Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder

Transkript

1 Delprosjekt: Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder Sluttrapport, v. 0.1

2 Forord De 16 pilotkommunene og ressurskommunen Kristiansand tok initiativ til å starte opp delprosjektet Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder. Prosjektorganisasjonen hadde oppstartsmøte i slutten av juni, og prosjektgruppen har hatt to møter i perioden. I tillegg et arbeidsseminar med representanter for referansegruppen. Prosjektorganisasjonen er bredt sammensatt med fagpersoner innen områdene veg- og friluftsområder fra både kommuner og fra Vegdirektoratet. I tillegg har referansegruppa representanter for Deltasenteret, Friluftsrådenes Landsforening og Landslag for park-, idrettog friluftsanlegg. En generell erfaring er at det finnes lite konkret kunnskap i prosjektorganisasjon om universell utforming (UU) knyttet til drift og vedlikehold av uteområder. Dette er et nytt felt for de fleste, og veien blir på en måte til mens vi går. En annen erfaring er at det finnes veldig mye dokumentasjon om hvordan få til en god utførelse i forhold til UU på de fleste områder, mens det er et stort behov for beskrivelser av hvordan opprettholde en gjennom riktig drift og vedlikehold. Imidlertid er det flere pågående arbeider og prosjekter innenfor UU som vil ha stor betydning for ev. oppfølgingsprosjekt. I innledningen refereres det til disse arbeidene. Prosjektgruppen har avgrenset sine vurderinger til å ta utgangspunkt i NS 3420 CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg: Veileder for ivaretakelse av Universell utforming, og Prosesskode, drifts- og vedlikeholds for kommunale veger. Første versjon av sluttrapporten fra prosjektgruppen beskriver tiltak og anbefalinger som anses som nødvendige for å opprettholde en tilstrekkelig UU-. I tillegg er det tatt med et kapittel med gode eksempler, samt fokus på en del konfliktpunkter. Rapporten bygger videre på arbeidsdokument v 0.1, de høringssvar 1 som kom inn i løpet av høringsperioden, samt et arbeidsseminar der også enkelte i referansegruppen var tilstede. Rapporten legges ut på høring i perioden til Dette er dessverre en kort høringsperiode, men det anbefales å konsentrere seg om det som er nytt i forhold til arbeidsdokument v 0.1. På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt kode og titler fra NS 3420 CK. Fra temaheftet Prosesskode, drifts- og vedlikeholds for kommunale veger, er det gjengitt hva som er utløsende på de områdene som vi anser som relevante. Temaheftet er tilgjengelig i prosjektrommet. Vi anbefaler å ha både NS 3420 CK og temaheftet tilgjengelige ved vurdering av prosjektgruppens arbeid. På bakgrunn av innspillene vil den endelige versjonen av sluttrapporten utarbeides. Prosjektgruppen, 27. oktober Alle høringssvar ligger i prosjektrommet (Dokumenter / Høringsversjoner / Arbeidsdokument v 0.1) 2 av 38

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Universell utforming ved drift og vedlikehold av friluftsområder Innledning Tabell: UU tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Tabell: UU tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Gode eksempler samt fokus på konfliktpunkter Eksempler parker og landskapsanlegg/ friluftsområder Eksempler vegområder av 38

4 1 Innledning Bakgrunn De 16 pilotkommunene og ressurskommunen Kristiansand har tatt initiativ til å starte opp et delprosjekt i forhold til universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder i kommunal sektor. I denne sammenheng omfatter dette både veger og friluftsområder med tilhørende infrastruktur. Resultatmål Prosjektet skal beskrive følgende i sluttrapporten: 1. Innspill til utarbeidelse av maler for drifts- og vedlikeholds, med UUkvalitetskrav på relevante objekter og tema, herunder funksjonsevne for det enkelte objekt. 2. Gode og dårlige eksempler i kommunene (beste og verste praksis): Her har vi lagt mest vekt på de gode eksemplene, men nevner også en del konfilktpunkter. 3. Foreslå ev. oppfølgingsprosjekt (for eksempel veiledninger for å gjennomføre reviderte eller nye er, og kostnadsmessige utfordringene knyttet til UU i drift): Foreløpig er det satt opp et par forslag til prosjekter innenfor friluftsområdet, mens dette først vil konkretiseres i den endelige sluttrappoten for vegområdet. Det tas gjerne imot innspill til prosjekter i løpet av høringsperioden. Dokumentasjon Kommunene har i stor grad basert sine drifts- og vedlikeholdser på veger med utgangspunkt i Statens vegvesen sine prosesskoder, samt Prosesskode, drifts- og vedlikeholds for kommunale veger (utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder, utgitt som temahefte av NKF i 1995). For uteområdene er det mer uklart hva som er i bruk, men det finnes en Norsk Standard som vi tar med i det videre arbeidet: NS 3420 CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg: Veileder for ivaretakelse av Universell utforming. Avgrensninger Annen dokumentasjon innen UU generelt er svært omfattende, men det finnes lite om driftsrutiner direkte tilknyttet UU. I hovedsak blir de fysiske forhold/krav beskrevet i detalj, mens tiltak for å opprettholde funksjonen ikke har hatt samme fokus. For at oppgaven skal bli håndterbar innen den relativt korte tidsfristen, tar vi utgangspunkt i nevnte prosesskoder og NS 3420 CK der vi vurderer gjeldende tekst opp mot hva vi anser som minimumskrav for å bevare UU-funksjon. Andre arbeider/dokumentasjon som har tilknytning til UU-drift Hvis det blir aktuelt å utarbeide en fullstendig veileder i et oppfølgingsprosjekt, er det nødvendig å se nærmere på annen dokumentasjon som er under produksjon. Det er viktig at alle ledd, fra planlegger til drift- og vedlikeholdspersonale, samt andre aktører, har samme oppfatning om hva som ligger i UU-drift. Aktuelle håndbøker i Statens vegvesen som har fått med seg universell utforming er: HB 017 Veg- og gateutforming HB 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Høringsutgave. 4 av 38

