Alta-modellen innen distriktsmedisin

Transkript

1 Fyrtårnprosjektet Alta-modellen innen distriktsmedisin Sluttrapport prosjektnummer 1604 / Mål og forventet nytteverdi Dette fyrtårnprosjektet har kommet i stand på initiativ fra Høykom, og som et resultat av et samarbeid mellom Helse Finnmark HF, Alta kommune, Høyvis, (tidligere Nasjonalt kompetansesenter for bredbåndsanvendelser, NKBA) og Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Målet med prosjektet har vært å formidle kunnskap og erfaring fra nye måter å løse helseutfordringer på ved hjelp av teknologi og organisering til offentlige aktører, helseadministratorer, politikere på alle nivå og andre interesserte. I prosjektet har vi valgt å trekke frem det spesielle med Alta modellen. Det er organisering av spesialisthelsetjenester i en kommune uten sykehus, i samhandling med primærhelsetjenesten. Vi har fokusert på helsetjenestetilbudet og ikke på hvem som har ansvaret for å organisere det. Dette har også bidratt til realiseringen av overordnede helsepolitiske målsettinger, med nærhet til - og likeverdighet i tjenestetilbudet Kjernen i modellen er at man har samlet kommunale og spesialisthelsetjenester under samme tak. Dette er en organisering som har lagt føringer for utvikling av Distriktsmedisinske senter. (Se rapport fra Sosial- og helsedirektoratet, oktober 2002 : Distriktsmedisinske Senter ) Prosjektet har bestått av følgende hovedelement: - Formidling av Alta-modellen og de resultatene som modellen gir. Vurderinger omkring sikkerhet i samhandling er ikke spesielt omtalt, men bygger på de gjeldene forskrifter for samhandling mellom de ulike nivåene og for bruk av ulike IKT løsninger. 1

2 I prosjektet har vi systematisert og redigert tidligere presentasjonsmateriale som vi har benyttet hver for oss (fra spesialistpoliklinikken og kommunen). Innholdet har vært styrt av målgruppe og har også endret seg underveis i prosjektet fordi vi har lært mer om de organisasjonene vi er en del av og hvordan de samhandler. Vi har formidlet resultater fra Alta modellen ved å fortelle hva slags tjenester vi kan tilby utenfor sykehus ved hjelp av telemedisin og organisering. Vi har synliggjort områder hvor samhandling og organisering bør videreutvikles. Hvilke resultater ble oppnådd? Prosjektet har satt fokus på muligheter for tilrettelegging, organisering og telemedisinske løsninger for desentralisering av spesialisthelsetjenester i en kommune uten sykehus. Vi har fått muligheten til å formidle dette til grupper utenfor Alta, noen som ikke har kjent til og andre som allerede var kjent med noe av tenkningen rundt Alta modellen, men som ikke kjente til detaljer og organisering av tjenesten. Vi har på nytt bidratt til å synliggjøre hvordan organisering og bruk av telemedisin er med på å redusere reisekostnadene, som følger pasienten, når spesialistene reiser ut til pasientene og spesialisthelsetjenester flyttes ut i en kommune uten sykehus. I løpet av 2004 vil dette spare helseforetaket for minimum 10 mill. i reisekostnader. Vi har synliggjort hvordan flere helseaktører kan samarbeide om tjenester som man tradisjonelt er opptatt av skal være nivådelt, men som Alta modellen har tilrettelagt på tvers av nivåene. De sparte reisekostnadene kan brukes på kompetansebygging lokalt, av allmennleger og hjelpepersonellet, og tilføre sykehusene flere spesialister som kan ivareta ambuleringen dit tjenestene skal leveres. Inntektene fra spesialisthelsetjenestene er de samme i eller utenfor sykehuset. Lønn til spesialistene er høyere ved ambulering enn ved ordinært arbeid på sykehuset. I prosjektet har vi ikke gått nærmere inn på de psykiatriske tjenestene som er organisert på Alta helsesenter. Synliggjøring av de tjenestene ville gitt prosjektet mer helhet, og gitt et bilde av den omfattende bruken av telemedisinske tjenester, gjennom bruk av videokonferanser. Psykiatrisk spesialisthelsetjeneste bruker videokonferanser i veiledning av annet helsepersonell ute i kommunene hvor pasientene/klientene bor, faglig veiledning, samarbeidsmøter og administrative møter. Det er satt i gang registrering av møtevirksomheten for å kunne dokumentere behovet for godt fungerende videokonferansestudio. Det vil også bli et grunnlag for synliggjøring av sparte utgifter til tjenestereise. 2 Bakgrunn for Alta-modellen Gjennom 25 års utvikling har Alta kommune bygd opp tjenester i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.bygget var tilrettelagt for å samle alle kommunale helse og sosialtjenester i samme hus. Sykestua med fødesenger var en viktig avdeling på helsesenteret. Visjonen bak denne etableringen var å skape en fysisk fellesarena for helse- og sosialtjenester i kommunen og fylkeskommunen. 2

