IKAR Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen

Transkript

1 IKAR Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN 2002

2 IKAR Side 2 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 18. november 2002 Side 4 IKARs Delegatforsamling 2002 Nils Faarlund Side 6 Principal theme 1995 Nils Faarlund Side 9 Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Side 16 Skredkommisjonen Albert Lunde Side 18 Annual report Norway 2002 avalanche Alber Lunde Side 21 Sjekkliste Albert Lunde Side 22 Skredkommisjonen, undergruppe hundeførere Mats Hjelle Side 25 Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Side 29 Demo av EC145 Peter Kahrs Side 30 Medisinkommisjonen Jürgen Hein

3 IKAR Side 3 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøtet 18. november Registrering (te og kaffe) 1000 Åpning ved Erik Nygaard, seksjonsleder, Norges Røde Kors 1010 IKARs delegatforsamling 2002 rapport ved: Delegasjonsleder Nils Faarlund Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Skredkommisjonen Albert Lunde Skredgrupper, undergruppe Mats Hjelle hundeførere Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Medisinkommisjonen Jürgen Hein 1130 Kaffe, te og frukt 1145 Andre aktører - nyheter og erfaringer fra 2002: Redningstjenesten i Norge v/ Ole Hafnor, Det Kongelige Justis- og politidepartementet Redning- og beredskapsavdelingen (40 min.) Presentere ideen om en nasjonal redningskonferanse høsten 2003 (Redning 2003) v/arne Kalstadstuen, Nordisk Beredskap AS (10 min.) Håndtering av meldinger om snøskredulykker v/arve Holm, Arbeidsgruppe for utarbeidelse av appendiks til Medisinsk Indeks og Rolf Bergstrøm, Norske Redningshunder (15 min.) 1300 Dugurd i kantina 1345 Andre aktører - nyheter og erfaringer fra 2002: Fjellmedisin i Norge, fremtidsperspektiver v/johan Kofstad, Norsk Fjellmedisinsk forum (10 min.) Skredfarevarsling og oppsummering etter skredkonferansen i Stryn oktober 2002 v/krister Kristensen, Norsk Geoteknisk Institutt (NGI) (45 min.) Redningsaksjonen på Horstadnebba v/lars Stendal, KARG (30 min) 1510 Diskusjon: Er det for få ulykker i fjellet? Innlegg v/dan S. Halvorsen (5 min.), (totalt 20 min) 1530 Spørsmål 1600 Avslutning

4 IKAR Side 4 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONENES 54. DELGATFORSAMLING Ved Nils Faarlund Norges Røde Kors var i representert ved følgende delegater til underkommisjonene i IKAR, Den internasjonale Fjellredningskommisjonen, i Malbun/Liechtenstein 19/10/02: Anders Kr. Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde (Skred) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Nils Faarlund (Delegasjonsleder) Delegaten til Legekommisjonen, Juergen Hein, måtte melde avbud i siste liten. Fra sekretariatet i NRKH deltok fagkonsulent Kari Torgersen. Helikopterflyveren Peter Kahrs fra Statens luftambulanse/nla møtte ellers for Norge i Luftredningskom-misjonen. Denne rapporten begrenser seg til en omtale av IKARs delegatforsamling. Normalt vil delegasjonslederens rapport også ta for seg dagen med demonstrasjoner i fjellet. Til forskjell fra tidligere år hadde den nyvalgte presidenten Toni Grab erstattet utendørsdagen med et tettpakket program bestående av foredrag og rapporter fra hendelser i IKAR-landene i året som gikk. Angående plenumspresentasjonene og arbeidet i underkommi-sjonene henvises til egne rapporter. Det kan diskuteres om programendringen var heldig. Som kjent er IKAR først og fremst et stort internasjonalt nettverk uten noe byråkrati som kan levere omfattende dokumentasjon. Ved siden av demonstrasjoner av nytt utstyr og nye arbeidsmønstere ga fjelldage n rike muligheter til uformelle samtaler med delegater med særlig interessante erfaringer. Når president Grab hadde valgt å prioritere envegs-kommunikasjonen i år, henger nok det sammen med at hendelser i flere IKAR-land de siste årene gjorde det påkrevet å drøfte det skadeforebyggende arbeidet overfor aktørene i redningstjenesten. Ved å koste på simul-tanoversettelse lyktes det å gjennomføre det tette programmet, om enn med et visst tap av informasjon på grunn av at oversetterne ikke var fortrolig med terminologien. Etter forslag fra Norge Røde Kors gjorde daværende president Martin Schori det forebyggende arbeidet i forhold til redningstjenesteaktørene til generaltema for delegatforsamlingen i Geiranger 1995 (se undertegnedes innledning i engelsk versjon som følger som vedlegg). Meningen var da å utarbeide retningslinjer for IKARs medlemsorganisasjoner. Slik gikk det ikke på grunn av at særlig representantene for profesjonelle og kommersielle aktører i Alpelandene var bekymret for at slike føringer kunne få uheldige følger i rettssalen. Etter rådslagninger fant delegatene i Skredkommisjonen frem til en utforming av en IKAR-etikk i spørreform. Albert Lunde, delegat i denne kommisjonen, gjør rede for dette arbeidet i sin rapport.

5 IKAR Side 5 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 IKARs delegatforsamling 2002 For første gang i IKAR- historien ble delegatforsamlingen gjennomført med simultanoversettelse. Ettersom underkommisjonenes fellesmøte nå er avskaffet og oppsummeringen av arbeidet er flyttet til delegatforsamlingen, var dette en velkommen reform selv om det ble kostbart. Protokollen fra Makarska 2001 ble enstemmig vedtatt. Presidentens årsmelding tok særlig for seg arbeidet med å oppnå økonomisk støtte fra EU et arbeid som vil fortsette i 2003 med møte med represententer for EU-parlamentet. Som gjenytelse for en slik støtte, kan IKAR tilby sin kompetanse innenfor fjellredningstjeneste. Presidenten hadde ellers aktivt oppsøkt nye medlemsland i øst. Underkommisjonenes arbeidsrapporter viste en bred gjennomgåelse av hendelser på bakken og i luften i forbindelse med redningsaksjoner. Bakke- og Skredkommi-sjonene gjennomførte tilsammen 25 foredrag. Den nye presidenten i Legekom-misjonen, Hermann Brugger, kunne legge frem et nytt bokverk Concensus Guidelines med hele 17 IKAR-anbefalinger som resultat av en tolvårig innsats, ledet av forgjengeren Urs Viget. Det henvises ellers til rapporter fra delegatene til underkommisjonene. Årsregnskapet viste et overskudd på Sfr 9000 og en formue på Sfr Budsjettet for 2003 forutsetter at IKAR tærer noe på kapitalen for å kunne fortsette med simultanoversettelsen og drive frem arbeidet med EU-støtte. Hvis og når EUstøtten er sikret, er det sannsynlig at IKAR kan motta støtte til oversettelsesarbeid. Presidenten for Skredkommisjonen er fortsatt ikke funnet. IKAR-presidenten fortsetter i rollen til en skikket delegat er funnet. Delegatforsamlingen i 2003 ble besluttet lagt til Skottland i tiden 1/10 5/10, nær det skotske høgfjellssenteret Glenmore Lodge. I 2004 er Polen igjen aktuell. De forskjellige underkommisjonene møtes enten i løpet av vinteren eller sommeren til praktisk arbeid. Arbeidsgruppen for lavinehunder er invitert til Norge til søk i bratt og glatt lende. Utfallet er foreløpig åpent da det også foreligger invitasjoner fra Sveits og Skottland. Medlemsorganisasjonene i Kanada og USA har foretatt rokkeringer. I USA overtar MRA etter NASAR, mens Parks Canada i fremtiden skal representere sitt land. IKARs gyldne merke ble i år tildelt Marian Bielizki, polsk delegat siden 1968 og Christoph Frommelt, arrangementskomiteens leder i Liechtenstein. Marian takket med å utrope IKAR til fjellenes universitet. I sin avskjedshilsen ønsket IKAR-presidenten vel møtt i Skottland og lykke til med innsatsen i en helhetlig og balansert fjellredningstjeneste i kommende år.