5 HB 270 Gangfeltkriterier Det vil i løpet av ett år komme ytterligere to håndbøker som vil være viktige for dette arbeidet en ny 111- for drift og vedlikehold av veger, og en håndbok i universell utforming generelt. Innen ferdigstilling kan også disse vurderes inn i arbeidet. Den nye HB 111 legger opp til å bruke den svenske en som forbilde. Det brukes fotografier som illustrasjon for ulike tilstander, mens tekstdelen er dempet. Bilder er med på å gi en mer felles presentasjon og kan redusere ulike oppfatninger av tekst. For tiden pågår det også arbeid med nye er i regi av Deltasenteret: Universell utforming av byggverk/boliger og tilliggende uteområder Universell utforming av uteområder Begge disse kan være gode bidragsytere til en mulig driftsveileder. 5 av 38

6 2 Universell utforming ved drift og vedlikehold av friluftsområder 2.1 Innledning Avgrensning av hvilke anlegg/områder anbefalingene gjelder Arbeidsgruppens anbefalinger gjelder for drift og vedlikehold av parker og anlegg som er tilrettelagt for opphold, lek, aktivitet og rekreasjon. I tillegg kommer de friluftsområdene, eller delelement i friluftsområder som er spesielt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon. Viktig er at utgangspunktet for alle driftsanbefalinger er at de aktuelle områdene, eller delelementer i et område/ anlegg allerede er utformet i henhold til prinsippet om universell utforming. En beskrivelse av hvordan de ulike typene anlegg, område eller delelement i et område skal være utformet for å tilfredsstille kravet om universell utforming inngår derfor ikke i arbeidet. Eksisterende er og maler Det finnes få er eller maler for utforming eller drift av utearealer. Standarder som finnes er NS-EN 1176-serien om lekeplassutstyr, NS-EN 1177 om lekeplassunderlag og NS- EN om taubaner. I tillegg kommer er for kvalitet til plantevarer. Arbeidet med en egen for universell utforming av uteområder er under arbeid i regi av Standard Norge og Deltasenteret. Arbeidet forventes ferdigstilt ikke før om ca 2 år. I løpet av de siste årene er det også utgitt en rekke veiledere som omhandler ulike aspekter ved universell utforming av utområder. For drift og vedlikehold av uteanlegg gjelder NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg med en utdypende veileder som gir anbefalinger om universell utforming. Det finnes per dags dato ingen for vedlikehold av utearealer. I kommunene rundt omkring brukes det mange forskjellige maler for beskrivelse av drifts- og vedlikeholdstjenester for utearealer. Kun en av kommune som er representert i arbeidsgruppa bruker NS 3420-CK til å beskrive driftstjenestene sine. Arbeidsgruppen har likevel valgt å ta utgangspunkt i NS 3420-CK og veilederen til NS CK, siden disse må regnes som den offisielle malen/normen for drift og skjøtsel. I tillegg til NS 3420-CK og veilederen til den har arbeidsgruppen også brukt/sett på Kristiansand kommune. Bruk av arbeidsdokumentet Arbeidsdokumentet er (i utgangspunktet) ikke ment som et bruksdokument for driftsplanleggere/utførende. Det er ment til å gi innspill til en senere revisjon av til NS CK, - og eventuell revisjon av veilederen til NS 3420-CK og til å gi supplerende innspill (i tillegg til veilederen til NS 3420-CK) ved eventuell utarbeidelse av andre maler/ veiledere for drift og vedlikehold av park- og landskapsanlegg. Veileder til NS 3420-CK: om universell utforming Veilederen tar utgangspunkt i at områdene som skal driftes allerede er utformet i henhold til prinsippet om universell utforming. Driftsanbefalingene i veilederen er ment for å opprettholde denne funksjonaliteten. I veilederen gis det en god oppsummering av hvilke behov ulike nedsatte funksjonshemninger kan utløse. I beskrivelsen av skjøtsels- og 6 av 38

