Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2009 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN

Transkript

1 Røde Kors Hjelpekorps Rapport Delegatforsamling 2009 IKAR DEN INTERNASJONALE FJELLREDNINGSKOMMISJONEN RAPPORT FRA DELEGATFORSAMLINGEN I ZERMATT, SVEITS 2009

2 Innhold Side Program 3 IKARs Delegatforsamling i Zermatt 2009 Dan Halvorsen 4 Rapport, Bakkeredningskommisjonen Anders Nordnes 5 Rapport, Skredkommisjonen Annual report avalanche (Engelsk) Rapport, Hundemøte Rapport, Luftredningskomisjonen Rapport, Legekommisjonen Albert Lunde Albert Lunde Mats Hjelle Dan Halvorsen Tore Dahlberg Deltakerliste Se eget vedlegg Oslo, 13. november 2009 Røde Kors Hjelpekorps - 2 -

3 Den Internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) Program for IKAR-ettermøte 13. november Registrering (te, kaffe og frukt) 1000 Åpning ved Jahn Petter Berentsen Landsråd for Hjelpekorps Gjennomgang av programmet ved Heidi Vigerust, Røde Kors Hjelpekorps 1015 Aktuelt nytt fra Justisdepartementet v/ statssekretær Terje Moland Pedersen JD 1035 Rapport fra IKARs delegatforsamling 2009 ved: Delegasjonsleder Dan Halvorsen Skredkommisjonen Albert Lunde Referat IKAR - hund Mats Hjelle + B. Furseth NRH Bakkeredningskommisjonen Anders Nordnes Legekommisjonen Tore Dahlberg Luftredningskommisjonen Dan Halvorsen 1210 Spørsmål og diskusjon 1230 Lunsj i kantina Klatreulykker i 2009 v/ Stein Tronstad Norges Klatreforbund Nytt metodesett redning krevende lende v/ E. Grønlund RG krevende lende Røde Kors Hjelpekorps Fotoanalyse som verktøy ved søks- og redningsoppdrag v/ Jørgen Melau Luftransport Snøskedvarsling v/ Christian Jaedicke NGI Luftambulansehelikoptrene som redningsressurs v/ Fritz Ivan Gulbrandsen Luftambulansetjenesten ANS Hvem varsles, når varsles de, og hvor raskt er organisert redningstjeneste i innsats? v/ Ragnar Glomseth Stud.Med UiT Er det for lettvint å bli hentet ut fra fjellet? v/ Peter Kahrs Status fra HRS Nord og Sør v/ Tore Hongset og Ola Vaage Spørsmål og diskusjon v/ Dan Halvorsen Oppsummering v/ Jahn Petter Berentsen og Dan Halvorsen Avslutning

4 Den internasjonale Fjellredningskommisjonens 61. delegatforsamling i Zermatt september 2009 Rapport ved delegasjonsleder Dan Halvorsen Norges Røde Kors var representert ved følgende delegater i anledning av årets kongress i Den internasjonale Fjellredningskommisjonen (IKAR) i Zermatt september Anders Nordnes (Bakkeredning) Albert Lunde og Mats Hjelle (Skred) Dan S. Halvorsen (Luftredning) Tore Dahlberg (Legekommisjonen) Dan S. Halvorsen (Delegasjonsleder) Årets delegasjon var stor da deltagere kombinerte IKAR konferansen med skredkonferansen i Davos som ble arrangert uken etter. Det var også en hypotermi konferanse i Zermatt samtidig som IKAR kongressen. Leder av landsrådet for hjelpekorps Jan Petter Berentsen deltok for å få innsikt i IKARs arbeid. Dette var 61. IKAR kongressen. IKAR samler nå medlemmer fra 30 nasjoner. Østerrike, Bosnia, Bulgaria, Canada, Sveits, Kypros, Tsjekkia, Tyskland, Spania, Frankrike, Liechtenstein, Hellas, Kroatia, Island, Italia, Irland, Japan, Norge, Nepal, Alaska, Polen, Romania, Sverige, Serbia, Slovakia, Slovenia, England, USA og Syd Afrika. Redningstjenesten i Zermatt var vertskap og det hele forgikk med sveitsisk presesjon og kvalitet. Ca 300 mennesker var innlosjert i sentrum av Zermatt. Det var det satt av en dag for bakkeog skred kommisjonene til praktisk arbeidsdag i fjellet. Helikopterkommisjon hadde en praktisk dag på basen til Air Zermatt. General forsamlingen ble ledet av president Tony Grab. Han trekker seg neste år og hans etterfølger er valgt inn i styret. Arvtager er Gerhold Biner fra Sveits. Han er flyger og visedirektør i Air Zermatt. IKAR hadde et lite økonomisk overskudd sist år. Hovedsponsor er Victorinox med Euro i året, skal gå til årets konferanse. IKAR har droppet tanken om en verdens fjellredningsdag. Nye medlemmer er Andorra og Montenegro. Neste års konferanse er i Tsjekkia og i 2011 blir det Åre i Sverige.

5 IKAR kongress 2009 Zermatt Bakkeredning Dynematau Det var ved møte i år uklart for kommisjonen kor gode Deynematau er. Men det kan seiast om slike tau at dei er: - lett og sterkt - dei som driv med alpin fjellredning er vane med å bruke tau - Dynematau kan ikkje brukast som vanleg tau (kan ikkje knytast på vanleg måte) - vanskeleg å klatre opp igjen på Dynematau - utsett for steinsprang og skarpe kantar, men er dei meir utsette enn andre tau? Dynema tau kan etter kvart som det kjem meir i bruk på grunn av den låge vekta bli eit alternativ der utstyret må berast. Der utstyret kan flygast inn har vel ikkje Dynematau kontra tradisjonelle semistatiske tau så mykje for seg. Bruk og test av Dynematau saman med utstyr frå Petzl Peter Veider ÖBRD Peter Veider er kjent for oss i NARG frå samlinga i Jostedal for nokre år attende, der vi vart introdusert for Tyromont sin 3-, 2- og 1-fot i karbon. Bayern Røde Kors har brukt Dynematau til firing over fleire år, og i 2008 synte dei i Chamonix fram heising med Dynematau ved hjelp av tauvinsj frå Tyromont. Men det har ikkje vore demonstrert bruk av Dynematau og utstyr laga for strømpetau. Dette har Peter Veider og ÖBRD teke i bruk. For å teste funksjonen av Dynematau og utstyr frå Petzl vart det i mai 2009 gjennomført diverse testar på Petzl sin teststasjon i Crolles (F). Utstyr som vart teste var: Tibloc, Ascension, EXO, Reverso 3, Pro Traxion, 12 mm og 7 mm Dynemaslynger saman med 8 mm Dynematau. Konklusjonen frå Petzl si side er at 8 mm Dynematau under gjette føresetnadar kan brukast

