Plannavn: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler

Transkript

1 Plannavn: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler I

2 Innholdsfortegnelse Side 1 PLAN FOR Å FOREBYGGE BRUK AV ILLEGALE RUSMIDLER BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN NASJONALE DATA TILBAKEMELDING FRA LOKALE INSTANSER Politiet i Harstad Avd. for forebyggende helsetjenester for barn- og unge (skolehelsetjenesten) Barne- og ungdomstjenesten Nav kommune Omsorg Stangnes (psykiatritjenesten) MÅL FORSLAG TIL TILTAK: ÅRLIG KARTLEGGING AV UNGDOMS OPPVEKSTSVILKÅR VED BRUK AV UNGDATA VIDEREFØRING AV UNG&RUS- PROGRAMMET PSYKISK HELSETEAM FOR BARN OG UNGE ÅRLIGE SAMARBEIDSMØTER SAMORDNING/PROFESJONALISERING AV IP- KOORDINATORENE I KOMMUNEN ETABLERING / ENDRING AV BO OG BEHANDLINGSTILTAK EVALUERING AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 7 II

3 III

4

5 1 Plan for å forebygge bruk av illegale rusmidler Harstad kommunestyre vedtok , sak 12/58 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del I. Planen fokuserer i hovedsak på tiltak for å regulere tilgjengeligheten til alkohol. Kommunestyret savnet konkrete tiltak og mer lik fordeling av vekt mellom illegale rusmidler og alkohol. Administrasjonen fikk derfor i oppdrag å legge fram en Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II med spesielt fokus på forebygging av bruk av illegale rusmidler. Det har vært avholdt to arbeidsmøter med representanter fra Barne- og ungdomstjenesten, NAV, Politiet, Avd. for forebyggende helsetjenester, kommunepsykolog, skolefaglig rådgiver, de videregående skolene, kommuneoverlegen, spesialkonsulent og juridisk rådgiver v/helsehuset. Arbeidsgruppa foreslo at planen burde ha to delmål: Bedre dokumentasjon og statistikk Forebygge bruk av illegale rusmidler Mye forebyggende innsats har hatt gode intensjoner, men har ikke alltid vært basert på virkemidler som har gitt ønskede resultater. Målet er å konsentrere innsatsen om de virkemidlene som vi vet virker. Forebyggende tiltak mot bruk av illegale rusmidler utformes først og fremst med tanke på hindre utprøving. Herunder såkalt rekreasjonsbruk og rekruttering til rusmiljøer. Utfordringen er å oppdage, identifisere og gripe inn tidlig nok. Det er nødvendig med samarbeid og samhandling på tvers av fagfelt og sektorer for å løse problemene 2 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen 2.1 Nasjonale og internasjonale data. Bruk av illegale rusmidler er ofte knyttet til annen problemadferd som for eksempel høyt forbruk av alkohol, tobakksbruk, psykiske lidelser, voldsbruk og kriminalitet. I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser 3/12 utgitt av Helsedirektoratet (IS-1948) kommer det fram at: Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser (spesielt personlighetsforstyrrelser) enn personer med alkohollidelse, henholdsvis 53 prosent og 37 prosent Det er klar sammenheng mellom ruslidelser og psykiske lidelser, sistnevnte særlig i form av depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. 1

