Tingbok for Ringerike Bok Transkribert av Thorleif Solberg Gitt i gave til Ringerike slektshistorielag 2010 av Thorleif Solberg

Transkript

1 Tingbok for Ringerike Bok Transkribert av Thorleif Solberg Gitt i gave til Ringerike slektshistorielag 2010 av Thorleif Solberg Søkbar bok Boken er søkbar Æ Ø og Å kan være problematisk ved søk. Noen ganger kan følgende bokstaver benyttes i stedet Bruk E i stedet for Æ Bruk O i stedet for Ø Bruk A i stedet for Å Det er register bak i boken.

2 Forord: Denne tingboka er transkribert etter samme lest som de tidligere tingbokene jeg har arbeidet med. Dvs. rt jeg har nedskrevet ord for ord, men har i noen grad giengitt enkelte ord i en mer "moderne" sprikdrakt, der som innholdet i teksten derved ikke forwenges. Som for har jeg angiu tingbokas sidetall, si interesserte lettere kan fimre fram i originalen. Viged 6.april Thorleif Solberg.

3 Tingbok for Ringerike s.l7b. vinen og skattetins pl Gomnes tinestue i Hore 20.mars L6?2. Oververendis ko.ma.fogd Christen Christensen samt legrettesmenn Rolf Oe,n, Anders Ssrum, Knut Horunr, Ssren Horum, peder Svarstad og Jon Sshol. Hvor da lydeligen er opplest og forkynt kongl.maj.forordning hvorledes herefter s.18a. med utskrivning i Norge skal forholdes, dat. lg.sept.167l. Nok opplest kongl.maj. forbud at mann-skapet i Norge ikke mi beg seg fra landet, daf.27 februari anno I ligemide opplest statslovens forvalters FIr. oberst Flans Jacob Schisrts skrivelse og befaling til fogden om den siste nadigst pibudne prinsessestyr skal oppebringes og betales, like efter den forordning om prinsessestyren in anno 1664, samme skrivelse dat. t. des. tozt. Velvise hr. lagmann Sr. Laurs Christensen ladet tinglyse sitt skjote av Sr. Laurs Jacobsen. dat.22.desember 1671 pi Storoya. Claus Trondsen i ligemide ladet tinglyse hans skjote av velb: Holger Wind, p& Rud som Jul pibor, dat.zl augusti Jacob Luth ladst paminde og advare all almuen at de ville entholde seg fra d,kjareog ride over hans aker og enger, som hittil skjedd hannom til stor skade. Men at de enhver ville fare og drage den rette gate og vei som for dennem er lagt Og om nogen eterdags seg herimot lader befinde og-derover nogen skade tilfo-yes, de seg da det selv ville til-skrive, og haver for hjemgield. s.18b. Alminnelig saketins pl Gomnes i Hole den 21. marti Overvarendis kongl.maj.fogd Christen Christenserq bygdelens nunnen Siver eiesvold" samt efternevnte seks lagrettesmenn, nemlig Peder Svarsta{ Tron Sorum, Alf Horum, Knut Horunq Gudbrand Hundstad og Kristoffer Fekjar. kongl.maj.fogd ladet inncitere Flans Solberg pi Stranden, formedelst han forleden hsst skal ha slaget Arne Gudbrandsen et sksehammerslag i ryggen, si han falt i svime. Formente han derfor borpleie ko.ma.sigt. Innstevnte Flans Soherg mstte uti egen persorl og ei kunne benekte jo som forbemelt, at ha sl4get Ame det slsehammerslag, som han sa av frykt at have giort, formedelst Arne tiiforn, dog ei den tid, hadde slaget hannsnl og da befiryktet seg han stutte likesi giore. Da efter di Hans Solberg ei kan benekte jo at han slaget Arne Gudbrandse""A*. sksehammerslag, og ei giort det av nogen nodverge, da er han til funden derfor at bote hans sigt til kongl.maj, nemlig 8te ortuger og 6 mark solv. Nok hadde fogden ladet hircitere Gudbrand Arnesen i Skjrerdalen for oltapping. Mster ei stevnemil, hvorfor han efter fogdens pnstand er tilfunden at Ueti sin sigt, nemlig I mark sslv. l.

4 s.19a. Nok hadde fogden hitstevnet Peder Nilsen, Abraham Mattisens sadog4 formedelst han forleden i jul, dagen for nyttarsafte4 skal ha stukken Ola Olsen i Skjrerdalen tre knivsting. Formente han derfor bsrbste sin sigt efter loven. Innstevnte Peder Nilsen mstte i rette og ei kunne benekte han, jo at ha gitt fornevnte tre knivsting. Men sa derhos at han dertil var forirsaket, og at det skjedde av nodverge. Hvilket han sa og seg pi "beraabte" at ville gjore bevisligt. Hvorfor saken til neste alminnelige saketing er forflott, og Peder Nilsen forelagt til des at innstevne sine vitner og beviselig gtrare athan det har giort av nodverge, eller og da derfor at lide som ved bsr. Helge og Jon Fingersen, tjenende Jacob Luth, er ved lensmanns stevning hitsevnet av ko.ma. fogd, formedelst de fsl rrngefehr en m6ned siden, en natt til sondags, voldeligen skal ha innbrutt uti kristoffer "Hoffities" (tlovis) hus, hannom og hans hustru med hugg og slag ilde skamferet og medhandlet, etc. Forenevnte innstevnte fuende personer mster ei stevne mil, hvorfor de er tilfunden enhver at bste deres sigt, nemlig I mark sslv. Nok hadde kongl.maj. fogd tillike med Hans Solberg, ladet hitcitere Jon Pjakerud, formedelst han i lordags forten d4ge siden skal ha sl4get s.19b. fornevnte Flans Solberg nogle oksehammerslag, som Flans beretter at det skulle ha vert seks slag som var "Siunt" pehan. Innstevnte Jon Pjakerud mstte uti rette og hoyelig benektet at han ei gav hannom mere enn to slag. Og sa at han det giorde formedelst han hadde hannom unds4gt, si og satt "oignauftr" (okenavn) pi hannom. Fomevnte Jon Pjakerud blev tilspurt om han ved ed kunne testere at han ei hadde gitt ham mere enn de to sksehammerslag, hvortil han svarte athan det ei kunne minnes. Men FIan Solberg erbod seg at ville ved sin hoyeste ed prestere at han gav hannom seks sksehammerslag som forbemelt. Efter hvilken lei lig.het vi ei har eragtet Jon Pjakerud for fornevnte seks sksehammersl4g at kunne befri, men tilfunden derfor atbsta sin sigt for hver slag efter loven, mand helge balchens l7 capitel, samt efter samme capitel at stande Flans Solberg til for saken rette, nir han derpi taler og soker. Den hederlige mann m.peder Jacobsen, rector uti Christiania skole, ved hans befuldmektigede velagt Jorgen Flansen, efter medgiven fullmakt, ved lensmanns stevning ladet hitcitere hans landbonde Siver Qesvold for tre irs resterende 1.20a. landskyld qg rettigh t, samt holding og julemark av hans piboende gird Qesvold. Formener han hans girds feste bsrhaforbrudt og entvike, samt og alle resterende rettigh* som for bemelt, at betale. Efter derom den hederlige nuurns skriftlig protestation dat br 167r. Innstevnte Siver Qesvold uti egen person mstt. Sa seg en del pi samm landskyld athabaaft, og bad ennu videre om nogen delation, at han kunne ge inn til m.peder og derom giore rettighet med hannom. Jorgen F{arsen formente at han dertil har hatt dag og respit nok siden siste saketing hannom det samme av retten blev forelagt, og dog ei ennu noget efterretlig seg til befrielse kan forestille eller fremvise. Allikevel tilstedde Jargenflansen hannom ennu dertil si lang delation, nemlig til fsrstkommende 3 0.marti. Og om han innen des ikke stiller sin landherre tilfreds, og ska^ffer behorig rettighet og bevis fra hannorn da at lide dom. 2.

