IKAR Rapport Delegatforsamling 2008 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Transkript

1 IKAR Rapport Delegatforsamling 2008 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I CHAMONIX, FRANKRIKE 2008

2 Innhold Side Program 3 IKARs Delegatforsamling i Chamonix 2008 Dan Halvorsen 4 Rapport, Bakkeredningskommisjonen Anders Nordnes 5 Rapport, Luftredningskomisjonen Dan Halvorsen 9 Rapport, Skredkommisjonen Albert Lunde 12 Annual report avalanche (Engelsk) Albert Lunde 16 Rapport, Hundemøte Mats Hjelle 19 Deltakerliste Se eget vedlegg - 2 -

3 Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøte 14. november Registrering (te, kaffe og frukt) 1000 Åpning ved Lars Otto Laukvik nestleder, Landsråd for Hjelpekorps Gjennomgang av programmet ved Heidi Vigerust, Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) Rapport fra IKARs delegatforsamling 2008 ved: 1015 Delegasjonsleder Dan Halvorsen Skredkommisjonen Albert Lunde Referat IKAR - hund Mats Hjelle Bakkeredningskommisjonen Anders Nordnes Legekommisjonen Dan Halvorsen Luftredningskommisjonen Dan Halvorsen 1140 Spørsmål og diskusjon 15 min Nyheter og erfaringer fra 2008: 1155 Skredulykker i Nord Norge vinteren v/ Tore Hongset HRS Nord Erfaringer skred - Troms politidistrikt v/john Tetlie Tromsø politistasjon 1230 Lunsj i kantina Nyheter og erfaringer fortsetter: 1315 Erfaringer fra HRS v/ Ola Vaage HRS Sør 1340 Erfaringer fra NARG samt prosedyrehåndboka v/ Jan Gunnar Hole NARG 1410 Samarbeid mellom luft- og redningshelikoptre på redningsoppdrag v/ Lasse Coucheron i 330-skvadronen og Per Mange Tveitane i NLA 1435 Redningsfaglig råd v/ Jon Halvorsen FORF 1500 Aktuelt nytt fra Justisdepartementet v/ Ole Hafnor JD 1530 Spørsmål og diskusjon 20 min 1550 Oppsummering v/ Dan Halvorsen 1600 Avslutning - 3 -

4 Den internasjonale Fjellredningskommisjonens 60. delegatforsamling i Chamonix oktober 2008 Ved delegasjonsleder Dan Halvorsen. Norges Røde Kors var representert ved følgende delegater i anledning av årets kongress i Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) i Chamonix - et hovedsete i alpin klatring siden 1786 da Mt. Blanche ble besteget for første gang: Anders Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde og Mats Hjelle (Skred) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Dan S. Halvorsen (Delegasjonsleder) Dessverre hadde vi ingen lege da representanten måtte trekke seg på kort varsel. En vesentlig del av arbeidet i den medisinske kommisjon var å sluttføre en rekke anbefalinger. Fra NRK-sekretariatet deltok Heidi Vigerust (sekretær for ressursgruppene for skred og krevende lende). Ellers møtte helikopterflygeren Peter Kahrs fra Statens Luftambulanse/NLA for Norge i Luftredningskommisjonen. Det var delegater fra 30 medlemsland til stede på konferansen. Det var lagt opp til en praktisk dag for bakke og skredkommisjonen i forkant av møte. Den bestod av åtte poster og ble avholdt på Grand Monte 3200moh. ca180 personer deltok. Rapport fra dagen er skrevet inn i rapportene fra delegatene i bakke og skred kommisjon. Konferansedeltagerne bodde på to hotell sentralt i Chamonix, og alle møter ble holdt på konferansesenteret midt i byen. Det var to dager med møter i de enkelte kommisjoner og en dag der alle kommisjoner hadde felles konferanse. Her ble saker og rapporter med interesse for alle medlemmer lagt frem. Generalforsamlingen Det var valg i år og president Tony Grab og vise president Reinhol Dorflinger ble gjenvalgt. Presidenten fikk godkjenning for å holde en styreplass åpen for en fremtidig ny presidentkandidat. Bruno Jelk ble gjenvalgt som leder av bakkeredningskommisjon. Patrick Foche ble valgt som ny leder luftredningskommisjon. Sak om ny medlemskategori for produsenter - ble stemt ned. Presidenten understreket at medlemmene har en plikt til å spre IKAR anbefalinger i de respektive land: Det vurderes om IKAR kan gå til juridiske skritt ovenfor medlemmer som ikke følger denne forpliktelsen. Nye medlemmer er Tysk Røde Kors og Canadian Skipatrulje. Et medlem ble ekskludert pga manglede kontingent betaling to siste år og manglende svar på henvendelser (redningsorganisasjon fra Andorra). IKAR ønsker å sende brev til myndigheter og organisasjoner som legger hinder på redningstjenesten med regler og begrensninger. IKAR arbeider med å sluttføre anbefalinger å få disse lagt ut på IKARs nettsider. I 2009 skal IKAR konferansen holdes i Zermatt i Sveits. I 2010 skal det holdes i Slovakia

