Drift og vedlikehold av veger og uteområder

Transkript

1 Delprosjekt: Universell utforming Drift og vedlikehold av veger og uteområder Sluttrapport,

2 2 av 45

3 Forord De 16 pilotkommunene og ressurskommunen Kristiansand tok initiativ til å starte opp delprosjektet Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger og uteområder. Prosjektorganisasjonen hadde oppstartsmøte i slutten av juni, og prosjektgruppen har hatt tre møter i perioden. I tillegg har det vært gjennomført et arbeidsseminar med representanter for referansegruppen. Prosjektorganisasjonen har vært bredt sammensatt med fagpersoner innen områdene veg- og uteområder fra både kommuner og fra Vegdirektoratet. I tillegg har referansegruppen hatt representanter for Deltasenteret og Friluftsrådenes Landsforbund. Landslag for park-, idrettog friluftsanlegg ble invitert til å være med i referansegruppen, men har ikke avgitt noen høringssvar. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ble også invitert med i referansegruppen, men valgte å la seg representere av Deltasenteret. En generell erfaring er at det finnes lite konkret kunnskap om universell utforming (uu) knyttet til drift og vedlikehold av uteområder og veger. En annen erfaring er at det finnes veldig mye dokumentasjon om hvordan få til en god utførelse i forhold til uu på de fleste områder, mens det er et stort behov for beskrivelser av hvordan opprettholde standarden gjennom riktig drift og vedlikehold. Imidlertid er det flere pågående arbeider og prosjekter innenfor uu som vil ha stor betydning for ev. oppfølgingsprosjekt. I kapittel 2 refereres det til disse arbeidene. Prosjektgruppen har avgrenset sine vurderinger til å ta utgangspunkt i NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg, veilederen til standarden for ivaretakelse av universell utforming og Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger. På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt kode og titler fra NS 3420-CK. Fra prosesskodene er det gjengitt hva som er utløsende standard på de områdene som vi anser som relevante. Det anbefales å ha dokumentasjonen tilgjengelig ved lesing av sluttrapporten. Sluttrapporten foreslår tiltak og anbefalinger som anses som nødvendige for å opprettholde en tilstrekkelig uu-standard for uteområder og veger. Det foreslås også flere aktuelle oppfølgingsprosjekt med utgangspunkt i rapporten. I et eget kapittel er det gjennom bilder vist en rekke gode eksempler, samt fokusert på en del konfliktpunkter. Vi takker for alle gode innspill gjennom arbeidsseminar og høringer. Prosjektgruppen, 25. november av 45

4 4 av 45

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begreper, dokumentasjon og avgrensning Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder Innledning Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av uteområder Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger Innledning Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av veger Forslag til oppfølgingsprosjekter Veilednings- eller temahefte Kurs og opplæring Kostnadsmessige utfordringer knyttet til uu ved drift og vedlikehold Erfaringer med gjeldende standarder IKT-løsninger Gode eksempler illustrert med bilder, samt fokus på en del konfliktpunkter Uteområder Vegområder av 45

6 6 av 45

7 1 Innledning I løpet av livet vårt fra barnevogn til rullator, vil de fleste før eller senere ha behov for en eller annen for form tilrettelegging. Ved å gjøre det offentlige rom tilgjengelig for alle, så tilrettelegger man også for de med funksjonshemninger av ulik art, samtidig som vi unngår stigmatisering av ulike grupper. Dette er noen av de underliggende tankene og målene bak universell utforming (uu), som er ett av regjeringens satsingsområder. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft 1. januar 2009, og regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming, som støtter opp under iverksettingen av loven. Pilotkommunesatsingen Det har blitt jobbet målbevisst for å dele erfaringer og øke kompetansen i forhold til uu i 16 pilotkommuner, samt i ressurskommunen Kristiansand. I den forbindelse har det blitt sett på flere forskjellige prosjekter som kan lette hverdagen for mange, og rettlede kommunene i deres videre arbeid med uu. Delprosjektet Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger og uteområder ble startet opp etter initiativ fra pilotkommunene. Prosjektorganisasjon Oversikt over prosjektgruppen og referansegruppen i delprosjektet: Prosjektgruppe Leif Harald Pedersen (prosjektleder) Torbjørn Vinje (prosjektkoordinator) Terje Lindland Elisabeth Schøttler Johnny Hommefoss Finn Resch Pål Ubisch Harry Halland Driftsleder, Bydrift, Tromsø kommune Rådgiver, Norsk Kommunalteknisk Forening Planlegger, Bydrift (veg, idrett, park og skog), Trondheim kommune Sjefslandskapsarkitekt, stabsenhet for byutvikling, Trondheim kommune Enhetsleder, teknisk drift, Risør kommune Bygartner, Kommunalteknikk, Porsgrunn kommune Seksjonsleder, Teknisk drift, veg, trafikk og park, Gjøvik kommune Avdelingsleder drift/kommunalteknikk, Verdal kommune Referansegruppe Olav Nermoen Rikard Nilsson Egil Torodd Andersen Alf Inge Helle Ole P Resen-Fellie Jon Berg Tor Jakob Smeby Ivar Brenna Rune Reisænen Morten Dåsnes Enhetsleder, grønt, idrett og veg, Ullensaker kommune Avdelingsleder, Ullensaker kommune Seniorrådgiver, Deltasenteret Senioringeniør, Statens vegvesen region sør, Vest-Agder distrikt Sjefingeniør, Veg- og trafikkavdelingen, Vegdirektoratet Senioringeniør, Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet Sjefingeniør, Utbyggingsavdelingen, Vegdirektoratet Fagansvarlig kommunalteknisk, Teknisk forvaltning, Kongsvinger kommune Teknisk sjef, Båtsfjord kommune Daglig leder, Friluftsrådenes Landsforbund Prosjektgruppen har mottatt mange nyttige innspill gjennom høringssvar og i arbeidsseminaret som ble arrangert, både fra enkeltpersoner i referansegruppen og fra ande som er involvert i uu. En spesiell takk til Solveig Dale, prosjektleder for pilotkommunesatsingen i Trondheim kommune. 7 av 45

