Tingbok for Ringerike Bok Transkribert av Thorleif Solberg Gitt i gave til Ringerike slektshistorielag 2010 av Thorleif Solberg

Transkript

1 Tingbok for Ringerike Bok Transkribert av Thorleif Solberg Gitt i gave til Ringerike slektshistorielag 2010 av Thorleif Solberg Søkbar bok Boken er søkbar Æ Ø og Å kan være problematisk ved søk. Noen ganger kan følgende bokstaver benyttes i stedet Bruk E i stedet for Æ Bruk O i stedet for Ø Bruk A i stedet for Å Det er register bak i boken.

2 FORORD Ringerike Slektshistorielag har tidligere gitt ut folgende Tingboker for Ringerike: Tingbok I ,Tingbok II ,Tingbok III ,Tingbok IV kan ventes ilopet av hssten Forfatter og redaktor av dette arbeid har vart mag.art.terje Gudbrandson. Arbeidet med denne tingboka er foretatt pfl fritid for i finne spor etter gamle aner. Tingbokene er en meget viktig kilde for slektsgranskere. Valget av Tingbok )OCWI var ikke helt tilfeldig.boka var lita og forholdsvis lett i lese.for en amatsrgenealog er det viktig ikke i komme opp i alt for mange vanskeligheter, som kan lede til feiltolkninger og misforsielser. Samtlige saker fra Ringerike er tatt med.det er foretatt et forkortet referat av sake4 1nrn u[. person- og stedsnavn er nortert.enkelte saker fra Hallingdal er nevnldette fordi de kunne ha tilknytning til min egen slekt.for da jeg gikk giennom tingbok4var det ute av mine tanker i fr arbeidet trykt. Det er ni $ort etter initiativ fra Genealogisk Datasentral,Ringerike,som tok pi seg arbeidet med i databehandle stoffet. Det er hele tiden nortert sidetallet i tingboka i margen,slik at leserne lett kan kontrollere innholdet ved i bla opp i orginalen.ved ord som er utydelig skrevet eller er uforstielige, er det satt sporsmfllstegn. Vigflrd22.mu 1995 Thorleif Solberg. Noen forkortelser: Avg. : avgangen. Forn. : fgrnevnte. SUsal. : salig. Efterskr./-sk. - efterskrevne. Velbr. - velbirne. Sr. : seigneur. Genealogisk Datasentral, Ringerike

3 2Al S lb Knut Olsen Breen os hans mor Marqit Rolfshus i sak mot avs. Arne Haftorn. Saken forflstt. S 5 Hans Hansen Lsken av Hemsedal lot tinglese et skjote som til hans moder Else Pedersdatter av Siffirer Knutsen utstedt, pi 1 lobbel gods uti forn. Laken, dat7. Tbris S 5b Ole Knutsen Gabkind lot tinglyse en forlikning og avstielse av Helge Veggersen til ham utstedt om hans iseterett og besittelses rett til Gabkind dat.l9. juni S 11 Tord Gunildgaard efter en rigens citation dat.28. mai 1682 i rette fordret Gjermund Magnussen Bjsrsen for han ikke skal ha holdt sin contrakt som han giort med Tords hustru - at hun skulle beholde Bjaraen sin livsrid, som han ikke har holdt, men tatt Bjaraenfra henne uten pantepengers vederlag. To vitner prover at de for ungefehr p& femte 8r siden var pi H1orcen, da kom Gjermund Magnussen derind og sa til Ingebior Bjaraen: Jeg var siledes forlikt med sal. Asle at de skulle habjaraeni... livstid, og siden skulle det komme fri foruten pantepenge. Dertil svarte Ingebior at hun visste intet derav, men hun sa det kunne si vere om han kunne ha det rolig i sin livs tid. Qermund gjorde deri mot innsigelse, at en av provene, Halvor Sire, er ssskenbarn til forn. Ingebiors mann, Tord Gunildgflrd. Qermund ville ogsi fremstille to prov, Tore Huus og Halvor Torpe, men Tore Gunildgard foregav at Tore Huus er ssskenbarn til Qermund og at Halvor Torpes kvinne er ogsi ssskenbarn til Qermund. Disse to provet likevel atlngebiar for tre Ar siden hadde tatt imot 7 rdl av Qermund. Asle Bjoroen var Ingebisrs fsrste mann. Bjaraenhadde vert pantet til sl. Asle Bjaroenfor 29 tdl. Retten fant at Qermund fsr hanville bruke girden, mitte innfrelse de pantepenger til Asle Bjoroens arvinger + rente. Genealogisk Datasentral. Ringenke

4 I S 14 SAKETNG PA TA}IDBERG 28 FEBRUAR 1683 Oververende vires gunstige hr. amptmand velbr. Mathias Tonsberg, ko.maj. foged sr. Henrich Petersen, bygdelensmannen Villads Trogstad samt efter sk. lagrette: Christoffer Roseng, Engebret Veisten, Halvor Br[k, Knut Ve, Jon Waagaard, Rasmus Veisten, Nils Hverve4 Jens S6rum, Peder Knestang, Ole Knestang, Jens Norby og Erik Ourdal. l4bherr Otte Jacobsen lot innstevne 28. jan Paul Jensen Aslaksrud for 100 rdl in specie Oppskreven pi samme stevning Jens Nilsen Kyta og Amun Aslaksrud og Tarald Skaugstad. Saken utsatt. S 15 Tosten Narvesen Bersund i rette fordrer Carl Aslesen Rustsd for en del hoy som Carl har borttaget fra en utlade straks ved Lskke og som Tosten hadde innhsstet. Carl mstte og sa at den brite som Tosten hadde hostet, hsrer hans piboende plass Rudsts til. Carl ble dsmt trl hfsrehoyettilbake til den brite Tosten hadde hsstet det, * 2 rdl i omkostning.

5 SAKETNG PA GOMI{ES TNGSTUE 2 MARS 1683 Overvarende ko. majs. foged Henrik Petersen, bygdelensmannen Johannes Svarstad og lagretesmennene Christoffer Fekjer, Tolle Gjesvold, Ole Gjesvold, Gunvald Vih Anders Rud, Ssren Horunr, AIf Horun1 Anders Horum, Tron Horum, Ouffiren Bjerke og Peder Lsken. 16bKo.maj. foged Henrik Petersen stevner Hoffiror Mo formedelet han nestleden pinsedag skal ha tilfoyet Hans By et knivsting. Til provs: Ole Jonsen i Froshaugengen og Anders By. Det var krangel om ei rive. Det ble provet at det var Hans som angrep Hoffi;or, men Hoffi.ror fikk 3 mark i bot i helligbrode. ltbsaken mellem Tron Sarum og Anders Ssrum angiende den lade og avgrode som var oppbrent for Tron Ssrurn. Trons broder var Anders Bjornstad. Prov: Ole Higensen Bjerke, som prover at Tron Ssrum li sjuk da den forn. hans lade ble oppbrent. Kari Brastad hadde provet sist saken var oppe. Utsatt. Genealogisk Datasentral. Ringenke

