Saksfremlegg. 3. Det må innen 1. januar 2008 foreligge en finansieringsmodell som sikrer full finansiering av sykestua i Alta fra Helse Finnmark HF.

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 05/ Arkiv: H10 Sakbeh.: Fritz Solhaug Sakstittel: VIDEREUTVIKLING AV SYKESTUE- FUNKSJONER SAMT DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTER I HELSE NORD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Fomannskap Kommunestyre Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Det er fortsatt store utfordringer i forhold til forventet utviklingen av Alta Helsesenter som base for utøvelse av spesialisthelsetjenester. Alta kommune ber Helse Nord RHF og Helse Finnmark HF om å gjeommføre følgende oppgaver: 1. Å utvikle en strategi for implementering av avtalehjemlene for spesialister lokalisert til Alta. Dette samme gjelder overlegehjemelen i indremedisin. Det helsefaglige miljøet i Alta må tas med i arbeidet. 2. Alta kommune imøteser Helse Finnmark HF sin gjennomføring av styrevedtak til Helse Nord RHF i sak 41/2007 Videreutvikling av sykestuefunksjoner i Helse Nord. 3. Det må innen 1. januar 2008 foreligge en finansieringsmodell som sikrer full finansiering av sykestua i Alta fra Helse Finnmark HF. 4. Alta kommune ber Helse Finnmark HF å sikre at IKT blir et permanent verktøy for samhandling mellom sykestua og sykehus. I tillegg må foretaket sikre finansiering av økt ressursbruk som en konsekvens av dette, jfr. saksfremlegget. 5. Alta kommune oppfordrer Helse Finnmark HF til å innhente erfaringene fra UNN i utviklingen av eget DMS i Midt-Troms. Dette for å få et best mulig desentralisert spesialisthelsetilbud for Alta og Finnmark. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Prosjektrapport fra Styringsgruppa Videreutvikling av sykestuefunksjon i Helse Nord, datert Andre saksdok.: Mappe

2 Bakgrunn: I forbindelse med Helse Nord RHF sin investeringsplan ble det lansert bygging av nytt sykehus/renovering i Hammerfest samt renovering/modernisering av Kirkenes Sykehus. De samlede innvesteringsbehov ble vurderte til å overstige 1000 millioner kroner. Disse planer skapte et betydelig engasjement i Vest-Fylket og særlig i Alta kommune. Kommunen var av den klare oppfatning at Helse Nord RHF ikke burde gjennomføre slike formidable samfunnsinvesteringer uten at det ble gjort en grundig konsekvensvurdering av følgende faktorer: Medisinskfaglige vurderinger Demografiske og geogrfaiske forhold Tilgjengelighet Mulig konsekvenser av fritt sykehusvalg Samfunnsøkonomiske vurderinger Rekruttering/stabilitet av fagpersonell Alta kommune er den desidert største kommunen i Finnmark og befolkningen vokser med ca 1-1,5 % årlig. Administrasjonen vil trekke frem at Helse Finnmark i 2004 brukte overkant av 160 millioner kr til transportutgifter. En del av disse utgiftene må nødvendigvis ha sammenheng med antall innbyggere i Alta og den betydelig avstand til sykehusene. Det er for tiden ikke tatt stilling til nybygg/modernisering av eksisterende bygningsmasse. Det vises for øvrig til Soria Moria-erklæringen som fastslår at ingen sykehus skal legges ned i inneværende Stortings-periode. Etter Alta kommunes betydelige engasjement i saken har flere beslutninger bidratt positivt for å få bedre tilgang på spesialisthelsetjenester. Styret i Helse Nord RHF har i vedtak 46/2006 opprettet tre avtalehjemler for private spesialister lokalisert i Alta innenfor gynekologi, øyensykdommer og øre, -nese-halsyksdommer. I samme vedtak ble det besluttet å opprette en ny overlegehjemmel i indremedisn med oppgaver innen sykestuemedisin og medisinsk poliklinikk. Dette vedtaket ble gjort for å styrke den desentraliserte spesialisthelsetjenesten i Vest-Fylket. Som tidligere nevnt ble det i regi av Helse Nord RHF initiert et utredningsarbeid for å avklare og utvikle sykestuer til å bli en anerkjent, forutsigbar og integrert del av spesialisthelsetjenesten i Helse Nord. Et viktig delmål var å avklare finansieringsordninger for sykestueplassene, herunder bruk av ISF/DRG. Hovedutvalget for helse og sosial i Alta kommune behandlet i sak 7/07 Prosjektrapporten Videreutvikling av sykestuefunkjsoiner i Helse Nord. Hovedutvalget vær særlig opptatt av at arbeidet med ny finansierinsmodell må forseres samt at Helse Nord RHF tar det hele og fulle ansvaret for sykestueplassene i Alta, faglig og økonomisk. Det vises til utarbeidelse av prosjektrapport Videreutvikling av sykestuefunksjoner i Helse Nord. Rapporten ble styrebehandlet av Helse Nord RHF i sak 41/2007.