5 IKAR Chamonix 2008 Bakkeredningskommisjonen Anders Kr Nordnes Utedag på Aig. Des Grands Montets I fantastiske omgjevnadar på Grands Montets med Aig. Verte og les Drus som næraste naboar hadde vi ein god arbeidsdag ute i felten med fleire interessante demonstrasjonar av nytt og fornya utstyr og metodar. Taubeskyttar Såg ut til å fungere godt for å verne tauet over skarpe kantar. Vi såg den i bruk over kanten mot ein bresprekk, men den fungerer sikkert også for å verne tauet på klippekantar. Enkel konstruksjon og billig. Produsert i Zermatt. Noko å bestille og ta med heim etter neste IKAR kongress som er i Zermatt? Demonstrasjon av utfiring / heising med Dyneema tau (Dyneema tau er omtala både i rapporten frå 2006 og 2008.) For andre året på rad demonstrerte Bergwacht Bayern (D) bruk av Dyneema tau til lange utfiringar. Utfiringsriggen på biletet til venstre. Det blir brukt dobbel bremseknute for å oppnå stor nok friksjon ved utfiring. Bremseknuten blir brukt på stålkarabinar med stor diameter. Det som var nytt i år var heising. Tyromont hadde laga ein prototype - dobbel tauvinsj til bruk for Dyneema tau. Egon Veit frå firmaet Tyromont fortalte at prototypen var i tyngste laget, og at den endelege versjonen ville bli lettar. Bergwacht Bayern hadde nå gjort utfringar på 600 m med Dyneema tau

6 Sjølvsikringsslynge med falldempar Bergrettung Tyrol (A) hadde saman med Millet konstruert ei sjølvsikringsslynge med falldempar. Til venstre over: Slynga slik den ser ut levert til Bergrettung Tyrol. Til høgre: Slynga utan Schlaufe für Abseilgerät og utan strømpe på falldemparen. Slynga kunne brukast på ymse vis: - Som vanleg slynge til sjølvforankring (i t.d. gelendertau), men hadde da fordelen med falldemparen. Fallfaktoren kan gå mot 2 om ein er over forankringa vedfall. Da vil falldemparen ta fangrykk 700 kg. - Til å gå på faste tau. Tauklemma i den lange enden og ved passering av forankring sikra rein i den korte slynga. - Ved rappell frå hengande standplass. Sikrar i lang slyng medan ein ordnar til og har rappellbremsen i den korte enden. - Ved oppstigning på tau (venstre bilete), t.d. ved sjølvberging frå bresprekk. Utstyr for redning av personar i trange bresprekkar Fredag var det omvisning på helikopterbasen i Chamonix, og der fekk vi sjå ymse utstyr. M.a. dette utstyret for å få festa tau på personar som ligg i bresprekkar der det er for trangt til å nå tak i vedkomande. Dette er ikkje nytt, det vart synt fram på IKAR kongressen i Geiranger i Underteikna prøvde den gongen å få tak i adresser til produsenten utan nokon gong å få svar frå Frankrike. Underteikna er av den oppfatning at dette er eit utstyr som kan erstatte den tunge kloa. (Kloa var ikkje å sjå i blant det som var lagt fram av utstyr i - 6 -

7 Chamonix.) Kloa er for tung om ein skal bera den med seg. Utstyret framvist i Chamonix er lett berbart og består av ei lang lett teleskopstang der det kan festast ymse redskap i enden. Til utstyret er det festa tau. Når karabinaren, kloa, slynga eller kroken er festa i den uheldige er det berre å nappe i stanga og utstyret med tauet heng fast i vedkomande. Så er det som med den Store kloa; på med avisingsvæske, vente og dra opp. Dette med å få tauet rundt noko utan å koma til var også tema på demonstrasjonar oppe på Grands Montets: Ein sveitsisk variant. Ein finurleg måte å tre tau igjennom der ein ikkje kjem til. Kan utstyrast med større og mindre bøyle

8 General tema i Bakkeredningskommisjonen i 2008 store aksjonar med mange involverte ressursar Det var referert til fleire skogbrannar i bratt terreng der fjellreddarar vart sett inn direkte i brannslokking i bratt terreng eller til å sikre brannfolk i bratta. Alt utstyr som har vore varmepåverka må skiftast ut etterpå. Rafteulykke der mange var sakna i vanskelege tilgjengelege stryk. Såg døme på at fjellklatrar var heisa langt utover elva ved hjelp av mobilkran. Fjellreddarar var spesielt kompetente til å delta i store aksjonar, fordi dei var vane med å heile tida fokusere på tryggleik. Og at dei er i større grad enn andre resursar vane med å klare seg sjølve i lengre tid utan forsyningar frå andre. Utstyr som vart demonstrert i fjellet vart også gjennomgått i presentasjonar inne. Elles var det i år som det har vore seinare år demonstret nytt teknisk utstyr som nødpeilesendarar til turbruk og gps sendarar på radioar som heile tid syner kvar radioen befinn seg i terrenget. Fleirbrukshjelm frå Dynafit Av anna nytt utstyr kan nemnast fleirbrukshjelm frå Dynafit. Hjelmen kan nyttast til klatring, skikjøring og sykling