6 I SAKETINGPA TROGSTAD 15 MAI 1683 Oververende ko.maj. foged Henrik Petersen, bygdelensm. Villads Tragstad og lagretten: Ole Siversen Vaker, Johannes Egge, Lars Rakkestad, Jens Nordby, Clristoffer Haldum, Johannes Grsnvold. S 18 Fogden tilspor almuen om en del stskker husfolk og ledige folk, om deres tilstand og om de er istand til i utgive den nidigst pibudne consumtions- og folkeskatt, nemlig: Birgitte pi Lundesgirdeie, Sonnaug Pedersdt ibid, Gunild Hansdt pi Aldeeie, Gunild Bjornsdt pi Narverudeie, Margit Laursdt, Ellen Olsdt pi Krakkestadeige, Kari Kytte pi Amundrud, Borgill Mikkelsdt, Guri Gundersdt hos Harald Alrn" Birgitte Gjermundbohaugen, Helge Tollefsdt i Borgerud, Kirsten og Marte i Amundstuer\ Ragnil huskvinne hos Alf Lo, Astri hos Tyske torpen, SunnefFlekshaugeige, siger nu at tjene pi Skaug, Kari Jensdt pi Aslaksrud, Sidsel Tommesdt, Birgitte pi Marigird, Barbro pi Knutsdt, Anbjor pi tfunnekile4 Mari Eriksdt uti Hammer (?), Birgitte hos Kari Gloug, Anne Olsdt pi Frokseige, Magnild Torbjorns hos Nils Berger, Ingebor Bagisen, Gunil hos Erik Hengsle, Ase Hverven, Marette Tommesdt, Ingri Soldkierlingens?? datter, Gunild hos Baldser skredder, et besovet kvinnfolk pi Ekunrud, Lisbet Hole, Mari Aurminder?, Birgitte i Quernbergsund, Kari olsdt Egge, Jydske Johanne, Ase Jensdt, Ingri Jonsdt Quernbergsund, Kirsti Ringsisen (?), Kari Olsdt i Anders Persens sagstue, Anne hos Hans Olsen, Maritta Evensdt, Birgitte Evensdt, Magnild hos Knut i Korsten? Almuen svarte det var mest gamle og utlevede folk og intet eiende. Dertil tre husmenn: Helge Jonsen pi Aker, Ssren Pedersen pi Klette og Harald Trulsen Lsken.

7 1 8b SAKETNG PA TA} DBERG 3 JIJLI 1683 Ko. maj. fogd Henrik Petersen, bygdelensm. Villads Trogstad og lagretten: Jon Skjorvold, Torger Breien, Christoffer Royseng, Mads Lerberg, Ole vestre Bjerke og Ole Veholt. S 19 Lars Simensen Dramdal lot tinglyse et skjote av Ingeborg, sal. Hans Hansens utstedt til Lars Simensen pi en hennes odelssag i store Heieren foss med tilliggende Rsdsts nemlig Staland, samt kvernhus, sagstue, hengsler og alt tilbehsr, og det for ni hundre og 40 rdl penge. Dat. 5. nov under hennes hind og segl, samt svoger Capt. Rasmus Olsen og sonn Hans Hanse4 deres hender. Sfl og av monsr. Jacob Ssfrensen, monsr. Peder Hansen, Johan Glanderup og Peder Hansen Tsnder deres hender og seigl til vitterlighet. Almuen og sagmesterne vitner at sagdrengene forlater sitt arbeid om hosten og S lgbkommer tilbake neste vir. Den stsrste del av dem er hjemmehorende i fremmende bygdelag, som Gudbrandsdal, Hedemark, Toten og anden steds' Michel Tollesen Setter i rette fordret Bird Olsen Heieren for at han har fratatt ham en hest han hannem avkjapt,/:og skulle fsre bord for den:/ Bird hadde tatt hesten igien da Mchel hadde sagt hesten var syk. Han hadde solgt hesten pi de vilker at om hesten dsde innen 6 uker, skulle han ikke ha noen betaling for den. Kong.maj. foged, Henrik Petersen mente at Berd burdebste sin sigt for slik adferd, besynderlig pi en ssndag. Bird mette betale bide for foring i to m&neder + omkostninger, tilsammen 5 rdl. Dertil til ko.maj. 3 mark i sslv + for helligbrsde 3 mark. S 20bHederlig mann Fft Otte Jacobsen ved sine barns preceptor Svend Eriksen inngav en rigens citation dat.28.januar 1683, hvor han innstevner Paul Jensen boende pfl Aslaksrud for 100 rdl linte penge med forfallen rente. Pantebrevet var dat. 16. juni Flere skriv legges fram. Paul Jensen fremfsrte to prov, Jens Nilsen Mo og Tron Olsen Ssrum som vitnet at de22- des etter Paul Jensens begjaring var i Norderhov presteg&rd for i tilby presten hr. Otte Jacobsen 100 rdl. pi Paul Jensens vegne. De hadde pengene i en pung og satte den p8 bordet. Da svarte presten at det var specie mynt, og Jens svarte at de ikke visste hva slags mynt det var, men bad hr. Otte ta imot dem. tlr. Otte svarte: Jeg annammer ingen penger, han kan levere dem til amptmann Knoph, han annammer dem gierne. De leverte si igjen pengene til Paul Jensen som var pi Mo da, og Paul talte dem igjen og sa det var l00riksdaler, beregnet:96 skilling pi hver daler, og var uti rett skilling mynt sisom dicatone slette daler og halve slette daler og ellers anden mynt. [Ir. Otte hadde ogst sagt at Gud give I hadde kommet med dem tilforn, da skulle jeg gierne annammet dem. Saken oppsatt til imorgen. Genealogisk Datasentral. Ringerike

8 SAKETING PA TROGSTAD 4. JULI 1683 S 22 Samme lagrettemenn som pi Tandberg. Helge Ellingsen Berg lot tinglyse et skjote av Villads Trogstad til ham utstedt pi 16 settinger i nedre Veme med bygsel og herlighetfor 250 rdl kjopepenger, dat. 24. febr Truls Slevik av Krsdsherad lot tinglese et odelsavstielsesbrev av Carl Aslesen Rusts til Erik Sleviken utstedt pi 8 settinger gods i wre Veme, dat. 8. des Nok lot Truls Sleviken tinglyse et skjote av Helge Ellingsen Berg til Truls utstedt pi all Helges hustrus arvelut og tilstand uti svre Veme, dat. 19. jan Truls Eriksen Sleviken inngav i retten en rigens citation, dat.28.jan ved hvilken hans fader Erik Sleviken hitstevnet Narve Veme for landskyld og 3 6rs holding av hans piboende gird Veme, formener han nu girdens feste bsr ha forbrutt og girden unnvike. Narve Veme mstte selv uti rette og inngav en landskyldseddel for landskyld av Veme for det ir 1677, sl<revet av Helge Berg i Erik Slevikens naur; /:som Helge nu her for retten vedsto:/ Narve Veme inngav ogsi en annen rigens citation dat. 14. mars 1683, hvor han innstermet en del prov om forn. landskyld, nemlig Jon Berg, Halvor Hjelmerud av S 22bSognedal samt Knut Laursen,Hans Skredder og Anund Skomaker av Krsdsherred. Alle mstte undtagen Anund Skomaker, som siges vrere sjuk. Jon Berg provet av ved St.Hans tider for to [r siden var han tillikemed Halvor Hjehnerud pi Slevik med Nanre Veme. Da tilbsd Narve sin varfader Erik Sleviken en del penge, som Narve sa at skulle vrere 80 rdl, dog de telte dem ikke, for de sa det skulle v@re noen arvepenger som Erik Slevik tilforn skikket Narve, og Narve dem ikke ville motta. Og som Erik Slevik ikke ville annamme samme penger, da beholdt Narve dem. Narve bad Jon Berg og Halvor lljelmerud komme inn og sa at han hadde tilbudt sin verfader landskyld penger. Narve sa han hadde betalt 4 daler i landskyld, og til Erik Slevik sa han; noget betalte jeg til eder fader, og noget flidde jeg moder. Da spurte Erik sin kvinne hvor meget han hadde flidd henne, da svarte hans hustru, han gav meg en gang (en dikaton till efter till presteor.(?) Halvor Hjelmerud provet de samme ord som Jon Berg. Narve hadde betalt 4 daler i landskyld, to daler til Erik Sleviken og to daler til Eriks kvinne. Da sa Erik til sin kvinne: Fli meg hit de to daler som du fikk, at vi kan fli Qertru dem at gjemme. Da svarte Eriks kvinne: Jeg fikk ingen to daller. Videre var ei Halvors prov. S 23 Hans Andersen Skredder provet at ungefehr tre uker for jul nestleden da var han tillike med Knut Laursen pi Sleviken og Narve Veme kom dit om morgenen" og som Nanre og Truls Sleviken hadde mat tilsammen, da drog Truls til skogs og Narve nogen tid derefter gikk han til sengen til Erik Sleviken og drakk hannem til og sa til ham: Jeg ville si gjerne levere nogen landskyld til eder kjere verfader. Da svarte Erik: Jeg annanmer ingen landskyld uten I leverer meg tiuffge riksdaler. I stir inne med landskyld for fire [r og julemark for hvert ir, sagde at landskylden var trlig 4 Yz daler og julemark Yz daler, og skulle si vare:20 daler tilsammen. Derefter som Erik ble noget drukken, sa Narve til Erik: I mi ikke vare si streng med meg. Da sa Erik: Jeg kan sagtens ta pengene inntil Truls kommer trjem. Vil han adnoyes dermed si rider han for det, thi han fsder meg. Da si og horte de at Narve leverte nogen penger, men si ikke hvor mange det var, videre S 23benn de hsrte Narve selv sa det var sju slette daler og si at det falt en slett daler ned i