3 Styret i Helse Nord RHF har i sak 41/2007 behandlet Prosjektrapporten. Følgende vedtak ble fattet: 1. Styret i Helse Nord RHF vurderer den foreliggende rapport som et godt grunnlag for å videreføre arbeidet med å utvikle sykestuefunksjonen i Helse Finnmark. 2. For å kunne realisere rapportens ambisjoner om en oppgradering og standardisering av de faglige kravene til sykestuene, vurderer styret det som viktig at forslaget om å gi Helse Finnmark et systemansvar for sykestuedriften i Finnmark realiseres så snart det er praktisk og administrativt mulig. 3. Styret i Helse Nord RHF vil peke på de særlige utfordringer som knytter seg til drift av sykestuer i små kommuner med ustabil legedekning, og vil be om at Helse Finnmark HF i sitt videre arbeid med å utvikle sykestuefunksjonen vurderer særlige tiltak for å møte denne utfordringen. 4. Styret i Helse Nord RHF ser det som viktig at de telemedisinske installasjoner som i fire kommuner er etablert for kommunikasjon mellom sykehus og sykestuer i Finnmark, tas i aktiv bruk og følges opp med nødvendige organisatoriske og faglige samhandlingsrutiner. 5. Styret i Helse Nord RHF vurderer det som positivt at det arbeides videre med å fremskaffe ytterligere dokumentasjon av sykestuenes innhold og kostnader, men vil samtidig påpeke betydningen av at prosjektets fase II, med utprøving av ny finansieringsmodell, kommer i gang så snart som mulig. 6. Styret i Helse Nord RHF ber adm. direktør om å videreføre arbeidet vis a vis Helse- og omsorgsdepartementet for å få etablert en permanent aktivitetsbasert finansieringsordning for sykestuene. Målsettingen bør være å få en slik ordning etablert fra og med Alta kommune har ikke fått muligheter til å uttale seg til sluttrapporten i form av høring. Rapporten er svært viktig pga behovet for flere desentraliserte spesialisthelsetjenester, antall innbyggere i Alta kommune og lang avstand til sykehus. Alta kommune finner det derfor nødvendig bringe saken frem til politisk behandling slik at uavklarte og viktige problemstillinger kan tas opp til behandling. Arbeidet med prosjektrapporten ble organisert i tre grupper, herunder en fagruppe, økonomigruppe og en teknologigruppe. Rapporten forteller at over 3200 pasienter årlig gis behandling i de 40 sykestuesengene i fylket. Dette er et volum tilsvarende en middels stor indremedisinsk avdeling ved et lokalsykehus. Tidligere studier som er refert i rapporten viser at % av pasientene ved sykestuene måttet vært behandlet på sykehus dersom sykestuesengene ikke hadde eksistert. Funn i rapporten viser at ca 70 % av innleggelser ved sykestuene gjelder ettdøgnsopphold mens den gjennomsnittelige liggetiden for flerdøgnsopphold er i overkant av 10 døgn. Oppsummering fra faggruppen. Hovedkonklusjonen fra fagruppen er at sykestuefunksjonen bør være en desentralisert spesialisthelsetjeneste der systemansvaret for sykestueplassene i Finnmark må tillegges Helse Finnmark. Det vil i særlig grad være geriatriske pasienter og kreftpasienter som vil kunne nyttiggjøre seg av tilbudet.