3 Drivkreftene bak utviklingen har blant annet vært engasjerte kommuneleger, politikere og kommuneadministrasjon samt lokale ildsjeler Tidlig på 80-tallet kom ambulerende spesialisthelsetjenester inn som et poliklinisk tilbud. Det var spesialister fra RiTø som ble pionerene, senere startet spesialister fra Hammerfest sykehus med ambulering til Alta. Utvikling og nytenkning ble sentralt i oppbygging av det offentlige tilbudet på Alta helsesenter. Det som skjedde i Alta ble etter hvert kjent som Alta modellen Alta er en kommune med innbyggere (jan 03). Den er dermed Finnmarks største og landets 56.største kommune, målt etter innbyggertall. Dette er bakgrunnen for at man har jobbet med å utvikle en nyskapende helsemodell i kommunen. De aller fleste av kommunene som er større enn Alta har sykehus eller ligger nært et sykehus. Fra Alta by er det 140 km til nærmeste sykehus (Hammerfest) og 35 minutters flytid til UNN, Tromsø. Denne kombinasjonen av befolkningsstørrelse og avstand til sykehus gjør Alta til en spesiell kommune i nasjonal sammenheng. Også etter at helsesenteret ble etablert, har kommunen lagt vekt på å være utviklingsorientert. Eksempler på dette er: - Samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin siden 1992, særlig innen øre-nesehals. Kommunen har også gjennomført et prosjekt innen anvendelse av ny teknologi i hjemmetjenesten sammen med NST og flere andre aktører (Telenor FoU, Norut Finnmark, HiF etc). - Fjernbehandling av dialysepasienter ved at de får behandling på helsesenteret under faglig oppfølging av leger ved UNN (Tromsø). - Poliklinisk cytostatikabehandling med veiledning fra kreftavdelinga på UNN - Tilrettelegging av tilbud for kreftpasienter i terminalfasen slik at de ikke behøver å være på sykehus på slutten av sitt liv. - Etablert diabetesteam for utvidet oppfølging av diabetespasienter. Det har vært en betydelig utbygging av helsesenter, Alta nye helsesenter (13000 m2), ferdig i 2001, med muligheter for utvidelser av tjenestetilbudet fra Helse Finnmark HF - Utvikling av spesialisttilbud ( sykehustjenester ) på spesialistpoliklinikken og røntgen. - Etablering av distriktspsykiatrisk senter for Vest Finnmark, med VPP og BUP Vi må jobbe videre for at tjenestetilbudet skal opprettholdes og videreutvikles. De lokale ressursene vi har i personalet med god generalist og spesialistkompetanse må ivaretas og stimuleres til videre kompetanseheving. Slik tjenestetilbudet er i dag har vi et godt grunnlag for å ta imot studenter i praksisopplæring. Det er spesialistressursene ved Hammerfest sykehus og UNN som i dag legger føringer for det polikliniske tjenestetilbudet ved ambulering til Alta. Vi må arbeide for at spesialisthelsetjenestene utenfor sykehus blir mer forutsigbare og dekker det behovet befolkningen har for slike tjenester. 3

