IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I KRANJSKA GORA I SLOVENIA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I KRANJSKA GORA I SLOVENIA 2006-1 -"

Transkript

1 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I KRANJSKA GORA I SLOVENIA

2 INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 17. november 2006 Side 4 Deltakerliste 2006 Side 6 IKARs Delegatforsamling i Slovenia 2006 Nils Faarlund Side 10 Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Side 14 Medisinkommisjonen Tore Dahlberg Side 17 Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Side 19 Skredkommisjonen Albert Lunde Side 26 Status HRS Ola Vaage - 2 -

3 Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøte 17. november Registrering (te, kaffe og frukt) 1000 Åpning v/ Ole Gladsø, leder, Landsråd for Hjelpekorps Gjennomgang av programmet v/kari Torgersen, Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) IKARs delegatforsamling 2006 rapport ved: 1015 Delegasjonsleder Nils Faarlund Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Skredkommisjonen Albert Lunde Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Medisinkommisjonen Tore Dahlberg 1130 Kaffe, te og frukt 1150 Skredkommisjonen Albert Lunde Nyheter og erfaringer fra 2006: 1210 Oppsummering fra skredkonferansen ISSW i Telluride, USA v/kalle Kronholm, Norges Geotekniske Institutt (NGI) 1225 Ulykke i Plura grotta i Rana i Nordland v/ Anders Westlund, Norsk Grotteforbund (NGF) 1240 Status for fjellmedisinen i Norge v/johan Kofstad, Norsk Fjellmedisinsk Forum 1255 Presentasjon av Medisinkommisjonen i IKAR sin skred dvd og takk til Bjørn Faarlund for innlesing av norsk tale 1300 Dugurd i kantina Nyheter og erfaringer fortsetter: 1350 Underhengende opperasjon i Statens Luftambulanse v/per Magne Tveitane, NLA 1410 Oppsummering fra luftalpint fjellredningsseminar i Hemsedal i september v/dan Halvorsen, IKAR-delegat og medlem i ressursgruppe krevende lende (RKL) 1430 Ulykke i Trollveggen 2006 v/ Finn Åge Jakobsen, redningsmann Sea King/ Hovedredningssentralen (HRS), status og oppsummering Vanskelige oppdrag og redningsmanskapets sikkerhet v/ola Vaage, HRS-Sør 1510 Tid til diskusjon og spørsmål fra dagen 1545 Oppsummering v/nils Faarlund 1600 Avslutning - 3 -

4 DELTAKERLISTE IKAR ETTERMØTE 2006 Navn Representerer Tlf Mobil/jobb e-post Adresse Rolf Bergstrøm Norske redningshunder Vigmostad,4520 Sør-Audnedal Hans Petter Håkonsen Klatring og friluftsliv Nils Faarlund Norges Røde Kors 2848 Skreia Torgeir Kjus 330 skv Nerbrekka 16, 8011 Bodø Roger Vigdal Hafslo RK bregruppa Egil Torpe Ressursgruppe skred NRKH Sørbøgeilen 5, 4323 Sandnes Anders Westlund Norsk grotteredningstjeneste Hellmyrbruddet 35, 8011 Bodø Atle S. Pedersen Norsk folkehjelp Hamar Bjørn Tore Løvtangen Norsk folkehjelp Askim Erlend Aarsæther Norsk folkehjelp Oslo Guttorm Skovly Norsk folkehjelp Lunner Jon Halvorsen Norsk folkehjelp Oslo Runi Putten Norsk folkehjelp Gjøvik Tor Ø. Bertheussen Norsk folkehjelp Dalborgveien 209, 2817 Gjøvik Åsmund M Johansen Norsk folkehjelp Hamar Ola Vaage HRS Sør-Norge Flyplassveien 190, 4050 Sola Mats Hjelle NRKH Ressursgruppe skred Troppabakken 13, 5200 Os Ronny Kristoffersen Norsk Folkehjelp Reg Nord Strandveien 24, 9007 Tromsø Tomas Solheim Skredgruppa Buskerud Nesbyen RKH Gml Kongsbergsvei46, 3322 Darbu Christen Tellefsen Nord Gudbrandsdal Alpin Fjellredning Øverbygd 670, 2677 Nordre Heidal Anne N. Hauge DNT Fjellsport Oslo PB 7 Sentrum, 0101 Oslo Ragnar Bell DNT Fjellsport Oslo PB 7 Sentrum, 0101 Oslo Jostein Aasen Ressursgruppe krevande lende Mjølver Are Løset Norsk fjellmedisinsk selskap Østre Moholt tun 13, 7048 Trondheim Martin Skrove Norsk fjellmedisinsk selskap Østre Moholt tun 13, 7048 Trondheim Roar Tvedt Norske redningshunder Sørliveien 3, 1430 Ås Jim Olav Hansen Norske redningshunder Sørliveien 3, 1430 Ås Bjørn Furset Norske redningshunder Sørliveien 3, 1430 Ås Mick Sheard Norske redningshunder Sørliveien 3, 1430 Ås Jannicke Høyem NIH /DNT Fjellsport Jacob Aalls gt. 23b - 3 -

5 Tommy Kraknes Lufttransport A/S Lufttransport A/S Tromsø Odd-Christian Lilleeng Lufttransport A/S Lufttransport A/S Tromsø Andreas Rødven Alpinanleggenes landsforening Bygdøy Allé 39, Oslo Stein Tronstad NKF, NF, FORF Tromsø Bjørn Kirkhaug Ressursgruppe krevande lende Dr Daaes vei 6 Magne Overrein Utrykningspers. fellesutvalg Oslo Trygve Ryens vei 26, 0680 Oslo Odd Staurset KARG Ørsta Jarle S. Bjørdal Skredgruppa Ørsta Volda Stampeveien 2, 6150 Ørsta Hendrik Bollingmo Langfjella Alpine redningsgruppe Langfjella Kalle Kronholm Norges Geotekniske Institutt Kristian Bryn Trysil Røde Kors Hjelpekorps Trysil Frode Haraldseth Skredgruppa Hallingdal Mogopveien 7, 3540 Nesbyen Tonje Moen Hansen Skredgruppa Hallingdal Mogopveien 7, 3540 Nesbyen Per Ola Seim Skredgruppa Hallingdal Inrevegen, 3560 Hemsedal Marias Stefansson Skredgruppa Hallingdal Årset, 3580 Geilo Sverre Mørk Skredgruppa Hallingdal Høve Einar-Tore Haavik Skredgruppa i Ørsta/Volda Halkjelsgt. 4, 6100 Volda Marit Andresen Røde Kors Jostedalen Dan Halvorsen Ressursgruppe Krevende lende Tore Dahlberg NRK, IKAR delegat Medisin Endre Grønlund Ressursgruppe Krevende lende Kjetil Klungland Rogaland RK Skredgruppe Albert Lunde IKAR delegat ressursgruppe skred Per Magne Tveitane NLA Norsk luftambulanse Johan Kofstad Norsk Fjellmedisinsk Forum Ove Syslak FORF Odd Kulø FORF Finn Åge Jakobsen Ørland Ragnhild Eide Naturopplevingar Stein Møller Fana RKH Hans Jørgen Oland FVS Kari Torgersen NRK Ole Gladsø NRK Jonas Langet Langfjella Alpine Redningsgruppe Bengt Flygel Nilsfors KARG Siv Hagen Tolloczko Politiet - 4 -