6 IKAR Side 6 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 PRINCIPAL THEME 1995 PRINCIPAL THEME Safety in Alpine Rescue PREAMBLE - The following is a Draft to be developed in the Subcommissions PURPOSE OF ALPINE RESCUE - Accident Prevention - Search and Rescue *Alpine Rescue should be integrated and balanced ESSENTIAL CONDITIONS FOR AN ADEQUATE ALPINE RESCUE - Efficiency (Time, Operations) - Safety (Humans, Nature) * Alpine Rescue must be Quality Conscious SAFETY RELATED TASKS IN ALPINE RESCUE - Alarm: Leaders/Rescue Party - Preparations for Rescue Operations - Approach using Vehicles - Approach on Foot/Skis - Search - Rescue - Evacuation of Victimes - Evacuation of Rescue Party - Evaluation of Rescue Operation Experiences - Working up Mental Stress HAZARD EXPOURE IN ALPINE RESCUE Approach/Evacuation (Victims, Party) - Transport by Road - Transport in the Open Field - Transport by Air Approach on Foot/Search/Rescue Operations - Weather Conditions (Wind, Cold, Fog, Drifting Snow, Thunderstorm) - Snow Conditions (Hindrances, Avalanches, etc.) - Rock Conditions (Hindrances, Rock Fall, etc.) - Ice Conditions (Hindrances, Ice Fall, etc.) - Exposed Ground

7 IKAR Side 7 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 TO MEET THE DEMANDS ALPINE RESCUE OPERATIONS CALL FOR - Quality Leadership - Qualified Rescue Party Members - Quality Conscious Selection of Equipment QUALITY LEADERSHIP IN ALPINE RESCUE DEPENDS ON - Efficient Cooperation between Institutions of Politics Administration Alpine Rescue - Alpine Rescue Leadership based on broad Experience of Mountaineering and Rescue Operations - Leaders of Rescue Parties with extensive Experience of Mountainnering and Rescue Operations QUALITY CONSCIOUS LEADERS AND PARTY MEMBERS Work effectively and safely when they are confident with - Alpine Ground/Alpine Conditions - Alpine Skills/Routefinding - Alpine Rescue Tactics/Methods - Equipment for Rescuers and Rescue - Training Methods for Rescuers and Rescue - Limitations in Rescue Operations due to Rescuers and Equipment QUALITYCONSCIOUS LEADER AND PARTY MEMBERS are confident with the appropriate Selection of Equipment according to Purpose - Accident Prevention - Search and Rescue Essential Conditions - Efficiency - Safety Hazards - Approach/Evacuation (Victims, Party) - Approach (alpine)/search/rescue THE ICAR-GUIDE LINES SHOULD TAKE INTO ACCOUNT - Traditions of Rescue (at Sea, in Mountains) - Values (Human, Nature) - Experiences gained in Alpine Rescue QUALITY LEADERSHIP IN ALPINE RESCUE DEPENDS FINALY ON - An integrated and balanced Decisionmaking and Operations in the Field of Tension between EFFICIENCY SAFETY

8 IKAR Side 8 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 THE ICAR-GUIDE LINES FOR ALPINE RESCUE MUST CONSIDER THE PRESSURE CAUSED BY - Mass Media - Victims Next of Kin - Success Motivation (Leaders, Party) - Mental Operations Trauma THE SUBCOMMISSIONS OF ICAR SHOULD PREPARE - The ICAR-Ethics of Alpine Rescue - The ICAR Guide Lines for - Terresterial Rescue - Avalanche Rescue - Medical Assistance - Air Rescue THE ICAR-ETHICS AND GUIDELINES SHOULD TAKE INTO ACCOUNT THE RECENT SOCIAL TRENDS - The high tech Trend - The high sensation seeking Trend - The Impact of Mass Media - The Success Motivation Trend POSTSCRIPT All novelties are not usefull, All of the usefull are not novelties. (after lessing)

9 IKAR Side 9 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 IKAR BAKKEREDNINGSKOMMISJONEN 2002 Ved Anders Kristian Nordnes Vurdering av snøskredfare Saman med skredkommisjonen Ulike vurderings- / reduksjonsmodellar for ferdsel i snøskredutsett lende: Ingen av metodane er direkte overførbare til norske forhold. For her til lands manglar vi to vesentlege punkt: Statistikk for kvar det går snøskred og snøskredvarsel. EMPA (Eidg. Materialprüfungs- und Forschungsanstalt) St Gallen Belastningsbenk EMPA, St. Gallen (Ch) I strekk: Dynamisk tau Brotstyrke på semistatiske tau Semi statisk tau 11 mm brotstyrke: kg. Mammut si brosjyre: Brotstyrke 11 mm kg. (3.400 kg er oppgjett som brotstyrke frå fabrikken si side.) 10 cm smelteskade på tauet ga brotstyrke: kg Kortvaris syreskade brotstyrke: kg (Syre vart gnidd på tauet og vaska av med det same) Syreskade over lang tid brotstyrke: kg Knutar og svekking av tau Skøytt tau Dobbel fiskeknute brotstyrke: kg ( kg = 37 % svekking) Åttetalsknute brotstyrke: kg ( kg = 47 %) Knuten vandra på kg Enkel fiskeknute brotstyrke: kg ( kg = 63 % svekking) Knuten vandra før tauet vart kutta Overhandsknute: 200 kg knuten festa seg, 500 kg knuten vandrar og kg knuten går opp Skarpe kantar Tankevekkjande over kor utsett tauet er for skarpe kantar ved belastning!!! Skarp kant mot tauet 0 kg belastning på tauet: Ingen syneleg skade