6 saman med nemnd utstyr frå Petzl, men berre av redningspersonell som har gjennomgått opplæring i bruken. Rapporten syner at Dynematau kan brukast saman med allereie eksisterande utstyr. Eit punkt som blir poengtert frå Petzl si side er at Dynematau er tilnærma statisk, så i alle situasjonar der fall kan skje må det brukast utstyr som kan ta opp fallenergi (t.d. Absorbica). Testrapporten kan lånast av underteikna. Om bruken av Tyromont 1-fot Egon Veit frå Tyromont seier at dei nå ikkje anbefaler bruk av 1-fot, den er for ustabil. Dei har gått over til å anbefale 2-fot. Det var den som fekk si fyrste utprøving på den før omtala samlinga i Noreg. Checklist rescue mission in summer Swiss Alpine Rescue

7 Ei grei liste til bruk a bruke ved planlegging og gjennomføring av aksjonar. Tau og sele til fjellredning (Seil und Gurtsyteme in der Bergrettung) Albert Wenke Tauekspert frå Mammut Mange tekniske data i presentasjonen gjer det vanskeleg å refere, dette er eit innlegg det er vert å studere når det blir lagt ut på IKAR bakkeredning si heimeside seinare i haust. Verd å legge merke til: - improvisasjon med utstyret kan vera farleg - alle må kjenne systemet - det er ikkje problem med materiala lenger, det er bruken - undersøk særleg tauet etter at det har vore brukt med last over skarpe kantar - etter all bruk skal tauet kontrollerast - syre frå bilbatteri er særleg farleg - tauet kan strekkast over 50 % før brudd

8 Uni Core Process (strømpe fast til kjerna) Michel Beal - Beal Tradisjonelle tau under belastning er svake for skade på strømpa. Dette gjeld tau som blir lagt ut ved utfiring som er utsett ved sidevegs bevegelse mot skarpe kantar. Og det gjeld tau som blir fira frå toppen som er utsett ved vertikal bevegelse mot skarpe kantar. Får strømpa skade under belastning vil strømpa sleppe kjerna og strømpa med ev. utfiringsreiskap eller tauklemme vil gli av tauet med dertil alvorlege følgje. Nå har Beal teke patent på tau som vil eliminere fara strømpa er fast til kjerna. Noko som gjer at det ikkje blir taukutt sjølv ved betrakteleg strømpeskade. Tauet kjem i fleire ulike variantar Sjå lenka under som syner skade på strømpa: Process#/episodes/show/ /Uni-Core-Process Arbeidsdagen i framkant av kongressen neste år i Slovakia vil fokusere på bruken av Dynema i bakkeredningssamanheng. Anders Kr Nordnes delegat i IKAR bakkeredningskommisjon

9 61. IKAR KONGRESS Zermatt, Sveits Albert Lunde, IKAR-delegat, NRKH STATISTIKK OG ULYKKER Hans-Jürg Etter, president i skredkommisjonen, presenterte en oppdatert oversikt over skredulykker og trender i IKAR-landene. Denne er imidlertid ennå ikke fullstendig, og blir først tilgjengelig senere i høst. Det var ingen store endringer fra foregående år, men stadig en forverring av situasjonen i forhold til antall omkomne i snøscooterulykker i Canada. I en enkelt ulykke var det 7 omkomne snøscooterførere. Dean Cardinale, Utah, USA, trakk opp forskjellene mellom skiområder og backcountry. Mens skianlegget er preget av tilrettelegging, ansvar og grenser, er ferdsel i de frie fjellområdene basert på egenvurdering av risiko, utstyr og kompetanse. Han viste til at det er ulovlig etter lokale lover å passere fareskilter, og det fører gjerne til bøtelegging hos det lokale politiet, for de som blir arrestert av skipatruljen. Sist vinter var det 3 dødsfall inne i kontrollerte skiheisområder i USA. Dette er sjeldne hendelser, hvor det kan gå flere år mellom hvert enkelt tilfelle. Cardinale viste spesielt til en av ulykkene som fant sted i Snowbird (hvor han selv arbeider). Han oppsummerte raskt vinterens værhistorie, med varmt og tørt vær i oktober, våt og mye rim i november, og så raskt 3 meter snø i desember. Den ble det utført normalt kontrollarbeid i det aktuelle området, med mye bruk av eksplosiver og skicutting (uttråkking). Det er hovedsakelig 5 kontrollområder i Mt. Baldy, og totalt 55 startsoner ble belastet med eksplosiver og skiløpere, uten at snødekket ble oppfattet som ustabilt. Bakken ble åpnet ca kl 0930 den , og Cardinale anslo at ca 300 skiløpere var i bakken før det aktuelle skredet ble utløst. Det første skredet var lite, med en 12 meter bred bruddkant på ca 30 cm høyde. Dette økte etter hvert til et 36 meter bredt skred, med en dybde på ca 45 cm. En skiløper ble truffet og overdekket av snømassene. Selve redningsaksjonen var, fra første stund, kaotisk. Det var 150 skiløpere i området, som alle deltok i redningsarbeidet med varierende grad av nytteverdi. Noen var direkte til hinder for aksjonen, ettersom de ikke visste hvordan de skulle forholde seg til redningshunder, og både ropte til, og prøvde å dirigere, hundene. Til slutt ble alle først fjernet fra skredområdet, for deretter å bli satt inn i en én søkelinje, i hele bredden av skredet. Hundene ble satt inn i et nytt søk, nå i et tomt område. Etter 58 minutter ble den savnede funnet på ca 1 meters dyp, med søkestang. Hun var død, antakelig som følge av mekaniske skader. Hovederfaringen var problemet med å håndtere så mye utrent innsatspersonell i et begrenset område. De organiserte frivillige vha megafon, og ordnet søkelinjen vha tau og avstandsvisere. Se Ski-Resort-Issues-Report-Detailing-Deadly-Avalanche/. Dale Atkins, Colorado, USA, refererte til en spesiell hendelse i California, i Half Dome, Yosemite National Park, den Se 09_HalfDome.html for detaljbeskrivelse. Ulykken skjedde på et stort sva i anmarsjområdet, hvor

