712 daa produktiv skog, 8 daa produktiv jord og 47 daa annet areal. Ifølge landbrukstaksten er eiendommens skogsarealer fordelt med 70% høy-, 30% middels- og 0% lav bonitet. Bebyggelsen består av: våningshus, driftsbygning og garasje. Våningshus og driftsbygning er bygget i 1878/79. De er i dårlig stand og bør rives. Garasjen har ukjent byggeår, også denne i dårlig stand. I søknaden oppgir søker at han ikke ønsker å bosette seg på eiendommen, og søker om konsesjon uten vilkår om boplikt. Eiendommen ønskes kjøpt som tilleggsareal til søkers nåværende landbrukseiendom hvorav en har 1300 meter lang felles grenselinje Lovgrunnlag: Etter endring av konsesjons og odelsloven i 2009, kan det ikke lenger søkes om fritak for boplikten, men hvis boplikten ikke skal/kan oppfylles må det søkes konsesjon. Etter konsesjonsloven 9 skal det - i slike saker - legges særlig* vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensyn til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsloven 11 gjelder fastsetting av vilkår for konsesjon: 1. ledd: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. 2. ledd: Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det er ikke lenger nødvendig å stille vilkår om driveplikt. Driveplikten er nå varig, og følger av jordloven 8. Den kan oppfylles ved bortleie til landbrukseiendom i drift med minst 10 år skriftlig avtale uten oppsigelse. Se også Rundskriv M 2/2009 Konsesjon og boplikt om saksbehandling og Rundskriv 3/2002 Priser på landbrukseiendom. * I desember 2013 henstiller LMD om at prisen ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen. Politisk plattform for Solberg-regjeringen varslet endringer i eiendomslovgivningen for å fjerne unødvendige hindringer i lovverket. En av disse er priskontroll for landbrukseiendomm.

9 Vurdering Prisvurdering: Prisen er avtalt til kr ,-. Det foreligger takst foretatt av NITO Takst, som er godkjent innen landbrukstakst. Denne taksten ligger vedlagt. NITO har taksert eiendommen slik: Skog og utmark: kr ,Jordbruksareal: kr ,Jakt og fiske: kr ,Bygninger: kr. 0,- (I følge taksten er bygningene i så dårlig forfatning at de anses som ubeboelige, og anbefales revet.) Boverdi: kr ,Utdrag av NITO s Markedsvurdering: Eiendommen vurderes som et attraktivt bosted for personer med ønske om romslig boplass og ønske om tilgang til de utmarksrettighetene som følger skog og utmarksarealer. Det er lagt til grunn at en mulig kjøper av eiendommen må legge inn kostnader til ny bolig/påkostning tilsvarende ny bolig i tillegg til kjøpesummen for eiendommen i sin vurdering. Gården er vurdert som et kombinasjonsbruk der vesentlige deler av brukerfamiliens inntekter hentes utenfor bruket. I markedet vil en kunne påregne at denne type eiendommer vil oppnå priser godt over det avkastning fra jord- og skogbruksdrift skulle tilsi. En mulig kjøpers antatte verdisetting av eiendommens landlige beliggenhet i et relativt sentrumsnært område er tillagt betydelig vekt. På bakgrunn av foranstående settes markedsverdien for eiendommen til ved omsetning i fri handel til kr ,Administrasjonens prisvurdering: Eiendommen er utfra matrikkelen bebygd, og består av 23 daa jordbruksareal og 708 daa produktiv skog. Dette utløser i utgangspunktet boplikt på eiendommen. Men i følge Rundskriv M 2/2009, anses en eiendom som ubebygd dersom bebyggelsen er ubrukelig pga. alder og forfall. Administrasjonen tolker denne eiendommens bebyggelse som ubrukelig, og anser derfor ikke denne eiendommen som bebygd. Det skal derfor foretas priskontroll uavhengig av kjøpesummens størrelse. Administrasjonen mener at NITO s vurdering av skog- og utmarksarealer, er satt noe lavt. Kommunens skogbruksrådgiver mener at med et årlig balansekvantum på 190 m3 vil avkastningsverdi med kapitaliseringsrente på 4% på bli kr ,-. Samtidig mener skogbruksrådgiveren at verdien på jakt- og fiskerettighetene kan settes til kr ,-. Siden det i dag er få eiendommer som omsettes etter avkastningsverdi, vil det kunne godtas en høyere sum for skog og utmark. Kommunens jordbrukssjef uttaler at jordbruksarealene er dårlig arrondert, brattlendte og egner seg best til beite. Det er betydelig dreneringsbehov på arealene. Verdien vurderes til kr ,Boverdien som NITO har anbefalt, legger til grunn en høy samlet markedsverdi på eiendommen. Boverdien utgjør nesten 2/3 av markedsverdien. I følge Rundskriv M-1/2010 er øvre ramme for boverdi av bebygd eiendom kr ,-. Siden denne eiendommen ansees som ubebygd, gjelder ikke denne begrensningen her.