10 IKAR Side 10 av 32 Rapport Delegatforsamling kg belastning på tauet: Tydeleg skada på strømpa som svekka tauet 200 kg belastning er ikkje uvanleg ved redning med 2 personar i tauet kg belastning tauet utsett for ein skarp kant: TAUBROT! Den skarpe kanten var flattjernet på biletet som frå 20 cm ved eiga vekt vart sleppt ned på tauet. Ved kg belastning er det nok å pirke på tauet med kniv og det er taubrot. Test av tauklemmer Petzl Tibloc: Strømpebrot; 9 mm 510 kg, 10,5 mm 850 kg og 11 mm 710 kg Wild Country Ropeman: Strømpebrot; 10,5 mm 630 kg og 11 mm 580 kg Jumar: Strømpebrot; 10,5 mm 770 kg Alle har altså ein sikkerhetsfaktor 5 i høve til ein person; 80 kg x 5 = 400 kg Taubane overfiring Forankring, oppstramming og belastning Petzl synte her fram skrekkens eksempel på oppstramming av taubane. Her kunne det strammast opp med kg (1 : 4 talje), og det uavhengig av lengda på tauet. Dei seier som så at tauet tåler kg og med denne måten å forankre tauet på blir det inga svekking pga knutar. Men tåler forankringane ei belastning på kg?i tillegg kan nemnast at Petzl bruker enkelt tau på overfiring. Energi og last Utstyr som tauet kan forankrast med utan at tauet blir svekka. Friksjonsknute rundt trestamme Pankraz Hauser (Ch) gjer same nytta!

11 IKAR Side 11 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 Når det gjeld oppstramming av taubaner bør ein gjera til regel SAC si oppmoding for å unngå overbelastning: Maks oppstramming: I kg ½ av tauets lengde i m og minste vinkel Risks in Mountain Rescue Operations Tim Kovacs (USA) Dei fleste ulykker under redning skuldast menneskeleg feil og utstyrssvikt. Pilotar med lang erfaring er utsett. Dei veit ikkje kva dei ikkje veit. 99 % er frivillige. Ein opererar under andre forhold som reddar enn som fjellklatrar. Ofte på plassar som ein ikkje sjølv ville oppsøkt på tur. Overskriftene frå Education Program Risiko ved redningsaksjonar Moder natur o vêret (å kunne tolke vêrmeldinga og kva det meldte vêr har for innverknad) o korleis vêret påverkar mannskap ute o å tolke vêret under ein aksjon o mørket o snøskred o steinsprang Fysiske element o utstyret o god fysisk form o gode fysisk ferdigheitar o kjennskap til det redningstekniske aksjonen er ikkje plassen å lære o fyrstehjelpskunnskapar o erfaring frå liknande miljø fjellmann fyrst, reddar sidan o tilgang på mat og drikke o søvn Mentale element o situasjonsanalyse / planlegging bryt aksjonen ned i komponent og bli herre over kvart komponent o risikovurdering kontroll på risikoen o gjenkjenning av fare o vurdering o tilpassingsevne og fleksibilitet o avvik frå opprinneleg plan o arbeid på utsida av komfort sona o leiarskap det må alltid vera ein klart definert leiar frå starten o prioritering / utsending av skada og redningsmannskap o teamarbeid o kjennskap til tilgjengelege ressursar o når aksjonen er over Emosjonelle element o egoet - helten o kven kjem fyrst min sikkerhet kjem fyrst redningsgruppa sin sikkerhet den tilskadekomne sin sikkerhet o for rask framdrift Ytre påverknad o publikum og offisielt press o pårørande sin familie og venner o media o den tilskadekomne sin emosjonelle og psykiske form o utstyr som sviktar

12 IKAR Side 12 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 Meir om dette kan finnast på: Risks in Mountain Rescue Operations by Charley Shimanski Mountain Rescue Leadership Rick Lorenz (USA) Kjenn deg sjølv Ver teknisk og taktisk dyktig Du må skjøne når situasjonen er farleg eller går ut over din kapasitet Ta riktige beslutningar til rett tid Ver eit fôrbilete Kjenn medlemmane i gruppa di, så du veit kva dei er gode for Hald redningsgruppa informert Utvikl redningsgruppa sin evne til å ta ansvar Sørgje for å gjennomføre oppgåva Sikring av sikringstau ved redning Mike Margeson (GB) Vanlege taubremsar er laga for å sikre 1 person 80 kg +/-. Ved redningsaksjonar blir lasta det dobbelte og meire til. Denne taubremsen 540 er laga for å ta større laster: 2 personar + båre. For example, a sample test of The 540 Rescue Belay passes demanding Belay Competence Drop Test Criteria of being able to catch a 1m drop of 280kg (617lbm) rescue sized load onto 3m of 12.7 mm kernmantle rescue rope, within 1m of additional travel (pre-bound), and with less than 15kN peak force. For example, a sample test of 1m drop on 3m of 12.5 mm PMI EZ bend rope with a 280kg mass resulted in a peak force of 12.9kN with only 62cm of additional travel, prebound, and only 24cm of rope slippage through the 540. Meir kan lesast om denne 540 på adressene nedanfor:

13 IKAR Side 13 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 Fjellredningsorganisasjon: IKAR - STATISTIKK Sum av ulykker 2002 totalt Snøskred ulykker Bortkomne eller forsvunne personar Dato for ulykkene (Sum for kvar månad) Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Ulykkesstad lokalisert etter høgde over havet < 1000 m 1001 til 1500 m 1501 til 2000 m 2001 m > Sum og kjønn for dei involverte personane Menn Kvinner Ukjent ALDER OG KJØNN FOR DEI INVOLVERTE PERSONA NE < > 80 Menn Kvinner Ukjent NACA Skala I II III IV V VI VII Snøskred: Kor lenge under snøen og om dei er døde eller overlevande Døde < 15 min min min min min min min 240 < min Levande Snøskred: Begrovne personar funne av redningshund, med elektronisk søkjeutstyr (S/M) eller med søkjestang Døde Levande Aktivitet Redningshund Juvvandring Hengeflyging Fallskjermflyging Elektronisk søkjeutstyr Klatring i fjellet Klatring på klatrefelt Søkjestang Sykling (i terrenget) Fottur Langrenn Fjellskiløping Offpist ski Årsak til ulykka Fall i bresprekk Steinsprang / Fallande is Fall Mørke