9 Rapport fra luftredningskommisjonen 2008 i Chamonix Ved Dan Halvorsen Det var 51 personer til stede i kommisjonsmøte fordelt på 21 medlemsorganisasjoner. Pilot Peter Kahrs deltok i luftredningskommisjon. 1.0 Ken Phillips fra USA la frem en redegjørelse fra to forskjellige amerikanske operatører i CRM (crew recaurse mangment) Det er store variasjoner i hvor stor grad helikopter operatører har et CRM program. CRM er regnet som en viktig faktor for å øke sikkerheten i HEMS operasjonene. 2.0 Robert Strickland, Goodrich heisprodusent fra USA, ga en oversikt over hva som skjer på utvikling av nye heiser til ulike helikopter typer. Raskere, tåler mer vekt, dobbel heis, monitorering av belastning og brukstid, integrert med samband. Spørsmål om bruk av heis som feste for tau til rappell eller underhengende ble også i år drøftet. Produsentene tar ikke ansvar for bruk av heisen til annet enn heising, det er det sertifisert til. 3.0 Jean-Pierre Bressier la fram Eurocopter Clean Sky program. Et program som arbeider for at alle ledd i luftfart, på alle nivå, skal ha minst mulig forurensning. Mindre støy, mindre avgasser, produseres slik at de kan resirkuleres. Augusta (konkurrenten) er også med på dette programmet. 4.0 Night sun Geoff Dinesdale fra GB ga en oversikt over forskjellig utvendig lysutstyr til helikopter som SX 16 og lignende. Litt om bruk og viste eksempler på hvor gått et bakkeområde kan belyses fra helikopter om en har kraftige lyskastere. 5.0 Ulykker og hendelser. I mange år har USA slitt med et stort antall ulykker i luftambulanse (HEMS) og redningshelikoptertjenesten. Spesielt HEMS tjenesten har vært kraftig rammet. Ken Phillips la frem flere rapporter fra alvorlige hendelser. Mest tragisk var ulykken der to ambulanse helikopter på vei til samme sykehus kolliderte i luften rett ved sykehuset. 7 personer omkom. Tjenesten er preget av manglende nasjonale standarder, konkurranse og manglende samkjøring. Det er også et overforbruk av tjenesten. Amerikanske myndigheter har lenge vært bekymret for tjenesten men så langt ikke lykkes i få redusert antall ulykker. Siste 12 månder har det vært ni fatale ulykker. I Frankrike slo en Aluette III alle rotorbladene inn i fjellveggen ved utheising av guide under en redningsaksjon 4000 moh. De klarte å heise redningsmannen inn i helikopteret igjen før helikopteret nødlandet på en bre. Ingen alvorlig skadet. Fra Sveits rapporterte Rega om kollisjon med løypestreng. Helikopteret landet uten at noen ble skadet. Et helikopter fra Rega fikk ground resonanse ved landing på et sykehus. Et rotorblad separerte og føk to hunde meter gjennom lufta og traff et hus. Ingen skadet. Helikopteret var Augusta 109 K

10 Fra Syd Afrika ble det rapportert om en karabin som vred seg i heisekroken og ødela heisekrokens lås, ingen skadet. De rapporterte om tre havarier som følge av kollisjon med spenn, vanlig kommersiell flygning. 6.0 Pilot treningsprogram Emmanuel Sillion fra Gendarmeriet ga en redegjørelse om pilottreningsprogrammet pilotene i Gendarmeriet må gjennomføre før de får starter som flygere på fjellbaser. Programmet er over alle fire årstider og varer totalt 8 uker. 7.0 Patric Fouchere la frem materiale om pilot- påført oscillasjon, et fenomen som resulterer i tap av kontroll over helikopteret. Har ført til mange havarier og er et kjent fenomen for flygere. 8.0 Krav til piloter for å fly HEC, human eksternal cargo. Gerhold Biener fra Sveits har lenge arbeidet sammen med sveitiske myndighetene for å lage en progresjonsstige for opplæring av flygere og personell i operasjoner underhengende og med heis. Det har vært mange hendelser7ulykker med slik flyging både under trening og under oppdrag. Det ble foreslått tre trinn: nivå 1 opp til 25m 3000 moh, nivå 2 opp til 50m 3500moh nivå 3 ubegrenset Det skal være opplæring for hvert nivå med instruktør og piloten må ha 20 flygninger på et nivå før en kan gå til neste. Treningen er det opp til hvert selskap å beskrive. Fellesmøte alle kommisjoner 9. Fra Sveits ble det fortalt om en klatreulykke der to klatrere hadde starte feil på nord veggen på Petit Clochere. Alvorlig førstemanns fall, klatreren ble hengende i tauet i et overheng. Den andre klatreren hadde muligheter til å fire den skadde ned til standplass. Et Aluette III på vei fra annet oppdrag ankom med fjellguide. De var mangelfullt utstyrt og det var kraftig vind og turbulens. Klatreren som hadde vist livstegn, ble hengende livløs i sitteselen. Da man etter en krevende redningsaksjon fikk pasienten ned, var han død. 10. Det bayerske røde kors la frem en beskrivelse av helikopter simulerings sentret som er under bygging. Sentret skal trene alle typer bakke mannskap/fjellredningsgrupper i samarbeide med helikopter. Det er tre stasjoner, en over vann, en i skrått lende og en i bratt vegg. Det er vifter og autentisk lyd. Sentret koster 6 mill euro