7 driftstiltakene gis det mange gode innspill og illustrative og gode forklaringer for hvordan universell utforming kan ivaretas gjennom drifts- og skjøtselstiltak. Det som savnes i veilederen er henvisninger til hvordan lesbarhet/ synlighet kan opprettholdes, dvs. spesielt fokus på å opprettholde farger og kontraster. Videre savnes ved beskrivelsen av de ulike skjøtsels- og driftstiltakene henvisninger/forslag til tiltak for å ivareta de hørselshemmedes behov (siktlinjer, støydemping/ utilsiktet lyd)og delvis også de synshemmedes/ orienteringshemmedes behov (bla farger og kontraster og god akustikk). Det savnes anbefalinger for intervaller og tidsfrister for kontroller og frister for nødvendige utbedringer. Et innspill fra referansegruppen foreslår en inndeling i to hovedgrupper av kontrollrutiner: 1. Årlig sjekk; gjelder all skilting og merking, kontrastfarger, rekkverk, ledelinjesystem 2. Ukentlig sjekk; eksempelvis alle overganger på turveier der det er fare for at utvasking gjør at høydeforskjeller blir for store I kapittel 6 Drift av lekeplasser (CK4) henvises til et skjerpet lovverk «som regulerer driften av lekeplasser» Det savnes henvisning til hvilke lover en sikter til. NS 3420 CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg angir få kvalitetser ( kun for plen, grasbakker, busker og trær). Den gir ingen/få føringer på hvilke driftsoperasjoner som bør utføres og når/ hvor ofte de bør utføres (utløsende er). Når for universell utforming av utearealer er på plass vil det være enklere å innarbeide mer konkrete anbefalinger for drift av park- og landskapsanlegg. Da bør en forsøke å definere spesifikke kvalitetser og utløsende er for drift av de anleggene/ elementene som skal holde universell. Arbeidsgruppen anbefaler at Kvalitetser / funksjonskrav innarbeides i alle poster, med henvisning at det gjelder kun/ i alle fall for områder/ elementer tilrettelagt etter prinsippet om universell utforming. Anbefalingene fra veilederen innarbeides som / krav i NS 3420-CK med henvisning at de gjelder for definerte områder/ delelement som skal holde universell Intervaller og eventuell tidspunkter for kontroll innarbeides i en Frister for eventuell utbedring av skader/ avvik innarbeides i en Det vurderes om vedlikehold bør innarbeides i NS 3420-CK Anbefalinger for vedlikehold av park- og landskapsanlegg Det bør vurderes om vedlikehold kan bli innlemmet i for universell utforming av utearealer, eller i NS 3420-CK, alternativt om det bør lages en egen for vedlikehold av park- og landskapsanlegg med fokus på universell utforming. Det bør vurderes tidsfrister for ulike vedlikeholdsoppgaver (avhengig av viktigheten for funksjonen, for eksempel manglende bord på benk, løse trappetrinn, etc.) Ved vedlikehold bør det prøves å «oppgradere» de enkelte elementene i henhold til prinsippet om universell utforming, for eksempel o Skifte til runde håndløpere 7 av 38

8 o Erstatte utslitte benker med benker med arm - og ryggstøtte (der det er hensiktsmessig) Forslag til Oppfølgingsprosjekt Utvikling av et enkelt opplæringsopplegg for driftspersonell i kommunene: Det er viktig med kompetanseheving i alle ledd vedrørende universell utforming, ikke minst for de som skal utføre vedlikehold. Som metode i denne kompetansehevning bør det utformes kurs som innehar utprøving av omgivelsene ut fra bruk av rullestol, være svaksynt, blind eller hørselshemmet, dette i tillegg til orientering om universell utforming. For å få til et godt vedlikehold fordrer dette kompetanse / begrunnelse med hensyn til hvorfor dette skal utføres slik anbefalt. Opplæringsopplegget bør ideelt sett være enkelt for kommunen eller andre ansvarlige anleggseiere å bruke og å tilpasse de lokale forholdene. Innhente erfaringer med bruk av NS 3420-CK og veilederen, identifisere hva som fungerer og ikke fungerer. 8 av 38

9 2.2 Tabell: UU tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Arbeidsdokument er utarbeidet i forhold til NS 3420-CK, Drift og skjøtsel av uteanlegg, og veilederen til NS 3420-CK. Innspill fra høringsrunden er tatt til etterfølge og noen innspill fra Kristiansand kommunes er tatt inn i anbefalingene. Listen med innspill er ikke uttømmende. Arbeidsdokumentet må betraktes som innspill til en senere revisjon av en og evt. veilederen. Arbeidsgruppen har dessverre ikke hatt tid til å gå grundig gjennom alle driftsoperasjoner. Et tilfelle som vi kom over, der utførelse av en driftsoppgave med bevisst fokus på universell utforming kan heve områdets tilgjengelighet er brøyting av stier og plasser. Brøytekanter kan brukes som naturlige ledelinjer og dermed bidra til å forbedre tilgjengeligheten til et område/ et anlegg, som i utgangspunktet ikke er utformet etter prinsippet om universell utforming. Dersom det viser seg at også andre driftsoppgaver kan utføres på en måte som hever anleggets/ elementets tilgjengelighet, bør disse beskrives særskilt, ved revidering av NS 3420-CK eller veilederen til den. På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt kode og titler fra NS 3420 CK. Det anbefales å ha denne tilgjengelig under lesning. Der hvor det står ok under Tiltak/anbefaling og/eller Kommentarer, mener prosjektgruppen at gjeldende er tilstrekkelig. UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer CK1 Skjøtsel av naturområder CK 11 Skjøtsel av skog Områder som skal holde universell kontrolleres årlig for eventuell farlige forhold Gangveiene som vanligvis har dekke av asfalt eller hardpakket knust grus, må jevnlig ettersees slik at underlaget til enhver tid er slett og uten søkk eller hull. Vegetasjon som vokser ut i gangveien må fjernes jevnlig. Merking og naturlige ledelinjer må jevnlig ettersees slik at disse alltid fungerer best mulig etter sin hensikt. Sittende funksjonshemmede skal sikres utsikt ved på utsiktsplasser å fjerne uønsket vegetasjon. 9 av 38 Frist for nødvendige reparasjoner CK 12 Skjøtsel av impediment ok CK 13 Skjøtsel av ferskvann og våtmark Kanter og elvebredder skal være i god stand (Kristiansand Angi evt tidspunkt for kontroll