14 IKAR Side 14 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 INFORMASJON OM REDNINGSAKSJONANE Innsatstimar for redningspersonell frå fjellredningsorganisasjonen; sum for alle ulykkene Redningspersonell i aksjon; sum for alle ulykkene Redningshundar og hundeførarar i aksjon; sum for alle ulykkene Dette er IKAR sitt skjema for utfylling av landa sin statistikk. Punktet for høgde over havet er tilpassa norske tilhøve. Statistikk for Noreg har underteikna etterlyst mange gonger før. Pr i dag kan det ikkje lagast nokon fullgod statistikk. Er det i for det offentlege inga interesse av å veta kva som skjer av ulykker relaterte til friluftslivs / friluftsaktivitetar? Situasjonen i dag: HRS nord og sør lagar sin statistikk for det som er av redningsaksjonar, men dette er ikkje alt. Mange ulykker blir meldt direkte til 113 og går som ambulanseoppdrag utan at politi / HRS er varsla. Desse ulykkene kjem ikkje med i HRS sin statistikk. AMK ane lagar sin statistikk, dei aksjonane som og har vore meldt til HRS går da att i båe statistikkane. NF / NKF lagar ein statistikk som syner ulykker innan klatring og ferdsel i bratt og glatt lende, inkludert snøskred ulykker i slik lende. Dette gjer at det blir eit stort arbeid å lage ein samla statistikk. All ulykkene må gjennomgåast for å unngå dobbelføring. Eit stort arbeid og kvar skal dataa samlast og bearbeidast. Ser for meg at det også er andre punkt som er av intersse for statistikken: Nasjonalitet Ulykka varsla til Politi / HRS AMK Både 112 og 113 Ein fullstendig statistikk som syner kven som er utsett for ulykker, kva slag ulykker og årsaka til ulykkene ville vera eit godt verkty med tanke på førebygging.

15 IKAR Side 15 av 32 Rapport Delegatforsamling : 5 talje med lett utstyr Oppsett ved Anders Kristian Nordnes etter arbeidsdagane i IKARbakkeredningskommisjonen (Paklenica) 2001 Med lett utstyr kan det lagast system for firing og heising av korte lengder (< m). To personar heisar lett to personar. Utstyr: To semistatiske tau, ekstra tau 4-5 m, Protraxion, Minitraxion, to enkle tauklemmer, ei enkel trinse, ei tvillingtrinse og karabinarar. Riggeplate er ein fordel. Over til venstre: Bremseknute brukt til utfiring av korte lengder < m. Bremseknuten lagar tvinn i tauet. Over til høgre: Eine tauet er avbunde, og andre tauet er lagt i ein Protraxion. 1 : 5 talja klar til oppheising. Lengda på ekstratauet må tilpassast under bruk.

16 IKAR Side 16 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 SKREDKOMMISJONEN Ved Albert Lunde STATISTIKK OG ULYKKER Under årets IKAR-møte ble det ikke presentert noen overordnet statistikk vedrørende snøskredulykker i IKAR-landene. Dette vil bli forsøkt hentet inn i løpet av desember USA opplevde sin verste snøskredvinter noensinne, med 35 dødsofre, hvorav 18 var snøscooterførere. Dette er det høyeste antall drepte siden 1950, og det femte høyeste antall drepte i løpet av de siste 143 år. USA har hatt 30 omkomne per år i gjennomsnitt over de siste 5 år. NORSKE SNØSKREDULYKKER I Norge omkom 4 mennesker i snøskredulykker sist vinter. To av de omkomne var i kategorien fritidsulykker, hvorav 1 var snøscooterfører og 1 off-piste skiløper. De to andre forulykket idet en buss ble feid på sjøen av et snøskred ved Eidfjord i Hardanger. Nesten alle de norske ulykkene fant sted i februar og mars. Utenlands, omkom en nordmann i en snøskredulykke i Davos i Sveits. Han ble for øvrig lokalisert ved hjelp av elektronisk søkeutstyr montert i helikopter (Ascom Barryvox med omni-direksjonal antenne). Det vises for øvrig til rapport: Annual report Norway 2002 IKAR subcommision avalanche v/ Albert Lunde. REDNINGSTJENESTE OG RISIKO Som en oppfølging til fjorårets fokusering på ulykker under skredredningsaksjoner, ble det i år utarbeidet et hjelpemiddel for vurdering av redningsmannskapers sikkerhet sett i forhold til skredofrenes mulighet til å overleve ulykken. Formålet er å hjelpe ledere til å foreta objektive situasjonsvurderinger, og derved avgjøre om det er tilrådelig å begynne, alternativt fortsette, redningsarbeidet i et skredutsatt område. Listen vil bli gjort tilgjengelig både elektronisk og ved presentasjon på ulike kurs og samlinger. Forhåpentlig vil den komme til nytte også i norsk skredredningstjeneste (se vedlegg). I sjekklisten kreves det risiko- og farevurdering på et profesjonelt nivå. Nyttig i denne sammenheng var presentasjoner ved Munter ( 3x3 Reduktionsmethode ), Engler ( Snowcard ), Larcher ( Stop or Go ) og Bolognesi ( Nivotest ), hvor det ble fokusert på ulike modeller for vurdering av skredfare, relatert til ferdsel i skredutsatt og bratt terreng. Det yter ingen av bidragsyterne rettferdighet å tilby et kortfattet referat, så det vises heller til de respektive publikasjoner (bøker og video). Når det gjelder skredfarevurdering, så er det sannsynligvis et visst forbedringspotensiale også i norsk skredredningstjeneste. Ressurspersoner fra Norges Geotekniske Institutt, lokale og regionale skredgrupper, alpine fjellredningsgrupper m.v. kan i mye større grad kontaktes og ev. kalles ut for å bistå den lokale skadestedsledelsen med slike vanskelige vurderinger.

17 IKAR Side 17 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 UTSTYR/METODER Søk med SM-utstyr fra helikopter (Barryvox VS 2000 med ekstern omni-direktional antenne) har i løpet av det siste året fått relativt stor utbredelse i alpelandene, og da særlig i Sveits. Sist vinter ble fem skredofre lokalisert på denne måten, og tre av disse ble funnet i live. Dette er bemerkelsesverdige resultater, og bør inspirere norske helikopteroperatører til anskaffelse av slikt utstyr. Selv om tekniske hjelpemidler stadig utvikles og forbedres, så er nå standarden på dette spesielle utstyret så god at det er forsvarlig å anbefale det til bruk i luftambulanse- og redningshelikoptertjenesten, samt i forsvaret for øvrig. Sveitsisk skredredningstjeneste Hunziker Dominik presenterte statistikk og eksempler fra sveitsisk skredredningstjeneste. De har et uttalt mål om å være fremme på ethvert skadested innen 30 minutter. Gjennomsnittlig responstid viser seg å være imponerende 22 minutter (første helikopter på stedet). I 45 registrerte skredhendelser ble til sammen 67 personer tatt av snømassene. Av disse var 15 på overflaten, 23 delvis overdekket av snø, mens 29 var totalt begravd (hodet/overkroppen under snøen). Det var nødvendig å transportere 53 av disse personene fra skadestedet, hvorav 34 var levende, mens 19 var omkommet. Dominik mente at det er viktig å være beredt når det varsles økt skredfare. Det er tidsmessig mulig å forutse skredulykker, mens det selvfølgelig er vanskeligere å forutse hvor ulykkene vil komme til å skje. I denne sammenheng ble det vist til at 1/3 av ulykkene som ble varslet var feilmeldinger. Dette førte selvfølgelig til redusert beredskap i den tiden innsatsstyrkene var opptatt med å søke gjennom tomme skred. Vi har et tilsvarende problem i Norge, uten at det er lett å se hvordan dette problemet kan reduseres. Sist år var det kun 5 av 19 iverksatte redningsaksjoner hvor det faktisk var savnede personer.

