IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Transkript

1 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I CORTINA I ITALIA 2005

2 INNHOLD Side 2 Innhold Side 3 Program for IKAR-ettermøte 18. november 2005 Side 4 Deltakerliste 2005 Side 7 IKARs Delegatforsamling i Italia 2005 Nils Faarlund Side 12 Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Side 15 Skredkommisjonen Albert Lunde Side 19 Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Side 23 Medisinkommisjonen Tore Dahlberg Side 28 Samvirke Ola Vaage 2

3 Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøte 18. november Registrering (te, kaffe og frukt) 1000 Åpning v/ Ole Gladsø, leder, Landsråd for Hjelpekorps Gjennomgang av programmet v/kari Torgersen, Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) IKARs delegatforsamling 2005 rapport ved: 1015 Delegasjonsleder Nils Faarlund Bakkeredningskommisjonen Anders Kr. Nordnes Skredkommisjonen Albert Lunde Luftredningskommisjonen Dan S. Halvorsen Medisinkommisjonen Tore Dahlberg 1130 Kaffe, te og frukt Nyheter og erfaringer fra 2005: 1145 Tiltakskort for redningsaksjoner i snøskred v/tor Andre Skjelbakken, Ressursgruppe skred NRKH 1200 Kontaktutvalget for Alpine Redningsgrupper (KARG) øvelse i Jostedalen v/anders Kr. Nordnes, NRKH og KARG 1215 Status for fjellmedisinen i Norge v/johan Kofstad, Norsk Fjellmedisinsk Forum 1225 Forsikringsordning 1240 Diskusjon 1300 Dugurd i kantina Nyheter og erfaringer fortsetter: 1345 Veglederutdannelse, skred-utviklingsprosjekt i Den Norske Turistforening (DNT) v/anders Bahr, DNT Dagens diskusjonstema: Erfaringsutveksling Innlegg før diskusjonen: 1400 Erfaringer fra aksjonen på Falketind i oktober v/anders Kr. Nordnes, NRKH 1420 Hovedredningssentralen (HRS) sin tenkemåte der ulike etater og frivillige organisasjoner deltar v/ola Vaage, HRS-Sør 1440 Erfaringer fra aksjonen på Falketind i oktober v/ola Vaage Erfaringer fra aksjonen ved Hydnefossen i Hemsedal i vinter v/dan Halvorsen, NRKH 1500 Diskusjon og drøfting av tiltak 1545 Oppsummering v/nils Faarlund 1600 Avslutning 3

4 4

5 5

6 6

7 DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONENs 57. DELEGATFORSAMLING I CORTINA I ITALIA Rapport ved Nils Faarlund, delegatleder Norges Røde Kors var representert ved følgende delegater i anledning av årets kongress i Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) i Cortina/Italia oktober 2005: Anders Kr. Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde (Skred) Mats Hjelle (Skred/Redningshundegruppen) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Tore Dahlberg (Legekommisjonen) Nils Faarlund (Delegasjonsleder) Fra NRK-sekretariatet deltok Kari Torgersen (sekretær for ressursgruppene for skred og krevende lende). Ellers møtte helikopterflygeren Peter Kahrs fra Statens luftambulanse/nla for Norge i Luftredningskommisjonen. Som delegasjonens leder rapporterer jeg først og fremst fra IKARs delegatforsamling. Jeg tar ellers med litt om årets generaltema Søk/Ettersøkning og demonstrasjonsøkten for bakke- og luftredning på klippe på Torre Grande nær Cortina. Luftige demonstrasjoner på Torre Grande Mange delegater har de senere år savnet dagen til fjells med demonstrasjoner av arbeidsmønstre og nytt utstyr som utgjorde et viktig innslag i IKARs årvisse møter. Som sist høst i Polen hadde IKAR-presidenten Toni Grab også i år igjen åpnet for en økt til fjells. Det ga anledning til å hente impulser i uformelle samtaler med andre delegater, også over kommisjonsgrensene. Vertskapet hadde lagt mye arbeid i å vise hva de var gode for. Med demonstrasjonene på Torre grande fremsto fjellredningstjenesten i de italienske Dolomittene, organisert under Den italienske alpeklubben (CAI), som meget vel utrustet og organisert. Flere alpine fjellredningsgrupper viste heise- og utfiringsaksjoner med semistatiske tau. To helikoptre assisterte gruppene i krevende operasjoner i bratte og overhengende dolomittfjell. Demonstrasjonene var imponerende (og støyende...), men detaljene gikk tapt på grunn av den store avstanden til skadestedene. Arrangørene var seg tydeligvis dette bevisst. De hadde rigget opp et svært medieapparat med hele 5 TV-kamera på skadestedene, i helikopter og under det store tårnet. Dermed ble det mulig å følge demonstrasjonene på storskjermer i et svært tilskuertelt. Om kvelden ble en uklippet 7

8 versjon av opptakene vist i kongressteltet. Bortsett fra det store oppbudet var tanken med å få frem detaljene med videoopptak god. Uheldigvis var fotografene så inne i redigeringen i det kommersielle fjernsynet at kuttene ble altfor korte til å dokumentere valg og bruk av utstyr og metoder. Presidenten i Bakkeredningskommisjonen, Bruno Jelk, var åpen for forslag til hvordan praktiske innslag kan leggers an i fremtiden. Jeg minnet om at vi under IKARdelegatforsamlingen i Geiranger 1995 hadde lagt vekt på at demonstrasjonene ikke først og fremst skulle være imponerende, men på kort avstand og med mulighet til å se detaljer i tilriggingen i samtale med de aktive i demonstrasjonen. Jelk bekreftet at han ville gå inn for en slik ordning i fremtiden og for at hele dagen ble satt av til formålet. IKARs delegatforsamling 2005 Til sammen 18 av 22 medlemsland var representert på årets delegatforsamling. Protokollen fra Zakopane ble enstemmig godkjent. Presidentens årsberetning tok særlig for seg det store omstillingsprosjektet FUTURA De viktigste tema i dette arbeidet er vurdering og justering av statuttene, tilpasning av IKAR-organisasjonen og videreutvikling av arbeidsmåtene (se nedenfor). Underkommisjonenes årsberetninger blir oppsummert på delegatforsamlingen. Detaljene blir lagt frem av delegatene til de ulike kommisjonene. Under denne saken refereres kun større linjer i arbeidet. Bakkeredningskommisjonens president Jelk summerte opp med at det stadig er den helhetlige og balanserte redningstjenesten som gjelder. Det skadeforebyggende arbeidet hører med (det er en gjenganger president Grab i 2004) og vi må fortsatt ha det i beina, selv om teknikk og elektronikk byr på stadige innovasjoner. IKAR bør komme med anbefalinger, men ikke med styrende vedtak, slik at det enkelte medlemsland kan tilpasse sine arbeidsmåter. Skredkommisjonen har valgt å drive sitt arbeid først og fremst gjennom arbeidsgrupper som mellom og under delegatforsamlingene forbereder innstillinger til vedtak og anbefalinger. Kommisjonen har ellers valgt å bruke mye av sin tid til å følge innslag i Bakkeredningskommisjonen. Luftredningskommisjonen er stadig engasjert i avstemmingen av standarder for operative prosedyrer (SOP). Presidenten Habringer rapporterte ellers om at virkefeltet for luftredning stadig utvides. Legekommisjonen anført av den meget aktive presidenten Hermann Brugger, kunne vise bruddstykker av en DVD-utgivelse med medisinernes bidrag til skadeforebyggende arbeid og redning fra snøskred. Utgivelsen inkluderer flere originalbidrag fra kommisjonen og kommer ut med hele 7 språk, deriblant norsk (etter intens dugnadsinnsats innenfor trange tidsrammer). 8