8 Resultatmål (fra prosjektplanen) Prosjektet skal beskrive følgende i sluttrapporten: 1. Innspill til utarbeidelse av maler for drifts- og vedlikeholdsstandard, med uukvalitetskrav på relevante objekter og tema, herunder funksjonsevne for det enkelte objekt. 2. Gode og dårlige eksempler i kommunene (beste og verste praksis): Her har vi lagt mest vekt på de gode eksemplene, men nevner også en del konfliktpunkter. 3. Forslag til oppfølgingsprosjekter. Bruk av rapporten Sluttrapporten er ikke ment som et bruksdokument for driftsplanleggere/utførere. Rapporten er et grunnlagsdokument som kan benyttes i aktuelle oppfølgingsprosjekt og i ev. senere revisjoner av standarder og prosesskoder. 8 av 45

9 2 Begreper, dokumentasjon og avgrensning Uteområder omfatter i denne sammenhengen parker og anlegg som er tilrettelagt for opphold, lek, aktivitet og rekreasjon, med tilhørende infrastruktur som lekeapparater, informasjonstavler, belysning, toaletter med mer. I tillegg kommer de friluftsområdene, eller delelementer i friluftsområder som er spesielt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon. Veger omfatter i denne sammenheng både vegbanen, tilliggende fortau, gang- og sykkelveg, samt tilhørende infrastruktur som belysning, trafikkskilt, lys- og lydanlegg, rasteplasser med toaletter med mer. Det er en rekke krysningspunkter og fellesskap mellom disse to områdene, men i det videre arbeidet har vi valgt å behandle de hver for seg. Tradisjonelt er det to ulike faggrupper som har de respektive områdene som sitt ansvar, men i praksis er det mange kommuner som er såpass små at det er de samme personene som har begge områder. Uavhengig av organisering og praksis, anbefales det at begge områder sees i sammenheng både i planlegging, drift og vedlikehold. Det sikrer en mer helhetlig utforming og driftspraksis i forhold til uu. Eksisterende standarder og maler for uteområder Det finnes få standarder eller maler for utforming eller drift av uteområder. Eksisterende standarder er NS-EN 1176-serien om lekeplassutstyr, NS-EN 1177 om lekeplassunderlag og NS-EN om taubaner. I tillegg kommer standarder for kvalitet til plantevarer. Arbeidet med en egen standard for uu av uteområder er under arbeid i regi av Standard Norge og Deltasenteret. Arbeidet forventes ferdigstilt om ca 2 år. I løpet av de siste årene er det også utgitt en rekke veiledere som omhandler ulike aspekter ved uu av utområder. For drift og vedlikehold av uteanlegg gjelder: NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg 1 Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Veiledning til NS 3420-CK om universell utforming Det finnes per dags dato ingen standard for vedlikehold av utearealer. I kommunene brukes det mange forskjellige maler for beskrivelse av drifts- og vedlikeholdstjenester for utearealer. Kun en kommune som er representert i prosjektgruppen bruker NS 3420-CK til å beskrive driftstjenestene sine. Prosjektgruppen har likevel valgt å ta utgangspunkt i NS 3420-CK og veilederen til NS CK, siden disse må regnes som den offisielle malen/normen for drift og skjøtsel. I tillegg til NS 3420-CK og veilederen, har prosjektgruppen også brukt/sett på Normaler for drift av uteomhusanlegg; grøntanlegg, aktivitetsanlegg og friluftsområder i Kristiansand kommune (høringsutkast, mai 2008). 1 I oktober kom NS 3420-CK i ny versjon NS 3420-Z. Prosjektgruppen har ikke hatt tid til å vurdere hva som er endret i den nye versjonen. 9 av 45

10 Eksisterende standarder og maler for veger Kommunene har i stor grad basert sine drifts- og vedlikeholdsstandarder på veger med utgangspunkt i Statens vegvesen sine prosesskoder, samt Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger (utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder (VBT), utgitt som temahefte av NKF i 1995). Prosesskoden for kommunale veger er under revisjon i regi av VBT, og de vil benytte denne sluttrapporten som grunnlag for å sikre at uu blir innarbeidet i en ny gjeldende standard. Andre arbeider/dokumentasjon For tiden pågår det også arbeid med nye standarder i regi av Standard Norge og Deltasenteret: Universell utforming av byggverk/boliger og tilliggende uteområder Universell utforming av uteområder Aktuelle håndbøker i Statens vegvesen som har fått med seg uu er: HB 017 Veg- og gateutforming HB 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. HB 270 Gangfeltkriterier Det vil i løpet av om lag ett år komme ytterligere to håndbøker fra Statens vegvesen som vil være viktige for arbeidet med uu en revidert HB 111-standard 2 for drift og vedlikehold av veger, og en håndbok i uu generelt. De nye standardene fra Standard Norge og Deltasenteret, og de nye/reviderte håndbøkene fra Statens vegvesen, vil være sentrale i ev. oppfølgingsprosjekt. Det er viktig at alle ledd, planleggere, drift- og vedlikeholdspersonell, samt andre aktører/entreprenører, har samme oppfatning om hva som ligger i uu-drift og vedlikehold. Avgrensning Annen dokumentasjon innen uu generelt er svært omfattende, men det finnes lite om driftsrutiner direkte tilknyttet uu. I hovedsak blir de fysiske forhold/krav beskrevet i detalj under prosjekteringen, mens tiltak for å opprettholde funksjonen ikke har hatt samme fokus. For at oppgaven skulle bli håndterbar innen den relativt korte tidsfristen, har vi tatt utgangspunkt i: NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Veiledning til NS 3420-CK om universell utforming Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger Prosjektgruppen har vurdert gjeldende tekst opp mot hva den anser som minimumskrav for å opprettholde tilstrekkelig uu-funksjon. 2 HB 111 blir redigert iht. rapporten: Forslag til felles funksjonskrav for drift og vedlikehold av veg, datert juni 2006 (delprosjekt under GNA - Gemensam Nordisk Anleggningsmarknad). Forslaget benyttes som grunnlag ved de respektive lands revisjoner av spesifikasjoner for drift og vedlikehold av veg. Implementering skal skje i henhold til det enkelte lands egne planer for revisjon av spesifikasjonene for drift og vedlikehold. Ansvar for koordinering er Statens vegvesen, Norge. I revidert HB 111 vil standardbeskrivelsen for grusveg og vinterdrift bli endret vesentlig, men dette har ikke fått sin endelige form ennå. Statens vegvesen planlegger høring i februar av 45