11 11. Europeiske luftfarts myndigheter kommer snart med et nytt reglement for HEMS og redning. Enkelte operatører mener dette kan lage vanskeligheter da f.eks en motors helikoptre ikke lenger blir mulig å bruke til redning. Det er ønskelig at IKAR kontakter myndighetsorganer slik at det ikke blir lagt begrensninger for redningstjenesten. Ekskursjon til helikopterbasen i Chamonix Det var satt av en ettermiddag for hele IKAR til et besøk på helikopterbasen i Chamonix. Den er drevet av Gendarmeri Haut Mountanie og Securite Civil med hver sin EC 145 med heis. Det ble vist heising av båre og redningsmann med begge helikoptre. Heisen har 90m wire. Det ble demonstrert en heising med styreline fra bakke for å hindre rotasjon og en heising uten styreline. Det ble her brukt vindror for å hindre rotasjon. Dette er meget effektivt og blir tatt i bruk i større grad i alpene. Basen har ca 1200 oppdrag med heis hvert år. Bakke- redningstjenesten består hovedsakelig av fjellguider

12 60. IKAR KONGRESS Skredredningskommisjonen v/ Albert Lunde, IKAR-delegat, NRKH Chamonix, Frankrike oktober 2008 STATISTIKK OG ULYKKER Vinteren omkom 156 mennesker ved snøskredulykker i IKAR-landene, med flest dødsfall i USA (36), Østerrike (29) og Frankrike (29). 42,9 % av skredofrene var i kategorien fjellskiløping, hvilket selvsagt også innebærer toppturer og friske nedfarter. Off-piste-kjøring, klatring og snøscootertrafikk krevde like mange liv (hver på 16% av totalen) som følge av skredulykker denne sesongen. Italia registrerte 4 omkomne ved snøscooterulykker, og det vakte en del oppsikt, ettersom den ulykkeskategorien er ganske uvanlig i alpene. Det er ellers USA og Canada som dominerer i den kategorien (20 av 25 omkomne). USA opplevde en ulykke i såkalt kontrollert terreng (skitrasé). En person ble skredtatt og omkom i et område som var åpnet for ferdsel etter forutgående sprengning. Hans-Jürg Etter, Sveits rapporterte om over gjennomsnittet antall skredtatte, men relativt få omkomne. Noen aktuelle grunner for dette var sammensetningen av snødekke, god redningstjeneste, bruk av SM og flaks.. Hans-Jürg Etter poengterte betydningen av risikohåndtering og beredskap, og fortalte om en redningsaksjon hvor innsatsen måtte utsettes i en hel uke pga vanskelige vær- og snøforhold, og viste deretter til et spesielt tilfelle, der det i løpet av en halvtime ble iverksatt 8 skredredningsaksjoner med helikopterutrykninger alt koordinert over en LRS. Fem av aksjonene var innenfor en utstrekning på 40 km ( i Davosområdet), og i tre av disse var det savnede skredofre. Innen kl 1300 var alt overstått. Norske snøskredulykker i menn omkom i skredulykker i Norge denne vinteren, fordelt på 2 fjellskiløpere, 1 snøscooterkjører og 1 ved takras. Takraset viste tydelig betydningen av uttrykket kritisk begravd. Til tross for rask respons fra vitner, ambulanse og politi, omkom mannen raskt under det 3-5 tonn tunge flaket. Det er mange momenter å notere seg ved disse ulykkene, både for de som er engasjert i skadeforebyggende arbeid og i redningstjeneste; turplanlegging og vegvalg under varierende vær- og siktforhold, kommunikasjon og turledelse, bruk av sikkerhetsutstyr, risikohåndtering for redningsmannskaper og bruk av ulike typer søkemidler. I forbindelse med diskusjoner omkring risikohåndtering ved skredredningsaksjoner, kan en særlig merke seg redningsinnsatsen i forbindelse med skredulykken i Ørsta. For detaljer om ulykkene, se snoskred.no. Norge har et relativt høyt antall HRS-registrerte hendelser (32), men ca 2/3 av hendelsene er såkalte call-outs (21). Det er hendelser hvor redningsmannskaper er mobilisert uten at man er sikre på om det er savnede, og hvor en redningsaksjon ikke blir iverksatt. Til sammenligning har Frankrike et lavt antall call-outs (9), hvilket må bety at det der oftere er alvor når det først meldes om skredulykker. Det må være et mål å redusere antall unødvendige utrykninger, både for å redusere risiko og for å unngå samtidighetskonflikter med reelle ulykker, med svekket beredskap som resultat. Se for øvrig vedlagte rapport til IKARs skredkommisjon

