Vernetjenesten og arbeidsmiljøets betydning

Transkript

1 Vernetjenesten og arbeidsmiljøets betydning

2 Samfunnsøkonomiske kostnader dårlig arbeidsmiljø 30 mrd

3 Samfunnskostnad for produksjonstap som følge av arbeidsrelatert sykefravær og uførhet Kilde: Osloeconomics 2018 HMS-Tinget Innlegg v/ Lene Tennebeck. Fagdirektør HMS Storebrand. Spesialist i arbeidsmedisin

4 Organisering av vernetjenesten i Finnmarkssykehuset HF

5 Status i Finnmarkssykehuset HF Verneombud på alle lokasjoner Totalt ca. 50 VO 5 HVO-1 FHVO

6 Organisering Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset er ett av fem helseforetak i helse Nord og har ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet i Finnmark fylke. Vi har faste behandlingstilbud lokalisert i syv forskjellige kommuner i fylket. Den administrative basen er i Hammerfest, hvor også den ene av foretakets to lokalsykehus befinner seg. Det andre sykehuset ligger i Kirkenes. Psykisk helsevern og rusbehandling har tilbud på alle behandlingsstedene våre. Psykiatrien består av tre distrikts psykiatriske sentre (DPS), lokalisert i seks ulike geografiske områder i fylket. Samisk nasjonalt kompetansetjeneste, SANKS, lokalisert i Karasjok har et nasjonalt ansvar for å tilby og utvikle helsetjenester til den samiske befolkningen.

7 Organisering Finnmarkssykehuset HF Finnmark har en godt utbygd desentralisert spesialisthelsetjeneste. Vi har behandlingstilbud i Karasjok, hvor vi har et spesielt fokus på helsetjenester til den samiske befolkningen. De fleste kommunene i Finnmark har sykestueplasser som Finnmarkssykehuset finansierer/subsidierer, og som ut fra avstander og befolkningstetthet gir befolkningen i Finnmark et godt og trygt helsetilbud i nærheten av der de bor. På grunn av de store avstandene i fylket, er det vedtatt å opprettholde to sykehus med akuttfunksjoner innen medisin, kirurgi og fødselsomsorg. Med de avstandene vi har i Finnmark, er det spesielt viktig å ha et nært og forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten.

8 Befolkningsgrunnlag Universitets- og regionsykehus for Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard ( mennesker) Lokalsykehus for Troms og nordre Nordland ( mennesker)

9 UNN HF i 2019 Budsjett 7,55 milliarder 6553 årsverk 5 sykehus 5 distriktspsykiatriske sentre (DPS) 2 distriktsmedisinske sentre (DMS) Prehopitale ressurser: 1 AMK, nasjonal flykoordinering, 31 ambulansestasjoner, 46 ambulanser, 3 båter, 2 helikopter, 2 fly

10 Organiseringen av Universitetssykehuset Nord-Norge HF

11 Organiseringen av Universitetssykehuset Nord-Norge HF

12 Organisering av vernetjenesten i Universitetssykehuset Nord-Norge HF

13 Status Vernetjenesten Universitetssykehuset Nord-Norge HF 3 Foretakshovedverneombud 192 Verneombud (Inkludert 9 Klinikkverneombud og 3 senterverneombud) 39 Varaverneombud ca.240 Verneområder (Telling fra oversikt intranett og etter lister oppgitt av klinikker/sentra).

14 Arbeidsmiljøloven Vernetjenesten og verneombudsordningen er lovpålagt og fremgår ut ifra og har sin forankring i Arbeidsmiljøloven. 1-1 Lovens formål er: Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for et helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet Å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon Å gi grunnlag fore at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomheten selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet.

15 Forebygging versus «brannslukking» Vanlige utsagn fra helsepersonell og verneombud er at de har for dårlig tid. De kommer på etterskudd og ting blir gjort halvveis. Der det er fravær av systematisk HMS arbeid, brukes gjerne mye tid til såkalt «brannslukking» og ad hoc løsninger, til å rette opp feil og mangler som kunne vært unngått hvis det hadde vært etablert en god kultur for systematisk HMS arbeid og forebygging.