6 Den internasjonale Fjellredningskommisjonens 58. delegatforsamling i Kranjska Gora Rapport ved Nils Faarlund Norges Røde Kors var representert ved følgende delegater i anledning av årets kongress i Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) i Kranjska Gora oktober 2006: Anders Kr. Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde (Skred) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Tore Dahlberg (Legekommisjonen) Nils Faarlund (Delegasjonsleder) Fra NRK-sekretariatet deltok Kari Torgersen (sekretær for ressursgruppene for skred og krevende lende). Ellers møtte helikopterflygeren Peter Kahrs fra Statens luftambulanse/nla for Norge i Luftredningskommisjonen. Som delegasjonens leder rapporterer jeg først og fremst fra IKARs delegat-forsamling. Jeg tar ellers med litt om demonstrasjonsøkten i fjellet og årets generaltema : Tendenser og Utviklingstrekk. Demonstrasjonsøkten til fjells Da Toni Grab overtok som IKAR-presidenten, forlot han tradisjonen med drøfting i små underkommisjoner og en dag med demonstrasjoner og utprøving til fjells. Han la om til kongresstil med simultanoversettelse og gardiner trukket for vinduene. Fordelen med denne fremgangsmåten er jo at mange flere delegater får del i en mer effektiv informasjonsutveksling. Ulempen var imidlertid at det ble mindre anledning til samtale delegatene mellom, til å se i praksis hvordan kolleger arbeider i ulike land og hvilke nyheter produsentene hadde frembrakt. Toni Grab begynte sin nye periode som president med å inviterte til en gjennomgang av arbeidsmåtene (FUTURA 2010). Et flertall av delegatene ønsket utendørsprogram. Selv om presidenten for bakkerednings-kommisjonen, Bruno Jelk, støttet forslaget om å bruke en hel dag til fjells, er vi foreløpig begrenset til en økt. I år viste det slovenske vertskapet heising og utfiring med tau før og nå. De viste også bruk av ståltauutstyr og helikopter-assisterte operasjoner. Ellers ble det tid for produsenter som hadde kommet med nye versjoner av SM-utstyr, til å gi et inntrykk av hva vi kan vente av forbedringer for søk etter flere som ligger nær hverandre under snøen

7 IKARs delegatforsamling 2006 Tilsammen 33 av 49 stemmeberettigede medlemsorganisasjoner var representert på årets delegatforsamling. Protokollen fra Cortina ble enstemmig godkjent. Presidentens årsberetning begrenset seg til en oppramsing av deltakelse i møter/seminarer. Han fremhevet seminaret for leger i høgfjellsmedisin ved Universitetet i Innsbruck som i sin tid ble trukket i gang av professor Gerhard Flora. Underkommisjonenes årsberetninger blir oppsummert på delegatforsamlingen. På IKAR-Ettermøte blir detaljene lagt frem av delegatene til de ulike kommisjonene. Under denne saken refereres kun større linjer i arbeidet. Bakkeredningskommisjonens president Jelk foreslo i sin oppsummering at delegatene møter en dag før til delegatforsamling, slik at det blir plass til en hel arbeidsdag til fjells. Skredkommisjonen har valgt å drive sitt arbeid først og fremst gjennom arbeidsgrupper som mellom og under delegatforsamlingene forbereder innstillinger til vedtak og anbefalinger. Presidenten Hans Juerg Etter kunne fortelle at arbeidet nå går unna. Luftredningskommisjonens president Habringer rapporterte bl a om vanskelighetene med å komme frem til omforente prosedyrer over landegrensene. Legekommisjonen anført av presidenten Hermann Brugger kunne berette om intenst arbeid med å forfatte nye artikler til internasjonale tidsskrifter som gir retningslinjer for behandling av skadede i fjellet. DVD-utgivelsen med medisinernes bidrag til skadeforebyggende arbeid og redning fra snøskred er nå ferdig produsert med hele 10 ulike språk, deriblant norsk. IKAR på nettet fremstår nå i ny form, stadig med Gebhard Barbisch som redaksjonssekretær. Bestemmelse av medlemskategoriene A og B er revidert. IKARs økonomi er fortsatt god med en formue som har steget til SFr ,-. Revisorene anbefalte at kassereren Felix Maier ble fritatt for ansvar. Budsjettet for 2007 ble enstemmig gjordt opp med et underskudd på SFr 2300,-. Nye medlemmer Tilsammen 6 nye B-medlemmer ble innvotert (enstemmig). Generaltema 2006 IKAR-presidenten bemerket ved valg av generaltema for 2006 at det ikke betyr at temaet for 2005 (skadeforebyggende arbeid) har mistet sin aktualitet. Mens årets tema var Tendenser og utviklingstrekk, ble det overlatt til en arbeidsgruppe å komme med forslag for neste års kongress. Forslaget formidles over nettstedet