4 3 Gjennomføring Hvilke hovedoppgaver er utført og hvilke miljøer/nøkkelpersoner var engasjert? Prosjektstart skulle vært 1.januar, men dette ble forsinket da prosjektorganisasjonen ikke var på plass før i mars. Helse Finnmark HF inviterte representanter fra de ulike organisasjonene til møte 27.januar. Styringsgruppa hadde sitt første møte i mars, i Alta. Det har vært avholdt 4 møter i styringsgruppa. 2 av disse på telematikk/videokonferanse. Prosjektgruppas medlemmer hadde kjennskap til hverandre, men hadde ikke tidligere arbeidet sammen. De var geografisk spredd, 1 i Kirkenes, 1 i Hammerfest, 1 i Tromsø og 4 i Alta. Representert ved ulike fagområder, samfunnsvitere, lege, telemedisinsk-, sykepleiefaglig- og IKT kompetanse. Det har vært 7 møter i prosjektgruppa. 5 møter har vært på telematikk/videokonferanse. Det er gjennomført arbeidsmøter underveis uten at hele gruppa har vært samlet. Målet for prosjektet var å motivere til økt bruk av nye løsninger som krever bredbånd. På den måten er et av formålene med prosjektet å inngå i et arbeid for å stimulere til økt anvendelse av bredbånd i offentlig sektor. Vi har gjennom fyrtårnsprosjektet brukt resultater fra Alta modellen som grunnlag for motivering til økt bruk av nye løsninger. Vi har fått vise frem muligheter ved alternative måter å organisere helsetjenester på, og som kan gi en helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Bruk av bredbånd for tilrettelegging av telemedisinske tjenester har styrket spesialisthelsetjenestene på Alta helsesenter. Beskrivelse av noen av tjenestene gir holdepunkter for hvordan bredbånd kan brukes. Røntgen er en telemedisinsk tjeneste, betjent av en (1)radiograf i Alta og radiolog i Hammerfest. Dette er til stor nytte for befolkningen og er et viktig behandlingsmessig supplement ved legevakta i Alta. Med digitalisering av røntgentjenesten er det i dag ikke tekniske hindringer for at radiologen fysisk kan befinne seg hvor som helst, bare bredbåndet knytter han til satellittstasjonen han skal diagnostisere bilder for. Dialysetilbudet er et vellykka resultat av Alta modellen fordi det i utgangspunktet var fokus på pasientens behandlingsbehov, tilrettelagt gjennom samarbeid og samhandling. Fra starten var det etablert en bredbåndsforbindelse, 2 Mbps ATM, mellom dialyseavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge og satelittenhetene ved Hammerfest sykehus og Alta helsesenter. På hver avdeling er det installert IP basert videokonferanseutstyr og PC er med programvare spesialtilpasset dialysebehandlingen. For helsepersonellet var det viktig å få parallell tilgang til sykehusets andre elektroniske tjenester. De medisinske målene var å forbedre tilbudet til dialysepasientene på satellittenhetene samt å integrere fagpersonell på UNN i satellittenes hverdag. Disse målene er oppnådd. De teknologiske løsningene sammen med nye rutiner har styrket samarbeidsrelasjonen mellom UNN og satellittstasjonene i Alta og Hammerfest. For UNN har teknologien betydd økt sikkerhet for de råd man gir, for satellittene økt trygghet ved at man får raskere og mer kvalitetsikret informasjon tilbake. Resultatet for pasientene har vært mer kontinuitet rundt kontroll og behandling, samt muligheten til å snakke direkte med helsepersonell ved UNN. Pasientene, som har nyresvikt, treffer nå sin dialyselege på nett ukentlig og ved behov. 4

5 Sykepleierne på UNN har daglig kontakt med helsepersonell på satellittene for å kunne drøfte problemer. Som en del av behandlingstilbudet bruker sykepleierne også elektronisk stetoskop og ultralydsapparat for overføring av medisinske data over nett til behandlende lege ved UNN. For alle pasientene spares det kroner i reisekostnader og sykehusopphold i 69 til 97 døgn (33 innleggelser). I tillegg kommer en besparelse på kr i året fordi spesialisten ambulerer sjeldnere til Alta og Hammerfest, nå hver 6. uke istedenfor hver 4. Etter ønske fra alle involverte i prosjektet videreføres aktiviteten nå som en ny telemedisinsk rutine tjeneste. Snarlig utvidelse av tjenesten til den 3. satellitten (Kirkenes) bør tilstrebes for å motvirke geografiske forskjeller i behandlingstilbud. Dialyseprosjektet har fungert som en katalysator for utbredelse av høyhastighetsnett i helseregionen. Prosjektet har vist helse og IT-personellet på UNN og i Finnmark framtidige bruksområder/muligheter. Medisinskfaglig oppfølging ved bruk av mobilt videokonferanseutstyr til legevisitt og planlegging av videre behandling av pasienter som overflyttet fra sykehus og til sykestue, vil være målet i et nytt prosjekt med tittel: Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestuer og sykehus i Finnmark.. 4 Resultater Hvilke resultater ble oppnådd? Gjennom fyrtårnprosjektet Alta modellen innen distriktsmedisin har vi bidratt til økt fokus på hvordan spesialisthelsehelsetjenester kan organiseres utenfor sykehus i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Vi ønsker å delta i videreutvikling av de desentraliserte spesialisthelsetjenestene i Alta og håper at våre erfaringer vil være av interesse for regional og nasjonal utvikling av helsetjenestetilbud til befolkningen i kommuner uten sykehus. Kartlegging av tidligere presentasjoner ble gjennomført i den første del av prosjektet. Dette tok lang tid, men var nødvendig for deltakerne i prosjektgruppa for å gjøre seg kjent med Alta modellen, prosjektets innhold og grunnlag for utvikling av presentasjonsmateriale. Noen hadde erfaring fra å presentere Alta modellen i sitt arbeid tidligere. Flere av medlemmene jobbet intensivt i perioder med prosjekt og kommunikasjonsplan. Prosjektplanen ble nøye gjennomgått og endelig revidert 18.mai. Kommunikasjonsplan endelig ferdig 29.juli. Utvikling av presentasjonsmateriale, markedsføring mot målgruppene og ivaretakelse av vertskapsfunksjoner har vært et kontinuerlig arbeid helt fra prosjektstart. Med fyrtårnprosjektet ble dette samlet i nytt, bedre og mer konkret presentasjonsmateriell. Vi skulle se tilbudet om spesialisthelsetjenester på Alta helsesenter uavhengig av om de ble organisert av Alta kommune eller Helse Finnmark HF. Det overordnede har vært å presentere hva man har fått til av tilbud til befolkningen i en kommune uten sykehus. Power point maler fra Høykom, med fyrtårnprosjektenes egen logo, ble standard grunnlag ved alt presentasjonsmaterialet. 5