10 en koreansk klatrer ble tatt av et skred som startet helt på toppen, i overkant av selve veggen. Det var et særdeles vått skred, etter en periode med regn. Den første dagen var det så vanskelige arbeidsforhold for redningstjenesten (nye skred i området) at innsatsen ble stanset. Klatreren ble imidlertid funnet sterkt skadet, men i live, neste dag. Dale Atkins viste til at redningstjenesten brukte risikohåndteringsmodellen som ble presentert av Krister Kristensen under IKAR-møtet i Pontresina (2007). Ifølge Atkins, viet de like mye oppmerksomhet til risikohåndteringsplanen som til selve redningsplanen. Dette var et viktig eksempel på risikohåndtering i praksis (rent konkret; vente på lavere nattetemperatur, og dermed slutt på naturlig utløste våte skred), og betydningen av beslutningsstøtte for aksjonsdeltakerne. Det viste også at det å vente på tryggere forhold ikke nødvendigvis er det samme som å utstede en dødsdom.. Heini Malue fra Bergwacht Bayern, fortalte om mange redningsaksjoner i Tyskland sist vinter. Det var omkomne i ulike ulykker, og mange fant sted mellom Han viste til en ulykke i Oberstdorf, hvor 1 person var savnet i et skred som ble utløst under til dels dårlige værforhold. Det var 50 cm nysnø, skredfaregrad 4, skodde og vind. Redningsaksjonen ble raskt igangsatt, med 80 redningsmenn og 4 hundeekvipasjer. Den savnede ble først funnet av en søkelinje etter 3 timer, på 1,5-2,0 meters dybde. Han viste til at det var mange mennesker inne i selve søksområdet, dårlige værforhold og vanskelig å lokalisere en primær søketeig. Han viste også til en spesiell ulykke ved Hochgrat ( Høgryggen ) i Oberstaufen, den Dette var for øvrig den ene av i alt fire ulykker på en og samme dag. I tett snøvær og skredfaregrad 4, satte to menn, en på ski og en på brett, utfor i en trasé som vanligvis bare brukes om våren. De løste ut et luftbårent skred, og skiløperen ble truffet av skredmassene. Han var til alt overmål iført fullt MC-utstyr, med skinndress og helhjelm! I tillegg hadde han ABS-ryggsekk og SM. Snøbrettkjøreren prøvde å komme ham til unnsetning, men kjørte utfor et stup (og overlevde). Selve aksjonen ble innledningsvis avsluttet pga skredfare, men ble deretter gjenopptatt neste dag etter å ha utløst flere skred. Det ble antatt at snøavleiringen i området til slutt målte ca 20 meter (!). MC-kjøreren, som hadde hatt SM-en inne i ABS-sekken (og som for øvrig var revet av skredofferet) ble funnet død først den 18. april 2009, ved hjelp av hund. En redningshund indikerte i området, omtrent 30 meter fra den savnede. Tilfeldig graving i området avdekket til slutt den savnede i et elveleie. Walter Würtl fra Østerrike rapportere om 161 skredulykker med totalt 32 omkomne. Han nevnte spesielt en ulykke ved Obergurgl Schalfkogel hvor 5 tsjekkere og 1 slovaker omkom. Ulykken ble observert fra en nærliggende hytte, men ingen kunne respondere på grunn av rådende vær- og skredforhold. De ble lokalisert neste dag vha sender-mottaker-utstyr, i det som ble beskrevet som en redningsteknisk sett enkel aksjon. I Frankrike var det 35 omkomne i 24 forskjellige ulykker. Det var flest omkomne i kategorien fjellskiløpere (backcountry), med 13 ulykker og 21 døde. 50% av ulykkene fant sted under skredfaregrad 3, mens 30% var ved grad 4. I disse ulykkene var totalt 40% kun delvis begravd. I 15% av ulykkene var det 2 eller flere savnede, mot 45% hvor kun 1 var savnet. Norske snøskredulykker i I alt fire personer omkom i totalt 25 HRS-registrerte norske skredulykker denne vinteren. 10 av disse ulykkene medførte redningsaksjoner. Som tidligere, er det rapportert om flere skredhendelser hvor de involverte har reddet seg selv, eller har fått hjelp av kamerater. Enkelte av disse ulykkene har også medført personskade.

11 Min rapport omfatter kun ulykker som er registrert som redningsaksjoner. Trendlinjer for perioden fra viser at antall HRS-registrerte aksjoner er svakt stigende, mens antall omkomne ved snøskredulykker er svakt synkende. Dersom det er en sammenheng mellom redningsinnsatsen i hvert enkelt tilfelle og resultatet av snøskredulykken (dødsfall vs overlevelse), så er dette egentlig positive tall. Det kan jo skyldes en kombinasjon av økt effektivitet både ved kameratredning og ved organisert redning. Vi kan imidlertid ikke være fornøyde med at antall hendelser ser ut til å være økende. For å påvirke den utviklingen, kreves det både selvransakelse og forsakelse. Særlig oppmerksomhet må rettes mot hendelser som oppstår i organisert virksomhet (kurs, skole, tur/føring), og de eventuelle lovpålagte og selvpålagte grenser som eksisterer ift denne type aktiviteter. Et spørsmål som alle ansvarlige vegledere bør stille seg er: hvor stor risiko har jeg egentlig lov å utsette andre for moralsk og juridisk? Har vi anledning til å avskrive klienter/elever/kunder på kontoen for restrisiko? Denne vinteren omkom to menn i det de beveget seg ut på toppskavler som brakk. Skavler som knekker løser gjerne ut snøskred under stupet, og de forulykkede kan påføres skade både av fallet og av selve snømassene. I det ene tilfellet omkom en dansk mann under en organisert tur på fjellet Kirketaket i Romsdal, mens i det andre tilfellet omkom en enslig tysk statsborger på fjellet Tromsdalstind ved Tromsø. På Svalbard omkom en mann i forbindelse med såkalt highmarking med snøscooter på Hiortfjellet, mens en ung kvinne døde i forbindelse med off-piste skikjøring ved Kroken skiheiser i Tromsø. I den sistnevnte ulykken ble det i ettertid mye fokus på redningsaksjonen, og helikopterressurser. Det overskygget ulykkens viktigste problemstillinger, og da særlig forhold som både økte sannsynligheten for at ulykken skjedde (off-piste skikjøring, i mørke, ved faregrad 3), og forhold som påvirket utfallet (skikjøring alene, i bratt skogsterreng, i mørke, i vanskelig tilgjengelig terreng for redningstjenesten). Det er verdt å merke seg at skikjørerne ble karakterisert som erfarne. Se for øvrig vedlagte rapport til IKARs skredkommisjon UTSTYR og METODER En prototype av et håndholdt apparat for å søke etter mobiltelefoner ble demonstrert av svenske Hepkie ( Dette var en lovende utvikling ift den helikopterbårne versjonen som ble presentert av Thales/Lutece for noen år siden. Det er mye som tyder på at dette blir et viktig utstyrsbidrag ved søk etter savnede generelt, og ikke kun ved snøskredulykker. Systemet har i utgangspunktet en rekkevidde på 10 km, og kan så justeres ned til søk etter savnede på mindre skadesteder, som f.eks i et snøskred. Systemet er i stand til å registrere og huske alle mobiltelefoner i nedslagsfeltet, og kan dermed til slutt søke spesifikt etter telefonen/e til personer som ikke selv responderer på meldingen som automatisk blir sendt til alle detekterte mobiltelefoner. Et radiostyrt helikopter med åtte propeller, og utstyrt med videokamera, (en såkalt drone ) ble demonstrert. Det er mange aktuelle arbeidsområder for dette utstyret, alt fra søk etter savnede i vanskelig tilgjengelig terreng (i fravær av vanlig helikopter) til automatisk homing på sender-mottaker-utstyr. Dette er utstyr som bør introduseres i norsk redningstjeneste, med tanke på videreutvikling opp mot arbeid ved snøskredulykker, alpin redningstjeneste og elveredning. Produsentene av ulike modeller sender-mottaker-utstyr og annet elektronisk søkeutstyr fikk også i år tilstrekkelig med tid til å presentere sine produkter, både ute og i forelesningssalen (For eksempel Iprobe fra Pieps, hvor det hevdes i egne undersøkelser at det er 50% tidsbesparelse i punktsøksfasen..).