5 l Erik L,auridsen keyler efter en i rette inngiven rigens citation dat. lo.febr.nest awigt, hadde hitst vnst og uti rette fordret Rolf Olsen Flaug og Gunor Olsdatter, formedelst de begge s.20b. forleden l.febrar skal vrre kommen til Hollerud og der hans stedatter Gudbjor Henriksdatter, som Rolf noen gang tilforn skal ha truet med lsmlestelse,undsagt forst pi ere og rerlige navn og rykte, siden med tvang og trussel voldeligen bortfsrt til Solberg, hvor hun av Guri Solberg samt hennes barn Anne og llans Solberg skal vere hinligen utskjelt og med hugg og slag overfalt. Formente de derfor enhver bsr lide og innesti efter lov og rett. Til prov uti samme sak tilstevnet Kristen Hollerud, Guri Holleru4 Ase Rolfsdatter, Knut Pjaka, Mikkel Pjikerud, Ola Siversen og Lisbet Pjeka, efter derom sarnme stevnings videre og egentlig innhold og bemeld. Alle de innstevnte samtlig mstt, bade hoved veder partene og provene, undtagen Lisbet Pjeka. Dog pi hennes og egne vegne mstte hennes miurn Knut Pj6ka. Pi Guri Solbergs vegne mstte Julius Bsnsnes. Hans Solberg og hans ssster Anne motte og uti egen personer. De instewte prov efter avlagde ed provet enhver for seg som folger. Kristen Hollerud provet atnu i vinter, en lordags morgen, kom Rolf Flaug og hans ssster Gunor inntil hannom i hans hus pihollerud. Og da sa de til fornevnte Erik Laursens stedatter Gudbjor Henriksdatter: Nu skal du folge oss s.2la. opp til Solberg og giore snakket fra deg, hvorutinden hun seg i forsuringen vegret. Og efterat Kristen var gaen ut fra dennom i girden som han stod og hugget ve4 si han dog at hun folgede med dennom opp til Solberg. Og kunne ei annet fonemme enn hun jo folgede dennom med en god vilje, eftersom han ei horte nogen videre motstand av henne. Videre hadde han ei at prove. Guri Holleru4 som fornevnte Kristens hustru, provet at den tid som forbemelte Rolf F{aug og hans ssster kom inn i stuen pi Hollerud, og sa til Gudbjor Henriksdatter at hun skulle folge dem opp til Solberg og giore snakket fra seg, svarte hun og sa nei, giorjeg ikke, for de er numge og jeg er allene. Jeg fir hverken ord eller tale for meg. Og hun sa end videre til Guri Hollerud, bad x hennes jente mfltte gi opp til den jente pi Solberg, nemlig Anne som hadde fsrt henne samme snakk p6, henne ned til seg. Da sa Gunor til henne: Du skal gi med deropp, din sladdertaske og forsvare deg. Og de truet henne begge med sidanne or4 og sa: Dersom du g&r ikke med, da skal du fr annet at vite. Dermed gikk hun med dennom. Videre hadde hun ei at prove. Ase Rolfsdatter provet at hun kom inn i shren pi Hollerud den tid Rolf og Gunor som forbemelt, kom derinn, og hun hsrte dennom si, at Gudbjor Henriksdauer skulle folge dem opp til Solberg. Og Gudbjor vegret seg og sa nei, hun ville ikke folge dennom. DabsftE hun at Gunor Olsdatter kalte Gudbjor en sladdertaske. Videre sa hun ei at ha hsrt eller at ha herutinden at prove. Knut Pjaka provet, at safime morgen kom han til Solberg med en hest til Peder Rasmussen. Og som han satt derinne nogen stun4 da kom Rolf Haug og hans ssster Gunor derinn med Gudbj or Henriksdatter. Og som de var innkommen da kom Anne Solberg og Gudbjor i snakk siunmen. Men han kunne intet hore eller vite hva deres snakk var. Men han hsrte at Gudbjor begjarte at hun mette fr snakk og tale for seg. Det samme begjerte ogsi Rolf og Gunor, hvilket henne dog ei tilstod. Men Anne Solberg slo henne straks pi kjeften, og Anres moder som satt og vant garn, tok og 3.

6 straks garnvinden og hespelen og slo til Gudbjor med. Og slo noen slag tak om talq og hun slo ganrvinden ssnder i pannen pi henne, hvorvel Knut avtok tvende slag med sin arm. Da sto Hans Olsen Solberg inne i stuen og arbeidet pi en slede, s.z?a". og Guri Solberg tok en navar som li pi sleden og slo enda til henne med navarskaftet noen slag. Derefter tok tlans Solberg en vidjeende og slo henne to slag med, inntil Knut tok i med hannom og awerget det. Og han slo sin egen soster ogsi noen slag med samme vidjeenden og sa de skulle holde fred og forlikes. Dermed sprang Gudbjor ad dsren oglap bort, og hunden sskt efter henne, siden lop og Hans efter henne. Men han visste ikt<e til hva ende han lop efter henne, enten han ville avstyre hunden eller gi henne hugg, det kunne han ikke vite. Videre var ham ikke herutinden bevisst. Ola Siverseir provet at han ogsi samme tid var derinne pi Solberg da denne klammeri skjedde. Og han si og horte at bide med ord og gierning i alle miter siledes rtvarepassert og tilgien efter som forbemelte Knut Pjfrka derom vundet haver. Og visste hverken mere eller mindre derav. Mikkel Pjakerud som og hos var, provet like som forbemelt at ha sett aghsrtvare tilgaen i alle miter som Knut Pjika og Ola Siversen herutinden provet og tilstiet haver. Dog dette sa han, at den tid Guri slo til Gudbjsr med navarskaftet, gikk han ut, og ei si det Hans slo henne eller hans ssster med den vidjeende. Men alt det owige hadde han likesom de andre sett og hort s.22b. Erik Laursen beropte seg ennu pi videre og flere prov uti saken at have, som han til neste alminnelige saketing ville la innstevne ogfare. Hvorfor ogsi med saken til des er at bero, og vederpartene forelagt seg da igien i rstten at innstille, etc. Kristen Hoffire GDvi) hadde hitstevnet og uti rette fordret Kristoffer Flavi for knivsting og slagsmil pi hannom begiet. I ligemide stevnet Kristoffers kvinne Rangdi Madsdatter for hun overfaldit hans kvinne med hugg og slag, samt henne skammelig overfaldit. Item til provs i saken hitstevnet Peder Flalvorsen, Guttorm Johansen i Dalen og Kari, Knut Msllers i Dalen (Skjardalen). Innstevnte Kristoffer Hirvi, pi egen og sin kvinnes vegne, motte i egen person, samt og de tvende innstevnte prov, Peder Ilalvorsen og Guttorm Johansen. Men Kari, Knut Msllers, ved Guttorm fremsent sin skriftlig tilstand i saken eftersom hun svanger og sykelig ei selv kan mste. De andre tvende prov efter avlagte bogered provet som folger. Guttorm Johansen provet at hari forleden hosg gikk sitt arende til Peder f{alvorsen pi I{avi. Og som han kom deropp, si han at Kristoffers kvinne Rangdi, hun slo Kristens kvinne med en sopling, og det varute pi marken, s.23a. Og han lop straks hjem igjen derfra og visste intet videre herutinnen at prove. Peder Flalvorsen provet at samme tid i host den tid fomevnte Guttorm kom til hannom pi Flivi, da kom begge fomevnte kvinner av marken hjem ved garden. Sitok kristoffers kvinne en sopling og slo Kristens kvinne med, slepte si soplimen og fattet henne i herst. Og Kristens kvinne ropte til hannom og andre folk at hjelpe seg. Dermed gil,* han til og losnede Rangdis hender av den andres hir, Dermed gild( han bort fra L{.