6 Høykom sentralt produserte en felles brosjyre, Den nye virkeligheten og kortfilm for alle 10 fyrtårn. Det har vært et nyttig supplement til vårt eget materiale. Presentasjon av nytt materiale : 1.gang vertskap/presentasjon for prosjektgruppa som arbeider med utvikling av distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, 31.mars - i mai for Alta kommunes helse- og sosialutvalg - i juni på stand under NST konferansen TTeC Tromsø Telemedicine and ehealth Conference (200 deltakere) - i juni besøk av 2 medlemmer i fyrtårnprosjektet i Molde kommune - i september presentasjon/foredrag på KITH konferansen, HelsIT 2004 i Trondheim (260 deltakere) - i september med arrangør workshop KITH konf. Med presentasjon av Høykoms helseprosjekter, med egen presentasjon av resultater fra vårt prosjekt (35 deltakere) - i oktober HØYVIS møte Tromsø, presentasjon av vårt prosjekt - i oktober vertskap/presentasjon for prosjektgruppa DMS Nord Troms, Nordreisa kommune - i november presentasjon av prosjektet i Karasjok, Bredbåndskonferansen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Høyvis (50 deltakere) - i oktober utarbeidelse av egen brosjyre Alta modellen (Vedlegg 1) - i november stand på E - Norge konferansen i Oslo, Moderniseringsdep. og HØYKOM(ca.200 deltakere) - i november presentasjon for Finnmark legeforenings møte i Hammerfest - 11.november, Alta kommune formannskapet, presentasjon av prosjektet - 24.november,startkonferansen til DMS Nord Troms, Nordreisa, foredrag med presentasjon av prosjektet (62 deltakere) (Vedlegg 2) Andre aktiviteter som prosjektmedlemmene har deltatt på: - september, Distriktsmedisinske Sentra som samhandlingsarena i helsetjenesten, DMS Midt Troms, Finnsnes - I september RO konferansen, Kaos eller systematikk III Trondheim - I november Finnmark legeforening, orientering om prosjektet - Januar 2005 styret i Helse Finnmark HF, presentasjon av resultater fra vårt prosjektet Hvilken betydning/nytteverdi har resultatene fått eller ventes resultatene å få? Betydningen av resultatene vil sannsynligvis komme på flere nivå. Lokalt har prosjektet bidratt til enda bedre forankring og forståelse av modellen som er utviklet. Det ligger mye arbeid bak en modell som baserer seg på samarbeid og samhandling mellom ulike nivå i helsevesenet. Derfor er det ganske avgjørende for det videre arbeidet at lokale politikere, kommuneadministrasjonen og lokalbefolkningen får informasjon om hvor godt modellen fungerer, samt hvilke utfordringer man møter underveis. Dette gir samtidig motivasjon for videre arbeid. Prosjektet har absolutt bidratt til økt lokalt engasjement rundt modellen. 6