4 Faggruppen har vist til at pasientgruppene innen feltene geriatri og kreftsykdommer er i flertall på sykestuene. Konkret er det åtte kriterier for bruk. Disse er: Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling Stabilisering før transport til sykehus Behandling av mer enklere tilstander Mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehus Kreftbehandling og terminal omsorg Rehabilitering etter sykehusopphold Utredning til et begrenset nivå Faggruppen har redegjort for hvilke faglige krav som bør settes til sykestueplassene. Disse er delt inn i fem kategorier og er som følger: Utstyr til diagnostikk/behandling Utstyr for kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten (teleamtikk, videkonferansen/bredbånd) Sykepleier med tilstedevakt 24/7 Daglige legevisitter Dokumentasjonssystemer, herav elektronisk pasientjournal, ICD10 kodeverk Oppsummering fra økonomigruppa. Økonomigruppa viser til tre ulike finansieringsmåter: stykkpris- finansiering, ISF-finansiering og rammefinansiering. Av disse fremstår ISF-finansiering som det mest interessante alternativ. Økonomigruppa viser til at det er gjennomført en grundig gjennomgang av kostandsstrukturen ved Alta og Nordkapp sykestua. På sykestua i Alta er kostnad pr. seng beregnet til kr ,-. Økonomigruppa har vurdert en konvertering av primærlegekoder (ICPC) til sykehuskoder (ICD10) og beregnet at samlet DRG-poeng for 2005 vil gi en beregnet inntekt på ca 19,8 mill. kr. Til sammenligning er de samlede totalkostnader ved drift av sykestuer i Finnmark kostnadsberegnet til mill kr, inkludert kommunenens utgifter. Økonimigruppa vurderer de utførte beregninger som en god indikasjon på at en aktivitesbasert finansieringsform er et mulig alternativ for sykestuene. Det er imidlertidig nødvendig å etablere et mer standardisert og kvalitetssikret system for klassifisering og koding av pasienter basert på prosedyrer og rutiner som sikrer riktige opplysninger. Høring/merknader: Vurdering: Innledningsvis vil administrasjonen vise til den pågående prosess i Midt-Troms fylke der det utredes et DMS for denne regionen. Dette gjøre i samarbeid og felles forståelse mellom UNN og kommunene i regionene samt det kommende DMS. Det legges opp til samarbeid om ressursbruk og ambulering. Administrasjonen vil oppfordre Helse Finnmark til å dra nytte av den positive prosess som finner sted i Midt-Troms. Administrasjonen vil trekke frem føringer fra Nasjonal helseplan der helhet og samhandling, nærhet og trygghet nevnes som bærebjelker i helsetjenestene. Det er kun den enkelte pasient som kan formidle om dette er reelle bærebjelker. Dessverre er det fortsatt slik at mangel på samhandling innad og mellom forvaltningsnivåene kanskje er den største utfordringen helsetjenesten står over (Nasjonal Helseplan 2006:275).

5 Helsetjenesten i Alta er organisert etter en modell som kalles for et Distriktmedisinsk Senter (DMS). Slik organisering kjennetegnes ved at kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester er samlokaliserte. Med særlig fokus på befolkningsstørrelse og avstand til sykehus er det svært viktig at vårt DMS både er robust og innholder et bredest mulig spekter at relevante spesialisthelsetjenester. Utstrakt desentralisering av spesialisthelsetjenester samt gode samarbeidsrutiner vil i sterkere grad en nå sikre en bedre pasitentopplevlse med hensyn til et samlet behandlingstilbud. Å kunne gi behandling i nærmiljøet og dermed også fortsatt nærhet til familie og omsorgpersonell sikrer trygghet for den enkelte. Omfattende reiser og sykehusinnleggelser mange mil fra lokalmiljøet oppleves som utrygt for mange pasienter. Engasjementet i Alta kommune for å få et forbedret tilbud fra spesialisthelsetjenesten er betydelig. Opprettelse av tre avtalehjemler for private spesialister samt en ny overlegehjemmel er utvilsomt grep i riktig retning. Dette samme er utredningen som slår fast at sykestua skal være en spesialisthelsetjeneste. Alta kommune er ikke tilfreds med hvordan implementereingen av tre avtalehjemlene for private spesialister og ny indermedisiner, samt ny finasiering av sykestueplassen blir gjennomført på. I Helse Nord RHF sitt vedtak 46/2006 fremgår det: Det forutsettes at avtalene utformes på måter som stimulerer og sikrer nært samarbeid med Helse Finnmark HF og Helsesentret i Alta. Alta kommune har opplevd lite engasjement fra Helse Finnmark HF, men vi har istedenfor via omveier blitt gjort kjent med at spesialisthjemlene er besatt. Det synes å mangle strategier og planer på hvordan besette hjemlene. For at befolkningen i Vest- Finnmark skal ha best mulig tilgang på tjenestene må Helse Finnmark HF bidra aktivt til at