11 3 Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder 3.1 Innledning Uteområder omfatter i denne sammenhengen parker og anlegg som er tilrettelagt for opphold, lek, aktivitet og rekreasjon, med tilhørende infrastruktur som lekeapparater, informasjonstavler, belysning, toaletter med mer. I tillegg kommer de friluftsområdene, eller delelementer i friluftsområder som er spesielt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon. Utgangspunktet for alle driftsanbefalinger er at uteområdene allerede er utformet i henhold til prinsippet om uu. En beskrivelse av utforming for å tilfredsstille kravet om uu inngår derfor ikke i arbeidet. Veiledning til NS 3420-CK om universell utforming Veilederen tar utgangspunkt i at områdene som skal driftes allerede er utformet i henhold til prinsippet om uu. Driftsanbefalingene i veilederen er ment for å opprettholde denne funksjonaliteten. I veilederen gis det en god oppsummering av hvilke behov ulike nedsatte funksjonshemninger kan utløse. I beskrivelsen av skjøtsels- og driftstiltakene gis det mange gode innspill og illustrative og gode forklaringer på hvordan uu kan ivaretas gjennom driftsog skjøtselstiltak. Det som savnes i veilederen er henvisninger til hvordan lesbarhet/synlighet kan opprettholdes, dvs. spesielt fokus på å opprettholde farger og kontraster. Videre savnes ved beskrivelsen av de ulike skjøtsels- og driftstiltakene henvisninger/forslag til tiltak for å ivareta de hørselshemmedes behov (siktlinjer, støydemping/utilsiktet lyd), og delvis også de synshemmedes/orienteringshemmedes behov (bla farger og kontraster og god akustikk). Det savnes anbefalinger for intervaller, tidsfrister for kontroller og frister for nødvendige utbedringer. Et innspill fra referansegruppen foreslår en inndeling i to hovedgrupper av kontrollrutiner: 1. Årlig sjekk: Gjelder all skilting og merking, kontrastfarger, rekkverk, ledelinjesystem 2. Ukentlig sjekk: Eksempelvis alle overganger på turveier der det er fare for at utvasking gjør at høydeforskjeller blir for store I kapittel 6 Drift av lekeplasser (CK4) henvises til et skjerpet lovverk som regulerer driften av lekeplasser. Det savnes henvisning til hvilke lover det siktes til. NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg angir få kvalitetsstandarder (kun for plen, grasbakker, busker og trær). Den gir ingen/få føringer om hvilke driftsoperasjoner som bør utføres, og når/hvor ofte de bør utføres (utløsende standarder). Når standard for uu av utearealer er på plass vil det være enklere å innarbeide mer konkrete anbefalinger for drift av park- og landskapsanlegg. Da bør en forsøke å definere spesifikke kvalitetsstandarder og utløsende standarder for drift av de anleggene/elementene som skal holde universell standard. 11 av 45

12 Prosjektgruppen anbefaler at: Kvalitetsstandarder/funksjonskrav innarbeides i alle poster, med henvisning at det gjelder kun/i alle fall for områder/elementer tilrettelagt etter prinsippet om uu. Anbefalingene fra veilederen innarbeides som standard/krav i NS 3420-CK med henvisning at de gjelder for definerte områder/delelementer som skal holde universell standard. Driftsstandarder for uu-områder er veldig eksakte. Intervaller og eventuell tidspunkter for kontroll innarbeides i standarden. Siden også små avvik vesentlig kan redusere tilgjengeligheten for funksjonshemmede, bør intervallene være hyppige i uu-områder. Frister for eventuell utbedring av skader/avvik innarbeides i standarden. Siden også små avvik kan redusere tilgjengeligheten vesentlig for funksjonshemmede bør fristene være strenge for uu-områder. Det vurderes om vedlikehold bør innarbeides i NS 3420-CK, alternativt om det bør lages en egen standard for vedlikehold av park- og landskapsanlegg med fokus på uu. 12 av 45

13 3.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av uteområder Tabellen uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder, er utarbeidet i forhold til NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg (se fotnote 1, side 9), og veiledningen til NS 3420-CK om universell utforming. Listen med forslag til tiltak og anbefalinger er ikke uttømmende. Rapporten må betraktes som innspill til en senere revisjon av standarden og ev. veilederen. Prosjektgruppen har gått gjennom alle driftsoperasjoner. Et tilfelle som vi kom over, der utførelse av en driftsoppgave med bevisst fokus på universell utforming kan heve områdets tilgjengelighet, er brøyting av stier og plasser. Brøytekanter kan brukes som naturlige ledelinjer, og dermed bidra til å forbedre tilgjengeligheten til et område/anlegg, som i utgangspunktet ikke er utformet etter prinsippet om uu. Dersom det viser seg at også andre driftsoppgaver kan utføres på en måte som hever anleggets/elementets tilgjengelighet, bør disse beskrives særskilt ved revidering av NS 3420-CK eller veilederen til standarden. På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt koder og titler fra NS 3420-CK og veilederen. Det anbefales å ha begge disse tilgjengelig under lesning. Der hvor det står OK under Forslag til tiltak/anbefalinger og/eller under Kommentarer, mener prosjektgruppen at gjeldende standard er tilstrekkelig. En generell anbefaling er at hyppighet for ettersyn av elementer og utstyr bør tilpasses slitasje og bruk. På steder hvor gress skal klippes, kan det være gunstig å ta ettersyn samtidig. Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden CK1 Skjøtsel av naturområder CK 11 Skjøtsel av skog Områder som skal holde universell utformingsstandard, kontrolleres årlig for eventuelle farlige forhold. Gangveiene som vanligvis har dekke av asfalt eller hardpakket knust grus, må jevnlig ettersees slik at underlaget til enhver tid er slett og uten søkk eller hull. Vegetasjon som vokser ut i gangveien må fjernes, sjekkes min. 2 ganger pr. sesong. Merking og naturlige ledelinjer må jevnlig ettersees slik at 13 av 45