7 dennem. Videre sa han ei herutinnen at v&re bevisst. Videre hadde de ei pi enten sider at inngive eller forebringe. Hvorfor saken er opptagen til neste alminnelige saketing. Kong.ma. fogd Christen Christensen, efter inngiven specification fordret dom over endel, som er innstevnet og resterer med den anbefalede forhoyelse pi den seneste nidigste pibudene "prinsessnistyr, H"ittet de ogsi enhver si mange som i si mite resterer, er tilfundne at betale innen halvmanedsdag, si fremt det ikke ved narnb og vordering hos dem skal utsskes. s.23b. I ligemade efter en:mnen sar fortegnelse fordret dom over en del for hvis de mi restere for to"g.-rg. tiende for anno 16?1, som velervise hr.lagmann Sr. Niels Tolder forpaktet og pe hans vegne ved fogdens fullmektig Flans Nilsen sskes. Hvilket de ogsi er tilfunden enhver sividt dermed resterer, at ha betalt innen halvmineds dag, eller ved adferd efter loven hos dennom at utsskes. Mattis Sa;< ladet innstevne og i rette fordre Anders Rud formedelst han seg skal ha bemektiget Udsen (Utoya), som han uti feste og bygsel hartaget' Og derom til bevislighet fremla hans bygselseddel av fordum ko.ma.fogd Wilhelm Gaarmann, dateret den 12.mai Item fremla en seddel fra Claus Tronsen" at han ham landskyld av samme Utayahar tilboden, som han ei villet arrtalune, men det ar bevilget ham det at bruke som de derom kunne forenes, samme seddel dateret l3.april Innstevnte Anders Rud motte i rette og fremla en seddel fra Claus Tronsen dat. 9 juli 1671, hvorutinnen han tillater Anders Rud fomevnte oy fritt at bruke for Mattises eller andens tiltale, og skal vare hans mann derfor. Da efterdi den dannemann Claus Tronsen som eiermann og jorddrott til samme Utaya, hjemler s.24a. og tilstar Anders Rud dessem bruk fri bade fra Mattis Sa:r og andres tiltale, da synes det billigt ai Clu.6 Tronsen ogsfl hertil bsr stevnes og kalles til at prestere og forklare hans hjemmel imot Mattis Sa:res bygsel seddel. Vioentine og skattetins nl Froktingstue i Norderhovs nresteeield 22.mers Overvarendes ko.ma.fogd Christen Christenserq bygdelensmannen Villads Knutsen Tragslad, samt efterskrevne seks lagrettes-enn, nemlig Ole Skoyen, Ole Skau, Alf Lo, Tollef Gundersby, Ole Amundrud og Lars Ratr&esta{ samt menige almue. Er da lydelig opplest og forkynt for-innbemelte kongl.maj.nadigste forordning om utskrivning og militiem (?) i Norge. Samt ogsi det kongl.forbud at mannskapet ei me begi seg fra landet. Item djn skrivelse-og befaling fra hr. Siottslovens forvalter om seneste prinsessestyrs oppeborsel og clarering. ffr. vicetagnann Sr.Jorgen Phillipsen ladet tinglyse et pantebrev av Ole Andersen Knestang pi hvis han efter hans mormoder kan tilkomme uti Lo og Bolgen, samt uti Vngird. Item hans del uti Misndalen og Knestangsfoss, og det for 185 rdl 3ort 20 sk. Samme brev daterst Viul den 2.desember s.24b. Claus Tronsen av Bragernes ladet tinglyse hr.vice skattmester velb. HolgerWinds seg givne skjote pi Hsnen, Ole Torkildsen pibor, nemlig 2 pd. fierding mel med bygsel, 5.

8 dat. Kisbenhavn 21.ary.167 I. Embret Amundsen Hval ladet tinglyse hr.vicelagmann Jargen Phillipsens seg givne skjote p6, 2 l/2 pund tunge med bygsel uti Tone (Toen), dat.28 jan Lars l:rsen av Bragernes ladet tinglyse on revers og forplikt av Jon og Helge Berg pi hvis sagtommer de kan bringe til veie. Dat. Berg den 2l.mars I ligemide en forplikt av Knut Eriksen Olde pi hvis tsmmer han bringer til veie at nyde forste kjop. Dat. 2l.mars Kongl.maj. fogd efter inngiven og oppleste spesificatioq fordret dom over si mange som resterer med den anbefalede prinsessestyrs forhoyelse, hvilket de ogsi er tilfunden enhver som dermed resterer og innesitter, at betale innen halvminedsdag, eller ved nanrb og vordering hos dennom at sskes. I ligemide efter en anden spesification og fortegnelse fordret fogdens firllmektig Flans Nilsen s.25a. dom over av almuen for hvis de med resterer for kongl.maj. tiende for forleden , som velviste hr.lagnann Sr. Nils Tolder har uti forpakudng. Hvilket de ogsi er tilfunden enhver som dermed i si mite noget resterer, at ha betalt innen halvmineds dag, sflfremt det ikke ved namb og vordering hos dem skal ut sskes etc. Den danne mann Tomas Gudbrandsen Ask for rette fremkom og sa seg beklaget hvorledes hans piboende gard Ask forleden er i mai desverre av den skadelige ildbrann ganske i grunde er avbren! si nrer som til to gamle lader, og nok som ringe eller intet av hans gods fiiet berget, ei heller endel av hans brever. Hvilkst all almuen med hannom testeret siledes uti all Guds sannhet atv&re, og ingen bevisst at han noget av hans gods og bohave har filtt berget, Hvorefter Tomas Ask var ettingvidne begjerendes. Alminneliq saketing ol Frok tingstue i Norderhov nresteqield den 23.mars Overvcrendes kongl.maj.fogd Sr. Christen Christensen, bygdelensmannen Villads Knutsen Trogstad samt de samme seks lagrettesmenn som rettelr igar betjente. s.25b. Kongl.maj. fogd ladet innstevne Ole Hval for skyssferds overhorighet til seireste tingreise, hvilket Ole som selv mstte i rette, ei med nogen lovlig forfall kunne seg unskylde. Hvorfor han er tilfunden atbsts sin sigt efter "udferbalchens" 15, nemlig 2 mark sslv. Jens Michelsen Sondereng av fogden innstevnet for leier(mil) med hans kvinne forend han henne ektede. Fordret derfor dom over hannom til hans sigt, nemlig 9 ort. Hvilket han ogsi er tilfunden at betale innen halvminedsdag, eller ved namb og vordering hos ham at utsokes, med dessen forirsakelig omkostning etc. Nok hadde fogden til idag ladet innstevne endel som ei igir mott til vipenting efter derom inngivne for&egnelse, som lydligen oppropt, og ei lyst deres forfal4 om de nogen hadde. Hvorfor enhver av de uteblivende er tilfunden atbsto deres sigt til kongl.maj. efter "udfarbalchens" 12 capittel, nemlig 2 mark sslv. 6.

9 Jesper Gregersen ved en rigens citation dat.22.7.br.167i. hadde hit til tinget ladet innstevne Claus Tronsen og Anders Jacobsen av Bragernes for en hans berettigede sagpart ved Hsnenfos de seg skal ha bemektige og hannom fraholde. s.26a. Men eftersom ingen av dennom, eller nogen pir deres vegoe mster i rette til saken at svare, kunne derfor denne gang her pi tingst ei noget derutinnen forrettes. Rasmus Jouersen (?) Bjsrns efterleverske, som og uti samme stevnemil hitstevnet, motte, navnlig Marta Knutsdatter, mstte uti egen person uti retten, som uti alle miter samtykte og bekreftet et brev av hennes salige mann til Jesper Gregersen pi samme sagpart utstedt. Dateret Hsnefossen den 17. augusti Hvilket i retten ord for ord lydligen for henne ble opplest, etc. Kongl.majs. qrtter, Mikkel Nilsen ved en rigens stevning dal.17.aag.l67l, som fra siste ting hittil forflstt, hadde hitstevnet og uti rette fordret Guri, Ole Henrilsens ved Honne foss, formedelst hun hannom med eerorige skjellsord skal ha 'bejegnet'(?) Formener hun derfor bsr lide og undgielde efter MMB 2l.cap. Item til prov i saken hitstevnet, Knut Agesen, Ellef Sorunt, Knut Veien, Ole Flialstensrud og Ole Kristoffersen. Pi innstevnte Guris vegne motte hennes nuuln Ole Henriksen. Av de innstevnte prov motte kun Knut Agesen og Knut Guttormsen Veien. Hvilke efter avlagde bogered provet som folger. Knut Agesen provet at forleden sommer ved St.tlans dags tid, dagen eigentlig mindes han ikke, s.26b. var han tillike med alle forskrevne innstevnte prov, si og Mikkel Rytter og Ole Henriksen, samtlige uti Flans Trulsens hus ved Hsne fossen. Og som de hadde sittet der et stund imot aftenen, da kom fomevnte Ole Henriksens kvinne efter hannonr, brukte munnen pi hannor4 bad hannom gi hjem og ikke sitte der at drikke. Dertil svarte Mikkel Rytter og sa. Skam skulle sidan en taske fii, som si{edes reer ut sin mann i blant folk. Da kravde hun Mikkel 15 skilling som han var henne skyldig Og Mikkel svarte henne og sa. gakk hjem din fuldeso, og om han hadde 10 daler hos seg, da skulle hun ikke fii en skilling. Da kravde hun ham igien og sa til Mikkel. Betal meg mine 15 sk. din skjelm. Da kallet han henne en Karone. dertil svarte hun, erjeg en Carone, da est du en tyv og en sauetyv. Dermed steg Knut Agesen opp fra bordet og gikk ut fra dennom. Videre hadde han ei at prove. Knut Guttormsen Veien provet, at han samme tid var hos, den tid denne clammeri skjedde. Og den tid som forbemelt at Ole Henriksens kvinne kom inn til dennom efter hennes mann, skjendede pi hannom for han satt der og drakk, da sa Mikkel Rytter til henne. Du est full din fi'lleso' Dertil svarte hun jeg vil ikke tro jeg har druk*et deg for rudr, og bad ham han skulle betale henne s.27a. de 15 skilling han var henne skyldig, si kunne fullesoen gi hjem tgien. Dermed gikk Knut Guttormsen ut fra dennom og horte intet videre til deres klammeri. Og hadde intet videre heruti at prove. Eftersom de andre prov ei tilstede, kunne ei noget uti saken vedgjores, men Milftel forelagt til neste ting at gi dennom lovlig varsel, at de da deres provning herutinnen kan prestere. Kongl.maj. fogd lot for retten fremfordre en person ved navn Narve Tommesen Tandberg formedelst tuende valmes skjorter som Birgete Tandbergs tjenestepike Guri Eriksdatter skal vere frastjilen, og hun med vidner, nemlig Berger Olsen snekker og Embret Froh har funden uti Mads Gefriders hus som bor pi Frokseie. Fornevnte Mads Gefrider og hans kvinne mstte i rett n og derom giorde efternevnte tilstand og bekjennelse.?.