10 Med dagens tomtepriser og marked blir ofte tilleggsarealer solgt for langt høyere pris enn det taksten sier. Prisen kan forsvares med at ved å legge den til søkers nåværende landbrukseiendom, vil verdiøkningen effektiviseres på begge eiendommer. Søker nevner også at han vil søke om fradeling av tomt der husene står i dag og selge dette som boligtomt. Det vil igjen være med på å styrke bosettingen i området. Bosettingshensynet: Etter konsesjonsloven 9, 1.ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde, og om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det kan stilles vilkår om boplikt. Kommunen har plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. Dersom søker får konsesjon, vil han eie en av de største landbrukseiendommene i området. Røynås ligger sentralt i forhold til Birkeland, Lillesand og Kristiansand. Det går en fylkesvei over heia fra Birkenes kommune i vest til Lillesand kommune i øst. For små grender som Røynås, har det stor betydning for trivselen i grenda, at gårdene er bebodd. Området har alltid vært bebodd, og kommunen ønsker at det fortsatt skal være det. Det vurderes som veldig uheldig av bosettingshensynet at eiendommen kun vil bli brukt som en fritidseiendom. Dette er med på å kreve boplikt på en sammenslått eiendom. Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Vi anser at ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Ved å føre sammen alle søkers eiendommer til en stor landbrukseiendom, ser vi at dette vil gi en god bruksrasjonalisering og styrke ressursgrunnlaget. Skikkethet: Etter 9, 1.ledd, nr 4, skal det vurderes om erververen anses skikket til å drive eiendommen. I rundskriv M er det understreket at det må foretas en konkret helhetsvurdering av om søkeren er skikket, og at det må vises varsomhet når en vurderer spørsmålet. Søker har drevet egne eiendommer siden begynnelsen av 70-tallet, og har i løpet av denne tiden rustet opp både bygninger, jord og drevet skogen på tilfredsstillende måte. Vi finner derfor at dette vilkåret er oppfylt. Hensyn til helhetlig ressursforvaltning: Dette er et nytt hensyn som det etter 9, 1. ledd, pkt.5 skal tas hensyn til. Med helhetlig ressursforvaltning menes, at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. En eier som selv bor på eiendommen sin har større anledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Hensynet til den helhetlige ressursforvaltningen kan tilsi at konsesjon kan avslås, eller at det stilles vilkår. Bruksstørrelse/avkastningsevne Ifølge taksten av eiendommens skog- og utmarksarealer, er det 708 dekar produktiv skog, fordelt med 70% høy-, 30% middels- og 0% lav bonitet.