18 IKAR Side 18 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 ANNUAL REPORT NORWAY 2002 IKAR SUBCOMMISION AVALANCHE AVALANCHE RESCUE STATISTICS 19 initiated rescue operations in connection with suspected avalanche accidents, as reported by the Rescue Co-ordination Centres in North- and South-Norway. 7/19 operations were reported as off-piste incidents, whereas 6 /19 operations were reported as mountain skiing incidents 5/19 initiated operations actually involved missing persons 4 people killed in 3 different accidents (All four in South-Norway) At least 4 surviving avalanche victims, in Tromsø and Lyngen respectively, were located by use of transceivers THE WINTER Temperature and precipitation During the winter season from November April, temperature was above normal throughout the country, while precipitation was above normal for most of the country. Parts of North- West, Mid- and North-Norway received more than 150 % of normal precipitation, while South- and East-Norway experienced less than normal levels of precipitation. The variation in temperature during the winter ranged from 40.6 degrees C in Kautokeino, North-Norway on the 24 th January to degrees C in Steinkjer, Mid-Norway, on the 23 rd May. January was a lot warmer than normal over greater parts of the country, and in some parts, the repetition frequency of such temperatures is more than ten years. At the same time, most parts of the country received more than normal amounts of precipitation. The high temperatures continued through both February and March, with variations in temperature ranging from approx. + 4 degrees C in South-Norway to approx. 12 degrees C in North-Norway. During the periods of warm weather and high levels of precipitation, parts of West- and North-Norway received high levels of snow, resulting in a number of big avalanches affecting roads. AVALANCHE ACCIDENTS This year, two fatal accidents were in the recreation category, of which one off-piste skier and one snowmobiler. In addition, two bus passengers were killed when their bus was thrown into the sea by the airblast of a powerful avalanche. Abroad, a 24 year old Norwegian off-piste skier died in an avalanche near Davos, Switzerland. He was located by the aid of an electronic search device mounted in a helicopter (Ascom Barryvox with helicopter-antenna). Nearly all officially reported and initiated rescue operations happened during February and March. As usual, rescue operations are often initiated following observation of avalanches and uncertainty about whether or not there may be people caught by the avalanche.

19 IKAR Side 19 av 32 Rapport Delegatforsamling January 2002, on Hemnekjølen, Trøndelag, Mid-Norway Two snowmobilers were highmarking, when they released a 200 x 400 m avalanche on a mountain called Skavlen (860 m.a.s.l.) in Trøndelag. The snowmobiler nearest to the bottom of the slope managed to escape the avalanche, whereas the other was caught and totally buried by avalanche debris. The missing person was located by a police dog, transported to the scene by an air ambulance helicopter, 43 minutes after call-out of rescue personnel. Total burial time was probably more than 60 minutes. When uncovered, the 22 year old man was already dead from hypoxia. The snowmobilers did not wear transceivers. 22. February 2002, Roaldshornet, Strandafjellet, Møre og Romsdal, West-Norway Five men were standing on the top of a slope on the mountain Roaldshornet, near Strandafjellet skiresort, getting ready to ski off-piste. Suddenly, a cornice broke, and a 25 year old member of the group fell over the edge. The cornice released a major avalanche, carrying the skier down-slope for several hundred metres. He was totally covered by the snow masses. A improvised rescue operation was started immediately, and the skier was located by probing (ski poles) after approx. 25 minutes. He was quickly uncovered, showing no vital signs of life. 16. March 2002, Rv. 13, Eidfjord, Hordaland, West-Norway 2 people died and 3 survived with injuries when a bus was thrown into the sea by the airblast of an avalanche. The actual avalanche debris never reached the road itself. The bus ended up approx. 25 metres off shore, on a depth of 7-15 metres. Divers were called out immediately to get access to the missing passengers. 23. March 2002, Kroken skiresort, Tromsø, Troms, North-Norway A 28 year old off-piste skier survived with minor injuries after being totally buried in an avalanche in very steep terrain. Travelling in a group of five, the skier released the avalanche when skiing a degrees steep slope. The group was well equipped, carrying transceivers, probes and shovels, and after not more than five minutes, he was located and dug out. By then, he was already close to asphyxiation. The organised rescue service arrived within 20 minutes, but in spite of this swift response, there is reason to believe that the man would have died without help from his companions. 28. March 2002, Uløybukt, Lyngen, Troms, North-Norway An international group of off-piste skiers were hit by avalanches when skiing on the island of Uløy. On ascent, a member of the group released a small avalanche, but this did not make the group turn back. Later, 7 groupmembers were partly buried in another avalanche, leading to a rather impressive companion rescue operation. According to witnesses, all avalanche victims were located either due to visible parts or by use of transceivers, and subsequently uncovered within 15 minutes. 3 victims had to be taken to hospital for further treatment. PREVENTIVE MEASURES AND EMERGENCY PREPAREDNESS Hemsedal ski resort is developing a special concept for preventing off-piste accidents. The concept is designed in close co-operation with long-time IKAR-delegate Nils Faarlund. RESCUE METHODS Last winter, the Norwegian Air Ambulance and the NRKH co-operated with Ascom Barryvox/Manuel Genswein to test transceiver search by helicopters. Specialised antenna

20 IKAR Side 20 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 solutions that will allow searching for transceivers from helicopters were tested, and plans suggest that some of the air ambulance helicopters will operate this kind of equipment the coming season. Following an initiative by the Norwegian Rescue Dog Association, a multi-professional group has worked for a prolonged period of time to enhance pre-hospital treatment of avalanche victims, in accordance with IKAR standards. The main emphasis has been placed on practical and safe management of hypothermic patients. AVALANCHE RESCUE DOGS Total number: 150 The Norwegian Rescue Dog Association is a voluntary rescue organisation. This year, the organisation offers approx. 90 approved avalanche dogs in the service of mountain rescue.in addition to the voluntary dog handlers, the Norwegian police and the Norwegian Army have a number of approved avalanche rescue dogs. This year, the police has approx. 40 dogs, whereas the total number of army avalanche dogs is approx. 25. No victims were found alive by avalanche dogs this winter. One deceased avalanche victim was located by use of a police dog. In a 200x200 meter avalanche, the dog found the victim in approx. 3 minutes! SOURCE Krister Kristensen, Norwegian Geotechnical Institute Norwegian Rescue Dogs Information Office Albert Lunde, Norwegian Red Cross Rescue Corps Rescue Coordination Centres, South- and North-Norway DNMI Klimaavdelingen / The Norwegian Meteorological Institute The Norwegian Air Ambulance Arve Holm, Norwegian Rescue Dogs Redningsnett