6 En undersøkelse ved Sykehuset Asker og Bærum, divisjon psykisk helse, Blakstad viste at 54 % prosent av pasientene som ble akutt innlagt for psykose, hadde ruset seg siste måned. Hos 40 % var det bruk av illegale rusmidler hyppigst cannabis. Statistisk sentralbyrå anslår at ca. 40 % av mottakerne av økonomisk sosialhjelp kan ha rusmiddelproblemer og en opphoping av levekårsproblemer. Om lag 60 % av de bostedsløse har rusmiddelproblemer og 32 % har psykisk sykdom. Omkring 25 % hadde kombinasjon av rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse. I St.meld. nr. 30 ( ) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» refereres følgende tall: I 2010 var det registrerte forbruket var på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, mot 4,8 liter i alkohol i Det innebærer en økning på 40 %. Det samlede alkoholforbruket, inkluderte det uregistrerte, ble i 2010 anslått å være i overkant av 8 liter per innbygger over 15 år. Tilsvarende tall for 1995 var 5,4 liter. Til sammenligning er det gjennomsnittlige forbruket for hele Europa 12,5 liter ren alkohol Hvert år får rundt nordmenn utlevert vanedannende legemidler. De fleste bruker disse i kortere perioder og med god effekt på fysisk og psykisk sykdom. Men enkelte pasienter bruker slike midler i større mengder og/eller lenger enn anbefalt. Mellom og menn i alderen år og mellom og kvinner oppgir å ha brukt et narkotisk stoff i løpet av et år. Mellom og har brukt heroin. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenlignet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metaamfetamin i Norge. Det er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land. 2,6 % av ungdom på sesjon svarte at de enten bruker eller har brukt dopingmidler. Hvert fjerde år foretas en omfattende europeisk skoleundersøkelse blant åringer, ESPAD. ESPAD-undersøkelsene viser at andelen som har drukket alkohol også er høy blant åringer, 60 % til tross for at det i Norge er 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol. Dette betyr at det foregår betydelig langing. I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholforbruket nesten doblet de siste tiårene. Fysiologiske endringer gjør at eldre har mindre væskevolum slik at promillen i blodet blir forholdsvis høyere enn hos yngre mennesker. Eldre er også den delen av befolkningen som bruker mest legemidler. 2

7 Folkehelseinstituttet anslår i rapporten: «Barn av foreldre med psykisk lidelse eller alkoholmisbruk» som ble utgitt i 2011 at mellom og barn lever sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Barn som blir utsatt for rusmidler allerede i mors liv er i økt risiko for å utvikle funksjonsnedsettelse og vansker i livet sitt. Barn som vokser opp i hjem hvor foreldrene ruser seg og/ eller lider av psykisk lidelse er også ekstra utsatt for å utvikle psykiske lidelser i barndom og ungdom, for å bli utsatt for mishandling og seksuelle overgrep, være vitne til vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, samt for å få en tidlig død. Barna som utsettes for begge deler er slik en ekstra utsatt gruppe. Folkehelseinstituttet har uttalt at 26,5 % av barna i Norge lever i hjem der minst én av foreldrene har en psykisk lidelse og /eller et alkoholmisbruk som er så alvorlig at det sannsynligvis går ut over daglig fungering. Teller vi kun de klart alvorligste tilfellene er det totale antallet barn (12,2%). Man ser en tendens til at psykiske lidelser og rusmisbruk overføres i generasjoner dersom man ikke tilbyr hjelp til barna og foreldrene. 2.2 Tilbakemelding fra lokale instanser Lokalt har man pr i dag liten faktakunnskap. Når man skal beskrive russituasjonen blir det derfor en del «synsing» noe tilbakemeldingene nedenfor viser Politiet i Harstad I den senere tiden har politiet i Harstad hatt flere henvendelser ang. ulovlig rusmiddelbruk blant barn og ungdommer enn tidligere. I hovedsak dreier dette seg om bruk av cannabis stoffer. Hovedtyngden er blant ungdom i den videregående skolen. Politiet uttrykker samtidig bekymring over at ungdommene også drikker oftere alkohol. «Hjemmealene»-festene er redusert og flyttet til arrangement i leide lokaler i byen. Disse forholdene fører til at flere ungdommer får et "kombinasjonsrusmisbruk" som er bekymringsfullt Avd. for forebyggende helsetjenester for barn- og unge (skolehelsetjenesten) Skolehelsetjenesten erfarer at ungdom bruker hovedsakelig alkohol som rusmiddel. De drikker i helgene, og de drikker mye når de drikker. Den største endringen de siste åra er at jentene nå har samme drikkemønster som guttene, de drikker mye mer enn før. Det er flere jenter som blir overstadig beruset nå enn tidligere. Skolehelsetjenesten mottar få tilbakemeldinger om bruk av hasj eller andre narkotiske stoffer i ungdomsskolealderen. Imidlertid foreligger det indikasjoner på bruk av illegale rusmidler i enkeltmiljøer. Helsesøstrene har kontakt med flere elever, mest gutter, i videregående skole, som røyker hasj jevnlig. De har stort skolefravær, og skoleprestasjonene har blitt dårligere. Noen av disse faller ut av skolen før fullført 3