10 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer kommune) Kontroll utføres årlig CK 14 Skjøtsel av strandarealer Sandarealene under vann skal min. en gang pr. år etterfylles sand som er fast å trå på og er fri for svevepartikler. Ramper og badebrygger for bevegelseshemmede skal ettersees min. en gang pr. uke. Rekkverk og stoppkant på brygger kontrolleres ukentlig. For øvrig er tiltak nevnt i CK11 er dekkende også for disse områder. Før badesesongen ryddes strender og badeplasser, ryddes for større steiner og gjenstander. Vegetasjonen kontrolleres årlig, tiltak iverksettes regelmessig (Kr. kommune) frist for nødvendige eparasjoner Definer renholdsrutiner Definer tidspunkt for kontroll og tiltak CK 2 Skjøtsel av grasareal, urter, busker og trær CK 21 Skjøtsel av plen Gressplenen skal vedlikeholdes etter høyeste kvalitetskrav. Avklipp skal samles opp. Gressarealene skal foran hver sesong dypluftes og påføres sand. 10 av 38 Det anbefales å innarbeide utforming: Kantskjæring skal utføres slik at ledelinjer holdes åpne CK 22 Skjøtsel av grasbakker Det anbefales å innarbeide utforming CK 23 Skjøtsel av utplantingsplanter Planting i bed: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring (Kr.kommune) CK 24 Skjøtsel av stauder Kanter, som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføring CK 25 Skjøtsel av busker Kvister og villskudd som stikker ut i gangarealene skal fjernes. Beskjæring skal sikre merking og ledelinjer slik at ledelinjen opprettholdes. Kvist og greiner som dekker over skilt og belysningsarmaturer fjernes. Frihøyde 2,25 m. Buskplanting / hekk som fungerer som naturlig ledelinje og Anbefalingene fra veiledning til utforming er innarbeidet

11 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer akustisk ledelinje skal ha tett bladverk CK 26 Skjøtsel av roser Kanter som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføring Det anbefales å innarbeide utforming CK 27 Skjøtsel av trær Grener og kvist må ikke stikke ut i gangarealene. Alle trær skal være oppstammet til min. 2,25 m. Trær som dekker for belysning skal beskjæres 11 av 38 Det anbefales å innarbeide utforming CK 3 Drift gang og kjørearealer CK 31 Maskinell brøyting Det anbefales å innarbeide utforming. Definer utløsende CK 32 Håndrydding av snø Det anbefales å innarbeide utforming. Definer utløsende. CK 33 Strøing, salting Det anbefales å innarbeide utforming. Definer utløsende CK 34 Ettersyn Avvik sikres omgående Det anbefales å innarbeide utforming. Definer intervaller for kontroll og frister for utbedring CK 35 Løvhåndtering Det anbefales å innarbeide

12 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer utforming. Definer evt.. utløsende CK 36 Fjerning av ugras Det anbefales å innarbeide utforming. Definer utløsende CK 37 Planering og avretting Det anbefales å innarbeide utforming. Definer Utløsende CK 38 Støvdemping Definer utløsende CK 39 Drift av trapper Trappen skal holdes ukentlig ren for løv og avfall. Trappedekket som kan være i naturstein, betong eller tre skal samtidig kontrolleres for evt. skader. Skader må sikres omgående. Løse heller/ bord skal i forekomme. Rekkverket skal til enhver tid stå godt forankret til undergrunnen. CK 39 Drift av grusdekker (sommerdrift) Grusdekket skal vedlikeholdes etter høyeste kvalitetsklasse. Naturlige ledelinjer skal holdes frie for løv og annet avfall. 12 av 38 Definere frist for utbedringer definer utløsende for snørydding Det anbefales å innarbeide utforming Belegg og kanter kontrolleres årlig Definer antall og tidspunkt Kantklipping CK 39 Drift av asfaltdekker (sommerdrift) Asfaltdekket skal vedlikeholdes etter ens høyeste høyeste kvalitetsklasse. Dekket skal ukentlig renholdes for løv og annet avfall. Ledelinjer og annen merking skal til enhver tid holdes frie og intakte. Hull og sprekker i overflaten sikres omgående. Det anbefales å innarbeide utforming Definer frist for utbedring Belegg og kanter kontrolleres årlig. CK 39 Drift av dekker med belegningsstein, brostein og Dekket av belegningsstein, brostein og heller vedlikeholdes Det anbefales å innarbeide

13 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer heller (sommerdrift) etter ens høyeste kvalitetsklasse. Dekket skal ukentlig holdes rent for løv og annet avfall. Skader i belegget skal sikres omgående. Belegg og kanter kontrolleres årlig 13 av 38 utforming. Definer frist for utbedring CK 39 Vinterdrift av veier og plasser Definer utløsende for snøbrøyting/ strøing Det anbefales å innarbeide utforming Ck 4 Drift av lekeplass CK 41 Drift av hele lekeplassarealer Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opphenhold til ettersynsprogram Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 42 Drift av sandkasser Definer frekvens for ettersyn/ kontroll, frister for utbedring CK 43 Drift av fallunderlag Skader på fallunderlag repareres omgående Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utskifting/ utbedring CK 5 Drift av utstyr installasjoner og konstruksjoner CK 51 Drift av utstyr Utstyr må ikke plasseres slik at de er til hinder eller fare for synshemmede. De må ikke plasseres i ferdselsarealer og ledelinjer Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes oppi henhold til ettersynsprogram CK 51:1 Benker, benk m/ bord Feil skader og mangler sikres umiddelbart. Ved behov for utskifting velges benk/ benkebord som er universell utformet. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp Det anbefales å innarbeide utforming for de punktene som er aktuelle i en eventuell tjenestebeskrivelse. Definer frekvens for ettersyn / kontroll Definer intervall for ettersyn og frist for utbedringer (så snart som mulig). Det anbefales å innarbeide anbefalingene fra veiledning til NS 3420-CK om