14 Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden disse alltid fungerer best mulig etter sin hensikt. Sittende funksjonshemmede skal sikres utsikt på utsiktsplasser ved å fjerne uønsket vegetasjon. CK 12 Skjøtsel av impediment OK CK 13 Skjøtsel av ferskvann og våtmark Kanter og elvebredder skal være i god stand Kontroll utføres årlig. CK 14 Skjøtsel av strandarealer Sandarealene under vann skal, hvis det er behov, etterfylles med sand som er fast å trå på og er fri for svevepartikler min. en gang pr.år. Ramper og badebrygger for bevegelseshemmede skal ettersees samtidig med øvrige vedlikeholdsarbeider på området. Der samme gjelder ved ettersyn på rekkverk og stoppkant på brygger. Jo større bruksfrekvens, jo oftere ettersyn. Før badesesongen ryddes strender og badeplasser for større steiner og gjenstander. Vegetasjonen kontrolleres årlig, tiltak iverksettes regelmessig. CK 2 Skjøtsel av grasareal, urter, busker og trær CK 21 Skjøtsel av plen Gressplen med universell utformingsstandard skal ha optimal jevnhet i overflate. Overflatevann må hurtig dreneres bort. Slike gressplener skal derfor vedlikeholdes etter høyeste kvalitetskrav, avklipp skal samles opp. Gressarealene skal foran hver sesong dypluftes og påføres sand. Kantskjæring skal utføres slik at ledelinjer holdes åpne. Forøvrig vises det til veiledningen til NS 3420-CK om uu CK 22 Skjøtsel av grasbakker CK 23 Skjøtsel av utplantingsplanter Planting i bed: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring. Forøvrig vises det til veiledningen til NS 3420-CK om uu CK 24 Skjøtsel av stauder Kanter som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføring CK 25 Skjøtsel av busker Kvister og villskudd som stikker ut i gangarealene skal fjernes. Beskjæring skal sikre merking og ledelinjer slik at ledelinjen opprettholdes. Kvist og greiner som dekker over Anbefalingene fra veiledningen til NS 3420-CK er innarbeidet 14 av 45

15 Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden skilt og belysningsarmaturer fjernes. Frihøyde 2,25 m. Buskplanting/hekk som fungerer som naturlig ledelinje og akustisk ledelinje skal ha tett bladverk. CK 26 Skjøtsel av roser Kanter som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføring. A) CK 27 Skjøtsel av trær Grener og kvist må ikke stikke ut i gangarealene. Alle trær A) skal være oppstammet til min. 2,25 m. Trær som dekker for belysning skal beskjæres. CK 3 Drift gang og kjørearealer CK 31 Maskinell brøyting Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til A) CK 32 CK 33 CK 34 CK 35 tabell CK 3:1 og CK 3:2 Håndrydding av snø Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 Strøing, salting Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 Ettersyn Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 Løvhåndtering Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 A) Definer utløsende standard. A) Definer utløsende standard Avvik sikres omgående. A) Definer intervaller for kontroll og frister for utbedring A) Definer ev. utløsende standard CK 36 Fjerning av ugras Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 A) Definer utløsende standard CK 37 Planering og avretting Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 A) Definer utløsende standard. CK 38 Støvdemping Definer utløsende standard. 15 av 45

16 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Kode i standard Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden Spesifikasjoner av type vei og dekke vises det til tabell CK 3:1 og CK 3:2 Forrige versjon av NS CK inneholdt CK 39 der disse områdene ble omtalt. Områdene er nå innarbeidet i andre punkter i den siste NS, men prosjektgruppen er usikker på om det er tilstrekkelig ivaretatt, og lar det derfor stå på denne måten. Drift av trapper Drift av grusdekker (sommerdrift) Trappen skal holdes ukentlig ren for løv og avfall. Trappedekket som kan være i naturstein, betong eller tre skal samtidig kontrolleres for ev. skader. Skader må sikres omgående. Løse heller/ bord skal ikke forekomme. Rekkverket skal til enhver tid stå godt forankret til undergrunnen. Grusdekket skal vedlikeholdes etter høyeste kvalitetsklasse. Naturlige ledelinjer skal holdes frie for løv og annet avfall. Definere frist for utbedringer definer utløsende standard for snørydding. A) Belegg og kanter kontrolleres årlig. Definer antall og tidspunkt. Kantklipping. Drift av asfaltdekker (sommerdrift) Asfaltdekket skal vedlikeholdes etter standardens høyeste kvalitetsklasse. Dekket skal ukentlig renholdes for løv og annet avfall. Ledelinjer og annen merking skal til enhver tid holdes frie og A) Definer frist for utbedring. intakte. Hull og sprekker i overflaten sikres omgående. Belegg og kanter kontrolleres årlig. Drift av dekker med belegningsstein, brostein og heller (sommerdrift) Dekket av belegningsstein, brostein og heller vedlikeholdes etter standardens høyeste kvalitetsklasse. Dekket skal ukentlig holdes rent for løv og annet avfall. Skader i belegget skal sikres omgående. Belegg og kanter kontrolleres årlig. A). Definer frist for utbedring Vinterdrift av veier og plasser Definer utløsende standard for snøbrøyting/strøing. A) CK 4 Drift av lekeplass CK 41 Drift av hele lekeplassarealer Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ 16 av 45