13 Den tragiske snøskredulykken ved Mont Blanc du Tacul den 24. august 2008 ble gjennomgått i detalj av en representant fra PGHM i Chamonix. Ulykken, hvor klatrere på veg mot Mont Blanc via Mont Blanc du Tacul ble tatt av et stort snøskred, stilte store krav til redningstjenesten, selv i dette området ved Chamonix. Denne ruten til Mont Blanc er skredutsatt, også om sommeren. I år var det to skred i det samme området, mot 4 forrige sommer. Jeg tar med en del detaljer her, siden det gir både perspektiv og innsikt som er relevant også for norsk skredredningstjeneste. Kl 0300 om morgenen oppdaget betjeningen på Cosmique-hytta at hodelykter samtidig forsvant ut av syne. På dette tidspunktet var det delvis skyet, usikkert flyvær, noe som vanskeliggjorde redningsinnsatsen. Skredet var kolossalt stort; ca 2 km langt, høydeforskjell på 1500 meter ned til Bossonbreen, med skredbane utfor fjellvegger, over bresprekker og kalvende brestup. Deler av skredområdet ble karakterisert ikke som en dødssone - men som en selvmordssone. Savnede ble deponert i områder hvor normalt ingen ferdes, og hvor det var helt utelukket å bedrive redningsarbeid. Det førte til at et stort område ned mot Bossonbreen ikke kunne gjennomsøkes. Eksempelvis ble SM-signal fanget opp av helikopter, men i et område med stor fare for isras, og hvor det var umulig å gjennomføre en redningsaksjon på bakken. Den første redningsinnsatsen pågikk i tidsrommet mellom kl , og fortsatte deretter fram til ca kl Det var et stort antall overlevende og skadde på stedet som måtte evakueres til sykehus. Søk etter savnede ble iverksatt samtidig med evakuering av skadde, med totalt 50 redningsmannskaper fra både Italia og Frankrike. Antallet redningsmannskaper reflekterte risikovurderingen, og ble holdt bevisst lavt. Antall savnede var usikkert, og det pågikk rutinemessig etterforskning for å bringe på det rene hvor mange som hadde lagt ut på turen mot Mont Blanc den morgenen. Kl 1140 ble redningsaksjonen avsluttet, og da var det registrert 8 evakuerte skadde og 10 savnede. Det var fremdeles mulige SM-signaler i området. 2 av de savnede kom senere til rette, og det var da totalt 8 savnede fra Østerrike, Sveits og Tyskland. Foredragsholderen poengterte at redningsaksjonen var ikke bare avsluttet, men definitivt slutt, og det med støtte fra hele Mountain society. Politiet møtte altså stor forståelse for beslutningen, fra alle hold. I ettertid kom to av de savnede til syne etter snøsmelting. De ble hentet ut direkte av helikopter, i en operasjon hvor redningsmannen aldri var frigjort fra heiswiren pga fare for nye isras. Denne metoden er utprøvd også i Norge. I dag er fremdeles seks av ofrene i denne tragiske ulykken blant de totalt 80 menneskene som er registrert savnet i området ved Mont Blanc Følgende erfaringer ble poengtert: 1. Sikkerhet for redningsmannskapene: Antall redningspersonell ble holdt bevisst lavt; forbud mot ferdsel i området mens redningsaksjonen pågikk, avsluttet aksjonen på formiddagen før sola forårsaket ytterligere oppvarming av snødekket og nye ras. 2. Vanskelig å fastslå antall savnede: stor trafikk, både av dagsturister og klatrere som overnattet i fjellet 3. Når stoppe en redningsaksjon? I dette tilfelle, automatisk med støtte fra alle involverte pga åpenbar, objektiv fare. 4. Uthenting av skredofre i farlige områder. Stor lokal erfaring med vanskelig redningstilfeller bidrog til sikre løsninger. 5. Sikkerhet på den aktuelle ruten. Ruten, som var stengt under redningsaksjonen, ble åpnet igjen etter avslutningen