11 I følge taksten har eiendommen et hogstkvantum på ca 6600 m3 pr Avvirkingen har siden 1994 vært 2215 m3, og balansekvantumet er beregnet til 196 m3/år. Ifølge samme takst er det i følge jordregisteret 8 daa fulldyrka og 15 daa innmarksbeite som tilhører eiendommen. Selv om avkastning av tradisjonell landbruksdrift ikke gir grunnlag for en familieinntekt, har den ikke så lav avkastningsevne at det i seg selv gir grunnlag for fritak fra boplikt. Husforhold Husforholdene på eiendommen er i så dårlig forfatning, at administrasjonen anser eiendommen som ubebygd. Dvs. at boplikten for denne eiendommen alene frafaller. Evnt. korrigerende moment Søkers tilknytning til eiendommen: Det er i første rekke tenkt på de tilfeller der søkeren er født og oppvokst på bruket. Det er også anledning til å legge vekt på tilknytning til overdrageren. Søker har ikke tilknytning til eiendommen etter lovens forstand. Eiendommen grenser til søkers nåværende eiendom. Søker hevder selv at han er sterkt knyttet til grenda Røynås. Slektsgården (gnr. 10, bnr. 2) som søker overtok i 1970 etter sin onkel, har vært i familien siden Han tilbringer det meste av sin ferie og fritid på denne gården. Søkers livssituasjon: Søker er i dag bosatt på Ås, som ligger rett utenfor Oslo, hvor han har sitt arbeid. Han bruker det meste av sin fritid til å drive eiendommen han allerede eier på Røynås. Søker er akkurat rundet 67 år, men ønsker å fortsette i sin stilling på UMB. Samlet vurdering Kommunen kan godta den fremlagte kjøpesummen på kr ,-. Bosettingshensynet tillegges alltid stor vekt ved søknader om konsesjon med fritak for boplikt. For små grender som Røynås, vurderes det som positivt, og med stor betydning for trivselen i grenda, at gårdene er bebodd. Dette momentet tillegges derfor svært stor vekt. Siden det var til sammen to budgivere for eiendommen, anses det som påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommen, dersom de fikk mulighet til det. Det vurderes som uheldig, både av bosettingshensynet og gårdens drift og ressursforvaltning, at en så stor landbrukseiendom kun skal være en fritidseiendom slik det antydes i søknaden, sitat: «Det meste av min ferie og fritid tilbringer jeg på gården.» Kommunen ser at det kan være vanskelig utfra søkers livssituasjon og ta eiendommen på Røynås som sin bolig. Eiendommen som det søkes konsesjon for, har en så elendig bygningsmasse at vi anser eiendommen som ubebygd. Dette alene er nok til å få fritak fra boplikten. Men kommunen kan ikke se bort fra at søker allerede eier fire eiendommer på Røynås som til sammen er på 826 daa. På en av disse eiendommene står det et våningshus, som er satt i stand i de senere år, som kan brukes som bosted for søker. Sammen med den omsøkte eiendommen, vil søker eie en stor landbrukseiendom på til sammen ca daa. Dette mener kommunen peker for boplikt på en samlet, stor landbrukseiendom. Kommunen vurderer søkers tilknytning til den omsøkte eiendommen som svak, da han verken er født eller oppvokst på eiendommen. Søker har brukt naboeiendommen som et feriested, da dette er en slektsgård. En kan dog ha sterk tilknytning til et feriested, men dette vil ikke være nok til å få fritak fra boplikten.

12 Etter en samlet vurdering, finner ikke administrasjonen grunnlag til å avslå konsesjonssøknaden. Kommunen kan etter Konsesjonsloven 11 sette vilkår om boplikt når saken gjelder ubebygd eller bebygd eiendom som skal brukes som tilleggsjord til landbrukseiendom erververen eier fra før. Etter samme lov kan man også sette slike vilkår som i hvert tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Kommunen ser at det vil være behov for tid til forberedelser for å etablere seg på Røynås, og ønsker at erverver gis god tid til dette. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune gir Johannes Håkon Røinås konsesjon på gnr. 10, bnr. 1 i Birkenes, til avtalt pris kr ,-. Det settes vilkår om at eiendommen sammenføyes med søkers nåværende eiendommer, og vilkår om personlig boplikt med frist for tilflytting seinest og bo der fast i 5 år. Begrunnelse for vedtaket er gitt i saksutredningen. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven 2, 9 og 11, jfr. Delegasjonsforskrift av og K-sak 007/04.