14 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer CK 51::2 Plantebeholder, trebeskyttere, klatrestativ for planter Utstyret skal alltid være i orden. Ødelagt utstyr fjernes så fort som mulig (Kr. kommune). Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp CK 51:3 Kunstverk ok CK 51:4 Stolper, flaggstenger, sykkelstativ Utstyret skal alltid være i orden. Ødelagt/ skadet utstyr som ikke kan repareres rimelig enkelt på stedet fjernes så snart som mulig. (Kr. kommune) Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp 14 av 38 universell utforming Definer intervall for ettersyn og frister for utbedring Definer intervall for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring Definer utløsende CK 51:5 Avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal være i orden (Kr kommune) Definer intervall for ettersyn/ kontroll. frister for utbedring/ utskifting CK 51:6 Skilt, tavler, monter, speil, monitor Skilt, monitor, tavler skal være i orden, med oppdatert informasjon. Oppdatering og overflatebehandling sjekkes årlig og evt. tiltak iverksettes. (Kr. kommune) Tagging og evt. reparasjoner etter skadeverk utføres løpende (Kr. kommune) Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp CK 51:7 Utstyr for vannaktivitet, flytebrygge, stupebrett, boye, flyttbar rampe Utstyr skal være i orden. Farlige feil utbedres umiddelbart (Kr. kommune) Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. Definer utløsende. CK 52 Drift av installasjoner Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge Det anbefales å innarbeide kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram utforming i tjenestebeskrivelse CK 52:1 Gjerde, rekkverk, håndløper, pullerter Utstyret skal alltid være i orden. Det anbefales å innarbeide

15 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. Ved utskifting av håndløpere velges universell utformede håndløpere CK 52::2 Snøskjerm, støyskjerm Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram. Skader på støyskjerm, som gir uønsket lyd, utbedres innen rimelig tid CK 52:3 Kjøreport, gangport, veibom, trafikksluse Porter og bommer, med evt tilbehør, skal vær ei orden. Årlig kontroll og evt. utbedringstiltak av overflatebehandlingen, Funksjonsfeil, tagging og evt. andre skader repareres fortløpende. Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 52:4 Overvannsanlegg, stikkrenner, sluk, fontene mm Anlegg skal kontrolleres og rengjøres i definerte intervaller, særlig om høsten og vinteren Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 52:5 Automatisk vanningsanlegg, sommervannsledning, snøsmelteanlegg Anleggene skal kontrolleres i god tid før sesongstart, og reparasjoner utføres fortløpende. CK 52:7 Belysningselement Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting 15 av 38

16 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer CK Annen type installasjon. Må spesifiseres ok 52:1.99 CK 53 Drift av konstruksjoner Det anbefales å innarbeide utforming for de punktene som er aktuelle i en eventuell tjenestebeskrivelse CK 53:1 Bro-, brygge-, rampe-, plattform-, trappekonstruksjon, boder, skur, letak, vegger Konstruksjonen skal være sikker og fremstå vedlikeholdt., Tagging fjernes omgående (Kr. kommune) Markering for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram CK 53:2 Murer og kanter Murer og kanter skal være sikker og fremstå velholdt, der disse er eksponert mot publikum, Tagging fjernes. 16 av 38 Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting/ fjerning av tagging CK 53:3 Dammer, bassenger, fontener, kanaler Definer frekvens for ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 53.9 Annen type konstruksjon. Må spesifiseres ok CK 6 Avfallshåndtering Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens for tømming, ettersyn/ kontroll og frister for utbedring/ utskifting CK 61 Rydding av avfall Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens og driftssesong

17 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av friluftsområder Kode i Gjeldende /behov NS 3420-CK Tiltak/anbefaling Kommentarer CK 62 Tømming av avfall Markering av avfallsbeholdere for svaksynte med kontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold til ettersynsprogram Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens og driftssesong CK 7 Renhold av park- og landskapsanlegg Det anbefales å innarbeide utforming. Definer frekvens og driftssesong CK 8 Intensjonsbeskrivelse for skjøtsel og drift ok 17 av 38

18 3 Tabell: UU tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Sluttrapport v 0.1 er utarbeidet i forhold til Prosesskode, drifts- og vedlikeholds for kommunale veger. Innspill fra høringsrunden for arbeidsdokument v 0.1 er vurdert og innarbeidet i den grad det har virket hensiktsmessig. Der hvor det ikke er fylt ut noe under Tiltak/anbefaling og/eller Kommentarer, mener prosjektgruppen at gjeldende er tilstrekkelig. UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer 61 Grusdekker Standarden for grusveger kan beskrives ved jevnhet og støvforhold. Det er disse faktorene, eller en kombinasjon av dem, som forårsaker tiltak til høvling og støvbinding. Anbefaler at dagens på jevnhet blir revidert. Kanskje ikke et UU tiltak? 61.1 Lapping og høvling Utløsende for jevnhet: På veger med fartsgrense 50 km/t og høyere skal det lappes eller høvles innen 1 uke når farten må senkes mer enn 20 km/t i forhold til normal kjørefart. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen fristen, skal tiltaket Vegen skal være komfortabel å kjøre på. 18 av 38 Vil gjerne ha innspill på annen formulering. Her foretar man seg vel i praksis en visuell inspeksjon. Det er vel få kommuner som benytter utløsende? Bør dette vurderes som et UUtiltak?

19 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer utføres så snart forholdene tilsier dette Grusdekker skal ha tverrfall som sikrer god avrenning Støvbinding Utløsende for støvforhold: Det skal foretas støvdemping om våren når forholdene ligger best til rette for dette. Støvdemping sommer og høst foretas etter følgende krav: Tiltak å sette i verk når en ikke ser bakenforliggende kjøretøy ved normal kjørefart og avstand. På lite trafikkerte veger uten randbebyggelse og utenfor tettbygd strøk kan kravet til støvdemping reduseres noe. Vegen skal ikke støve Utløsende her blir vel ikke praktisert i mange kommuner antar vi. Det er etter vår vurdering helt unødvendig at grusveger støver. Det er god økonomi i god støvbinding. Anser dette som et UU tiltak. Ønsker innspill på annen formulering Oppgrusing Standarden anses som bra nok. Kan ikke se dette som et UU tiltak så lenge prosess 61.1 er oppfylt Faste dekker Kommentarer: Når grusdekket blir tynnere enn 5 cm hjulspor eller skulder, skal det påføres knust grus eller fjell med maksimal kornstørrelse 18 med mer (Det er mye bedre med 0-16) 62.1 Lapping reparasjon Standarden anses som bra nok. Bør dette vurderes som et UU tiltak? 19 av 38