21 IKAR Side 21 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 SJEKKLISTE Redningsmannskapers sikkerhet vs. skredofrenes overlevelsesmulighet Snø og værforhold: Forhold ved skredet og Skredfare og andre naturlige farer Risiko- og farevurdering på et profesjonelt nivå På veg inn På stedet Fare for etterskred? forulykkede Fakta om skredet - Størrelse - Type - Topografi - Skredmassenes kvalitet - Naturlig eller skiløper utløst? Antatt overdekningstid? På veg hjem Snøforholdene Antatt dybde? akkurat nå Skredvarsel Antall skredofre? Været akkurat nå Siktforhold og mørke Værvarsel Menneskelige faktorer / Redningspersonell Hvor mange trenger vi egentlig? - På stedet - I bakhånd / backup Er mannskapene trent for denne type oppdrag? Logistikk Luft- eller bakkeredning? Er skadested lett tilgjengelig? (sted og metoder / utstyr) Langt fra base/veg? Nær skianlegg? Personlig redningsutstyr Er dødelige skader sannsynlig? Utstyr: - Bekledning - Sender-mottaker-utstyr - Recco - Ryggsekk med flyteputer (ABS/avagear) - Avalung (kunstig luftlomme) Konklusjon / merknader: Utstyr for utvidet innsats Redningsaksjonens antatte varighet

22 IKAR Side 22 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 RAPPORT FRA IKAR - SKREDKOMMISJONEN, UNDERGRUPPE HUNDEFØRERE Ved Mats Hjelle Skredkommisjonen var delt i tre grupper under deler av IKAR konferansen 2002 snøspesialister redningsmenn og hundeførere. Undergruppen for hundeførere var på ca. 20 personer. Dette var både nåværende og tidligere hundeførere. Deltagerne kom fra europeiske land og fra USA. Leder for gruppen Aksel Budde, var til stede og ledet møtene. Vi behandlet følgende saker: 1. Liksøkhunder Det fremkom at det er en del ulikheter i de forskjellige IKAR land - i forhold til hvem som driver denne form for opplæring og søk. I noen land er også sivile organisasjoner med på denne type søk, mens det for eksempel i Sverige og Norge er en ren politioppgave. Vi gjennomgikk ulike former for trening som benyttes innen dette området i ulike land. Forståelig nok er det problematisk både rent etisk og faktisk å drive realistisk trening. Man har forsøkt med trening på dyr og deler av dyrekropper, blod og lignende. Dette har gitt problemer i forhold til at man ønsker at hundene kun skal søke etter mennesker og / eller spor etter mennesker. Det benyttes i flere land klær fra døde mennesker ved slik trening. Det er usikkerhet om det kan være helsefare for hundeførerne ev. hundene - forbundet med å bruke sekret fra lik under slik trening. Uten å nevne navn - så kan jeg opplyse at man fra et land fortalte at de også trente direkte ved å bruke lik / likdeler. Det ble redegjort fra representant fra Bergwacht Bayern, om et interessant prosjekt med bruk av kunstig kjemisk fremstilt lik - lukt. Man hadde samarbeidet med forskningsmiljøer og fått gode resultater med dette. I forhold til skredtatte som har ligget i snømassene i lang tid - fremkom det at det er en viss usikkerhet om det da vil være endringer i forhold til at lukten / færten fra personen vil gå over til å bli liklukt. 2. Opplæring- og godkjenningsmetoder Ulike land forklarte litt om sine metoder og former for opplæring og godkjenning av redningshunder. Hovedtrekkene er stort sett like, men man var enig om at det kan være et mål å arbeide frem en standard slik at man for eksempel ved samarbeid internasjonalt - vet hva en lavinehund står for. 3. Bruk av hund samtidig søk med S/M utstyr / helikopter søk med S/M Vi utvekslet synspunkter på hundeførers bruk av S/M utstyr under søk med hund. Det kom frem at det er litt forskjellige rutiner i de ulike land i denne forbindelse. Spørsmålet er om hundefører skal søke med S/M eller bare ha utstyret som egen sikring? Eventuelt om hundefører skal slå av eget S/M utstyr når han beveger seg rundt i skredområdet under bruken av hunden? Vi fikk informasjon om søk med S/M utstyr fra helikopter med stor underhengende antenne. Det ble generelt også tatt opp utfordringen: å arbeide med hunden samtidig med - og med forstyrrelser fra andre redningsmannskaper.

23 IKAR Side 23 av 32 Rapport Delegatforsamling Neste samling i undergruppe for hundeførere Undergruppen har egne samlinger annen hvert år. Ved forrige samling i undergruppen for redningshunder i ble det fra de norske representantene foreslått at den neste samlingen i kunne arrangeres i Norge. Det var der stor interesse for å komme til Norge. Tidligere har imidlertid de fleste av disse samlingene blitt holdt i de sentrale områder av Europa - med forholdsvis begrensede utgifter til reise for deltagerne. Ankepunktene mot at neste samling skal være i Norge er derfor de høye utgiftene dette vil medføre. Samling i Norge: Jeg har hatt kontakt med Norske Redningshunder v/ leder Odd Kulø, en rekke ganger - og vi har kommet frem til aktuelt tema og hovedtanker omkring en gjennomføring av en eventuell slik samling. Etter avtale med leder Aksel Budde la jeg la på dette møtet frem forslag til tema: Sikkerhet for redningsmannskaper og hunder ved bruk av hund til søk i glatt og bratt terreng. Dessuten ga jeg informasjon om aktuelle sted og tid vi har tenkt å arrangere samlingen : Leirvassbu i Jotunheimen - i tiden fra torsdag søndag Jeg la dessuten frem litt informasjon om mulige reisemåter, kostnader m.m.. Gruppen kom dessverre ikke nærmere avgjørelse under dette møtet. Det ble bestemt at vi skal få svar senest innen Leder Aksel Budde skulle sende ut forespørsel til deltagerlandene via . (Jeg har allerede mottatt denne forespørselen slik at dette spørsmålet ser ut til å bli avgjort i h.h.t. det som ble avtalt.) Et moment som taler mot at denne samlingen skal være i Norge nå i 2003 er at det ble bestemt en utvidelse i form av at skredkommisjonen skal møtes et par dager i forkant av selve IKAR konferansen i Skotland høsten Det er aktuelt for mange å delta på denne konferansen, og de vil derved få relativt store utgifter ved denne reisen. Ut i fra dette blir det kan hende ikke aktuelt med en reise til Norge samme året. Samlingen vil da kunne bli slått sammen med selve IKAR konferansen i Skotland. Eventuelt vil det da bli aktuelt at den neste samlingen holdes i Norge i Arbeidsområder i 2003 Det ble satt opp punkter for aktuelle arbeidsområder i Liksøkshunder videre arbeid Erfaringer gjort under samling i Norge ( ev. fra Skotland ) Søk med forstyrrelser Metoder for opplæring og godkjenning Internasjonal standard for lavinehunder