12 Størst fremskritt har vært jobb av Backcountry Access med Tracker, som nå har en ny modell med imponerende rask prosessor og lengre rekkevidde. De andre modellene blir stadig mer avanserte, særlig i forhold til funksjonaliteter ment for situasjoner som oppstår relativt sjeldent (mange skredtatte begravd samtidig på et meget lite område). Det er mye som taler for at det enkleste er det beste, så lenge dingsen har 3 antenner Daisybell, av samme produsent som Gasex, er et nytt system for kunstig utløsning av snøskred. I en stor klokke som henger under et helikopter blandes hydrogen og oxygen inntil det automatisk avfyres. Sjokkbølgen belaster snødekket i tilstrekkelig grad til å løse ut skred. Særlig gunstig til anvendelse i områder som ikke har etablerte systemer for snøskredkontroll, som f.eks ved redningsaksjoner eller spesielle vegstrekninger. SPESIELLE TEMA som var til behandling under årets møte i skredkommisjonen: Definisjon av søksfaser: Alle anbefalingene fra fjorårets møte ble opprettholdt og approbert, om enn med visse språklige justeringer og spesifiseringer. Den viktigste diskusjonen oppstod under temaet Søksfaser, hvor det ble foreslått tilført Fase A (eller 0 ): Clue search søk med både øyne og ører - tilsvarende vårt hurtigsøk. Det kom innsigelser om at det kunne innlemmes i Signalsøk, ettersom poenget med hurtigsøket er å søke etter spor som kan gi en indikasjon på hvor den/de savnede befinner seg. Det vil bli utgitt en ny tekst om dette temaet, men uten store metodiske endringer. SE for øvrig nyvinning ved ABS-ballongen, Mammut Pulse og Orthovox på de respektive hjemmesider. Undersøkelse om suksesskriterier ved bruk av hund til søk etter savnede i skredulykker Albert Lunde, leder for arbeidsgruppen, presenterte framdriften i forberedelsene til denne spørreundersøkelsen, både i skredkommisjonen og i hundeførergruppen. Utvalgte representanter i fra de fleste IKAR-landene vil etter hvert bli bedt om å besvare spesifikke spørsmål om konkrete redningsaksjoner hvor hundesøk har vært enten spesielt vellykket eller påfallende mislykket. Målet er å identifisere suksessfaktorer ved bruk av hund. Prosjektet er forventet å bli sluttført i løpet av IKARs undergruppe for hundeførere gjennomførte eget møte. Se rapport v/ Mats Hjelle og leder Heini Malues rapport til delegatforsamlingen. IKARs generalforsamling bestemte at det skal opprettes en egen undergruppe for hundeførere, primært tilknyttet skredkommisjonen og bakkeredningskommisjonen. IKAR ønsker seg en Internasjonal Fjellredningsdag, med samtidige demonstrasjoner og markeringer i alle IKAR-land. Årets foredragsserie inneholdt også i år flere tema relatert til skredredningstjeneste: Enkelte nevnes her: Arni Jönsson fra Island foreleste om Avalanche Rescue in Urban Areas. Han ønsket mer fokus på redningsarbeid ved skred som rammer bebyggelse. Han foreslo opprettelse av Urban Avalanche SAR grupper (som en parallell til Urban SAR grupper).

13 Jeff Boyd, Canada, presenterte en ny undersøkelse om skredofre, med fokus på betydningen av mekaniske skader. Han mente at enkel traumehåndtering bør innlemmes i algoritmen som beskriver medisinsk håndtering av skredofre. SE rapport fra Tore Dahlberg, IKAR med.com. Reto Keller, EISLF, og tidligere fjellfører i Canada, presenterte The Rescue Compass, en videreutvikling av vår egen risikohåndteringsmodell. Han viste spesielt til Krister Kristensens foredrag under IKAR-møtet i Pontresina i 2007, og den betydning det hadde for utviklingen mot en tryggere skredredningstjeneste. Han så for seg at en kombinasjon av vårt Filter 1 og hans eget Rescue Compass ville kunne utgjøre et godt verktøy for å redusere risiko for operative mannskaper. Det er verdt å nevne at risikohåndteringsmodellen utviklet av Krister Kristensen og Ressursgruppe skred viet oppmerksomhet fra flere hold, både ved eksempler fra redningsaksjoner og ved henvisning til Kristers foredrag: Risk a Life to save a Life?. Referanse til andre aktuelle saker og foredrag: og NRKH.

14 Albert Lunde Norges Røde Kors Hjelpekorps IKAR-delegat Annual report Norway 2009 IKAR subcommision avalanche AVALANCHE RESCUE STATISTICS 4 persons deceased in four different accidents (one off-piste skier, one snow mobiler and two men (alpinist without skis and a backcountry skier) died from falling off cliffs when cornices broke) 25 avalanche incidents registered by the Rescue Coordination Centres in North- and South-Norway, of which 10 incidents resulted in rescue operations. In total, 18 people were registered caught, and 9 people were rescued / assisted by the rescue service. A number of unregistered incidents where avalanche victims survived by self rescue or companion rescue. THE WINTER Temperature and precipitation December 2008 was mild and dry, with higher temperatures than normal and lower precipitation levels than normal throughout the country. Looking at the winter season from December till February, we saw the 38 th mildest winter period registered ever in Norway, whereas precipitation levels were about normal (98 %). As a curiosity, it should be mentioned that the highest maximum temperature was 14 degrees C on the 12 th January, in Sunndalsøra (on the West Coast), and the lowest minimum temperature was 36.6 degrees C on the 18 th February, in Karasjok, North Norway. The month of March showed higher temperatures than normal throughout the country, but again, as in December, a rather dry period compared with normal levels of precipitation. This left us with these snow levels, as a percentage of the median during the period from The spring season was again warmer than normal, in fact the western parts of South Norway experienced their warmest spring season ever, with a deviation of 2.1 degrees C. Precipitation levels in Norway, during this period, was 115 % of normal, with highest levels in North Norway, and along the western coast of South Norway. In May, most mountainous regions still had sufficient snow levels for good skiing. AVALANCHE ACCIDENTS (fatal accidents) 26th February, Kroken ski lifts, Tromsø, North Norway A 23-year-old girl released an avalanche when off-piste skiing close to Kroken ski lifts in Tromsø, in 38 degrees steep slope. The accident took place just before 6 o clock in the afternoon, after sun set. The group of skiers noticed her absence when gathering at the bottom of the slopes, and then went back up with the ski lift to look for her. Eventually,