20 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer 62.2 Flatelapping med høvel og utlegger 62.3 Forsegling av fuger og sprekker 62 Drift av faste dekker Utløsende : Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal merkes omgående og repareres snarest og senest i løpet av 2 dager. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres i løpet av: Veg kategori Tidsfrist Samlever 2 uker Atkomstveg 5 uker Utløsende for sprekker: Sprekker som er over 10 cm, må fuges 68 Fortau og skuldre Utløsende : Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal merkes omgående og repareres snarest og senest i løpet av 2 dager. Hull i fast dekke på skuldre, fortau og gangbaner som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres innen 3 uker. På gang- og sykkelbaner aksepteres ikke Standarden anses som bra nok. Standarden anses som bra nok. Standarden anses som bra nok. Standarden anses som bra nok. Det skal ikke forekomme hull i belegget(ene). Det skal ikke forekomme vanndammer. 20 av 38 Bør dette vurderes som et UU tiltak? Bør dette vurderes som et UU tiltak? Bør dette vurderes som et UU tiltak? Bør dette vurderes som et UU tiltak? Standarden på fortau er mange steder alt for dårlig. Fortau bygges ofte med for dårlig underbygging. Det er heller ikke tatt hensyn til avrenning mange steder. Det bør være helt unødvendig å bygge fortau/gangbane slik at det blir vanndammer. I mange byer går takrenneutkast rett på fortau.

21 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer ujevnheter større enn 3 cm, målt med 2 m rettholt. Vanndammer på fortau/gangbane må ikke under noen omstendighet dekke mer enn halve dekkbredden. På fortau og gang/sykkelveg må sprekker som er over 10 med mer brede, fuges. 71 Drift og vedlikehold av konstruksjoner Dette bør ikke tillates Støttemurer 71.2 Trapper Anses ikke som UU-tiltak Utløsende for trapper: Trappeheller skal ligge fast. Løse heller sikres eller utbedres omgående. 74 Støyskjermer og leskur 74.1 Støyskjermer 74.2 Leskur Utløsende : Skader som kan representere fare for publikum, skal utbedres innen 3 dager. Andre skader skal utbedres innen 1 måned 75 Kantstein og rekkverk (mot kjørende trafikk) 75.7 Reparasjon av kantstein Utløsende : All kantstein skal være minimum 5 cm og sitte Standarden anses som bra nok. Skader som kan representere fare for publikum skal merkes omgående og repareres snarest. 21 av 38 Kan benytte håndbok 232. Antagelig blir kantstein brukt som lederlinjer uten at vegeier er klar over dette. Det er derfor viktig at kantstein uansett hvor den er holder rimelig god

22 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer fast. Ved gangfelt skal kantsteinhøyden reduseres i en bredde på 1-1,5 m. Det aksepteres høyde opp til 2 cm i dette feltet før tiltak igangsettes.. Kantstein som kommer ut av stilling skal repareres senest i løpet av 1 mnd. I vinterhalvåret skal løse kantstein fjernes. Reparasjon utføres snarest mulig om våren. Kantstein skal repareres snarest Reparasjon og vedlikehold av rekkverk Utløsende : Skadet rekkverk som kan representere trafikkfare, skal merkes omgående og repareres innen 3 dager. Brukkne stolper skal skiftes ut og løse stolper skal festes senest innen 1 uke. Om vinteren må utbedring skje så snart det er praktisk mulig. Rekkverket skal utbedres når en utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm. Høyden skal justeres når gjenværende høyde mellom kjørekanten og topp av skinne er mindre enn 50 cm. Avvik ut over ens krav for utbøyning og høyde skal utbedres innen 6 måneder og før 1. Rekkverk skal repareres snarest mulig. Midlertidige sikringstiltak skal gjennomføres umiddelbart. 22 av 38 Rekkverk blir benyttet som ledelinje. Bør holde rimelig kvalitet. Det er viktigste her er vel at skadestedet blir merket umiddelbart og skikkelig før utbedring kan foretas.

23 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer november. 76 Skilt, trafikklys, gatelys, el. Installasjoner, gjerder og kantstolper, oppmerking 76.1 Nyoppsetting og utskifting av skilter og kantstolper. Utløsende : Skilt skal normalt leses på minst 50 m avstand. Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpet av to måneder. Skilt som er borte eller ikke kan leses, skal utbedres senest i løpet av en uke. Ved skilt som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning, skal tiltak iverksettes umiddelbart. Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene til lesbarhet, skal skiftes innen 1. oktober. Om vinteren kostes snø av skilt etter avsluttet brøyting/snøvær, se prosess Trafikklys Utløsende : Trafikklys som er ute av drift skal settes i drift igjen innen et døgn. Pærer som er slukket, skal skiftes straks man oppdager det. Stolper og lyshoder skal være rette Gatelys Utløsende : Enkeltlamper som er slukket, skal skiftes ut i løpet av en måned. Når en lampe skiftes, skal øvrige mørke pærer i samme kurs skiftes Standarden anses som bra nok meter i 80 sone Standarden anses som bra nok. Defekt lydsignal skal repareres umiddelbart. Periodisk pæreskift hvert 4 år. (Ellers anses en som bra nok.) Enkeltlamper med stor trafikksikkerhetsmessig betydning skiftes så snart som mulig. 23 av 38 Plassering av skilt og kantstolper bør kommenteres. Standarden bør revideres for lyd. Viktig UU tiltak. Stikkeordet her er vel forbyggende vedlikehold. Ved å gå over til periodisk pæreskift hvert 4. år vil behovet for utskifting av enkeltlamper reduseres. Det antas at vedlikeholdsutgiftene ikke vil øke ved en slik ordning.