10 Fsnt Mads Gefrider tilsto at en dag uti forleden uke, minnes ikke egentlig hvad dag da kom fomevnte Narve Tommesen inn til ham og var nogen stund og gikk bort igien. kom siden til dennem igien om natten og flidde hans kvinne fornevnte valmelsskjort. Men Mads sagde seg samme tid li og sov, og visste slett intet derav fsrend om morgenen, hans kvinne sagde hanl atnarve hadde flied henne sammeto skjort i pant. s.27b. Fomevnte Mads Gefriders kvinne Lisbet, som deres datter, tilsto i ligemide som hennes mam, at Narve kom im til dennom om natten med fornevnte to skjsrt. Og hun li samme tid i sin seng og sov. og hennes mann li pi benken og sov, og de hadde stengt doren for dennom med en pind, eftersom der var ingen liis for. Da kom Narve inn og vekte henne og s4 her frr du tvende stalt<e du kan ha i pant inntil jeg fiir penge av flans Tandberg. Hvilket hun og si til pant av hannom vedtok. Og visste ikke at de var stji{en, og hun holdt dern ei i nogen dslsmil. Og fra ungefehr 8te dage siden da kom hans Tandberg med tvende vidner, nemlig Barge skredder og Embret Frok, og annammede sarnme skjorter fra henne, og sa at de var tyvstjilen fra hans moders tjenestepike. Guri Eriksdatter, som s:unme skjorter skal vere frastjilen, tilstod at for ungefehr tre uker siden, en natt som hun li i fehuset pi Tandberg, og hadde en annen litenjente ligendes hos seg, og Guri hadde draget disse skjorter av og lagt dem pi seg i sengen. Og som hun vi'knede om natten, savnede hun dennom og sto opp og lette efter dem, men ei farrt dem fsrend som forbemelt. Nok ble frem kallet tvende prov, nemlig Birgete Rasmusdatter Tandberg og hennes ssnn Hans Jorgensen, s.28a. Hvilke efter avlagde boger ed provet som folger. Birgete Rasmusdatter provet at igir ved middags tid kom Narve Tommesen inn til henne og bad hun ville unde ham en pot al,hanvar si tsrst. Hvilket ham fsrst nektet, men omsider flidde hun ham en pot ol og ei mere. Og som han satt og drakk olet, sa han nu er jeg full og gal, nu bekjenner jeg at jeg har taget de to skjort fra to jenter, Men jeg kunne vel sige nei derfor om jeg ville. Hvortil hun svarte ham: Da kunne de sverge deg til helvete. Da sa han: Nei, jeg kan ikke komme til at sverge allene. Jeg mitte ha to til meg, og bad hun ville forlikes med ham derom, og ei klage hannom for fogden. Og sa hvor bonden intet Hager, der fiir fogden ingen sigt. Da sa hun, det er alt for sent, fogden vet det alt. Men han bandede og svor derpi at fogden visste det ikke. Da svarte Birgete at det kom henne ikke si meget ved det var pikens s$ort. Da svarte han til jenten, som skjortene hadde mistet, gi ut og tag s\iortene rgien, og tal intet mere derom. Dertil svarte jenteq det vil jeg ikke giore om de ville gi meg den beste hest, forend jeg ffir lov dertil. Og hun sa til Narve, det hadde jeg ikke trodd deg til at du skulle giore meg det sqykke. Da sa han, du, hvad visste jeg at det var dine. Og som han si snakket, begynte han med en stor latter og sa. End hvor bonig jeg gikk ned over engen med de skjort over meg likesom en kappe. s.28b. Og som begge jenfgng var gien ut fra de,nnonq hadde Birgete satt seg at spinde ved sin rokk. Da kom Narve bgrt til hpnne. Nu har jeg bodet meg til forlikelse med eder. Forbandede segdqrm og sq{ersom I vil ild<e forlikes og jeg skal lide noget derfor, da skal I grede derfor. " 'i End flere ord han hadde soqn [un ei sa 4@lig kunne minnes. Dermed gikt han sin vei. 8

11 Videre hadde hun ei at prove. Flans Jorgensen i ligemide provet og tilsto like samme ord av Narve Tommesen igar ved middags tid har hsrl og minnes i alle miter likesom hans moder eftersom forbemelt derom provet og vundet haver. Efter hvilken leilighet saken er forflstttil neste ting og Narve Tommesen imidlertid uti arrest og forvaring at forsynes, med mindre nogen vil sige god for hannom. Hvortil ingen av almuen ville svare, hvorvel nogle gange derom tilspurt, eftersom formenes han og flere grove bedrifter skal ha begiet. De foromrsrte tvende skjort ble nu i retten fremvist som var et nytt og et gammelt valmels skjsrt, som av Gunder Gagnum og Gudbrand Ultvedt ble vorderet at kunne vere verdttilsammen i ringeste halvfemte riksort. s.29a. Fh. Frands Nielsen ved sin tjener ladst i retten fremfordret Gunder Gaunum (Gagnum) anlangende hvis han ham skyldig er. Gunder Gagnum motte for retten, tilstod og bekjente at han for nogle ir siden var bleven skyldig til Frands Nielsen seks og tiuffge riksdaler og en tsnne rug. Derpi sier han at ha betalt og levert i Skjardalen tiuffge og en halv tylt tommer, erbod seg at betale hvis han kan bli hannom skyldig. Og sa at han i aften ville gi hen til Frands Nielsen oggtrarc overregning med hannom. Uti forskrevne tsmmer som Gunder hadde levert, forgav foreirevnte Frandses tjener Peder Svendsen at ha vart en stor del vrak. Claus Tronsen av Bragernes ved hans fullmektig Villads Trogstad ladet hitstevne Gunder Klekken formedelst han skal ha hugget noget tsmmer i Nordby skog. Hvorom ei nu blev giort nogen eigentlig forklaring pi hva sted samme tommer er huggen. Hvilket Villads ble forelagt med vidne at efterse, og til neste ting forklare. Imidlirtid forblir tsmmeret uti den derpi giorte arrest. Retteeanq uti den efternevnte sak oi Froktinqstue i Norderhov 29.mers Lagrettesmenn: Mads Frok, Gunder Gagnum, Ole Siversen Vaker, Lars Rakkestad, Hofflech Veisten, og Amund Berg pi Jakob Vakers vegne. Hvor da velagf.lorgenlarsen ved lensmanns stevnemil hadde hitstermet og uti rette fordret Lars Madsen pi Berg formedelst hans piboende gard Berg som han seg i mot hans vilje og forening seg fremdeles vil tilholde til bruks. Som seg dog siledes skal forholde, at fornevnte Lars ivadsen kom til Jorgen Larsen forleden vir, nu et 'ngefehr ar siden pi nogle uker n&r, og begierte fornevnte Berg at forundes i bygsel, eftersom han hadde erhret at den piboende leilending Flans Berg innestod med nogle irs landskyld, dog ei ved nogen dom kjent fra girden. Tilsagde dog Lars girden allene i forleden ir for landskyld og rettighet at bruke, Og dersom han kunne betale ham den fulle bygsel derav innen Micheli neste forleden anslagen ttl42 daler, skulle han erlange bygselseddel, sir fremt Flans Berg ble girden frakjent og ikke des forinnen for resterende rettighet kunne stille ham tifreds. Si om han som oven bemelt holdt siu lsfte med pengenes erleggelse og ei annen forening dennom i mellem giort, pa slik maner og ei anderledes skal han som en lss og ledig karl vare kommen til girden og tatt sine foreldre med seg til samkund og selskaps bruk" som Jargen og g,