8 Valg av sted for kommende års delegatforsamling Pontresina i Sveits blir møtestedet for neste års delegatforsamling. Året deretter er Frankrike aktuelt verstskap. Eventuelt IKAR-presidenten sa seg fornøyd med årets delegatforsamling og minnet delegatene om oppdraget med å sørge for at ny informasjon kommer til nytte. Om generaltemaet Tendenser og Utviklingstrekk Valget av Tendenser og Utviklingstrekk som generaltema for 2006 så ikke ut til å ha fenget blant så mange delegater. For undertegnede som delegat siden 1974, ble det imidlertid en anledning til å gå inn på spørsmålet om hvorfor vi fikk en krise i det skadeforebyggende arbeidet i IKAR i løpet av 1980/1990-årene, en krise som også inntraff innen de ulike andre organisasjonene og institusjonene innen den alpine kulturen og tradisjonen. NRK har siden organisasjonen ble innvotert i IKAR, bidratt aktivt til en helhetlig og balansert redningstjeneste en redningstjeneste i tråd med den internasjonale Røde Kors-bevegelsens motto: Forebygge og Lindre. Presidentene Friedli og Schori tok i bruk vårt norske tenkemønster for skadeforebyggende arbeid som ble til etter ulykkespåsken Forslaget til innlegg ble vel mottatt av presidentene i både Skredog Legekommisjonen og med IKAR-presidentens støtte, lagt til plenumsmøte for alle kommisjonene som siste post før årsmøtet. Etter at jeg har engasjert meg i skadeforebyggende arbeid for ferdsel til fjells i de siste 40 år, mener jeg å ha oppdaget et mønster i utviklingstrekkene som kan være til hjelp i det nye årtusen. Etter mitt syn begynner det med the leader does not fall-mentaliteten til pionerene i tindenes friluftsliv stifterne av Alpine Club (1857). Etter hvert som de fleste europeiske land får sine organisasjoner for fjellfriluftsliv, arbeider de for å lette adkomsten til fjellet, men også for å motvirke ulykker. Denne innsatsen har fremgang helt til reiselivsbedrifter beliggende i spennende fjellområder etter 2. verdenskrig kan friste fjellfremmede byfolk ut i bratt lende på ski. Denne gruppen mennesker er preget av det sosiologer kaller moderniteten. Uten å gå ut fra at alle er like, er det felles trekk som går igjen: Flukt fra kjedsomhet, slå-seg-løslyst, behov for å iscenesette sitt liv med oppsiktsvek-kende aktiviteter for å fornye sin identitet, o s v. Modernitetens mentalitet har derfor lite til overs for gode råd og/eller (det de opplever som) hevet pekefinger fra dem som ikke følger med tiden. Vi har sett tendenser til at de som representerer den alpine kulturen gir opp, ikke bare overfor de fjellfremmede, men også overfor nye generasjoner som søker til et mer eller mindre tradisjonsforankret friluftsliv i fjellet. Det utkastet til løsning som ble lagt frem i Slovenia, går ut på å holde fast ved tradisjonene når vi henvender oss til folk med tilknytning til fri natur for eksempel en million nordmenn (rundt regnet) på skitur i skog og fjell. For å nå de mer eller mindre naturfremmede, bør vi imidlertid tenke nytt (!). Først ved å forholde oss til tidens mentalitet, er det realistisk å ha forventning om å nå frem til dem som i dag inngår i de - 7 -

9 utsatte kategoriene. Ett eksempel på slike grupper er de som velger nedfarter ved skianlegg som ikke er preparert og de som driver brattkjøring på toppturer i IKARstatistikken utgjør de opp til 2 av 3 omkomne i snøskred i løpet av ett år. Undertegnedes forslag ut fra de utviklingstrekk vi har sett det siste, halve århundre, går ut på et utvidet samarbeide med de som har økonomisk interesse av at folk lever farefult utstyrsprodusenter, aktivitetstilbydere, eiere av aktivitetsanlegg (skisentere, o s v), medieinteresser, m v. Så langt har vi sett mange eksempel på at disse sender ut tvetydige budskap. Skianlegg markedsfører seg med hårreisende bilder og film samtidig som de varsler, sperrer og sprenger i skredfarlig lende. Erfaringen så langt tyder på at uten ansvarliggjøring av tilbydere og brukere av risikofyllte forbrukertjenester (jfr norske myndigheters nytale om å forholde seg til livsfare i fri natur), lar tendenser og utviklingstrekk for ulykker i fjellet seg ikke endre. Et virksomt, skadeforebyggende arbeid i forhold til dem som ikke tar seg tid til å lære naturen å kjenne, eller som ikke er innstilt på det, bør utgå fra tilbydernes markedsføring og organisering av arbeidet med kvalitet i de tjenester som tilbys. SISA-prosjektet i Hemsedal skisenter ( ) er et eksempel på denne tenke- og fremgangsmåten. Fremleggingen av forslag til mønster for skadeforebyggende arbeid i det nye årtusen ble avrundet med et kritisk, personlig etterord om bruken av tiltakskort, reduksjonsmetoder (enkle, ofte statistikkbaserte formler til ja/nei-beregninger f. eks Werner Munters metode), ekspertsystem, risiko-håndtering ( kvalitetssikring, risk manangement, o s v). Dette er regelbaserte tenkemåter algoritmer - som forholder seg til noen av mange variabler i (fjell)naturen en tenkemåte som den alpine klatreren og snøforskeren André Roch tok stilling til med utsagnet om at hvis han måtte velge mellom teorien om og erfaringen fra vinterfjellet, da stolte han på erfaringen. Den instrumentelle tenkemåtes mester, Albert Einstein, bekreftet regeltenkningens begrensning i forhold til komplekse system med ordene Zu den grossen Geheimnissen der Natur fuehrt kein logischer Weg, sondern nur die auf Einfuehlung in die Erfahrung sich stuetzende Intuition (Albert Einstein sitert i Bild der Wissenschaft :22) På norsk vil Einsteins testamente lyde omtrent slik: Logisk tenkemåte åpner ikke vegen til naturens hemmeligheter bare erfaring gjort med innlevelse og tolket med intuisjon fører frem. Kunnskap er ikke tilstrekkelig. Vi trenger kjennskap erfaring gjort med innlevelse. Den personlige erfaringen må så kvalifiseres ut fra egen og andres erfaring for så å tolkes med intuisjon. På norsk er det aktuelt å bytte ut betegnelsen intuisjon med skjønn eller mønstergjenkjennende tenkning. Nå er vel statistikk og skjønn to måter å forholde seg på til den samme virkeligheten. Med vår moderne mentalitet er vi tiltrukket av tallfesting. I dag har vi også tilgang til tallfesting når det gjelder bruk av skjønn eller mønstertenkning og regeltenkning. Forskere som studerer vår evne til å behandle informasjon som det heter i naturvitenskapen fysikk, har - 8 -