13

14

15 V 41å\s?.._%% Tilleggsopplysninger Konsesjonssøknad for eiendommen Røynås ytre, gnr. 10, bnr. 1 i Birkenes Til felt 7 Kjøpesummen for losore er inkludert i kjøpesummen og verdien vil jeg anslå til kr Opprydningsarbeidet må jeg utfore og kostnaden for dette vil overstige verdien av innbo og losore som er på eiendommen. Til felt 9 Boligtomten, gnr 10, bnr. 14 som jeg eier ble utskilt fra bnr. 1 og tinglyst i Den er ikke registrert i gårdsdatabasen til Skog og landskap. Tomtearealet er på ca. I daa og er medregnet i arealoversikten landbrukstaksten for gnr. 10, bnr. 1. Kommunen fikk for 7 år siden og for ca. en måned siden tilsendt kopi av tinglyst skyldelingsforretningen. Vedlegger kart med inntegnet grense for gnr. 10, bnr 14. Den kjøpte eiendommen består derfor ikke av 2 teiger som beskrevet i taksten, men av 3 teiger. Til felt 10 Jeg har ikke fått skogbruksplan for eiendommen. Tallene er hentet fra landbrukstaksten. Til felt 11 Det har ikke vært fast bosetting på eiendommen de siste 50 år. Verdibevarende vedlikehold har det heller ikke vært utført på boligen i denne perioden. Taket har gjennom en årrekke hatt betydelig lekkasje som har forårsaket så omfattende råteskader i hele bygningen at det er helt uaktuelt med rehabilitering av bygningen. Vedlegger bilder av bygningen utvendig. Har ikke tatt bilder av bygningen innvendig da det kan medføre fare å gå inn i bygningen på grunn av svekket bærekonstruksjon i etasjeskille og helsefarlig muggsopp. Det er ikke vannforsyning til boligen og det er heller ikke godkjent avlopssystem. Driftsbygningen er også i meget dårlig forfatning og uten noen verdi. For begge bygningene vil det bli søkt om rivetillatelse. Det kan bli aktuelt å søke om å få gårdstunet fradelt og solgt som boligtomt. Til felt 16 Eiendommen er kjøpt for landbruksformål, og skal være tilleggsareal til min eiendom. Driftsmessig ligger den gunstig til med 1300 meter lang felles grenselinje. Skogen har mye god bonitet og jeg skal utføre skjøtselstiltak som på sikt gir økt balansesekvantum. Jeg er også innstilt på å investere i tiltak som for eksempel grøfting og kalking for å holde dyrka mark i hevd. Videre vil jeg legge til rette for å bevare kulturlandskapet. Til felt 18 En rekkekurs ved Landbrukets brevskole og Skogbrukets kurssenter på Honne. Flere eksamener ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB, tidl. Norges Landbrukshøgskole, de fleste med karakter 1,5). Faglærer ved Statens gartnerskole, Dømmesmoen ved Grimstad og servicesjef i landbruksmaskinfirma. Allsidig praksis fra UMB, blant annet som lærer, prosjektleder og senioringenior. Jeg har tilegnet meg mye landbrukskompetanse i de ca. 40 årene jeg har jobbet i UMB-miljøet. 1 i

16 Til felt 19 Jeg ønsker å fortsette i min stilling på UMB for å være i det fantastiske interessante fagmiljoet hvor jeg enkelt kan hente ny og aktuell kunnskap innen alle fagområder i landbruket. Eiendommen forplikter jeg meg til å drive på en faglig og forsvarlig måte. Andre opplysninger Jeg foler meg sterk knyttet til Roynås. Slektsgården (10/2) jeg overtok i 1970 har vært i familien siden Min onkel, Johaimes Roinås hadde gården tidligere og var ordfører i Birkenes i 21 år. Det meste av min ferie og fritid tilbringer jeg på gården. I fjor tilbrakte jeg til sammen 94 dager. Ås, 30. oktober 2013 Med vennlig hilsen Yti Johs. H. Roinås 2

17

18

19 e NITOTaht - trygg.eirz;bblighandel RAPPORTANSVARLIG: økonomisk rådgivning AS Kristian øverbø Skrubbedalsveien 5, 4848 ARENDAL Tlf: Godkjent innen landbrukstakst LANDBRUKSTAKST Adresse Matrikkelnr. Kommune Hjemmelshaver(e) Befaringsdato, 4760 BIRKELAND Gnr. 10 Bnr. 1 BIRKENES STENDAL LARS Markedsverdi: kr ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk

20 e LANDBRUKSTAKST Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m. NITOTakst tryggere bolighandel Adresse Gnr.[Bnr. 101 Postnr. Poststed Kommune 4760 BIRKELAND BIRKENES Rekvirent Verdisettingsformål Meglerhuset Sædberg AS v/inger Sædberg Birkenes Salg i markedet. Hjemmelshaver(e) STENDAL LARS Tilstede / opplysninger gitt av Besiktigelsesdato Inger Sædberg Birkenes Type eiendom (jord/skogbruk/bygninger) Bebygd landbrukseiendom. Premisser og forutsetninger Taksten er basert på visuell besiktigelse uten inngrep i konstruksjoner. Det er derfor nødvendig å ta forbehold om eventuelle skjulte feil og mangler som ikke kan sees ved vanlig visuell befaring. Takstmannen er derfor ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil og mangler han ikke kunne ha oppdaget etter å ha undersøkt takstobjektet slik god skikk tilsier. Hjemmelshaver forplikter å lese taksten og melde om evt. feil og mangler før den brukes offentlig. Dette er ikke en tilstandsrapport som er en mer omfattende gjennorngang av eiendommen. Taksten gjelder eiendommens markedsverdi der det er tatt hensyn til de begrensninger som gjelder ved omsetning av landbrukseiendom i forhold til konsesjonslovens 9, prisregulering og jordlovens 12 m.m. Fremlagte dokumenter Fremlagte dokumenter Dokumenter som har vært tilgjengelig: - gårdskart - utskrift fra jordregisteret - utskrifter fra skogfondskonto - oversikt over hogst og aktivitet i skogen (fra skogfondssystemet) - utskrift fra grunnboken - skogoversikt (fototakst) fra 1993 Andre merknader Eiendommens gårdstun ble befart av Kristian Øverbø (fra Økonomisk rådgivning AS) og Inger Sædberg Birkenes (fra meglerhuset Sædberg AS) den Den ble Skogen befart av Gunnstein Hørte og Kristian Øverbø ( begge fra Økonomisk rådgivning AS)., 4760 BIRKELAND Gnr: 10 Bnr: 1 Befaringsdato Økonomisk rådgivning Øverbo Side 1 av 11Kristian AS

21 e NITOliakt LANDBRUKSTAKST - tryggero bolighåndel Eiendomsopplysninger Eiendomsopplysninger Eiendommen er en bebygd landbrukseiendom. Etter sin størrelse kommer eiendommen inn under bestemmelsene i konsesjonsloven og odelsloven. I henhold til jordlovens bestemmelser er det driveplikt for de dyrkede arealene, enten ved at eier driver selv eller ved bortleie. Ved bortleie er minstekravet skriftlig leieavtale med varighet på 10 år der leieavtalen ikke er oppsigelig for utleier i leieperioden. (jf. Lov om jord, 8) Lovbestemt boplikt: Det er lovbestemt boplikt på en bebygd landbrukseiendom der fulldyrka jord og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar eller produktivt skogareal er mer enn 500 dekar. (jf Konsesjonslovens 5 annet ledd). Som bebygd eiendom regnes i denne sammenhengen eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. De samme reglene gjelder dersom eiendommen har bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Konsesjonsfriheten er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor der i minst 5 år. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon. Lovbestemt boplikt påhviler eieren selv. Denne eiendommen har bolig som har vært brukt som helårsbolig. Boligen er p.t. ikke i beboelig stand. Det er nærliggende å anta at kommunen, etter søknad, vil kunne innvilge utsettelse av boplikten. Priskontroll ved konsesjonsbehandling: Ved salg i markedet vil denne eiendommen bli underlagt priskontroll. Ved konsesjonsbehandling av bebygde landbrukseiendommer med minst 25 dekar dyrket jord eller 500 dekar produktiv skog skal det foretas priskontroll. (jf rundskriv M 1/2010 fra Landbruksog matdepartementet og konsesjonslovens 9). Myndighetene skal, i følge konsesjonslovens 9, vurdere om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. (Ved konsesjonssøknad grunnet manglende ønske eller mulighet til å oppfylle boplikten fra odelsberettiget kjøper eller kjøper som er i nær slekt med selger skal ikke myndighetene vurdere pris på eiendommen). Priskontroll skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer der kjøpesummen er under kr ,-. En forutsetning for dette unntaket er at eiendommen har bolig i en så brukbar stand at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. (jf rundskriv M-4/2004, M-1/2010 og M-2/2012). Tinglyste pengeheftelser fremgår av vedlagte utskrift fra grunnboken. Det er ikke tinglyst pengeheftelser på eiendommen. Planstatus: I følge opplysninger fra Birkenes kommune er eiendommens arealer avsatt til landbruk, natur- og friluftsliv (LNF) i kommuneplanen. Beliggenhet Eiendommen ligger på Røynås i Birkenes kommune. Avstand til Birkeland (kommunesenteret i BirkeneS) er om lag 11 km. Avstand til barne- og ungdomsskole (på Birkeland) er om lag 11 km. Eiendomxnens adresse: Røynås, 4760 Birkeland. Bmbnavn: Røynaas Ytre.,, 4760 BIRKELAND Gnr: 10 Bnr: 1 Bef aringsdato: IniW1er Økonomisk rådgivning AS Øverbo Side 2 av 11Kristian