12 formener i mot loven stridig, om han end garden i fullkommen feste og bygsel hadde bekommet: Hvorfor han formener at fornevnte Lars Madsen girden straksens bsr entvike ograddiggtrorc, s.30a. erbydende seg derhos ham at ville betale for hvis han videre for hannom har arbeidet med kjorsel eller fsrsel, enn den arlig rettighet og landskyld av garden seg kan bedrage etc. I ligemide innstevnet Flans Berg, endog han har giort hannom fornoyelse for den resterende lands$d for nogle ir siden forfallen av s:ilnme gird, dog ikke til den rette tid erlagt som loven foreskriver. Derfor mener han at llans bsr ha det i hans minne om han girden fremdeles skal bruke, som han dog gierne ser for hans mange smi umyndige bams slryld. Men ham den helst fremfsr nogen annen ville unne etc, efter derom videre lorgen Larsens innlegg og protektations formelding etc. Innstevnte Lars lmadsen motte uti rette. sa seg at ha taget fornevnte gird Berg i bygsel, sa en del perpi nu i vinter og forleden sommer at ha kjort ogfart. Og hva derpi resterer, erbod seg at ville betale. Formente at han girden i bygsel bsr vedblive og beholde. Flans Berg i ligemade motte tilstede i retteq og sa at han ei ved dom er kjent fra hans gard. Og om han end ved dom var derfra kjent for noen forseelse, da mente han at, nir han rettet for seg, var rudnnere til at ta garden igjen enn som en annen fremmed los og ledig karl, efter som han sitter med mange, sisom seks, smi bam etc. s30b. Fomevnte Lars IMadsen sa seg og ei heller at vare advaret eller avsagt med garden, fsrend forleden ungefehr 14 dager siden. Fremfordret ogsi Torbjom Sonerud sisom til prov om forskrevne gards fesftring. Hvilken og motte og efter avlagde ed provet som folger, at han i f or som nu ei fullt et 6r side,n, kom inn til Jorgen Larsen p& Bjorke. Imidletid som Lars Madsen satt og handlede med Jorgen Larsen om foreskrevne bygsel, da hartfrha4 rett som han kom inn, at Lars Madsen bod Jorgen i bygsel forge tiuffge daler og en "stofflehud" og der var ingen med lars uten han allene. Videre hsrte eller visste han ikke om deres handel eller forlikelse eller hva forord de hadde Og hadde ikke videre herutinnen at prove. I mot det Jorgen Larsen protesterer at Lars i mot loven skal ha tatt sine foreldre inn med seg pi simtme gar4 svarede Larses fader Mads Jensen, athan derom med Jorgen Larsen var samtykt. Hvilket Iargenlarsen ganske og aldeles benektet. Efter hvilken leilighet er herutinnen fornemmelig at akte,at Flans Gudbrandsen som fsrst har hat garden i bygsel, og formedelst han med des rettighet nogle 6r innesittet skal Jorgen Larsen forundt fornevnte Lars Madsen girden" dog Flans Gudbrandsen den hverken fra seg s4gt eller s.3la ved lov og dom derfra ldent, som dog ved rette erbsrtes om han den skulle mistet, fsrend nu han derfor tillike sskes i rette. Jorgen Larsen ogsi vedgir at han for den resterende rettighet har stillet hannom tilfreds Dermed kan Lars Madsen hverken med bygselseddel eller prov bevise eller forklare at han garden fullkommelig har stedt og fesl eller sin fsrste bygsel betalt, anderledes end Jorge,n Larsen uti sitt inngivende forklarer. Thi erlagtes billigt og rett, at Flans Gudbrandsen som sitter med mange smir bam, og uimotsiglig har tatt garden i forslebygsel, og nu siden for des resterende reuigh* har stillet sin landherre tilfreds, som han fremdeles girden vil forunde, bsr vere nrrmest til at bnrke og lo.

13 beholde samme gard, dog med sin husbonds minde for des tagemil. Og fornevnte Lars lmadsen den for ham entvike og roddig gjore Deri mot har Jorgen Larse,n si rett og billigt hannom at betale for hvis han for hannom har kjort ogfart, sfl vi& over forleden irs landskyld og rettighet kan tilstrekke. Hvoruti han dog som en los og ledig karl ei synes at han vare meget misholdig etc. Rettersans pi Gomnes tinsstue i Hole nrestesield den 30.marti Lagrettesmenn: Knut Horum, Peder Svarstad, Kristoffer Fekjar, Alf Horum, Gudbrand Hundstad og Tron Ssrum. Fremkom da for oss i retten en nunn av Sigdal ved navn Jon Embretsen boende pi Halstensrud ibi4 som skal vare utskikket at sske efter en karl kalles Tyve Nils, som skal vere kommen fra Telemarken Og det av arsak at en annen fattig mann er beskyldt for at han hannom skulle ha ombragt. Og derom hadde hitstevnet efternevnte prov, som som efter avlagde ed provet som folger. Ellef Ssrum efter avlagde bogered provet at han har kjent fornevnte Tyve Nils vel en seksten ers tid. Og det fsrste han kjente hannom, da tjente han hos en mann pi "Tin i hoffrreboigden i Tellemarchen" nemligen Gudbrand Marun, som hannom hadde oppfostret. Og den tid Ellef bodde i Sigdal, har fornevnte Nils mange ganger vert i hans hus. Og sa at si lenge han har kjent hannom, har han alltid befundens atsvetyveri og " schalchhed ". Og provet fomevnte Ellef Ssrum med vidner, at nu sist forleden dagen for julafte4 da kom han og hans granne Rolf Ssrum in til Ole Kristoffersen ved Hsnnefossen her pi Ringerike. Og som di kom der inn, da sdt fornevnte Tyve Nils derinne og en annen like sidan karl med seg med navn Giert Golhammer, som har like sadant rykte. Og der Ellef si si fomevnte Nils, sa han til ham: sitter du her Tyve Nils, du varst verd til at sitte uti bolt og jem og ikke her iblant erlig folk. Videre hadde han ei herutinnen at prove. Rolf Julsen Ssrum provet at han som forbemelt kom med Ellef Ssrum inn til Ole Kristoffersen forleden dagen for julaften. Og da satt fomevnte Tyve Nils derinne, og Ellef satil hannorq sitter du her Tyve Nils, du varst verd til at sitte uti bolt og jern og ikke her iblant erlig folk. Fornevnte Rolf Ssrum sa og at han tilforn har kjent Tyve Nils uti Sigdal. Videre hadde han ei derom at prove. Ellers befinnes her mange flere folk her pfl Ringerike som samme Tyve Nils kjenneq si og nu i vinter her i bygdene at ha sett, Hvorom dog nu ei flere innstevnet enn fomevnte tvende prov. Herefter var bemelte Jon Embretsen et tings vidne begiarendes, som hannom ei kunne vegres til sannhets opplysning. Rettereane ni Frok tinestue i Norderhov sosn den 15 anril L4grettesmenn: Gunder Gagnun" Ole Siversen Vaker, Jakob Vaker, Engebret Veisten, Paul Veisten og Hovlek Veisten uti efternevnte sak tilnevnt. ll.