10 kommet til at vår evne til mønstergjenkjenning overgår regeltenkningen med minst en million ganger. Det er ingen tvil om at det er letter å interessere en travel bruker av risikofyllte forbrukertjenester for faretrinn angitt som hele tall og enkle formler bygget på mer eller mindre dekkende ulykkesstatistikk. Vi bør likevel være skeptiske til å oppsøke livsfaren med risikokalkulering som gir falsk sikkerhetsfølelse og som lett kommer i vegen for at vi samler naturkjennskap og praktiserer (mønster)gjenkjenning i fri natur slik norsk friluftslivstradisjon står for. Rapport ved Anders Kr. Nordnes Internett og IKAR sine heimesider IKAR sine heimesider har vore opne for alle. Nå syner det seg at bilete frå ein presentasjon har vorte misbrukt. Resultatet av dette misbruket blir truleg at det blir begrensning på dei frie sidene - med passord. På den måten blir det berre IKAR-delegat som kan bruke materialet. Da blir konsekvensen at alle interesserte må gå igjennom ein IKAR-delegat for å tilgang. Så til presentasjonane på kongressen i Kranjska Gora: I år var det fåe presentasjonar i Bakkeredningskommisjonen som var for denne kommisjonen aleine. Og av dei presentasjonane som var for kommisjonen var det ikkje mange som hadde noko særleg relevans for frivillige i bakkeredning i Noreg. Meste av tida var det fleire kommisjonar saman. Lettare tau til store aksjonar Andreas Dahlmeier; Bergwacht Garmisch (Utdanningsleiar) Andreas Dahlmeier hadde ein interessant presentasjon av bruk av Dyneema tau. Dyneema tau brukt til erstatning for ståltau på lange ( m) utfiringar. Hans kritikk mot ståltau gjekk på m.a. at ståltau ikkje er CE merka og at det slik det har vore brukt ikkje har noko redundans. Det dei så har erstatta ståltauet med er dobbelt Dyneema tau; DynaOne og DynaTwin. Dyneema tau er lett og har høg brotstyrke. Ei ulempe er sjølvsagt at det ikkje kan knytast på vanleg måte - det må spleisast. Det var uråd å få med alle detaljane igjennom presentasjonen og ikkje var det råd å få kopi av den heller. Så her må vi vente på detaljane til presentasjonen blir lagt ut på IKAR heimesida (under ref. frå Kranjska Gora). Litt meir info. om Dyneema tau og eksempel på omtale, pris og brotstyrke: Dyneema Braid Rope Manufactured from Dyneema fibres, Dyneema Braid is a light weight rope with extremely high strength and very low stretch characteristics. Dyeema Braid is manufactured with a polyester cover to provide good abrasion resistance. The core coating provides adhesion between core and cover braids to prevent cover bunching at high load points. Dyeema withstands shock loadings and has a tight knot radius. Applications include sheets, halyards, checkstays, downhauls, outhauls, control lines, running backstays, topmast backstays, reefing lines, cunninghams and - 9 -

11 IKAR Rapport Delegatforsamling 2006 barberhaulers. Safety note - international standards recommend that safe continuous work loads should be 1/6th of the maximum breakload. Dyneema Braid 5mm x 100m. Breakload 824kg Kr 1109 Dyneema Braid 6mm x 100m. Breakload 1450kg Kr 1355 Dyneema Braid 8mm x 100m. Breakload 2800kg Kr ,65 Breaking Strength (Kg) mm 19, mm 41, Rope Diameter 5mm Price per Meter Dyneema Braid 10mm x 100m. Breakload 4300kg Kr 3456 Redning frå bresprekk med KED vest (KendrickExration-Device) Evelyne Winterberger; Alpine Rettung CH Dette er eit tema som har vore framme før også. Og nok ein gong blir det lagt vekt på KED vesten sine fordelar ved redning frå bresprekk. Ved slike ulykker er det stor sjanse for ryggskadar og sia vakummadras ikkje let seg bruke er KED vesten (med nakkekrage i tillegg) alternativet. Det let seg gjera å få vesten på pasienten nede i sprekken og KED en imobiliserer heile ryggsøyla. Det bør brukast tau for å stabilisere hovudet. Det er mogleg å heise opp i vertikal stilling, for så å ta pasienten over i horisontal leie etter oppheising

12 Taubrot ved pendelhopp frå bru Albert Wenk; Mammut Albert Wenk frå Mammut fortalte i detalj om ei stygg ulykke i Walis, Ch. Personen overlevde eit 60 m fall, men låg veker i koma og er i dag blind. Det var eit klassisk brupendelhopp: Laga til med god redundans; 2 tau - 9,5 mm 70 m og knytte slik at det eine tauet var 3 m lenger enn det andre. Personen hadde gått tauets lengde ut til side for innfestingspunktet på brua og klatra 5 m opp. Den dagen hoppet vart gjort var det ekstrem vind. Medhjelparane prøver å halde taua utfor brua, men på videoopptaket kan ein sjå at taua ikkje ligg greitt utfor rekkverket mot personen som hoppar. Personen hoppar, men båe taua blir kutta og personen går i bakken. Det Albert meinte skjedde var at tauet ikkje gjekk klar i hoppet, taua hekta enten på kanten av rekkverket eller vinden tok taua og førde dei inn under brua. Under brua stakk det ut røyrendar ikkje synleg frå oppe på brua. Hovudtauet har hengt fast og vore totalt blokkert - rett av, medan det andre har mange markerte skadepunkt i tillegg til brotet. Albert hadde rekna ut ein fallfaktor på 1,25. Albert Wenk sin konklusjon: Det kritiske er når ein ikkje er bevisst på farane. Det må til ein kritisk gjennomgang av kva som kan skje. Når det ikkje skal vera dynamisk oppbremsing er ståltau egna. Det går ikkje av mot skarpe kantar. Ting blir uberekneleg når ein nærmar seg tauet sin brotstyrke og da er det enorme krefter. Ved stor belastning blir taua også svært ømfintlege, t.d. mange personar i same tau Elles var det som var av særleg interesse saman med skredkommisjonen. Av størst interesse var presentasjonen av 3 nye digitale SM ar med 3 antenner; PIEPS, Ortovox og Barryvox. Der alle 3 hadde vektlagt ulike ting. Analyse av signal SM Markus Eck; PIEPS Problem med overlappande signal. Standaren på nye digitale er kort impuls med så lang pause som mogleg, med høve til å variere pausen

13 PIEPS har ein smart sendar som kan endre signalet og det er andre sendarar i nærleik med overlappande sendesignal. Ortovox S1 Franz Kröll; Ortovox Er kompatibel med eldre sendarar som kanskje ikkje har heilt rette frekvensen. Noko Ortovox meiner er viktig sia det er S/M ute blant folk. Mottakar: 457 khz +/- 150 Hz (ikkje norm). Ideen har vore å biletgjera situasjonen. Og Ortovox har laga eit enkelt oversikteleg skjermbilete. Mottakaren har 60 m rekkevidde på å ta signala. Ein kan søkje med 40 m søkjeteig. PULSE Barryvox Jürg Weber; Mammut