14 UTSTYR og METODER ble også i år presentert under en felles workshop for bakke- og skredkommisjonen. Skredredningsmetoder ble presentert av Peter Veider fra Syd-Tyrol, ved en gjennomgang av en Rasterphandung für Schnee (matrise, tilsvarende skredkort / tiltakskort) hvor de ulike tiltak ble demonstrert i en tilnærmet kronologisk rekkefølge. Utstyr og tiltakskort var samlet i en ryggsekk beregnet for førsteinnsatsmannskaper, tilsvarende det som allerede er i bruk hos både frivillige og profesjonelle redningsmannskaper i Norge. Det som kanskje vakte mest oppmerksomhet var den såkalte dampsonden, som ble brukt i kombinasjon med et kamera, for å sjekke ut mulige treff på søkestang. Veider opplyste at utstyret har vært til disposisjon i Syd-Tyrol i 3-4 år, og at de bruker det jevnlig hver vinter. Det er naturlig nok ikke et livreddende tiltak, men svært godt egnet til å spare redningsmannskaper for mye graving i tilfeller hvor de savnede ligger dypt begravd. En annen skredpost på programmet var den nyeste RECCO-enheten, R9, presentert av Dale Atkins. Ingen nye finesser, men en mer gjennomarbeidet utgave av den som ble presentert forrige sesong. Det viktigste å merke seg er muligheten til samtidig søk med Barryvox Pro analog SM-mottaker, og selvfølgelig redusert vekt (0,9 kg) og bedre batteridrift. SPESIELLE TEMA som var til behandling under årets møte i skredkommisjonen: Ordboken ble godkjent til publikasjon på nettet (IKARs hjemmesider), og det vil etterhvert være mulig å bidra til ytterligere utvidelser av ordforrådet via direkte henvendelser over nettet. Begrepet og beregningen av Search Strip Width (SSW), søkebredde, ble også i år behørig presentert av Jürg Schweizer (EISLF, engasjert av IKARs skredkommisjon). Det førte til en konklusjon om at produsenter av sender-mottaker-utstyr blir bedt om å foreta en beregning av søkebredde med utgangspunkt i det enkelte apparatets spesifikke ytelse ( Max realistic range ). Selve formelen for beregning av søkebredde vil nå være ute til høring hos produsentene (og ingeniørene..) i ett år, med håp om at det kan formuleres en anbefaling om dette i Den praktiske konsekvens er at alle produsenter vil kunne anbefale en bredere søkebredde, sannsynligvis min. 40 meter. Dette har særlig betydning i tilfeller hvor det ikke er noen spor etter den savnede i et stort skred, og hvor du gjerne må ofre grundighet fremfor effektivitet. Det er et optimaliseringsproblem, hvor du kan velge å gå sakte fram i smale korridorer og sannsynligvis ikke finne noen i live, eller gå raskt fram i brede korridorer, hvor sannsynligheten for å finne savnede er betydelig lavere, men dersom du finner raskt, så er de

15 kanskje i live. Artikkelen med detaljer kan leses her: Clair Israelson fra Canadian Avalanche Association presenterte spørreundersøkelsen som tok sikte på å identifisere hva de enkelte land foretar seg for å forebygge og begrense omfanget av snøskredulykker. Resultatet er en interessant og nyttig Beste praksis oversikt, som også bør kunne brukes som referanse i Norge. Noen viktige konklusjoner var: En troverdig profesjonell organisasjon gir ut regelmessige skredvarsel for populære og mye brukte fjellområder. Omfattende program/tiltak beskytter mye brukte offentlige steder/veger. Det kreves spesiell opplæring for personell som arbeider med snøskredproblematikk ( avalanche professionals ). Organisert redningstjeneste finnes i alle aktuelle skredområder i landet. Albert Lunde, NRKH, la fram forslag om å gjennomføre en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse som tar sikte på å finne fram til suksessfaktorer ved bruk av hund i skredredningsaksjoner. Forslaget fikk en positiv mottakelse, og arbeidet med utforming av undersøkelsen starter umiddelbart. Arbeidsgruppen har medlemmer fra flere alpeland, samt USA og Canada. IKARs undergruppe for hundeførere gjennomførte eget møte. Se rapport v/ Mats Hjelle og leder Heini Malues rapport til delegatforsamlingen ( Det blir arrangert en IKAR workshop for hundeførere i Kroatia i juni Årets foredragsserie inneholdt også i år flere tema relatert til skredredningstjeneste: Enkelte nevnes her: Manuel Genswein presenterte resultater fra en testserie som ble gjennomført i Grasdalen i Stryn våren Formålet med testen var å evaluere effektiviteten til kameratredningsmannskaper med begrenset opplæring, og resultatene viste at kameratredning er svært effektivt, også i vanskelige situasjoner med flere skredofre. Genswein var også representert med et foredrag som tok for seg erfaringsdata og nye tanker om videreutvikling av ABS-ballongen. Ettersom erfaringsdata viser at brukerne i enkelte situasjoner ikke får utløst ballongen, var det naturlig å introdusere fjernutløsing (med repeatfunksjon) som et alternativ. De teknologiske løsningene er både kjente og enkle, men det er en del betenkeligheter i.f.t. kontroll med utstyret under transport; hvem som skal kunne fjernutløse og fjernutløses, og konsekvensen av mulige feilsignaler. For detaljer, se ( hvor du finner disse og flere andre interessante og lærerike artikler. Theo Maurer, fjellfører og leder i Alpine Rettung Schweitz, fulgte opp arbeidet med sikkerhet for redningsmannskaper med å presentere en kunnskapsbasert vurderingsmodell utviklet med utgangspunkt i en alvorlig hendelse i Sveits i Modellen er basert på 3x3 metoden, med tilpasning til naturlige faser og vurderingsmomenter i redningsinnsats. I matrisen, hvor en finner vurderingsmomenter som skredforhold, terreng og menneskelig faktor på en akse, og med forløpet av redningsaksjonen på en annen akse, ledes beslutningstakeren fram mot en konklusjon i forhold til sikkerhet og gjennomførbarhet. I denne modellen, som tilsvarende modeller for både sikkerhetsvurdering og akutt skredfarevurdering, påvirkes konklusjonene av subjektiv sikkerhetsbevisshet og følelsen av usikkerhet. Bevisstgjøring av risiko, transparente beslutninger og systematisk forbedring av metoder vil over tid redusere risikonivået også på enkeltaksjoner. Se gjerne: Referanse til andre aktuelle saker og foredrag: og NRKH