9 IKAR på nettet var en langvarig diskusjon som begynte for snart ti år siden. Utviklingen har gått raskt de senere år. Årets arrangement i Cortina ble tilrettelagt papirløst. Det er altså ikke bare de lendegående som heretter har innflytelse i organisasjonen. Nå er det www som gjelder (president Toni Grab). De reviderte nettsidene er nå tilgjengelige med delegatens personlige passord. IKARs økonomi fortsatt god med en formue på SFr Delegatforsamlingen vedtok som i fjor å tære noe på kapitalen for å kunne fortsette med simultanoversettelse til to språk og til å sette FUTURA-prosjektet ut i livet. FUTURA-prosjektet ble redegjort for av prosjektlederen Luis Salzmann. Spørreundersøkelsene i FUTURA-prosjektet brakte for dagen at 22 medlemsland i IKAR organiserer medlemmer som gjennomfører rundt aksjoner i året. Det vil si at IKAR er en meget verdifull og representativ organisasjon innenfor fjellredningstjeneste. Det er en omforent forståelse at IKAR er et mangfoldig fellesskap som i tråd med den alpine tradisjonen og i form av erfaringsutveksling skal være ledende i fjellredningstjenesten i verden i dag IKARs arbeidsfelt er: - Skadeforebyggende arbeid - Samling av erfaring, utvikling av arbeidsmønster og spredning av informasjon som angår det organisatoriske, tekniske og medisinske i fjellredningstjenesten IKARs arbeidsmåte er aktivt samarbeid over landegrensene etter det mønster som er fastlagt i statuttene Revisjonen av statuttene handlet først og fremst om endringer i tråd med den praksis som har utviklet seg med tiden. Det angikk særlig medlemskap for regioner i Alpene (Italia har f eks tre regioner etter morsmålet (italiensk, tysk, fransk) og forholdet mellom medlemsstatus og stemmerett. Etter at det ble stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det skadeforebyggende arbeidet skulle utgjøre en del av IKARs virke, bekreftet delegatforsamlingen enstemmig at dette skulle forankres i formålsparagrafen (se bl.a. rapporten fra delegatforsamlingen 2004 presidentens formulering Dauerbrenner /norsk gjenganger ). Nye medlemmer Den franske nasjonale Høgfjellsskolen (ENSA) i Chamonix søkte om medlemskap som faginstitusjon. Søknaden ble enstemmig imøtekommet og ENSA får i følge de nye vedtektene status som B-medlem. For tiden forbereder følgende land søknad om medlemskap: Kina, Japan, Serbia og Pakistan. 9

10 Generaltema 2006 IKAR-presidenten bemerket at valg av nytt generaltema for 2006 ikke betyr at årets og fjorårets tema (skadeforebyggende arbeid) har mistet sin aktualitet. Delegatforsamlingen samlet seg om Tendenser og utviklingstrekk for neste års kongress. Valg av sted for kommende års delegatforsamling Kranjska Gora i Slovenia blir møtestedet for neste års delegatforsamling. De to følgende år er Pontresina og et sted i Wallis aktuelle møtesteder. IKAR-statistikken har vært mangelfull de senere år. En arbeidsgruppe er nå i gang med å utrede valg av tidsrom og entydige kategorier. Nye æresmedlemmer Urs Wiget (tidligere president i Legekommisjonen), Pavle Schegula (mangeårig medlem av Skredkommisjonen) og Sepp Hoelzel (mangeårig styremedlem) ble utnevnt til æresmedlemmer. Om generaltemaet Søk/Ettersøkning Årets generaltema var ikke så fengende som fjorårets skadeforebyggende arbeid for personell i redningstjenesten. Det kom etter hvert frem 3 perspektiv: Etterretning Styring Nytt utstyr De senere år har vi hatt sporadiske presentasjoner av digitale hjelpemidler som skulle revolusjonere redningstjenesten. Lengst i retning av overvåkning og kontroll gikk Mobile Client bestående av en håndholdt datamaskin tilknyttet GSM og GPS (se IKAR-rapporten fra Coylumbridge 2004). Selv om generaltemaet var Søk/Ettersøking ble denne militære innovasjonen ikke brakt på bane igjen. Den østerrikske fjellredningstjenesten viste imidlertid et håndholdt, varmesøkende kamera som kan komme til nytte i søk i lendet når prisen synker under et femsifret tall... Fra USA kom det frem et forslag om et formelbasert beregningssystem til bruk for etterretning og styring. Motforestillingene mot dette rendyrkede eksempelet på regeltenkning kom ikke bare fra den norske delegasjonen. Bruken av det som i IKTverdenen kalles algoritme (en samling av regler til problemløsning) ble omtalt, ikke som en revolusjonerende arbeidsmåte, men som en mulighet der de ansvarlige mangler kvalifisert erfaring. Det gjaldt også bruk av check list i risk manangement eller huskeliste ( tiltakskort ) for å få oversikt over faremomentene. Disse virkemidlene kan være til hjelp når de som koordinerer en søk- og/eller redningsaksjon er ferske i rollen eller når aksjonen ikke byr på noen kompliserende forhold. 10