henvisningspraksis styrer pasientstrømmen der spesialisten og pasienten faktisk har sitt bosted. For at spesialistene i Alta skal kunne behandle et tilfredstillende antall pasienter må Helse Finnmark HF selv bidra til at så skjer. Alta kommune ber også Helse Finnmark HF formalisere et samarbeid med fagmiljøene i Alta som sikrer og underbygger et nært samarbeid. Et slikt samarbeid må inkludere problemstillinger som henvisningspraksis, kapasitet, røntgentilbudet, indremedisiners rolle i fht. sykestua, fødestuas rolle i fht. gynekolog etc. En videre utvikling av praksiskonsulentordningen anbefales. Her har primærleger bistillinger med ansvar for å forbedre kommunikasjon og ruitiner mellom forvaltningsnivåene. Alta kommune tror at denne type ordninger øker den gjensidige forståelse for nødvendigheten av et reelt samarbeid. Helse Nord RHF sin behandling av Prosjektrapporten ivaretar delvis de forventninger Alta kommune har i forhold til desentralisering av spesialisthelsetjenester. Men med bakgrunn i at det nå er over innbyggere i kommunene samt at befolkningstallet fortsatt øker, og det er lang og ustabil vei til nærmeste sykehus, oppleves utviklingen å gå for sakte og for lite planlagt. Administrasjonen vil derfor trekke frem noen faktorer som må prioriteres og følges opp av Helse Nord og Helse Finnmark. Finansieringsmodell av sykestua i Alta Alta kommune støtter Helse Nord RHF -styrevedtak 41/2007 om at Helse Finnmark må gis et systemansvar for sykestua. Vi opplever dette som et svært viktig grep for å utvikle det faglige innholdet i sykestua. Det er en utfordring at rapporten ikke problematiserer de ulike størrelsene på sykestuene i fylket. De minste sykestuene og de største sykestuene i fylket er

6 nokså ulike. Sykestua i Alta har et betydelig fokus på tjenester foranket i spesialisthelsetjenesten. Alta kommune organiserer i dag ca 20 legetimer i uka på sykestua. Helse Finnmark bør se potensialet i tjenestetilbudet ved å vurdere å ansette leger slik at veiledning kan utføres i forhold til leger som en tellende tjeneste. Dette blir mer og mer relevant da sykestua i Alta tilknyttes spesialist og telemedisinsk veiledning er i tillegg formalisert og tilgjengelig. Alta kommune er svært tilfreds med at prosjektrapporten har konkluderte med at sykestua er en del av det samlede spesialisthelsetilbudet. På den annen side er det ikke tilfredsstillende at rapporten ikke klart nok slår fast at uansett valg av finasieringsmodell må Helse Finnmark påta seg det fulle finansieringsansvaret for sykestua. Det er uakseptabelt at Alta kommune fortsatt bruker i overkant av 4 millioner kr hvert år på sykestuedrifta. I følge Helse Nord RHF sitt styrevedtak 41/2007 er målsetting om ny finasieringsmodell fra og med Valg av modell må medføre en fullverdig løsning av finansieringen og der det betydelige kommunale tilskuddet kan fjernes. Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestue og sykehus. Pararellt med arbeidet med sykestuerapporten har det pågått et prosjekt finansiert gjennom Høykom-programmet som administreres gjennom Forskningsrådet. Prosjektet er initiert av Helse Finnmark i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin. Formålet med prosjektet er å utvikle telemedisinske tjenester som understøtter sykestuefunksjonene. Dette gjelder særlig tjenester som pasientkonsultasjon, virtuelle visitter, veiledning, kompetanseutvikling og akutt medisin. Prosjektet er også opptatt av spesifikke organisatoriske utfordringer knyttet til slik telemedisinsk samhandling. Utstyret ble installert og tatt i bruk høsten Ukentlige møter ble etablert i mars d.å. Nye bruksområder mellom partene søkes etablert fram mot sommeren. Det arbeides med å utvide prosjekt-perioden. Alta kommune har så langt tilfredsstillende erfaringer med ikt-prosjektet samt at Helse Nord RHF i styrvedtak 41/2007 uttrykker at tilbudet må tas aktivt i bruk med nødvendige organisatoriske og faglige samhandlingsrutiner. Det er viktig å understreke at slike samhandlingsrutiner kun kan utformes ved aktiv deltakelse fra sykehus og kommunehelsetjenestene. Det er også avdekket i prosjektfasen at innføring av IKT har forbedret kommunikasjon mellom sykehus og sykestue. Så langt har arbeidet medført økt innsats fra ansatte på sykestua som igjen har krevd økt ressursbruk. Skal IKT bli et fremtidig samhandlingsredskap mellom sykestue og sykehus må det avsettes ressurser slik at ansatte kan delta på pasientkonsultasjoner, veiledning og kompetansebygging. Dette er problemstillinger som kan bli løst dersom valg av finansieringsmodell dekker det rellee ressursbehovet på sykestua.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&