14 Modellen Pulse frå Barryvox har norsk språk. Den har 3 antenner og søkjer 360. Dvs. at går du i feil retning syner pila at du skal gå andre vegen. Modellen kan enkelt betenast med vottar. Som med S1 frå Orotvox kan ein ved søk på fleire markere etter kvart som ein har funne og søkje vidare på neste. Pulse Barryvox skal også kunne oppfatte livsteikn (hjarteslag) frå den skredtekne. Dette blir marker med hjarte ved sida av symbolet for den skredtekne. Ein skal såleis kunne søkje på den med størst overlevingssjanse fyrst. Men som ein eller annan sa frå podiet: Kva med alle moglege tekniske nyvinningar for å finne skredtekne når 2 av 3 ikkje bruker SM Neste år skal Bakkerredningskomissjonen ha arbeidsdagar i forkant av kongressen i Pontresina - Ch. Der vil m.a. eit tema bli bruken av Dyneema tau etter modell frå Tyskland. Rapport ved Tore Dahlberg MedCom høstmøte oktober 2006 i Kranjska Gora, Slovenia 1. Velkommen til komiteen Hermann ønsket medlemmene velkommen og takket Iztok Tomazin og den Sloveniske Rescue Organisation for å organisere møtet. 2. Frammøtte Giancelso Agazzi (I), Borislav Aleraj (HR), Jan Beaufort (CZ), Jeff Boyd (CA), Bruce Brink (CA), Hermann Brugger (President) (I), Buklijs Ivana (HR), Ioannis Davidopoulos (GR), Tore Dahlberg (N), John Ellerton (GB), Tigran Elezovic (BIH), John Ellerton (GB), Fidel Elsensohn (Vice President) (A), Pavel Jonek (P), Darek Kaluza (PL), Xavier Ledoux (F), Peter Mair (A), Mario Milani (I), Peter Paal (I), Oliver Reisten (CH), Peter Rheinberger (FL), Antzela Sachpazaridoy (GR), Marcel Sedlacko (SK), Günther Sumann (A), Michael Swangard (CA), Inigo Soteras (E), Günther Sumann (A) from 13/10, David Syme (GB), Oleg Tcholakov (BG), Iztok Tomazin (SLO), David Watson (CA), Gregoire Zen-Ruffinen (CH), Eveline Winterberger (CH), Igor Zuljan (HR) from 13/10 (33 members). Ikke frammøtte: Ramon Chiocconi (Argentina), Florian Demetz (D), Bruno Durrer (CH), Silvia Ferrandis (E), Herbert Forster (D), Juergen Hein (CH), Sylveriusz Kosinsky PL), Tim Kovacs (USA), Arthur Morgan (SA), Maria-Antonia Nerin (E), Georg Rammlmair (I), Ken Zafren (USA). 3. Referat fra forrige møte Referat godkjent med takk til John Ellerton (GB) 4. Presidentens rapport Hermann takket Greg for å organisere vårmøtet -06 i Gemmi pass i Sveits. Der ble det gjort mye bra arbeid. Utendørsaktiviteter ble også ivaretatt. Mammut Pulse Barrybox ble presentert. Dette er en sofistikert mottaker som overfører livstegn, noe som kan redusere dødelighet. Det er ikke dokumentert så langt. Det ble holdt kurs i Argentina for 10 leger og 24 guider dette året av Ikar-medlemmer. Det ble betegnet som et vellykket kurs i fjellredning og fjellmedisinske tema

15 Skred DVD har solgt unna de første 500 eksemplarer. Det er produsert 1000 nye, og salget går godt. DVD kan bestilles online på eller fra Informasjon om kjøp på : DVD er for salg på Ikar ettermøte. UIAA Diploma in Mountain Medicine. Det er gjort anbefalinger for å standardisere fjellredningstjeneste ved å kreve en minimumstandard for leger i fjellredning Man ønsker å arrangere kurs for leger for å oppnå Diploma of Mountain Emergency Doctor and Certificate of attendance spesialty Course Mountain Emergency Medicine" Det diskuteres om dette skal være kun for leger, eller andre grupper som paramedics, sykepleiere, ambulansepersonell og andre. UIAA/ISMM/ICAR skal ha konsensus på dette, meningene er delte. Icar mener at det kan være åpent for andre grupper enn leger, for det er en nasjonal sak (myndighetsbestemt) hva som kreves for å inneha en jobb med spesielle krav og kvalifikasjoner. De norske delegatene har diskutert dette og er usikre på om dette egner seg for norske forhold hvor den generelle medisinske kompetanse er god. Det er ikke høyt nivå på kurset. Informasjon på Ikars internettsider under publikasjoner: Det er ikke klart hvordan UIAA (Medical Commission of the International Mountaineering and Climbing Federation) vil fortsette i framtiden. Det ser ut for at UIAA vil spesialisere seg mer på preventive tiltak snarere enn behandlingstiltak, og støtter at ICAR MedCom overtar denne rollen. 5. Ferdigproduserte artikler a) Paal P, Falk M, Sumann G, Demetz F, Beikircher W, Gruber E, Ellerton J, Brugger H. Comparison of Mouth-to-Mouth, Mouth-to-Mask Ventilation and Mouth-to-Face-Shield- Ventilation. Published in Resuscitation b) Paal P, Ellerton J, Sumann G, Demetz F, Brugger H. Basic life support ventilation in mountainrescue. Submitted for publication in HAMB. Medlemmer minnes om at alle publikasjoner /anbefalinger finnes på Ikars webside: 6. Artikler under arbeid a) Boyd J, Agazzi G, Svajda D, Morgan A, Ferrandis S, Norris B. Snakebite injuries in mountainous terrain: prevention and on-site treatment. Wild Environm Med, submitted. b) Elsensohn F, Swangard M, Dahlberg T, Ellerton J, Forster H, Jacomet H, Ledoux X, Paal P, Sumann G, Švajda D, Winterberger E. Training of first responders in Mountain Rescue (cooperation with other ICAR commissions). Kopi av skjemaet blir sendt til alle organisasjoner som er involvert i fjellredning. Utfylte skjema skal være ferdig til slutten av 2006 (Elsensohn) c) Tomazin I. Statement on an ideal air rescue service in terms of integration between the services involved (co-operation with other ICAR commissions). Iztok ønsker 100 kasuistikker for å kunne behandle data. Medlemmer oppfordres til å innhente data fra respektive nasjoner d) Sumann G, Zenruffinen G, Brugger H, Ellerton J, Paal P, Dahlberg T, Zafren K, Mair P. Traumatic Shock: Pre-Hospital Management in mountain rescue practical recommendation