14 Kom da for oss uti rette erlig og velforstandige nulnn largenl-arsen, vohn haftig pi Bjorke, som ved hjemstevne hadde hitstevnet og i rette fordret Ole Johansen Flalstensrud formedelst han ei vil bstale hannom hans rettighet og landskyld av fomevnte hans piboende gard s.32b. Ilals0ensrud, som Jorgen Larse,n foregiver efter riktig skjste, til hans salige formann utstedt atvr;re berettighet. Og derom fremla et skjerte av Asle Kristoffersen Skollerud utstedt til largen Larsens formann, salig Johan Snell pi en fierdings rente uti Flalstensrud efter derom samme skjotes videre bemeld, dateret Skollerud den 16 marti Hvilket brev efter des oppskrift befantes atvare lovlig tinglyst og godset laugboden den 23 marti Nok fremla Jorgen l,arseir sitt skriftlige innlegg, dateret idag. Innstevnte Ole Johansen mstte i rette. foregav at han har tatt girden i bygsel av salig Asle Skollerud" og givet hannom ti riksdaler uti bygsel. Og han begicrte vel ti gange bygsel seddel av hannom derp& men han giorde alltid forevending og undskyldning, si han ingen bygselseddel mirtte bekomme. Og sa at han har betalt sin landskyld til salig Asle Skollerud og hans kvinne for 11 ar, hvorvell salig Johan Snell hadde hannom pflmint at han skulle svare ham med sin reuighet for gfrrden, eftersom han hadde brever for den. s.33a. Item tilstod Ole Johansen, atlargen Larsen har ham i ligemide pimint, siden Asle Skolleruds ds athan skulle svare hannom med sin landskyld av girden. Men han har allikevel betalt sin landskyld til Asle Skollerud og hans kvinne efter hans do4 undtagen for nestforleden 6r som han ennu resterer. Tilstod ogsi at salig Asle Skollerud kom en gang til hannom og lot ille pn pn ham. Og Ole svarte hannom og mente at han hadde ikke nogen synderlig rett til girden, efterdi han kunne ikke ffi nogen bygsel seddel av hannom derpi. Og salig Johan Snell hadde advart hannom at han var garden berettiget. Da svarte Asle hannorq kjenner du ikke meg si god som en bygselseddel si lenge jeg lever. siden kan de drages derom det beste de vil. Og visste Ole ikke hva han og salig Johan Snell derom kunne vrere imellem. Jargen Larsen ennu som tilfom protesteret og formente at efterdi han fore viser en fullkommen adkomst og rettighet for fornevnte Halstensrud, at han bor pliktig v&re at svare hannom til sin landskyld og rettighet derav. Dog sokte eller begirerte Jargen ikke videre hos hannom enn hvis resterer og efterdags kan falle, og det formedelst hans futtigdoms skyld. Men vedtok det av Asle Skollerud og hans kvinne oppbiren selv hos hans arvinger at sske. Og begirerede dom. Efter hvilken leilighet og efterdi har fremlegges et riktig og fullkommen skjote av salig Asle Skollerud til salig Johan Snell utstedt pi fornevnte llalstensrud med mere, hvilk* efter des oppskrift ogsi befinnes til tinge lovlig at vare tinglyst og laugboden, da kan vi ikke anderledes vite herutinnen at kunne forefinne, som at salig Johan Snells arvinger jo bor folge fornevnte Flalstensrud efter skjoteis medfsr. Og den piboende dennom med sin landskyld og rettighet at svare, bade savidt resterer, og efterdags kan falle, all den stund og si lenge at forinn forte skjote stir ved makt eller s.34a. nogen med bedre refiighet lovlig kan bevise og forklare seg derfil n&tmere atvarc berettiget. Belangende den av salig Asle Skollerud derav oppbirne landskyld og bygsel, derom forbliver efter Jorgen Larsens egen vedtegt at han det hos hans arvinger ssker etc. 12.

15 Rettergane oi Froktinestue i Norderhov sokn den 22. april Lagrettesmenn: Mads Frok, Gunder Gagnum, Hofflek Veisten, Lars Veisten, Paul Veisten, Engebret Veisten. Oververendes bygdelensnuurnen Villads Knutsen Trogstad. Kom da for oss uti rette arlig og vel forstandig mann largenlarsen vohn haftig pi Bjorke, som efter en rigens citation hadde hitstevnet og uti rette fordret Bird Olsen tilholdende pi Heieren, formedelst han imot anest og der pi fulgte lovlig donr, samt hans Exl.hr.Statholders befaling, skal ha seg "understaaet" at bortage en andel sagtommer uti han skoger huggen. Formente han at han burde ham samme tsmmer igien at levere, og hvis derav kan v re oppskflren like godt tsmmer isteden, samt at erstatte ham all derav erlidende skade og omkost, og ellers for slike hans bedrifter tilbsrlig at [de. s.34b. Samt formente han burde arrssteres og heftes efter derom stevningens vidlotligere innhold og bemeld. Dat. nestawrgte z.aprt Jmot forskrevne stevne mal at svare, m6tte uti rette innstevnte B&rd Olsen. sa seg ei noget til denne sak at kunne svare, eftersom han seg ei videre med omwistige tommer at have befattet enn efter hans husbonds befaling, eftersom han dertil ei har vrert annet enn en tjener. Og fremla et innlegg av de dannemenn som skiftet efter salig Simen Larsen betjente og vert oververendes, hvoruti de lader seg forlyde denne salg den salige nrarms arvinger atvate angi,ende, som ennu ei forordnet formyndere for. Begjerer derfor at saken inntil skiftets endskap mi stilles uti bero, dat. Bragernes 2l.hujus. Jorgen Larseir tilspurte Bard Olsen om det omtvistige tsmmer ikke jo var i behold den tid at arresten og hans Ecl. hr. statholders befrling derom ble ham forelest. Hvortil han svarte at han kan ikke benekte at samme tsmmer jo lrat usker n i behold og i hans bevaring den tid at arresten og hans Exe.hr.sAtholders befaling forleden ir ble hannom foreles! men uti forleden sommer og host hadde han pn Simen Larsens sager endel derav ladet oppskjare. s.35a. Jargenlarsen produseret i retten en dom som her av tinget pi samme omtvistige tsmmer er utstedt den 6juni Dernest produseret slotslovens forvalter hr.oberste Flans Jacob Schiorts resolution pi hans underskrevne andragende om samme tommer, mellende at han sividt av samme tsmmer i behold mi giore seg si nottig og gavnlig som han best vet og kan. Helst efter di han seg erbyder om noget i mot soren skriverens dom obtineres at stille noyaktig caution" dat. Akers hus den 3.hujus. Bard Olsen ble tilspurt om hat' ville det oppskirene av forenevnte tsmmer med like godt igjen "vedergielde" Hvortil han svarte at han hadde ingen order dertil. Efter hvilken leilighet er fore funden" atlargenlarsen efter hans forskrevne donu sanrt derpi fulgte slotslovens forvalter hr. oberst Hans Jacob Schiorts befalings medfor, falger hvis av det omtvistige tsmmer som ennu uskiren er i behold. Men uti det ovrige er saken med partenes consenq samt foromrsrte innsigelse, opptagen og stillet i bero til nestkommende ltjunius Jacob Paulsen av Bragernes lot lese hans kongl.maj. nadigste brev og bevilling til Sr.Lars Jacobsen pi 60 tylter loddbjelker irligen at mitte seg tilforhandle uti Sigdals,Lands, lladelands og Ringerikes prestegield. Dat. 29 jarruari

16 s.35b. Rettersan ifl Frok tin ield den 30.anril Lagrettesmenn: T1* Tandberg Jakob vaker, ole Siversen vaker, ole Gudbrandsen vaker, Ole Li og Gunder Gagnum. overvrerendes bygde lensmannen villads Knutsen Trogstad. Hvor da velfomemme nann Sr. Jacob Bertelsen hadde hitstevnet og uti rette fordret Amund Vefrsal, Truls, Gudtran4 og traraldgjermunouo, aem sst<ende og tiltalende for resterende landskyld og reuighet av fomevnte a"i"s paoo""i" gati"r roro.jtronj* eo rclt, nemlig ffirlt veksal av I pund med sanrt jutemart fersk riai og stevnings penge 7 rdl, derp6 I rdl Jtem fomevnte Qermundbos besittere av et pund skyld med bygsel av all garden, samt julemarlg fersk mat og stevnepenge 7 rdl. Formente de ikke allene pliktig bsr samme deres resterende landskyld og rettighet at beiale, medens end og deres giders feste at ha forbrutt "tt"ri"rn o.. De innstevnte samtlig mstte i rette undt4gen Gudbrand Gjermundbo, p6 s'36a' hvis vegne svoger hans svarte' sonn og ingen og av dennom den irskrevn, ioro.rno" Iandskyld og rettrghet benekte jo kunne siledes at restere. Hvorfor han fremdelst forbsnn lot fg gvertale at give dennem 8 dagers respit og med dersom seg at clarere. de han desfsrinden ei tilfreds stiller, oi'"n"i r* stevnemil at Hvilket lide dom. de og belovet at efterkomme. Ermelte Jacob Bertelsen ladet lese og tinglyse efternevnte_obligationer og rentebrevg nernlig: Flagen Paulsen Setrangs bevis pi 44-rdr, a"t. z+ naruar tan. Alf Gundersen Hvals bevis p6 42 rlz rdr, aat. zo n.'d ien. 4-o4 Skaugstads bevis pi 25 rdl, aat. io rnai t67i. Gunder vemes bevis pi 17 rdl.3 ort l9sk. dat.20o,arti Jens Amundsen Hvals bevis pi 27 rdr.3 orr 6,k. d"t tt ftbruni Jorgen Tandbergs bevis pi 21rcl.3 ort 2sk. dat. 2g.febraar En contrakt eller forening av Alf Andersen Lo om tvende ars landskyld av bemelte Lo, samt om losen pi samme gird. Aat. f O. apnl s'36b' Nok ladet opplese et pantebrev av Karen Alfsdatter Knestang til sr. Johan Girmand pf, tre f erding tunge uti nordre Lo, som Mads Jensen pnbor, for penge 43 rdl. sanrme brev dat. 12.9br Hvilket gods Jacob Bertelsen lot lovbyde om nogen av de dertil berettigede det ville innlsgs sg hans forskrevne pantepenge betale, med samt djralo rejereode seks 6rs landskyld og rettighet. Hvortil ingen lot seg aomelde ffiru"jffh: Kristoffer og Kristen Gomnes, Lars onsaker, Gudbrand Gomnes, Johannes og Overyarendes bygdelensrnannen Siver eesvold. {vor da kongl maj' fogd christen christensen ved sin fullmektig largenflansen lot innstevne en rigens citation' ved hvilken han hadde hitstevnet og uti rette esket Jens pedersen, borger til christiania og pi Bragemes vohn haftig, hr- Jkeid"oi irtrr"oa. fortrende iirs resterende Itl.