17 Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden ettersynsprogram. utskifting. CK 42 Drift av sandkasser Definer frekvens for ettersyn/ kontroll, frister for utbedring CK 43 Drift av fallunderlag Skader på fallunderlag repareres omgående. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utskifting/ utbedring CK 5 Drift av utstyr installasjoner og konstruksjoner CK 51 Drift av utstyr Utstyr må ikke plasseres slik at de er til hinder eller fare for synshemmede. De må ikke plasseres i ferdselsarealer og ledelinjer. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp i henhold til ettersynsprogram CK 51:1 Benker, benk m/ bord Feil skader og mangler sikres umiddelbart. Ved behov for utskifting velges benk/ benkebord som er universelt utformet. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp. CK 51::2 Plantebeholder, trebeskyttere, klatrestativ for planter Utstyret skal alltid være i orden. Ødelagt utstyr fjernes så fort som mulig. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp. CK 51:3 Kunstverk OK CK 51:4 Stolper, flaggstenger, sykkelstativ Utstyret skal alltid være i orden. Ødelagt/ skadet utstyr som ikke kan repareres rimelig enkelt på stedet fjernes så snart som mulig. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp. A) for de punktene som er aktuelle i en eventuell tjenestebeskrivelse. Definer frekvens for ettersyn/kontroll Definer intervall for ettersyn og frist for utbedringer (så snart som mulig). A) Definer intervall for ettersyn og frister for utbedring. Definer intervall for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring. Definer utløsende standard. CK 51:5 Avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal være i orden. Definer intervall for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. CK 51:6 Skilt, tavler, monter, speil, monitor Skilt, monitor, tavler skal være i orden, med oppdatert informasjon. Oppdatering og overflatebehandling sjekkes årlig og ev. tiltak iverksettes. Tagging og ev. reparasjoner etter skadeverk utføres A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. 17 av 45

18 Kode i standard CK 51:7 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden Utstyr for vannaktivitet, flytebrygge, stupebrett, boye, flyttbar rampe løpende. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp. Utstyr skal være i orden. Farlige feil utbedres umiddelbart. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. CK 52 Drift av installasjoner Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. CK 52:1 Gjerde, rekkverk, håndløper, pullerter Utstyret skal alltid være i orden. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. Ved utskifting av håndløpere velges universell utformede håndløpere. CK 52::2 Snøskjerm, støyskjerm Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. Skader på støyskjerm, som gir uønsket lyd, utbedres innen rimelig tid. CK 52:3 Kjøreport, gangport, veibom, trafikksluse Porter og bommer, med ev. tilbehør, skal være i orden. Årlig kontroll og ev. utbedringstiltak av overflatebehandlingen, Funksjonsfeil, tagging og ev. andre skader repareres fortløpende. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. Definer utløsende standard. A) i tjenestebeskrivelse A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting.. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. CK 52:4 Overvannsanlegg, stikkrenner, sluk, fontene mm Anlegg skal kontrolleres og rengjøres i definerte intervaller, særlig om høsten og vinteren. A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. 18 av 45

19 Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden CK 52:5 Automatisk vanningsanlegg, sommervannsledning, snøsmelteanlegg Anleggene skal kontrolleres i god tid før sesongstart, og reparasjoner utføres fortløpende. CK 52:7 Belysningselement Ved ettersyn av og drift av belysningsanlegg er det viktig at lyskilder skiftes til rett tid, og at de har den riktige lysstyrken som er tiltenkt for utebelysningen. God belysning er en viktig forutsetning for at brukerne av uteanlegget skal føle seg trygge, og at spesielt brukere med synshemming og kognitiv svikt skal kunne orientere seg. Feil, mangler og avvik, eller skadet lysarmatur som må skiftes skal varsles eier. Når 2-5 lamper etter hverandre er slukket skal dette utbedres i løpet av 1 uke. Ved flere enn 5 lamper skal feil være undersøkt og om mulig utbedret innen 2 dager. A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. Se også prosesskode 76.3 Gatelys i tabellen for uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder. Vurdere felles ordlyd. CK Annen type installasjon. Må spesifiseres OK 52:1.99 CK 53 Drift av konstruksjoner A) for de punktene som er aktuelle i en eventuell tjenestebeskrivelse CK 53:1 Bro-, brygge-, rampe-, plattform-, trappekonstruksjon, boder, skur, letak, vegger Konstruksjonen skal være sikker og fremstå vedlikeholdt., Tagging fjernes omgående. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. A) Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 53:2 Murer og kanter Murer og kanter skal være sikker og fremstå velholdt, der disse er eksponert mot publikum. Tagging fjernes. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting/ fjerning av tagging CK 53:3 Dammer, bassenger, fontener, kanaler Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 53.9 Annen type konstruksjon. Må spesifiseres OK 19 av 45

20 Kode i standard uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder Gjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer A) = Anbefalingene i veiledningen til NS 3420-CK bør innarbeides i standarden CK 6 Avfallshåndtering A) Definer frekvens for tømming, ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 61 Rydding av avfall A) Definer frekvens og driftssesong CK 62 Tømming av avfall Markering av avfallsbeholdere for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram A) Definer frekvens og driftssesong CK 7 Renhold av park- og landskapsanlegg A) Definer frekvens og driftssesong CK 8 Intensjonsbeskrivelse for skjøtsel og drift OK 20 av 45

21 4 Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger 4.1 Innledning Veger omfatter i denne sammenheng både vegbanen, tilliggende fortau, gang- og sykkelveg, samt tilhørende infrastruktur som belysning, trafikkskilt, lys- og lydanlegg, rasteplasser med toaletter med mer. Utgangspunktet for alle driftsanbefalinger er at vegene allerede er utformet i henhold til prinsippet om uu. En beskrivelse av utforming for å tilfredsstille kravet om uu inngår derfor ikke i arbeidet. 21 av 45