8 videregående skole. Lærerne rapporterer at atferden har endret seg hos noen av disse elevene, de er blitt mer ustelte, de er sløve og likegyldige. Flere av disse guttene er hybelboere. Helsesøstrene har ikke hatt kontakt med noen som sier at de bruker andre illegale rusmidler enn cannabis Barne- og ungdomstjenesten Barn- og ungdomstjenesten erfarer at en del ungdom benytter illegale rusmidler og at disse er lett tilgjengelig, herunder via internett. Ungdom i dag har penger til egen disposisjon, og det erfares en aksept blant ungdom for at illegale rusmidler benyttes. Ungdommen selv definerer ikke bruk av illegale rusmidler som en risikofaktor Nav kommune I første halvdel av 2013 var det over 100 unge under 25 år som mottok sosialhjelp. En stor del av denne gruppen sliter med rusmisbruk. Nav arbeider med å etablerer et ungdomsteam, som skal jobbe med kartlegging og individuelt tilpassete tiltak for denne gruppen Omsorg Stangnes (kommunens psykiatritjenesten) 3 Mål Kommunens psykiatritjeneste tilbakemelder at de fleste tjenestemottakerne har en kombinasjonslidelse av rus og psykiatri. Per mai 2013 mottok 66 personer oppfølging fra enheten i forhold til rus- eller kombinasjon av ruspsykiatriproblematikk. 63 av disse har en kombinasjonslidelse. Tjenesten har god erfaring med koordinatorfunksjonen tilknyttet individuell plan, og fremhever viktigheten av å koordinere og samkjøre tjenestene til personer med rus og psykiatrilidelser. St.meld. nr 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk som ble lagt fram i juni 2012 vektlegger fem områder: - Forebygging og tidlig innsats - Samhandling tjenester som jobber sammen - Økt kompetanse og bedre kvalitet - Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - Innsats for pårørende og mot passiv drikking. Universelle forebyggingstiltak bidrar mest sannsynlig til å redusere forbruket og skadene av narkotika ved å gjøre narkotika mindre tilgjengelig og dyrere og samtidig signalisere at bruk av narkotika er sosialt uakseptabelt. Som folkehelseproblem er narkotika et lite problem sammenlignet med bruk av alkohol og tobakk. Helsesektorens universelle rusforebyggende arbeid vil dermed primært fokusere på alkohol og tobakk og i mindre grad narkotika Helsesektorens narkotikaforebyggende innsats kan i stedet ha hovedfokus på tidlig oppdagelse og intervensjon, hvor man retter innsatsen mot risikogrupper (selektiv forebygging) eller mot personer med begynnende problemer (indikert forebygging). 4

9 Senere i tiltakskjeden finner vi behandling, skadereduksjon og ettervern. Dette vil gi en forebyggingskjede der man på det grunnleggende nivået jobber med levekår og sosiale forhold for barn og unge. 4 Forslag til tiltak: 4.1 Årlig kartlegging av ungdoms oppvekstsvilkår ved bruk av Ungdata. Definisjon: «Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser. Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Ungdata er gratis for kommunene, med unntak av ressurser knyttet til koordinator/gjennomføring av undersøkelsen i skolene. Ungdata- undersøkelsene skal forankres på ansvarlig nivå i kommunen (f.eks. rådmann eller kommunalleder). Det skal videre utnevnes en kommunal koordinator, som har ansvar for å ivareta kommunens forpliktelser i Ungdatasamarbeidet. Ungdata er resultat av et faglig samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus Vest Bergen, KoRus Vest Stavanger, KoRus Midt-Norge, KoRus Øst, KoRus Sør, KoRus Nord, KoRus Oslo) og Kommunesektorens organisasjon (KS). Kommuner og fylkeskommuner bruker resultatet fra undersøkelsene i plan- og utviklingsarbeid rettet mot ungdom (for eksempel i planlegging av kultur- og fritidstilbud, forebygging og folkehelsearbeid). Datamaterialet fra undersøkelsene blir også lagt inn i en nasjonal database. Denne vil bli brukt i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår i Norge generelt.» - Harstad kommune tar i bruk Ungdata på 8.klasse trinn. - Rådmannen v/ kvalitetsrådgiver har ansvar for tilrettelegging, innsamling og bearbeidelse av kartleggingens data (kommunal koordinatorfunksjon). - Rektorene ved skolene har ansvar for iverksettelse og den praktiske gjennomføringen av kartleggingen. - Resultatene presenteres for utvalg for oppvekst og kultur samt utvalg for helse og omsorg. - Resultatene er en del av beslutningsgrunnlaget for vurdering av kommunens tiltak for forebygging av bruk av (illegale) rusmidler. - En regelmessig innsamling av overnevnte data, vil kunne bidra til et økt fokus på forebygging, bidra til jevnlig debatt på området, noe som i det videre kan bidra til utvikling av gode holdninger blant unge. - Undersøkelsen foretas årlig i løpet av 1. kvartal hvert år. De videregående skolene inviteres til å fatte vedtak om bruk av tiltaket. 4.2 Videreføring av Unge & Rus- programmet. Definisjon: Unge & Rus er et kunnskapsbasert rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol. Elever, lærere og foreldre/foresatte er målgruppe for tiltaket. Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring 5