7 Regionalt har prosjektet bidratt til å fokusere på nye løsninger, noe som kan gi grobunn for flere samhandlingsmodeller rundt om i kommunene. Prosjektet vil også kunne bli en faktor i de pågående diskusjonene som er knyttet til forvaltning av ressursene i helseforetakene. Når en samhandlingsmodell viser seg å være besparende, må dette få konsekvenser for ressursbruken framover. Nasjonalt håper vi at vi gjennom de fora hvor prosjektet har blitt presentert, har bidratt til å få flere momenter inn i debatten omkring organisering av helsetjenestene. Det pågår flere store diskusjoner hvor prosjektet kan ha bidratt til å få fokus på tjenester framfor organisering, og hvor det kan ha nytteverdi at det er påvist innsparinger. Eksempler på dette er: - Debattene knyttet til omdefinering av en del sykehus/lokalsykehus. Dette skaper store følelser, og befolkning og fagpersonell mobiliserer for å unngå omorganiseringer. I den sammenhengen kan det sannsynligvis ha verdi at vi har vist til en samhandlingsmodell hvor spesialisttjenester leveres på et helsesenter. Det gir for eksempel den fordelen for befolkningen at tilbudet kan være fleksibelt i forhold til de behov som er størst i området. - Etablering av flere Distriktsmedisinske sentre hvor Alta modellen kan fungere som en veiviser og rettesnor i arbeidet. Samtidig kan resultatene fra Alta brukes for å orientere befolkningen om de mulige fordeler (samt eventuelle ulemper) knyttet til organiseringen. Det kan være spesielt viktig å få fram de organisatoriske utfordringene knyttet til samarbeid på tvers av linjer og nivå. De må ikke undervurderes. Den generelle debatten om bruk av midlene i helsesektoren blir fort en debatt om organisering. Man diskuterer sykehus og avdelinger, og i mindre grad tjenester. Gjennom prosjektet håper vi å ha vist at man ved å bruke litt andre organisatoriske grep, kan levere tjenester geografisk uavhengig av sykehusene, og at dette både skaper bedre helsetilbud og styrker fagmiljøene på sykehusene. Vi håper at fyrtårnprosjektet kan ha bidratt til at mer av den offentlige debatten rettes mot tjenestene, og ikke mot bygningene. I denne sammenhengen kan et sitat fra rapporten : Nærsykehuset rett pasient på rett sted til rett tid, ( Helse Nord rapport 2003) være på sin plass. Sykehusorganisasjonen er som et stort skip som ligger tungt på roret og hvor det å endre kurs er krevende og tar tid. Endringer i pasienters behov for sykehustjenester samtidig med den medisinske utvikling med nye viktige muligheter for diagnostikk og behandling tilsier behov for endringer i sykehusorganisasjonen. (side 5) Er det høstet spesielle erfaringer som HØYKOM bør/kan utnytte? Tilknytning til bredbånd er en forutsetning for videreutbygging og videreutvikling av dagens helsetjenestetilbud i kommuner uten sykehus. I prosjektet har vi trukket frem digital røntgen, dialysebehandling, øyenbunnsfotografering og videokonferanse som gode eksempler og områder hvor ny teknologi er en forutsetning og med på bringe helsetjenester ut av sykehus. Spesialisten med ansvar for de tjenestene ambulerer ikke ut til stedet hvor tjenesten utføres, men arbeider fra sitt kontor på sykehuset. Dette bidrar til faglig kompetanseheving, flere utfordringer og mer ansvar ute i et DMS. Med bredbånd kan tjenesten blant annet legges slik til rette at det medfører mer effektiv bruk av spesialistenes tid. 7