9 I sengen til Erik. Noget derefter sa Erik til Narve: Du har aldri betalt meg tredje a S,d holding se si lenge du har brukt girden. Dette provet Hans Andersen. De samme ord og like enstemmig provet Knut Laursen, Truls Slevik og Helge Berg ble tilspurt hvor meget Erik Slevik er eiende i girden swe Veme. Dertil svarte de at han har arvet et halvt pund etter sine foreldre med bygsel over all gflrden. Nok tilforhandlet seg en sssterlodd, nemlig en fiering av Carl Rusts og hans (:sin) ssster. Nok I fering som Eriks ssster Sidtsell Tveten var tilhorig og Narve for 50 rdl seg skulle ha tilforhandlet. Hvorom er bleven siledes besluttet pi skiftet pi Sleviken den 30. sept. 1679, at Narve skulle ta samme penge igjer\ og si samme {ering Erik og hans arvinger at tilkomme. Truls fremla det forne skiftbrev for retten. Han og Helge Berg mente at Narve burde ha sin girds feste forbrutt, efterdi han ikke hadde betalt sin lanskyld og sine julemarlg og tredje 6rs holding, og girden undvike. Narve vedsto at han hadde bodd pi Veme ungefehr 22 Er og mente at han hadde svart og betalt all hans landskyld og rettighet av girden til denne dag, og inngav sitt skriftlige innlegg datert igir. S 24 Truls Slevik og Helge Berg foregav at de sju slette daler som de to prov melder at Erik Slevik mottok av Narve, de skikket Truls straks efter sin hjemkomst til Narve Veme igje4 men Narve skikket dem igjen til Helge Berg, hvilket Narve sagde siledes at v&re, og sa at de ennu er beliggende hos Helge Narve Veme sa videre at han har nu i forleden vinter betalt til sin verfar sju slette daler og tilforn levert de sju slette daler som Jon Berg og Halvor Hjelmerud omprover, og det skal vere for to irs landskyld. Helge Berg sier det ligger noen penger hos ham som Narve dit skikket for to 6.r siden, men han vet ikke hvor mange det er, item de forn. sju slette daler som kom til ham i vinter. Truls Sleviken videre i rette stillet et skjote av Carl Aslesen Rusts til Erik Slevik utstedt pi 8 settinger i Veme, dat. 8. des Narve fremla en skifteforretning som gjort pi Veme den 10. gbr Nok fremla Narve et skjote av Sven Tveten til ham utstedt pi en fiering i Veme, dat. 16. aug Nok fremla Narve Veme et odels stadfestelses brev av hans verssster Guri Eriksdatter til ham utstedt p& all hennes arv og odels rett, etter hennes foreldre og stadfestet de brever som hennes mann Rolf Bjerke derpi til Narve utstedt dat. 12. april Dette brev sa Truls Slevik at han ikke gjorde nogen innsigelse imot. Ble ogsi av Narve fremlagt tre breve som Rolf Julsen om det samme til Narve utstedt. Ellers sagde Truls at hans fader er selv godset ridig i sin livs tid. Nok fremla Narve Veme et arveskiftebrev etter Erik Slevikens fader, sluttet den 8. april Saken oppsatt til neste ting. S 24bKongt.maj. fonige foged Sr. Christen Christensen la i rette en rigens citation dat. 8. juni ved hvilken han har hitciteret Tomas Ask for en summa penge etter hans utstedte obligasjon og pantebrev som ham av hr. Laurs Christen transportert. Innstevnte Tomas Ask mstte selv. Bte av Christen Christensen presentert Tomas Asks utedte pantebrev og obligasjon til sal. Erik Madsen rdl' hvorfor han Karlsrud, likesi en halvpart av hans sag Derpi pitegnet Erik Madsens transpoft gjeld, item 150 rdl i gieldens forhoyelse har pantsatt 3 skpd i Ask m b. samt Gisefet og i Heieren, dat. 16. mars til hr. lagmann Sr. Laurs Christensen pi samme Genealogisk Datasentral. Ringenke

10 l0 Item derhos har velb. sr. hr. lagmanns transport til Christen Christensen, dat. 14. febr. 1680, og til den tid beregnet capital og rente :935 rdl I mark 7 sk. Tomas Ask hevdet at Christen Christensen aldri hadde gitt ham noen efter retning om at han hadde innlsst hans pantebrev. Tomas Ask la fram en attest fra hr. assessor og lagmann sr. Laurs Ckistensen angflende 400 rdl som Tomas Ask til hans tjener har latt levere i 1680, og sier attesten er hos ham til Christensens tjeneste i Tomas's gjeld at kortes, brevet dat. 30. juni Christen Christensen pisto at hvis Tomas Ask har levert penge til andre etter at pantebrevet er transportert til ham, vedkommer dette ikke ham, men Tomas Ask m[ sske pengene hvor han har levert dem. Saken utsatt til neste ting. S 25bOle Pedersen ved sagene var hitstermt til tinget for I ha overfalt og sl6tt Tosten Hov. Jon Simensen ble fremstillet for i prove, til tross for Ole Pedersen ikke mstte i rette. Jon provet at en dag for julaften nest leden var han pi Hov og lensmannen Villads Trogstad som sarrme titt var der, begjerte at han ville bese den skade som Tosten Gudbrandsen hadde frtt, som han tillikemed Ole Hendriksen si giorde. Og befantes da at Tosten hadde fem sir i sitt hode og ansikt og Tosten berettet for dem at Ole Pedersen hadde slitt ham, sarnme sir med en nskkel og det straks ved g6.rden Hov om natters tid. Hvorpi Jon Simensen avla sin ed siledes i sannhet at v&re. Ole Aslaksen Skollerud fremstilte seg for retten og erbod seg uti rette imot Laurs Simensen Dramdal som hannem stevnet med en rigens sterming, og Ole bide ig6r idag har mott, men ingen pi Laurs Simensens vegne, hvorfor Ole hannem sin pretensjon til Laurs forbeholden for hans omkostning og tidsspilde. S 26 Kongt.maj. foged sr. Henrik Pettersen fordret dom over Knut Evensen for han har besovet sin hustru fsr deres ekteskap og barnet ble fsdt fsr de hadde hatt bryllup. Knut Evensen sa de var trolovet fsr barnet ble fsdt. Jon Simensen ved llsnnefos p& sin principals Sr. Gabriell Bruuns vegne i rette fordret en dreng Jon Andersen formedelst han for ungefehr en mined siden <satte forn. Gabriell Bruuns fullmektig Jon Simensen tjeneste for saugdreng pe hans sag>. Den innstevnte Tron Andersen mstte og vedgikk at han satt seg i tjeneste hos Gabriel Bruuns sagmester Jens Jensen at skjare for sagdreng. Han ble tilfunden i innstille seg igien uti sin tjeneste hos monsr. Gabriel Bruun eller hans fullmektig, sifremt han seg ei ved straffvil vare undergiven. Den oppsatte sak mellem hr. Otte Jacobsen og Paul Jensen. Fremstilte seg hr. Ottes fullmektig Svend Eriksen og Paul Jensen og ervartet dom. Paul Jensen vedgikk sitt utstedte pantebrev av 16. juni 1675 til hr. Otte, be$enner blant annet at han for rede pengers forstrekning nemlig 100 rdl in specie l.av hr. Ottes barns arv:/ til et fullkommen underpant i pantsatt velb.r. hr. Otte Jacobsen sin gird nordre Aslaksrud og at svare ham den irlige rente derav. Paul Jensen hadde hittil ikke betalt mere enn 28 rdl. Hr. Otte hadde overfsrt pantet til hr. amptmann Knoph, noe Paul Jensen ikke ville godta. Paul Jensen ble dsmt til i betale hr. Otte de 100 rdl in specie mynt og erstatte hr. Otte 10 rdl innen halv mineds dae.