22 4.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av veger Tabellen er utarbeidet i forhold til Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger. Der hvor det står OK under Forslag til tiltak/anbefalinger og/eller under Kommentarer, mener prosjektgruppen at gjeldende standard er tiltrekkelig. uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer 61 Grusdekker Standarden for grusveger kan beskrives ved jevnhet og støvforhold. Det er disse faktorene, eller en kombinasjon av dem, som forårsaker tiltak til høvling og støvbinding Lapping og høvling Anbefaler at dagens standard på jevnhet blir revidert. Kanskje ikke et uu-tiltak? Utløsende standard for jevnhet: På veger med fartsgrense 50 km/t og høyere skal det lappes eller høvles innen 1 uke når farten må senkes mer enn 20 km/t i forhold til normal kjørefart. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen fristen, skal tiltaket utføres så snart forholdene tilsier dette. Grusdekker skal ha tverrfall som sikrer god avrenning. Vegen skal være komfortabel å kjøre på. Vegdekket skal gi følelsen av et jevnt underlag som gir komfortabel kjøring med sikkert veggrep. Vil gjerne ha innspill på annen formulering. Her foretar man seg vel i praksis en visuell inspeksjon. Det er sannsynligvis få kommuner som benytter utløsende standard? Bør dette vurderes som et uutiltak? 22 av 45

23 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer 61.3 Støvbinding Utløsende standard for støvforhold: Det skal foretas støvdemping om våren når forholdene ligger best til rette for dette. Støvdemping sommer og høst foretas etter følgende krav: Tiltak å sette i verk når en ikke ser bakenforliggende kjøretøy ved normal kjørefart og avstand. På lite trafikkerte veger uten randbebyggelse og utenfor tettbygd strøk kan kravet til støvdemping reduseres noe. Vegen skal ikke støve. Utløsende standard her blir vel ikke praktisert i mange kommuner antar vi. Det er etter vår vurdering helt unødvendig at grusveger støver. Det er god økonomi i god støvbinding. Anser dette som et uu-tiltak. Ønsker innspill på annen formulering Oppgrusing OK Kan ikke se dette som et uutiltak så lenge prosess 61.1 er oppfylt Faste dekker 62.1 Lapping reparasjon 62.2 Flatelapping med høvel og utlegger 62.3 Forsegling av fuger og sprekker OK OK OK Kommentarer: Når grusdekket blir tynnere enn 5 cm hjulspor eller skulder, skal det påføres knust grus eller fjell med maksimal kornstørrelse 18 med mer (Det er mye bedre med 0-16). Bør disse tre punktene vurderes som uu-tiltak? 23 av 45

24 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer 62 Drift av faste dekker Utløsende standard: Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal merkes omgående og repareres snarest og senest i løpet av 2 dager. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres i løpet av: Veg kategori Tidsfrist Samlever 2 uker Atkomstveg 5 uker Utløsende standard for sprekker: Sprekker som er over 10 mm, må fuges 68 Fortau og skuldre Utløsende standard: Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal merkes omgående og repareres snarest og senest i løpet av 2 dager. Hull i fast dekke på skuldre, fortau og gangbaner som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres innen 3 uker. På gang- og sykkelbaner aksepteres ikke ujevnheter større enn 3 cm, målt med 2 m rettholt. Vanndammer på fortau/gangbane må ikke under noen omstendighet dekke mer enn halve dekkbredden. På fortau og gang/sykkelveg må sprekker som er over 10 mm brede, fuges. OK OK Det skal ikke forekomme hull i belegget (ene). Det skal ikke forekomme vanndammer. Bør dette vurderes som et uutiltak? Bør dette vurderes som et uutiltak? Standarden på fortau er mange steder alt for dårlig. Fortau bygges ofte med for dårlig underbygging. Det er heller ikke tatt hensyn til avrenning mange steder. Det bør være helt unødvendig å bygge fortau/gangbane slik at det blir vanndammer. I mange byer går takrenneutkast rett på fortau. Dette bør ikke tillates. 24 av 45

25 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer 71 Drift og vedlikehold av konstruksjoner 71.1 Støttemurer 71.2 Trapper Anses ikke som uu-tiltak Utløsende standard for trapper: Trappeheller skal ligge fast. Løse heller sikres eller utbedres omgående. 74 Støyskjermer og leskur 74.1 Støyskjermer 74.2 Leskur Utløsende standard: Skader som kan representere fare for publikum, skal utbedres innen 3 dager. Andre skader skal utbedres innen 1 måned 75 Kantstein og rekkverk (mot kjørende trafikk) 75.7 Reparasjon av kantstein Utløsende standard: All kantstein skal være minimum 5 cm og sitte fast. Ved gangfelt skal kantsteinhøyden reduseres i en bredde på 1-1,5 m. Det aksepteres høyde opp til 2 cm i dette feltet før tiltak igangsettes. Kantstein som kommer ut av stilling skal OK Skader som kan representere fare for publikum skal merkes omgående og repareres snarest. Kan benytte håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Antagelig blir kantstein brukt som ledelinjer uten at vegeier er klar over dette. Det er derfor viktig at kantstein uansett hvor den er holder rimelig god standard. Det kan være viktig at området (ene) sikres før reparasjon, hvis det kan oppstå trafikkfarlige situasjoner. 25 av 45