8 Med lange avstander til sykehus medfører desentralisering av spesialisthelsetjenesten ved ambulering, sparte reiseutgifter for helseforetaket. Ved hjelp av IKT har spesialistene tilgang på de samme pasientopplysningene som han ellers har fra sitt kontor på sykehuset. De samfunnsøkonomiske besparelsene er dokumentert i rapporten fra Norut NIBR Finnmark, 2003:3, skrevet av Abelsen og Gaski. 5 Andre forhold Er det under prosjektperioden høstet spesielle erfaringer som man bør ta hensyn til ved framtidig prosjektplanlegging/ -vurdering/ - oppfølging? Bredbåndstilknytning bringer den digitale kommunikasjonen fra sentrale organisasjoner ut til virksomheter de organiserer i distriktene. Behov for grunnleggende kompetanseheving innen IKT bør bli ett av målene der nyetablering skjer, og der samarbeid og samhandling er forutsetninger for å lykkes. Dialysen, fødestua, spesialistpoliklinikken, røntgen, DPS, allmennlege- og kommunehelsetjenesten, samt administrasjonen har gode, men adskilte IKT løsninger. Datautstyret er av nyere dato, men ulik programvare medfører manglende kommunikasjon på tvers av de ulike organisasjonene i det daglige arbeidet. Kunnskaper om IKT og praktisk bruk i hverdagen er forskjellig blant de ansatte i de ulike organisasjonene. Vi jobber i interne systemer og er beskyttet av brannmurer som er opprettet for å hindre uvedkommendes adgang til taushetsbelagt informasjon. Det bør utvikles rutiner og systemer for god samhandling digitalt på tvers av nivåene. Ved bedre utnytting av telemedisinske løsninger vil det være muligheter for å utvide tjenestetilbudet på Alta helsesenter. Røntgen kapasiteten er et eksempel på dette. Tjeneste for og veiledning av ass.leger som tar avgrensede problemstillinger egnet for telemedisinsk veiledning. Prosjektgruppene bør få tid til å etablere seg før offisiell prosjektstart. Vi erfarte i dette prosjektet at gruppa trengte tid for å gjøre seg kjent med prosjektplanen. 6 Sluttvurdering Prosjektet svarte til forventningene. Gjennom synliggjøring av samhandling mellom de ulike nivåene, kommune og spesialisthelsetjenesten som i dag er samlet på Alta helsesenter, har vi på en ny måte fått satt dette inn i et fremtidsperspektiv. Det er til nytte for Helse Finnmark HF, Alta kommune og lokale- og sentrale politiske organ. Prosjektet som formidlingsprosjekt er brakt i mål. 8

9 Var det spesielle betingelser knyttet til bevilgningen? Betingelsene for bevilgningen var at samarbeidspartene i prosjektet skulle dekke kostnadene med 36 % av totalkostnaden. Høykoms andel skulle være 64 %. 7 Rapporter og publikasjoner Prosjektet har vært et formidlingsprosjekt som i hovedsak har basert seg på muntlige fremstillinger i små og store fora. (Se punkt 4, om resultater) Det skriftlige materialet er powerpoint maler som er benyttet i de ulike sammenhengene. Kopi av disse kan sendes som filer. Kontakt prosjektleder. Prosjektet produserte en egen brosjyre til E-norge konferansen. Høykoms brosjyre Den nye virkeligheten, med presentasjon av alle fyrtårnsprosjektene under denne paraplyen. Snøball film produserte i samarbeid med prosjektet en video om Alta modellen går nye veier som er presentert i forbindelse med møter og innlegg i ulike fora. Reportasje i Altaposten 8.desember 2004 med presentasjon av Et enestående helsetilbud Andre publikasjoner som omhandler deler av Alta modellen : Spesialistpoliklinikken i Alta- avdelingsoverlegenes og legespesialistenes vurderinger og erfaringer og pasientenes tilfredshet, Eva Håheim Pedersen, 2004 Helse Finnmark HF Samfunnsøkonomisk analyse av spesialistpoliklinikken i Alta, Birgit Abelsen og Margrete Gaski, Rapport 2003:3 Norut NIBR Finnmark Polikliniske kneoperasjoner i lokalanestesi,video laget på oppdrag for spesialistpoliklinikken av Sveinung Ryan og Mathis S. Mathisen, 2003 Telemedisin som virkemiddel for økt samhandling, Sluttrapport fase 3, juni 2003,Pricewaterhousecoopers Distriktsmedisinsk senter med telemedisin en utredning, Elin Johnsen m.fl., NST rapport Alta modellen innen distriktsmedisin, Lisbet T. Kongsvik, Tidsskrift for Den norske lægeforening, 1/2005 9

10 Desentralisert røntgentilbud i Alta er mulighetene utnyttet til helsevesenets og pasientenes beste? Jan Dølør og Ernst Mortensen, Prosjektoppgave oktober 2004 Nettsteder med mer informasjon: Alta kommune Nasjonalt senter for telemedisin (NST) Nasjonalt kompetansesenter for bredbåndsanvendelser (NKBA) Høykom Alta 4.januar 2005 Mette Skipperud Prosjektleder Vedlegg 1: Vedlegg 2: Alta-modellen innen distriktsmedisin, Brosjyre produsert av prosjektgruppa i forbindelse med E-norge konferansen 1.november 2004, i Oslo Alta-modellen innen distriktsmedisin Powerpoint presentasjon laget til konferanse i Nordreisa, november