16 Eksempel på dårlig medvirkning: «Min jobb som verneombud fungerer i stor grad av at jeg hører tilfeldig om ulike ting og prosesser, og kommer (kanskje) med på bordet i siste runde. Dette resulterer i at det kanskje kan stå at vernetjenesten har vært involvert, uten noen egentlig innflytelse, men heller en rolle som «svarteper» når foten settes ned. Dette er ikke en bærekraftig måte å ta vare på de ansatte og de som representerer og samtidig hevde fokus på systematisk HMS-arbeid.»

17 Ledere bør sørge for at arbeidsmiljøet gis høy prioritet Systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) har en rekke fordeler, positive synergieffekter og ringvirkninger. Arbeidsmiljø og faglig praksis må ses i en total sammenheng. Et godt arbeidsmiljø legger til rette for god pasientbehandling og ivaretakelse av pasientsikkerheten. Systematisk HMS i praksis reduserer misforståelser og konflikter, stabiliserer et godt arbeidsmiljø over tid og bidrar til å skape en attraktiv arbeidsplass som får følger for bedre rekruttering.

18 Ledelse for et godt arbeidsmiljø Proaktiv og tydelig ledelse, ansvar og ansvarliggjøring. Besitte kunnskaper om AML og HMS. Gjennomføre vernerunder og forebyggende systematisk HMS-arbeid. Sørge for at ansatte har innflytelse på eget arbeid gjennom medvirkning og partssamarbeid. Faktiske forbedringer motiverer til og styrker medvirkningen.

19 HMS handler om kultur, organisering og struktur HMS handler om organisering og struktur. Måten arbeidet organiseres på må være tydelig for alle og enhver. Verneområdene skal være oversiktlige og overkommelige for ledere og lokale verneombud. HMS handler grunnleggende om kultur. Kultur omfatter holdninger og verdier og uttrykkes i kommunikasjonen og det sosiale samspillet. Et godt arbeidsmiljø karakteriseres av åpenhetskultur framfor fryktkultur, god kommunikasjon med stor takhøyde.

20 Hvordan kan en sammenslåing påvirke Arbeidsmiljø Positivt: Bedre forhold for rekruttering og stabilisering. Bedre organisering og planlegging av helsetjenester. Bedre oversikt. Styrking av kommunikasjonslinjene. Intern kommunikasjon. Tydeligere ansvarslinjer. Felles strategi, prosedyrer og rutiner for verneombud og vernetjenesten. I dag forekommer det forskjellige rutiner/prosedyrer. Finnmarkssykehuset har laget ny prosedyre hvor det i dag heter ROS HMS. De går den fysiske vernerunden men dokumenterer/kartlegger annerledes enn UNN gjør. Fellers prosedyrer og rutiner vil være ressurs reduserende administreringen forenkles, og ikke minst skaper det ro for de ansatte og en unngår misforståelser.

21 Arbeidsmiljø Negativt Avmakt. Det blir lengere vei til der beslutningene tas. Sentrum-periferi dimensjonen forsterkes. Geografiske og demografiske forskjeller kan bli en større utfordring. Stiller større krav til internkommunikasjon og samarbeid på tvers. Utfordringer med fjernledelse versus tilstedeværende ledelse. Eksempel UNN Tromsø der ledere har ansatte både i Narvik og Harstad. Glava-lag forsterkes. Ekstra ledd i linjen. Mindre påvirkningskraft og medvirkning. Større kontrollspenn. Mindre oversikt over ansatte. Økt kompleksitet. Om ledere og medarbeidere i samme klinikk/senter spres på enda flere lokasjoner enn i per i dag vil det kunne gi større utfordringer for oppfølging av systematisk HMS.

22 Et godt arbeidsmiljø er også lønnsomt! Ifølge europeisk forskning gir hver krone investert i arbeidsmiljø 2,2 kroner tilbake. (Norsk jobbhelserapport 2018, Stamina Helse)