26 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer repareres senest i løpet av 1 mnd. I vinterhalvåret skal løse kantstein fjernes. Reparasjon utføres snarest mulig om våren. Løse/skadde kantstein skal repareres innen en uke. snarest Reparasjon og vedlikehold av rekkverk Utløsende standard: Skadet rekkverk som kan representere trafikkfare, skal merkes omgående og repareres innen 3 dager. Brukkne stolper skal skiftes ut og løse stolper skal festes senest innen 1 uke. Om vinteren må utbedring skje så snart det er praktisk mulig. Rekkverket skal utbedres når en utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm. Høyden skal justeres når gjenværende høyde mellom kjørekanten og topp av skinne er mindre enn 50 cm. Avvik ut over standardens krav for utbøyning og høyde skal utbedres innen 6 måneder og før 1. november. 76 Skilt, trafikklys, gatelys, el. installasjoner, gjerder og kantstolper, oppmerking 76.1 Nyoppsetting og utskifting av skilter og kantstolper. Skadet rekkverk skal sikres umiddelbart og repareres innen 3 dager. Midlertidige sikringstiltak skal gjennomføres umiddelbart. OK Rekkverk blir nok ofte benyttet som ledelinje uten at vegeier er klar over dette. Bør holde rimelig god kvalitetsstandard. Det er viktigste her er vel at skadestedet blir merket umiddelbart og skikkelig før utbedring kan foretas. Plassering av skilt og kantstolper bør kommenteres. 26 av 45

27 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer Utløsende standard: Skilt skal normalt leses på minst 50 m avstand. Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpet av to måneder. Skilt som er borte eller ikke kan leses, skal utbedres senest i løpet av en uke. Ved skilt som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning, skal tiltak iverksettes umiddelbart. Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene til lesbarhet, skal skiftes innen 1. oktober. Om vinteren kostes snø av skilt etter avsluttet brøyting/snøvær, se prosess Trafikklys Utløsende standard: Trafikklys som er ute av drift skal settes i drift igjen innen et døgn. Pærer som er slukket, skal skiftes straks man oppdager det. Stolper og lyshoder skal være rette Gatelys Utløsende standard: Enkeltlamper som er slukket, skal skiftes ut i løpet av en måned. Når en lampe skiftes, skal øvrige mørke pærer i samme kurs skiftes samtidig. Systematisk pæreskift skal foretas når gjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % av normal lysstyrke for armaturtypen. Når 2-5 lamper etter hverandre er slukket, skal feil utbedres i løpet av en uke. Hvis mer enn meter i 80 sone Defekt lydsignal skal repareres umiddelbart. Periodisk pæreskift hvert 4 år (ellers anses standarden som bra nok). Enkeltlamper med stor trafikksikkerhetsmessig betydning skiftes så snart som mulig. Slukte lamper for fotgjengeroverganger repareres innen 2 dager. Se også CK 52:7 i tabellen for uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder. Vurdere felles ordlyd. Her er kommunene nødt til å benytte normerte skilt. Revidert standard bør ha med lyd. Viktig uu-tiltak. Stikkordet er forbyggende vedlikehold. Det anbefales periodisk pæreskift hvert 4. år. Behovet for måling av lysstyrken faller da bort. Ved en slik ordning vil behovet for utskifting av enkeltlamper reduseres sterkt. Det antas at vedlikeholdsutgiftene ikke vil øke ved en slik ordning.. Responstider bør deles inn i momentan, 1 dag, 1 uke og 1 27 av 45

28 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer lamper etter hverandre er slukket, skal feil være undersøkt og, om mulig, utbedres innen 2 dager. I belyste underganger skal minst annenhver lampe lyse Elektriske installasjoner og nødutstyr i tunneler Utløsende standard: OK måned. Responstidene bestemmes av antall lyspunkter som har falt ut (under 3, over 3 og en hel sone), fart (over/under 50), status (gangfelt/kryss eller annet), sentrum eller utkant tidsrom (sommer eller langfri (jule- og påskeferie). Pærer som er slukket, skal skiftes i løpet av en måned. Systematisk pæreskift skal foretas når gjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % av normal lysstyrke for armaturtypen Ferister OK 76.7 Oppmerking Utløsende standard: Minst 50 % av fotgjengerfelt, stopplinjer, piler og annen spesiell oppmerking for trafikkregulering, skal være synlig. I barmarksesongen skal minst 50 % av langsgående oppmerking i synsfeltet være synlig. Etter avsluttende dekkefornyelse skal all oppmerking være utført senest, eller innen 3 uker, eller innen 1 uke ved dekkelegging etter 1. På snø og isfrie veger skal minst 80 % av all oppmerking være synlig. OK Kravene bør skjerpes. Foreslår ikke å benytte uttrykket barmarksesongen. Åpne for ytterligere skjerping av kravene. 28 av 45

29 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer Taktile ledelinjer og indikatorer Utløsende standard: Minst 90 % av oppmerkingen skal være synlig. Mønstre skal være minst 1 cm. Lydindikatorer skal fungere til enhver tid. Overflater skal holdes sklisikre Når drift og vedlikeholdsstandarden ble utarbeidet var ikke dette tema. Vi har derfor lagt inn et forslag til drøfting. Varselindikatorer/taktile heller i nedsenkningsarealet skal driftes slik at uu-funksjonen ivaretas. Det bør drøftes om egne vedlikeholdsplaner i uuområder/innretninger kan være hensiktsmessig. 77 Plener, grøntarealer, skråninger, kantslått og krattrydding OK 79 Renhold 79.7 Fjerning av søppel OK 79.8 feiing og spyling OK 87 Bruer og underganger 87.1 Drift av vegbruer OK 87.2 Utbedring av vegbruer OK 87.3 Drift og vedlikehold av underganger OK 88 Kaier Øke standarden på forebyggende vedlikehold? NS 3420-CK med veileder kan med fordel benyttes her. Utløsende standard: OK Sikkerhetsutstyr skal være montert og godt merket. Ved skade eller tyveri av utstyr skal nytt 29 av 45