24 IKAR Side 24 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 RAPPORT FRA IKARS LUFTREDNINGSKOMMISJON LIECHTENSTEIN 2002 Ved Dan Halvorsen Møte ble i år avholdt i Malbun med delegater fra 18 nasjoner. Peter Kahrs fikk anledning til å prøvefly det ny helikopteret EC 145. Se egen rapport. 1.0 Nytt fra medlemslandene: 1.1 Sverige Omorganiserer sin ambulanse og redningstjeneste. Politiet har kjøpt 7 EC 135, og det er nå 6 ambulansebaser (HMS) drevet av sivile operatører i Sverige. Regelverk skiller ikke mellom HEMS, ambulanse eller SAR. 1.2 Tsjekkia 10 HMS baser drevet av private og politiet. Forskjellige helikopter typer. 1.3 Skottland RAF utfører redning med Sea King og frivillige redningsgrupper. 250 fjelloppdrag i De arbeider med å få luftambulansen til å utføre enklere redningsoppdrag, men de har i dag dikke egen redningsmann. 1.3 Kroatia Arbeider med store og gamle MI 18 helikoptre fra forsvaret som kun kan ta en person i heisen. Disse samarbeider med frivillige redningsgrupper. Arbeider med fornying av helikopterparken. 1.4 Østerrike ØAMTC ( Den Østerrikske Luftambulansen) har nå tatt over syv baser som staten opererte. Nå har ØAMTC 14 baser og dekker hele Østerrike med 16 stk EC 135. De flyr med redningsmann, pilot og lege. Det er montert dobbel lastekrok på alle helikoptre som brukes til fast underhengende med semistatisk tau. 2.0 Hendelser: 2.1 Østerrike Et privat sykehus ved et kjent vintersportssted skulle i høst ha et helikopter knyttet til sykehuset for vintersesongen. Helikopteret av typen Koala ( med en motor) trente underhengende med redningsmann hengende 15 meter under da turbinen akselererte ukontrollert. Piloten fikk ikke manuelt redusert det økende turtallet på annen måte enn å fly helikopteret med en fart på ca 110 knop. Piloten varselet redningstjenesten ved Bodensjøen og valgte å fly dit med redningsmann hengende under. Denne turen tok 30 minutter i 10 minus grader. Redningsmann ble i denne høye farten hengende etter helikopteret og var

25 IKAR Side 25 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 sannsynlig bevisstløs da helikopteret nådde innsjøen. Redningstjenesten var i beredskap da helikopteret kuttet tauet til redningsmannen i det han berørte vannflaten. Ved forsøk på å ta redningsmannen opp av sjøen mistet redningsmann nummer to taket i den bevisløse personen og han druknet. Han ble funnet død av dykkere senere. Helikopteret fortsatte til den lokale flyplassen. Piloten stanset motoren og autoroterte ned på rullebanen uten skader på øvrig besetning eller helikopter. IKAR kommentar: Mange ting førte frem til denne hendelsen. Det private sykehuset var blitt frarådet om å lage en vinterbase med en kommersiell operatør da området er dekket av den etablerte tjenesten i Østerrike. Helikopteret hadde bare en motor, redningsmannen var uten radiosamband. Kunne piloten løst dette på en annen måte som ville gitt redningsmannen større sjanse for å overleve? Det er viktig at besetningen alltid gjennomgår nødprosedyrer før trening og oppdrag. 2.2 Tyskland Reservebesetning på en UH 1D fra luftforsvaret gjorde en oppheising av våt, bevisstløs person. Pasienten skled ut av Pickupslynga (helikopter-redningslynga) og falt i bakken Pasienten døde. IKAR kommentar : Dårlig trent besetning. 2.3 UH1 D fra luftforsvaret havarerte under demonstrasjon for ny kvinnelig lege. Den erfarende piloten skulle vise hva helikopteret kunne prestere. Besetningen hadde vært på fest kvelden i forveien og det viste seg at begge i cockpit hadde en promille på 1.5. Alle fem om bord omkom. IKAR kommentar: Menneskelig faktor. Holdninger til tjenesten er et ansvar hos den enkelte, kollegaer og hos ledelse. 2.4 Hellas EU tilsier at kontrakter skal settes ut på det europeiske marked. En ambulanse kontrakt gikk til et italiensk selskap. Det var gresk kaptein og styrmann fra Alitalia. Selskapet laget prosedyrer og brukte faste landingsplasser med beskrevne ut og innflygning. Helikopteret en Augusta 109, lettet med pasient fra en fast landingsplass på natt og fløy i en fjelltopp ca 1 km fra helikopterplassen. Alle fem om bord omkom. Det var kjent at det var dårlig samarbeid og kommunikasjon i besetningen. De to i cockpit hadde i tillegg forskjellig morsmål. Hvorfor fulgte ikke flygerne selskapets beskrevne rutiner for flygning fra plassen? IKAR kommentar: Kommunikasjon blir vanskelig ved at selskap fra andre land og multinasjonale besetninger skal utføre HEMS operasjoner. Sverige 2.5 I 2000 havarerte en Super Puma under et redningsoppdrag i fjellet. Dette havariet er beskrevet på tidligere ikarmøter. Vi fikk nå se bilder som ga en god rekonstruksjon av flygningen som hadde funnet sted.