15 Albert Lunde Norges Røde Kors Hjelpekorps IKAR-delegat they found the avalanche and short after located the victim using a transceiver. The victim was visible on the surface due to one protruding ski. She was covered with 0,5-1 meter of snow, and tucked against a small birch tree. The time span from the time of the accident till she was freed from the snow was about 30 minutes. Excavation time was about 5 minutes. On location, she showed no vital signs, and CPR was commenced immediately. Evacuation was complicated, due to avalanche danger, steep terrain, forest and darkness, so only after some 3 hours she was delivered at the local hospital. She was reported dead the following evening, with the main causes of death expected to be mechanical injuries and asphyxia. On the day of the avalanche, avalanche danger was rated to 3. The skiers were considered experienced, and they were well familiar with the area. Some factors that may have contributed to the grave outcome was: an unwitnessed accident, obstacles leading to mechanical injuries, darkness and complicated evacuation. 13 th March 2009, Kirketaket, Møre og Romsdal, South Norway A group of seven skiers were approaching the peak Kirketaket in Romsdal when icy conditions lead to a halt. One of the skiers used ski crampons and continued on his own, while the other skiers chose a different route with less ice and snow. On approaching the very peak, he skied too close to the cornice, which then broke about 2 meters from the edge, causing the skier to a 250 meter fall over the north side of the mountain. In the following rescue operation, he was initially observed from a helicopter on the glacier underneath the cliff, and later lifted out by a Sea King rescue helicopter. 15th March 2009, Hiorthfjellet, Svalvard At 1605 in the afternoon, a highmarking snowmobiler was observed from Longyearbyen to release a SW facing avalanche which subsequently buried him. Rescue response time was short, and 33 minutes after accident, the victim was located with transceivers at a depth of 2 meters. In spite of a relatively short rescue time, the patient was already without vital signs. CPR and later intensive hospital treatment did not succeed in saving his life. The avalanche area is often frequented for free skiing and occasional highmarking with snowmobiles. It is situated 5,5 km from Longyearbyen, explaining the short rescue response time. The avalanche debris covered an area of approx m2, with a volume of nearly m3. 17 th may 2009, Tromsdalstind, Troms, North Norway A man, who stayed overnight in a tent on the peak of Tromsdalstind, was reported missing the next morning by other mountaineers. Tracks were leading towards the cornice and disappeared. The air ambulance helicopter was alerted and started searching, and soon after they located the missing person, deceased, in an avalanche underneath the cliff. It is assumed that the victim, a professional photographer, had approached the cornice which then broke off and started an avalanche. He was visible on the surface of the avalanche and had sustained severe mechanical injuries. He was evacuated by the helicopter crew in a fixed rope operation. RESCUE METHODS Methods Organisations involved in avalanche rescue in Norway have started to adjust their education and training to comply with the newly established National Guidelines for Avalanche Rescue (National Standard), leading to improved safety, communication and efficiency. New courses are developed, alongside an ever increasing number of advanced avalanche rescue equipment throughout the country. AVALANCHE RESCUE DOGS Total number: approx. 130 The Norwegian Rescue Dog Association is a voluntary rescue organization. This year, the organization offers approx. 85 approved avalanche dogs in the service of mountain rescue. In addition to the voluntary dog handlers, the Norwegian police and the Norwegian Army have a varying number of approved avalanche rescue dogs. No avalanche victims were located by dogs this winter.

16 Albert Lunde Norges Røde Kors Hjelpekorps IKAR-delegat SOURCE Norwegian Rescue Dog Association Information Office Snoskred.no, Norwegian Geotechnical Institute Rescue Co-ordination Centres South- and North-Norway DNMI Klimaavdelingen / The Norwegian Meteorological Institute / met.no Simen Berg, Rapport om ulykken på Kirketaket (Vinterfestivalen i Rauma) Tor André Skjelbakken, Tromsø Red Cross Rescue Team Jørgen Melau, Lufttransport / Air ambulance Albert Lunde IKAR-delegate Norwegian Red Cross Rescue Corps Referat fra møter i Hundeførergruppen Zermatt 2009 IKAR delegat Mats Hjelle 13 stk samlet på møtet Prosjekt: suksessfaktorer / negative faktorer ved bruk av hund i snøskred, Albert redegjorde for utviklingen Subkommisjon for HF i IKAR - under Bakkeredning- / Skredkommisjon valgt leder Heini Malue, Bergwacht Bayern Arbeidsdag for HF under IKAR kongress med eget tema. 2010: Hundesøk under vinterforhold Arbeidssamlinger annet hvert år hvis mulig som prekonferanse til IKAR Marcel Meier, Østerrike, informerte om tilbakemeldinger på registrering av ulike søkshunder i IKAR Arbeidssamling Kroatia juni 2009, redegjørelse v/ Andrea Pintar

17 Form: Dog Team Evaluation for Members of IKAR Country: Organisation: Avalanche dogs Wilderness search dogs Main trailing Further training(e.g. cadaver search dogs) Qualified In training Contact person Family name: First name: Tel:

18 Rapport fra møte i IKAR luftredningskommisjon september Zermatt 2009 Ikar delegat Dan Halvorsen Det var lagt en arbeidsdag i forkant av ikarmøte. Redningsmann Lasse Coucheron og pilot Peter Kahrs deltok i luftredningskommisjon. Arbeidsdag Air Zermatts base var utgangspunkt for high altitude flygning med EC 145. Helikopteret kom fra Eurcopters fabrikk i Tyskland med test flyger. Alle flygere fikk anledning til å fly maskinen i store høyder og utførte landinger på fot (4000moh). Ytelser på to motors helikoptre i store høyder er et tema som har vært diskutert i IKAR i årevis. Nye to-motors helikoptre som har god ytelse i store høyder (over 3500 moh) er tilgjengelig, men de er dyre. EC 145 har to motorer og denne maskinen var utstyrt med heis med 90 meter vaier. Helikopteret brukes av flere operatører i Europa og USA. Fortsatt er det enkelte operatører som bruker helikopter med en motor i de høyeste fjellene i alpene og det foregår en del diskusjon i forhold til Europeiske luftfartsregler (EASA) og kravet til to motorer. Til luftambulanse krever EASA to motorer, mens til redning er det ikke noe slikt krav. Det var lagt opp til en utstilling på basen til Air Zermatt av alt rednings materiell som ble brukt av den lokale redningstjenesten. Utstyret er mangfoldig og dekker avansert redning i storvegger, skredredning og redning i fra bresprekk. Jelk stang (teleskopstang for å nå inn til skadet) og hjelm-samband bør fremheves av utstyret. Øreklokker montert på hjelm koples direkte til radio og kan plugges i intercom systemet på helikopter. Flere operatører i Europa bruker et lignende samband. Operatørene har gode erfaringer med utstyret. Det jobbes aktivt med å utvikle et tilsvarende utstyr i Norge. Felles praktisk demonstrasjon på Sunegga. Alle deltagere på konferansen reiste opp til Sunegga ca 2800 moh for en felles demonstrasjon og middag. Det ble demonstrert evakuering fra stolheis og fra heiskabiner med to helikoptre av typen Lama. Flere guider ble satt ut før evakueringen startet. Det ble brukt underhengende og hver guide ble flydd ut med fire turister i triangelsele. Bruk av guider er veldig vanlig i redningstjenesten i alpene. Dette er UIAGM guider som har en internasjonal kompetanse, slike guider finnes i 23 land. Også lege ble fløyet underhengende ut til en kabin, der behandlet han en pasient og ble deretter hentet ut sammen med pasient underhengende i tau. Møte referat. Hendelser Sveits. Helikopteret skulle heise ut sliten turist. Turist var i tau og sikret av guide. Guide skulle flytte tauet som hektet seg i en blokk, blokken løsnet og traff guide som falt ut for fjellet og døde.