30 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer utstyr monteres omgående. 92 Brøyting og snørydding 92.1 Snøbrøyting på gater og veger Utløsende standard: Brøyting settes i gang ut fra verdiene i tabellen under: Vegtype Standardkrav Samleveg 5 cm våt/10 cm tørr Adkomstveg Gang-/ sykkelveg/gågate 8 cm våt/15 cm tørr Brøytes sammen med tilstøtende veg OK for samleveg og adkomstveg. Utløsende snømengde 3 cm for gang-/sykkelveg/gågate/- fortau. For gang-/sykkelveg/gågate/- fortau anbefales det at utløsende snømengde settes til 3 cm. Ev. kan en definere uu-områder hvor standarden bør være høyere enn på resten av vegnettet. Vi foreslår imidlertid at brøyting ikke er uu-område og at en skjerping her skjer ved revisjon av standarden Snø- og isrydding av plasser OK 92.5 Bortkjøring av snø OK 93 Strøing 93.1 Strøing med sand Gang-/sykkelveg/gågate Utløsende standard, strøing med sand: Dersom friksjonsforholdene hindre normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker etc, skal det strøs. (Friksjonskoeffisient under ca.0,25). Strøing utføres som punktstrøing i vanskelige stigninger, kurver og mot vegkryss. Det må på forhånd bestemmes hvilke partier av en vegstrekning som skal strøs. Fortau/gangbane skal strøs så godt at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen. Glatt gang-/sykkelveg/gågate/fortau skal ikke forekomme. Det er få kommuner som måler friksjonskoeffisienter. I praksis foretas det en visuell bedømning av forholdene. Her vil vel også politivedtektene påby gårdeiere å strø/rydde på fortau i sentrum. Ev. kan en her benytte Statens vegvesens standard med en friksjonskoeffisient på mindre enn 0, av 45

31 uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i standard Gjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer Strøing skal også utføres på busslommer og ferjekaier. Når friksjonskravene tilsier det, skal punktstrøing være utført innen morgen- og ettermiddagstrafikken starter, henholdsvis kl 06 og Strøing med salt For å få en enhetlig standard i byområder hvor gårdeiere har ansvar for brøyting/strøing på fortau, bør det vurderes om kommunen bør ta over dette ansvaret. Ev. mot godtgjørelse. Utløsende standard, strøing med salt: Glatt veg skal ikke forekomme på vegstrekninger som saltes, når luft- eller dekketemperaturen er over ca -5 grader celsius Glatt gang-/sykkelveg/gågate/fortau skal ikke forekomme. 31 av 45

32 32 av 45

33 5 Forslag til oppfølgingsprosjekter Prosjektgruppen foreslår flere aktuelle oppfølgingsprosjekter med utgangspunkt i sluttrapporten. 5.1 Veilednings- eller temahefte Det er liten kompetanse i uu ved drift og vedlikehold i kommunene, både hos planleggere og driftspersonell. Det bør derfor utarbeides et veilednings-/temahefte med spesiell fokus på drift og vedlikehold. Heftet bør være mest mulig operativt og praktisk anlagt. Målgruppen kan være både planleggere og driftspersonell, fordi det er viktig med en samhandling mellom disse to gruppene for å kunne legge opp til en rasjonell drift. 5.2 Kurs og opplæring Det bør utvikles et kursopplegg for driftspersonell i kommunene som er praktisk og operativt anlagt. Kurset kan blant annet ta utgangspunkt i veilednings-/temaheftet. Kurset kan bygges opp med moduler, slik at det blir enklere å tilpasse det til lokale forhold og ulike organisatoriske enheter: Generell orientering om uu, uavhengig av om deltakerne jobber med veger eller uteområder En eller flere moduler i forhold til uteområder En eller flere moduler i forhold til vegområder Muligheter for å skreddersy moduler 5.3 Kostnadsmessige utfordringer knyttet til uu ved drift og vedlikehold Det anbefales å gjennomføre en kartlegging av hvilke kostnadsmessige utfordringer som er knyttet til uu ved drift og vedlikehold av uteområder og veger. En slik oversikt kan gjøre det enklere å få gjennomslag i kommunenes budsjettbehandling. 5.4 Erfaringer med gjeldende standarder NS 3420-CK Det bør innhentes erfaringer med bruk av NS 3420-CK og veilederen for å identifisere hva som fungerer og ikke fungerer, slik at erfaringene kan inngå som en del av grunnlaget for senere revisjoner. Prosesskode veger Sluttrapportens omtale av uu for vegområdet inngår som en del av grunnlaget for å utarbeide en ny prosesskode for drift og vedlikehold på dette området. Etter at denne har vært i bruk en tid, bør det innhentes erfaringer for å identifisere hva som fungerer og ikke fungerer, slik at erfaringene kan inngå som en del av grunnlaget for senere revisjoner. 5.5 IKT-løsninger Det bør gjennomføres en kartlegging av IKT-løsninger som brukes for å sjekke tilstand, kartlegge behov og foreta prioriteringer i forhold til veger og uteområder; hvilke løsninger finnes, hvordan brukes de i praksis, hva er erfaringene med bruken, hvilken funksjonalitet savnes. 33 av 45

34 34 av 45

35 6 Gode eksempler illustrert med bilder, samt fokus på en del konfliktpunkter Det inngikk som en del av prosjektgruppens mandat å finne fram til gode og dårlige eksempler i kommunene (beste og verste praksis). Gruppen har valgt å legge mest vekt på de gode eksemplene, men nevner også en del konfliktpunkter. Bildene kommer fra en rekke ulike kilder. Informasjon om fotograf og sted er til dels ukjent for prosjektgruppen, og etter vår mening kan det forsvares å utelate dette siden rapporten har en begrenset distribusjon. Hvis det blir aktuelt å lage en veileder eller et temahefte i et oppfølgingsprosjekt, må bruken av bilder behandles i henhold til vanlige opphavsrettslige lover og regler. 6.1 Uteområder o Gangvei i park sommer med gode ledelinjer Bruk av farger/kontraster for å forsterke ledelinje. Renhold av kantstein. Heller benyttes som ledelinjer. Viktig å fjerne gress i gangarealet. 35 av 45