24 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer samtidig. Systematisk pæreskift skal foretas når gjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % av normal lysstyrke for armaturtypen. Når 2-5 lamper etter hverandre er slukket, skal feil utbedres i løpet av en uke. Hvis mer enn 5 lamper etter hverandre er slukket, skal feil være undersøkt og, om mulig, utbedres innen 2 dager. I belyste underganger skal minst annenhver lampe lyse Elektriske installasjoner og nødutstyr i tunneler Utløsende : Standarden anses som bra nok. En bør kanskje gradere viktigheten av lampepunkter, på skoleveg, gangfelt, underganger mv og skifte disse ut før enn utløsende tilsier. Pærer som er slukket, skal skiftes i løpet av en måned. Systematisk pæreskift skal foretas når gjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % av normal lysstyrke for armaturtypen Ferister Standarden anses som bra nok Oppmerking Utløsende : Minst 50 % av fotgjengerfelt, stopplinjer, piler og annen spesiell oppmerking for trafikkregulering, skal være synlig. I barmarksesongen skal minst 50 % av langsgående oppmerking i synsfeltet være synlig. Etter avsluttende dekkefornyelse skal all oppmerking være utført senest, eller innen 3 uker, eller innen 1 uke ved dekkelegging etter 1. På snø og isfrie veger skal minst 80 % av all oppmerking være synlig. Standarden anses som bra nok. Kravene bør skjerpes. Foreslår ikke å benytte uttrykket barmarksesongen Åpne for ytterligere skjerping av kravene. 24 av 38

25 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer Taktile ledelinjer og indikatorer Utløsende : Minst 90 % av oppmerkingen skal være synlig. Mønstre skal være minst 1 cm. Lydindikatorer skal fungere til enhver tid. Overflater skal holdes sklisikre. Når drift og vedlikeholden ble Utarbeidet var ikke dette tema. Vi har derfor her lagt inn et forslag til drøfting. Varselindikatorer/taktile heller i nedsenkningsarealet skal driftes slik at universell utforming funksjonen ivaretas. Det bør drøftes om egne vedlikeholdsplaner i UU områder/innretninger kan være hensiktsmessig. 77 Plener, grøntarealer, skråninger, kantslått og krattrydding Standarden anses som bra nok. 79 Renhold 79.7 Fjerning av søppel Standarden anses som bra nok feiing og spyling Standarden anses som bra nok. 87 Bruer og underganger 87.1 Drift av vegbruer Standarden anses som bra nok. Øke en på forebyggende vedlikehold? CK 3420 med veileder kan med fordel benyttes her. 25 av 38

26 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer 87.2 Utbedring av vegbruer Standarden anses som bra nok Drift og vedlikehold av underganger Standarden anses som bra nok. 88 Kaier Utløsende : Sikkerhetsutstyr skal være montert og godt merket. Ved skade eller tyveri av utstyr skal nytt utstyr monteres omgående. 92 Brøyting og snørydding 92.1 Snøbrøyting på gater og veger Utløsende : Brøyting settes i gang ut fra verdiene i tabellen under: Vegtype Standardkrav Samleveg 5 cm våt/10 cm tørr Adkomstveg Gang-/ sykkelveg/gågate 8 cm våt/15 cm tørr Brøytes sammen med tilstøtende veg Standarden anses som bra nok. Standarden anses som bra nok for samleveg og adkomstveg. Utløsende snømengde 3 cm for gang-/sykkelveg/gågate. For gang-/sykkelveg/gågate anbefales det at utløsende snømengde settes til 3 cm. Evt kan en definere UU-områder hvor en bør være høyere enn på resten av vegnettet. Vi foreslår imidlertid at brøyting ikke er UU område og at en skjerping her skjer ved revisjon av en Snø- og isrydding av plasser Standarden anses som bra nok Bortkjøring av snø Standarden anses som bra nok. 93 Strøing 93.1 Strøing med sand Gang-/sykkelveg/gågate Utløsende, strøing med sand: Dersom friksjonsforholdene hindre normalt vinterutrustede biler å komme opp bakker etc, Det er få kommuner som måler friksjonskoeffisienter. I praksis foretas det en visuell bedømning av forholdene. 26 av 38

27 UU-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområder Kode i Gjeldende /behov Tiltak/anbefaling Kommentarer skal det strøs. (Friksjonskoeffisient under ca.0,25). Strøing utføres som punktstrøing i vanskelige stigninger, kurver og mot vegkryss. Det må på forhånd bestemmes hvilke partier av en vegstrekning som skal strøs. Fortau/gangbane skal strøs så godt at fotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen. Strøing skal også utføres på busslommer og ferjekaier. Når friksjonskravene tilsier det, skal punktstrøing være utført innen morgen- og ettermiddagstrafikken starter, henholdsvis kl 06 og Strøing med salt Utløsende, strøing med salt: Glatt veg skal ikke forekomme på vegstrekninger som saltes, når luft- eller dekketemperaturen er over ca -5 grader celsius Glatt gang-/sykkelveg/gågate skal ikke forekomme. Glatt gang-/sykkelveg/gågate skal ikke forekomme. Her vil vel også politivedtektene påby gårdeiere å strø/rydde på fortau i sentrum. For å få en enhetlig i byområder hvor gårdeiere har ansvar for brøyting/strøing på fortau, bør det vurderes om kommunen bør ta over dette ansvaret. Evt. mot godtgjørelse. 27 av 38