19 Frankrike. På Korsika fløy en EC 145 i lav hastighet og lav høyde på grunn av dårlig vær og kraftig turbulens. Helikopteret havarerte og alle om bord ble drept. Årsaken er enda ikke kjent. Under hover i stor høyde mistet en EC 145 kontroll på den ene motoren og måtte avbyte oppdraget og fly ut av situasjonen på en motor. De hadde akkurat nok motorkraft til dette. Det mistenkes feil på elektronikk ifm drivstofftilførsel eller overspeed kontroll. Det var fem mobiltelefoner på i helikopteret. Det har vært spekulert i om dette kan ha ført til motorhavariet. Eurocopters representant på møte fortalte at de har sjekket ut dette og utelukker at mobiltelefoner kan ha ført til motorhavariet. Østerrike. I en EC 135 helikopter fra ØAMTC skulle piloten betjene brytere i taket i cockpit. Han fikk akutte lammelser i bena og måtte nødlande helikopteret uten at noen ble skadet. Italia Ved søk på dagtid i nord Italia havarerte et Augusta 109 helikopter da det traff et spenn. Spennet var kjent for besetningen og de skulle fly under spennet i forbindelse med søket. Alle fire omkom. Greece Evakuering av et havarert helikopter (Robinson). Ble løftet ut med et stort helikopter og vraket begynte å fly. Kjent problemstilling for alle som flyr last at last med aerodynamisk form kan starte å fly. Førte ikke til alvorlig hendelse. De andre vrakdelene ble båret ned ved hjelp av personell og ved bruk esel USA USA har fortsatt et svært stort antall havarier i forbindelse med luftambulanse. Rappell fra helikopter i forbindelse med skogbrann. Brannmann skulle rappellere fra helikopter. Han falt fra helikopterdøra til bakken og døde. Låsekrok hadde en gummifiksering for å sitte i en posisjon på deltakarabineren. Bare gummiringen var inne på karabinieren og denne røk. Søk etter savnet ektepar. De ble funnet i et skogsområdet ved et elvejuv. Helikopteret landet på en fjellkant med halerotoren ut over elvejuvet. Redningsmann gikk ut for å følge personene inn i helikopteret. På vei tilbake til helikopteret ble han truffet av hovedrotor i hode og døde. Hjelm gir en redusert sikt oppover. Åpen lastekrok ved underhengende operasjon. Fra bakken ble det observert at det ene festet (kroken) hadde åpnet seg og at tauet da bare hang i feste nummer to som var et system bestående av tre festeringer. Helikopteret landet uten at noen ble skadet. Det finnes alt fra svært seriøse operatører med moderne utstyr, kvalifisert personell og gode varslings og oppfølgings prosedyrer til mindre aktører der hele tjenesten er lite systematisert. Det har også vært et problem at nødsentraler ringer flere operatører når en operatør sier nei pga dårlig flyvær. 29 personer døde i tjenesten i I februar 2009 vedtok Nasjonal Transport Safety Board retningslinjer for HEMS operasjoner i USA.

20 Norge Det ble rapportert fra NLA om påfallende mange bird strike den senere tid. I et tilfelle ble glasset ved pedalene i cockpit knust. Det har vært fire slike hendelser siste 18 måneder. Etter at en startet å fly med NVG har en også oppservert at det er stor fugle- aktivitet også på natten. Heis Geoff Dinsdale (GB) holdet foredrag om ulike heisekroker. Heiskroker kan enten gi god sikkerhet på bakken eller i lufta. Raske og kople ut og inn eller veldig sikre og vanskeligere å kople ut. Produsentene forøker å gi sikkerhet på bakken og i lufta. Kroker kan ha god sikkerhet men kan da være vanskelig og åpne. Det kan være vanskelig å se om en krok (og heis)har vær utsatt for overbelastning eller (sjokk load) Han var skeptisk til å bruke heis som statisk feste for tau. Kroken blir belastet og wire kan bli kilt på trommel. Heis er ikke konstruert eller testet for å bli brukt som statisk feste for tau eller som rappellfeste. Nye heiser har eget feste for tau som er sertifisert til slikt bruk. Oppdatering på Goodrich heiser. Bob Stricland (USA) ga en oppdatering på utviklingen av heiser fra firmaet Goodrich i USA. En heiskrok har blitt trukket tilbake på grunn av feil ved sertifisering. De har også gjordt tester ved lynnedslag i heis. Testene viste at det ikke oppstod farlige feil ved heisen etter lynnedslag. Bob Stricland understreket at på helikopter heter det heis (hoist.eng) vinsj er for å dra noe i horisontalt plan. Presentasjon av 330 skvadronen Det er en del år siden 330 skvadronen deltok i Ikar-arbeidet. Lasse Chouseron presenterte skvadronen og dens virkesomhet i Norge. Presentasjon av EC 175 Eurocopters representant la frem en presentasjon av EC 175 som er et helikopter i stor mellomklasse, ca 7 tonn) Det skal produseres på to plasser, Frankrike og Kina for markedet i Østen. Helikopteret er produsert i en grønnlinje og skal også være miljøvennlig i drift.. EHASAT Paft Fauchere la frem en rapport fra European Helicopter Safety Anlysis Team. Organisasjonen arbeider med systematisk registrering av alle helikopter hendelser. Årsaker, konsekvenser og erfaringer blir registrert i en felles europeisk database. Hjelmsamband Gerold Biener viste Air Zermatts hjelmsamband som brukes til lastemenn som arbeider under helikopteret og til alpin redning. Vi har nå testet dette, og systemet er enkelt og bra. Det bruker høye ohm verdier i forhold til intercom systemene i LAT og 330 skvadron