16 and short review of the literature (draft). Er under arbeid e) Brugger H, Etter HJ, Zweifel B, Mair P, Hohlrieder M, Ellerton J, Elsensohn F, Boyd J, Sumann G, Falk M. The Impact of Safety Equipment on Avalanche Survival (final). Hermann presenterte utkastet som benytter skredstatistikker for å søke og beskrive effekten av utstyr på overlevelse. Data for skredsøkere er ikke komplett, mens de er det for airbags. Der er meningen at det skal publiseres i HAMB i løpet av noen uker (Brugger) f) Brugger H, Etter HJ, Zweifel B, Mair P, Hohlreider M, Ellerton J, Elsensohn F, Ledoux X, Boyd J, Sumann G, Falk M. Statement on the use of avalanche safety equipment. g) Winterberger E, Zen Ruffinen G, Jacomet H, Jelk B. The use of extrication devices in crevasse accidents. Det vil bli publisert i WEM. h) Innhold i akuttmedisinske sekker: etter demonstrasjonen utendørs ble diverse legesekker presentert og fotografert. Ytterligere sekker fra andre land vil bli presentert og samlet med beskrivelser. (Soteras) i) Zuljan I, Agazzi G, Svajda D, Ellerton J, Boyd J. Eye problems in mountain rescue. Publikasjonen er omsider akseptert, og blir trolig publisert i HAMB (Zuljan). 7. Korte presentasjoner Mike Swangard informerte fra Nord-Amerika om ICE (in case of emergency) Dette er opplysninger på mobil-tlf. om navn og tlf. nr. på nærmeste pårørende, om allergier på penicillin, diabetes, epilepsi osv. Helse- og redningspersonell kan gå rett inn å lese opplysningene ved ulykker der pas. er bevisstløs eller ikke kan meddele seg. Kanskje en ide for andre land? Markus Falk er statistiker og presenterte Statistics on Avalanche Accidents. Han framhevet måten data kunne anvendes for å observere relativ risiko på størrelse av skred og om turfølget har guider. Han understreket statistiske begrensninger om forutsigelser og spådommer. Yan Berchten presenterte Snowpulse Airbag. Denne har til hensikt å beskytte hode og bryst, luftveier og skaffe luftlomme hvis man blir tatt i skred. Den fylles med luft rundt hodet og deflatterer etter 19 sek. Fordi den er fylt med luft, yter den 110 liter luft som kan pustes i tilfelle total begravelse. Manuel Genswein presenterte Barryvox Vital Data Detection project. Det er utført omfattende tester I felt med mer enn 25 nedgravinger ( 4 på 200 cm, 21 på cm, opp til

17 90 min.). Det har vært en oppløftende at den registrerer vitale tegn på levende, men det vil alltid være mulig å svikte i påvisning av vitale tegn, spesielt hvis sensor er et stykke fra kroppen. Stort trykk/press synes å øke med økende dybde og kan påvirke systemet. Det er ingen oppdagelse man bærer i lommen man kan stole fullt og helt på. 8. Nye publikasjoner a) 2007 Ellerton J, Elsensohn F, Demetz F, Jacomet H, Svajda D, Tomazin I, Paal P. Splinting: KED, C-collars, spine board, SAM, vacuum mattress. (Ellerton) b) 2007 Elsensohn F, Zenruffinen G, Ellerton J, Sumann G, Zafren K, Nerin MA, Hein J, Brugger H.: Initial assessment of casualties in the mountains. (Elsensohn) c) Zafren K, Mair P, Ledoux X : Prevention and on-site treatment of the suspension syndrome. d) Sumann G, Dahlberg T, Swangard M, Zafran K, Syme D, Brugger H. : Medical aspects of search fr missing persons in mountainous and remote areas (co-operation with other Icar commisions). Det var foreslått ny, oppgradert utgave av konsensusboken. Forslaget fant ingen tilslutning på dette tidspunkt. Artikler kan lastes ned fra Icars webside: org/extraengine2/webobjects/extrawebengine.woa/wo/dqvyelp1j8nqaslxwtbgn0/6.layoutikar Jeg foreslo at vi på senere tidspunkt bør se nærmere på dokumentasjon, publikasjoner og erfaringer med automatiske brystkompresjonsmaskiner ( Lucas og Pulsstarter ). De har enda ikke stor utbredelse og må vurderes på senere tidspunkt. Publikasjoner skal sendes til komitéen og medforfattere to uker før møtet for å være forberedt og spare tid på møtene. 10. Begivenheter som kommer Icar MedCom spring meeting Lace District, England, apr ICAR General Assembly Meeting Fall Pontresina, Switzerland (17-21 Oct) November 2007 possible informal meeting South Africa ICAR MedCom Spring Meeting, Italy near Bergamo ICAR General Assembly Meeting, France 2008 ICAR MedCom Spring Meeting, Bulgaria/Spitzbergen? 2009 ICAR General Assembly Meeting, Valais, Switzerland ISMM-UIAA-ICAR-WMS World Congress, Aviemore, Scotland (Oct 4-7) Gjøvik, Tore Dahlberg (sign)

18 Rapport ved Dan Halvorsen Møte fant sted i Kransja Gora i Slovenia. Det var satt av en dag til praktiske demonstrasjoner. Flyger Peter Kahrs deltok i kommisjonsmøtene. 1.0 Hendelser Ken Phillips la frem en rapport fra USA AS 365 N1 havarerte i sjøen under heising. Den ene motoren stoppet og helikopteret var ikke i stand til å hovre på en motor. Det stod 100 fot over havflaten. To av flyteputene (floates) virket ikke. To av mannskapene omkom. Ved brann i pipe (300 meter høy) skulle arbeidere evakueres fra toppen av pipen. AS 365 heiste ned redningskurv til arbeiderne som skulle evakueres. Redningskurven falt ned i pipa og heisen fikk sjokkbelastning. Ingen alvorlig skadet. Sveits Et Aluette III fra Air Glasiers på vei til oppdrag i fjellet ble kansellert da det ikke var behov. Ble omdirigert til et vann der en båt var kantret og en mann klamret seg til båten. Helikopteret og besetning var ikke utrustet for vannredning. De fløy inn til båten i lav høyde, men så at rotorvind kunne senke båten. Valgte å sende redningsmann ned i vannet (han var ikke kledd for redning i vann), han lyktes i å holde tak i havaristen mens helikopteret hovret mot land i ca 20 meters høyde. Redningsmann hadde ikke noe form for slynge på pasienten slik at han glapp pasienten flere ganger på vei til land. Pasienten overlevde, hadde promille på 2.1 promille. Det ble kommentert at en pickupslynge liggende i helikopteret kunne vært til stor hjelp, Det hadde vært åtte hendelser med helikopter i Sveits. Ingen direkte relatert til ambulanse og redning. Flere var relatert til tap av referanser ved landing. Østerrike En EC 135 havarerte ved landing på sykehustak. Rett før landing kjente piloten at helikopteret dreide 120 grader til vestre. Forsøkte å nødlande ved siden av sykehus bygningen, halen traff sikkerhetsnettet og helikopteret traff bakken ukontrollert. Piloten ble alvorlig skadet, de andre kom fra det med mindre skader. Helikopterkabinen var ganske hel etter havariet. Årsaken er ikke klarlag. Et helikopter på retur til base får melding om mann som holder på å drukne. Helikopteret er ikke utstyrt for vannredning. Doktor hoppet i vannet men uten å få opp personen. Han var druknet og satt fast i bunnen. Storbritannia En Sea King fra RAF skulle heise ut fjellturister. Kraftig nedadgående vindstrøm gjorde at helikopteret mistet løftet og måtte fly ut fra fjellet. Redningsmann ble slått inn i fjellet. Ikke alvorlig skadet. Redningsmenn i RAF bruker verneutstyr for å forebygge skader. Ved heising fra båt ble vaieren ved et uhell festet til masten på båten. Mye bevegelse i båten, vinsjen sluret ut vaier