17 odelskatt av hans gerd Fjeld. Formenende samme gard derfor til ko.ma. bsr vare forbrutt, samt den resterende skatt at betale, s.37a. efter derom s:unme stevnings videre medfsr og bemeld dat.iz. apil1672. Hvilket efter oppskrevne utvisning befantes lovlig for Jens Pedersen bopel at v&re forkynt pi Bragernes nestleden I 8.april. Innstevnte Jens Pedersen motte ikke, ei heller nogen pi hans vegne til stevning at svare JargenFlansen allikevel formente at efterdi denne sak ei angir hans verneting, men der som godset ligger, og han lovlig stevnet og kallet, at han derfor bsr lide dom til samme godses forbrytelse, samt leilendings skatten og annen rettighet fra Anno 68 at betale. Og derfor begjerte dom i saken til innfsrsel i hans middel hvor helst det her pi Ringerike kan finnes. Og fremla en fortegnelse pi sarnme resterende skatter, som melder om 4 irs odelskaft for Anno og 71, tilsammen 4 rdl 3ort 4 sk. Og leilendings rettighet for anno 68, 11 I/2 rdl 16 Il2 sk Efterdi at innstevnte Jens Pedersen hverken selv eller nogen anden pi hans vegne moter til stevningen at svare, kunne denne sinde ei noget dermed foretages eller vedgiores, medens dermed at bero til ida,g 6 ukeq som er den ltjuni fsrstkommende. Til hvilkentid efter lovlig varsel, om ei desforinden i minnelighet clareres, formodes Jens Pedersen seg innstille uti retterq og til behorig efterre0ring forklarer erfien ved hvad fundament eller lovlig axsak han kan formene seg fra dette stevnernil at unddrage, eller og hvad har i saken i seg selv kan vite seg til befrielse. Hvilket han av retten er forel4gt at efterkomme etc. s.37b. Rettersang ol Frok tinsstue i Norderhov presteqield 7.mai Lagrettes menn: Gunder Gagnum, Paul Veisten, Ole Li, Lars Veisten, Mads Frok og Jens Nordby. Overvarendes bygdelensrnannen Villads Trogstad. Hvor da kongl.maj. fogd Christen Christensen ved sin full mektig Jorgen Flansen efter en rigens citation hadde hitstevnet og uti rette fordret endel bsnder her i Norderhov prestegield for ulovlig hugst med bjelker og vid som forleden vinter og host skal ha begynt at hugge og fremfore, nemlig Peder og Harald Nrerstad Simen Egge, Flalvor Setrang, Bersvend Krakstad et cons. Hvilken forskrevne vid av Flans llansen og Guttorm Trulsen skal vare merket, uansett slik hugst og kjopmann skap pi disse steder er forbsden. Formenede derfor at samme vid bsr vere forbrutt efter kongl.ma. utgagne skogreglement etc. efter derom sarnme stevnings videre bemeldt dat. 12apnl1672. s.38a. Nok ved femte stevne ladet hitstevne og uti rette fordret Jon og Helge Berg, samt Mads Berg, Anders Klekken og Jon Skjorvold i ligemade for vidhugst i forbemelte miter i mot skogreglementet etc. De innstevnte motte uti egen personer. Og ble daav largenflansen frem fordrst Bjom Myre og Mikkel Gile som med lensmannen den pi stermte vid hadde besiktet og merket. Jtem Simen Egge som ogsi med veret. Hvilke efter avlagde ed derom provet og tilstod som folger. Bjom Myre provet athan var med den tid denne omtvistige ved ble merket som li i Lundstad fossen. Og si meget som der fantes Guttorm Trulsen tilhorig og med hans merke p6, var intet over tolv palm og ti palm, og v:u hustsmmer og ei noge,n master eller lod bjelker. Og at samme trar var mest gammel huggen for mere enn pi tredje ir siden og derover, undtagen l.

18 en 4 eller 5 tylter av den minste vid som Simen Egge har hugget for ham i ir. Dog rngen over 10 og 12 palm. Men hvor meget der var over alt av Guttorm Trulsens vid, visste han ikke, eftersom han det ei telte for seg selv, men ble telt av alt, og fantes tilsammen over alt, bade ham og de andre tilhorig, trstten tylter som ble merket. s.38b. Videre hadde han ei at prove, undtagen de master som der fantes Flans Flansen tilhorig, at deriblandt ei fantes nogen som var over 16 og 18 palm. Mikkel Gile provet at han den omtvistige vid merket 8 dager ungefehr for paske, og Peder Knestang telte viden med ham. Og den befantes over alt som ble merkeg tretten tylter bide av Flans f{ansen og Guttorm Trulsens. Men han gav ikke akt efter hvor meget eller av hva slags der var enhver av dennom tilhorig. Ei heller gav han akt efter eller eigentlig kunne prove om hva slag vid det var, enter master, lod bjelker eller hustsmmer, Men han si vel at der var nogle trer iblandt pi ungefehr 16 palm, og ei nogen over 18 palm. Enten de var til master eller lodbjelker visste han intet, ei heller ga nogen akt derefter. Simen Egge provet at han var hos den tid Mikkel Gile og Peder Knestang opptelte og merket forskrevne trar. Og de sa at der var trett n tylter tilsammen" Deriblant var fem tylter som hustsmmer og deslige, mest pfrti palm og ei nogen over tolv palnl hvilke han har kjort for Guttorm Trulsen i denne vinter. Og hva mere vid der frntes av Guttorm Trulsens, det var gammel vid huggen for ungefehr tre eller fire 6r siden. s.39a. Og ei si eller gav akt efter om der fantes nogen lodbjelker iblant samme vid. Videre hadde han ei at prove. Den dannemann Flans Hansen av Bragernes, som endel supra melt, av samme vid tilhorig, seg personlig for rett n fremstillet, repliseret og forklarte at den iblant samme vid ham tilhorig, som ungefehr 4 Llz lylt master og deriblant muelig en halv tylt lodbjelker, har ladet hugge uti Berger skogen pi Hadeland og Peder og Flamld Nrerstad har hugget og kjort den for hannom, og ei nogen av samme trer storre eller over atten palm. Hvilket Peder og tlanld Nerstad og berettet sirledes at vare i sannhet. Bemelte Flans llansen og uti rette anviste en missive seddel fra vise-president Lars Jacobsen til fogden Christen Christensen, dat.2a.aprrlnestleden, hvorutinden han foregiver at han Flans Flansen endel lodbjelker avkjopt, som han efter hans begiarrng ladet hugge pi lladeland efter hans Kongel. benadning, begjrerer de ubehindret ham mi falge etc. Efter hvilke leiligh* ogfartn provs tilstand vites ikke nogen av foreskrevne tretten tylter, Guuorm Trulsen og tlans Flansen tilhsrige vid at kunne er$ennes forbrudt, helst efter di den s.39b. kongl. n"idigste confirmerede reglement ei nogen slik sort forbiuder. Og hvis i blant den vid Guttorm Trulsen tilhorig som siden forbjudet skal vere huggen, efter de tvende provs Bjom Myre og Simen Egges tilstan4 allene skal vare under ti og tolv palm, som ei til lodbjelker dsgtigeller tjenlig. J ligemide de Flans Flansen tilhorige master ei nogen over 18 palm. Og hvis fr lod bjelker deriblant efter forbemelte hans egentilstand, forklaret han med hr. Iars Jacobsens missive, de ham til beste atvare kjopt, eftersom han derpi har kongl.nfiigste tillatelse etc. Belangende Flalvor Setrangs vid som skal varefire grantrer av ringe v&rdi, og ei uti fornevnte 13 t6