16 Albert Lunde Norges Røde Kors Hjelpekorps IKAR-delegat Annual report Norway 2008 IKAR subcommision avalanche AVALANCHE RESCUE STATISTICS 4 persons deceased in four different accidents (two backcountry skiers, one snow mobiler and one man died in a snow slide from a roof.) 32 avalanche incidents registered by the Rescue Coordination Centres in North- and South-Norway, of which 11 incidents resulted in rescue operations. In total, 15 people were registered caught, and 52 people were rescued / assisted by the rescue service. 36 of these people were evacuated from cars hit by avalanches on a main road. THE WINTER Temperature and precipitation The winter period from December February 2008 is the third mildest period registered in the country, as a whole, whereas precipitation in the same period was 145 % of normal. In short, mild and wet. The month of January left us with less than normal amounts of snow in North Norway, Mid Norway and Western Norway, whereas parts of South and East Norway saw normal or above normal snow levels. February came with high levels of precipitation (180 % of normal), but mild weather produced only rain most places, apart from higher mountainous regions where we experienced above normal snow levels. Snow accumulation maps of March 2008 showed less than normal snow levels along the coastline from North to South, but inland snow depth was normal or slightly above normal levels. April and May were rather mild and dry in most places, resulting again this year in very pleasant spring skiing conditions. AVALANCHE ACCIDENTS (fatal accidents) 5th January, Kyrkjetinden, Ørsta, Møre and Romsdal A lone backcountry skier released an avalanche during ascent in steep terrain (35 degrees) on his way towards Kyrkjetinden, and subsequently buried under approx. 0,70 m of snow. He was reported missing in the afternoon, probably approx. two hours after the accident, and the rescue operation was also postponed due to darkness and unfavourable weather conditions. Rescue team members located him (hasty search visible parts) the next morning, some 20 hours after the accident, but he was dead, probably asphyxiated. 21 st March 2008, Stavdalen, Valle, Aust Agder A snowmobiler driving along a common route in rather poor visibility released an avalanche when going up a steep incline (approx. 30 degrees). A small slap avalanche (50x50 m) hit the snow mobile and left the victim critically buried under the snowmobile. He was located by companions (visible parts) after minutes, with no vital signs. CPR yielded no response, and he was declared dead 2 hrs later, probably from mechanical injuries. 31 st March 2008, Stryn skisenter, Sogn & Fjordane A 75 year old man clearing snow from a cabin roof was killed when sliding snow carried him off the roof and subsequently covered him under a big block of snow (3-5 tons). A companion located him very quickly, but the weight of the snow lead to an instant death

17 21 st April 2008, Uløya, Lyngen, Troms A group of eight German backcountry skiers released an avalanche after approx. 300 metres ascent towards Uløytinden. Six of the skiers were caught, of which five were quickly located by companion rescue (visible parts). One victim was located dead by rescue personnel by use of RECCO (reflector in his trousers) and a police dog. He was covered by 3.5 metres of snow, and burial time was approx. 2.5 hrs. RESCUE METHODS Methods RECCO search units are deployed in increasing numbers around the country, most of which are financed by Red Cross rescue teams with the aid of sponsors. The units are made available for air ambulance and rescue helicopters, in cooperation with rescue team personnel. Members of the snow avalanche resource group of the Norwegian Red Cross Rescue Corps are still working on the development of a tool for risk management. We anticipate that it will become a standard reference document in most SAR operations handled by the Red Cross rescue teams. AVALANCHE RESCUE DOGS Total number: stable at approx. 140 The Norwegian Rescue Dog Association is a voluntary rescue organization. This year, the organization offers approx. 95 approved avalanche dogs in the service of mountain rescue. In addition to the voluntary dog handlers, the Norwegian police and the Norwegian Army have a varying number of approved avalanche rescue dogs. A police dog located one deceased avalanche victim last winter in combination with a RECCO search unit. SOURCE Norwegian Rescue Dog Association Information Office Snoskred.no, Norwegian Geotechnical Institute Rescue Co-ordination Centres South- and North-Norway DNMI Klimaavdelingen / The Norwegian Meteorological Institute Jan Peder Hoggen, Ørsta/Volda Red Cross Rescue Team Tor André Skjelbakken, Tromsø Red Cross Rescue Team John Tetlie, Troms police Tor H. Edorsen, Air ambulance Tromsø Dag Hovden, Valle police Geir Olsen, Stryn police Albert Lunde IKAR-delegate Norwegian Red Cross Rescue Corps