11 Etterord om algoritmer og ekspertsystem I det moderne samfunnet er vår tro på at alt nytt er overlegent det gamle og at (derfor) den digitale tenkemåten (regeltenkning) er overlegen i forhold til den analoge (mønstertenkning). Den harde virkeligheten minner oss imidlertid stadig om at når vi handler i denne troen, kan unntakene fra reglene gjøre at vi kjører oss fast. Fysikeren Stewart og fagfilosofen Hubert Dreyfus har studert disse forholdene i mer enn 30 år. I 1972 kom de med boken What Computers can t do og 20 år senere med fortsettelsen: What Computers still can t do. Hva er det den lynraske, elektroniske regnemaskinen ikke greier? Fordi enhver maskin er underlagt sine regler (det er definisjonen på en maskin), kan den ikke finne svar på spørsmål som ikke dekkes av reglene den er programmert med. Skal vi greie å finne svar i situasjoner som vi kaller unntak fra reglene, må vi ha øvet opp evnen til å gjenkjenne mønster. Vi regner f eks ikke ut forskjellen mellom en gran og en furu. Vi skjelner, vi kjenner lusa på gangen. Dersom vi sjelden står over for en krevende oppgave, der vi er i tidsnød og må ferdes i farefulle trakter, kan det virke selvsagt å holde seg til en huskeliste eller et tiltakskort. En huskeliste ( check list på engelsk) er en nyttig påminnelse om aktuelle virkemidlet som verken behøver å binde brukeren til rekkefølger eller en bestemt løsning. Annerledes er det med en algoritme et skjema eller en tekst med et program (sett av regler for problemløsning) som foreskriver handlingsregler etter tilstand. Brukt ukritisk kan et slikt hvis/så-program lett føre til logisk båstenkning. Det finnes imidlertid også en form for programmert tenkning som gjerne betegnes som ekspertsystem. Et ekspertsystem er regeltenkning som er utviklet på grunnlag av mønstergjenkjennende tenkning ved at kvalifisert erfaring er skrevet ut som handlingsregler. Det forførende med algoritmen er at den byr på formler i den naturvitenskaplige stilen, en tenkemåte som lover løsninger med objektivitetens status. Begrensningene ligger i at vi binder oss til regeltenkningen i møte med en virkelighet som regler stadig kommer til kort overfor. Ekspertsystemet er konstruert på bakgrunn av erfaring som er gjort tilgjengelig for regeltenkning ved hjelp av statistikk. Dermed er det mer å hente for fjellredningstjenesten her enn i algoritmenes verden. Selv om det er langt mellom sivilingeniørene blant de 22 medlemslandenes IKARdelegater, viste drøftingen av årets generaltema at en organisasjon med tilknyttede medlemmer som gjennomfører rundt aksjoner i året, at man ikke lar seg blende av formler. IKAR følger med i moderniseringen og makter i de årlige samrådene å finne en balanse mellom regel- og mønstertenkning, der den kvalifiserte erfaringen stadig utgjør kjernen i læring og lederskap. Skreia den 1. november 2005 Nils Faarlund (sign) 11

12 57. IKAR Bakkeredningskommisjonen IKAR 2005 Cortina d Ampezzo Ved Anders Kristian Nordnes, delegat bakkeredning Tilrådingar frå IKAR Bakkeredningskommisjonen Sentral og hovud karabinar Tilrådinga om å bruke 50KN 25KN karabinar er overdimensjonert. Vanleg krav til karabinarar er godt nok også til sentralkarabinarar ved redningsaksjonar og ved luftredning. Tilrådinga går framleis på stål. Knute for statisk tau til forlenging av tau Tilrådinga går på sikra åttetalsknute (med enkel fiskeknute bak) eller dobbel fiskeknute. Andre endringar Produktnamn er teke ut av tilrådingane. Nå står det krav til produktet. I Bakkeredningskommisjonen var det i år svært lite som var spesifikt for denne kommisjonen, det meste av tida vart brukt saman med Skredkommisjonen Ny fransk båre frå TSL Rescue Frå miljø i Noreg har det vore spørsmål om bårer som er lette og små i volum under transport utan pasient. TSL Rescue har utvikla ei ny båre som verkar interessant og som kanskje er ei båre å gå for. Denne båra veg 13,64 kg inkl. pakkepose for pasient og løftestroppar. Sjølve båra kan enkelt delast i 3 delar der midtpartiet er den tyngste delen med 5,8 kg. Eller den kan faldast saman og takast på ein bæremeis. 12

13 3D kart på skjermen Allesandrio Dibona (CNSAS) Den digitale søke- og redningsaksjon er på full fart inn. Kvart år er det presentasjonar av det siste nye innan digital redning. Dei som er ute er utstyrt med GPS sendarar, signalet går til datamaskina i KO og det blir registrert kvar laget er og kvar dei har vore. Søkeområdet kjem automatisk skravert fram på kartet på skjermen (3D). Det er inga grenser for kva opplysningar som kan koma fram på. Sjølvsagt kan dette vera nyttige hjelpemidlar. Men det kostar å halde seg oppdatert med det siste nye i den digitale verda. Det kjem alltid noko nytt og enda meir avansert i morgon. Og det krev mykje kunnskap og øving for å kunne bruke det. Dei frivillige redningsorganisasjonane i Noreg bør kanskje ikkje hive seg på alt med ein gong. Her i landet har vi heller ikkje den frekvensen på aksjonar som i andre meir tett befolka område. Til samanlikning kan nemnast at region Veneto (Italia) har 750 frivillige medlemmar (CNSAS) og dei har omkring 500 aksjonar / år. Det var denne organisasjonen som sto som arrangør for IKAR kongressen i år, og demonstrasjon i år rykta å ha kosta Det er større budsjett enn vi organisasjonane i Noreg har å rutte med. I landsdelen Tyrol i Austerrike har 4500 frivillige og 2500 aksjonar / år. Tryggleik ved redning og val av tau Kirk Mauthner GB (Canada) 4 Phases of Managing the Back-up Rope 1 st Phase: Edge Transition Eit interessant foredrag som gjekk 2 nd Phase: within 30 m of descent på bruken av sikringstau ved ufiringar frå toppen. Ein 3 rd Phase: after 30 m of descent metode som er mindre brukt i Noreg, men som er metoden som blir brukt dei fleste 4 th Phase: when angle decreases andre plassar. I rapporten blir det sett på dei ulike fasane ved utfiring, kva som kan skje og korleis ein best kan sikre i dei ulike fasane. 13