11 1l SAKETING PA CIOMNES TINGSTUE I HOLE 5. JULI 1683 S 28 Oververende ko.maj. foged Sr. Henrik Pettersen, bygdelensmannen Johannes Svarstad samt efter skr. lagrettesmenn: Tron Horum, Gunvald Vik, Ouffi.ren Bjerke, Tolle Qesvold, Ole Gjesvold og Torger Averby. Ko.maj. foged lot tinglyse en transport av Tron Olsen Ssrum til hannem utstedt pi hans pant rettigheter, nemlig I Yz skpd landskyld i Sorum, p[ samme mite som tidligere til Hans Laursen og hans datter Ingeborg Hansdt forpantet. Dat. Trogstad den 4. juli Ko.maj. foged over Buskerud fogderi monsr. Nicolai Becker produserte uti rette S 28ben hoy owighets citation av 8. juni 1683, hvorved han hitstermer Alf og Anders Horum for deres girds ulovlige besittelse mot lovlig oppsigelse samt for resterende landskyld og rettighet av girden, eftersom bemelte gard er en person ved navn Christen Nielsen tilhorig som en lang tid vart av landet, og som monsr. Becker blir ombedet i hjemle pf, hans og hans umyndige ssskens vegne. Item stevnet monsr. Christen Christensen som siger seg i befatte med samme gflrd, til i bevise sin adkomst dertil. Item stevnet Torkel Olsen som seg en plass skal tilholde kalles Pilsrud. Citanten monsr. N. Becker la fram et gavebrev av sal. Christen Laugesen Kjolstad, hvorved han gir sin datterssnn Christen Nielsen i faddergave den gird Horurq skyldende 5 {erdinger ogpaulsrud skylder I? korq dat. 1. febr Nok fremla han et annet gavebrev av Christen Laugesen til Christen Nielsens ssster Boel pn I {. i Skjorvold samt 7 lpd korn i Vekkern. Dersom sssteren dsr uten livsarvinger, arver Christen Nielsen dt. Dat. 9. juli Nok fremla han en oppsigelse til bondene pi de samme girder og plasser dat. december S 29 Nok fremla han en fullmakt av Christen Nelsens sssken til i pf,tale og soke deres rett dertildetforn. gods, dat. ll.juni Nok fremla han en regning pi Anders og Alfs resterende landskyld og rettighet, dat. i gir. Atf og Anders Horum mstte, og unskyldte seg over at de ikke nu hadde med seg hva bevislighet de har for deres landskylds betaling, og bad om utsettelse til neste ting, hvilket mons.r. Nicolai Becker dem bevilget. Pi monsr. Christen Christensen vegne mstte hans fullmektige tjener Christen Christensen, og han ble ogsi bevilget utsettelse. Torkel Olsen som var stevnet for plassen Pilsrud, mstte og inngav en contrakt mellem sal. Ole Torkelsen og sal. Ide Christensdt's barn dat. Kjolstad 28. feb Saken ble forflstt til neste alminnelige saketing. S 29bMonsr. Mads Trulsen borger uti Christiania inngav en Rigens citation av 4. mai ved hvilken han innstevner Christen Christensen, fonig foged her pi stedet for en contrakt dennem i mellem om deres skaug eiedeler. hvilke Christen ikke ville holde seg seg etter rettelig. Ble av citanten fremlagt et bytings viden av Christiania byting utstedt 19. april Genealogisk Datasentral. Ringerike

12 T2 Nok inngav Mads Trulsen en rigens citation av I 1. jan. 1683, hvorved Christen Christensen tilstevnes for i hsre prov om saken, nemlig Jargen Laursen boende pi Hsnen. Jacob Nilsen Li, Pel Olsen Sundby, Even Asen og Paul Mathisen. Iorgenlaursen mstte i rette ved sin landbonde Ole Bjerke. De andre innstevnte prov mstte personlig tilstede, nemlig Jacob Lr,PFl Sundby, Even Asen, og Paul Mathisen, samt enda et vitne, nemlig Paul Olsen Fl&teren. Jacob Li provet at det ni i august blir to &r siden han og Paul Asen og flere folk var ved Svart vandsagen inne pi skaugen, som Christen Christensen tilforn brukte. Og Christen var ogsi med, ettersom de hadde med hans bruk 6 bestille, oglargenlaursen var ogsi i falge. Da de kom frar4 var Mads Trulsen der tillike med Mogens Laursen og Peder Nilsen Lsch(?) av Christiania.Dahsfte de det ble fortalt om en forening mellom Mads Trulsen og Christen Christensen om deres skaug og eiedeler. De var si forenet at Mads Trulsen skulle ha de eiendeler pfl den vestre og sondre side av Svartvannet, fra kvernhusdammen og i hoyeste Opkuv isen til Peder Nilsens eiger vedtager. Pi. den nardre side skulle Mads Trulsen ha fra Kors elven opp i Abbor-Kjennet og si oster (efter?) vassdraget pi oster ognardre side. Nok pi vestre side av sarnme vassdrag fra korselven til Gaaebovolden, det skulle Mads Trulsen bruke uti 5 ar, men nir de 5 ir er omme, da skulle det vere Christen Christensen igjen til odel og eiendom. S 30bPaul Olsen Sundby provet som Jacob Li. Even Asen provet at ni til hssten blir det to ir siden han og Paul Sundby bygde en ny sag for Christen Christensen ved kvernhusdammen og de tok redskapen av den gamle Svartvanns sag som Christen fsr brukte men det var ikke meget av den gamle de kunne bruke. Paul Mathisen og Paul Olsen Fliteren provet at de efter Christen Christensens befaling var med Even Asen og tok all redskapen fra den gamle sag og la den pi den nye oppbygde sag og det var si meget dagiglikesom Even Asen provet. Og de tilsto alle at dette forn. som p& sagen ble bestilt, det skjedde samme hssten etter at Christen Christensen og Mads Trulsen var der med de andre forsamlet. Dernest provet de at den atholds dam /:sisom adthold for tsmmer :/som var nest neden for Svart vands dammen" den var utgien fsrend dette forn. skjedde. Mads Trulsen forlangte dom i saken. Saken ble forflstt til neste alminnelige saketing. S 3l Villads Trogstad efter en rigens citation dat. 25.? stevner fonig foged Christen Christensen for en del han hos hannem skal tilkomme og har til gode. Pi Christen Christensens vegne mstte hans fullmektige tjener Christen Christensen. Flere dokumenter legges fram. Oppsatt til neste ting. S 32bole Knutsen Tollesgflrd er lagrettsmann pe Grimsg&rd i Nes 30. aug S 50bBjsrn Fingarsen av Fli stevner 28. mars 1683 Halvor Tollefsen Rud i Nes sokn formedelst han besitter hans og hans fedres isete, nemlig 6 lsbbel i Rud, som han siger seg som eldste broder berettiget dessuten I lsbbel uten bygsel. Til provs i saken stevnet Birgitte Fingarsdt, Peder Rud, Siver Devegge, Guro Onsgard, Barbro Bjornsdt og Halvor Fingarsen. Halvor Tollefsen Rud fremla en lagmanns dom dat. tredje ssgne for midfaste Nok en sorenskriver dom dat.20. sept. 1660, item et skjote av Laurs Rolfsen Devegge og Nils Pedersen til Tollef Halvorsen Rud pfl 3 lsbbel i Rud, dat. 10. mai Nok fremla han en forlignings kontrakt av Fingar Devegge til hans brsdre Tollef og Peder Rud pi all hans rett og tilstand i Rud, dat.27. des

13 l3 Bjorn Fingarsen fremla et brev stilet som et odelsbytte mellom Halvor Devegge og Rolf Devegge dat. 9. apnl Dette brev hadde 4 segl likesom trykt med en to skilling. Bjorn Fingarsen ble spurt hvor han hadde dette brevet fra og svarte han hadde fett det av Guttorm Devegge, som nu i rette tilstede. Guttorm sa han hadde frtt brevet av Asle Tollesgird. Nok fremla BJsrnFingarsen en skifteforretning 15. sept Halvor Rud ogsi la S 5lbfrem et skjote av Siver Guttormsen Devegge til ham pil I % lsbbel i Rud, dat. 1. mars Halvor Tollefsen protesterte mot vitnene, da Barbro Bjornsdt er citanten Bjorn Fingarsens moder, Halvor Fingarsen hans broder, Peder Rud hans farbror og Siver Devegge hans faders ssskenbarn og Guro Halvorsdt hans farssster. Alse Tollesgird ble spurt om Guttorm Devegge hadde frtt det inbemelte uriktige brev av ham. Asle svarte at for ungefehr halwredje &r siden var Guttorm Devegge hos harn" og Asle ba ham kiende ut et brev for ham, og Asle la alle sine brev p[ et bord og Asle flidde ham et brev etter ett at lese. Da oppleste ogsi Guttorm dette brev som lyder om Devegge og Guttorm s4 dette brev vedkommer Devegge og han beholt brevet. Men S 52 Asle sa han ikke vet hvorledes sarnme brev var dit kommen eftersom han aldri tilforn hadde hsrt det. Bjorn Fingarsen ville fsre vitnene til prov, da de var med dem like ner beslektet, untagen hans mor og broder. Derimot protesterte Halvor Rud med forklaring at de er uti samssskenlag med Bjorn, men ikkun uti halvssskenlag med ham. Saken oppsatt til neste ting. S 53 Ol_e Avestnrd lot tinglyse et skjote av Asle Bjsrnsen Be-rgen i huds skyld i nedre Gulsvik uten bsksel, item fem og siettedel dat. 1,9. april 1683 Sigdal til ham pi en halv setting i samme Gulsvik, Genealogisk Datasentral. Ringerike

14 L4 SAKETING PA GOMNES TINGSTUE l. oktober 1683 S S3bOvervarende ko.maj. foged Sr. Henrik Pettersen, bygdelensmannen Johannes Svarstad og lagrettesmennene Tolle Qesvold, Tron Horum, Anders Rud, Ole Stadum, Torger Ovreby og Tron Ssrum. Ko.maj. foged lot fremfsre tvende fengslige personer nemlig Peder Gulbrandsen som formedelst han uti sitt ekteskap skal ha begitt leiermil og avlet barn med et lsst S 5a kvinnfolk ved navn Rsnnov Laursdt, og med henne bortrsmt fra hans ekte kvinne. Samme lsse kvinnfolk ble ogsi fremfsrt for retten, medhavende det barn hun har avlet med forn. Peder Gulbrandsen. Begge frivillig bekjente de sammen hadde avlet barnet som for l0 uker siden pi Romerike var fadttil verden" og at de forleden vinter ungefek 14 dager for jul rsmte sammen fra Peder Gulbrandsens ekte kvinne, Anne Higensdt, og at de siden for det meste har oppholdt seg pi ovre (ostre) Romerike. Forn. lsse kvinnfolk Rsnnau Larsdt efter egen bekjennelse sa at hun foruten dette har begitt trende ganger lose leiermil, og at dette er ferde gang. Peder Gulbrandsen ble spurt om han hadde noen irsak eller beskyldning imot sin ekte kvinne, til siledes henne at forlate, hvortil han svarte nei. Anne Higensdatter mstte og selv for retten og sa at forn. lsse kvinnfolk hadde vert hos dem til hus(e) et ir fsrend hun rsmte bort med manne4 og hun imidlertid vel si og fornam mistenkelige omgjengelse mellom henne og mannen, men ikke gjerningen selv. Sa ogsi at Ronnaug en gang slo henne uti mannens egen nervarelse. Ellers var hennes ord S 54bog begjaring at sifremt han av Hoy wnghet kan benides, vil hun annaflrme ham igien, og hans forseelse efterlades, og sa de hadde vart gift sammen uti tretten ir og imidlertid avlet sju ekte barn med ham, hvorav de fem barn ennu i live. Ko.maj. foged, Sr. Henrik Pettersen formente og p&stod at begge forn. personer for slik deres forargelige og grove forseelse bsr lide og straffes efter lov og rett, andre slike til eksempel og avsky. Saken er opptagen til betenkning til idag 8te dage. Monsr. Mads Trulsen av Christiania presenterte seg for retten og igien fordret i rette den fra seneste ting oppsatte sak imellem ham og Sr. Christen Christensen, om skogdelet pi Krokskogen. Pi Sr. Christen Christensens vegne mstte hans befullmektigede tjener Christen Christensen. Det foreli ingen skiftlig contralct om den forlikning mellom partene, som retten kunne holde seg til og som loven utfordrer. Christen Ckistensen nekter for at en slik forening er gjort og erbjuder seg derom til lov og rett. Rettens konklusjon: Hvorfor samme forn. deres eigendoms stridighet forblir dem i mellem til rettens lovlige atskillelse.

15 l5 S 56 Mads Trulsen inngav en rigens citation dat. 28. aug hvorved Svend Paulsen pi Vold i sstre Barums herred stevner Tore Olsen Storsen for gield efter hans formann Rolf Oens obligasjon. Nok fremla han sal. bevis pi 20 rdl dat. 14. okt skreven pay+ arkpapk N:l I og utcopieret pi et ark papir N=9. Innstevnte Tor Olsen mstte og formente at det er en del betalt pi samme gield, og derfor begjarte saken oppsatt til neste ting. Mente ogsi inden des at forlike seg med citanten i minnelig tid. S 56bForrige foged Sr. Christen Christensen ved sin fullmektige tjener Christen Christensen lot spsrge en del av hr. lagmann Sr. Jorgen Phillipsens landbsnder, nemlig Ole Bjornsen og Ole Rolfsen Stadurn" Tolle Qesvold og Anders Rud, om de nogen tid har betalt noen odelsskatt til ham. Hvortil de svarte at de aldri har betalt noen odelsskatt til Cbristen Christensen, ei heller vart krevd av ham. Ko.maj. foged Sr. Henrik Pettersen var begjarende almuens videnskap om en del fattige husfo[q samt gamle, svake og forarmede fo[q som sognepresten uti sitt forfattede manntall til den pibudne consumption innfsrt anno 1681, som skal vere sidanne folk som intet eier og intet er 6 bekomme hos. Disse efter skrevne er: Mikkel Birdsen pi Svarstadeige, Anders Julsen sagmester, Engell Hansen Gjesvold, IargenPostes wende ssnner, Peder Olsen Krogsund, er soldat, Jens Hansen Deelen, Tron Ssrensen Aversen, Nils Johansen ibid, Hans Engebretsen Hengslg [Ians Olsen Ssnder Haug, Ole Svenske pi Solbergeie, Peder Halvorsen Fegn (?) (Fegln?), Heruik Jensen ibid, fuiders Danielsen Svartkienn" Ole Pedersen ibid, Pel Mathiassen Stubdal, S57 Mattis Knutsen Svartkienn. Item efter skr. kvinnfolk Ragnil pi By-eie, Sigrid pe Lene eige, Berte Lachsdatter Bjornstad, Marte Knutsdt Leng Anne pi Bili eige, E[en fudvigsdt ibid, Gjertru Euensdt Domholt, Anne Halling ibid, Marta Oplending, I{ari pi Skjardalseie, Kari Pedersdt Svartkiend, Jorgen Glasmesters lwinng Marta tllgensdt Feigren.(= Fegri?) Genealogrsk Datasenual, Ringerike

16 16 SAKETING PA TANDBERG 2. OKTOBER Overvarende ko.maj. foged Sr. Hendrik Pettersen, bygdelensmannen Villads Trogstad, samt lagrettes mennene: OIe Siversen Vaker, Lars Veisteq Ole Vestreq Halvor Brf& Ole Skoyen og Engebret Veisten. Ko.maj. foged lot opplese noen ko.maj.s forordninger. S 57bKo.maj. foged i rette fordret Lars Eriksen Hesselberg og Marte Hverven for leiermil. Pi Lars Eriksens vegne motte hans stefader Engebret Hesselberg og sa han ville seg gjerne innstille med hans sigt si hannem for samme forseelser bete. Men fogden forlangte dom. Lars ble dsmt til leiermflls bster 12 rdl og I Vz rdl i omkostning og dompenge, og det innen halv maneds dag. Marte mitte bste med forfalden sigt 6 rdl ogyz daler i omkostning. S 58 Fogden stevnet ogsi en person ved navn Knut Eriksen og Inger Pedersdt for lsst leiermil. Hun bekjente Knut som sin barnefader, men han benektet at han var hennes barnefader. Dog nektet han ikke at han jo i si mite har hatt med henne i bestille. Knut Eriksen ble dsmt til i berte sin sigt = 12 rdl og I Yzrdl i omkostning. I ligemide Inger Pedersdt mite bste sin sigt 6 rdl, men da hun ingen penger hadde, skulle hun derfor arbeide og straffes pi kroppen efter recessen. Fonige foged Sr. Christen Christensen ved sin fullnektige tjener Christen Christensen i rette fordret den fra seneste ting oppsatte sak mot Tomas Gulbrandsen Ask. Tomas sa han hadde penger i betale med hvis pi hans pantebrev er resterende. Saken oppsatt med begge parters samtgkke i tre uker, om de dess forinden den kan vorde forenet. S 58bKo.maj. foged stevner Truls Knutsen Bjsrnstad formedelst han uten bygsel og skudsmil har tiltagen og brukt den gird Bjornstad som er ko.maj. tilhorig. Truls Bjornstad mente han var forent og handrakt med fogden om det bygsel forleden vir. Men fogden ville ikke vare det ham gestendig, og mente han dette 6rs avl og avgrode burde ha forbrutt og girden undvike. Truls Bjarnstad beklaget seg at hans sal fader bodde over 20 6rs tid pi girden og hans moder dsdefsrst forleden var, og at der var sidd blde erter og korn fsr hun dode, og at

17 I7 RETTERGA}IG PA HONEN 4. OKTOBER Retten satt pi Hsnens eiedeler i Ulleril, overvarende ko maj. foged Hendrik Pettersen, bygdelensmannen Villads Trogstad, samt efterskr. lagrettesmenn: Peder Knestang, Peder Berg, Jon Opperud, Gulbrand Setrang, Ole Vestren og Ole Skoyen. Hvor da monsr. Iargenlaursen vonhaftig pi llonen, i rette produserte en rigens citation og sokte Ingeri, sal. Guttorm Trulsens med hennes laugverge barn og S 59 arvinger for endel av Ffunens eiedeler, som sal. Guttorm Trulsen seg skal ha bemelctiget og til andre bortfestet. Item at fremvise riktighet for den grunn begge deres sager pflstir. Item stermet Paul Pedersen og Anders snekker for hvis bsksel breve de har pi deres plasser. Dat. l4.juli Av de innstevnte mstte sal. Guttorm Trulsens eneste gjenlevende og eldste ssnn Truls Guttormsen. Paul Pedersen og Anders snekker mstte ogsi i rette. Jargenlaursen la frem i rette en lagrettes dom pfl det halve pund i Flsnen som Hans Laursen hadde i pant, dat. 13. april 1675 og 30. juni Iargenlaursen forklarte muntlig at de eiedeler han nu ved dette stevnemil soker og pitaler, er den lskke og eiendom som strekker seg fra Nils Pedersens plass og til bekken imellem Paul Pedersens og Jesper Gregersens vininger som finnes innhegnet, og er Hsnens rette eigedeler. Inger, sal. Guttorm Trulsens, ble anmodet at hun ville i rette legge hvis hjemmel og adkomst hun kan ha til disse omtvistige eigedeler. Dertil svarte hun at hun det ikke nu medhavde og begiarte oppsettelse i saken, si ville hun fremlegge sin sal. manns breve og dokumenter. Anders snekker i retten fremstillet en bygselseddel som sal. Guttorm Trulsen har gitt ham pi hans tomt dat. 9. juni Iligemide fremstilte Paul Pedersen en bygselseddel av sal. Guttorm Trulsen pi hans bygnings plass og tomt, dat. 23. junt Truls Guttonnsen ble si tilspurt om hvor meget han selv hadde ladet si i ir i den ibortbygslede lskke. Dertil svarte han at han hadde sidd 3 quarter bygg og han har latt det treske og fikk derefter to tonner ((straac maab>. Fogden mente at Truls Guttormsen burde lide og indsti etter lov, formedelst han har imot arrest bemekfiget seg forn. avgrade, i synderlighet Truls ei kunne benekte at arresten ham jo ankyndiget i sagstuen ved Ffunnefossen. Iargenlaursen formente at Inger sal. Guttorm Trulsens har siden stevningens forkynnelse 11. aug. hatt tid nok at forsyne seg med lagverge og sine breve at oppsoke, og derfor ei burde forhale hans rettis sakning. Saken ble oppsatt til idag 6 uker, som er den 15. november. S 59bNok innga largen Laursen en rigens citation dat. 14. juli 1683, etter hvilken han i rette stevnet Kirsten, sal. Nils Olsens ved Hsnnefoss for grunnleie av hennes iboende hustompt. Item stermet Inger, sal. Guttorm Trulsens om hun noe dertil hadde i svare. Kirsten mstte og sa at sal. Guttorm Trulsen hadde belovet henne at hun i sin livs S 60 tid skulle vare fri for bide huseleie og grunnleie. Genealoglsk Datasentral. Ringenke

18 l I 18 Hun sa videre at like etter hennes mann var dad, kom Jon Hsnen og krevde henne for grunnleie, men hun svarte ham at Guttorm Trulsen eide husene og sa at han kunne kreve ham. Inger, sal. Guttorm Trulsens mstte ogsi, men ville ikke svare til saken fsr hennes sal. manns breve ble ettersett. largenlaursen ogsi i rette fordret ved en rigens citation 14. juli 1653 Claus Mikkelsen og Ole dragon ved Hsnnefoss, for at de med rydning og bygging har bemektiget seg en andel av hans gfrrd Hsnens gunn. Ogsi innstevnet Jacob Bertelsen om han vil vare deres hjemmel og hva rett han dertil hadde. Claus Mikkelsens kvinne mstte og inngav sin manns bygselseddel utstedt av Jacob Bertelsen pfl deres husetompt og plass, dat.22. febr Ole Dragons kvinne sa de hadde kjopt det hus som de bor uti, men Jacob Bertelsen har i to 6r annamet grunnleie, en daler om flret, han hadde lovet dem bygselseddel derpf," men ennu ikke bekommen. S 60bJorgen Laursen stevnet ogsi Hendrik Olsen for hans brukende kvernhus sivel en hans brukende sag som hos til Hsnen beligger, dat.27.7br og forkyndt 28. Hendrik Olsen mente seg ikke rett stevnet. Den 5. oktober var jeg til reffens betjenelse p& et omtvistige stokke eigendomb imellem Lundstad og Nerstad i Uller&I, med eftern. lagmenn: Peder Knestang, Peder Berg, Jon Opperud, Gulbrand Setrang, Ole Vestren og Ole Skoyen. Hvor da monsr. Jorgenlaursen, vonhaftig pi Honen i rette fordret og hadde hitciteret en del prov for i vitne om skjelne og dele mellem Nerstad og Lundstad. Simen Slore, Anders Aslesrud, Osten Alme og Simen Egge. Til samme prov i pfihore var stevnet Peder Narstad. Simen Slore provet at han er ved 69 Fr gammel og fodt pi Egge og oppvokst og alltid S 61 hatt sitt tilhold her i bygden. Og alt det han kan minnes, da har denne bekk som kalles Ringbekk /:som utfaller i Storelven:l alltid vert holden for skjelne og dele imellem Narstads og Lundstads eigedeler. Anders Aslesrud som sa seg henved hundrede ir gammel og provet at alt det han visste, da har han aldri annet hsrt enn at forn. Ringbekk har vert holdt for rette dele mellem Nrerstad og Lundstad. Osten Alme provet at han har hsrt av sin mor at den vold som ligger langs almanveien og bekken, at den kaltes Lundstad volden. Simen Egge provet at han var ungefehr 46 ir gammel, og alt det han kan minnes da har forn. Ringbekk vert holdt for rette skjelne og dele mellem Nerstad og Lundstads eigedeler, og at volden langs alfarveien og bekken er kalt Lundstad volden. Peder Narstad hadde ikke noe imot disse prov at protestere, men mente der kunne finnes andre prov som han dog ei narmgav. Iargenlaursen her efter et prouffsbref <begierende +> (saken slutter slik.)

19 19 RETTERGANG PA EN GAMMEL TINGSTUE I HOLE 8. OKTOBER Angiende den oppsatte sak om de to fengslig anholdne personer Peder S 6lbGulbrandsen og Ronnov Laursdatter. Var overvarende bygdelensmannen Johannes Svarstad samt efter sk. lagrettesmenn: Christen Gomnes, Tolle Qesvold, Knut Lene den eldre, Peder Hundstad, Trond Horum, Ole Bjornsen Stadunq Trond Sorum, Juel Rud, Anders Rud, Gulbrand Gomnes og Haffirord Moe. Pfl kong.maj. foged Hendrik Peffersens vegne mstte velagt Knut Villadsen. Dom ble avsagt: Forn. Peder Gulbrandsen som ei er ved nogen middel, bsr for slik hans grove forseelse og begangne store forargelse, atvere uti ko.maj. fengsel og arbeide uti tre ir, enten pi Bremerholm eller annen steds. Og forn. skjoge Rsnnau Larsdatter at hudstrykes til kagen og derefter rsmme Aggershus stift. RETTERGANG PA HONEN 15. NOVEMBER Rettens betjenelse i Paul Pedersens hus pi Hsnen eiedeler i Ulleril i saken som monsr. Jargenlaursen hadde lagt i rette 4. oktober. Overvarende var ko.maj. foged sr. Hendrik Pettersen og lagrettes mennene Peder Knestang, Jon Opperud, Peder Berg, Gulbrand Setrang, Ole Vestren og Ole Skaug. Hvorda da monsr. Iargenlaursen presenterte seg i rette. Pi sal. Guttorm Trulsens efterlatte hustru og barns vegne, mstte i rette hans sgnn S 62 Truls Guttormsen og inngav et innlegg under hans stemor Inger sal. Guttorm Trulsens hand dat. 9. Hujus. Nok fremla han et avstielses og hjemmelsbrev angiende det omwistige stokke, dat. 17. nov Nok et fredlysingsbrev derpi 17. im I mot forn. Hans Laursens avstielse protesterte Jargenlaursen med formening den ei kan vare uti noen kraft, efterdi han selv ik*un vart en pante mann dertil som den i rettelagte dom utviser. Imot det annet stevnemil angiende Kirsten, sal. Nils Olsens hus og dets grunnleie, fremla Truls Guttonnsen et pantebrev av sal. Mls Olsen til Guttorm Trulsen utstedt pi hans hus og vining ved Hsnnefoss for 160 daler pantepenger, dat.28. feb. 1668, hvorpi avskrevet utbetalt 30 rdl, den 28. feb Nok en registrering etter sal. Nils Olsen forfattet dat. i august Kirsten, sal. Nils Olsens og monsr. Jargenlaursen ble forligt om grunnleien av hennes iboende hus og vining, hun skal gi ham i grunnleie F$lig2 rdl, og for 13 ir som hittil resterer, forsikrer hun ham med samme iboende hus og vining. Sal. Guttorm Trulsens arvinger kan ei bevise den ringeste adkomst eller hjemmel til samme grunn som forn. Kirsten, sal. Nils Olsens hus er p&stiende. Den andre forind bemelte sak ang&ende den omttvistlige lskke, er opptagen til doms til neste alminnelige sageting. GenealoEsk Datasentral. Ringerike

20 20 S 62bForn. Truls Guttormsen uti inbemelte saker fremla den uti hans stemoders innlegg piberopende dom av fonig sorenskriver sal. Jens Nielsen utstedt den 9. xbr. 1634, hvilken formentlig skal tjene til opplysning imot Jargenlaursens sokning angiende deres sagstuetombter. Jargenlaursen nu uti rette produserte en rigens citation dat.25. okt hvoruti han hitstevnet Fredrik Olsen boende pi Vestren eiedeler, fsrst l.for et kvernhus stiende pi Flonens grunn som av Jon Hsnen skal vere bortpantet for 40 daler og Jorgen formener seg berettiget. Z.For det annet for en sag i Honnefoss kalles Lerfaldet sag som sal. velbr. Harruig Huitfeldt i formils tider av Ffunens besitter er bevilget at oppbygge imot 6rlig grunnleie, formenende han samme sag og sagsto under Ffunen gird bor folge imot bygningens betaling etter lovlig taxering, efterdi den nu brukes av fremmede. S 63 Innstevnte Fredrik Olsen fremla en fonig sorenskrivers, sal. Tomas Tomassens dom dat. 23. okt.1663, hvoruti finnes ir:rrrfsrt et pantebrev av Jon Simensen Hsnen til sal. Knut Hansen utstedt pi hans gamle kvernsts i Hsnnefoss, item 2 rikstusind bords s$orsel pi Hof sagen for 40 daler pantepenger, og det pl27 Fr, er datert den 10. november Nok fremla Fredrik Olsen et utleggsbrev pi hvis gods og formue som sal. Knut Hansen til Fredrik Olsens hustru har overdratt og utlagt for hennes arvedel, hvoruti ogsi finnes innfsrt og utlagt Lerfeldsagen med sambt hans pi Hsnen grunn oppsatte kvernhus og torkehus, tilsammen for 450 rdl. Er datert 2. okt Nok uti den anden post om Lerfaldsagen fremla Fredrik Olsen et skjote av Baltzer Gabhart von Obelitz og hans fnre, forn. Maren Schram til sal. Knut Hansen utstedt pi forn. Lerfald sag, dat. 14. mars Nok fremla Fredrik Olsen et bevilnigs brev av Ouden Hsnen til velbr. Hartuig Huitfeldt utgiven pe det forn. sagsts, dat. 8. mai L622. S 63bBle si av citanten Jorgen Lauridtsen fremlag til i forklare hans sskning om det pistevnte kvernhus, s&som fsrst en dom dat. 30. juni 1675, ved hvilken han /:med samlet deri inndragen Jon Hsnens utstedte makeskiftebrev:/, beviser og forklarer hans lovlige adkomst og hjemmel til Hsnen gird med all dess rette tilleggelser. Nok fremla Jargenlaursen en fonig sorenskrivers Jacob Bertelsens dom angiende forn. kvernhus, dat. 18. febr Videre bevilget nu tiden ei herom at foretage, men efter begge partenes begiaring og sarntykke, forflstt til tingstuen til neste alm. saketing.

21 2l RETTERGAI{G PA TANDBERG TINGSTUE 30. NOVEMBER Lagrette: Lars Veisten, Engebret Veisten, Rasmus Veisten, Harald Vaker, Jorgen Vaker og Halvor Brik. Hvor da den hederlige mann, han Otte Jacobsen, sokneprest til Norderhaug, ved ljostel Laursen lot inngi en rigens citation dat. 3. hujus, ved hvilken han har latt innstevne hederlig og vellarde studiosum Svend Eriksen samt Jens Nilsen klokker til Norderhaug til deres eds avleggelse pi deres fonig tilstand om en suma penger som Paul Jensen hannem skyldig, og de hannem oppsagt efter derom veledle hr. lagmanns oppsettelsestilhold. Ble si av forn. Tjastel Laursen fremlagt hr. lagmanns veledle Hannibald Stockflets oppsettelse og forefindelse dat. Christiania lagtingshus fsrste sogne for vinternatten S 64 Paul Jensen mstte uti rette og formente at Tjostel Laursen burde fremvise fullmakt fra hr. Otte at sske ham i rette. Hvorfor hr. Otte blive derom budskikket ved Halvor Brik og Rasmus Veisten, ved hvilke han lot svare at han har ombedet og befullmektiget Tjostel Laursen til i irettelegge forn. stevning og hr. lagmanns oppsettelse, og derefter fordre de innstevnte vitners ordelig tilstand. De innstevnte prov Svend Eriksen og Jens Mlsen mstte i refien, og ble uti retten opplest deres forrige skriftlige tilstand, som uti deris dom /:uti velbr. velblrne hr. laugmanns oppsettelse inndragen:/ finnes innfsrt, siledes meldende at anno 1681 nogen dager for St. Olaii, var de hos Paul Jensen pi Aslaksrud pi den hederlige mann hr. Otte Jacobsens vegne, at oppsige og fordre av ham et hundre riksdaler bornepenge. Og finge da av ermeldte Paul Jensen sidant svar, at han straks skulle reise til lagmannen" Sr. Jorgen Philipsen der at hente penger, og straks komme ned til presten hr. Otte Jacobsen for i clarere capital og rente. Pi hvilken deres fore skriftlige tilstand, forn. Svend Eriksen og Jens Nilseq nu her for retten avla deres bogered. (= ed pi bok) S 64bPaul fensen foregav at han ved lensmannens stevning hadde latt hitcitere en del prov. Hvorefter seg nu her for retten fremstillet Reier murmester, Malte Kittelsby og Tosten Frankerige, hvilke etter avlagt ed provet alle enstemmig at de anno 1681 mellem Michelsmess og Mortensmess, da var de alle samlet i Tosten Frankerigs stue og Svend Eriksen og Paul Jensen var ogsi derinne. Daharte de at Svend Eriksen han oppsagde Paul Jensen de penge som han var hr. Otte skyldig. Hvorimot Paul Jensen svarte og begiarte at Svend Eriksen ville vise ham hr. Ottes hind derfor. Nok provet forn. Reier munnester at noe efter jul, som ni blir to Fr tll /: men tiden kan han egentlig ikke minnes:/, da kom Amund Honnerud til ham, og bad ham folge med seg til Paul Jensen pe hr. Ottes vegne, som han ogsi gjorde, og da bad Amund Honnerud Paul Jensen at han ville betale hr. Otte sine penge. Forn. Amund Honnerud efter avlagde bogered provet enstemmig med Reier murmester, S 65 at ved forn. tid, da var han efter hr. Ottes begjaring hos Paul Jensen for 6 kreve de penger han var ham skyldig og Reier murmester var med ham. Men han kan ikke minnes hva Paul Jensen svarte. Nok fremstilte Paul Jensen to prov, nemlig Peder Rasmussen Hsnen og Peder Jonsen pi Askesrud odegirrd, angiende at Paul Jensen skal ha tilbydd hr. Otte sine penger. De provet etter boger ed som folger. Peder Rasmussen provet at in anno 1682 ved hellig tre Long.rs dags tider /: men om det var Hellig tre kongers dag eller neste sondag for eller Genealogpsk Datasentral, Ringerike

22 22 efter, det kan han ei minnes./ da var der prediken ved Haugs anneks, da fore prediken kom Paul Jensen til ham og sa til ham: Nu er hr. Otte kommen i det sinde at han vil annamme sine penge, og sa at han hadde hatt Reier murmester og en annen mann hos seg, derom at han ville komme ut til presten med pengene. Og Paul sa nu vil jeg byde hannem dem til her ved kirken om han vil annamme dem, hvis ikke da ffir jeg drage ut til ham med dem. Og dersom han ikke der vil annamme dem, s& fa, je9byde hannem dem til med vitner. S 65bPeder Jonsen Askesrud provet at samme dag som Peder Rasmussen omprover at det var prediken ved Haug anneks /: men han kan ei heller minnes enten det var Hellig tre kongers dag, eller sondagen fsr eller efter:/ og han var ogsi til kirke samme tid, og efter prediken var til ende, da kom Paul Jensen til presten lk. Otte nede ved Holmestuen og spurte ham om han nu ville gjore vel og annamme de penger som han hadde hatt bud til ham om. /:Men han sfl ikke at Paul hadde noen penger oppe:i. Da svarte hr. Otte og bad ham levere dem til amptmannen. Dertil svarte Paul at han hadde intet med amptmannen at bestille om de penger. Videre blev ei hans provning derom.