21 Diverse filmer.. Det ble vist en del filmkutt fra hendelser med helikopter. De fleste av disse kan ses på u-tube. R-NAV (GPS basert instrumentflygning) Det ble orientert om R-NAV basert instrument innflygings-prosedyrer til sykehus i Norge, brukt av luftambulansetjenesten. Dette har vært i drift i et år og NLA er den første operatøren i Europa som har fått godkjent slike prosedyrer. Det er planlagt 40 slike prosedyrer i Norge. Ikars anbefalinger Kommisjonen gikk gjennom alle anbefalinger kommisjonen har vedtatt. Flere overlappet hverandre og disse ble fjernet eller revidert. Anbefalingene ligger på Ikar`s hjemmesider. Fellesmøte med legekommisjon En gruppe bestående av medlemmer fra medisinsk kommisjon og luftredningskommisjon har arbeidet med en artikkel som beskriver minste krav til luftambulansetjeneste. Artikkelens hovedforfattere er leger og artikkelen vil bli publisert i High Altitude Medicin. Det har vært en diskusjon om krav til helikopter beskrevet i denne artikkelen. Flertallet er klart for at en skal følge EASA s krav om to motorer. I Sveits, som i dag er utenfor EASA, er det enkelte operatører som bruker en motors helikopter. I Asia og USA er også enmotors helikopter i bruk. Det ble påpekt at Ikar ikke kan rette seg etter dagens praksis hos enkelte operatører. Anbefalinger må være rettet mot fremtiden og da må det være et krav om to motorer. Lambada høyfrekvent søkeutstyr Et tysk firma presenterte et søkesystem som kan ta inn høyfrekvente signaler. Dette er en velkjent teknologi. Utstyret er basert på å finne en brikke og er tenkt til skred redning. Utstyret heter Lambada og er under utvikling. Det ble også på arbeidsdagen på Kleine Matterhorn demonstrert et svensk utstyr som kunne spore telefoner. Elektronisk utstyr som skal brukes fra helikopter må være godkjent til slikt bruk. Felles møte med alle kommisjoner. Pat Fuschere la frem en presentasjon av risiko vurdering i forhold til vurdering av et oppdrag. Vurdering av vær, lysforhold, besetningens erfaring, oppdragets vanskelighetsgrad. Behov for spesialister, bruk av helikopter eller bakkeredning eller en kombinasjon. Løpende vurdering av oppdraget og muligheter til revurdering og alternative planer. Sele problemer. Nye EASA regler sier at helikopterprodusenten må godkjenne de seler som skal brukes til heis/underhengende opperasjoner. Dette skaper problemer for operatørene. Ikar jobber for at EASA kan godta CE godkjenning av seler som brukes.

22 ICAR MEDICAL COMMISION Referat fra ICAR høstmøte i Zermatt, Sveits sept Ved anestesilege Tore Dahlberg Offisiell åpning av Icar møtet var i kirken med prestens velsignelse! 1. Velkommen til komiteen Hermann ønsket medlemmene velkommen og takket Bruno Jelk, Oliver Reisten (Icar Medcom) og den sveitsiske redningsorganisasjonen for organisering av møtet. 2. Frammøtte Det var 48 delegater til møtet, mange nye til stede. Største møtet noen sinne. Apologies: Herbert Forster (D), Arthur Morgan (South Africa), Karen Wanger (CA), David Tingay (Australia) Present: Gege Agazzi (I), Boris Aleraj (Croatia), Jan Beaufort (Czech), Jeff Boyd (CA), Bruce Brink (CA), Douglas Brown (Observer, Canada), Hermann Brugger, President (I), Tore Dahlberg (Norway), Lana Donlagic (Croatia), John Ellerton (E&W), Fidel Elsensohn, President Elect (A), Skeet Glatterer (USA, Observer), Jürgen Hein (D), Sylveriusz Kosinski (Poland), Volker Lischke, (D), Mario Milani (I), Josè Ramòn Morandeira (Spain), Maria Antonia Nerin (Spain), Marie Nordgren (Sweden), Noriyoshi Ohashi (Japan), Peter Paul (A), Marko Petrovic (Serbia), Oliver Reisten (CH), Erik Sandstrom (Sweden), Haris Sinifakoulis (GR), Inigo Soteras (ES), Patrick O Sullivan (Ireland), Gunther Sumann (A), Michael Swangard (CA), Oleg Tcholakov (BG), Steve Teale (SCO), Iztok Tomazin (SLO), George Vargyas (USA), Nicole Vogt (Liechtenstein), David Watson (CA), Eveline Winterberger (CH), Ken Zaffren, Vice President (USA). From Sven Christjan Skiaa (N), Miroslav Kovac (Slovakia), Corinne Laubenheimer (Fr), Fabizn Argenone (Fr), Bruno Durer (CH), Peter Mair (A), Sorin Miron (Romania), Xavier Ledoux (F), Tim Kovacs (USA). From Greg Zen-Ruffinen (CH) 3. Referat fra forrige møte Ref. fra vårmøtet i Bansko, Bulgaria. Et godt arrangert møte hvor det ble gjort mye arbeid og ferdigstilt artikler Ref. fra møte i Nepal mai -09, da 8 leger fra Icar Medcom (inkludert meg) underviste medlemmer av Himalayan Rescue Association i 1 uke. 9 nepali leger, rednings- personell, sherpaer og andre fjellfolk hadde stort utbytte av undervisningen. 4. Presidentens rapport Tidsskriftet High Altitude and Biology er nå bare i elektronisk versjon, ikke lenger i papirversjon.