14 Heile presentasjonen med filmklipp kan fåast frå underteikna. To andre innlegg i Bakkeredningskommisjonen som er av meir medisinsk art, men like fullt aktuelle for oss i Bakkeredning Lyn Lærerikt innlegg om lyn, førebygging og dei medisinsk aspekt ved skadar etter lynnedslag. Dette er vel eit tema som og i aukande grad er aktuelt i Noreg. Det er vel eit meteorologisk faktum at det også i Noreg er aukande frekvens av lynnedslag. Meir kan fåast frå underteikna. Pasienthandsaming ved funn av sakna skada personar Eit presentasjon som gjekk på medisinske aspekt hjå menneske som har gått seg bort eller vorte liggjande immobil. Den forklarte korleis kroppen mobiliserer for å oppretthalde livet i ein livstruande situasjon. Og korleis vi som redningsmannskap skal handle ved funn av menneske i ein slik situasjon. fåast frå underteikna. Meir om temaet kan Vågå, den 11. november 2005 Anders Kr. Nordnes (sign) anders.nordnes@naturoppleivingar.no 14

15 57. IKAR Skredkommisjonen Cortina, Italia oktober 2005 Ved Albert Lunde, IKAR-delegat, skred NRKH IKAR - CISA - ICAR 2003 / 04 People rescued from snow avalanches, alive or dead Personen aus Lawinen gerettet, lebend oder tot Personnes sauvées dans des avalanches, vivante ou morte Number of avalanche accidents where rescue teams* were involved Nombre d'accidents d'avalanche dans les quelles des équipes de sauvetage* étaient engagées Anzahl Lawinenunfälle bei welchen Rettungsmannschaften* im Einsatz waren People caught in such avalanches (total) Personnes emportées dans ces avalanches( total) Erfasste Personen bei solchen Lawinenunfällen (total) People rescued by rescue team* (alive) Personnes sauvées par des équipes de sauvetage* (vivante) Gerettete Personen durch Rettungsmannschaft* (lebend) People found by rescue team* (dead) Personnes retrouvées par des équipes de sauvetage* (morte) Geborgene Personen durch Rettungsmannschaft* (tot) People killed / Personnes mortes / Personen getötet Backcountry Freeride On Alpinist On road Buildings skiing or (off piste) skirun (without ski/ snowboarding snowboard) Randonnée Hors piste Sur Piste Tourenfahrer Variantenfahrer Auf Piste Alpiniste (sans ski/board) Sur route Bergsteiger Auf der Strasse Bâtiments Snow- Mobile Motoluge In Motorschlitten Gebäuden Other Total Divers Totale Diverses Total Andorra Bulgarien Canada Deutschland Espania France Great Britain Ireland Italia Kroatien Liechtenstein Norway Österreich Polen ca Rumänien Schweiz Slowakien Slowenien Sweden Tschechien USA Total percents 32,5 23,6 0,8 24,4 0,0 2,4 8,1 8,1 100,0 * rescue team = terrestrial, by helicopter, police or others (not companion rescue) * équipe de sauvetage = par terre, en helicopter, police ou autres (pas des camarades) * Rettungsmannschaft = zu Fuss, mit Helikopter, Polizei oder andere (keine Kameradenrettung) STATISTIKK OG ULYKKER IKARs statistikk vedrørende skredulykker og omkomne for sesongen fordelte seg slik: Som nevnt i fjorårets rapport, er statistikken unøyaktig, i den forstand at de enkelte land kategoriserer ulykkesrammede personer forskjellig. Mens hovedredningssentralene i Norge deler de overlevende inn i reddet og assistert, definerer andre nasjoner alle som er assistert av redningstjenesten som reddet. Dette skaper systematiske feil i statistikken. Etter forslag fra NRKH ble denne problemstillingen tatt opp med IKARs skredkommisjon under årets møte, og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norge, USA og Canada utarbeidet en liste med begrepsdefinisjoner (metadata) som skal ligge til grunn for rapporteringen. 15

16 Ettersom de fleste andre IKAR-organisasjonene bruker begrepet reddet om alle personer som er assistert av redningstjenesten, ble det enighet om den definisjonen. Derfor vil også våre fremtidige tall for personer som er reddet av redningstjenesten bli justert i henhold til IKARs definisjon av begrepet. Årets statistikk fra IKAR-landene er ennå ikke fullstendig, og kan derfor ikke presenteres i denne rapporten. Norske snøskredulykker i Det var fire omkomne i snøskredulykker i Norge sist vinter. To av ulykkene var fall etter skavlbrudd, mens én person omkom under fjellskiløping. Den fjerde dødsulykken skjedde da en bil ble truffet og skjøvet på sjøen av et jord- og steinras, utløst som et sørpeskred. Se for øvrig snoskred.no for detaljer om ulykkene. Foruten dødsulykkene, var det nok en alvorlig fallulykke som følge av skavlbrudd. Ulykken fant sted den 10. april 2005, på Nordfjellet på Ringvassøy i Troms. En fransk skiløper falt utfor toppskavlen, og ble siden totalt begravd i det etterfølgende skredet. Turlederen lokaliserte den savnede skiløperen ved hjelp av sender-mottaker-utstyr. Mannen ble lettere skadet, og transportert til sykehus med luftambulanse. Ved en gjennomgang av norske skredulykker fra 2000 til 2005 (fig 3), ser vi følgende fordeling på ulike aktiviteter: Norske skredulykker omkomne fordelt på aktivitet Off-piste Andre Fjellskiløping 3; 10 % 4; 14 % 2; 7 % (eks truger / til fots) 2; 7 % Jeger Veg 8; 27 % 4; 14 % Snøscooter Klatring 6; 21 % A. Lunde, NRKH 16

17 Fordeling på omkomne og funnmåter: Norske skredulykker aksjoner og 36 omkomne, funnmåter Antall /97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 Aksjoner Omkomne Synlige deler Sonding Hund Sender-mottaker Snøradar Lineær (Aksjoner) Lineær (Omkomne) År Kilder: HRS S+N, NRKH, NRH, NLA, NGI, Politiet Albert Lunde, NRKH Norske skredulykker redningsaksjoner - 36 omkomne Funnmåter Sender-mottaker 5 % 3 % 23 % Hund Sonding Snøradar Synlige deler 47 % 22 % Albert Lunde, NRKH Det er påbegynt et arbeid med tiltak som kan øke andelen som blir funnet ved hjelp av hund. Det fokuseres på erfaringsutveksling og mønster for samhandling mellom de ulike førsteinnsatsgruppene. UTSTYR og METODER Det ble ikke presentert noe nytt utstyr til anvendelse for skredredningstjenesten. Jeg hadde ventet en demonstrasjon av det franske søkesystemet LUTECE, uten hell. Firmaet som har arbeidet med dette konseptet var invitert til IKAR-møtet, uten respons. Det er ventet at produktet videreutvikles, og at en dermed oppnår en reduksjon i både vekt og pris. Systemet har et stort potensial. 17