28 4 Gode eksempler samt fokus på konfliktpunkter Universell utforming har vært et av regjeringens satsingsområde, og det har i 16 pilotkommuner inkl. Kristiansand som ressurskommune blitt jobbet målbevisst for å øke kompetanse og spre kunnskap. I den forbindelse har det blitt sett på flere forskjellige prosjekter som kan lette hverdagen for mange, og rettlede kommunene i sitt arbeid. Det er gjennom teknisk forskrift, Norsk Standard, veiledere m.fl. i dag satt krav til mål for opparbeidelse av veger og uterom, men også drift. Det er viktig at de tekniske kravene blir fulgt og tilrettelagt, og det er svært viktig at dette ikke blir etterfulgt av manglende vedlikehold. Manglende vedlikehold resulterer i raskt forfall, hærverk og ikke minst vil dette bidra til å gjøre uterom og veger uttilgjengelig for mange. I det etterfølgende gis det noen gode eksempler, men også fokuserer på enkelte konfliktpunkter. Utfordringene er forskjellig avhengig av årstidene som hver for seg har forskjellige problemstillinger, samt hvor i landet det skal gjennomføres et godt vedlikehold og forsvarlig drift. Det bør så langt mulig søkes å gjennomføre driften på helårsbasis slik at en god opprettholdes. Rapportens henvisning til Norsk Standard og prosesskoder klargjør denne problemstillingen, og det er på enkelte områder påpekt behov for ytterligere tiltak slik at fremkommeligheten og oppholdet bedres. Det er i alt arbeid viktig å ta hensyn alle grupper. Ikke bare mennesker med nedsatt funksjonsevne, men gjennom hele livsfasen vår fra barnevogn til rullator. Det ses i mange sammenheng på forholdene for bevegelses- og synshemmede, men andre grupper s.s. miljøhemmede, hørselshemmede m.fl. skal også medtas. 4.1 Eksempler parker og landskapsanlegg/ friluftsområder o Gangvei i park sommer med gode ledelinjer Bruk av farver/kontraster for å forsterke ledelinje. Renhold av kantstein. Heller benyttes som ledelinjer. Viktig å fjerne gress i gangarealet. 28 av 38

29 Holde grusen unna steinsetting for å opprettholde funksjon. Kontraster på belegning samt markerte kantstein o Gangvei høst fokusere på vanskelige ledelinjer/kontraster som følge av høstløv Høstløv vanskeliggjør synbarhet av gangveg. o Gangvei sikring av arbeidssteder o Gangvei sikring av arbeidssted Arbeidssteder på gangarealer må sikres tilstrekkelig. 29 av 38

30 o Strandarealer tilgjengelighet, vedlikehold, materialbruk Strandmatte utplassert av Friluftsrådet Vest på Vest-Karmøy gir rullestolbrukere tilgang til nye områder, men forenkler også mulighetene for barnevogner. Rullestolrampe med rekkverk. Dekket er børstet betong for å ha et sklisikkert adkomst. Ramper under vannstand må ha vedlikehold p.g.a. groing som gjør rampene glatte. o Badeplasser Badeplattform som er nødvendig for noen, men til glede for alle. Dekket etterses for vedlikehold. 30 av 38

31 o Lekeapparater tilgjengelig og tilrettelagt Lekeplass med god fargekontrast og rette linjer som skiller de ulike arealene. o Benker uterom Benker med armstøtte er viktig. Bordutforming bidrar til at alle enkelt kan benytte bordet. Innrammingen rundt Trapper fungerer som ledelinjer, og endring i beleggmateriale angir annet område. Kommentarer unødvendig! Måking etter snøfall er viktig for at benkene kan benyttes. Det bør etableres armstøtter. o Trapper Trapper med gode kontraster på trappenese gjør denne god for synshemmede. Rekkverket har en god utforming. 31 av 38

32 Trappemerking: 3 cm bred, 2 cm inn på trappa, i hele trinnets lengde. Taktile heller for å gjøre oppmerksom på trappa. 32 av 38

33 4.2 Eksempler vegområder o Asfaltdekke jevnhet (krav til reparasjon) Hvor mange hull skal gjenfylles før reasfaltering? o Oppmerking langs vegbane o Fotgjengerovergang vegmerking, lysforhold, signalanlegg (lyd og tilgjengelighet) Fotgjengerovergang hvor det er brukt belegningsstein med god kontrast. 33 av 38

34 o Ledelinjer/varselindikatorer fokus på renhold, slitasje Ledelinjene anlegges jevnt slik at snublekanter unngås, og rillene holdes rene for sand, snø m.v. Bruk av ulike typer belegninger i gategolvet kan danne naturlige ledelinjer. Dette krever jevnlig renhold. 34 av 38

35 o Fortau plassering av reklameskilt o Fortau møblering plassering av lysstolper, skilt, benker m.v. Gangareal har ikke hindringer som lysstolper, trær, grøntområde m.v. Arealbruken gir det daglige vedlikeholdet gode arbeidsvilkår. 35 av 38

36 o Fortau Kantstein som indikerer skille mellom gangareal og veibane kontraster Brøyteskader på kantstein på fortau hindrer ferdsel på fortauet og ødelegger linja som kan brukes som ledelinje o Fortau jevnhet på dekke og type dekke 36 av 38

37 o Snødeponi tradisjonelt på fortau, vegkryss m.v. Tradisjonell opplagsplass for snø på gangareal. o Snørydding generelt utfordringer 37 av 38

38 o Leskur utforming, kontraster, ledelinjer, benker, vedlikehold Leskur med ledelinjer. 38 av 38