18 IKAR - CISA - ICAR Year: 2007 / 2008 People rescued from snow avalanches, alive or dead Personen aus Lawinen gerettet, lebend oder tot Personnes sauvées dans des avalanches, vivante ou morte People killed / Personnes mortes / Personen getötet Reporting Country Avalanche incidents where rescue teams are involved: Nombre d'accidents d'avalanche dans lesquelles des équipes de sauvetage* étaient engagées Avalanche Call-outs Number of Avalanche Rescue Operations Nombre Nombre de sauvetage d intervention d'une d'avalanches équipe de sauvetage sans une action sur l avalanche a été effectué People caught: Persones pris par l'avalanche People rescued by rescue teams (alive) Personnes sauvées par des équipes de sauvetage* (vivante) People recovered by rescue teams (deceased) Personnes retrouvées par des équipes de sauvetage* (morte) Backcountry skiing or snowboarding Freeride (off piste) On skirun Randonnée Hors piste Sur Piste Alpinist (without ski/ snowboard) Alpiniste (sans ski/board) On road Buildings Sur route Bâtiments Snow- Mobile Motoluge Other Divers Total Totale Lawinenunfälle bei welchen eine Rettungsmannschaft aufgeboten wurde: Ausrücken einer Rettungsmannschaft ohne geleisteten Einsatz Erfasste Personen Gerettete Personen durch Rettungsmannschaft* (lebend) Geborgene Personen durch Rettungsmannschaft* (tot) Tourenfahrer Auf Piste Bergsteiger Auf der Strasse In Gebäuden Anzahl Lawinenrettungseinsätze Variantenfahrer Motorschlitten Diverses Total Andorra Bulgarien Canada Deutschland Espana y Cantalonia France Great Britain Iceland _5 3_ Ireland Italia Kroatien Liechtenstein Norway Österreich Polen (TOPR) Polen (GOPR) Rumänien Schweiz add a later date add a later date add a later date add a later date add a later date Slowakei Slowenien Sweden Tschechien USA Total percents 42,9 16,7 1,9 16,0 0,6 1,3 16,0 4,5 100, * rescue team = terrestrial, by helicopter, police or others (not companion rescue) * équipe de sauvetage = par terre, en helicopter, police ou autres (pas des camarades) * Rettungsmannschaft = zu Fuss, mit Helikopter, Polizei oder andere (keine Kameradenrettung) Provisional Data, 28 Oct ICAR/IKAR/CISA (D. Atkins)

19 Referat fra IKAR Hundefører møte v/ Mats Hjelle Chamonix kl Leder: Heini Malue D. Deltagere: Markus Wey CH, Marcel Meier CH, Igor Potocnik SLO, Dean Cardinale USA, Jake Hutschinson USA, Stephane Marcellin F, Hrvoje Dujmic CRO, Zoran Ateljevic CRO, Gregov Srecko CRO, Granic Josip CRO, Jörg Brejcha A, Paul Presslader A og Mats Hjelle NOR. Tema: 1. Innsamling av data vedrørende de ulike typer redningshunder i IKAR landene. Marcel Meier fra Sveits sender ut mail og samler inn dette. 2. Forslag fra Markus Wey og Marcel Meier, Sveits, om å sette i gang / videreføre erfaringsutveksling om utdanning, trening og godkjenning av redningshunder. Gjennom dette ønsker vi å lage opplærings standarder som kan være felles for IKAR landene. Ulike land kan ved siden av dette ha egne tillegg ut i fra spesielle forhold i eget land. 3. Neste skritt i denne forbindelse blir at deltagerne på hundefører møtet ved IKAR kongressen i kort redegjør for organisering og utdanningstrukturen for redningshunder i de ulike land. 4. Albert Lunde la frem forslag i skredkommisjonen om å danne en arbeidsgruppe som skulle arbeide med å finne faktorer som hadde betydning for suksess eller ikke suksess med hundesøk ved skredulykker. Ut i fra dette ønsker en å kunne komme frem til anbefalinger som vil gi best mulig resultat ved bruk av hund i skredulykker. Fra hundeførergruppen ble følgende med i denne arbeidsgruppen: Marcel Meier, Markus Wey, Igor Potocnik, Dean Cardinale og Mats Hjelle. 5. Den neste arbeidssamlingen i hundeførergruppen finner sted Juni 2009 i Baske Ostarije Gospic i Kroatia. Hovedtema der blir barmark søk. Erfaringene fra sist samling 2007 i Leogang skal videreføres, jfr referatet fra den samlingen. Informasjon om samlingen vil komme på IKAR nettsider. 6. Deltagerne på arbeidssamlingen bes om å vise en presentasjon av hundearbeidet i de ulike land. 7. Det er ønskelig at man ved fremtidige samlinger i hundeførergruppen har tolking som ved møtene i skredkommisjonen og de andre kommisjonene. Generelt: Det ble nevnt som et problem at det nå var mange nye deltagere på møtet i hundeførergruppen. For å få en utvikling i arbeidet er vi avhengig av en viss kontinuitet i gruppen og ikke minst at det forefinnes referater på hva som er blitt diskutert og gjennomgått. Det ble bedt om at deltagerne tok denne problemstillingen med seg til hjemlandene og at rutinene for å gi videre informasjon ble bedret. Mats Hjelle