18 Firmaet Backcountry Access (BCA) har utviklet et treningssystem for bruk av sendermottaker-utstyr. Utstyret har fått navnet Beacon Basin, og kan studeres nærmere på Utstyret er for øvrig også utplassert i Narvik. SPESIELLE TEMA som var til behandling under årets møte i skredkommisjonen: Ordbok med uttrykk og begreper relatert til redningstjeneste ved snøskredulykker. Egen arbeidsgruppe med forslagsstiller Dale Atkins, USA som leder. Kommisjonen stiller seg positiv til forslaget og ønsker at ordboken utvikles og oversettes til flere språk (inkludert norsk). Minimumskrav til teknologi anvendt i nytt skredredningsutstyr for redningsmannskaper. Liste over aktuelle krav som kan brukes som veiledning for produktutviklere. Forslagsstiller og arbeidsgruppeleder: Hans-Jürg Etter, EISLF, Sveits. Kommisjonen diskuterte de foreslåtte krav, og enkelte uttrykte en viss bekymring for at kravene kunne virke begrensende på utvikling av ny og banebrytende teknologi. Arbeidet fortsetter. Forslag om endret terminologi vedrørende sender-mottaker-utstyrs rekkevidde fra maximal rekkevidde til nyttig rekkevidde. Formålet er å unngå at brukere oppfatter produsentenes opplysninger om maksimal rekkevidde som anbefalt rekkevidde ved praktisk søk. Forslagsstiller og arbeidsgruppeleder: Francois Sivardiere, ANENA, Frankrike. Kommisjonen støttet forslaget, og det ble utarbeidet en anbefaling som skal fremmes overfor de ulike produsentene. Standardisering av IKARs datainnsamling vedrørende skredulykker. Det har vært ulike tolkninger av de ulike kategoriene. Dette har ført til systematiske feil i IKARs statistikk over skredulykker. Egen arbeidsgruppe med forslagsstiller Albert Lunde, NRKH, som leder. Arbeidsgruppen utarbeidet et forslag til definisjoner av de ulike kategoriene, som vil bli anvendt ved dette års datainnsamling. Sjekkliste til risiko-vurdering av redningsinnsats ved skredulykker. Evaluering og videreutvikling av IKARs sjekkliste, utarbeidet under IKAR-møtet i Liechtenstein i Forslagsstiller: Albert Lunde, NRKH. Arbeidsgruppe med Heini Malue, Bayern, som leder. Heini Malue presenterte en spørreundersøkelse som var blitt gjennomført blant skredkommisjonens medlemmer, og resultatene viste at kommisjonen vurderer en slik sjekkliste som verdifull i forhold til formålet som er å redusere ulykker blant redningsmannskaper. Lom 7.november 2005 Albert Lunde (sign). albert.lunde@politiet.no 18

19 57. IKAR Luftredningskommisjon Cortina 2005 Ved Dan Halvorsen, IKAR-delegat luftredning. Pilot NLA, Peter Kahrs møtte også i kommisjonen. Det møtte 19 nasjoner. Sør- Afrika var representert for første gang. Eurocopter og Augusta deltok som observatør under møtene og demonstrasjoner i fjellet. 1.0 Hendelser. 1.1 Tsjekkia En EC 135 ble truffet av en hauk. Den gikk gjennom cockpitglasset og bak i medisinsk kabin. Den skadet intercomanlegget, slo på NVG bryter og kollektiv ble blokkert av glassbiter. NVG bryter ble slått på slik at instrumentskjermene ble mørklagt Det skjedde på dagtid og ingen av mannskapet skadet. 1.2 Sør -Afrika En BO 105 luftambulanse fløy fra en trafikkulykke med pasient etter at det har blitt mørkt (fløy frem i dagslys). Dårlig vær, forsøkte alternativ rute. Havarerte, fire døde. Ved heising med Super Puma fant heisoperatøren at kordelene i heisewire hadde delt seg. Heising stoppet uten at det ble noe hendelse. 1.3 Norge. Det ble lagt frem en rapport fra nødlandingen på Vågåvatnet. En AS 365 nødlandet i vannet under trening. Redningsmannen lå i vannet etter å ha hoppet ut for å trene pickup. Ingen ble skadet. 1.4 Tyskland. En BK 117 fløy inn i en åsside på dagtid med fire om bord. Fint flyvær. Ingen kjent årsak foreløpig. Fire personer døde. Er under etterforskning. 1.5 USA Ved evakuering fra en oljetanker i grov sjø utenfor Alaska slo en høy bølge heisekurven inn i helikopterkabinen på et See Haak redningshelikopter. Helikopteret havarerte. Seks personer som var heist om bord fra skipet døde. Mannskapet i helikopteret som hadde overlevingsdrakt overlevde. Ved orkanen Katarina var forholdet presse til redningshelikopter seks til en. I området New Orléans var det 5000 helikoptre. 374 fra forsvaret og 60 fra kystvakten. Det ble utført ca heisoperasjoner. Tre AWAC overvåkningsfly koordinerte trafikken. Det var to havarier under orkanen. Begge under kommersiell flygning. Filming osv. Ingen omkomne i disse havariene. 19