26 IKAR Side 26 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 Utrykket target fasination ble brukt om situasjonen som førte til at hovedrotor traff fjellet. I tillegg var flygerne utflydd på tid og hadde begrenset erfaring fra fjellredning. IKAR kommentar: Et havari der den menneskelige faktor både på lederplan og og i besetning har vært avgjørende Tsjekkia Underhengende løft av tre personer under flomkatastrofen sist sommer. Det ble brukt kordelltau som åpnet seg pga rotasjon. Ingen personskade. IKAR kommentar: Det skal ikke brukes kordeltau til underhengende operasjoner USA Mt. Hood: Flere taulag havnet i en bregleppe. Lokalt ble to Black Hawk fra hæren sendt med redningspersonell. Størrelsen på ulykken førte til at også to Paw Hawk helikoptre fra US. Airforce ble varslet. Disse hadde mye tung medisinsk utrustning og var ikke egnet til å gjøre heiseoperasjoner i denne høyden. Under rekognosering før heiseoperasjon var forholdene gode og helikopteret gikk inn på nytt for å starte heising. Vindforholdene hadde endret seg og heiseoperatøren kuttet heisewiren da han kjente helikopteret kom ut av kontroll. Det rullet syv ganger rundt ned snøflanken. Flere alvorlig skadet. Kommentar fra USAs delegat. Dårlig koordinering av aksjonen i starten. Ikke samme radiofrekvens i bruk. Besetningen var ikke trent i fjelloperasjoner og beregnet ikke helikopterets yteevne under den aktuelle høyde, vind eller temperatur. En Bell 206 skulle transportere redningspersonell inn til en ulykke på Mt Rainer ca 3000 moh. Helikopteret var for tungt lastet og hadde for høy hastighet under innflygningen og havarerte. I Yosemite skulle et Bell 212 heise opp klatrer med et benbrudd. Helikopteret var utstyrt med ekstra drivstofftanker og det var en varm sommer dag. Ved oppheising fikk piloten problemer med å holde helikoptret i ro. Hun satte nesa ned for å få fart og båren ble slått mot tretopper slik at heisewiren røk. Båra hang i et ekstra sikringstau ( uvanlig praksis) som holdt båren til helikopteret fikk landet. Pasienten døde av sammen støtet mot tretoppene. IKAR kommentar: Uvanlig å sikre ved bruk av heis, feilvurdering av helikopterets yteevne. Varm dag med tungt helikopter. Bell 206 skulle løfte ut båre og redningsmann fra et elvejuv. Frivillig klatrer hadde hjulpet til på skadestedet. Ved løft hang en slynge fast i båren fra klatreren og han ble løftet med ut. Ingen skadet. Kommentar fra USA s delegat: Utrent besetning fra ny operatør. Manglende egenkontroll før løft. 2.8 Sveits Air Zermatt satte av redningsmann i renne. Steinblokker traff foten til hjelper. Helikopteret hadde akkurat lettet. Kunne lett blitt en alvorlig ulykke.

27 IKAR Side 27 av 32 Rapport Delegatforsamling Krav til piloter for å fly personer under helikopter. Gerold Biener fra Sveits, la frem et forslag til krav for piloter for å fly last og personell underhengende. En trinnskala beskriver hvor mye erfaring en pilot må ha for å fly underhengende med mer enn 30 meter tau, 50 meter tau. Forslaget vakte debatt fordi det la vekt på lang erfaring som lasteflyger før en kunne fly personell i heis eller tau. Forslaget vil bli finpusset. 4.0 IKAR 2003 i Skottland President Gilbert Habringer understreket at i 1970 var 80 % av alle helikopterulykker forårsaket av menneskelig svikt og 20 % var tekniske årsaker. I 2000, med 30 års teknisk utvikling er årsaksforholdene på samme nivå. Sikkerhet for redningsmannskaper og pasient var et hovedtema på årets IKARmøte. Hendelser i redningstjenesten blir svært ofte ført tilbake til menneskelige feilvurderinger. Med dette som bakgrunn ble det bestemt at CRM (Crew Resource Management) skal være et av hovedtema under neste års møte i Skottland. Det vil bli invitert ekspertise fra RAF og Eurocopter. Fra Norge skal vi legge frem erfaringer etter CRM kurs for LAT (Statens Luftambulanse) arrangert av SAS Flight Academy. På neste års møte vil komiteen også arbeide med metoder for utheising av båre fra fjell. Luft og landredning overlapper når en forankret båre heises / løftes ut med helikopter.

28 IKAR Side 28 av 32 Rapport Delegatforsamling 2002 DEMO AV EC 145 Ved Peter Kahrs Eurocopter var invitert til Malbun for å demonstrere det nye helikopteret EC 145. Dette helikopteret er en forbedret versjon av BK 117 som har vært i bruk verden over i mange år. Det er spesielt til luftambulanse, redning og politiarbeid dette helikopteret er mest benyttet. Størrelsen og kapasiteten til BK 117 var gunstig. Utviklingen går videre og det gjelder også BK 117. Den får nytt navn og heter EC 145. Det første man legger merke til er at cockpit (fronten) er endret og er helt lik sin lillebror (søster) EC 135. De har her brukt teknologien fra EC 135 og gitt EC 145 en helt identisk cockpit. Det betyr at sikten ut for flygeren er vesentlig forbedret, noe som er av stor sikkerhetsmessig betydning. Innredningen er også lik og instrumenteringen er organisert identisk. Dette er en stor fordel hvis man skal operere begge helikoptertypene. Dette kan ingen annen produsent enn Eurocopter tilby. Kabinen bak førersetene er stor. Den har god høyde og er både bredere og lenger enn sin forgjenger BK 117 uten at det har gått på bekostning av helikopterets totale lengde. Hovedrotor har en forbedret profil som gir en økt effekt. Avstanden fra bakken og opp til rotorbladene foran helikopteret er på hele 3.4m som gir mulighet for sikker inn/utlasting med rotor i gang. Halerotoren er av vanlig type med to rotorblader. Denne har bedre effekt enn andre typer som fenestron etc. Bakkeklaringen er også svært god, hele 2.0m, som igjen betyr at rotoren er mindre utsatt. Halebommen har derfor en stor bakkeklaring som gjør det enklere å lande i terrenget og forenkler inn/utlasting gjennom dørene bak. Flygingen starter. Jeg var invitert til å prøvefly EC 145. Startet turen som passasjer og fikk da et godt inntrykk av størrelsen på kabinen. Den var meget romslig og utsyn til sidene og fremover var meget bra. En vesentlig forbedring. Det var gode muligheter for variert innredning, spesielt med tanke på luftambulanse. Så var det min tur til å fly. Dette var komfortabelt. Helikopter er ikke kjent for å ha gode seter. Her var unntaket. Jeg satt godt. Instrumenteringen var digital med glasskjermer. Dette var enkelt og oversiktlig og tok liten plass. Dermed hadde man bedre utsyn fra cockpit. En enorm forbedring. Nå var det mye enklere å ha oversikt over det som skjedde utenfor helikopteret både i luften og på bakken, noe som er av stor betydning for sikkerheten ved utøvelse av luftambulanse og søk/redning. EC 145 var meget stabil under all type flyging, faktisk bedre enn sin forgjenger BK 117. Stabiliseringssystemene fungerte optimalt. Autopilot og flightdirector var lett å betjene. Sideveis og bakover kunne man holde en hastighet på 30kts, som er en stor forbedring og betyr bedre flyegenskaper under vanskelige vindforhold. Maks hastighet er 150-kts og normal hastighet 130-kts som er mer enn tilstrekkelig for vår type operasjoner. Motorene av typen Turbomeca Arriel 1E2 har stor yteevne og gav tilstrekkelig med kraft ved bortfall av en motor til å tilfredstille de nye ytelseskravene som kommer. Dette var en stor opplevelse. Størrelsen på helikopteret tatt i betraktning, så var kabinen meget romslig. Utsynet fra cockpit var meget tilfredstillende og sammen med ny instrumentering var arbeidsbelastningen betraktelig redusert og sikkerheten øket. Et veldig stabilt helikopter med stor yteevne. I mine øyne det beste helikopter som er laget til alle typer luftambulanseoppdrag og SAR innland.