23 5. Ferdige artikler til publisering: - Sumann G, Paal P, Mair P, Ellerton J, Dahlberg T, Zen-Ruffinen G, Zafren K, Grugger H.: Fluid management in traumatic shock a practical approach for mountain rescue. High Alt Med Biol 2009;10(1): Elsensohn F, Niederklapfer T, Ellerton J Swangard' M, Brugger H, Paal P : Medical training in mountain rescue in America and Europe. High Alt Med Biol 2009;10(2): Ellerton J, Zuljan I, Agazzi G, Svajda D, Boyd J: Prevention and on site treatment of eye problems in mountain and remote areas. Wild Environm Med 2009;20(2): Ellerton J, Elsensohn F, Demetz F, Brugger H, Svajda D, Tomazin I, Paal P: Immobilisation and splintage in organized rescue. High Alt Med Biol, in press Det minnes om at alle publikasjoner /anbefalinger finnes på Ikars webside: 6. Artikler under arbeid - Boyd J, Brugger H. Statement on the process in developing papers (draft) - Elsensohn F, Zen-Ruffinen G, Ellerton J, Zafren K, Nerin MA, Brugger H. Assessment of casualties in the mountains - Reisten O, Soteras I, Wigert U. A Modular First Aid Kit for Alpinists, Mountain Guides and Alpinist Physicions (draft) - Tomazin I, Soteras I, Reisten O, Teale S, Ellerton J. Recommended Standards in Helicopter Emergency Medical Services in Mountain Rescue (final) - Teale S. Diagnosis of death in a mountain rescue situation by medical and non medical personnel (frame) 7. Presentasjon Icar Medcom vårmøte ved Tore Dahlberg Power Point presentasjon fra Svalbard hvor Norge inviterer og arrangerer neste vårmøte på Svalbard fra April Det knyttes spenning og forventninger til det, siden det er i arktisk strøk og helt ukjent for de fleste. Tore Dahlberg er kursleder med støtte fra NRK. Lørdag 26. Sept. 8. Alle kommisjoner samlet Icar Medcom hadde følgende presentasjoner: - Ellerton J.: Immobilisation and splintage in organized rescue - Elsensohn F.: Assessment of casualties in the mountains - Boyd J & Brugger H : Trauma mortality among avalanche fatalities in Western Canada, Should strategies for care of avalanche victims change? 2009_CMAJ_Boyd_Avalanche_Trauma_Mortality.pdf 2009_Brugger_CMAJ_Commentary1.pdf 2009_WEM_Brugger_Causes_of_death_from_avalanche.pdf

24 9. Icar Medcom er bedt om å gjennomføre undervisningsprogram (specialty course) i Arequipa, Peru i Det vil bli holdt umiddelbart før eller etter neste ISMM World Congress i 8-12 aug Vår president i Icar Medcom de siste 8 år, Hermann Brugger fra Syd Tyrol, går nå av og overlater roret til Fidel Elsensohn fra Østerrike. Hermann har gjort en stor innsats, det er publisert mye artikler i hans periode, og han har vært flink til å knytte internasjonale bånd og kontakter og videreutvikle komiteen. Vi takker ham for stor innsats i disse årene, og skal ha ham med oss videre i komiteen. Fidel ønskes tilykke som ny president. 11. Kommende begivenheter: ICAR April, Icar Medcom vårmøte på Svalbard Aug., undervisningsprogram i Arequipa i Peru, knyttet til ISMM World Congress Oktober, Icar høstmøte arrangeres i Slovakia Icar vårmøte (Tyskland helikopter trening?) Icar høstmøte (Hellas?)

25 Fredag 25. September 2 nd International Hypothermia Symposium Organisers: Beat H. WALPOTH, Hermann BRUGGER, Giuseppe FAGGIAN, Marie MEYER, Bruno JELK Introduction (BH Walpoth) Hypothermia Pathophysiology / Aetiology Body Reaction to Cold (Girardet P?) High Altitude and Hypothermia (Richalet J-P.?) Hypothermia Rescue Case Reports: -Crevasse rescue with minimal motion of hypothermic patients (Jelk B., O. Reisten?) -4-hours ground transportation of hypothermic fibrillating patient (Ellerton J.) Pre-hospital / Rescue of Hypothermic Patients Dilemmas of pre-clinical field therapy (Durrer B.) New Techniques of Hypothermia Rescue (Cauchy M.) Hypothermia in Avalanche Victims (Brugger H.) Temperature Measurements in Hypothermia (Ledoux X, Metraux M, Walpoth B) Plenary Lecture 10-years after the deepest accidental hypothermia survival (Bågenholm A, Naesheim T, Skagseth A,) Poster / International Hypothermia Registry Presentation Hospital Treatment & Rewarming Non-invasive ICU rewarming (Paal P) Cardio-pulmonary bypass rewarming (Khabiri E) Can we improve in-hospital treatment in hypothermic CPR? (Mair P) Recent Initiatives to Study Accidental Hypothermia in the Netherlands. (Bierens J) Hypothermia Outcome / Registry / Research International Hypothermia Registry (Meyer M, Walpoth B) Hypothermia Research (Tveita T) Open Issues: Hypoglycaemia, ATP Depletion in Hypothermia (Paal P?) Clinical Perspectives of Hypothermia Research (Faggian G) Hypothermia COST Project (Walpoth BH) Mange interessante tema.

26 Bl.a.: Anna Bågenholm (Tromsø), verdensmester i overlevelse i aksidentel hypotermi, 13,7 gr.c, Hun og Torvind Nesheim stod på ski i Narvikfjellet da hun falt ned i en åpen elveråk og ble sittende bom fast med hodet fram og ned under isen. Lang redningsaksjon, frigjort og dypt hypoterm, tatt med luftambulanse direkte til Tromsø, lagt på hjerte-lungemaskin. Langt og komplisert sykehusopphold. Etter 10 år er hun tilbake til livet etter mange medisinske hindringer og problemer som måtte gjennomleves og overvinnes. Sammen med Torvind Nesheim og Arne Skagseth lagde de et uminnelig foredrag om hendelsen og forløpet og der stod hun lys levende! En historie om resolutte beslutninger og iverksatte tiltak hvor de ikke tapte håpet om å lykkes, selv om det så mørkt ut. En rørende og mirakuløs historie hvor Anna var mirakelet som lever videre! Det viser at det nytter å satse på dypt hypoterme selv om det kan se aldri så håpløst ut. Som Anna selv sa: never give up never give up never give up!! En kasuistikk fra et foredrag av Hermann Brugger: 2 personer på ski i alpene. De gikk til topps og satte utfor. Skredet gikk og begge ble helt begravet. Etter ca. 4 timer var hjelpemannskap på stedet, gravde fram den første hvor det ikke var luftlomme. Sammenholdt med kliniske tegn på død, ble ingen tiltak iverksatt. Den andre personen ble påvist og gravd fram. Det var luftlomme, men ikke kliniske tegn på liv, dvs. ikke puls el. respirasjon, blek og livløs Det begynte å mørkne. Ingen resusciteringstiltak iverksatt. MEN: det viste seg at han hadde pulsklokke hvor man kunne lese historikken. Den viste at han hadde langsom puls (bradycardi) og fikk hjertestans i det han ble gravd fram. Han ble erklært død, men her kunne trolig resusciteringstiltak reddet liv. Alt talte for at denne personen kunne overlevd hvis tiltak hadde vært iverksatt umiddelbart. Han hadde vært begravd i > 35 min, men med luftlomme skulle man satset alt på HLR, tatt EKG og gitt oksygen snarest mulig. Moralen er: gi ikke opp når det foreligger luftlomme > 35 min begravd i snø!! Man understreket bedret prognose ved behandling av dypt hypoterme på hjerte-lunge-maskin. Så sant det er mulig skal/bør alvorlige hypoterme pasienter sendes til sykehus med hjertelunge-maskin. 3rd International Hypothermia Symposium er planlagt i Tromsø om 2 år