20 Et EC 120 politihelikopter havarerte etter overspeed på motor. To døde og en skadet. En EC 135 avbrøt oppdraget 10 minutter fra basen pga dårlig flyvær. Havarerte i vannet. Alle tre døde. Ble ikke savnet før neste dag da operatør på basen glemte det. Ingen organisert Flight Folowing. Høy ulykkesfrekvens i Luftambulansetjenesten i USA Også en rekke havarier i USA uten dødsfall i HMS operasjoner (luftambulansetjenesten). Siden 2000 har det vært 84 havarier med 60 døde. Ti prosent av luftambulanse helikoptrene har de siste fem år vært involvert i havari. Det er mange operatører og det er enkelte plasser konkurranse mellom operatørene. Myndighetene er svært bekymret over de høye ulykkestallen. 1.6 Østerrike En ny luftambulanseoperatør gjorde forsøk på å fly ut fjellklatrere som satt fast i bratt lende. Det var lavt skydekke og regn. Utgangspunktet var et lite vann ned ved en vei. Etter å ha avbutt den underhengende operasjonen p.g.a. tåke oppe i fjellet ble redningsmannen satt ned i vannet isteden for på land der en hadde base for operasjonen. Dette skjedde to ganger før flygeren klarte å sette redningsmannen på land. Operatøren avbrøt opperasjonen. To timer senere ble oppdraget løst av ØAMTC (veletablert luftambulanse operatør i Østerrike) 1.7 Italia Under trening på terrenglanding med et italiensk politihelikopter ble en person truffet av hovedrotor og døde. Et helikopter fra luftforsvaret berørte hovedrotor i fjellveggen under en trening i fjellet og fem personer døde. 2.0 Elektronisk heisvaier inspeksjon Ken Phillips USA, presenterte en elektromagnetisk måleinstrument for inspeksjon av heisvaiere. Utstyret måler forandringer i det elektromagnetiske feltet rundt vaieren og kan lett påvise skader. Utstyret er blant annet tatt i bruk av REGA i Sveits. 3.0 Tsjekkia Presenterte sin ny oppbygde tjeneste med en video. De har nå fått inn åtte nye EC 135. Tjenesten flyr ambulanse, primer og sekundæroppdrag og deltar i søk og redning. 4.0 Heisoperasjon i sky Slovenia Det ble viste en video fra en redningsaksjon etter fire gutter ca 2200 moh. En gutt hadde falt ned i en renne og var død. De andre hadde gått seg fast og var dårlig kledd med uegnet fottøy. Under heising ble helikopteret stående inne i skyen slik at de kun hadde referanser til fjellveggen. Helikopteret hovret seg langsom ut av sitasjonen og fikk bedre referanser. Det ble en diskusjon om hvor langt en skal tøye grensene og viktigheten av å varsle bakkeressurser på et tidlig tidspunkt. Helikopteret kan da brukes til å fly redningsgrupper så langt inn i fjellet som været tillater. 20

21 5.0 Nattoperasjoner Medisinsk gevinst ved nattoperasjoner har blitt vurdert ved Air Glasiers i Sveits. 66 nattoppdrag ble rangert etter NACA skala (graderer alvorlighet av pasientskade) Evakuering fra fjellet 2 av 10 nødvendig Sekundær oppdrag 8 av 14 nødvendig Primer oppdrag 5 av 15 nødvendig Vanskelig å trekke konklusjon, ved f. eks evakuering kan alvorligere skade oppstå hvis ikke oppdraget hadde vært utført. Materialet var også lite. 6.0 Redning fra vindmølle I Tyskland er antall vindmølleparker sterkt økende. Tyske luftforsvaret har sammen med brannvesenet trent en metode for utføre en slik redning med helikopter. Viktigste er å sikre at vindmøllens blader ikke kan beveges av vind fra helikopteret. 7.0 Redning fra Nanga Parbat. Thomz Huber er en stor klatreskikkelse i Slovenia. Han skulle solere Rapuliveggen på Nanga Parbat. Gikk seg fast i ca 6500 moh, her overnattet han i en liten snøhule i flere døgn. Etter hvert gikk han tom for proviant og vann. En stor redningsaksjon ble mobilisert fra Sveits. Det Pakistansk Luftforsvaret klarte å plukke han ut etter flere forsøk. Nær katastrofe for helikopter og klatrer da han var forankret i fjellet ved uthenting og glemte å ta ut forankringen. 8.0 Søk med hjelpemidler RAF la frem erfaringer med ANVIS (nattsynbriller) og IR kamera. RAF har lang erfaring i søk på sjø og i terrenget etter savnet. Svært vankelig å oppdage person som er i ro med ANVIS. 9.0 Landing på Mt. Everest. Eurocopter viste en video av første landing på Mt. Everest med helikopter. Ble utført med en AS 350 B3. Helikopteret kom fra vanlig produksjon, men ble strippet før flygning. Hendelsen har liten betydning for redning i området Redning i minefelt. Tyske luftfossvaret har operert lenge i Kosovo. Det ble vist video og bilder fra metoden de bruker for heise ned minerydderen for å uskadlig-gjøre minen EC 145 Gendarmeri Haut Mountan la frem erfaringer fra EC 145. De er den eldste og største operatøren av EC 145 i Europa. De siste tre år har de lagt frem status fra evalueringsgruppen som har evaluert EC 145 siden den ble tatt i bruk i Frankrike. Kort sagt kan en si at de blir mer og mer fornøyd ettersom de får erfaringer med helikopteret. I Frankrike utføres 90 % av all redning med helikopter. De har heis på flere av helikoptrene med 90 meter vaier. Helikopteret brukes på alt fra krevende redningsaksjoner i høyfjellet, vanlige luftambulanse oppdrag og til sekundæroppdrag til overflytting av pasienter mellom sykehus. 21

22 12.0 Praktiske demonstrasjoner: Ved Torre Grande ca 2000 moh ble det arrangert en stor praktisk dag. Det var satt sammen ulike senaro med redning i grotte, bruk av to fot til redning av klatrer som hang fritt i et overheng. Tradisjonell underhengende med ca 40 meter tau og underhengende med 80 meter tau. Helikopter demonstrasjoner med tau ble utført av Augusta 109 K og demonstrasjonene med heis ble utført av EC 135. Det ble heist med kort vaier ca 30 meter og med lang vaier ca 80 meter. Det ble også foretatt et GPS styrt søk i bratt lende med bakkemannskaper. På KO kunne skadestedsledelsen følge mannskapene og styre aksjonen. Hele demonstrasjonen ble filmet fra bakken og fra eget fotohelikopter. Alle demonstrasjoner ble overført på storskjerm og kommentert av en dyktig speaker EC 135 og EC 145 Luftredningskommisjonen var etter lunsj på fordypningsvisning EC 145 og EC 135. Begge helikoptrene var utstyr med heis med 90 meter vaier. Vekt er 53 kg og den løfter 270 kg. Med EC 145 ble demonstrert heising av båre med vindror. Plate på ca 30 x 30 cm festet til båras fotende. Denne styres av redningsmannen og brukes for å forhindre rotasjon. EC 145 har en stor kabin og regnes som et multibrukshelikopter Baseroute manual Fra Norge ble det lagt frem baseroute manual fra Norsk Luftambulanse og eksempler på faste instrumentruter for luftambulansehelikopter lang kysten til faste destinasjoner Helikopter med mangler Det ble referert til sveitsernes helikopterskiing i India. Her hadde de overtatt et godkjent helikopter fra et lokalt selskap. Helikopteret var i bruk da det ble overtatt. Ved inspeksjon av helikopteret fant en nærmere femti mangler på helikopteret. Flere av manglene var alvorlig Status Østerrike. ØAMTC har nå 22 EC 135 luftambulansehelikoptere fordelt på 16 baser og ytterligere seks baser på vinteren. Helikoptrene er utstyrt med dobbel heisekrok og flyr 1000 oppdrag med faste tau pr år. Det ble vist en presentasjon av selskapet og operasjonene de utfører. Dette spenner fra krevende sekundær transporter fra sykehus til sykehus til alpin redning med tau opp til 120 meter. Basene er differensiert. Bruk av lange tau er dedikert til aktuelle fjellbaser. Det ble brukt tid på å planlegge hovedtema for neste års møte i Slovenia. Dan Halvorsen (sign). Dan.Halvorsen@snla.no 22

23 IKAR MedCom referat fra Cortina 2005 Ved Tore Dahlberg IKAR Medisinkommisjonen MedCom høstmøte oktober 2005 i Cortina. Italia Velkommen til komiteen 1. Hermann ønsket medlemmene velkommen og åpnet møtet med å minne om at de Olympiske leker var i Cortina I Hermann takket Giovanni Cipolotti og CNSAS for å organisere et arrangementet. Medlemmene introduserte seg selv og adresseliste ble oppdatert. Blant de oppmøtte var det mange ikke-delegater, bl.a. flere fra fjellredningsorgsanisasjoner i Sør-Afrika og Canada, og enkelte privatpersoner. 38 frammøtte medlemmer: Jan Beaufort (CZ), Jeff Boyd (CA), Hermann Brugger (President) (I), Giovanni Cipolotti (I), Tore Dahlberg (N), Rik De Decker (RSA), Fidel Elsensohn (Vice President) (A), John Ellerton (GB), Herbert Forster (D), Jürgen Hein (CH), Sylveriusz Kosinski (PL), Miroslav Kovač (SK), Xavier Ledoux (F), Peter Mair (A), Herbert Mayer (D), Mario Milani (I), Arthur Morgan (SA), Maria-Antonia Nerin (E), Marie Nordgren (S), Peter Paal (I), Peter Rheinberger (FL), Erik Sandstrom (S), Marcel Sedlacko (SK), Günther Sumann (A), Dario Svajda (HR), Michael Swangard (CA), David Syme (GB), Oleg Tcholakov (BG), Iztok Tomazin (SLO), Vlahov Vitan (BG), Karen Wanger (CA), Ken Zafren (USA) (Vice President), Gregoire Zen Ruffinen (CH), Igor Zuljan (HR). From 14th Borislav Aleraj (HR), Florian Demetz (CH), Gerhard Flora (A), Urs Wiget (Past President) (CH). Fraværende: Silvia Ferrandis (UIAA MedCom) (E), Herbert Forster (D), Hans Jacomet (CH), Eveline Winterberger (CH). 2. Oppdatert medlemskap Det har vært kontakt med ikke-aktive medlemmer. Noen strykes, mens andre ønsker å holde kontakt 3. Vårmøte april 2005 i Paklenica, Croatia Referat ble skrevet av John Ellerton og godkjent. 23

24 18 delegater møtte, bl.a. undertegnede. Det var et godt arbeidsmøte og hyggelig stemning i fine omgivelser. Det ble rom for en dag med klatring og fjellturer i vakre og utfordrende omgivelser. Fere artikler ble gjennomarbeidet. Artikkelen om Lightning and the survey of Emergency Mountain Medicine ble publisert i Resuscitation i juni-utgaven. The Survey of Mountain Rescue Services ble publisert i sept. High Altitude Medicine and Biology (HAMB). Artikkelen om AED blir publisert i Wilderness and Environmental Medicine (WEM). Snakebite paper ble ikke godkjent for publisering. 4. Møteprgram Giovanni refererte møteprogrammet i Cortina 5. Valg av ny leder Hermann Brugger går av om som leder av Icar Mecom i Han gjorde forsamlingen oppmerksom på at man må tenke ut ny leder til valget. Fidel Elsensohn (A) er i dag nestleder og ble foreslått. Han ba om betenkningstid. 6. Bok status Fidel rapporterte at boksalget har gitt 4500 Euro i inntekt. Consensus Guidelines on Mountain Emergency Medicine and Risk Reduction kan bestilles på adresse fidel.elsensohn@aon.at Det oppfordres til å kjøpe boken. Delegater tar med seg bøker til salgs. Til salgs her for kr. 200,- 7. Internet Dette fungerer nå bra. Det er mulig å overføre filer og foto som kan lastes ned etter behov. Nye medlemmer kan gå inn på Icar websider er igjen blitt oppdatert. Adressen er Det oppfordres til at oppdaterte og ferdigproduserte artikler leses og brukes. Det ble foreslått at kommunikasjon og svar kan sendes til enkeltpersoner uten at det sendes til alle på listen 8. Ferdigproduserte artikler - Zafran K, Durrer B, Herry JP, Brugger H. Lightning injuries. Prevention and onsite treatment in mountains and remote areas. Publisert I Resuscitatin 2005; 65/3: Er på Ikars webside. - Brugger H, Eisensohn F, Syme D, Falk M. A survey of emergency medical services in mountain areas of Europe and North America. High altitude Biology & Medicine 2005; 6/3: Elsensohn F, Agazzi G, Syme D, Swangard M, Facchetti G, Brugger H. The use of automated external defibrillators (AED) in the mountains. Wild environm. Med, in press - Agazzi G, Svajda D, Moran A, Ferrandis S, Boyd J. Snakebites injuries in mountain terrain: prevention and on-site treatment. Ikke publisert, og kan ikke frigis enda. 24

25 Artikler skal ikke publiseres før de er erklært klare til publikasjon. 9. Artikler under arbeid - Zuljan, Agazzi, Svajda, Ellerton, Boyd Eye problems in mountain rescue. Nok en gang bearbeidet. Artikkelen vil bli gjennomgått språklig til engelsk. Den skal sendes til medlemmene for kommentarer. Ikke godkjent for publisering. - Paal, Ellerton, Sumann, Demetz, Brugger Statement on mouth-to-mask ventilation. Det ble behørlig diskutert, men man var enig om at endelig uttalelse avventer til de nye ILCOR retningslinjer publiseres i des slik at nye retningslinjer inkluderes. Det går etterpå til medlemmene for siste godkjenning før det kommer i HAMB - Jacomet H, Winterberger E, Syme D, Ledoux X, Zen Ruffinen G. Extrication Devices in crevasse accidents (bl.a. KED vest). Bruk av egen sele for horisontalt leie nbefales - Brugger H, Durrer B, Etter HJ, Jelk B, Habringer G. Medical training DVD for avalanche rescue. Vil bli til salgs på forskjellige språk, også på norsk. Ferdig versjon foreligger snart og blir til salgs. - Swangard M, Elsensohn F, Paal P, Dahlberg T, Ellerton J, Forster H, Jacomet H, Ledoux X, Sumann G, Svajda D, Winterberger E. Training of first responders. Det skal utformes et spørreformular som skal prøve å gi svar på en rekke spørsmål rundt dette. - Tomazin I Statement on an ideal air rescue service in terms of intergration between the services involved (co-operation with other Icar commissions) - Sumann, Ruffinen, Brugger, Ellerton, Paal, Dahlberg, Zafren: Volume replacement in Mountain rescue. Et forslag ble heftig diskutert, bl.a. at det blir for omfattende. Det blir lagt fram et skriftlig forslag som drøftes på vårmøte - Brugger m.fl.: Evaluation of Avalanche Safety Equipment. Å sammenligne forskjellig utstyr har vist seg å være vanskelig. Det vil bli forberedt, lagt fram og drøftet på vårmøtet 10. Urs Wiget møtte opp, tidligere president i Ikar Medcom. Utnevnt til æresmedlem i Ikar 11. Presentasjon og work shops Cipolotti og andre lokale leger holdt korte innlegg om - Italian experiences with tele-medicine (l-discare) in mountain rescue. - Et mobilt telemedisinsk system som sentde via satelitter. Har både gode og dårlige sider, og ble ikke anbefalt, spesielt hvis lege var tilgjengelig på stedet - Mountain rescue: the pre-hospital phase. Om lag 500 frivillig opererte fra 20 stasjoner med helikopter. Mer enn 800 oppdrag per år. 25

26 - Alternative Airway Management Devices. Blant flere hjelpemidler ble larynxtuben anbefalt 12. Nye artikler Det er mange artikler i produksjon Ellerton J, Elsensohn F, Demetz F, Jacomet H, Svajda D, Tomazin I, Paal P. Splinting: KED, C-collars, spine board, SAM, vacuum mattress. - Elsensohn F, Zenruffinen G, Ellerton J, Sumann G, Zafren K, Brugger H. Initial assessment of casualties in the mountains Ledoux X, Zenruffinen G, Kosinski S, Brugger H. Medical assistance at mass events in the mountains. - Elsensohn F, Demetz F, Chiocconi R, Zuljan I, Tomazin I, Brugger H. Posttraumatic stress disorders in mountain rescue. - Cipo lotti G, Demetz F, Agazzi G, Paal P, Sumann G. Airway management and intubation including alternative devices in mountain rescue. Usikker tidsfrist - Kovacs T. Guidelines for triage and dispatch for technical SAR incidents. Kommisjonen vedtok at dette ikke vil bli videreført - Zafren K, Mair P, Ledoux X. Prevention and on-site treatment of the suspension syndrome. Eksternt samarbeid er sannsynlig - Sumann G, Dahlberg T, Swangard M, Zafren K, Syme D, Brugger H. Medical Aspects of Search for Missing Persons in Mountainous and Remote Areas Gunther Sumann vil legge fram en artikkel om dette. Det kan diskuteres og arbeides videre med på nettet - Oppdatering av gamle artikler (?) 13. Icar-CISA fellesmøte Tema for dagen: Søk etter savnede mennesker - Etter Hans-Jürg. Searching for missing persons!? - Sumann G. Searching for missing persons: medical aspects - Zafren K. Lightning injuries: Prevention and on-site treatment in mountains and remote areas - Brugger H., Durrer B, Etter HJ, Jelk B, Habringer G. Medical trainbing DVD for avalanche rescue 26

27 14. Spring Meeting th -18th March 2006, in Leukerbad, Switzerland Greg Zen Ruffinen presenterte detaljer. Møtet skal være i en hytte i Gemmi Pass. Ytterligere informasjon kommer senere Artikler som skal diskuteres: Volume Resuscitation in Mountain Rescue (draft, Sumann) Training of First Responders (draft, Swangard, Elsensohn) Evaluation of Avalanche Safety Equipment (draft, Brugger) Ideal Air Rescue Service (HEMS) in Terms of Integration Between Services Involved (draft, Tomazin) Case report on an avalanche accident (Brugger, Paal) and more. 15. Begivenheter som kommer i ICAR 2006 ICAR MEDCOM vårmøte mars (Leukerbad, Switzerland) 2006 ICAR høstmøte okt. (Kranjska Gora, Slovenia) 2007 (April) ICAR MEDCOM vårmøte (England) 2007 ICAR høstmøte okt. (Pontresina, Switzerland) 2008 ICAR MEDCOM vårmøte (?) 2008 ICAR høstmøte (France) 2009 ICAR høstmøte (Valais, Switzerland) nov. Innsbruck (A) 19th Int. Congress Mountain Rescue Medicine (German) 2006 mai, Selva Gardena (I) Int. Congress Mountain Medicine (Italian-German) 2006 november Spanish Association for Mountain Medicine okt. ISMM World Congress (Aviemore, Scotland) 16. Andre meddelelser nov holdes det kurs i fjellmedisin i Argentina. Kurset blir holdt i overenstemmelse med UIAA, ISMM og ICAR MedCom ved Brugger, Elsensohn, Ledoux, Sumann Günther Sumann forbereder et Fjellredningskurs I Østerrike. Det kan bli holdt på engelsk i framtiden. Iztok Tomazin foreslår å se på Fjellredning i store høyder, men det er ikke berammet tidsfrist. En presentasjon ble gitt ved Wenoll vedr. et system som forlenget varighet av oksygen i et lukket sirkel system. Det så ideelt ut, men må prøves ut i fjellet. 27

28 Hermann Brugger takket medlemmene for frammøte og for hardt arbeid og avsluttet møtet Gjøvik, Tore Dahlberg (sign). SAMVIRKE/SAMHANDLING v/ola Vaage, Hovedredningssentralen (HRS) Sør Hvem i SENTRUM? Varsling og viderevarsling bruk av spørreskjema Koordinering Valg av ressurser(lokale/regionale) Vær og tidsvinduet SKL og organisering på skadestedet - utdanning Bruk av Fagledere(Kompetanse) Sikkerhet/Kontroll Samband Medisinsk kompetanse Rapportering/Dokumentasjon Mottak Pårørende/Media Avslutning Evaluering og oppfølging (SAR-rapporter) Planverk Erfaringsoverføring FORF i LRS-ledelsen Refusjon av redningsutgifter 28