19 Frankrike En EC 145 havarerte i fjellet (2800 moh) under treningsflygning. Nesten identisk ulykke som i Tre personer omkom. Ingen rapport tilgjengelig forløpig. Tyskland En BK 117 havarerte på dagtid, fint vær. Kun en flyger i cockpit og HCM (Hems crew member) satt bak sammen med lege. Forløpig rapport antyder at illebefinende Norge Peter Kahrs la frem hendelse under snølanding med EC 135. Skadet fenestron under snølanding i fjellet. 2.0 Bruk av lange tau Polen viste en video med redning med lange tau. Veggen var 400 meter og det ble brukt 180 meter tau og Sokol helikopter. Canada presenterte sin metode for bruk av lange tau. Brukesområde: Overhengende vegg Steinsprangfare Vanskelige vindforhold (kan stå over turbulente forhold) Norge presenterte sin metode for lange tau og viste en long- line animasjon. Det ble også vist vidoklipp fra redning i Trollveggen og Kjerrag. Problemet med steinsprang fare og redning ble diskutert. I Sveits ble det utført 15 redningsaksjoner med long- line. Fra meter tau. Det er ikke mulig å lage en felles definisjon på redning med lange tau. Varierer fra land til land. 3.0 Ymse Presentasjon av Gresk redningstjeneste Det ble vist en presentasjonsvideo fra gresk redningstjeneste. De er nå blitt medlem av IKAR. Det ble presentert bilder av ubemannet luftfartøy til redning. USA har utviklet ubemannede luftfartøyer til militært formål som også kan brukes til redning. Det arbeides nå med å utvikle heis til fartøyene. USA har bestilt 322 helikoptre av typen EC 145. De skal utstyres med heis og være et flerbrukshelikopter. 4.0 Risikoanalyse. Eriko Rogoni Holdt er innlegg om risiko ved redningsaksjoner. Påvirkes av redningsaksjonens alvorlighetsgrad og av eksponeringstiden. Større risiko over lengre eksponeringstid øker sjansen for at noe går galt. Viktig og kalkulere hvor lenge en ønsker og eksponere seg i for kant (ha en plan) og når tiden er inne for å trekke seg ut selv om ikke oppdraget er løst. 5.0 Helikopter redningsheis

20 Presentasjon fra det amerikanske firmaet Goodrich Nye heiser er raskere. Mer vanlig med to heiser på større redningshelikoptere. Presentasjon av det Breeze heiser fra England. 6.0 Praktisk dag Luftredningskommisjonen besøkte politiets helikopter base og luftforsvaret hovedbase. De samarbeider tett med alpine redingsgrupper ved fjellredningsoppdrag. Politiet står for det meste av redningshelikoptertjenesten med Bell 412 og Bell 212 med heis. Det ble vist en demonstrasjon i fjellet der alpine redningsgrupper sammen med Bell helikoptre fra forsvaret og politiet viste forskjellige metoder. Utheising av båre, direkteredning av klatrer hengende i tau, rappell. Neste års møte blir i Pontresina, Sveits Rapport ved Albert Lunde STATISTIKK OG ULYKKER IKARs statistikk over skredulykker gjennom 20 år, fra , har blitt sammenfattet på en plakat som nå er tilgjengelig på Rescue-Poster_e.pdf. Det er gjennomsnittlig 106 omkomne per år ved skredulykker i alpelandene, mens tallet stiger til 138 når vi inkluderer USA og Canada. Statistikk for de seneste år er stadig under innsamling og revidering, og det er derfor fremdeles ikke mulig å presentere pålitelige tall. I år lyktes vi imidlertid med å standardisere de ulike

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe SKAVLBRUDD Dødsulykke i Jotunheimen etter skavlbrudd. Tirsdag 21.4.15 ble en mann i 30-årene funnet omkommet i et snøskred på breen i Nordre Tjønnholet i Jotunheimen, etter å ha vært savnet siden mandag

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I CORTINA I ITALIA 2005 INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 18. november 2005 Side 4 Deltakerliste

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 Dato Lørdag 08.04.06 Fredag 28.04.06 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 28 år 1 Mann 43 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Troms Møre og Romsdal Hamneidet, Borsu E

Detaljer

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG 21.04.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Nordreisa, og Luftambulansen på UNN). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes

Detaljer

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Tor Helge Edorsen - redningsmann på Luftambulansen, Jan Grimsrud Davidsen, Kjell Øystein Netland,

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Kan fjellmedisin bidra til økt akuttmedisinsk kompetanse i distrikts-norge?

Kan fjellmedisin bidra til økt akuttmedisinsk kompetanse i distrikts-norge? Kan fjellmedisin bidra til økt akuttmedisinsk kompetanse i distrikts-norge? Halvard Stave Avdeling for anestesiologi OUS HF, Ullevål 9-bil lege Norsk Fjellmedisinsk Selskap Hva er fjellmedisin? Fagområdet

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 Dato Antall døde Kjønn Alder 02.01.04 1 Mann 28 år 15.02.04 1 Mann 43 år 13.03.04 1 Mann 45 år 22.03.04 1 Mann 53 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Oppland Troms

Detaljer

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi). SKREDULYKKE BRENNMOTINDEN BALSFJORD, SØNDAG 16.03.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (også basert på info bl.a. fra politiet i Troms, Røde Kors skredgruppe og Forsvarets skredgruppe). Kontroll internt

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Lokale ressurser lokal trygghet Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Paraplyorganisasjon for de frivillige i redningstjenesten Samarbeidsorgan Fremme redningsfaglig kompetanse Myndighetskontakt LRS representasjon Medlemsorganisasjoner

Detaljer

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. basert på informasjon fra Terje Kvalvik lensmann i Kvam og Håkon Olav Hadeland Røde kors/brannvesenet i Samnanger,

Detaljer

SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011

SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011 SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Svein Loftsgarden redningsgruppe skred Vinje og Haukeli Røde Kors, Jon Galteland politiet i

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil.