10 og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Unge & Rus-programmet gjennomføres på ungdomstrinnet. Enkelte skoler har brukt et annet pedagogisk opplegg på 8. eller 9.trinn, men vil fra 2013 gå over til Ung & rus-programmet. Skoleportalen Fronter er oppdatert med link til programmet. Det er mulig å utvikle denne mappa i Fronter etter hvert som skolene tar prosjektet mer i bruk. 4.3 Psykisk helseteam for barn og unge. Det foreslås etablert et psykisk helseteam for barn og unge gjennom å slå sammen aktuelle ressurser fra Helsehuset og fra Omsorg Stangnes (kommunens psykiatritjeneste). Teamet er tenkt som et lavterskeltilbud der det ikke er nødvendig med henvisning fra lege eller andre fagfolk for å kunne ta kontakt/få hjelp. Teamet etableres som en egen avdeling i Helsehuset. Helseteamet forutsettes å samarbeide med ungdomsteamet i NAV. 4.4 Årlige samarbeidsmøter. Årlige samarbeidsmøter mellom aktuelle instanser (politi, BUP, psykisk helseteam, barne- og ungdomstjenesten, avdeling for forebyggende helsetjenester, kommuneoverlegen, rådmannen v/ barnehagefaglig rådgiver og skolefaglig rådgiver, en til to elevrepresentanter samt representanter for den videregående skole og folkehøyskole)n. Møtet foreslås avholdt i etterkant av den årlige kartlegging (Ungdata). Ansvar: Rådmannen v/kvalitetsrådgiver (kommunal koordinator). 4.5 Samordning/profesjonalisering av IPkoordinatorene i kommunen For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Personer med rus og psykiatrilidelse er sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Det er dokumentert at behandling gir effekt når den er sammenhengende og skjer over lang tid. For den enkelte pasient er det individuell plan som presiserer samarbeidet, jf. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, IS-1948 side 75. Formålet med koordinering av aktuelle tjenester er å bidra til at brukere som har behov for kontakt med flere tjenesteytere får et mer helhetlig tjenestetilbud. Tiltaket vurderes å bidra til større grad av kontinuitet, tilgjengelighet samt effektivitet i tjenesteutøvelsen. Formalisert samhandling mellom tjenestene vurderes å bidra positivt for den helhetlige oppfølging av brukerne, samt styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom tjenestene. Videre vurderes tiltaket til å bidra til økt synlighet for brukere, internt i 6

11 kommunen samt for eksterne samarbeidspartnere. Teamet foreslås etablert i Koordinerende enhet, gjennom å trekke ut ressurser som i dag benyttes til IP-koordinator fra de enkelte enhetene. 4.6 Etablering / endring av bo og behandlingstiltak a) Etablering av et botilbud for vanskeligstilte som ikke ønsker et behandlings- /rehabiliteringstilbud i samarbeid med Husbanken (Bostedsløse fase III). Etablering av små robuste boenheter organisert som 1 til 4 boliger fortrinnsvis ii randsonen mellom industri- og boligområde. En slik etablering har tidligere vært vedtatt i kommunen som tiltak for bostedsløse. b) Driften av Klubbholmen boliger endres, slik at målgruppen er unge i alderen år med psykiske lidelser/adferdsforstyrrelser/ruslidelse med behov for et behandlings- og rehabiliteringstilbud. 4.7 Evaluering Tiltakene evalueres årlig av involverte enheter, herunder i etterkant av kartlegging som nevnt i pkt. 1 og 2. 5 Avsluttende bemerkninger Arbeidsgruppen har i sin utarbeidelse av handlingsplanen erfart at det mangler gode data for å kunne rapportere det lokale omfanget av bruk av illegale rusmidler. Tiltakene vurderes å kunne bidra til et mer nøyaktig faktagrunnlag for videre planarbeid i kommunen. 7