19 I I I I tylter er medberegne! vedstod harrs selv her for retten at han dem har hugget om vinteren fsr jul in anno 1670, som fornemmes at vere siden reglementens publicatio4 hvilke han til Lars Olsen solgt. Dermed beror til fogdens hjemkomst, og samme trer uti den derpi giorte arrest imidlertid at forblive. s.40a. Nok hva seg belanger de forinnfsrte som serlig ved hjem stevne hitstevnet, sisom Hans Tandberg for fire trar, nemlig tre gran og et furutre, hvilke forbemelte llans *Iansen berettet og vedstod pi Lars Jacobsens vegne at ha betinget, visste derfor ei heller at kunne erkleres forbrutt etc. Mads Berg og Anders Klekken beretter at den vid som de er innstevnet for, er allene l0 g 12 palnq huggen fortre ir siden, Hvilket de og efter fogdens hjemkomst, og efter varsel og pi fordring, har at giore bevislig. Gaes da derom hvis rett er. Jon og Helge Berg som innstevnet for I IlLtylt og Ztrar lodbjelker, hvilke de foregav at vere huggen fsrend forbudst, og derom hadde hitstevnet efternevnte tvende prov, nemlig Ole Kjos og Truls Bjorke, som efter avlagde ed provet som folger. O1e Kjos provet at formente I ll2 Wkog 2 lodbjelker ble felt og huggen som nu forleden 8te dager efter kyndelsmesse var to ir siden. Og de ble opptelt fsrendr/ar Frue dag dernest efter. De samme ord og enstemmig provet Truls Bjorke, Og tilstod begge at det dennem siledes uti all Guds sannhet er bevisst. Iargenflansen begjerle at hermed i ligemide mitte bero til fogdens hjemkomst. Hvorved ogsi forbliver, og Jon og Helge Berg da efter varsel og pi fordring igien at mote og hertil svare. Alminnelis saketins oe skattetine nl Frok Tinqstue i Norderhov nrestesield den 30.mai s.40b. Overvarendes kongl.maj.fogd Christen Christensen, bygdelensmannen Villads Tragsta$ item efterstevnte 12lagrettesmenrq nemlig Ole Knestang, Ole Skaug, Tollef Gundersby, Alf Amundsen Lo, Truls Qermundbo, Harald Gjermundbo, Ole Skoyen, Alf Andersen Lo, Erik Stiksru4 Erik "Oftedall" (Aurdal? ) Peder Knestang, Anders Thoen, samt menige tingalmue. Er da fsrst opplest og lydeligen avkyndiget hans kongl.maj.ts nidigste skattebrev for nrerverende e$ datg narti72. Nok opplest videmerit copie under hr. Secreter Tonsbergs hind av kongl.maj nadigste forordning om skogsferd" dai 6apil 72. Nok opplest en skrivelse til fogden fra hr.vice statholder velb. Ove Juel og hans med Committerede, anlangende hvis hans maj.sts gods her i fogderiet finnes inntil liggende bruk, det at angive efter som de til des "sahlls" nidigste committent, dat. 16 hujus, samt det at oppbyde til enhver som derfor mest vil give. Bygdelensmannen Villads Trogstad sa seg av med hans lensmanns bestilling, hvorfor fogden i hans sted til lensmann igien ordineret Anders Tonen (Toen), og hannom leveret copie av ko.ma. t7.

20 skattebrev. s.4la. Mons. Jacob Bertelsen ved hjemstevne hadde hitstermet og uti rette fordret Jon og Ole Flsnen for kirkens tiende for forleden ar, nemlig to tsnner korn som rester hos dennom begge. Hvilket fogdens fullmektig og nu i retten vedstod at samme to tonner korn ble pi tiende boen Jacob Bertelsen accineret at skulle av dennom:uuuunme pi kirkens vegte. Men eftersom ingen av dennom mster, hvorvel bonde lensmannen tilstod at de er lovlig stevnet, er de tilfunden atbsto enhver I mark solv, samt citanten i kost og tering I riksdaler. Nok hadde han ved hjemstevne ladet stevne Erik Jorgensen Tanberg far 22 rdl 3 ort 2 slg efter hans til monsr. Bertelsen utstedde obligation, dat29. febr. 1672, som forpliktet til neste pafolgende l.mai at beale etc. J blant hvilken gield er med innberegnet 14 rdl 9 l/2 sksom Eriks fader Jorgen Tanberg for Gudbrand Toresen Vaker skat ha caveret og godsagt efter monse. Bertelsens egen tilstand. Hvilket Jacob Bertelsen vedtok hos Gudbrand Vaker selv at soke, med samt des pi gaende omkostning. Og derfor og ham tillike hitstermet, som ogsi mctte uti ret0e og fremla en seddel og quitans av Christen Lauridtsen muremester pi 14 rdl 19 sk. som han for arbeid pi kirken til ham betall dateret den 20. september 1664, med derpi tegnet den hederlige mann hr. Otto Jacobsens s.4lb. testification dateret 6 hujus. Hvilken seddel og bevis Jacob Bertelsen formente ei nu at burde eller kunne komme hannom til nogen befrielse, i synderlighet han dermed for des stilltiende indeholdet og ei rettet seg efter mange og und-lige advarseler og befalinger, s6. som sist og fomemmelig hans gestringheds hr. obert Schisrt s befrling av Akershus 22januari72, somhan nu uti retten fremlagde, hvorved alle kirkeverger stengelig og alvorlig befales og tilholdes, simange som ikke hadde giort riktighet, at mste uti Christiania til den 24. febr. oggtrare regnskap og riktighet, hvorefter stifts skriveren sin regnskap kunne forfuttes. Hvilket av ham ei efterkomme! si ei om fornevnte hans seddel havdes nogen underretning eller vidskap uti "Rep.brd ne" som alt forferdiget og overlevert, til avcortning, om ellers var gyldig, kunne innfores, hvorfor han formente at han ikke allene pliktig burde samme 14 rdl 9 l/2 si. med forirsakelig omkostning at betale, medens end og for hani motvillighet og overhorighet burde undgjelde etc. s.42a. Og at han tillike med flere derom advaret og tilsagt, forklaret han sivel med lensmannens han4 som munflig tilstand her for rett n etc. Det Gudbrand Vaker ei heller kunne benekte eller fragi jo at varet vitterligt, ei heller den fordrende skyldige gield til kirken kunne benektg men dog formente ved fomevnte murmesters quitans fra des itsig fordring at befries Tilstod ogsi og bekjente her for retten, atlorgenlarsen uten nogen rettens medfrrt enten ved fogd, skriver eller dannemenns overvrerelse, hadde bortaget alt hans gods og formue, samt og ham frataget hans seddel somhan hannemanvist tllatgsareregnskapmed, somvarseddelog quitanse for bordkjorsel og deslike. Efter slik medfart formente Jacob Bertelsen at hans gods burde skaffes tilstede igjen, og da skulle alle creditorer at gives kall og varsel og enhver at forklare sin fordrings riktighet etc. Efter hvilken leilighet og efterdi monsr. Jacob Bertelsen fragir cautionsmanden og soker Gudbrand Vaker selv som gields skyldig, da hvorvel Gudbrand ved inngiven murmesters s.42b. quitans samt den hedelige mann hr. Otte Jacobsens attest beviser at han denne fordring har for kirkens arbeid til harn betalt, sir forklarer dog Jacob Bertelsen at han ei efter mange advarsler og befalinger har villet seg dermed til nogen videnskap eller regnskaps riktigh* innstille, si som srerlig at han ei heller ville holdet seg forinnforte hans gesfrenghets oberste Schisrttes befaling efterrettelig, eller fornevnte hans quitering anvist, si stifuskriveren eller hans fullmektig derav kunne hatt nogen videnskap eller efter rehring, det seledes at 1fi.