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil. SKREDULYKKE TUDDAL I TELEMARK ONSDAG 03.03.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Kjell Arne Hjartsjø, Hjartdal Røde Kors Hjelpekorps og Elise Gotliebsen, OPS leder, Politiet i

Detaljer

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler

Detaljer

Skred i Kroken. Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps

Skred i Kroken. Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps Skred i Kroken Tor André Skjelbakken Skredgruppa, Troms Røde Kors Hjelpekorps Kart over området 15 år gutt ved Slalomløypa - 1985 To gutter kjører i skogen 50m til høyre for slalomløypa. Begge blir tatt

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015

Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Rapport om snøskred ved Rasletind i Øystre Slidre, søndag 15.11.2015 Hendelse Tre kamerater var på skitur ved Rasletind. Turfølget løste ut et snøskred omtrent 1800 moh, under oppstigning i en skålformasjon

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Ved universitetssykehuset Nord-Norge Lars-Jøran Andersson, overlege akuttmedisinsk klinikk 2 Klar for ebolasmitte? I løpet av høsten har det skjedd stor utvikling.

Detaljer

Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2009 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2009 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2009 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I ZERMATT, SVEITS 2009 Innhold Side Program 3 IKARs Delegatforsamling

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

IKAR Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen

IKAR Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen IKAR Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN 2002 IKAR Side 2 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 18. november

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko)

Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Alle flyr helikopter hva kan gjøres for å redusere støyen på kort og noe lengre sikt? (også noe om risiko) Erik Hamremoen Manager Flight Safety - Statoil Aktivitetsomfang innen olje- og gass sektoren Globalt

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: 1 :: Sjekk skred faren KJAERE FJELLFOLK Fjellturer og skikjøring gir gleder som

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata Harald Norem Geoteknikk og skred, TMT Problemstillinger som blir behandlet Bruk av vind- og nedbørsmålinger for planlegging av høyfjellsveger og boligområder Vær-

Detaljer

Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS

Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS Posisjon: UN/LOCODE: NOTOS Tromsø is the largest city and port in Northern Norway. The main industries for the port are fishing, energy (oil and gas), cruise and logistics in general. Tromsø has well developed

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

Vi skaper tilgjengelighet

Vi skaper tilgjengelighet Vi skaper tilgjengelighet HEIS Løfteplattformer med sjakt Lavløfteplattformer Plattformheiser til trapper Stolheiser til trapper Trappebårer www.tksheis.no HEIS Krav til økt tilgjengelighet Den nye Diskriminerings-

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Sikring og transport av pasient

Sikring og transport av pasient Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2006/07

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2006/07 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2006/07 Dato Søndag 04.03.07 Antall Kjønn døde Alder 1 Mann 21 år Fylke Sted Beskrivelse av ulykken Møre og Romsdal Standal, Sølvkalven E365611 N6903885 To skikjørere var

Detaljer

International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK

International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK International Match U 18 CZE - HUN - SLO - SVK June 6 th 2015 Mestský atletický štadión A. Hajmássyho Trnava Slovakia Live stream from competition: http://tveso.sk/trnava2015/ Team manual International

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 To gain OTC prescription status for a medicinal product an application in accordance with A guideline on changing the classification for the supply

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

NRF Full 2012 Schedule

NRF Full 2012 Schedule NRF Full 2012 Schedule Understanding the schedule Saturday Sunday Wednesday 3-Mar 4-Mar 7-Mar March 10-Mar 11-Mar 14-Mar 17-Mar 18-Mar 21-Mar 24-Mar 25-Mar 28-Mar 31-Mar 1-Apr 4-Apr 7-Apr 8-Apr 11-Apr

Detaljer

Økt bevilgning til redningstjenesten. 5 mill. kroner ekstra til redning

Økt bevilgning til redningstjenesten. 5 mill. kroner ekstra til redning 16. november 2011 Utgis av Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps Redaktør Martin Alex Nielsen martin.nielsen@redcross.no Infobrev Røde Kors Hjelpekorps november 2011 Innhold T.O. - Nytt fra sekretariatet

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up)

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DM Frequent Error Codes Bisnode Credit IT 03.02.2014 1 (5) CONTENTS 1 Target... 3 2 About this document... 3 3 Error codes an messages...

Detaljer

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012

STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 STATISTIKK A-LAGET Seriekamper 1978-2012 NAVN SERIEKAMPER Tor Anders Hustad 267 Yngve Nordlund 266 Arild Heitmann 261 Willy Olsen 259 Håvard Vesterheim 248 Roger Boltås 229 Edin Gimsøy 221 Harald Pettersen

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 Dato Torsdag 26.02.09 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 23 år Fylke Sted Beskrivelse av ulykken Troms Kroken, Lunheim, Tromsø E42649, N7730118 En kvinnelig skikjører

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Lokalt akuttmedisinsk team

Lokalt akuttmedisinsk team Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Røde Rapport Delegatforsamling 2011 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Røde Rapport Delegatforsamling 2011 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN Røde Rapport Delegatforsamling 2011 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I ÅRE, SVERIGE 2011 Innhold Side Program 3 IKARs Delegatforsamling i Åre 2011 Dan Halvorsen

Detaljer

Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst. Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden

Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst. Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden Hvem er vi? Elin S Christensen Fagbioingeniør Sørlandet sykehus, Kristiansand

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

TIL FJELLS TURAR I EID KOMMUNE. Kveldsstemning. Foto: Ranveig Årskog. LOTE HENNEBYGDA. Fjellvettregel nr. 2. Meld frå kvar du går

TIL FJELLS TURAR I EID KOMMUNE. Kveldsstemning. Foto: Ranveig Årskog. LOTE HENNEBYGDA. Fjellvettregel nr. 2. Meld frå kvar du går TORHEIM Fjellvettregel nr. 2 Meld frå kvar du går Kveldsstemning. Foto: Ranveig Årskog. 11. BRANDEN / LOTSSKARET Same start og parkering som til Navestøylen. Tid: ca. 2 t. til Branden og Lotsskaret Høgd:

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

TRENING FYSISK AKTIVITET HELSE. PT og kroppsfokus hva slags forbilde bør man være? Først og fremst... Hva med... Og hva selger du som PT?

TRENING FYSISK AKTIVITET HELSE. PT og kroppsfokus hva slags forbilde bør man være? Først og fremst... Hva med... Og hva selger du som PT? PT og kroppsfokus hva slags forbilde bør man være? Først og fremst... Hva slags forbilde er du, eller ønsker du å være? For hvem ønsker du å være et forbilde? Hvem er ditt forbilde? Hvor går grensen mellom

Detaljer

Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2010 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2010 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2010 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I VYSOKÉ TATRY I SLOVAKIA 2010 Innhold Program IKARs Delegatforsamling

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer